Presidenten [11:20:39 ]: Det blir noen
endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i
den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringene var som følger:
Spørsmålene l og 2, fra henholdsvis representantene
Andreas Sjalg Unneland og Morten Stordalen til samferdselsministeren,
vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av samferdselsministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 3, fra representanten Bård Hoksrud
til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 4, fra representanten Lars Haltbrekken
til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Hilde Marie Gaebpie Danielsen.
Spørsmål 8, fra representanten Tobias Drevland Lund
til kommunal- og distriktsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Charlotte Therkelsen.
Spørsmål 1
Presidenten [11:20:45 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Andreas Sjalg Unneland til samferdselsministeren,
vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av samferdselsministeren,
som er bortreist.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:21:02 ] : «Mer enn tusen Oslo-bilister
får et tosifret antall parkeringsbøter hvert år. En håndfull får
over femti. Oslo kommune har bedt regjeringen om flere verktøy,
og undertegnede har også løftet saken tidligere.
Når det åpenbart er et segment av befolkningen som
ikke endrer adferd etter gjentatte parkeringsbøter, ser statsråden
et behov for å gi kommuner flere verktøy, som for eksempel forhøyde
bøter ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:21:40 ] : Spørsmålet er stilt
til samferdselsministeren, men det er avklart at jeg svarer på vegne
av samferdselsministeren.
Jeg vil innledningsvis vise til at samferdselsministeren
4. mars svarte på skriftlig spørsmål nr. 1340 fra representanten
Unneland om temaet.
Etter dagens regelverk kan feilparkerte biler
enten ilegges kontrollsanksjon på 330, 660 eller 990 kr eller parkeringsgebyr
på 900 kr, avhengig av hvilken parkeringsovertredelse det er snakk
om. Videre kan politiet straffeforfølge alvorlige parkeringsovertredelser.
Kommunen kan også om nødvendig fjerne feilparkerte kjøretøy som
står til hinder – eksempelvis dersom trikken blokkeres. Bileieren
må betale kostnaden for dette. I Oslo er det 5 100 kr.
Det er med andre ord et omfattende system for
både kontroll og reaksjon ved feilparkerte kjøretøy for å sikre trafikksikkerhet
og framkommelighet.
Ved særskilte utfordringer vinterstid kan kommunen
også iverksette forebyggende tiltak, som parkeringsforbud og prioritert
brøyting. Disse reglene er de samme i hele landet, og det er overtredelsens
karakter som er avgjørende, ikke i hvilken kommune den er begått.
Det er derfor ikke hensiktsmessig å vurdere særregler for en spesifikk
kommune, som enkelte har trukket fram.
Det er ingen regler for forhøyet reaksjon ved
gjentatte overtredelser av parkeringsreglene eller ved andre avkriminaliserte
overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Det er det gode grunner
til. Overtredelsene er masseovertredelser av mindre alvorlig karakter
som kan avgjøres på en forenklet og standardisert måte, og hvor dette
gjenspeiles i nivået på reaksjonen, og der eier og fører i stor
grad er solidarisk ansvarlig for betalingen.
Det kan være mange grunner til at samme person overtrer
parkeringsreglene flere ganger uten at gjentakelse i seg selv medfører
at overtredelsen er mer alvorlig. Samme person kan også bruke ulike
kjøretøy. Nivået på reaksjoner ved feilparkering må også sees i
sammenheng med nivået ved andre avkriminaliserte overtredelser av
vegtrafikklovgivningen.
Oslo kommune har ønsket seg en mulighet til
forhøyet gebyr mot bilister som notorisk bryter reglene, men har
ikke vist til noen sammenheng mellom gjentakende overtredere og
feilparkeringens alvorlighet, eksempelvis at den hindrer trikken.
Som samferdselsministeren tidligere har svart
representanten Unneland skriftlig, er det ikke grunn til å vurdere
særlige regler for forhøyede reaksjoner ved gjentatte overtredelser
av parkeringsreglene.
Det er imidlertid sånn at kontrollsanksjonene
reguleres hvert femte år, i takt med endringer i konsumprisindeksen,
og ble oppjustert i 2022.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:24:49 ] : Jeg må si at jeg
blir veldig overrasket over ministerens svar på noe som åpenbart
er et problem for kommuner i Norge, og noe som Oslo har henvendt
seg til regjeringen for å få hjelp til å løse. En skulle i hvert
fall tro at en sosialdemokratisk regjering forsto at flate bøter
betyr straff for vanlige folk, og at de på toppen egentlig kan gjøre som
de vil.
Dagens bøtenivå ligger på 600 kr, med makssats
på 900 kr, som er langt under det man får i bot hvis man sniker
på kollektivtransporten. Så der er det også en forskjell i systemet
som jeg tror påvirker rettferdighetsfølelsen til folk. Mener ministeren
at systemet fungerer i dag, når vi har over et tusentalls bilister
i Oslo som får mer enn én bot i måneden, og flere som får mer enn
én i uken?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:25:51 ] : Jeg ber om noe forståelse
for at dette ikke er mitt ansvar til daglig. Dette blir «buss for
tog», for å si det på en måte som forstås i sektoren.
Jeg vil bemerke at for kontrollsanksjoner som
ikke betales, er det særlige regler som muliggjør fjerning av kjøretøyet
– ved ubetalte kontrollsanksjoner fra samme virksomhet på over 6 000 kr.
Så tror jeg ikke akkurat det er i tråd med den problemstillingen
representanten drar opp. Jeg oppfatter at her er det et ønske om
å kunne være mer skjerpende overfor dem som er gjentakende, og som
kanskje også har råd til å betale dette gebyret.
Så langt har vi ikke sett noen grunn til å
vurdere det særskilt. Byrådet i Oslo vil også få svar fra samferdselsministeren
på sin henvendelse, hvor disse vurderingene vil bli gjentatt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:26:50 ] : Det er sånn i dag
at enkelte åpenbart ser på en parkeringsbot eller et parkeringsgebyr
som i praksis en parkeringsbillett, for de 600 eller 900 kronene
betyr ingenting for dem. Hvis du har en klokke på hånden til 100 000 kr,
er det klart at 600 kr eller 900 kr ikke betyr noe. For vanlige
folk betyr det imidlertid veldig mye. Flate bøter betyr straff for
vanlige folk, mens for dem som har stor lommebok, betyr det at de
rett og slett kan betale seg ut av problemet og bruke Oslos gater
eller andre byers gater som sin egen parkeringsplass.
Jeg skjønner at ministeren svarer på vegne
av samferdselsministeren, så jeg kan jo spørre mer politisk, som
sosialdemokrat, om ministeren og regjeringen ser problemet med dagens
system.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:27:53 ] : Regjeringen står bak
det systemet vi har. Henvendelsen fra Oslo kommune handler om å
kunne ta gjengangerne. I begrunnelsen til representantens spørsmål
1340 har man sett på rundt 255 feilparkerte biler, hvor man viser
til at 30 pst. av disse er oppført med mer enn én bot. Og så må
det eventuelt være det som er begrunnelsen for at man skulle ha
differensiert det. Det har ikke regjeringen ment er nødvendig, så
det er regjeringens politikk.
Spørsmål 2
Presidenten [11:28:34 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Morten Stordalen til samferdselsministeren, vil
bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av samferdselsministeren,
som er bortreist.
