Stortinget - Møte torsdag den 29. februar 2024

Dato: 29.02.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 191 S (2023–2024), jf. Dokument 8:247 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:31:01]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn (Innst. 191 S (2023–2024), jf. Dokument 8:247 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Silje Hjemdal (FrP) [] (ordfører for saken): I dag behandler vi et representantforslag om en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn. Jeg vil gjerne starte med å takke komiteen for et godt samarbeid, men vil samtidig understreke at Kristelig Folkeparti ikke har medlem i komiteen.

Forslagsstillerne argumenterer for at det kan være en sammenheng mellom bl.a. barn og unges økende bruk av sosiale medier og en sterk økning i psykisk uhelse. De viser også til undersøkelser om økning i angst og depresjon og svakere psykisk helse blant unge. Forslagsstillerne kobler disse funnene sammen med bruken av sosiale medier, som har økt blant barn og unge.

De tre forslagene går bl.a. på at man ønsker en minste aldersgrense på 13 år, som skal verifiseres med sikker digital registrering og innlogging. Videre foreslås det at unge under 16 år må ha foreldre eller foresattes samtykke for bruk av sosiale medier. Til slutt foreslås det at sosiale medier skal forbys å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold eller reklame.

Komiteen har merket seg kommentarene til representantforslaget fra barne- og familieministeren, som ble sendt i brev av 29. september 2023, samt de skriftlige høringsinnspillene fra bl.a. Forbrukerrådet, Hyperion, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redd Barna, stiftelsen Barnevakten og Teknologirådet. Tilbakemeldingene var veldig gode, og man trakk også fram at det var en rekke problematiske sider ved disse forslagene, selv om intensjonen var aldri så god.

Jeg viser derfor til de utdypende merknadene som en samlet komité har skrevet, og som partiene har vist til, for her er det godt debattert og skrevet om hvorfor en samlet komité ikke støtter de forslagene som representantene fra Kristelig Folkeparti har fremmet.

På bakgrunn av det har også en samlet komité blitt enig om et felles forslag til vedtak. Med det ønsker jeg å anbefale komiteens tilråding.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Å skjerme barn og unge på digitale flater er noko vi alle er, og bør vere, opptekne av, for det er jo på sosiale medium dagens barn og unge lever store delar av sitt sosiale liv. Dette gjev moglegheiter, men det utfordrar oss òg, det trur eg vi er einige om – særleg når vi veit at sjølve forretningsmodellen bak sosiale medium ikkje er laga med tanke på barns beste. I dag er realiteten at det blir samla inn store mengder data om deg og meg, som igjen blir brukte til å skreddarsy innhald og reklame.

Vi ønskjer alle å beskytte barn og unge, og barns sosiale behov og moglegheiter må òg balanserast mot behovet for privatliv. Samtidig skal dei skjermast frå skadeleg innhald og vere trygge på nett.

Regjeringa jobbar i dag langs fleire spor for å sikre ein trygg digital kvardag for barn og unge. Skjermbrukutvalet og personvernkommisjonen sine anbefalingar er to viktige grunnlag for det. Det blir jobba med ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst – medan vi står her og pratar – og ein går gjennom forbrukarvernet til barn i digitale medium. Så det er mykje arbeid som er på gang.

Barn må beskyttast på nett, og eg trur heile komiteen deler det same ønsket. Samtidig stemmer ein samla komité no ned forslaga frå Kristeleg Folkeparti fordi desse rett og slett ikkje er arbeidde nok med og treffsikre nok for å hjelpe barn og unge med deira utfordringar i dag.

Eg vil så kort kommentere nokre av forslaga. Det eine er eit krav om at ein skal logge inn med BankID på sosiale medium. Det høyrest kanskje fint og flott ut for å ha ei grense, men i praksis vil eg seie at det er ei dårleg løysing. Mange har ikkje BankID, og det vil gjelde oss alle.

