Presidenten [13:31:25 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [13:31:57 ] (ordfører for saken): I dag
behandler vi et representantforslag om en verifiserbar aldersgrense
for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot
barn. Jeg vil gjerne starte med å takke komiteen for et godt samarbeid,
men vil samtidig understreke at Kristelig Folkeparti ikke har medlem
i komiteen.
Forslagsstillerne argumenterer for at det kan
være en sammenheng mellom bl.a. barn og unges økende bruk av sosiale
medier og en sterk økning i psykisk uhelse. De viser også til undersøkelser
om økning i angst og depresjon og svakere psykisk helse blant unge.
Forslagsstillerne kobler disse funnene sammen med bruken av sosiale
medier, som har økt blant barn og unge.
De tre forslagene går bl.a. på at man ønsker
en minste aldersgrense på 13 år, som skal verifiseres med sikker digital
registrering og innlogging. Videre foreslås det at unge under 16 år
må ha foreldre eller foresattes samtykke for bruk av sosiale medier.
Til slutt foreslås det at sosiale medier skal forbys å bruke barns
personlige informasjon til anbefaling om innhold eller reklame.
Komiteen har merket seg kommentarene til representantforslaget
fra barne- og familieministeren, som ble sendt i brev av 29. september
2023, samt de skriftlige høringsinnspillene fra bl.a. Forbrukerrådet,
Hyperion, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redd Barna, stiftelsen
Barnevakten og Teknologirådet. Tilbakemeldingene var veldig gode,
og man trakk også fram at det var en rekke problematiske sider ved
disse forslagene, selv om intensjonen var aldri så god.
Jeg viser derfor til de utdypende merknadene
som en samlet komité har skrevet, og som partiene har vist til,
for her er det godt debattert og skrevet om hvorfor en samlet komité
ikke støtter de forslagene som representantene fra Kristelig Folkeparti
har fremmet.
På bakgrunn av det har også en samlet komité
blitt enig om et felles forslag til vedtak. Med det ønsker jeg å anbefale
komiteens tilråding.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:34:52 ] : Å skjerme barn og unge
på digitale flater er noko vi alle er, og bør vere, opptekne av,
for det er jo på sosiale medium dagens barn og unge lever store
delar av sitt sosiale liv. Dette gjev moglegheiter, men det utfordrar
oss òg, det trur eg vi er einige om – særleg når vi veit at sjølve
forretningsmodellen bak sosiale medium ikkje er laga med tanke på
barns beste. I dag er realiteten at det blir samla inn store mengder
data om deg og meg, som igjen blir brukte til å skreddarsy innhald
og reklame.
Vi ønskjer alle å beskytte barn og unge, og
barns sosiale behov og moglegheiter må òg balanserast mot behovet
for privatliv. Samtidig skal dei skjermast frå skadeleg innhald
og vere trygge på nett.
Regjeringa jobbar i dag langs fleire spor for
å sikre ein trygg digital kvardag for barn og unge. Skjermbrukutvalet
og personvernkommisjonen sine anbefalingar er to viktige grunnlag
for det. Det blir jobba med ei stortingsmelding om trygg digital
oppvekst – medan vi står her og pratar – og ein går gjennom forbrukarvernet
til barn i digitale medium. Så det er mykje arbeid som er på gang.
Barn må beskyttast på nett, og eg trur heile
komiteen deler det same ønsket. Samtidig stemmer ein samla komité
no ned forslaga frå Kristeleg Folkeparti fordi desse rett og slett
ikkje er arbeidde nok med og treffsikre nok for å hjelpe barn og
unge med deira utfordringar i dag.
Eg vil så kort kommentere nokre av forslaga.
Det eine er eit krav om at ein skal logge inn med BankID på sosiale
medium. Det høyrest kanskje fint og flott ut for å ha ei grense,
men i praksis vil eg seie at det er ei dårleg løysing. Mange har
ikkje BankID, og det vil gjelde oss alle.
Så til forslaget om åtferdsbasert marknadsføring retta
mot barn, som er noko personvernkommisjonen òg har føreslått, og
som det blir arbeidd med. Vi stemmer ned forslaget frå Kristeleg
Folkeparti fordi vi ikkje trur at eit særnorsk forbod er løysinga
på eit så stort problem. Gjennom DSA, forordning om digitale tenester, som
skal implementerast i norsk rett, ligg det òg eit slikt forbod.