Morten Stordalen (FrP) [11:28:49 ] : «Det har i lengre tid
vært diskusjoner og møter om ny ruteplan for 2025, som Jernbanedirektoratet
har lagt frem for Vestfoldbanen. Dette har skapt stor debatt fordi
fylket praktisk talt blir delt i to. InterCity var ment slik at
man skulle kunne togpendle fra by til by. Det har i etterkant av
møter som lokale representanter har hatt med departementet, blitt
hevdet at de har blitt møtt med forståelse. Det Vestfolds innbyggere
trenger er handlekraft.
Vil statsråden garantere for at forslaget til
ny ruteplan endres i tråd med Vestfolds ønsker?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:29:23 ] : Jeg viser til svaret
samferdselsministeren ga representanten på spørsmålet til skriftlig
besvarelse, som representanten sendte 26. januar 2023. De reisende
langs Vestfoldbanen vil få et langt bedre togtilbud enn i dag når
dobbeltsporet fra Tønsberg til Oslo etter planen står ferdig i 2025
og rutetilbudet kan justeres. Reisetiden mellom Oslo og Tønsberg
vil bli redusert med om lag ti minutter på regionekspresstogene.
Ambisjonen om fire tog i timen i grunnrute oppnås ved å forlenge
de eksisterende pendlene med regiontogene mellom Dal–Drammen og
regionekspresstogene mellom Lillehammer–Drammen til Tønsberg. Siden
vi forlenger eksisterende avganger, vil vi heller ikke binde opp
mer kapasitet på Drammensbanen og i Oslotunnelen.
Reisende fra stasjonene Horten, Holmestrand
og Sande vil få to nye avganger i timen i grunnrute, mot én avgang
i timen i dag. Ny rutemodell vil medføre at reisende til Torp eller
Oslo lufthavn fra disse togstasjonene vil måtte bytte tog, eksempelvis
i Tønsberg eller Drammen. Det er ikke mulig å hente ut hastighetseffektene som
den nye infrastrukturen legger til rette for, dersom regionekspresstogene
også skal stoppe på disse stasjonene. Det er ulike syn på om toget
fra Skien også skal stoppe på disse tre stasjonene. Grenlandssamarbeidet har
eksempelvis i sitt innspill til ny NTP vært tydelig på at de ønsker
et rutetilbud med kortere reisetid mellom Grenland og Oslo.
Staten har brukt store milliardbeløp for å
bygge dobbeltspor. Da er det også viktig at kapasiteten i nettet og
tilgangen til tog og personell brukes på en måte som gir størst
nytte for flest mulig reisende.
Jeg gjentar forventningen om at Jernbanedirektoratet
skal arbeide for at ulempen for de som blir omfattet av endringen
i stoppmønster, blir så liten som mulig, eksempelvis ved at ventetiden
mellom avganger ikke blir lengre enn nødvendig, og at det blir korte
avstander på stasjonene der togbytte er mest aktuelt.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Morten Stordalen (FrP) [11:31:42 ] : Det er trist at samferdselsministeren
ikke prioriterer Stortinget og heller reiser til Innlandet. Jeg
håper ikke det betyr at han skal selge ut noe som allerede kommer
på fredag med NTP, men nok om det.
Svaret er ikke beroligende. Det er beviselig
feil, det statsråden her svarer. Tilbudet blir ikke bedre for dem som
skal bruke Skoppum stasjon, Holmestrand stasjon eller Sande stasjon.
Med den nye planen må de reise sørover til Tønsberg, for så å reise
til Oslo igjen. Det kortslutter også tilbudet når man reiser direkte
til Oslo lufthavn, som man kan i dag, eller direkte til Torp lufthavn, som
i dag. Det er ganske spesielt. Da kan det jo ikke bli bedre, for
i dag går det to tog i timen med ujevne mellomrom. Det er bare at
grunnruten blir fast hver halvtime. Det blir altså et dårligere
tilbud, ikke bedre, som statsråden her svarer.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:32:40 ] : Jeg har forståelse for
at reisende fra sør for Tønsberg som skal av i Horten, Holmestrand
eller Sande, mener at de får et dårligere tilbud når de må vente
på nytt tog i Tønsberg. Tilsvarende må reisende fra Horten, Holmestrand
eller Sande bytte tog i Tønsberg hvis de skal videre sørover. Jernbanedirektoratet
mener at gevinsten for de reisende samlet sett vil være størst ved
at togene fra Skien er regionekspressavganger som går direkte fra
Tønsberg til Drammen. Det er samme løsning som brukes i Østfold,
der regionekspresstogene ikke betjener de fire stasjonene mellom
Moss og Ski.
Morten Stordalen (FrP) [11:33:25 ] : Strekningen Drammen–Tønsberg,
som er indre intercity, var ment for fire avganger i timen. Det
var det intercity handlet om – by til by og fire ganger i timen.
Ytre intercity var to avganger i timen. Det er Tønsberg ned til
Skien. Det er brukt om lag 47 mrd. kr fra Drammen til Tønsberg.
Det bygges ny stasjon – Skoppum stasjon. Det er bygd en tidligere.
Det kostet nesten 7 mrd. kr i Holmestrand. Det er bygd ny stasjon
i Sande. De stasjonene skal en altså kjøre forbi. Mener statsråden
det er fornuftig samfunnsplanlegging og fornuftig bruk av skattebetalernes penger
å gi dem et dårligere tilbud, og kun hvile seg på det direktoratet
sier om at det faglig er det man mener? Jeg minner om at da Vestfold
og Telemark ble ett fylke, sto man samlet om at det var helt avhengig
av at man skulle kunne pendle fra by til by, mellom de gamle fylkene.
Mener statsråden fortsatt at dette er god planlegging og god bruk
av pengene? Mener hun det gjør hverdagen lettere eller vanskeligere
for disse togpendlerne?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:34:25 ] : Regjeringen mener at
når staten har brukt store milliardbeløp for å bygge dobbeltspor,
er det viktig at kapasiteten i nettet og tilgangen til tog og personell
brukes på en sånn måte at det gir størst nytte for flest mulig reisende.
Det vil kunne bety noen ulemper for noen stoppesteder og noen reisestrekninger,
men vi har en forpliktelse til å utnytte de investeringene som er
gjort, på en best mulig måte, for å sikre at ressursene kommer flest
mulig reisende til gode.
Spørsmål 3
Fra representanten Bård Hoksrud til helse-
og omsorgsministeren:
«Mange kvinner med brystkreft stilles overfor
vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift eller ikke. Nå
finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest (Oncotype DX)
som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift
og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling.
Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt.
Hvorfor prioriteres ikke slike viktige nyvinninger, slik
at norske kvinner med brystkreft kan få tilgang til denne testen
uten forsinkelser?»
Presidenten [11:35:06 ]: Spørsmål 3
er trukket.
Spørsmål 4
Presidenten [11:35:10 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [11:35:19 ] : Sørsamisk
helsenettverk har, sammen med kommunene Røros og Snåsa og St. Olavs
hospital, gjennomført et pilotprosjekt i tre år, fra 2020 til 2023.
Målet med prosjektet var å pilotere om et samisk helseteam i det
sørsamiske området vil kunne være med på å gi likeverdige helsetjenester.
De har jobbet på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Slik har
de sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommune- og
spesialisthelsetjenesten, bidratt med kompetanseheving og senket terskelen
for samiske pasienter til å kontakte helsevesen. Samisk helseteam
har en god organisering og er en enkel og gjennomførbar måte å sikre
likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen i sør- og
lulesamiske områder der de bor. Det krever en regional tilnærming
til helsetjenestene, for samer bor spredt i dette området. Vil ministeren
sørge for at vi får på plass permanente samiske helseteam i sør-
og lulesamiske områder?