Så til forslaget om åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn, som er noko personvernkommisjonen òg har føreslått, og som det blir arbeidd med. Vi stemmer ned forslaget frå Kristeleg Folkeparti fordi vi ikkje trur at eit særnorsk forbod er løysinga på eit så stort problem. Gjennom DSA, forordning om digitale tenester, som skal implementerast i norsk rett, ligg det òg eit slikt forbod. Der har regjeringa allereie teke eit tydeleg standpunkt.

Vårt felles mål er å skjerme barn og unge og la dei få vere trygge på nett og i sosiale medium, og det står ein samla komité bak.

Til slutt vil eg seie at det heller ikkje er enkeltståande tiltak som vil sikre ein trygg digital kvardag for barn og unge. Vi må jobbe langs fleire spor for å tryggje barn og unge på nett og i sosiale medium.

Turid Kristensen (H) []: Dette er et representantforslag hvor komiteen er enig i det aller meste, og jeg må si det er bra at det også kan være tilfellet.

Jeg skal ikke gjenta det talere før meg her har tatt opp fra denne talerstolen, men det er én ting jeg har lyst til å trekke fram. Det handler om hvordan influensere gjennom sosiale medier og også i andre kanaler påvirker barn og unge.

Jeg er veldig klar over at jeg åpenbart ikke er i målgruppen til mange av disse influenserne – de fleste, kanskje – men jeg er mamma, og jeg har fulgt med mine barn. Jeg møter mange barn og unge som kan fortelle meg om hvordan dette påvirker dem, fra deres ståsted. Det blir også hyppig diskutert i mediene. Som folkevalgt er det da vanskelig å unngå å se de konsekvensene noen av influenserne bidrar til gjennom sin virksomhet.

Høyre deler intensjonen til forslagsstillerne om at det er behov for å få på plass en bedre regulering av denne bransjens bruk av sosiale medier. Forbrukertilsynet griper inn i noen tilfeller, og det er veldig bra, men det er behov for bedre oppfølging, sterkere virkemidler og også virkemidler som treffer dem som står bak influenserne – deres byrå, deres management. Det er svært store beløp i omløp i denne bransjen, både for influenserne og for deres byråer. Virkemidlene og reaksjonene som tildeles i dag når det oppdages brudd, tror jeg dessverre i mange tilfeller er for svake.

Jeg vil få presisere at jeg nå ikke snakker om alle influensere, men det er for mange som ikke bare blir tatt i å bryte de lovene og reguleringene vi har, men som også har en svært uheldig påvirkning, og som fraskriver seg det ansvaret de har som forbilder for veldig mange barn og unge. I kampen for bedre psykisk og fysisk helse for barn og unge må det kanskje sterkere lut til. Brudd på lover og forskrifter bør kunne straffes strengere, både økonomisk og gjennom andre sanksjoner. Dette handler om å beskytte barn og unge fra usunn og i noen tilfeller direkte skadelig påvirkning. Dette er et arbeid som bør gjøres.

Margrethe Haarr (Sp) []: Representantforslaget løfter en bekymring som jeg tror de fleste politiske partier deler. Vi ser at flere barn og unge sliter med psykisk uhelse. Samtidig ser vi også at mobbetallene øker, og vi ser en negativ utvikling knyttet til økt bruk av ulovlige rusmidler, vold og kriminalitet. Denne utviklingen må vi ta på alvor, og vi må sette inn tiltak for å bidra til å sikre barn og unge en best mulig oppvekst.

Vi må likevel erkjenne at det ikke finnes en enkel løsning på de utfordringene vi ser at barn og unge har. Vi må vurdere en rekke tiltak innenfor ulike områder. Det er fordi det ikke er en enkel forklaring på den utviklingen vi ser, og det er heller ikke kun én årsak til den.

Jeg er glad for at vi har en regjering som ser de utfordringene, og som jobber med en rekke tiltak på flere områder. For å nevne det som er mest relevant for temaet som er løftet i dette representantforslaget, ønsker jeg å vise til at regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Planen inneholder forpliktende og langsiktige tiltak, med særlig fokus på barn og unge. Regjeringen har i tillegg satt ned et skjermbrukutvalg som jobber med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Her vil regjeringen komme med tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk og personvern på digitale flater, og vil der vurdere anbefalingene som personvernkommisjonen har foreslått.

