Stortinget - Møte onsdag den 10. april 2024

Dato: 10.04.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:21:58]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål nr. 1, fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål nr. 2, fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren:

«Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 mrd. kr i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina.

Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 2

Fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren:

«Vi ser no eit gryande folkeopprør mot bompengenivået i fleire prosjekt rundt omkring i landet, slik som til dømes Ryfast. I Møre og Romsdal fablar nokon om såkalla «bu- og arbeidsmarknad» som argument for opprettinga av prosjektet Møreaksen til fleire titals milliardar kroner som folket ikkje vil ha, og som kostar 490 kr tur–retur i bompengar.

Kan statsråden forklare korleis det er mogleg å skape ein såkalla «bu- og arbeidsmarknadsregion» med bompengenivå på ca. 2 500 kr i veka, 10 000 kr i månaden i prosjektet Møreaksen, og korleis Statens vegvesen har tenkt kring dette?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3

Bård Hoksrud (FrP) []: «Mange kvinner med brystkreft stilles overfor vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest (Oncotype DX) som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling. Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt.

Hvorfor prioriteres ikke slike viktige nyvinninger, slik at norske kvinner med brystkreft kan få tilgang til denne testen uten forsinkelser?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen vil at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at det skal legges godt til rette for dem som rammes av kreft. I regjeringens nye kreftstrategi, som legges fram i år, vil vi bedre forebygging og tidlig diagnostikk. Bedre behandlingstilbud og oppfølging vil også være sentrale mål. Brystkreft rammer stadig flere kvinner, men heldigvis dør færre av det, særlig fordi resultatet etter behandling har bedret seg gjennom mange år.

Innen persontilpasset medisin er kreftområdet det fagområdet som har kommet aller lengst. Behandlingen kan i økende grad tilpasses den enkelte pasient basert på risikofaktorer, markører og genprofiler. Nye metoder for diagnostikk og behandling gjøres tilgjengelige gjennom ulike systemer, avhengig av dokumentasjonsgrunnlaget for metodene og fase i utviklingsløpet.

Den diagnostiske metoden representanten Hoksrud viser til, er en genprofilanalyse som kan brukes til å forutse nytten av kjemoterapi for enkelte brystkreftpasienter. Metoden er til vurdering i systemet for nye metoder, bl.a. for å vurdere denne testen sammenlignet med det som allerede er tatt i bruk i tjenesten. Metodevurderingen er ferdigstilt, men framdriften videre avhenger av at produsenten leverer inn nødvendige opplysninger og tilbud. Som for alle nye metoder vi ønsker skal tas i bruk i tjenesten, skal også beslutninger om innføring av diagnostikk baseres på vurderinger av prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet – som representanten Hoksrud også sluttet seg til.

For medisinsk utstyr og diagnostiske tester skal det i tillegg være andre forhold som beslutningstakere må ta hensyn til. Det kan være nødvendig kompetanse og infrastruktur for likeverdig tilgang til diagnostikken og faglige og anskaffelsesmessige vurderinger. Det er helseregionene våre som har sørge-for-ansvaret for å gi pasienter på tvers av sykdomsgrupper et godt og likeverdig tjenestetilbud. De har også ansvaret for å vurdere om og når ny diagnostikk skal tas i bruk, og jeg har tillit til at de gjennomfører denne oppgaven i tråd med Stortingets føringer om prioritering i helsetjenesten.

Bård Hoksrud (FrP) []: I mitt skriftlige spørsmål til helseministeren 19. februar viste jeg til brystkreftrammede Karen Elise Amrati-Løvås som fortalte sin sterke historie på TV 2-nyhetene lørdag den 10. februar – om sitt umulige valg.

En stor andel med tidlig stadium av brystkreft får kjemoterapi og har beviselig liten eller ingen nytte av slik behandling. Behandlingen gir en rekke alvorlige bivirkninger og kan gi varige senskader, med nedsatt livskvalitet og arbeidsevne som resultat.

Det finnes i dag, som sagt, en genprofiltest kalt Oncotype DX, som er tilgjengelig i over 90 land, som er utprøvd på mer enn to millioner brystkreftpasienter i verden, og som er dokumentert gjennom noen av de største kliniske studiene som er gjennomført i den aktuelle pasientgruppen. Testen er den eneste testen som for tiden kan forutsi om pasientene vil ha nytte av cellegift eller ikke. Testen vil kunne redusere lidelser for mange pasienter og vil også bidra til betydelige besparelser i helsevesenet og for samfunnet.

Søknaden har ligget inne i over to og et halvt år i Nye metoder, og fortsatt har ikke Beslutningsforum tatt stilling. Kan vi forvente at helseministeren vil følge opp denne saken, slik at saksbehandlingen nå blir prioritert?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helseinnovasjon kan bidra til bedre helse og bedre og mer effektive tjenester. Denne nye gentesten kan være et alternativ til det etablerte tilbudet for pasienter som Karen og andre.

Den videre framdriften i denne saken vil, etter det jeg vet, avhenge av at produsenten leverer inn nødvendig dokumentasjon og opplysninger. Det tok over ett og et halvt år før leverandøren leverte en fullstendig dokumentasjonspakke – det må også nevnes. Nye metoder venter nå på flere opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere prisen, så vi oppnår en god pris, slik at flest mulig pasienter kan få nytte av nye helseinnovasjoner.