Der har regjeringa allereie teke eit tydeleg standpunkt.
Vårt felles mål er å skjerme barn og unge og
la dei få vere trygge på nett og i sosiale medium, og det står ein samla
komité bak.
Til slutt vil eg seie at det heller ikkje er
enkeltståande tiltak som vil sikre ein trygg digital kvardag for
barn og unge. Vi må jobbe langs fleire spor for å tryggje barn og unge
på nett og i sosiale medium.
Turid Kristensen (H) [13:38:00 ] : Dette er et representantforslag
hvor komiteen er enig i det aller meste, og jeg må si det er bra
at det også kan være tilfellet.
Jeg skal ikke gjenta det talere før meg her
har tatt opp fra denne talerstolen, men det er én ting jeg har lyst til
å trekke fram. Det handler om hvordan influensere gjennom sosiale
medier og også i andre kanaler påvirker barn og unge.
Jeg er veldig klar over at jeg åpenbart ikke
er i målgruppen til mange av disse influenserne – de fleste, kanskje
– men jeg er mamma, og jeg har fulgt med mine barn. Jeg møter mange
barn og unge som kan fortelle meg om hvordan dette påvirker dem,
fra deres ståsted. Det blir også hyppig diskutert i mediene. Som
folkevalgt er det da vanskelig å unngå å se de konsekvensene noen av
influenserne bidrar til gjennom sin virksomhet.
Høyre deler intensjonen til forslagsstillerne
om at det er behov for å få på plass en bedre regulering av denne
bransjens bruk av sosiale medier. Forbrukertilsynet griper inn i
noen tilfeller, og det er veldig bra, men det er behov for bedre
oppfølging, sterkere virkemidler og også virkemidler som treffer
dem som står bak influenserne – deres byrå, deres management. Det
er svært store beløp i omløp i denne bransjen, både for influenserne og
for deres byråer. Virkemidlene og reaksjonene som tildeles i dag
når det oppdages brudd, tror jeg dessverre i mange tilfeller er
for svake.
Jeg vil få presisere at jeg nå ikke snakker
om alle influensere, men det er for mange som ikke bare blir tatt
i å bryte de lovene og reguleringene vi har, men som også har en
svært uheldig påvirkning, og som fraskriver seg det ansvaret de
har som forbilder for veldig mange barn og unge. I kampen for bedre
psykisk og fysisk helse for barn og unge må det kanskje sterkere
lut til. Brudd på lover og forskrifter bør kunne straffes strengere,
både økonomisk og gjennom andre sanksjoner. Dette handler om å beskytte
barn og unge fra usunn og i noen tilfeller direkte skadelig påvirkning.
Dette er et arbeid som bør gjøres.
Margrethe Haarr (Sp) [13:40:36 ] : Representantforslaget løfter
en bekymring som jeg tror de fleste politiske partier deler. Vi
ser at flere barn og unge sliter med psykisk uhelse. Samtidig ser
vi også at mobbetallene øker, og vi ser en negativ utvikling knyttet
til økt bruk av ulovlige rusmidler, vold og kriminalitet. Denne
utviklingen må vi ta på alvor, og vi må sette inn tiltak for å bidra
til å sikre barn og unge en best mulig oppvekst.
Vi må likevel erkjenne at det ikke finnes en
enkel løsning på de utfordringene vi ser at barn og unge har. Vi må
vurdere en rekke tiltak innenfor ulike områder. Det er fordi det
ikke er en enkel forklaring på den utviklingen vi ser, og det er
heller ikke kun én årsak til den.
Jeg er glad for at vi har en regjering som
ser de utfordringene, og som jobber med en rekke tiltak på flere områder.
For å nevne det som er mest relevant for temaet som er løftet i
dette representantforslaget, ønsker jeg å vise til at regjeringen
har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Planen inneholder
forpliktende og langsiktige tiltak, med særlig fokus på barn og
unge. Regjeringen har i tillegg satt ned et skjermbrukutvalg som
jobber med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Her vil
regjeringen komme med tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk
og personvern på digitale flater, og vil der vurdere anbefalingene
som personvernkommisjonen har foreslått.