Representantforslaget fremmer forslag som begrenser barn og unges tilgang til sosiale medier. Intensjonen bak forslagene er uten tvil gode, men vi mener at forslagene ikke nødvendigvis er de riktige. Flere av forslagene vil være enkle å omgå, kan gi en falsk trygghet, kan skape digitalt utenforskap og ikke minst utfordre barns personvern. Komiteen har også bedt om innspill på forslagene, og de har i liten grad fått støtte. I tillegg omhandler noen av forslagene tiltak som allerede er varslet at vil komme.

Jeg vil minne om at regjeringen snart vil legge fram EUs forordning om digitale tjenester, som vil ha tiltak som vil sikre barn og unge beskyttelse, ivareta deres ytringsfrihet og sikre tilgang til informasjon på digitale flater. Det er derfor ikke nødvendig å sette i gang et arbeid med et særnorsk forbud, ettersom forordningen om digitale tjenester også vil kunne gjelde i Norge. Den nye forordningen om digitale tjenester inneholder et forbud mot atferdsbasert markedsføring mot barn og unge, og regjeringen har allerede varslet at de ønsker å støtte et slikt forbud. Derfor har en samlet komité støttet regjeringen i å gjøre det.

Helt avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at det er en samlet komité som stemmer imot samtlige forslag som blir fremmet i representantforslaget. Jeg synes derfor det er i overkant freidig at forslagsstillerne i media framstår som at de har fått gjennomslag for sine forslag og tar æren for de forbud som allerede er kjent at vil komme i forordningen om digitale tjenester, og som regjeringen har varslet at vil komme.

Aram Karim (SV) []: For meg er det tydelig at intensjonen i forslagene fra Kristelig Folkeparti er god, men at de i praksis bærer med seg store utfordringer som gjør at vi kommer til å stemme imot dem.

Det ene forslaget handler om en 13-årsgrense for sosiale medier med krav om registrering og verifisering av identitet. I dag er det svært få mellom 13 og 18 år som har sikker digital ID. En tilsvarende løsning finnes ikke og må utvikles fra null. Det er også verdt å nevne at om det skulle utvikles en løsning for barn for å verifisere sin identitet digitalt, vil potensialet og konsekvensene av misbruk av barnets digitale ID åpenbart være et enormt problem. Vi vet i dag at det dessverre er altfor mange voksne som gir BankID-passordene sine til f.eks. samboer, og at det kan få store konsekvenser. Derfor må vi legge til grunn at barn ikke nødvendigvis forstår den store risikoen det har at andre kan identifisere seg med deres navn digitalt, og at det kan komme til å få store konsekvenser.

Når det gjelder forslaget om at foreldre skal bestemme hvorvidt deres barn kan ha konto på ulike sosiale medier, ser jeg det som et enormt inngrep i barns privatliv. Konsekvensen av å ha foreldre som sier nei til at man kan være på sosiale medier, vil også være store for barnets sosiale liv.

Faren er også stor for at unge som utsettes for sosial kontroll, kan bli skadelidende av dette forslaget, for de vil ikke få lov til å be om hjelp eller til å uttrykke seg på en arena som foreldrene ikke har kontroll over. Dette er spesielt viktig når vi vet hvor viktig digitale arenaer er for at barn og unge skal komme i kontakt med hverandre, for kommunikasjonen i deres hverdag osv.

Jeg har selv vokst opp i en tid med sosiale medier. Det har vært sentralt i mitt liv. Det har hatt sine ulemper, men det har definitivt også hatt mange fordeler og vært en viktig arena for mitt sosiale liv med jevnaldrende.

Barnekonvensjonen stadfester at barn har rett til privatliv, noe som bl.a. Redd Barna og Forbrukerrådet har pekt på i debatten om dette. Barn har også rett til å søke nøytral informasjon uavhengig av hva foreldrene skulle synes om det. I noen saker kan denne informasjonen være svært viktig med tanke på barnas identitet. For eksempel kan et barn være nysgjerrig på egen legning og ønsker kanskje ikke å snakke med familien sin om det. Da vil sosiale medier være en god plattform for videre undersøkelser om temaet.