Presidenten [11:36:16 ]: Presidenten
vil bare vise til at det spørsmålet som skal stilles, er det som
er sendt inn til Stortinget på forhånd.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:36:28 ] : Kommunene og spesialisthelsetjenesten
har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til
befolkningen, og kommunene står fritt til å organisere sine tjenester
etter lokale behov. Det er mange tiltak som er igangsatt for å sikre
samiske pasienter likeverdige helse- og omsorgstjenester. Helse
Midt-Norge RHF og Sametinget inngikk en samarbeidsavtale i 2023.
Den skal bidra til å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige
helsetjenester tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn.
Helse nord RHF har i samarbeid med de øvrige
regionale helseforetakene utarbeidet strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester
til den samiske befolkningen». Strategien følges opp av de regionale
helseforetakene gjennom egne regionale handlingsplaner. I regional handlingsplan
for Helse Midt-Norge RHF er det bl.a. et mål å sikre bedre samarbeid
mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om våre samiske
pasienter. Regjeringen bidrar over statsbudsjettet med midler til
finansieringen av SAMINOR 3. SAMINOR-undersøkelsene som vi har gjort
der, bidrar til å følge utviklingen og gir bedre innsikt i forhold
som påvirker den samiske befolkningens helse og livskvalitet.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, som
nettopp ble lagt fram, skal se hele helse- og omsorgstjenesten samlet.
I planen framgår det at regjeringen vil gjennomføre en utredning
for å vurdere behov for tiltak, sånn at statens forpliktelser overfor
den samiske befolkningen blir godt ivaretatt. Regjeringen foreslår også
å innføre et samhandlingstilskudd for å styrke sammenhengende tjenester
som sykehusene og kommunene må være enige om for å kunne søke midler
fra.
Regjeringen la 18. mars fram en stortingsmelding om
folkehelse og levekår i samiske områder – det hadde jeg gleden av
å gjøre i Karasjok på mandag – og prosjektet Samisk helseteam har
også høstet mange gode erfaringer, som representanten viser til.
Det er imidlertid de aktuelle kommunene i Trøndelag og Helse Midt-Norge som
har ansvaret for å videreføre og finansiere Samisk helseteam dersom
de ønsker dette som en permanent ordning. Regjeringen heier på alle
initiativ der kommunehelsetjenesten og sykehusene våre går sammen om
gode tiltak for innbyggerne som bedrer samhandlingen og bidrar til
en mer sammenhengende helsetjeneste. Jeg har tillit til at de aktuelle
kommunene i Trøndelag og Helse Midt-Norge velger løsninger som kommer
den samiske befolkningens helse og levekår til gode.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [11:39:25 ] : Helse Midt-Norge
er ansvarlig kun for spesialisthelsetjenesten, og samisk helseteam
er i primærhelsetjenesten.
Jeg vil takke for veldig gode svar, og så lurer
jeg på: I stortingsmeldingen om folkehelse og levekår, som også blir
nevnt her, som ministeren selv nylig la fram, står det noe viktig,
nemlig at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med levekår og
helse. Men for at kommunene kan innta den nøkkelrollen og gi likeverdige
helsetjenester til en spredt samisk befolkning, trenger man de rette
ressursene, som har kunnskap og kulturforståelse, og som kan møte
pasientene på deres språk. Det er nettopp det samisk helseteam er.
Dette er et eksempel på en fellesskapsordning
som stiller opp for folk der de lever livet sitt i praksis, og det er
akkurat det som er prioriteringen til regjeringen. Så om man ikke
har fått til å gi helsetjenester i minoritetsområdene, i de sørsamiske
og lulesamiske områdene, er svaret samisk helseteam. Hva tenker
ministeren om det? Og hvordan vil hun ellers sikre likeverdige helsetjenester
i sør- og lulesamiske områder?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:40:28 ] : Jeg er veldig enig med
representanten i at det som det samiske helseteamet har fått til
i sørsamisk og lulesamisk område, er et veldig godt tiltak for å
bidra til å styrke likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen.
Kommunene og helseforetakene skal bidra til
at samiske pasienter får gode og likeverdige tjenester, og det er
mange gode tiltak som er satt i gang for å sikre våre samiske pasienter
tilgang til det. På mandag hadde jeg gleden av å besøke Sámi klinihkka
i Karasjok, som er et flott spesialisthelsetjenestetilbud. Varianten
i de sørsamiske og lulesamiske områdene er jo en mer, hva skal jeg
si, samhandlingsorientert modell, hvor man tar ut det beste fra
kommunehelsetjenesten, som er «i lyd» på dette teamet, og hvor spesialisthelsetjenesten
skal sørge for å tilby de tjenestene som etterspørres. Dette er
et godt arbeid som vi håper videreføres, men ansvaret for det er plassert
i Helse Midt-Norge og kommunene.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [11:41:36 ] : Ja, samisk
helseteam mener jeg er et konkret svar på likeverdige helsetjenester
i primærhelsetjenesten, der folk bor. Det er ingen grunn til å finne
opp kruttet på nytt. Når det gjelder løsninger for å kunne tilby
likeverdige helsetjenester og oppnå god folkehelse og gode levekår, er
det bare å se til hvordan samisk helseteam har jobbet og utviklet
sitt arbeid opp mot den sørsamiske befolkningen.
Prinsippet er veldig enkelt: Samisk helsepersonell gir
helsetjenester til sitt eget folk, til den samiske befolkningen.
Samisk helseteam har i sitt arbeid gitt helsehjelp til barn og unge
og den eldre generasjonen, innen fysisk og psykisk helse, til helsestasjoner,
legevakt, legekontor og skoler, og i reingjerdet, altså der ute
hvor den samiske befolkningen lever og bor.
Jeg vil gjerne at helseministeren selv skal
få oppleve dette, og da har jeg et siste spørsmål til henne: Vil
du bli med meg hjem til vårt fantastiske Trøndelag og treffe det
samiske helseteamet og selv hente erfaringer?
Presidenten [11:42:42 ]: Presidenten
minner om at talen skal gå via presidenten.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:42:48 ] : Jeg vil gjerne besøke
det samiske helseteamet og lære mer om hva de har fått til, så den
invitasjonen takker jeg ja til.
Helse Midt-Norge og Sametinget underskrev en samarbeidsavtale
i 2023 hvor de forplikter seg til sammen å bidra til å gi den samiske
befolkningen et likeverdig tilbud av helsetjenester, og i den regionale handlingsplanen
for Helse Midt-Norge er det et mål å sikre dette samarbeidet.
Jeg drar veldig gjerne til Snåsa. Kjerkol-navnet
kommer fra Snåsa, så vi kan på mange måter reise hjem og lære mer
om hvordan man har fått til dette gode samarbeidet mellom de ulike
ansvarsnivåene for å ivareta den sørsamiske befolkningen, hvor språkbarrieren
er en enda større utfordring enn i de nordsamiske områdene, med
tanke på hvor truet det sørsamiske språket faktisk er.
Spørsmål 5
Sofie Marhaug (R) [11:43:58 ] : «Om beslutninger knyttet til
EUs fjerde energimarkedspakke, uttalte statsminister Jonas Gahr
Støre til NRK 8. mars 2024 at regjeringen «vurderer dem en for en».
Betyr dette at pakken ikke vil bli behandlet
samlet, men hvert direktiv og hver forordning for seg, og kan vi forvente
at disse beslutningene vil bli gjenstand for politisk debatt og
vedtak i Stortinget i denne stortingsperioden?»
