Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:27:38]: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg oppfatter at hun er søkende i å finne en løsning. Samtidig kan man til nesten hvilken som helst politisk sak alltid si at det er prinsipielle spørsmål, og på den måten vente eller forskyve en beslutning.

Her er det altså en norsk offentlig utredning som konkluderer med at mange har blitt kjemikalieskadet, og at det er en vesensforskjell mellom tidlig norsk oljetid og annen industri på land som gjorde at de ble skadet, bl.a. at det var en industri i oppstartsfasen, det var et lukket miljø, det var en amerikansk arbeidskultur, det var dårlig norsk oppfølging og HMS, og det var et regelverk som var dårlig samkjørt og ikke beregnet på offshorearbeid. Det er bare noe av det NOU-en viser til når de argumenterer for en særskilt kompensasjonsordning til de skadde oljearbeiderne.

Er statsråden uenig i den konklusjonen i NOU-en?

Statsråd Tonje Brenna [11:28:39]: Jeg deler fullt ut både beskrivelsen i NOU-en og den representanten her kommer med, av hvor krevende arbeidsforhold det var, hvor nytt dette var for oss alle, og hvor krevende det har vært i ettertid for en del som ble skadd underveis.

Jeg mener allikevel at min jobb er å vurdere om dette kan ha potensiell overslagseffekt til andre yrkesgrupper som kan mene seg urimelig eller for dårlig behandlet, og som har opplevd å bli skadet på jobb. Jeg kommer ikke på stående fot på noen andre yrkesgrupper det kan være aktuelt for, men jeg er helt overbevist om at det er det, til tross for at vi med årene har fått et veldig omfattende og godt system for yrkesskadeerstatning og strenge regler for HMS på arbeidsplassen.

Jeg deler representantens engasjement, men mener likevel det er noen viktige avveininger som må gjøres her. Vi må være sikre på at det systemet vi har, fungerer godt for alle det er ment å nå, og også at det ikke får uheldige overslagseffekter på andre yrkesgrupper som kunne mene at de også har flere behov enn dagens system dekker.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:29:40]: Jeg takker igjen for svaret. De det gjelder, jobbet i norsk pioneroljetid, som strekker seg fra 1966 til la oss si 1990 – det er litt diskusjon om det i rapporten. Det betyr at de er oppe i årene, så de har nok litt mer hastverk i denne saken enn jeg og statsråden har. Jeg lurer derfor på om statsråden kan garantere at regjeringen vil komme med et forslag til en løsning så fort at det faktisk vil være aktuelt for de skadde pioneroljearbeiderne.

Helt til slutt: Jeg vet at mange av de skadde har møtt tidligere statsråd Mjøs Persen, bl.a. i mai i fjor. Vil statsråden takke ja til et møte med dem hvis de ønsker å treffe statsråden?

Statsråd Tonje Brenna [11:30:33]: Jeg takker ja til alle jeg blir invitert til å møte. Av og til er det sånn i en travel hverdag at det ikke alltid er mulig å få det til samme uke som initiativet kommer, men jeg vil selvfølgelig gjerne takke ja hvis jeg blir invitert til et slikt møte.

Jeg tror bare vi skal være enige om at dette er en yrkesgruppe som har vært i en helt spesiell situasjon. Det er en yrkesgruppe som fortjener vår oppmerksomhet fordi de gjorde en stor, viktig og til dels farlig jobb for landet i en tid hvor vi ikke hadde et tilstrekkelig system for å passe godt nok på dem. Jeg mener det har vært helt riktig å ha denne NOU-en der man har arbeidet fram og gått gjennom situasjonen for oljepionerene våre.

Allikevel vil jeg fastholde at det også i NOU-en pekes på at det i samme periode er andre yrkesgrupper, bl.a. i landbasert industri, som også opplevde det som krevende. Derfor er jeg opptatt av å gjennomgå dette på en grundig måte, og så vil jeg selvfølgelig komme tilbake til Stortinget på en dertil egnet måte.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:35:08]: Dette er jo ei kjempealvorleg sak, og det er minst like alvorleg at eg den 5. februar fekk svar frå samferdselsministeren på eit skriftleg spørsmål, der ministeren svarar:

«Statens vegvesen har ikkje tatt opp lån hos Kjerringsundet AS eller Aukra kommune.»