Bård Hoksrud (FrP) []: Tidligere i denne uken snakket jeg med Simon Holt, som er onkolog i England, som fortalte om utrolig gode resultater ved bruk av testen i flere år i England, og at mange kvinner nå slipper en tøff cellegiftkur fordi de får tatt denne testen. I dag er denne testen kun tilgjengelig i det private helsetilbudet i Norge, og blir dermed et tilbud til de rike eller de som har helseforsikring.

Jeg lurer på hvordan statsråden kan forsvare at man skal bruke så lang tid på å få godkjent noe som virkelig ville betydd en stor forskjell for mange kvinner når det gjelder hvilken behandling man skal ha. Hvordan forsvarer helseministeren at tilbudet bare blir brukt til å diagnostisere rike mennesker eller dem som har helseforsikring i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror det er viktig å presisere når det gjelder denne nye gentesten, at det ikke har betydning om man er fattig eller rik, men om den treffer genprofilen. Det er det som avgjør hvor god nytte pasientene har av det. Her i Norge ønsker vi at alle pasienter som kan ha nytte av den, får tilgang på den. Derfor må vi foreta gode anskaffelser. Vi har lagt til grunn de prioriteringskriteriene som Stortinget har vedtatt, som også representanten Hoksrud stiller seg bak, nemlig nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Mitt mål er at vi oppnår gode priser hos produsentene, slik at vi raskest mulig kan tilby viktige helseinnovasjoner til de pasientene som kan ha nytte av dem. Og for å gjenta: Det er ikke om man er fattig eller rik som betyr noe, det er om denne testen treffer.

Spørsmål 4

Mahmoud Farahmand (H) []: «I juni 2023 ble Skien fengsel omgjort til et rent kvinnefengsel. Ansatte forteller nå om et svært krevende arbeidsmiljø med høy grad av psykisk og fysisk vold. I en kommentar til NRK vedgår statsråden at kvinnelige innsatte grunnet rus og psykiatri er en mer krevende gruppe.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å gjøre hverdagen bedre ved Skien fengsel, både for innsatte og ansatte?»

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for spørsmålet. Aller først vil jeg si at forholdene for kvinnesoning i Norge har vært krevende over mange år, og de har dessverre vært vesentlig dårligere enn forholdene for menns soning. Det er utgangspunktet for at regjeringen ønsker å forbedre forholdene ved Skien fengsel, men også mer generelt.

Situasjonen ved Skien fengsel tar vi på aller største alvor. Fengselet ble i 2023 gjort om til et kvinnefengsel som et strakstiltak fordi vi var nødt til å redusere belegget ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt på grunn av veldig dårlige forhold der – det har det også vært over lang tid. Sammen med at vi økte bemanningen og gjorde flere kompetansehevende tiltak, har det bidratt til at soningsforholdene har blitt bedre for kvinnelige innsatte. Og så har Kriminalomsorgsdirektoratet besluttet at man i 2024 skal gjøre en budsjettmessig omdisponering innenfor egne rammer for å styrke tilbudet til kvinnelige innsatte.

Dette er veldig krevende, bl.a. fordi kvinnelige innsatte ofte har en høyere forekomst av psykiske lidelser og en historikk med rus. Det er kjent at det er utfordringer med selvskading og selvmordsforsøk, og derfor har jeg stor forståelse for at de ansatte i Skien føler at dette er veldig vanskelig, særlig i en overgangsperiode. Jeg setter veldig pris på den jobben de gjør for oss, for den må gjøres av staten, og det er de som står i førstelinjen og håndterer det som er krevende for alle.

Vi mener at grepet med å gjøre om Skien fengsel til et kvinnefengsel var helt nødvendig. Samtidig er ikke det nok. Vi har fortsatt Bredtveit fengsel som en utfordring, og vi jobber nå med å se på hva vi skal gjøre for å erstatte Bredtveit på mer permanent basis. Det ble midlertidig stengt 1. mars. Derfor har jeg gitt Statsbygg og KDI i oppdrag å utrede hva framtiden skal være for kvinnesoning, f.eks. et nytt fengsel eller at man gjør forbedringer på Bredtveit. Kriminalomsorgen generelt har hatt en anstrengt økonomisk situasjon i mange år, etter flere år med kutt. Det har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering å snu denne utviklingen og prioritere kvinneomsorgsbudsjettene hvert år siden vi tiltrådte i 2021.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret som statsråden gir, og jeg støtter fullt og helt det skrytet statsråden gir til de ansatte ved Skien fengsel. Det jeg ønsker å påpeke her, er at soningsforholdene for kvinner og situasjonen rundt det – som statsråden var inne på – var kjent før man gjorde strakstiltaket. Det er gjennomført en rekke undersøkelser og forskning, og man visste om situasjonen ved Bredtveit fengsel, som statsråden påpekte.

Jeg er litt bekymret for dette strakstiltaket, og at man ikke gjorde et godt nok forberedende arbeid. Det er noe ansatte og tillitsvalgte ved Skien fengsel også har påpekt, at de ikke var godt nok forberedt. Da lurer jeg på hvorfor man ikke heller gjorde noen kompenserende tiltak før man gjennomførte overføringen til Skien fengsel – hvorfor man ikke iverksatte kompenserende tiltak og forberedte fengselet litt bedre på den situasjonen en skulle møte.