Statsråd Terje Aasland [11:44:32 ] : Som representanten vet,
har EU vedtatt flere direktiver og forordninger på energiområdet
de siste årene, herunder regelverket i ren energi-pakken fra 2018
og 2019. Jeg forstår det slik at det er sistnevnte regelverk som
det vises til i spørsmålet.
Flere av rettsaktene henger sammen, og innholdet
i dem og konsekvensene ved gjennomføringen i Norge er blant spørsmålene
som vurderes.
I tråd med EØS-avtalen er jeg opptatt av å
redusere etterslepet av saker som er vedtatt i EU, men som ikke
er innlemmet i EØS-avtalen. Samtidig er jeg opptatt av at vi skal
gjøre gode vurderinger av innholdet og konsekvensene av regelverket
før det innlemmes. Det omfatter også spørsmål om eventuelle EØS-tilpasninger,
i den grad det er behov for dette.
Det er så langt ikke truffet vedtak i EØS-komiteen om
innlemmelse av regelverket i ren energi-pakken. Jeg er innstilt
på at vi skal jobbe videre med sikte på reduksjon av etterslepet
i rettsaktene om energi sammen med våre EFTA-partnere og i dialog
med EU-siden. Jeg må komme tilbake til spørsmålet om framleggelse
av saker for Stortinget på et senere tidspunkt, men jeg kan forsikre
representanten om at det kommer til å bli debatt i denne stortingsperioden.
Sofie Marhaug (R) [11:45:43 ] : Debatt kommer det til å bli,
det skal også Rødt sørge for.
Jeg kan spørre litt mer spesifikt om en del
av fjerde energimarkedspakke, eller ren energi-pakken, som tilhengerne
av pakken ofte kaller det, og EU selv kaller det, men det er da
den pakken som kommer etter tredje markedspakke.
Ministeren har tidligere uttalt til norsk presse
at endringer i fornybardirektivet om å hastebehandle konsesjoner
for vindkraft på land er uaktuelt i Norge, og det er Rødt helt enig
i.
Vi har jo innført en ordning der kommunene
kan si nei til vindkraft, og det er bra. Det er en sikring for naturen
og for demokratiet. Men det som bekymrer meg og Rødt, er at dette
fornybardirektivet vil innebære at demokratiske vedtak på Stortinget
blir tilsidesatt ved at vi er nødt til å sette av områder til vindkraftutbygging
mot kommuners vilje. Er statsråden bekymret for det samme?
Statsråd Terje Aasland [11:46:48 ] : Kommunene kan ikke bare
sier nei, de kan også si ja. Det at kommunene er den sentrale skal
vi si forvalteren av areal i Norge, synes jeg er et veldig fint
prinsipp som vi har innført i Norge – at det er lokaldemokratiet
som bestemmer over det. Det er noe vi hegner om. Derfor innførte
vi også plan- og bygningsloven som en del av konsesjonsbehandlingen
i tilknytning til vindkraftanlegg, for vi ønsker at kommunene skal
være trygge på at det de sier ja til, er det som faktisk blir resultatet
i en eventuell utbygging av vindkraft.
Vi trenger mye vindkraft, men jeg mener at
det systemet vi har innført, står seg veldig godt. Det er et veldig
godt demokratisk system som vi har til hensikt å videreføre, fordi
vi trenger trygge kommuner og trygge kommunepolitikere når vi skal
fatte beslutning om f.eks. vindkraftutbygging i Norge.
Sofie Marhaug (R) [11:47:37 ] : Fjerde energimarkedspakke inneholder
en rekke begrensninger på norsk kraftpolitikk. Det blir begrensninger
på politisk styring av prisen. Det kan få konsekvenser for norske lokalsamfunn
der vi har konsesjonskraft, altså makspris på strøm, i kommuner
som Tokke og Jølster. Jeg vil gjerne at statsråden kommenterer de
konsekvensene.
En annen konsekvens er at ACER skal få økt
myndighet over inndelingen i prisområder. Vi har et strømprisutvalg
som diskuteres, og der noen tar til orde for ett prisområde. Vil
det være lov hvis vi får fjerde energimarkedspakke? Det vil jeg
også gjerne ha svar på.
Og så vil jeg ha svar på det jeg prøvde å stille
spørsmål om i sted: Når statsråden tidligere har sagt at det er uaktuelt
med deler av fornybardirektivet, vil da statsråden stå ved det og
legge ned veto mot fornybardirektivet? Det mener vi i Rødt at staten
og regjeringen bør gjøre.
Statsråd Terje Aasland [11:48:39 ] : Jeg synes jeg svarte utmerket
på det forrige spørsmålet: hvem jeg mener i prinsippet bør bestemme
over arealforvaltningen i Norge. Det er kommunene; det er de som
der har et stort ansvar i tilknytning til plan- og bygningsloven. Det
har vi introdusert i konsesjonsbehandlingen for vindkraft, som jeg
synes er glimrende. Det gir trygghet og forutsigbarhet for kommunene
hvis de ønsker å engasjere seg i det, noe jeg mener kommunene bør
gjøre. Så det svarte jeg tydelig på.
Så til styringen av pris: Nå mener ikke jeg
at vi politikere skal styre prisen, men vi har noen historiske kontrakter
i Norge, f.eks. til konsesjonskraft, som er viktige også i fortsettelsen,
med de som har avstått areal, enten gjennom vindkraftutbyggingen
nå på 2,3 øre per kWh, eller tidligere gjennom vannkraft. Det er
historiske avtaler mellom storsamfunnet på den ene siden og lokalsamfunnet
på den andre som skal stå seg også i ettertid.
Spørsmål 6
Frank Edvard Sve (FrP) [11:49:51 ] : «I svar på skriftleg spørsmål
seier kommunal- og distriksministeren: «Regjeringa og eg er opptekne
av lokaldemokratiet og lokalt handlingsrom for kommunane. Statsforvaltarane
skal ta omsyn til det lokale sjølvstyret ved behandlinga av plansaker
og enkeltsaker etter plan- og bygningslova. Dette går fram både
av lovgivinga og av signal regjeringa har gitt til statsforvaltarane».
I svar på to spørsmål om Stranda sentrum og ladestasjon, har statsråden
unnlate å svare på spørsmåla.
Meiner statsråden fortsatt at statsforvaltaren
praktiserer lokalt sjølvstyre i denne saka?»
Statsråd Erling Sande [11:50:31 ] : Det er slik at lokalt sjølvstyre
er svært viktig, og i nokre tilfelle kolliderer lokale omsyn med
andre omsyn. I denne saka har statsforvaltaren vurdert saka annleis
enn kommunen. Statsforvaltaren har vurdert at det ikkje er grunn
til å vektlegge ein del av dei omsyna som kommunen har lagt stor
vekt på. Eit døme på det er trafikktryggleik, å leggje like tungt
vekt på det som kommunen gjer. Statens vegvesen, som er sektorstyresmakt
på dette området, hadde ikkje hatt merknader til det aktuelle tiltaket. Så
er det slik at statsforvaltaren skal vere varsam med å overprøve
avgjersler som ligg til det lokalpolitiske skjønnet, men i dispensasjonssaker
etter plan- og bygningslova skal dei bidra til rettstryggleik –
det skal vere likebehandling – og at nasjonale og viktige regionale interesser
ikkje blir vesentleg sette til sides. Eit eksempel der kan vere
auka elektrifisering.