Litt tidlegare svara departementet at dei faktisk har gjort det. No svarar statsråden at det faktisk er skjedd. Det som kommunikasjonssjefen i departementet skriv, er at Statens vegvesen ikkje hadde grunnlag for å inngå ein avtale om forskottering utan nødvendige atterhald om Stortingets samtykke – og så vidare.

Forskottering er i prinsippet lån. Her står eg med avtalen, og i avtalen står det klart og tydeleg at midlane kan bli brukte dersom ein har behov for det frå Statens vegvesen – frå den låneavtalen som eigentleg då er eit lån frå Aukra kommune og Kjerringsundet AS.

Står statsråden framleis fast på svaret sitt av 5. februar, at det ikkje er teke opp lån frå Kjerringsundet AS og Aukra kommune?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:36:13]: Jeg står fast på at Statens vegvesen ikke lenger hadde grunnlag for å inngå denne type avtale uten forbehold om Stortingets samtykke, og at departementet burde ha reagert på det da vi ble orientert om denne avtalen. Så er det disse viktige tingene som jeg gjentok, og som jeg sa i mitt første svar, at avtalen ikke forplikter staten og heller ikke har vært benyttet. Statens vegvesen har selv fortløpende betalt sine forpliktelser for de arkeologiske utgravingene som avtalen omhandlet. Jeg har, som tidligere sagt, lagt akkurat dette fram for representanten i svar på skriftlig spørsmål så sent som forrige uke. Det står også i avtalen at en eventuell forskuttering ville vært rentefri. Det er jo forutsetningene som vi har debattert, og som vi for så vidt har besvart gjennom spørsmålet.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:37:06]: Det er framleis ikkje svar på spørsmålet mitt, om eg vart feilinformert den 5. februar når det gjeld at det står klart frå statsråden at det ikkje er inngått lånevtale med Kjerringsundet AS og Aukra kommune, noko som departementet har stadfesta. Statsråden har sjølv stadfesta det no, og eg minner om Grunnlova § 82, der det står:

«Regjeringa skal gje Stortinget alle dei opplysningane som trengst for behandlinga av dei sakene ho legg fram. Ingen medlemmer av statsrådet må leggje fram urette eller villeiande opplysningar for Stortinget eller eit stortingsorgan.»

Eg føler at eg har måtta dra denne informasjonen om dei ulovlege låna ut av både departementet og statsråden, og eg har fått ulike svar. Eg spør framleis: Har statsråden villeia underteikna i svaret sitt av 5. februar, eller står han framleis bak det svaret, der det faktisk står at det ikkje er teke opp lån med Aukra og Kjerringsundet, noko som faktisk er stadfesta at er gjort?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:38:09]: Det er mulig vi snakker forbi hverandre. Vi tilstreber fra departementets side alltid å gi så presis informasjon som overhodet mulig til Stortinget. Det vi har snakket om i denne saken, er at det er inngått en avtale om forskuttering som ikke skulle vært inngått. Det vi også har sagt i besvarelsen, som jeg også gjentar fra talerstolen her, er at den avtalen ikke har blitt benyttet, i den forstand at Statens vegvesen har betalt sine forpliktelser selv.

Tobias Drevland Lund (R) [11:42:23]: Jeg takker for svaret, og jeg merker meg satsingen i både statsbudsjettet og stortingsmeldingen. Det er bra, men spørsmålet er om det er nok. Dette har pågått over lang tid. Dette har utviklet seg til å bli et stort problem. Forgjengeren til nåværende Økokrim-sjef har pekt på at så mange som tre av fire økonomisk kriminelle sannsynligvis går fri, og andre eksperter mener at mørketallene er enda større enn dette. Allerede i 2008 sa daværende riksrevisor Kosmo at situasjonen var så ille at det virket nedbrytende på samfunnsmoralen og svekket grunnlaget for velferdsstaten.

Dette er et stort samfunnsproblem som må tas skikkelig tak i. Mitt spørsmål er: Tror statsråden at de satsingene – så bra de enn er – er nok, når dette får lov til å pågå nærmest ustraffet og uhindret år etter år, og situasjonen er så alvorlig som den faktisk er?