Statsråd Emilie Mehl []: Det kan jeg godt ha forståelse for, at man gjerne skulle hatt mer tid i forkant til å forberede en slik type overgang. Slik som jeg husker tilbake til i fjor, var det en ganske kritisk situasjon på Bredtveit, og det har det vært i mange år, både under vår regjering og under tidligere regjeringer med Høyre. Vi kom til et punkt hvor Sivilombudet var der og kom med noen uttalelser som jeg ikke klarer å gjengi her og nå, men det var veldig graverende, og vi trengte en annen løsning. Da hadde vi rett og slett ikke ubegrenset med tid. Jeg er veldig glad for at vi klarte å stille om raskt og få Skien fengsel opp og gå som et kvinnefengsel.

Igjen: Takk til de ansatte som står i det. Jeg vet at det er vanskelig. Det er fortsatt etter mitt syn en bedre løsning enn å skulle ha fortsatt driften som den var på Bredtveit. Bredtveit ble også i etterkant midlertidig stengt på grunn av brannsikkerhetsforhold. Det viser egentlig bare hvor utfordrende denne situasjonen er.

Mahmoud Farahmand (H) []: Igjen takker jeg for svaret. Så må jeg stille spørsmål om noe som påpekes av de ansatte og av kriminalomsorgen, rundt spesielt kvinnelige innsatte. Det er et stort behov for å få inn andre arbeidsgrupper i fengselet. Veldig mange ansatte sier at de nærmest fungerer som psykiatere, psykologer og sjelesørgere på et eller annet nivå. Det som da er spørsmålet, er: Har man tenkt å få inn andre arbeidsgrupper, og hvordan har man tenkt å løse det? Med «man» mener jeg regjeringen og statsråden i dette tilfellet. Er det kanskje et behov for å styrke psykiatrien i denne sammenhengen, slik at fengselet ikke fungerer som en psykiatrisk anstalt, for å bruke det ordet?

Statsråd Emilie Mehl []: Ja, det er en klar plan om det. Vi skal etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling, som det heter, for kvinner ved Skien fengsel. Det blir et viktig løft, for dette har vi allerede for menn, men vi trenger det også for kvinner. Det kommer i Skien fengsel og er i gang. Det er satt av 55 mill. kr til tiltaket, og det skal stå ferdig og klart til bruk i 2025. Det ser jeg veldig fram til, og det blir et historisk stort løft. På den avdelingen kan, som representanten er inne på, helsekompetanse jobbe sammen med kriminalomsorgens ansatte for å følge opp dem som har det aller vanskeligst. Det ser ut til å være veldig gode erfaringer med den forholdsvis nye enheten som er etablert for menn på Ila. Vi kan ikke ha det slik at menn skal ha det tilbudet når kvinner ikke har det, og derfor er jeg glad for at det kommer også i Skien fengsel.

Spørsmål 5

Mímir Kristjánsson (R) []: «På Helleland sør i Rogaland planlegger Norge Mining, som ikke har noe med staten Norge å gjøre, å anlegge en enorm gruve. Gruveprosjektet vil medføre nedbygging av 6 kvadratkilometer jordbruksjord og 2 kvadratkilometer matjord. Det utgjør hele den årlige kvoten som Stortinget har vedtatt i sitt jordvernmål. Likevel vil ikke statsråd Pollestad, som altså er landbruks- og matminister og ikke steinminister, avvise gruveplanene.

I dagens situasjon, med krig i Europas kornkammer i Ukraina, hvor fornuftig er det å bygge ned mer norsk matjord?»

Statsråd Geir Pollestad []: Eg må fyrst starta med å oppklara at eg er statsråd for dei steinane som finst på matjord.

Det er svært viktig å ta vare på matjorda. Det er bakgrunnen for at regjeringa har lagt fram ein ny jordvernstrategi med eit nytt og skjerpa jordvernmål, der me skal ned til maksimalt 2 000 dekar omdisponert innan 2030. Statistikken viser at me er på rett veg. Foreløpige tal frå KOSTRA viser at me har ei nedbygging på 2 751 dekar i 2023. Det er òg for høgt, men det er ei retning, og det er innafor det målet som var gjeldande, på 3 000 dekar.

I ein farlegare sikkerheitspolitisk situasjon treng me mat, men me treng òg mineral. Det er viktig at me i demokratiske land greier å vera mest mogleg sjølvforsynte med mineral. Eg meiner det vert heilt feil av meg, når dette er eit prosjekt som er tidleg i prosessen, å konkludera med kva som er svaret i behandlinga. Eg trur eit godt jordvern føreset at me fylgjer dei spelereglane, dei framgangsmåtane som er, og det er ein eigen prosess for framgangsmåte og kva ein må ha av løyve og konsesjonar for å vinna ut mineral. I det arbeidet vil eg sjølvsagt delta i regjering, og eg vil vera veldig oppteken av å vareta jordvernet i den prosessen.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Dette er et spesielt omfattende prosjekt. Går man med på bare dette ene prosjektet, har man fylt opp hele den kvoten som Stortinget har vedtatt, og som statsråden med rette skryter av. Hvis man skal ha en ekte politikk for jordvern, må man jo ta utgangspunkt i at man ikke skal akseptere prosjekter som er så omfattende og voldsomme som dette blir.