Eg kan ikkje sjå at det er feil at trafikkomsyna
ikkje fekk avgjerande vekt i denne saka. Kommunen har lov, slik
eg har forstått det, til å leggje vekt på forhold som eksisterande
ferjedrift i seg sjølv bidreg til. Saka frå Stranda kommune er ikkje
handsama av departementet, så eg har ikkje noko grunnlag for å uttale
meg nærmare om forhold ved det heilt konkret ladeanlegget. Så langt
eg kan sjå saka no, er det ikkje grunnlag for å gjere om på dette
vedtaket. Eg kan heller ikkje sjå at dispensasjonen vil forhindre
framtidig byutvikling eller tettstadutvikling og omplassering av
ferjekai. Og sjølv om dispensasjonen for ladeanlegget er gjeve,
kan kommunen starte opp eit arbeid med ny arealplan for sentrum
og eventuelt flytte ferjekaia dersom ein skulle gå inn for det.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:52:16 ] : I alle andre saker i heile
Noreg når det er snakk om avvik i forhold til gang- og sykkelareal,
blir det nei frå statsforvaltaren. Det er absolutt de viktigaste
som folk har fokus på, og det er ikkje rart når ein ser antalet
drepne og hardt skadde i trafikken. Midt i Stranda sentrum er det
mange hundretusen som ferdast på veg til ferjene, det er skuleveg,
det er med godkjenning frå departementet planlagt cruisekai og ilandstigingsanlegg
frå båt. Det vil kunne vere mange titals tusen i sentrum. Der skal
ein altså ta vekk gangvegen ved eit sånt bygg. Problemet er i tillegg
at ein brukar argument som at det ikkje er mogleg å flytte den ladestasjonen
fordi kablane er så lange. Men på den andre sida av fjorden, i det
same området som ferja faktisk skal gå til, er det over 50 meter
til ladestasjonen. I Furneset i Vestnes er det over 80 meter, men
i Stranda sentrum er det ikkje mogleg. Det er saksbehandlingsfeil,
og det er ikkje tvil om at kommunen her har rett til å seie nei,
for det er reellt å kunne flytte den ladestasjonen. Vil statsråden
kunne vurdere at dette er saksbehandlingsfeil?
Statsråd Erling Sande [11:53:18 ] : Det har eg ikkje noko grunnlag
for å seie her eg no står. Dette er ei sak som ikkje har vore til
behandling i departementet, og eg registrerer at Statens vegvesen
som sektorstyresmakt ikkje har hatt merknader til dette aktuelle
tiltaket.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:53:39 ] : Kommunen er jo planmyndigheit
– statsråd Aasland stod her for nokre minuttar sidan og sa at det
er kommunen som er planmyndigheit. Her overkøyrer statsforvalteren
på vegner av kommunalministeren eit samrøystes kommunestyre, som
seier at dette kan flyttast 60–70 meter, e-verket seier det ikkje
er noko problem, og på den andre sida av fjorden i same sak viser
Fjord1 at det faktisk er mogleg, for kablane er 50–60 meter. På
Furneset i Vestnes kommune var det 80 meter – eigentleg 100 meter,
for kabelen går litt i sikksakk. Der er det fullt mogleg å gjere
det, men i Stranda sentrum er det ikkje mogleg. Korleis kan det
hengje i hop med lokalt sjølvstyre?
Eg spør igjen: Kva moglegheit har kommunen
for å krevje at dette er saksbehandlingsfeil? Ønskjer kommunalministeren
å kunne sjå på denne saka viss kommunen sender ho til han?
Statsråd Erling Sande [11:54:34 ] : La meg berre understreke
det eg starta med. For meg er det lokale sjølvstyret viktig. Det
betyr ikkje at ein i hundre prosent av sakene følgjer det lokale
sjølvstyret. Det gjorde heller ikkje representanten Sves parti då
dei sat i regjering. Tvert om valde ein i mange saker ikkje å følgje
det lokale sjølvstyret, for det var andre omsyn som vog tyngre. Slik
er det også i enkelte saker i denne regjeringa.
Spørsmål 7
Sveinung Rotevatn (V) [11:55:28 ] : «Kommunal- og distriktsdepartementet
sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Aksla steinbrot
og utskipingshamn ved Inste Bårdvikneset i Bremanger vil rasere
eit område med den sjeldne naturtypen boreonemoral regnskog. Departementet
skriv i grunngjevinga for å tillate naturøydelegginga at det finst
to andre lokalitetar med boreonemoral regnskog i Bremanger.
Stemmer det, og kvifor er det at skogområdet
ligg utanfor kjerneområdet for naturtypen, eit argument for å rasere
det, i staden for eit argument som skjerpar verneverdien?»
Statsråd Erling Sande [11:56:06 ] : I fjor kom regjeringa med
nye nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging
for perioden 2023–2027. Dokumentet gjer greie for regjeringa sine
viktigaste prioriteringar for planområdet.
Vi veit at arealplanlegging er ei viktig og
krevjande oppgåve for kommunane. Gjennom planprosessar skal det
sikrast at omsynet til m.a. natur- og kulturverdiar blir vareteke,
samtidig som kommunane gjer gode val for arealutviklinga av omsyn
til eigne innbyggjarar og til samfunnsutviklinga generelt.
Eg har tru på at kommunane gjer sitt beste
for å ha eit godt fagleg grunnlag før dei fattar vedtak i plansaker. Der
nasjonale og regionale interesser blir påverka, vil òg dei faglege
vurderingane til sektorstyresmaktane liggje til grunn for dei avvegingane
som skal gjerast. I saka i Bremanger har kommunen gjennom planprosessen gjort
tilpassingar i planen for å kome sektorstyresmaktene i møte, og
avgrensa størrelsen på kaianlegget for å redusere det arealet som
vert påverka.
I avgjerder der naturmangfald blir påverka,
set naturmangfaldlova rammer for vurderingane som skal gjerast.
Naturverdiane ved Inste Bårdvikneset har vore ei heilt sentral problemstilling
i saka om steinbrotet på Aksla og utskipingskaia knytt til anlegget.
Statsforvaltaren har lagt til grunn for si motsegn at Inste Bårdvikneset
er eit av dei største områda med naturtypen rik boreonemoral regnskog
i tidlegare Sogn og Fjordane fylke. Desse opplysningane kjem òg
tydeleg fram av saksomtalen i vedtaket frå departementet.
I Miljøfaglig Utredning, Rapport MU2018-10,
Naturfaglige registreringer av kystfuruskog, sammenstilling av kartleggingsresultater
2012–2017, er det gjeve ei nærmare omtale av status for naturtypen,
m.a. av registrerte lokalitetar i Bremanger. Det er desse opplysningane
departementet har meint å gjere greie for i vedtaksbrevet.
Etter mi vurdering ligg det føre eit godt kunnskapsgrunnlag
for vedtaket i saka. Den endelege planen påverkar naturmiljøet ved
Inste Bårdvikneset. I saka om detaljregulering for Aksla er likevel
omsynet til ei god samfunnsutvikling i kommunen lagt avgjerande
vekt på.
Sveinung Rotevatn (V) [11:58:27 ] : Eg takkar for svaret, men
eg synest likevel ikkje statsråden svarar på det som er det mest
konkrete i det eg spør om, nemleg om det finst to andre eksempel
på denne typen boreonemoral regnskog i Bremanger kommune. Når departementet
i sitt vedtak skriv nettopp det, «Bremanger kommune har opplyst
at det er vedteke frivillig skogvern av to andre lokalitetar av
naturtypen i kommunen», klarer eg ikkje å sjå at det stemmer. Dei
det er snakk om, er då eit område som heiter Gaddeskogvatn og eit
som heiter Bugen. Gaddeskogvatn er registrert som gammal kystskog,
og det er noko anna. Når det gjeld Bugen, er det iallfall så langt
eg klarar å sjå i det som finst av fagleg grunnlag, snakk om så
marginale førekomstar at det ikkje er registrert offisielt som ein
førekomst av denne naturtypen. Det er ganske alvorleg viss det stemmer.
No seier statsråden at han legg til grunn vurderinga frå
kommunen, men er dette riktig?
Statsråd Erling Sande [11:59:27 ] : Dei miljøfaglege rapportane
frå kartlegginga både i 2016 og 2017 viser at Bremanger kommune
har fleire førekomstar av regnskog. Det er likevel stor forskjell
på dei, både knytt til storleik og verdien av dei ulike førekomstane.
Kartlegginga skil også mellom rik og fattig kystregnskog, og i Bremanger
er det berre lokaliteten på Inste Bårdvikneset som fell innanfor
den fyrste kategorien. Eg ser at dette kunne ha kome tydelegare
fram i saksutgreiinga frå departementet, men det hadde ikkje hatt
noka betydning for sjølve vedtaket. Departementet har vore klar
over dette, og så har ein vege naturomsyna opp mot andre omsyn og
landa på det vedtaket ein har gjort i saka.
Sveinung Rotevatn (V) [12:00:12 ] : Viss departementet har
vore klar over at dei to eksempla departementet sjølv viser til
som «andre lokalitetar av naturtypen», ikkje er den naturtypen vi
her snakkar om – og iallfall ikkje i den grad at det på nokon måte
kan vege opp for å ta eit så stort område – er det ganske oppsiktsvekkjande
i eit vedtak frå eit departement. Då meiner eg at det ikkje er gjort
ein god nok jobb.
Ei anna grunngjeving frå departementet, i tillegg
til at det finst to andre lokalitetar, er at dette ikkje er eit kjerneområde
for denne naturtypen. Då lurer eg på: Kvifor er det eit argument
for å øydeleggje det? Dette er ein av dei største førekomstane av
denne naturtypen som finst i landet, og sjølv om kjerneområdet er
definert som lenger sør, er det vanskeleg å forstå at dette skal
vere noko mindre verdifullt og unikt fordi det ligg lenger nord,
når førekomsten er større enn – iallfall så vidt eg kjenner til
– dei andre førekomstane.
Statsråd Erling Sande [12:01:12 ] : Eg veit ikkje heilt om
eg forstår spørsmålet. Eg har ikkje brukt det at det ligg ein slik
førekomst der, som eit argument for å seie ja til tiltaket. Tvert
om har eg vist til at det ligg ein verdifull førekomst der. Det
har gjort saka vanskeleg, men eg har vege konsekvensane for den
opp mot måla om samfunnsutvikling og funne ut at i dette tilfellet
vil eg tillate tiltaket. Samtidig er det sjølvsagt slik at denne
førekomsten har vore med og gjort den avveginga krevjande, og det
er alltid fordelar og ulemper i denne typen saker, men her har ein
vege ulike interesser opp mot kvarandre og landa på at tiltaket
samla sett er akseptabelt med tanke på dei samla måla som ein ønskjer å
nå i lokalsamfunnet.
Spørsmål 8
Presidenten [12:02:11 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Charlotte Therkelsen.
Charlotte Therkelsen (R) [12:02:29 ] : «I kommuneoppropet regjeringen
har mottatt med krav om et mer rettferdig inntektssystem, står det
at 3,8 millioner innbyggere bor i en kommune hvis inntekter er under landsgjennomsnittet
per innbygger. Innbyggerne har krav på likeverdige tjenester, og
kommunene plikter å levere dem. Forskjellene mellom kommunene oppstår uavhengig
av geografi og kommunestørrelse; skillet går mellom skattesterke-
og svake kommuner.
Er statsråden bekymret for de økende forskjellene mellom
kommunene?»
Statsråd Erling Sande [12:03:07 ] : Eg er heilt einig i målet
om at alle innbyggjarar skal ha gode og likeverdige tenester, uansett
kor i landet ein bur. Vi har varsla at vi skal leggje fram ein heilskapleg
gjennomgang av inntektssystemet for kommunane i løpet av våren,
og akkurat dette med omsynet til likeverdige tenester er ein grunnleggande
premiss for den gjennomgangen.
Skatteinntektene utgjer i dag 40 pst. av dei
samla inntektene til kommunesektoren, og desse inntektene er ujamt
fordelt mellom kommunane. Ein viktig del av inntektene er difor
inntektsutjamninga av skatteinntektene til kommunane. Skatteinntekter
som er omfatta av inntektsutjamninga, er skatt på alminneleg inntekt,
formuesskatt og naturressursskatt frå vasskraft.
I dag sikrar inntektsutjamninga at alle kommunar blir
løfta opp til minst 93 pst. av landsgjennomsnittet, for dei skatteinntektene
som er omfatta av inntektsutjamninga. Samtidig får kommunar med
høge inntekter framleis behalde ein stor del av den verdiskapinga som
skjer lokalt. Vi har altså eit system som både skal gi ei lokal
forankring av inntektene, og som skal bidra til likeverdige tenester
over heile landet.
Når vi no går gjennom heile inntektssystemet
på nytt, vurderer vi også balansen mellom den lokale forankringa
av inntektene og omsynet til likeverdige tenester. Eg forstår både
dei som vil behalde dei inntektene dei har i dag, og dei som krev
ei sterkare utjamning av skatteinntektene. Målet vårt er ei jamnare
inntektsfordeling mellom kommunane. Vi har sagt at vi vil ha eit inntektssystem
som legg til rette for at alle kommunar skal kunne levere gode og
likeverdige tenester, og det har vi tenkt å følgje opp gjennom den
gjennomgangen vi er i gang med.
For å oppnå det målet må vi også sjå på ein
annan viktig del av inntektssystemet, nemleg utjamninga av kostnadsforskjellar
mellom kommunane. Kommunane er forskjellige når det gjeld m.a. levekår,
alderssamansetning og avstandar. Det gjev også forskjellar i kostnadene
til leveransar av dei kommunale tenestene, og så kompenserer ein
det gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet.
Vi legg til grunn at vi framleis skal ha eit
inntektssystem med full utgiftsutjamning, som kompenserer for ulike
forhold som påverkar kostnadene til kommunane. Målet vårt er at
den samla utjamninga som skjer gjennom inntektssystemet, skal setje
alle kommunar i stand til å tilby gode og likeverdige tenester til
innbyggjarane sine, også i framtida.
Charlotte Therkelsen (R) [12:05:32 ] : Når jeg ikke er her,
er jeg ordfører i en helt vanlig norsk kommune, med det som dessverre
har blitt en ganske vanlig norsk kommuneøkonomi, nemlig en ganske
dårlig økonomi. Kommunen jeg kommer fra, blir innmeldt til ROBEK-registeret
i år, og der ser vi ikke ut til å bli alene de neste årene. I 2023
gikk 157 kommuner i minus, dvs. at nesten 44 pst. av kommunene våre
ikke klarer å levere tjenester innenfor de rammene som de er tildelt
av staten. Jeg lurer på om statsråden frykter at fryktelig mange
sykehjemsplasser, grendeskoler, kulturskoler og svømmehaller kommer
til å bli nedlagt for å få kommunebudsjettene i balanse de neste
årene, og da på Senterpartiets vakt.
Statsråd Erling Sande [12:06:26 ] : Lat meg først rose spørsmålsstillaren
for jobben ho gjer som ordførar – ho gjer i lag med alle dei andre
ordførarane ein kjempeviktig jobb for lokaldemokratiet vårt. Det
er viktig for oss, og det er også ei viktig rolle å formidle dei
utfordringane ein ser, inn til sentrale politikarar. Dei forteljingane eller
historiene som kjem frå fleire kommunar nå, gjerne inntektssvake
kommunar, får direkte innverknad på vårt arbeid med nytt inntektssystem,
for vi ser at det er ein del kommunar som har låge skatteinntekter,
og har utfordringar med tenestetilbodet sitt. Då er det, som eg sa
i det første svaret mitt, eit mål for oss å sjå om vi kan jamne
dette meir ut, slik at vi løftar fleire av dei kommunane som no
har låge inntekter, og set dei betre i stand til å gje eit godt
tilbod til innbyggjarane sine. Då er ein inne på akkurat den utjamningsbiten
eg sa litt om i mitt svar.
Charlotte Therkelsen (R) [12:07:27 ] : Som sikkert statsråden
også tror heller ikke jeg at folkevalgte og administrasjonen i 157
kommuner i Norge er håpløse på økonomistyring, og det er heller
ikke sånn at alle har bygd altfor dyre stupetårn eller kulturhus.
Jeg mener at norske kommuner er skjevfinansiert, og at det er et
demokratisk problem, for når økonomien ikke strekker til, blir det
lokale selvstyret, som både spørsmålsstilleren og statsråden er
veldig glad i, umyndiggjort. Det vil si at innbyggerne fratas påvirkningsmuligheter
på sine lokalsamfunn og sine tjenester i ganske store deler av landet.
Tror statsråden at han får sikret at norske innbyggere får likeverdige
tjenester i årene som kommer?
Statsråd Erling Sande [12:08:19 ] : Det er iallfall mitt oppriktige
mål i den rolla eg har no, å vere med og sikre at kommunane kan
gje eit likeverdig tenestetilbod. Det er viktig, og det er viktig
at vi då har eit system som utjamnar inntektene til kommunane også,
slik at vi bidrar til det.
Så trur eg det er ein fordel at systemet gjev
ei lokal forankring av inntektene. Det er ein del av det lokale sjølvstyret,
så vi må leite etter og finne den balansen. Eg er einig med spørsmålsstillaren
i at i dag er ikkje den balansen optimal, så då må vi skru på systemet
og sjå korleis vi kan oppnå ei større grad av utjamning enn det dagens
system klarer.
Spørsmål 9
Kari-Anne Jønnes (H) [12:09:19 ] : «Svar i høringen om endringer
i barnehageloven er svært tydelige. Bare én av ti kommuner støtter
regjeringens forslag til de mest radikale endringene i barnehageloven;
avskaffelse av nasjonal sats for finansiering og kommunenes makt til
nedtrekk i plasser. I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål nr.
1 343 antyder statsråden at mange har misforstått.
Med så tydelig motbør hos kommuner, eiere,
ansatte og foreldre – kan det være at det er regjeringen som har
misforstått betydning av likebehandling i barnehagesektoren?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:09:58 ] : Høringen om forslaget
til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren ble
avsluttet 1. februar. Kunnskapsdepartementet går nå gjennom høringsinnspillene,
og jeg kan forsikre representanten om at jeg er opptatt av å sette
meg grundig inn i de ulike synspunktene. Målet er at unger i hele
landet skal ha et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.
Først må jeg oppklare at det er feil. Det er
feil at private barnehager i dag finansieres etter nasjonal sats
for driftstilskudd. Det store flertallet av private barnehager har
et driftstilskudd som gjenspeiler gjennomsnittskostnaden med å drive
en kommunal barnehageplass i den aktuelle kommunen. Nasjonal sats
brukes i noen svært få kommuner som ikke har kommunale barnehager.
Regjeringen vil at et nytt og forbedret regelverk
skal likebehandle ungene i barnehagene, herunder at barnegrupper
med like behov skal behandles likt uavhengig av eier. At barn ikke
skal forskjellsbehandles, håper jeg de fleste er enige i. Jeg finner
det underlig at dette vekker så sterk motstand hos representanten
Jønnes og de borgerlige partiene.
Forslaget som har vært på høring, er at tilskuddet
til barnehagene kan differensieres basert på saklige kriterier,
uavhengig av om barnehagen er privat eller kommunal. Dette vil sikre
reell likebehandling av barnehager i samme situasjon. I høringen
foreslår regjeringen å videreføre dagens regler om at foreldre skal
kunne søke om plass i de barnehagene de ønsker. Kommunene skal fortsatt
legge stor vekt på foreldrenes ønsker og behov det barnehageopptaket.
Så er det en utfordring at det fødes for få
barn her i landet. En del kommuner kan komme i en situasjon der de
får behov for å redusere antall barnehageplasser for å ivareta et
godt barnehagetilbud nær der folk bor. Regjeringen er opptatt av
likebehandling også ved behov for å redusere barnehageplasser. Forslaget
som har vært hørt, er at kommunene ved overkapasitet skal ha en
begrenset mulighet til å fordele reduksjonen av barnehageplasser
jevnt.
Ja, det er en reell uenighet om noen av de
foreslåtte endringene i regelverket, og igjen vil jeg understreke
at det er viktig å basere den videre debatten på riktig informasjon
om hva som faktisk er foreslått, sånn at debatten ikke bidrar til
unødvendige bekymringer for foreldre og ansatte i private barnehager.
Kari-Anne Jønnes (H) [12:12:48 ] : Jeg kan ikke se at statsråden
svarte på mitt spørsmål, men jeg hører at statsråden er overrasket
over at det har vakt motstand eller bekymring hos de borgerlige
partiene. Jeg tror jeg må gjenta spørsmålet, for det er ikke bare
Høyre-styrte kommuner som er mot endringer i tilskudd og nedtrekk
av plasser. Mener statsråden at også Arbeiderparti- og Senterparti-styrte
kommuner har misforstått i denne saken?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:13:19 ] : Det er en del overordnede
innspill og bekymringer som går igjen i høringsinnspillene. Hvordan
noen av høringsforslagene omtales, synes for meg å bero på misforståelser, f.eks.
en oppfatning av at vi vil frata foreldrene mulighet til å velge
barnehage, selv om dette er en bestemmelse vi ikke foreslår å endre.
Jeg er selvsagt opptatt av å ta bekymringene
som har kommet inn, på alvor. Samtidig mener jeg at det er viktig
i det videre arbeidet å vurdere hva som er reelle bekymringer, og
hva som er bekymringer som stammer fra misforståelser om hva regjeringen
faktisk har foreslått.
Kari-Anne Jønnes (H) [12:14:02 ] : Denne regjeringen har jo
faktisk foreslått å begrense foreldrenes valgfrihet. For eksempel
i Stjørdal kommune vil det være en stor og reell begrensning av
foreldrenes valgfrihet når plasser i en populær barnehage som foreldrene
søker seg til, legges ned og kommunen vil opprettholde plasser i
en kommunal barnehage.
Men det til side, for denne regjeringen har
i det store skapt en betydelig uro i barnehagesektoren. Nå har statsråden
en enestående mulighet til å skape ro. Det hadde vært fint. Så spørsmålet
er om hun vil legge ned stridsøksen, for det er tross alt ikke sånn
at det bare er et fargerikt politisk landskap som er sterkt kritisk
til regjeringens forslag. Også Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne
uttrykker betydelig skepsis.
Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden at
Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne også har misforstått
i denne saken?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:15:05 ] : Vårt forslag om at
kommunene skal ha mulighet til å redusere antall barn som en barnehage
er godkjent for, skal kun gjelde når det er nødvendig for å hindre
overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Kommunen skal kun
ha mulighet til å redusere plasser hvert tiende år, og barnehagen
skal varsles minimum to år før ikrafttredelse. Kommunen skal likebehandle
private og kommunale ved reduksjon av plasser. Så dette vil ikke
ramme ansatte i private barnehager noe mer enn ansatte i kommunale
barnehager.
Tidlig varsling gir stabilitet for dem som
jobber i barnehagene, og når kommunen får mulighet til å gjøre helhetlige
vurderinger av behovet i sin kommune, er det også mindre sannsynlig
at antall barn i barnehagene varierer veldig fra år til år. Det
er i seg selv med på å skape forutsigbarhet for de ansatte og foreldre.
Spørsmål 10
Hege Bae Nyholt (R) [12:16:22 ] : «Fagbladet har avdekket at
leieprisene på barnehagebygg som er solgt til utlandet, i gjennomsnitt
er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede
i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette
i forbindelse med Læringverkstedets salg til SBB. Etter dette har
Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av
de solgte barnehagene.
På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil
statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på
barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:16:58 ] : Jeg kan ikke uttale
meg om enkeltsaker, men utviklingen de siste årene, med den typen
tilpasning som har vært på eiendomssiden, er bekymringsfull. Barnehagene
våre skal ikke være investeringsobjekter for kommersielle interesser.
Det skal ikke være sånn at barnehagene belastes kunstig høye husleier
som må tas fra tilskudd og foreldrebetaling som skulle gått til
barnas pedagogiske tilbud.
For å motvirke dette har regjeringen sendt
på høring forslag om bl.a. mer nøkterne tilskudd til eiendom, og
vi har også bedt om høringsinstansenes syn på om det bør settes
tak på hvor mye av driftstilskuddet barnehagene kan bruke på kostnader
til eiendom.
Den 1. januar 2022 ble oppgaven med å føre
økonomisk tilsyn med private barnehager flyttet fra kommunene til
Utdanningsdirektoratet. Formålet med denne flyttingen var bl.a.
å gjøre det enklere å føre tilsyn med barnehager i konsern på tvers
av kommunegrenser. Utdanningsdirektoratet gjør løpende vurderinger
av hvilke barnehager og lovkrav det er grunnlag for å føre tilsyn med,
herunder om det bør føres flere tilsyn med barnehager som eies av
utenlandske selskaper. Jeg har tiltro til de vurderingene Utdanningsdirektoratet
gjør.
Jeg viser til at regjeringen gjennom kravet
til at hver privat barnehage skal være et eget rettssubjekt, har
innført nye krav til regnskap. Disse gir oss helt nødvendig åpenhet
om hva pengene i barnehagene brukes til. Tydelige krav til regnskap,
dokumentasjon og rapportering for alle private barnehager er helt
avgjørende for at Utdanningsdirektoratet skal føre tilsyn med at
offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med regelverket.
Jeg viser videre til våre forslag til endringer
i barnehageloven, som nettopp har vært på høring. Forslagene skal
bidra til at offentlig tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift
og stimulerer til mangfold og kvalitetsutvikling over tid. Regjeringen
ønsker også et mer effektivt tilsynssystem, som legger godt til
rette for god etterlevelse av regelverket i barnehagesektoren. Regjeringen
har derfor foreslått å gi både kommunene og det nasjonale tilsynet
flere virkemidler for å sikre at tilskudd og foreldrebetaling går
til det pedagogiske tilbudet i barnehagene.
Hege Bae Nyholt (R) [12:19:34 ] : Jeg må med respekt å melde
si at det ikke er snakk om enkeltsaker, men tilsyn som gang på gang
viser at barnehagesektoren blør ut til private eiere. Statsråden
gjentar ofte og gjerne at alle penger bevilget til barnehagen skal
komme barna til gode, og der er vi enige. Nå er det etter hvert
godt dokumentert at økningen i husleie for barnehageeiendommer som
skilles ut som eget selskap, ofte tas fra de vanlige tilskuddsmidlene.
For kjedebarnehagene gjelder dette tre av fire barnehager, og det
er altså nettopp de pengene som ministeren snakker så varmt om,
pengene som er ment å gå til ansatte, mat og bleier. Jeg vet at
ministeren er like godt kjent med disse tallene som meg, men hva
tenker ministeren om dette?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:20:18 ] : Det er Utdanningsdirektoratet
som har ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i barnehageloven
om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager
er oppfylt, og jeg har tillit til de vurderingene Udir gjør.
Kunnskapsdepartementet fikk våren 2022 et varsel fra
Viceroy Research om Læringsverkstedets salg av 138 barnehagebygg
til det svenske eiendomsselskapet selskapet SBB. Viceroy varslet
om at de inngåtte salgsavtalene kunne ha som hensikt å hente ut
offentlige tilskudd fra barnehagene, bl.a. gjennom høye husleier.
Læringsverkstedet sendte et innspill til departementet der de bestrider
den omtalte rapporten. Departementet oversendte rapporten og informasjonen
fra Læringsverkstedet til det økonomiske tilsynet for private barnehager, og
det er tilsynet som skal vurdere om det er behov for å åpne tilsyn
basert på opplysningene de får oversendt.
Hege Bae Nyholt (R) [12:21:18 ] : Statsråden og jeg deler både
ønsket om hva pengene skal gå til, og tilliten til Udir, bl.a. fordi
tilsynet som sagt viser at barnehagesektoren blør. Eierne er kjempekonsernet
Læringsverkstedet, Randi og Hans Jacob Sundby, er gode for 2,1 mrd. kr
hver etter å ha solgt barnehageeiendommer – de samme der man i dag
betaler skyhøye leiepriser. Udir har nylig tatt Læringsverkstedet
i å tappe penger fra barnehagene til konsernet, gjennom bevisst
feilprising av byggene, for høy franchiseavgift og for å ha latt kostnaden
av oppkjøpet gå på bekostning av barna og driften. Fra sitt nye
hjem i Sveits sa de nylig til TV 2 at det er tøft, og at det er
en kamp for å unngå å gå i null, om det å drive privat barnehage.
Hva tenker statsråden om dette?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:22:10 ] : Jeg opplever at jeg
deler engasjementet til representanten i denne saken. For å forhindre
at barnehageeiendom skal være spekulasjonsobjekter, har vi på høring
et forslag om mer nøkterne tilskudd til eiendom. Vi kan ikke ha en
situasjon der husleien bestemmes ut fra hvor mye barnehagen får
i tilskudd, og ikke ut fra reelle eiendomskostnader. Dette er også
bakgrunnen for at vi foreslår nye og tydeligere krav til bruk av
tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagene skal ikke belastes kunstig
høye huslån sånn at det blir for lite penger til det pedagogiske
tilbudet. Vi har også bedt om høringsinstansenes syn på om det bør
settes et tak på hvor mye av driftstilskuddet barnehagene kan bruke
på kostnader til eiendom, og ser fram til de innspillene vi får,
og å gå gjennom det grundig nå i høringen, sånn at vi kan lande
det på en god måte.
Presidenten [12:23:05 ]: Da er sak nr. 2
ferdigbehandlet.