Statsråd Emilie Mehl [11:43:19]: Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener det er viktig å legge grunnlaget for at vi kan trappe opp innsatsen i flere år framover, som jeg også var inne på i stad. Som representanten tar opp, handler det bl.a. om at det kan gå ut over moralen i samfunnet. Det er viktig at det lønner seg å være lovlig og ikke drive med økonomisk kriminalitet. Det er også en side knyttet til økonomisk kriminalitet og andre alvorlige kriminalitetsområder, f.eks. narkotika, menneskehandel, organisert kriminalitet og gjenger. Vi er nødt til å styrke innsatsen. Jeg er glad for at vi allerede har startet, og ser fram til å legge fram stortingsmeldingen.

Tobias Drevland Lund (R) [11:44:00]: Sannheten er – gjennom de avsløringene vi også har sett – at i dagens Norge slipper altfor mange hvitsnippkriminelle unna når de unndrar millioner og milliarder av kroner fra fellesskapet. På den andre siden har vi friskt i minne Nav-skandalen og hvordan noen på Nav-tiltak ble urettmessig fengslet og straffet. Rødt mener vi trenger en omdreining i hva slags lovbrudd som prioriteres når det gjelder økonomisk kriminalitet. Vi trenger rett og slett en klassejustisreform der det får større konsekvenser å drive med hvitvasking, bedrageri og annen alvorlig økonomisk kriminalitet, men da må de som bedriver denne kriminaliteten, først og fremst bli tatt.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at det er viktigere å ta dem som driver med storslått økonomisk kriminalitet, som «Exit»-gutta nede i Barcode, de som trikser, fikser og unndrar milliarder fra fellesskapet, enn det er å drive og plage en alenemor som har fått noen tusenlapper for mye i sosialhjelp?

Statsråd Emilie Mehl [11:45:00]: Jeg tenker det er viktig at vi gjør ting så ordentlig og skikkelig som mulig uansett hvilket samfunnsområde vi snakker om, og at det rettes opp der det har blitt gjort feil. Så er jeg helt enig i at den økonomiske kriminaliteten er et kjempeproblem for samfunnet, med dype forgreininger inn i veldig mange ting vi ikke ønsker, som jeg var inne på. Mennesker kan utnyttes, det kan skape dårlige forhold i arbeidslivet – listen over hvilke sider dette har, er veldig lang. Derfor er det viktig å skjerpe innsatsen og ta tak i det som er bakgrunnen for at representanten tar opp spørsmålet.

Dette er en samfunnsutfordring jeg tror vi aldri blir kvitt. Jeg tror vi kommer til å måtte leve med at folk vil prøve å utnytte smutthull og tjene urettmessige penger. Da må vi bli enda bedre på både etterforskning, utnytting av teknologi og ikke minst kapasitet.

Christine Bertheussen Killie (H) [11:49:24]: Jeg takker for svaret. Målet må være å sikre at de totale ressursene benyttes på best mulig måte. Grunnberedskapen i Norge er god, men i forbindelse med ekstremværet sist uke har vi sett hvor sårbart systemet er. På det meste var 50 basestasjoner i nødnettet langs kysten nede samtidig under ekstremværet Ingunn. I sju dager var Husøy på Senja uten nødnett, tidvis også uten strøm og veiforbindelse ut. Forslag om sykehusstruktur, kutt i samferdselstilbud, energiknapphet og generell dyrtid gjør hverdagen mer utrygg. En helhetlig samfunnsutvikling krever at ulike prioriteringer og tiltak drar i samme retning. Hvordan opplever beredskapsministeren at samhandling på tvers, f.eks. mellom nasjonal transportplan og helseberedskap, fungerer i dag?

Statsråd Emilie Mehl [11:50:25]: Jeg tror noe av det de siste årene har vist oss, er at det å koordinere på tvers av sektorer er utrolig viktig. Vi har et sektorprinsipp i Norge som kan føre til at det blir for mye silotenkning hvis vi ikke gjør noe med det. Det har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet etter at vi kom inn i regjering, å legge planer på tvers, snakke godt sammen og se de ulike sektorene i sammenheng når vi snakker om et beredskapsperspektiv.

For eksempel er det viktig for Norge i den situasjonen vi er i nå, at det er folk som ønsker å bo og leve sitt liv i Nord-Norge. Derfor har vi gjort mange tiltak i budsjettet for å skape bedre økonomi for barnefamilier, f.eks. i Finnmark. Det er først og fremst et grep for å ha gode familier, men det har også en side som handler om beredskap og langsiktig planlegging i denne sammenheng. Vi må tenke beredskap hele veien, også om ting som man kanskje ikke naturlig forbinder med det.