Spørsmålet til statsråden er i hvilken grad man tror det går an å erstatte dette på andre måter. Ser statsråden for seg at man kan bruke hele jordvernkvoten for ett år på dette ene prosjektet?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg skal ikkje saksbehandla dette spørsmålet her. Eg ser at sånn som planane er no, er dei svært krevjande opp mot det jordvernmålet som er.

I dei sakene der me har lykkast med jordvern, f.eks. IKEA-saka, er det fordi me har fylgt den prosessen som har vore fastlagd. Nokre ville kanskje ynskt at me tok avgjerda tidlegare. Me tok avgjerda då det var rett tid å gjera det. Ein av grunnane til at eg er skeptisk til å hoppa bukk over den prosessen som er fastlagd, er spørsmålet om kva me då skal gjera i ein motsett prosess, der det er eit prosjekt som representanten Kristjánsson er veldig for – om det skulle vera ei jernbanestrekning eller eit industribygg han er veldig for. Skulle me då òg hoppa over dei fastlagde prosessane – fordi det var så fornuftig at det openbert måtte løysa seg? Eg trur det er svært viktig, både for jordvernet og for dei næringsdrivande, at me fylgjer dei prosessane som er fastlagde for denne typen prosjekt.

Mímir Kristjánsson (R) []: Representanten Kristjánsson er jo mot nesten alt, så det skal godt gjøres å finne et prosjekt representanten Kristjánsson er for (munterhet i salen). Når det er sagt, er dette også et spørsmål om lokalbefolkningen i Helleland, den bygda som står i fare for å forsvinne dersom dette gruveprosjektet blir noe av, de bøndene som har bosatt seg der, og som prøver å satse på landbruk i tråd med de strategiene og ønskene som Senterpartiet har i regjering, og om lokalmiljøet i Dalane i stort. Det gjelder for så vidt også dette selskapet, Norge Mining. Hvor lenge skal man akseptere at de bruker penger og tar prøver og alt mulig, uten å gi dem en avklaring på hva som egentlig er mulig? Ser ikke statsråden at det er en slags fordel å få klargjort ganske tidlig at vi ikke kan akseptere så stor nedbygging av matjord i det området?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg er ikkje no i stand til å veta kor dette prosjektet endar til slutt, men eg er oppteken av at me skal ha eit sterkt jordvern. Helleland i Eigersund kommune er eit flott landbruksmiljø, og eg har møtt mange av bøndene. Eg har fleire gonger vore på landbruksutsalet på Helleland på møte. Eg veit at det er eit aktivt landbruksmiljø der. Sjølvsagt er det viktig å vareta det. Mi oppgåve i regjeringa er jo å vera ein talsperson for nettopp den dyrka marka, fordi ho treng eit større vern enn det ho har hatt så langt.

Med fare for å gjenta meg sjølv: Eg trur det beste for jordvernet faktisk er om ein fylgjer dei reglane som er fastlagde. Bekymringa mi for selskapet er ikkje særleg stor. Det må forhalda seg til konsesjonsprosessen uavhengig av kor mykje resursar det legg ned i å planleggja dette prosjektet.

Spørsmål 6

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Regjeringa endra i 2022 dei statlege retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar slik at større byar i andre landsdelar enn det sentrale Austlandet kom på same «fy-liste» som Oslo. Våren 2023 bad Stortinget regjeringa endre dette og fjerne byar som Bergen og Trondheim frå «fy-lista». Ifølgje Bergens Tidende 4. april 2024 er dette enno ikkje følgt opp av regjeringa, slik at til dømes Fiskeridirektoratet framleis vil unngå Bergen som lokaliseringsstad for nye stillingar.

Stemmer dette, og korleis og kor raskt vil statsråden rydde opp?»

Statsråd Erling Sande []: Det har i lang tid vore brei politisk semje om at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde geografisk og kome heile landet vårt til gode. Statlege arbeidsplassar er viktige for utviklinga og attraktiviteten i regionale arbeidsmarknader i heile landet, og ulike regjeringar har hatt statleg lokaliseringspolitikk på agendaen.

Likevel er det slik at staten i stor grad er lokalisert i sentrale område, og sidan 2013 har sentraliseringa auka. Dei minst sentrale kommunane har fått vesentleg færre statlege sysselsette, mens veksten har vore sterkast i dei mest sentrale kommunane. Sjølv om ulike regjeringar i dei siste tjue åra har flytta ut og etablert fleire tusen statlege arbeidsplassar, har desse for det meste blitt lagde til store og middels store byar.

Ei betre geografisk fordeling av statlege arbeidsplassar er altså ikkje nokon kvikkfiks, men vi kan påverke dette gjennom å vere bevisste på kva lokaliseringsalternativ vi vurderer i kvar enkelt sak. Når vi etablerer nye eller endrar lokaliseringa av eksisterande statlege stillingar, må vi få fram moglegheitene for lokalisering også i mindre sentrale kommunar. Samtidig må det alltid vurderast om det er særskilde behov for lokalisering i større byar. Dette er difor føremålet med retningslinjene for statleg lokalisering.