Representantforslaget fremmer forslag som begrenser
barn og unges tilgang til sosiale medier. Intensjonen bak forslagene
er uten tvil gode, men vi mener at forslagene ikke nødvendigvis
er de riktige. Flere av forslagene vil være enkle å omgå, kan gi
en falsk trygghet, kan skape digitalt utenforskap og ikke minst
utfordre barns personvern. Komiteen har også bedt om innspill på
forslagene, og de har i liten grad fått støtte. I tillegg omhandler noen
av forslagene tiltak som allerede er varslet at vil komme.
Jeg vil minne om at regjeringen snart vil legge
fram EUs forordning om digitale tjenester, som vil ha tiltak som
vil sikre barn og unge beskyttelse, ivareta deres ytringsfrihet
og sikre tilgang til informasjon på digitale flater. Det er derfor
ikke nødvendig å sette i gang et arbeid med et særnorsk forbud,
ettersom forordningen om digitale tjenester også vil kunne gjelde
i Norge. Den nye forordningen om digitale tjenester inneholder et forbud
mot atferdsbasert markedsføring mot barn og unge, og regjeringen
har allerede varslet at de ønsker å støtte et slikt forbud. Derfor
har en samlet komité støttet regjeringen i å gjøre det.
Helt avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at
det er en samlet komité som stemmer imot samtlige forslag som blir
fremmet i representantforslaget. Jeg synes derfor det er i overkant
freidig at forslagsstillerne i media framstår som at de har fått
gjennomslag for sine forslag og tar æren for de forbud som allerede
er kjent at vil komme i forordningen om digitale tjenester, og som
regjeringen har varslet at vil komme.
Aram Karim (SV) [13:43:49 ] : For meg er det tydelig at intensjonen
i forslagene fra Kristelig Folkeparti er god, men at de i praksis
bærer med seg store utfordringer som gjør at vi kommer til å stemme
imot dem.
Det ene forslaget handler om en 13-årsgrense
for sosiale medier med krav om registrering og verifisering av identitet.
I dag er det svært få mellom 13 og 18 år som har sikker digital
ID. En tilsvarende løsning finnes ikke og må utvikles fra null.
Det er også verdt å nevne at om det skulle utvikles en løsning for
barn for å verifisere sin identitet digitalt, vil potensialet og
konsekvensene av misbruk av barnets digitale ID åpenbart være et
enormt problem. Vi vet i dag at det dessverre er altfor mange voksne
som gir BankID-passordene sine til f.eks. samboer, og at det kan
få store konsekvenser. Derfor må vi legge til grunn at barn ikke
nødvendigvis forstår den store risikoen det har at andre kan identifisere
seg med deres navn digitalt, og at det kan komme til å få store
konsekvenser.
Når det gjelder forslaget om at foreldre skal
bestemme hvorvidt deres barn kan ha konto på ulike sosiale medier,
ser jeg det som et enormt inngrep i barns privatliv. Konsekvensen
av å ha foreldre som sier nei til at man kan være på sosiale medier,
vil også være store for barnets sosiale liv.
Faren er også stor for at unge som utsettes
for sosial kontroll, kan bli skadelidende av dette forslaget, for
de vil ikke få lov til å be om hjelp eller til å uttrykke seg på en
arena som foreldrene ikke har kontroll over. Dette er spesielt viktig
når vi vet hvor viktig digitale arenaer er for at barn og unge skal
komme i kontakt med hverandre, for kommunikasjonen i deres hverdag
osv.
Jeg har selv vokst opp i en tid med sosiale
medier. Det har vært sentralt i mitt liv. Det har hatt sine ulemper, men
det har definitivt også hatt mange fordeler og vært en viktig arena
for mitt sosiale liv med jevnaldrende.
Barnekonvensjonen stadfester at barn har rett
til privatliv, noe som bl.a. Redd Barna og Forbrukerrådet har pekt
på i debatten om dette. Barn har også rett til å søke nøytral informasjon
uavhengig av hva foreldrene skulle synes om det. I noen saker kan
denne informasjonen være svært viktig med tanke på barnas identitet.
For eksempel kan et barn være nysgjerrig på egen legning og ønsker
kanskje ikke å snakke med familien sin om det. Da vil sosiale medier
være en god plattform for videre undersøkelser om temaet.