Christine Bertheussen Killie (H) [11:51:28]: Lokalkunnskap, nærhet og tilgang til ressurser er en forutsetning for god krisehåndtering. Det er en stor utfordring sett fra nord at stadig mer kritisk personell pendler inn til regionen samtidig som den demografiske utviklingen går i retning av færre folk i arbeidsfør alder. Det er ikke bare en utfordring for beredskapen, men en trend som rammer alle sektorer i samfunnet. Det er beredskap i at det bor folk i hele landet, og vi har ingen nasjonal sikkerhet om vi ikke har lokal sikkerhet. Nordområdene vises spesiell oppmerksomhet i kommisjonens arbeid, og det foreslås en egen beredskapssatsing for Troms og Finnmark. Mener også ministeren at en slik ekstraordinær satsing i nord er nødvendig, og hva mener ministeren må ligge til en slik satsing?

Statsråd Emilie Mehl [11:52:25]: Nordområdepolitikk og distriktspolitikk mener jeg henger nært sammen, og distriktspolitikk er utrolig viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Som jeg var inne på også i mitt forrige svar: Grep vi har gjort, som f.eks. å sette ned prisene på flyreiser, gratis barnehage og den typen ting, er nettopp for at det skal være mulig å bo og leve i Finnmark. I lys av den sikkerhetspolitiske endringen vi så, har vi lagt fram en proposisjon til Stortinget – Prop. 78 S for 2021–2022 – hvor vi f.eks. styrker politi og PST spesielt i nord, for å sikre tilstedeværelse, lokalkunnskap og nærhet til grensen til Russland i den spente situasjonen vi er i. Det er veldig viktig at vi tenker på dette på alle områder. Jeg håper vi også kan ha brede politiske flertall bak de løsningene som gjør det enklere å bo og leve i f.eks. Troms og Finnmark.

Terje Kollbotn (R) [11:56:45]: La meg først få minne om at det var Gerhardsen-regjeringa som i 1962 gjennom ein kongeleg resolusjon vedtok ein forpliktande samfunnskontrakt i samband med den store kraftutbygginga i Røldal og Suldal. Vertskommunane skulle då gjennom heimfall sikre sine rettar og framtidige inntekter. Når då Solberg-regjeringa har oppheva dette vedtaket, er eigentleg spørsmålet mitt til statsråden og til dagens regjering: Vil dei på nytt no vurdere å ta initiativ til å få oppheva denne uretten frå førre regjering – ein urett som påførte vertskommunane Ullensvang og Suldal ubotelege skadar og tap av framtidige inntekter?

Statsråd Terje Aasland [11:57:52]: Som jeg sa og redegjorde for i mitt første svar: Vi vurderer nå vilkårsrevisjonene for Røldal–Suldal, og i den forbindelse vurderer vi også de økonomiske konsekvensene for kommunene. Her er det en situasjon hvor en normalt er veldig restriktiv, og det mener jeg er en fornuftig praksis å videreføre. Men dette vurderes, og sett i lys av det får vi komme tilbake igjen til hva som blir det endelige utfallet.

Ellers har jeg lyst til å understreke at det Gerhardsen gjorde i 1962, var fantastisk flott. Det sørget for at ikke minst representanten Kollbotn har hatt industriarbeid gjennom sitt yrkesaktive liv, og det synes jeg er veldig flott. Det Gerhardsen gjorde, var bra. Men det Stoltenberg gjorde i 2008, var også veldig bra. Da tapte vi en ESA-sak om hjemfallsrettigheter. Eierskapet til norsk vannkraft var satt under press gjennom det året, og en sto i fare for å liberalisere vannkraften. Det valgte Stoltenberg ikke å gjøre. Han sørget for at det ble et sterkt offentlig eierskap og en kontroll med vannkraftressursene våre, gjennom at en skal eie to tredjedeler av vannkraften. Det er en fin åpning der for at industrien kan være med og eie kraft, noe som også er av betydning for videre industriutvikling i landet.