I retningslinjene har regjeringa tydeleggjort kravet om å vurdere eit breiare spekter av lokaliseringsalternativ enn tidlegare. Samtidig vil det alltid vere statlege verksemder som vil vere avhengige av å vere lokaliserte i dei største byane. Regjeringa har difor også tydeleggjort at lokalisering i dei største byane må vurderast særskilt og grunngjevast. Praktiseringa av retningslinjene er framleis at ein vurderer lokalisering til Oslo og dei andre større byane i kvar enkelt sak, ut frå sektorpolitiske og lokaliseringspolitiske mål. Dette inneber ikkje ei sidestilling med andre større byar i Noreg.

Det er fagstatsråden sitt ansvar å sjå til at saka blir greidd ut i tråd med retningslinjene, og det er fagstatsråden som tek den endelege avgjerda om lokalisering av den statlege verksemda. Slik har det også vore i saka om Fiskeridirektoratet. Det er mitt ansvar å vurdere om fagdepartementet har greidd ut saker om strukturendringar i tråd med dei lokaliseringspolitiske retningslinjene.

Eg registrerer at endringane i Fiskeridirektoratet har skapt diskusjon om statleg lokaliseringspolitikk. Utviklinga dei siste åra viser ei tydeleg sentralisering av staten. Denne regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde geografisk og kome heile landet til gode. Statlege arbeidsplassar er ettertrakta i alle arbeidsmarknader fordi dei bidreg til mangfald og tilgang på kompetansearbeidsplassar. Dette gjev attraktive arbeidsmarknader og påverkar tilflyttinga og busettinga rundt om i landet vårt. Eit føremål med ein aktiv statleg lokaliseringspolitikk er å gje ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar som medverkar til å styrke lokale fagmiljø i ulike delar av landet. Difor reviderte vi også retningslinjene i 2022.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret, som var omfattande og inneheldt mykje informasjon – diverre kanskje ikkje så mykje av den informasjonen eg spurte etter i spørsmålet mitt. Det er noko påfallande når statsråden her for det første argumenterer veldig tungt for at det er viktig å ikkje lokalisere statlege arbeidsplassar i nokon av dei større byane utover i landet, samtidig som han bereknar at Oslo og dei andre større byane no er likestilte i reglementet for lokalisering av statlege arbeidsplassar. Det er jo nettopp det dei er. Tidlegare, slik reglementet for lokalisering av statlege arbeidsplassar var fram til 2022, stod det at «nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo og sentrale kommunar i Oslo-området».

Så endra regjeringa Støre regelverket ved å føye til orda «eller andre av dei største byane». No står det gjennomgåande i heile regelverket at andre større byar også skal unngåast, på linje med Oslo-området – i heile regelverket. Stortinget har bedt om at det blir endra ved at ein stryk formuleringa «andre av dei største byane». Er det gjort, eller er det ikkje gjort?

Statsråd Erling Sande []: Premissen for dette spørsmålet er at regjeringa ikkje lokaliserer arbeidsplassar til dei andre store byane. Det gjer vi jo – ikkje sant? Det er fleire konkrete eksempel på det. Eit av dei er Kyrkjebevaringsfondet, som er lagt til Trondheim. Det er statlege arbeidsplassar til Trondheim, og det skjer med dagens reglement. Så det er ikkje mogleg å hevde at vi ikkje flyttar arbeidsplassar til dei store byane. Og i nokre tilfelle blir det også aktuelt i framtida, heilt klart.

Det som har vore målet frå regjeringa si side, er også å løfte lokaliseringsalternativ utanfor storbyane, rett og slett for å få også dei mindre kommunane vurderte når ein vurderer spekteret av lokaliseringsalternativ – anten ein skal lokalisere ut eller opprette statleg verksemd.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden seier at premissen for spørsmålet mitt er at regjeringa ikkje lokaliserer statlege arbeidsplassar til dei andre større byane. Nei, premissen for spørsmålet mitt er at det står i regjeringa sine retningslinjer at ein ikkje skal lokalisere statlege arbeidsplassar til Oslo eller andre av dei største byane. Så sa Stortinget i 2023, for å seie det veldig enkelt, at orda «andre av dei største byane» skal strykast frå retningslinjene. Det skal ikkje stå «Oslo-området (...) eller andre av dei største byane». Det skal stå «Oslo-området». Og då er spørsmålet mitt enkelt og greitt: Er denne justeringa i tråd med det Stortinget har sagt, gjord, eller er ho ikkje gjord, i retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar? Og vidare, når det gjeld Fiskeridirektoratet særskilt, bekreftar statssekretæren i Fiskeridepartementet til Bergens Tidende at det i instruksen til Fiskeridirektoratet frå departementet står at det ikkje skal etablerast nye statlege arbeidsplassar med hovudkontor i Bergen, men i distrikta eller i nordnorske byar. Er det i tråd med, eller er det ikkje i tråd med, retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar?

Statsråd Erling Sande []: La meg fyrst understreke, akkurat som forgjengaren min også gjorde frå denne talarstolen, at endringane i Fiskeridirektoratet også kunne vore gjennomførte utan den siste revisjonen av retningslinjene.

Når det gjeld ordlyden i retningslinjene – og no registrerer eg at Stortinget har gjeve ei klar uttale om det også – skal eg sjølvsagt fylgje opp det som Stortinget ber om. Det er jo her makta sit og skal vere. Men til det som omhandlar den store lokaliseringspolitikken, skulle eg ynskje at eg såg tilsvarande engasjement frå Bjørlo og andre for dei områda i landet som har tapt statlege arbeidsplassar dei siste åra. Desse mellomstore og større byane som er aktuelle for lokalisering av statlege arbeidsplassar, har trass alt hatt vekst i talet på statlege arbeidsplassar. Men i store delar av landet har ein ikkje hatt slik vekst, og nettopp difor er det utruleg viktig at vi i alle desse sakene også får vurdert slike kandidatar.