Så vil jeg avslutte med å si at vi selvfølgelig er enig i at det må gjøres noe med at teknologigiganter samler inn barns data, og at de reklamerer direkte til barn. Det er vi helt enig i.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Den digitale utviklingen har mange positive følger for barn og unge. Den har tilrettelagt for tilgang til informasjon, underholdning, læring og sosialt samvær.

Jeg var nylig og så den prisbelønte filmen Ibelin på kino, som forteller historien til gameren Mats Steen, som døde av en muskelsykdom bare 25 år gammel. Filmen gir oss et unikt innblikk i det rike sosiale livet en digital spillverden kan skape for den enkelte. Foreldrene til Mats trodde at sønnen hadde levd et ensomt og isolert liv, men i World of Warcraft hadde han venner verden over.

Digitaliseringen har også bidratt til å forsterke rettigheter, som retten til ytringsfrihet og retten til informasjon. Barn og unge har en informasjonstilgang vi bare kunne drømme om da jeg vokste opp.

På den andre siden kommer vi ikke unna at den digitale utviklingen har ført til et økt press mot barns rett til personvern. Barn er i mange tilfeller mer sårbare enn voksne på grunn av manglende erfaring, økt impulsivitet og lavere nivå av konsekvenstenkning. Selv om barn og unge i dag kan ha høy digital kompetanse, innebærer ikke dette nødvendigvis kunnskap om hvordan personopplysninger behandles, eller hvorfor personvern er viktig.

Venstre deler selvsagt Kristelig Folkepartis bekymring rundt økningen i barn og ungdoms psykiske uhelse. Vi deler også Kristelig Folkepartis oppfatning av at barns personvern ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt i sosiale medier, men vi deler ikke synet på deres forslag til løsninger i dette Dokument 8-forslaget.

For litt over et år siden fremmet Venstre en rekke forslag som tok sikte på å styrke barns personvern på digitale flater. Vi fremmet bl.a. forslag om å forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn. Hadde det vært opp til Venstre, hadde det blitt forbudt allerede i fjor. Vi kunne vedtatt det prinsippet i fjor. Da hadde vi sluppet denne ekstrarunden. Det hadde vært til barnas beste. Jeg er likevel glad for at vi alle i dag stemmer for det, selv om man ikke ville stemme for det i fjor.

Venstre har derimot liten tro på at aldersgrenser i sosiale medier og registrering og innlogging med BankID e.l. vil være veien å gå for å få bukt med utfordringene vi står overfor i sosiale medier. Det er få unge mellom 13 og 18 år som har BankID e.l. i dag, og det vil kunne høyne terskelen for at unge kan bruke sosiale medier. Det er en menneskerett for unge over 13 år å ha et privatliv, og derfor kan det være problematisk å kreve samtykke fra foreldre eller foresatte for bruk av sosiale medier og rett og slett tilgang til sosiale fellesskap.

Venstre ønsker at barn og unge skal kunne være til stede i sosiale medier og leve et godt og veldig trygt digitalt liv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke komiteen for en grundig innstilling. Selv om en ikke støtter Kristelig Folkepartis forslag, og jeg for så vidt ikke er enig i all argumentasjonen, synes jeg iallfall det har blitt jobbet godt med forslagene. Det synes jeg er bra, og jeg håper at representantforslaget kan være med på å bearbeide og være et viktig innspill i det arbeidet som kommer til å bli gjort i departementet videre.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er, som vi skriver tydelig i representantforslaget, at forskning viser at det er en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykisk uhelse blant barn og unge, spesielt blant de yngste og blant jenter. Noen forskningsrapporter og forskere vil hevde at en ikke er sikker, eller at det er tidlig å konkludere, men de vil heller ikke utelukke at det er sammenheng mellom sosiale medier og psykisk uhelse.

Det er psykisk helse, folkehelse og barn det er snakk om. I nesten alle andre sammenhenger ville vi vært føre var: Var vi usikre, eller var det noe som tydet veldig på at det skjedde en veldig økning i uhelse akkurat samtidig med innføringen av sosiale medier, ikke minst da liker-knappen og bildene kom, ville vi sagt at her er vi faktisk så usikre at vi må være føre var, vi må ha noen begrensninger. Derfor mener jeg at vi i dag virkelig burde vedtatt en høyere terskel for de yngste ungene som kan være på sosiale medier. Kristelig Folkepartis utgangspunkt er i forslagene at 13 år skal være en verifiserbar aldersgrense som ikke skal kunne omgås.

Bare for å presisere det: Det er veldig tydelig i forslaget at det er BankID e.l., men vi har ikke hengt oss opp i at det skal være BankID. Jeg ser fra statsråden at eID kan være på trappene, og at det kan være andre løsninger. Poenget er at en får en løsning som sikrer at en må være 13 år. Veldig mange av de sosiale mediene er alderstilpasset, så når en bruker en feil aldersgrense for å omgå det som er en relativ aldersgrense i dag på 13 år – hvis en er 10 år og lyver på alderen med noen år – vil en få tidligere tilgang til det stoffet som er ment for dem som er eldre.

Utgangspunktet er at vi må verne om ungene. Det er altfor mye som tyder på at sosiale medier bidrar til angst, depresjon og spisevegring – det har vi sett mange tilfeller av – men også at det misbrukes til seksuelle overgrep, og at det er mange som ender opp med selvmord etter bruk av sosiale medier. Det må vi ta på stort alvor.

Så må jeg bare nevne en inkurie – er det ikke det vi sier? Vi har ikke fremmet forslagene, så vi får ikke votert over dem i dag, men de ville vel ikke blitt vedtatt uansett. Men jeg er helt overbevist om at dette vil tvinge seg fram. Land etter land vedtar det. Stater i USA vedtar det på tvers av partilinjene. Det handler om digital trygghet. Jeg vet at departementet jobber med en stortingsmelding om digital trygghet, og jeg håper virkelig at denne tematikken opptar statsråden, og at en får fortgang i beskyttelse av barn mot sosiale medier og det som kan misbrukes der.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg vil først takka representantane for forslaget, for eg tenkjer at dette er ein veldig viktig debatt. Vi kan vera bekymra for både dei positive og dei negative sidene ved barns nettbruk, men vi ser at dette er noko som vi må jobba for, korleis vi kan regulera det til barns beste. Intensjonen bak forslaga trur eg alle kan vera einig i.

Forslagsstillarane føreslår ei reell 13-årsgrense for sosiale medium. Det med reell grense trur eg mange kjenner seg igjen i. Vi veit at grensa ikkje vert respektert, og det er mange unge barn som brukar sosial medium dagleg. Når det gjeld innlogging med BankID, er det sant at representantane skriv «eller tilsvarende». Eg viser i svaret mitt til at dette er det vanskeleg å gjennomføra i Noreg aleine, men at EU-forordninga om elektronisk identifisering no vert revidert, og da kan dette verta enklare, sjølv om det òg er viktig å tenkja på at vi skal vera varsame med å verifisera identifikasjon overalt på nettet. I dag har jo foreldre høve til å samtykkja til at barn under 13 år kan dela personopplysingar. At teknologiplattformene har eit stort ansvar når det gjeld upassande innhald, slik komiteen skriv, er eg òg einig i.

Å heva aldersgrensa frå 13 til 16 år for samtykke til deling av personopplysningar er òg eit spørsmål det er god grunn til å debattera. Det er klart at foreldra har ei viktig rolle i å beskytta barna sine, men når ein er ungdom og 16 år, gir kravet til sjølvstende, eigne rettar og behov ein annan diskusjon enn når barnet er yngre. Foreldrekontroll kan verta ein reiskap for sosial kontroll, og det kan òg for nokon auka utanforskapet. Så det er mange omsyn å ta her.

Når det gjeld forbodet mot åtferdsbasert marknadsføring overfor barn, er det eit veldig flott forslag som regjeringa og eg er heilt einig i. Vi har allereie tatt standpunkt og varsla at dette er vi for. No kjem det ei forordning om digitale tenester, der dette vert ein del av det. Eg har vore tydeleg lenge på at i alle fall denne typen marknadsføring må verta forbode opp mot barn og unge, for det er veldig skadeleg.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg takker statsråden for et godt innlegg. Jeg har sett engasjementet til statsråden tidligere, og jeg synes det er veldig bra. Så vil jeg bare understreke, ut fra det som ble sagt i debatten, at jeg også vil takke komiteen og statsråden for at en går inn for et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge. Kristelig Folkepartis forslag ville gått litt lenger, men jeg er glad for det komiteen og regjeringa har gjort.

Statsråden har varslet en stortingsmelding om digital trygghet. Nå er ikke det nødvendigvis en revolusjon, men det er en gjennomgang av feltet for å få bedre kunnskap og ikke minst peke ut en vei videre. Vi har ventet veldig lenge på den meldinga, så mitt første spørsmål er: Kan statsråden si noe om når den meldinga er ventet?

Statsråd Kjersti Toppe []: Ja, vi jobbar med ei stortingsmelding om den digitale oppveksten til barn, eller det å vera trygg på nett. No har jo ein annan barne- og familieminister fremja ein strategi om det same, og den ligg der. Stortingsmeldinga vil òg byggja på og vera ei vidareføring av den. No er framlegginga av meldinga litt forseinka, og eg er ikkje heilt sikker på om eg skal seia akkurat kva tid ho kjem. Ho er litt forseinka, men det er eit høgt prioritert felt i departementet. Så har det vore ein del ting som har vore litt krevjande, f.eks. det med personvernet til barn. Det har vore ein del andre kommisjonar og sånt, så vi må òg samordna ein del ting i departementet for å få til ei god melding.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg takker for svaret.

La meg understreke at det er dilemmaer her. Det å regulere på nett er et spørsmål i seg selv, og personvern er et viktig spørsmål. Men som jeg sa i mitt innlegg, er det også et veldig stort alvor over det jeg mener er en veldig tydelig sammenheng mellom psykisk uhelse og det som skjer på sosiale medier, med tanke på hvordan sosiale medier er skrudd sammen – det er ikke med tanke på barns beste, det er enten penger bak, eller det er iallfall rettet mot voksne. Det er viktig at en får fortgang på hvordan en skal klare å ta tak i det.

Til slutt vil jeg spørre om hvordan statsråden jobber internasjonalt, og hvordan regjeringa tenker internasjonalt, for det er jo, som hun var inne på, sånn at dette ikke nødvendigvis er lett å gjøre alene. Jeg ser at det er mange initiativ i ulike land, der en både ønsker og også vedtar aldersgrenser. Så Norge kan i hvert fall påvirke og bidra internasjonalt for at en skal gi plattformene tydelig ansvar, men også til og med være villig til å sette aldersgrenser.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg kan vera veldig einig i at det er mange dilemma, og eg synest det er vanskeleg å vera veldig bastant på kva som er dei heilt riktige løysingane. Det kunne ha vore veldig enkelt å setja klare aldersgrenser, og så gjorde vi berre det, men det er nokre atterhald, og det er nokre vurderingar, særleg rundt barn sin eigen rett til personvern og til å vera sjølvstendige individ – og òg faktisk med tanke på foreldrekontroll, som vi òg må ta omsyn til.

Vi må jobba internasjonalt, for det er ikkje rett, eller det vert ikkje bra, viss Noreg berre har nokon særeigne reglar. Det er ikkje så ofte eg snakkar positivt om EU, men det som er bra i EU, tar vi imot med opne armar. Her er det gode reguleringar på gang som vi òg har sagt at absolutt er viktige, f.eks. dette med marknadsføring, som det er viktig å få best moglege reglar for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9, og det ringes til votering.

Votering, se tirsdag 5. mars