Så vil jeg avslutte med å si at vi selvfølgelig
er enig i at det må gjøres noe med at teknologigiganter samler inn
barns data, og at de reklamerer direkte til barn. Det er vi helt
enig i.
Grunde Almeland (V) [13:46:35 ] (komiteens leder): Den digitale
utviklingen har mange positive følger for barn og unge. Den har
tilrettelagt for tilgang til informasjon, underholdning, læring
og sosialt samvær.
Jeg var nylig og så den prisbelønte filmen
Ibelin på kino, som forteller historien til gameren Mats Steen, som
døde av en muskelsykdom bare 25 år gammel. Filmen gir oss et unikt
innblikk i det rike sosiale livet en digital spillverden kan skape
for den enkelte. Foreldrene til Mats trodde at sønnen hadde levd
et ensomt og isolert liv, men i World of Warcraft hadde han venner
verden over.
Digitaliseringen har også bidratt til å forsterke
rettigheter, som retten til ytringsfrihet og retten til informasjon.
Barn og unge har en informasjonstilgang vi bare kunne drømme om
da jeg vokste opp.
På den andre siden kommer vi ikke unna at den
digitale utviklingen har ført til et økt press mot barns rett til
personvern. Barn er i mange tilfeller mer sårbare enn voksne på
grunn av manglende erfaring, økt impulsivitet og lavere nivå av
konsekvenstenkning. Selv om barn og unge i dag kan ha høy digital
kompetanse, innebærer ikke dette nødvendigvis kunnskap om hvordan
personopplysninger behandles, eller hvorfor personvern er viktig.
Venstre deler selvsagt Kristelig Folkepartis
bekymring rundt økningen i barn og ungdoms psykiske uhelse. Vi deler
også Kristelig Folkepartis oppfatning av at barns personvern ikke
i tilstrekkelig grad er ivaretatt i sosiale medier, men vi deler
ikke synet på deres forslag til løsninger i dette Dokument 8-forslaget.
For litt over et år siden fremmet Venstre en
rekke forslag som tok sikte på å styrke barns personvern på digitale
flater. Vi fremmet bl.a. forslag om å forby atferdsbasert markedsføring
rettet mot barn. Hadde det vært opp til Venstre, hadde det blitt
forbudt allerede i fjor. Vi kunne vedtatt det prinsippet i fjor.
Da hadde vi sluppet denne ekstrarunden. Det hadde vært til barnas
beste. Jeg er likevel glad for at vi alle i dag stemmer for det,
selv om man ikke ville stemme for det i fjor.
Venstre har derimot liten tro på at aldersgrenser
i sosiale medier og registrering og innlogging med BankID e.l. vil
være veien å gå for å få bukt med utfordringene vi står overfor
i sosiale medier. Det er få unge mellom 13 og 18 år som har BankID
e.l. i dag, og det vil kunne høyne terskelen for at unge kan bruke
sosiale medier. Det er en menneskerett for unge over 13 år å ha
et privatliv, og derfor kan det være problematisk å kreve samtykke
fra foreldre eller foresatte for bruk av sosiale medier og rett
og slett tilgang til sosiale fellesskap.
Venstre ønsker at barn og unge skal kunne være
til stede i sosiale medier og leve et godt og veldig trygt digitalt
liv.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:49:44 ] : Jeg vil takke komiteen
for en grundig innstilling. Selv om en ikke støtter Kristelig Folkepartis
forslag, og jeg for så vidt ikke er enig i all argumentasjonen,
synes jeg iallfall det har blitt jobbet godt med forslagene. Det
synes jeg er bra, og jeg håper at representantforslaget kan være
med på å bearbeide og være et viktig innspill i det arbeidet som
kommer til å bli gjort i departementet videre.
Kristelig Folkepartis utgangspunkt er, som
vi skriver tydelig i representantforslaget, at forskning viser at
det er en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykisk
uhelse blant barn og unge, spesielt blant de yngste og blant jenter.
Noen forskningsrapporter og forskere vil hevde at en ikke er sikker,
eller at det er tidlig å konkludere, men de vil heller ikke utelukke
at det er sammenheng mellom sosiale medier og psykisk uhelse.