Spørsmål 7

Jan Tore Sanner (H) []: «I Stortingets muntlige spørretime onsdag 6. desember 2023 fredet statsråden eksamen på ungdomsskolen etter at et offentlig utvalg hadde skapt usikkerhet om hvorvidt ordningen skulle videreføres.

Vil statsråden også sikre at man fortsatt skal ha en form for nasjonale prøver på ungdomsskolen?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, og nå jobber vi med å følge opp kvalitetsutviklingsutvalgets forslag til utforming av framtidens prøver. Jeg er, i likhet med representanten, opptatt av at vi må ha god kunnskap om elevenes læringsresultater og om skolemiljøet. Både nasjonalt og lokalt trenger vi relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag for å utvikle kvaliteten i skolen. Det skal vi ha.

En av de tingene vi må kunne være enige om, er at informasjonen som skal brukes til å utvikle skolen og politikken, skal være riktig. Det er uheldig at analyseverktøyet som ble tatt i bruk i 2014 og brukt fram til 2021 – et verktøy representanten sikkert kjenner godt til – inneholdt feil og ga upresis informasjon om norsk skole. Vi skal ha riktig informasjon om norsk skole, og skolen trenger et system for god kvalitetsutvikling, tilpasset dagens og ikke minst framtidens behov.

Det har skjedd mye i norsk skole de siste 20 årene, siden nasjonale prøver ble innført. Løsningene som ble utviklet tidlig på 2000-tallet, er ikke nødvendigvis verktøyene som ivaretar det behovet vi har i skolen for å fremme læring og trivsel nå og i framtidens skole.

Som varslet i Hurdalsplattformen satte regjeringen ned dette utvalget for å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen, og i høst fikk vi anbefalingene. Utvalget mener det er behov for et nytt system for kvalitetsutvikling, som legger bedre til rette for dialog og tillit mellom aktørene i skolen. Utvalget peker også på flere utfordringer med de nasjonale prøvene. Hovedutfordringen er at prøvene ikke gir god nok støtte til lærerens faglige, pedagogiske arbeid, og at det er for mange lærere som opplever for liten nytte av prøvene.

De nasjonale prøvene har i dag et dobbelt formål. De skal både gi støtte til lærerens underveisvurdering av elevene og gi grunnlag for kvalitetsutvikling på alle nivå i skolen. Det kommer fram av utvalgets gjennomgang at det er krevende å forene disse to formålene i dagens nasjonale prøver.

Som jeg har informert Stortinget om tidligere, er det også avdekket feil i de nasjonale prøvene i perioden 2014–2021. Resultatene har ikke gitt et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg over tid. Utvalget foreslår at dagens nasjonale prøver erstattes av nye, læringsstøttende prøver. Formålet med disse prøvene skal være å gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, til bruk i det faglige og pedagogiske kvalitetsutviklingsarbeidet.

Utvalget er delt i synet på om prøvene også skal gi styringsinformasjon til skoleeier og nasjonale myndigheter. Dette forslaget har nå vært på høring. Mange har engasjert seg, og det setter jeg stor pris på. Vi går nå gjennom alle høringsinnspillene og har dialog med partene i skolen. Jeg vil komme tilbake igjen med tilbakemelding før jeg konkluderer.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er glad for at statsråden vedstår seg sine uttalelser i Stortinget 6. desember 2023. Jeg er også enig i at det selvsagt har skjedd mye i skolen i løpet av de siste 20 år. Når jeg allikevel stiller dette spørsmålet, er det fordi Arbeiderparti-representanter og Arbeiderparti-lag skaper usikkerhet ved om Arbeiderpartiet fortsatt vil opprettholde nasjonale prøver – kall det gjerne noe annet – med det doble formålet å både være læringsstøttende og gi informasjon til skolemyndigheter og oss som samfunn.

Mitt spørsmål er om statsråden kan bekrefte at hun fortsatt vedstår seg det hun sa i Stortinget: «La meg være tydelig på at vi ikke vil avslutte bruken av de nasjonale prøvene.»

Er det et sitat statsråden vedstår seg?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig at vi fortsatt har mye av den informasjonen de nasjonale prøvene har gitt, men det som også er helt tydelig, med det kunnskapsgrunnlaget vi har foran oss i dag, er at det må bli gjort på en annen måte, som sikrer oss bedre styringsverktøy og ikke minst også sikrer lærerne større faglig, pedagogisk tilbakemelding i sitt kvalitetsutviklingsarbeid. Det viktigste for meg er å fremme elevenes læring.

Når det gjelder den konkrete innretningen, hvordan de nye prøvene skal se ut, vil jeg komme tilbake igjen til det etter at jeg har fått vurdert innspillene fra partene i skolen, før jeg konkluderer om veien videre.

Jan Tore Sanner (H) []: Statsråden konkluderte fra Stortingets talerstol etter at utvalgsrapporten var lagt frem. Da sa statsråden: «La meg være tydelig på at vi ikke vil avslutte bruken av nasjonale prøver.»