Terje Kollbotn (R) [11:59:01]: Gerhardsen-regjeringa gjorde mykje bra for arbeidsfolk og for distrikta, men eg må antyde her at Gerhardsen-regjeringa hadde snudd seg i grava hadde dei visst kva Solberg-regjeringa gjennomførte. Ranet i Suldal og Røldal vil få eit etterspel.

Eg vil til slutt gjerne reise eit tilleggsspørsmål som er litt meir generelt, til statsråden, for veldig mange av kraftkommunane er i dag bekymra for at lov- og avtaleverk som skulle sikre desse kommunane kompensasjon for store naturinngrep og tap av tradisjonelle næringar, no er under press og kan bli endra. Då vil eg spørje: Kan statsråden i dag forsikre Stortinget og kraftkommunane at lovnaden som står i Hurdalsplattforma, vil bli følgd opp når det gjeld både Røldal–Suldal og ikkje minst den komande store saka om inntektsutjamning mellom kommunane?

Statsråd Terje Aasland [12:00:08]: Jeg kan forsikre representanten Kollbotn om at er det noe denne regjeringen er opptatt av, er det å sørge for at vertskommuner som stiller areal til disposisjon, ikke minst for utbygging av fornybar energi, sitter igjen med mer av verdiskapingen. Heldigvis har vannkraftkommunene – og det tror jeg vi må være enige om – vært ganske godt begunstiget gjennom det systemet som har vært. Det mener jeg er en kontrakt vi bør stå ved også i fortsettelsen, for det er viktig for troverdigheten rundt det å stille areal til disposisjon.

Vi har gjort betydelige endringer i utbyggingen av vindkraft, nettopp med tanke på vertskommunene. Per produserte kilowattime ligger 2,3 øre av verdiskapingen igjen i vertskommunen. Det er et vesentlig bidrag for å få opp vindkraft, noe i hvert fall partiet til representanten Kollbotn er imot, men det er altså et viktig bidrag til det. De kontraktene vi inngår med kommunene som stiller areal til disposisjon, må være langsiktige og troverdige, og det er vi opptatt av i denne regjeringen.

Abid Raja (V) [12:04:54]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår at dette med enkeltsaker og pågående tilsyn kan være et problematisk område å gå så konkret inn på i spørretimen, men rent generelle betraktninger om hvordan privatskoleloven skal tolkes i lys av virksomheten på disse skolene, er å forvente. Slik statsråden viste til, er privatskoleloven veldig tydelig på at det er forventninger knyttet til de skolene. Som statsråden viste til, står det i § 1 nettopp at opplæringen skal «førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap» osv.

Slik jeg tolker pensum for elevene, der man bl.a. fraråder kontakt med mennesker som driver med «falsk lære», kan det virke som om hele systemet er rigget til systematisk å bryte med den innledende paragrafen i privatskoleloven. Det er fint at statsråden har sagt at tilsynet skal utvides, men vil statsråden selv kalle inn representanter for disse skolene for å høre om denne praksisen faktisk medfører riktighet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:05:59]: Som jeg sa, er Kunnskapsdepartementet klageinstans for vedtak der Utdanningsdirektoratet har hatt tilsyn. Jeg kan derfor ikke uttale meg om det pågående tilsynet eller konkrete forhold ved skolen som direktoratet fører tilsyn med. Hvis jeg nå skulle gått ut og tatt konkret stilling til forhold ved skolen, ville jeg og departementet vært inhabil til å håndtere en klage. Det er uansett ikke klokt å forhåndskonkludere i spørsmål som skal vurderes nærmere i et tilsyn.

Jeg opplever at det representanten også spør om, er en vurdering av endringer i regelverket. Departementet gjør løpende vurderinger av om det er behov for endringer i regelverket, og jeg vil bl.a. vurdere om det kan være behov for å se nærmere på enkelte formuleringer i formålsbestemmelsen for å tydeliggjøre de verdibaserte kravene som ligger til grunn for godkjenningsordningen.

Abid Raja (V) [12:06:50]: Jeg tror det er mulig for statsråden faktisk å ha dialog om dette uten å gjøre seg inhabil, men det handler om at man har vilje til å kalle dem inn til departementet for nettopp å høre om den praksisen de utøver, og om det som har kommet fram, stemmer og medfører riktighet.

La meg ta et eksempel fra læreboken «Tro meg 9», utgitt på Samfundets forlag:

«Når du er ungdom, må du tenke over hvordan du kler deg. Mange gutter og jenter kler seg utfordrende. (...) Slikt kan vekke urette lyster hos det andre kjønnet, og det utfordrer.»