Det er psykisk helse, folkehelse og barn det
er snakk om. I nesten alle andre sammenhenger ville vi vært føre var:
Var vi usikre, eller var det noe som tydet veldig på at det skjedde
en veldig økning i uhelse akkurat samtidig med innføringen av sosiale
medier, ikke minst da liker-knappen og bildene kom, ville vi sagt
at her er vi faktisk så usikre at vi må være føre var, vi må ha
noen begrensninger. Derfor mener jeg at vi i dag virkelig burde
vedtatt en høyere terskel for de yngste ungene som kan være på sosiale
medier. Kristelig Folkepartis utgangspunkt er i forslagene at 13 år
skal være en verifiserbar aldersgrense som ikke skal kunne omgås.
Bare for å presisere det: Det er veldig tydelig
i forslaget at det er BankID e.l., men vi har ikke hengt oss opp
i at det skal være BankID. Jeg ser fra statsråden at eID kan være
på trappene, og at det kan være andre løsninger. Poenget er at en
får en løsning som sikrer at en må være 13 år. Veldig mange av de
sosiale mediene er alderstilpasset, så når en bruker en feil aldersgrense
for å omgå det som er en relativ aldersgrense i dag på 13 år – hvis
en er 10 år og lyver på alderen med noen år – vil en få tidligere
tilgang til det stoffet som er ment for dem som er eldre.
Utgangspunktet er at vi må verne om ungene.
Det er altfor mye som tyder på at sosiale medier bidrar til angst, depresjon
og spisevegring – det har vi sett mange tilfeller av – men også
at det misbrukes til seksuelle overgrep, og at det er mange som
ender opp med selvmord etter bruk av sosiale medier. Det må vi ta
på stort alvor.
Så må jeg bare nevne en inkurie – er det ikke
det vi sier? Vi har ikke fremmet forslagene, så vi får ikke votert over
dem i dag, men de ville vel ikke blitt vedtatt uansett. Men jeg
er helt overbevist om at dette vil tvinge seg fram. Land etter land
vedtar det. Stater i USA vedtar det på tvers av partilinjene. Det
handler om digital trygghet. Jeg vet at departementet jobber med
en stortingsmelding om digital trygghet, og jeg håper virkelig at
denne tematikken opptar statsråden, og at en får fortgang i beskyttelse
av barn mot sosiale medier og det som kan misbrukes der.
Statsråd Kjersti Toppe [13:53:02 ] : Eg vil først takka representantane
for forslaget, for eg tenkjer at dette er ein veldig viktig debatt.
Vi kan vera bekymra for både dei positive og dei negative sidene
ved barns nettbruk, men vi ser at dette er noko som vi må jobba
for, korleis vi kan regulera det til barns beste. Intensjonen bak
forslaga trur eg alle kan vera einig i.
Forslagsstillarane føreslår ei reell 13-årsgrense
for sosiale medium. Det med reell grense trur eg mange kjenner seg
igjen i. Vi veit at grensa ikkje vert respektert, og det er mange
unge barn som brukar sosial medium dagleg. Når det gjeld innlogging
med BankID, er det sant at representantane skriv «eller tilsvarende».
Eg viser i svaret mitt til at dette er det vanskeleg å gjennomføra
i Noreg aleine, men at EU-forordninga om elektronisk identifisering
no vert revidert, og da kan dette verta enklare, sjølv om det òg
er viktig å tenkja på at vi skal vera varsame med å verifisera identifikasjon
overalt på nettet. I dag har jo foreldre høve til å samtykkja til
at barn under 13 år kan dela personopplysingar. At teknologiplattformene
har eit stort ansvar når det gjeld upassande innhald, slik komiteen
skriv, er eg òg einig i.
Å heva aldersgrensa frå 13 til 16 år for samtykke
til deling av personopplysningar er òg eit spørsmål det er god grunn
til å debattera. Det er klart at foreldra har ei viktig rolle i
å beskytta barna sine, men når ein er ungdom og 16 år, gir kravet
til sjølvstende, eigne rettar og behov ein annan diskusjon enn når
barnet er yngre. Foreldrekontroll kan verta ein reiskap for sosial
kontroll, og det kan òg for nokon auka utanforskapet. Så det er
mange omsyn å ta her.
Når det gjeld forbodet mot åtferdsbasert marknadsføring
overfor barn, er det eit veldig flott forslag som regjeringa og
eg er heilt einig i. Vi har allereie tatt standpunkt og varsla at
dette er vi for. No kjem det ei forordning om digitale tenester,
der dette vert ein del av det. Eg har vore tydeleg lenge på at i
alle fall denne typen marknadsføring må verta forbode opp mot barn
og unge, for det er veldig skadeleg.
Presidenten [13:56:06 ]: Det blir replikkordskifte.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:56:19 ] : Jeg takker statsråden
for et godt innlegg. Jeg har sett engasjementet til statsråden tidligere,
og jeg synes det er veldig bra. Så vil jeg bare understreke, ut
fra det som ble sagt i debatten, at jeg også vil takke komiteen
og statsråden for at en går inn for et forbud mot adferdsbasert
markedsføring rettet mot barn og unge. Kristelig Folkepartis forslag
ville gått litt lenger, men jeg er glad for det komiteen og regjeringa
har gjort.
Statsråden har varslet en stortingsmelding
om digital trygghet. Nå er ikke det nødvendigvis en revolusjon, men
det er en gjennomgang av feltet for å få bedre kunnskap og ikke
minst peke ut en vei videre. Vi har ventet veldig lenge på den meldinga,
så mitt første spørsmål er: Kan statsråden si noe om når den meldinga
er ventet?
Statsråd Kjersti Toppe [13:57:05 ] : Ja, vi jobbar med ei stortingsmelding
om den digitale oppveksten til barn, eller det å vera trygg på nett.
No har jo ein annan barne- og familieminister fremja ein strategi
om det same, og den ligg der. Stortingsmeldinga vil òg byggja på og
vera ei vidareføring av den. No er framlegginga av meldinga litt
forseinka, og eg er ikkje heilt sikker på om eg skal seia akkurat
kva tid ho kjem. Ho er litt forseinka, men det er eit høgt prioritert
felt i departementet. Så har det vore ein del ting som har vore
litt krevjande, f.eks. det med personvernet til barn. Det har vore
ein del andre kommisjonar og sånt, så vi må òg samordna ein del
ting i departementet for å få til ei god melding.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:58:07 ] : Jeg takker for svaret.
La meg understreke at det er dilemmaer her.
Det å regulere på nett er et spørsmål i seg selv, og personvern er
et viktig spørsmål. Men som jeg sa i mitt innlegg, er det også et
veldig stort alvor over det jeg mener er en veldig tydelig sammenheng
mellom psykisk uhelse og det som skjer på sosiale medier, med tanke
på hvordan sosiale medier er skrudd sammen – det er ikke med tanke
på barns beste, det er enten penger bak, eller det er iallfall rettet
mot voksne. Det er viktig at en får fortgang på hvordan en skal
klare å ta tak i det.
Til slutt vil jeg spørre om hvordan statsråden
jobber internasjonalt, og hvordan regjeringa tenker internasjonalt,
for det er jo, som hun var inne på, sånn at dette ikke nødvendigvis
er lett å gjøre alene. Jeg ser at det er mange initiativ i ulike
land, der en både ønsker og også vedtar aldersgrenser. Så Norge
kan i hvert fall påvirke og bidra internasjonalt for at en skal
gi plattformene tydelig ansvar, men også til og med være villig
til å sette aldersgrenser.
Statsråd Kjersti Toppe [13:59:03 ] : Eg kan vera veldig einig
i at det er mange dilemma, og eg synest det er vanskeleg å vera
veldig bastant på kva som er dei heilt riktige løysingane. Det kunne
ha vore veldig enkelt å setja klare aldersgrenser, og så gjorde
vi berre det, men det er nokre atterhald, og det er nokre vurderingar,
særleg rundt barn sin eigen rett til personvern og til å vera sjølvstendige
individ – og òg faktisk med tanke på foreldrekontroll, som vi òg
må ta omsyn til.
Vi må jobba internasjonalt, for det er ikkje
rett, eller det vert ikkje bra, viss Noreg berre har nokon særeigne reglar.
Det er ikkje så ofte eg snakkar positivt om EU, men det som er bra
i EU, tar vi imot med opne armar. Her er det gode reguleringar på
gang som vi òg har sagt at absolutt er viktige, f.eks. dette med
marknadsføring, som det er viktig å få best moglege reglar for.
Presidenten [14:00:05 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9,
og det ringes til votering.
Votering, se tirsdag 5. mars