Og videre: «Jeg mener det er viktig med den kunnskapen og informasjonen som testene gir.»

Med andre ord var statsråden tydelig på at nasjonale prøver skal videreføres, og at det doble formålet skal videreføres – ikke bare det læringsstøttende, men også den kunnskapen testene gir.

Vedstår statsråden seg sitatet om at de nasjonale prøvene også skal bidra med kunnskap og informasjon til oss som skolemyndigheter, og oss som samfunn?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg står helt klart bak det. Vi vil ikke avslutte bruken av nasjonale prøver, men det er helt åpenbart at vi i lys av det vi nå vet, må ha en annen innretning enn det som har vært bruken og innretningen fram til i dag. Det er helt åpenbart – for å sikre elevenes læring.

Spørsmål 8

Margret Hagerup (H) []: «Statsråden har ved flere anledninger fått spørsmål fra Høyre i Stortinget om opplæringskontorenes adgang til å drive opplæring, uten å komme med en avklaring. I stedet velger statsråden å avklare dette i en rekke leserbrev, hvor hun i tillegg snakker usant om Høyres politikk.

Kan statsråden nå også bekrefte i Stortinget at Stortingets intensjon skal følges, og at en ikke skal frata opplæringskontorene muligheten til å drive opplæring?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ny opplæringslov anerkjenner at opplæringskontorene spiller en viktig rolle for fag- og yrkesopplæringen, og jeg kan forsikre om at forskrift til ny opplæringslov vil understøtte dette. Til sammen vil lov og forskrift sikre en tydeliggjøring av ansvarsforhold og rolledeling i samarbeidet mellom lærebedrift, opplæringskontor og fylkeskommune.

Departementet har nå mottatt direktoratets høringsoppsummering og forslag til forskrift til den nye opplæringsloven. Dette arbeidet er omfattende. Det vil ta noe tid å ferdigstille forskriften, men det er ikke nødvendig at det skal være usikkerhet om dette. Regjeringen vil sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring. Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi i den den nye forskriften ramme inn på en god måte, som gjør at man fortsatt kan samarbeide om gjennomføring av opplæring. Jeg anser det som ekstra nødvendig å avklare dette, for det er veldig viktig at det ikke spres en annen historie der ute. Det er viktig at vi nå ikke skaper unødvendig usikkerhet rundt opplæringskontorenes rolle – til tross for at det er bred politisk enighet i Stortinget. Regjeringen sendte Utdanningsdirektoratets forslag til forskrift ut på høring, og nå er tiden inne for politisk beslutning.

Margret Hagerup (H) []: Statsråden skriver i et leserbrev at hun opplever at Høyre skaper unødvendig usikkerhet. Men det kunne statsråden ha avverget hvis en ikke hadde sendt dette på høring. Statsrådens eget direktorat har kun foreslått alternativ hvor opplæringskontor ikke skal drive med nettopp opplæring, og da er spørsmålet: Er det direktoratets tolkning som blir grunnlag for gjeldende politikk, eller er det leserbrevet? Stortinget trenger klarhet i hvordan regjeringen vil sikre at Stortingets krystallklare intensjon følges opp. I utkastet til høring står det at en skal kunne gi opplæring under forutsetning av å være godkjent lærebedrift. Det vil fjerne opplæringskontorenes mulighet til å drive opplæring. Så spørsmålet blir: Kan statsråden bekrefte at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon og være godkjent som lærebedrift?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Som jeg sa i mitt innlegg, og for å være helt tydelig: Regjeringen vil sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring. Det er utrolig viktig at vi har en anstendig og ansvarlig linje i denne debatten og ikke bidrar til å hausse opp unødvendig usikkerhet i saken, usikkerhet som kun tjener dem som ønsker politisk spill, men som kan ramme rekrutteringen av instruktører og bedrifter. Det trenger vi, det er helt nødvendig, dem er vi helt avhengige av for å utdanne fagarbeiderne landet vårt trenger framover. Opplæringskontorene er viktige for å sikre et bredt tilbud av lærlingplasser av høy kvalitet over hele landet blant både små og store arbeidsgivere. Vær sikker: Regjeringen jobber på mange fronter for å styrke fag- og yrkesopplæringen.

Margret Hagerup (H) []: Med respekt å melde er det statsråden som driver med politisk spill, eller snarere sagt dårlig håndverk. For å sikre opplæringskontorene må statsråden ta ansvar og overstyre direktoratets omkamp mot Stortinget. Spørsmålet er om statsråden vil fylle ordene i leserbrevet med substans, for her trengs det handling og ikke fagre ord. Denne uken møtte Rogalands-benken på Rogalandstinget, hvor vi fikk et klart budskap fra Linda, som er spesialrådgiver for opplæring i fylkeskommunen. Ministeren vet at man i Rogaland er svært god på yrkesfag, og at det jobbes godt fra mange kanter. Linda ba oss om å huske én ting fra hennes innlegg: Den hemmelige ingrediensen for å lykkes er opplæringskontorene, det er de som er bindeleddet.