Videre blir 14-åringer fortalt følgende:

«Gutter har et hormon som heter testosteron, mens jenter har østrogen. Hvis en gutt har for mye av det kvinnelige hormonet i seg, får han feminine trekk. (...) Likevel er det synd å leve ut legningen ved å leve i et seksuelt samliv med en av samme kjønn. Da skal vi ved Guds hjelp kjempe mot de onde lystene vi har i oss og ikke la dem bryte ut i handling. Uansett grunn eller motiv, sier Gud at det er synd, og da skal vi ikke gjøre det.»

Er disse sitatene fra en lærebok i ungdomsskolen i tråd med statsrådens forventninger til disse skolene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:07:51]: Representanten burde kjenne godt til hvordan regelverket her fungerer. Jeg gjentar at jeg ikke kan uttale meg om det pågående tilsynet i denne alvorlige saken det nå skal tas stilling til. Jeg kan heller ikke uttale meg om konkrete forhold ved skolen som direktoratet fører tilsyn med. Også det å kalle dem inn til møte ville blitt rolleblanding og uryddig, så det kan jeg ikke gjøre, men representanten kan være trygg på at dette er en sak jeg følger nøye med på, og jeg vil handle deretter.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:12:19]: Eg takkar for svaret.

La meg fyrst av alt få seie at eg er einig i at det er viktig at vi greier å få til næringsutvikling, vekst og utvikling i Distrikts-Noreg, og at Bremanger kommune, som både Sande og eg kjenner godt, er ein kommune der det er viktig. Men det er ein grensegang her. Det betyr ikkje at ein ut frå den logikken kan seie ja til absolutt alle tiltak som kjem.

I Bremanger er det eksempelvis no veldig spennande planar om ein ammoniakkfabrikk på Holmaneset, eit veldig spennande og godt prosjekt, og det skjer interessante ting innanfor havbruk, fiskeri og reiseliv. Det er stor næringsutvikling, men det spesielle med akkurat denne saka er at vi i praksis snakkar om eit stort steinbrot som gjev arbeidsplassar i anleggsfasen, men medfører varige endringar på natur- og kulturlandskap der det er nasjonale og til dels internasjonale interesser som står på spel.

Kan statsråden seie litt meir om kva han tenkjer når ein får dilemmaet mellom at ein kommune i prinsippet vil ha alle lokale etableringar, men det er nasjonale verdiar det må vegast mot?

Statsråd Erling Sande [12:13:24]: Bremanger kommune er eit eksempel på ein kommune som også har sagt nei til naturinngrep på sitt areal, så det er ein levande debatt i den kommunen om kva ein kan seie ja til for å få til vekst og arbeidsplassar. Kommunen trekkjer fram at det også i driftsfasen av eit sånt anlegg vil gje 20–30 arbeidsplassar. Det er viktig i ein slik kommune.

Det eg synest dette er eit godt eksempel på, er at kommunen her har sagt at dei faktisk føretrekkjer eit steinbrot i det området der det ligg eit steinbrot i dag, kontra å bruke eit meir jomfrueleg område ein annan plass i kommunen, som dei då vel å ta ut av planen. Her er det både gjort tilpassingar frå kommunen si side, og det er gjort endringar, både at dette uttaksområdet er redusert med 30 pst. i forhold til den opphavlege planen, og at profilen på Aksla, dette fjellpartiet, blir bevart. Det gjer noko med korleis dette blir opplevd i naturlandskapet. Størrelsen på kaia blir halvert, og ho blir flytta for å tilpasse dette prosjektet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:14:33]: Eg må seie eg synest statsråden hoppar noko lett over at sjølv om det er korrekt at sjølve steinbrotet er i samband med eit eksisterande brot og ei samlokalisering, er nettopp det at det skal byggjast ei ny utskipingshamn, knuseverk og anleggsområde òg ein del av prosjektet. Det kjem på ein annan plass, der ein må ta i bruk meir landskap, meir natur, og det medfører naturinngrep som kjem i tillegg til sjølve det eksisterande steinbrotet, som statsråden her snakka mest om.

Statsråden seier han har gjort sine avvegingar, men likevel: Den avgjerda statsråden no har gjort om å seie ja til dette prosjektet, er faktisk i strid med alle faglege tilrådingar, både frå fagstyresmaktene som har ansvaret for natur og for kulturminne, og vi ser no at det òg kjem internasjonale protestar mot dette anlegget. Statsråden må erkjenne at natur- og kulturfagleg ekspertise strir mot det som her er føreslått.

Erling Sande (Sp) [12:15:40]: Fyrst har eg lyst til å påpeike at akkurat det med knuseverk og lagring av steinmassar er ei endring som er gjort nettopp for å ta omsyn til naturverdiane og korleis dette blir opplevd, ved at ein då har ei anna lagring av desse massane enn det som fyrst var tenkt. Dette er nok eit eksempel på at prosjektet har blitt modifisert. Det er òg ein styrke.

Miljøstyresmaktene løftar fram innvendingar dei har, for dei skal vurdere naturomsynet, og kulturminnesstyresmaktene skal vurdere omsynet til kulturminne. Når det kjem på eit politisk bord, må vi gjere ei heilskapsvurdering, der kommunen si meining og moglegheit til utvikling er éin bit av det, natur er éin bit, kulturminne er ein annan bit, og så må vi finne ein god balanse. Eg meiner at slik ein har jobba lokalt for å finne ein balanse, gjennom både å redusere omfanget av dette inngrepet og å ta ut eit anna område, har ein funne ei god løysing på denne saka.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:19:47]: Takk til statsråden for svaret.

Vi deler jo – og godt er det – både oppfatningen om betydningen av dyktige lærere og sykepleiere og viktigheten av å rekruttere nok studenter til de utdanningene. Betyr statsrådens svar at døren står på gløtt, altså at det kan være aktuelt å gå bort fra karakterkrav eller eventuelt senke terskelen for å komme inn på lærer- og sykepleierutdanningene?

Statsråd Oddmund Hoel [12:20:19]: Me endra opptakskrava til lærarutdanninga i 2022 og erstatta kravet om 4 i matematikk med eit krav om 3 dersom ein har 40 studiepoeng. Berre det har gjort at 1 800 søkjarar som ikkje tidlegare var kvalifiserte, har blitt kvalifiserte.

Det er heilt klart at me i den situasjonen som no har oppstått, med såpass store utfordringar når det gjeld rekruttering, er nøydde til òg å vurdere nivåkrava, men eg har i dag ikkje eit klart ja- eller nei-svar på kva me vil gjere, og eventuelt om me vil gjere det. Det vurderer me no i samband med stortingsmeldinga om opptakssystemet og stortingsmeldinga om profesjonsutdanningane, men det er rimeleg klart for oss at me ikkje kan fortsetje som me har gjort i dag, med den rekrutteringssituasjonen me ser.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:21:16]: Etter at kravet om 4 i matte ble innført for lærerutdanningen, og fram til pandemien, var det en økning i antall søkere. Det var også en økning i antall studenter som fullførte og besto den utdanningen. Jeg håper at statsråden vil ta de resultatene med seg i sin vurdering framover også.

Jeg oppfatter at statsråden holder døren på gløtt, både for lærerutdanningen og særlig for sykepleierutdanningen. Oppfattet jeg statsrådens første svar riktig, at det var mest aktuelt å gjøre noe med sykepleierutdanningen, at det der er nærliggende å forvente at karakterkravene vil bli fjernet?

Statsråd Oddmund Hoel [12:22:12]: Eg må gjenta at representanten ikkje vil få eit klart ja- eller nei-svar i dag, men eg understreka òg at me må sondre mellom sjukepleiarutdanninga og lærarutdanningane. Dei er ulike, dei har ulik lengd, og det å gjennomføre ei masterutdanning er meir krevjande enn det å gjennomføre ei treårig sjukepleiarutdanning.

Det som er det viktige for oss, er å sjå framover. Me tek med oss erfaringane karakterkrava har gjeve. Me må berre konstatere at rekrutteringa har gått kraftig ned, særleg til lærarutdanningane. Det er bekymringsverdig. Eg kan heller ikkje høyre at Høgre har kome med nokon spesielt konkrete forslag til kva me skal gjere framover, men ser meir bakover, på kva som har skjedd under tidlegare regjering. Me ser framover, og me vurderer alle tiltak i samanheng.