Det er statsråden som sitter på virkemidlene for å gjøre dette, og jeg håper at statsråden vil ta grep snarere enn å avklare dette i leserbrev. Så spørsmålet blir: Vil statsråden sørge for god dialog med partiene i Stortinget som har behandlet denne saken, og sikre at Stortingets intensjon følges opp og opplæringskontorenes rolle består?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg opplever at vi har felles engasjement og interesse i denne saken, at vi ønsker høy kvalitet over hele landet og et bredt tilbud av lærlingplasser blant små og store arbeidsgivere. Regjeringen jobber som sagt på mange fronter for å styrke fag- og yrkesopplæringen, og det er vår aller viktigste jobb å sikre at opplæringskontorene har gode rammer og godt mandat for sin virksomhet. Det er vi er helt avhengige av.

I tillegg styrker vi satsingen med midler – betydelige midler brukes nettopp i dette arbeidet fra regjeringens side. Ikke minst ser vi det nå igjen i resultatene, det er flere som velger nettopp denne yrkesveien. Jeg er utrolig glad for at innsats faktisk lønner seg, og at vi har resultater.

Spørsmål 9

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Til Utdanningsnytt har statsråden uttalt at hun forventer at skolene forbyr russegensere hvis det går ut over skolemiljøet.

På hvilken måte mener statsråden at en russegenser påvirker skolemiljøet?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er ingen tvil om at mange elever opplever russefeiringen og planleggingen av den som en vanskelig periode. Elever, foreldre og andre aktører melder om utenforskap, de melder om kjøpepress, og de melder om ekskludering. Dette skjer i forbindelse med russefeiringen – og, dessverre stadig oftere, mange år før selve feiringen.

Skolen har ansvar for elevenes rett til å tilhøre et godt og inkluderende skolemiljø. Russetiden representerer for mange det motsatte. I helgen kunne vi lese at elever på en skole i Oslo deler seg inn i A-, B-, C- og D-grupper etter status. Vi vet at det er skoler der elever med høyere status tar de beste plassene i kantinen, mens elever som ikke er en del av en russebuss eller vandregruppene, låser seg inne på toalettene i friminuttene. Sånn kan vi ikke ha det.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er åpenbart at ikke alle føler seg inkludert. Det er også åpenbart at vi har et felles ansvar for å løse det, men det er en utfordring staten ikke kan ta ansvar for alene. Det må skje over tid gjennom et godt samarbeid lokalt mellom elever, foreldre og skole. Når en statsråd regulerer hva en elev skal ha på seg på skolen, må hun også være i stand til å svare på hva som er ekskluderende ved det plagget. Det er jo et ganske inngripende tiltak. Kan statsråden redegjøre mer for det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Klær i seg selv skaper ikke utenforskap, og det er jeg ganske sikker på at representanten og jeg er skjønt enige om. Derimot er eksklusive klær for en bestemt gruppe symboler som manifesterer og forsterker ekskludering. Det er genserne, klistremerkene og bannerne som tydeliggjør hvem som er med, og – verre – hvem som ikke er det.

Jeg tror de aller fleste russ, enten de har russeklær på eller ikke, er opptatt av sine venner og medelever og ikke ønsker å bidra til utenforskap, men noen ganger trengs det tydeligere rammer og regler selv for unge på terskelen til voksenlivet.

Skolens ordensreglement er ment å være en rettesnor for adferd på skolen. Skoleeier kan delegere utformingen av ordensreglementet til den enkelte skole, og vurderingen av hvilke regler som skal gjelde, må skje i dialog med elevene og foreldrene og vurderes opp mot de rettighetene elevene har. Det er viktig at skolene jobber helhetlig og langsiktig med å få et godt skolemiljø, og russeklær er en del av dette.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Som statsråden bemerket i det første svaret til meg, starter dette ganske tidlig nedover i årsklassene. Både som skolepolitiker og som forelder kan jeg dele bekymringer om mange ting, men når statsråden er så tydelig i sitt svar på at eksklusive klær og også russeklær er en del av problemet, betyr det da at statsråden åpner for å regulere hva elever skal ha på seg, også nedover i skoleløpet? Hvilke grep tenker statsråden at en regjering og staten skal gå inn med for å regulere skolemiljøet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det må vurderes helt konkret ved den enkelte skole hva som fremmer et godt skolemiljø hos dem.

Fra høyresiden hører vi at russegensere ikke er problemet. Det synes jeg viser at høyresiden ikke forstår russetiden, eller rett og slett vil legge en beskyttende hånd over bransjen bak genserne, klistremerkene, bannerne og russesangene som tilbys og kjøpes for store penger i mange år før selve russetiden. Det er genserne, klistremerkene og bannerne som tydeliggjør hvem som er med, og – verre – hvem som ikke er det, fordi vi tillater dem brukt på skolen.

Tenk om vi hadde gjort det samme på arbeidsplassen – at de av oss som også hadde relasjoner på fritiden, gikk i gruppeklær med gruppenavn i kontorfellesskapet og satte egne klistremerker på bordene i lunsjen. Det er uhørt å tenke seg det. Både verneombudet og lovverket ville selvsagt sikret at sånn virksomhet ville blitt slått ned på av hensyn til arbeidsmiljøet.

Gruppegensere, klistremerker og bannere er nå en viktig del av grupperingen på skolen, og det er bare på skolen man gjennom en sånn uniformering får vist hvem som er med, og hvem som ikke er det. Vi kan ikke la det frie markedet drive utenforskapet. Vi må heller sette ned foten og sikre inkludering av alle.

Presidenten []: Dermed er den ordinære spørretimen omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel