Presidenten
[10:03:45 ]: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen
vil presidenten ordne debatten sånn: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletida – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletida,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:04:26 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke representantene for å sette et viktig tema på dagsordenen,
og komiteen for godt samarbeid. Det er bred enighet om at barnehager
av høy kvalitet er viktig for barn, familier og samfunnet. I det
videre vil jeg redegjøre for Høyres syn i saken.
Barnehager med
variert tilbud av høy kvalitet og kompetente ansatte er det beste
vi kan tilby barna våre. Det å få lov til å utvikle seg sosialt
og etter hvert faglig i trygge rammer er av stor verdi. Skal barnehagehverdagen
fungere godt, er det viktig å ha et godt lag rundt barna. Et viktig
tiltak for å gi alle barn en god skolestart er å heve kompetansen
hos ansatte i barnehagen. Det vil gi barna et bedre utgangspunkt
for sosial og faglig læring.
Under forrige
regjering ble kompetansen i barnehagene løftet betydelig, bl.a.
gjennom at regjeringen Solberg i 2017 fastsatte ny rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver, for å gi støtte til kvalitetsarbeid
i barnehagene og bedre styring av sektoren. Samme regjering skjerpet
i 2018 pedagognormen. Som følge av det økte andelen barnehagelærere
fra 30 pst. i 2017 til 43 pst. i 2020. Det er svært viktig for kvaliteten
i tilbudet til barna, og Høyre har ambisjoner om flere pedagoger
i barnehagene i årene som kommer. Regjeringen Solbergs strategi
for barnehagekvalitet 2021–2030, Barnehager mot 2030, ble lagt fram
i juni 2021. Den har en ambisjon om at 50 pst. av de ansatte i barnehagene
skal være barnehagelærere innen 2025, at andelen barnehagelærere
med mastergradsutdanning skal øke, og at andelen fagarbeidere skal
øke. Strategien inneholder konkrete grep for å nå denne ambisjonen.
Barnehagen er
en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering
og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge
og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske
og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag.
Vi er derfor opptatt av at flere barn får tilbud om barnehageplass
når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er
viktig for barna, for den enkelte familien og for samfunnet. Solberg-regjeringen
utvidet retten i to omganger, og i vårt budsjettforslag for 2024
inkluderte Høyre også desemberbarna.
Høyre vil sikre
at private og ideelle barnehager fortsatt kan være en viktig del
av det barnehagetilbudet som leveres til barn og familier i mange
kommuner. Derfor forventer vi at regjeringspartiene tar høringsinnspillene som
har kommet til regjeringens foreslåtte endringer i styring og finansiering,
på høyeste alvor, og inviterer til et nytt bredt barnehageforlik
med løsninger som vil stå seg for framtiden.
Elise Waagen (A) [10:07:48 ] : Barnehagene er en av våre viktigste
fellesarenaer. Der møtes barn og unge, og der får barn sitt første
møte med det store fellesskapet. Å gi alle barn et godt barnehagetilbud
er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn, og vi får mer
og mer kunnskap om hva gode barnehager faktisk gjør, og ruster ungene
våre for.
Det er god grunn
til å være bekymret for at mange barnehager sliter med bemanningsutfordringer.
Nok dyktige ansatte er helt avgjørende for den kvaliteten ungene
våre møter. Det er grunnleggende for å ivareta barnas behov, trygghet,
lek, omsorg, læring og danning.
Det er de ansatte
på jobb som utgjør hele den store forskjellen, og barnehageloven
er klar: Bemanningen må være tilstrekkelig til at de ansatte kan
drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det gjelder hele åpningstiden,
uavhengig av sykdom og fravær. Det er kommunenes og eiernes ansvar.
Da må eierne sette inn vikar når det er behov for det, og de må
ta ansvaret.
Samtidig vet vi
at i møtet med virkeligheten er det ikke alltid enkelt å oppfylle
loven. Vi vet at dette er en sektor som har høyt sykefravær, og
vi vet at når man har ringt alle på vikarlisten og det ikke kommer
noen, er det tøft der ute i hverdagen – både for de som er på jobb,
og for ungene.
Det er inspirerende
å høre om prosjekter fra bl.a. Tønsberg, om toppet bemanning. De
forteller om at de nå bruker færre vikarer, at det er mindre stress,
og at de mer kan følge barnas initiativ.
Barnehagene skal
være et godt sted å være, både for de ansatte og for ungene. Det
er alvorlig når vi hører om tøffe bemanningsutfordringer, nettopp
fordi det gjør noe med kvaliteten.
Vi har gjort en
rekke tiltak for å styrke barnehagesektoren. Vi har økt kommunenes
frie inntekter, nettopp med begrunnelse i bemanning og pedagogtetthet. Vi
har opprettet øremerkede tilskudd til levekårsutsatte områder. Vi
har nå sendt på høring et nytt regelverk for finansiering av private
barnehager, noe som gjør det mulig for kommunene å styrke bemanningen
der behovene er størst. Vi har også stilt krav om stedlig ledelse,
og vi har lagt fram en ny strategi som virkelig satser på kompetansen
til de ansatte.
Selv om det er
gjort mye, er det ikke noen tvil om at det er krevende mange steder.
Jeg har tro på at vi har mye å lære av prosjekter som f.eks. det
i Tønsberg, og jeg er glad for at statsråden tar dette temaet på
alvor og følger opp med partene.
Eivind Drivenes (Sp) [10:11:04 ] : Å gi alle barn et godt barnehagetilbud
er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Tilstrekkelig
med ansatte i barnehagen er helt grunnleggende for å kunne ivareta
barnas behov for trygghet, omsorg, lek, læring og danning. Når foreldrene
leverer det mest dyrebare de har i barnehagens varetekt, skal de
ha trygghet for at de små får den omsorgen de trenger gjennom hele
dagen.
Senterpartiet
deler forslagsstillernes bekymring over at mange barnehager sliter
med bemanningsutfordringer og høyt sykefravær. Derfor er det viktig
at vi i alle ledd jobber for å sikre at det er nok ansatte på jobb
og styrke barnehagelærerandelen i barnehagene av hensyn til både
barna og de ansatte.
Det er liten tvil
om at dyktige og tilstedeværende barnehageansatte har avgjørende
betydning for barnas trivsel og barnehagemiljøet, og ikke minst
for de ansattes arbeidsmiljø. Barnehageloven stiller også et overordnet
krav om at bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet
kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet
gjelder i hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær.
Årsaken til bemanningsutfordringene
er sammensatte. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å legge de overordnede
rammene gjennom lov, rammeplan og finansiering, slik at eierne,
kommuner og private, kan oppfylle sitt ansvar som arbeidsgivere
og barnehageeiere på en god måte. Det er også viktig å understreke
eieransvaret som ligger hos kommuner og barnehageeiere for faktisk
å sørge for at barnehagene oppfyller bemanningsnormen. Det betyr
at eierne må sørge for at det til enhver tid er nok ansatte på jobb
til at personalet kan drive en tilfredsstillende og forsvarlig virksomhet.
Det betyr også at eierne må sette inn vikarer ved behov. Det må
settes inn særlig innsats der det er høyt sykefravær over lengre
tid og jobbes med å få ned sykefraværet og arbeidspresset for de
ansatte.
Når det gjelder
forslaget fra Rødt om ytterligere forbedring av andelen barnehagelærere
i sektoren, viser jeg til den gjeldende barnehagestrategien og regjeringens langsiktige
mål om 60 pst. barnehagelærere som et viktig signal for hvordan
denne regjeringen ønsker at barnehagesektoren skal utvikle seg fram
mot 2030.
Den sittende regjering
har foreslått og fått vedtatt økninger i kommunenes frie inntekter
de siste årene, bl.a. for å ta hensyn til kostnadene til økt bemanning
og flere barnehagelærere. Etter at den forrige regjeringen kun innførte
nye krav, har denne regjeringen levert. I tillegg er kommunenes
inntekter økt for å legge til rette for at kommunene kan øke andelen
barnehagelærere utover lovens minstekrav.
Kvalifiserte lærere
i barnehage og skole er avgjørende for å sikre at alle barn og unge
får best mulig vilkår for å lære, utvikle seg og oppleve mestring.
I dag mangler Norge 5 400 kvalifiserte lærere i barnehage og skole.
I går la regjeringen fram en ny strategi, som jeg tror blir viktig,
der alle partene er med og bygger barnehagene videre.
Himanshu Gulati (FrP) [10:14:08 ] : Bemanning i barnehagene
er svært viktig for både innholdet, kvaliteten og tryggheten til
alle barna i barnehagen, men jeg mener at dagens lovverk og de krav
de har, ivaretar dette på en tilstrekkelig måte. Derfor støtter
ikke Fremskrittspartiet representantforslaget.
Det vi imidlertid
ser, er uro i sektoren, ikke minst når det gjelder rammevilkårene
for private barnehager. I den høringen som har vært, kom det fram
usikkerhet rundt framtidige rammevilkår for den barnehagen som mange
jobber i. Dette gjør at det blir uro også blant ansatte, og at det
kan være utfordringer med rekruttering til private barnehager. Vi
må også ta det på alvor når vi ser en stor nedgang i antall søkere
til studieplassene for både barnehagelærere og skolelærere. Fremskrittspartiet
mener at den uroen er en større utfordring enn det som adresseres
konkret i dette representantforslaget, så vi vil fokusere på det
framover.
Grete Wold (SV) [10:15:32 ] : Det at alle barn går i barnehage
i årene før skolestart, har endret seg siden jeg var liten. Nå er
det riktignok litt over et halvt århundre siden, så det har selvfølgelig
endret seg mye også på dette området.
Det at barn nå
tilbringer mye tid i barnehagen, har ikke kun å gjøre med mødrenes
yrkesdeltakelse, men også at vi ønsker at barna skal ha et pedagogisk
tilbud, et trygt sted å leke og omsorgsfulle voksne som gjør dagene
litt mer spennende enn det det kanskje var å leke i gata mens mor
gjorde husarbeidet inne. Men skal det være mulig, trengs det folk.
Det trengs barnehagelærere, det trengs gode assistenter og det trengs
pedagogiske ledere som har både tid og ressurser til å gi barna
gode og lærerike dager i fellesskap med andre.
Barnehagen skal
også være en god arbeidsplass, og dessverre melder mange at det
ikke er virkeligheten mange steder nå. Og resultatet av det ser
vi: Det er en flukt fra yrket, og vi sliter med både å rekruttere
og å beholde. Komiteen var i forrige uke i Finland, og det ble tydelig
at denne utfordringen er det ikke kun Norge som sliter med. Vi har
et stort behov for flere barnehagelærere i mange land. Og skal vi
lykkes med det, trenger vi tydelige føringer for bemanning. Mange
barnehageansatte rapporterer at de ikke klarer å utføre oppgavene
som egentlig ligger til deres stillinger, fordi den faktiske bemanningen
i barnehagen ikke tillater det, tross gode intensjoner.
Barnehagenormen
og pedagognormen fra 2018 var godt tenkt, og det er et skritt i
positiv retning, men dette var og er en minstenorm, som – også om
den hadde blitt etterlevd – fortsatt ikke sikrer god nok kvalitet
for barna våre.
Samtidig som vi
ser store bemanningsutfordringer i barnehagene, mottar vi også resultater
fra ulike undersøkelser, rapporter og flere tilbakemeldinger om
økende utfordringer i skolen. Mobbing er et økende problem. Det
gir alvorlige konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet.
Det skal vi snakke litt mer om også senere i dag. Flere barn trenger
tettere oppfølging og spesialundervisning. Spesielt i 1. til 4.
klasse vises behovet for gode forebyggende tiltak. Det er ingen
tvil om at dette må begynne tidlig, også i barnehagen. Så om vi ikke
tar tak i denne utfordringen nå, vil vi se at utfordringene i årene
framover vil øke.
SV stiller seg
derfor bak Rødts initiativ i denne saken, om at man sammen med partene
i arbeidslivet utarbeider en forpliktende opptrappingsplan for forbedringer
i bemanningsnormen, som sikrer bedre og mer stabil dekning av personale
i barnehagene.
Vi har foran oss
en stor oppgave, og den kan ikke løses med ett svar eller én aktør.
Vi må tenke nytt, og det gjør vi best i fellesskap.
Med det tar jeg
opp forslaget fra SV og Rødt.
Presidenten
[10:18:09 ]: Da har representanten Grete Wold tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [10:18:24 ] : En gruppe barn sitter fortsatt
og tygger på den siste skorpebiten, det klirrer i glass, noen ler
lavt, og en tynn barnestemme synger om og om igjen på refrenget
til Vinter og sne, som er månedens sang. I grovgarderoben ligger
ullbukse, genser, ullsokker og hals stablet på en lur måte som er
lett for små barnehender, tilrettelagt av en erfaren ansatt som
vet hva som skal til for at påkledningen skal gå fortest mulig.
Køen foran de to toalettene vokser. Det knuffes, det tulles, det
brygger opp til konflikt, og den må løses opp før det utageres.
Det er alltid litt vanskelig med påkledning hvis noen slår eller
blir slått. I et hjørne har en trøtt liten barnekropp tatt seg en
dupp. Barnehagedagen tar på, og søvnen kom snikende etter to knekkebrød
og et glass melk, men hun må vekkes, for hvis ikke sovner hun ikke
til kvelden, og da blir det sure foreldre dagen etter.
17 barn er på
vei ut sammen med to ansatte. Heldigvis er sju av femåringene på
klubb sammen med avdelingens tredje ansatt, så det er litt luftigere
i gangen. 17 barn skal spise, de skal rydde bort fat og kopp, tisse,
kle på seg ullklær osv. 17 par votter skal lures under linningen
på dressen, det er 34 enkeltvotter, og 5 må vrenges fordi de ble
bløte tidligere i dag. 17 barn skal ses, bekreftes og få akkurat
den mengden hjelp som trengs for at de skal mestre mest mulig, for
at de skal få styrket språket sitt, og for at de skal få oppleve
glede. To stykker har allerede kranglet i dag og trenger hjelp til
å finne ut av det før de går ut og venter på plassen, mens kollegaen
drar på seg uteklærne.
Det går ikke opp.
Det er ikke mulig å løse alle oppgavene – trekke over strikken på
34 vintersko, mens man skal hjelpe noen med å finne halsen, og ikke
minst benevne at vott heter nettopp vott. Ingen får ryddet kjøkkenet,
men det er det ganske vanlig at vi først gjør til fruktmåltidet.
Dette er hverdagen
rundt omkring i landets barnehager. Det fører dessverre til stress
i hverdagen, det fører til slitasje for de ansatte i hverdagen,
og det fører til at kvaliteten for barna våre ikke blir sånn som
vi ønsker når vi vedtar barnehageloven, når vi har gode rammeplaner
og faglige planer – fordi det ikke er mulig. Nettopp fordi det er
de ansatte som utgjør kvaliteten, tryggheten og fagligheten for
barna våre, må vi ta dagens situasjon på alvor. Derfor har Rødt
fremmet et forslag om å øke grunnbemanningen. Bemanningssituasjonen
er ikke god nok. Det er ikke nok folk på jobb hele dagen. Flere
folk på jobb vil være godt for de ansatte, det vil sikre at barnehagen
i større grad også tåler sykdomsrundene som går i samfunnet, og
det er helt nødvendig for at det skal være gode dager for ungene
våre.
Grunde Almeland (V) [10:21:27 ] : Det er liten tvil om at forslagsstillernes
intensjon er god. Det er også liten tvil om at tilstrekkelig bemanning
og kompetanse er en forutsetning for at vi skal nå målsettingene
for hva vi ønsker at barnehagen skal være. Det jeg derimot er litt
i tvil om, er om hvorvidt enda en plan, slik forslagsstillerne legger
opp til, er riktig medisin.
Hver dag går nesten
270 000 barn til barnehagen sin. Over 90 pst. av alle barn har barnehagen
som en av sine viktigste oppvekst- og opplæringsarenaer. Vi vet
at barnehage er bra for barna, og at den er med og styrker deres
muligheter for å klare seg senere i livet.
I 2017 var Venstre
med på å fastsette en ny rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver,
for vi vet at innholdet og verktøyene for hva barnehagen skal være for
barnet, er viktig for å gi støtte til kvalitetsarbeid i barnehagene
og bedre styring av sektoren. Vi skjerpet pedagognormen og kravet
til andelen barnehagelærere. Det gjorde at den økte fra 30 til 43 pst.
fram til 2020.
I 2021 var Venstre
med på å legge fram strategien Barnehager mot 2030. Allerede da
hadde den daværende regjeringen ambisjoner om at 50 pst. av ansatte
i barnehagen skulle være nettopp barnehagelærere innen 2025.
Den nye regjeringen,
med SV som støtteparti i Stortinget, har hatt ansvaret for å fortsette
på denne jobben. Resultatet er etter Venstres syn ikke spesielt
imponerende. Den siste undersøkelsen som ble gjort av SSB, viser
at barnehagelærere utgjør 44 pst. av grunnbemanningen, altså 1 prosentpoeng
høyere enn i 2020. Barnehage- og ungdomsarbeidere utgjør 22 pst.
En tredjedel av personalet mangler formell barnehagefaglig eller
pedagogisk utdanning.
Selv om Venstre
er enig med intensjonen i forslaget, mener vi det ikke er behov
for enda en plan, for målsettingene finnes. Det som det er behov
for, er en regjering som viser handlekraft. Hvis SV og regjeringen
mener alvor, må flere av dem som jobber i barnehage og mangler formell
kompetanse, få muligheten til å ta nettopp den nødvendige utdanningen.
De som har kompetanse, må få flere etter- og videreutdanningsmuligheter.
Denne regjeringen
og SV ser ut til å ha glemt at halvparten av barnehagebarna våre
går i private barnehager. Forslaget til nytt system for styring
og finansiering av barnehagesektoren som nå har vært på høring,
svekker forutsigbarheten til barnehagene som ikke er kommunale.
Det å gi de private barnehagene enda dårligere vilkår og enda mindre
forutsigbarhet vil ikke gi dem rommet de trenger for å realisere
målsettingen om å få flere pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere
ut i barnehagene våre. De private barnehagene sier selv at de ikke vil
kunne gi de ansatte den samme forutsigbarheten som tidligere dersom
forslagene blir et faktum.
Her er det bare
for kunnskapsministeren å brette opp ermene, for dette målet må
vi nå, men vi trenger ikke en ny plan for det.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:24:46 ] : Det ungene våre opplever
i barnehagen, har stor betydning for at de skal få en god start
i livet. Jeg er enig med representanten i at det er bekymringsfullt
at mange barnehager sliter med bemanningsutfordringer og høyt sykefravær.
God kvalitet i barnehagen er viktig for alle barn og spesielt for
dem som trenger ekstra støtte og trygghet.
Det er viktig
for meg å understreke at eieransvaret ligger hos kommunene og de
private barnehageeierne når det gjelder å sørge for at barnehagene
oppfyller bemanningsnormen. Barnehageloven stiller også et overordnet
krav om at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan
drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder
hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær.
Jeg forventer
at eierne setter inn vikarer ved behov. Det må settes inn særlig
innsats der det er høyt sykefravær over tid, og jobbes med å få
ned sykefraværet og arbeidspresset for de ansatte. Jeg forventer
at barnehageeierne vurderer bemanningen i barnehagen etter hvilke åpningstider
de har.
Staten må legge
rammene for at eierne kan ta dette ansvaret på en god måte. Regjeringen
har derfor styrket finansieringen av pedagog- og bemanningsnormene betydelig.
Før jul sendte regjeringen et lovforslag til nytt styrings- og finansieringssystem
på høring. Forslaget vil bl.a. gjøre det lettere for kommunene å
satse mer på bemanning.
God bemanning,
at barnehageansatte blir i jobben, og å få ned sykefraværet handler
om stabilitet og kvalitet i tilbudet til ungene våre. Vi trenger
både å beholde de dyktige ansatte vi har i barnehagene våre, og
å rekruttere flere. God organisering av barnehagehverdagen kan gi
personalet mer tid med ungene. Derfor ser departementet på oppgaver
som tar de ansattes tid fra det direkte arbeidet med barna, og jobber
med hvordan vi kan støtte barnehagene i de utfordringene de nå står
i.
Jeg er enig med
representantene i at det er viktig med god dialog med partene i
dette arbeidet. Departementet har allerede hatt et møte med Nasjonalt
barnehageforum, som består av partene i sektoren, om nettopp organisering
av barnehagehverdagen. Vi vil om kort tid invitere til et nytt møte
i forumet hvor vi vil drøfte bemanningssituasjonen konkret.
Barnehagen er
en av våre viktigste fellesarenaer og har stor betydning for at
ungene våre skal få like muligheter. Jeg mener derfor at å gi alle
et godt barnehagetilbud er noe av det viktigste vi kan gjøre som
samfunn, og jeg må si jeg er glad for at Stortinget setter dette
temaet på dagsordenen.
Presidenten
[10:27:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:27:55 ] : Både antall ansatte og kompetanse
i barnehagen er viktig. Et verktøy som fungerer veldig godt for
kompetanseheving, nemlig arbeidsplassbasert utdanning, ABLU, har
vært brukt i barnehagen, og regjeringen nevner det i sin lærerstrategi.
Høyre satset i sitt budsjettforslag på økt bevilgning til ABLU,
nettopp fordi vi vet at det er mange som jobber i barnehagen, som
har god kompetanse og god erfaring og ønsker å fortsette i jobben
sin, noe som er veldig verdifullt, for både barnehagene, ungene
og samfunnet. Så hvorfor bruker ikke regjeringen det verktøyet vi
vet fungerer? Hvorfor ønsker ikke regjeringen å satse mer på arbeidsplassbasert
utdanning i barnehagene?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:28:53 ] : Regjeringen er opptatt
av at de som vurderer et yrkesliv som lærere i barnehage eller skole,
skal vite at de velger en meningsfull jobb, og at de har en attraktiv
karriere foran seg.
Det representanten
viser til, er lærerrekrutteringsstrategien som ble lagt fram sammen
med regjeringen og elleve av organisasjonene i går, og det er et
veldig viktig arbeid for å få til dette. Som representanten også
viser til, er ett av tiltakene nettopp å satse på at flere som allerede
er ansatt i skole, SFO eller barnehage, kan få ta utdanning. De
har allerede etablert seg i nærmiljøet, og de vet godt hva arbeidshverdagen
innebærer.
Vi tenker at dette
er et av de viktige satsingsområdene, og er veldig glad for at alle
organisasjonene er enige om det, inkludert KS, som er en viktig
aktør i dette, med det arbeidsgiveransvaret de har.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:29:46 ] : Takk for svaret.
Jeg er helt enig
med statsråden i beskrivelsen av både viktigheten av kompetanseheving
og at arbeidsplassbasert utdanning fungerer. Så jeg velger å gjenta mitt
spørsmål: Hvorfor har ikke regjeringen satset på det i inneværende
år, når vi vet at det er noe som fungerer? Hvilke planer har regjeringen
for å satse på det? Kan vi forvente bevilgninger til det?
Det er jo et verktøy
som fungerer, og det er mangel på kompetente ansatte i barnehagene
i dag.
Statsråden understreket
i sitt innlegg viktigheten av at ansatte blir i jobben sin, så da
er del to av spørsmålet mitt: Vil statsråden bidra til trygghet,
forutsigbarhet og respekt og at de ansatte i barnehagen også føler
seg verdifulle, gjennom å skape ro i sektoren?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:30:52 ] : Jeg mener at det
som kom i går fra regjeringen og de elleve organisasjonene, og som
vi løftet fram i den rekrutteringsstrategien, viser nettopp viktigheten
av å få mer kompetanse inn i barnehagen i eksisterende personell.
Det at en har blitt enig om dette, ikke minst sammen med KS som
arbeidsgiver, er utrolig viktig.
Det er opp til
mange av barnehageeierne selv å velge hvordan de vil satse på dette.
Jeg kommer fra en kommune der vi valgte å la det å ta fagbrev på
jobb være mulig. Det var veldig mange som benyttet seg av den muligheten,
og det ble veldig godt tatt imot, og det er vi glade for. Vi må
fortsette den styrkingen, og jeg deler representantens engasjement
knyttet til det.
Når det gjelder
representantens andre spørsmål, om viktigheten av at ansatte blir
i jobben og ro i sektoren, støtter jeg det som representanten sier.
Det er viktig med forutsigbarhet, og det er viktig med ro og gode
rammevilkår for de ansatte.
Grete Wold (SV) [10:32:06 ] : Det er ingen som er uenige om
at vi trenger gode barnehager, og at vi trenger gode ansatte i barnehagene.
Det er det absolutt ingen som er uenige om. Litt av dynamikken her
er kanskje: Hvem er det som har det ansvaret, og hvor tydelig skal man
styre?
Jeg oppfattet
at statsråden var tydelig i sitt innlegg om at man forventer at
barnehageeierne tar ansvar, og at man selvfølgelig følger loven
og intensjonen om god bemanning. Så får vi stadig historier, fortellinger
og tilbakemeldinger om at så ikke skjer. Hva er konsekvensene? Hvordan
følger statsråden med på det som foregår der ute? Og hvordan jobbes
det med avviksrapportering, med sanksjoner, med muligheter til å
støtte kommunene der det virkelig mange steder ser ganske alvorlig
ut?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:32:55 ] : Det er veldig mange
godt drevne barnehager i landet vårt og mange barn som opplever
en trygg og god barnehagehverdag, men jeg er enig med representanten
i at det er tilfeller der vi ser at det ikke skjer. Det er ansatte
som rapporterer om for krevende arbeidsforhold, og det er vi nødt
til å gjøre noe med. Vi er også nødt til å være sikre på at de tiltakene
vi velger å sette i verk, har størst mulig effekt der ute – at vi
vet at det gjør at arbeidshverdagen blir bedre, at sykefraværet
går ned, og at det blir enda mer rom for trygghet og omsorg for
barna.
Det arbeidet som
nå skjer i nasjonalt barnehageforum, er derfor viktig, for det er
de som sitter tettest på kompetansen og vet hvor skoen trykker.
De tilbakemeldingene vil komme til meg, og det vil ha betydning
for hvordan vi rigger dette framover.
Hege Bae Nyholt (R) [10:34:01 ] : Det er tydelig at statsråden
og jeg deler både bekymring og ønske. At det er et oppriktig ønske
om gode barnehagedager, er det ingen tvil om. Det gjelder for hele
det politiske landskapet, men det kan være litt langt fra teori
til praksis. Jeg har mange morgener klokken 07.15 stått og ringt
til byrå etter byrå for å prøve å få tak i en vikar, og svaret er:
Det er tomt. Eller sjefen med blikket ned må si: Vi har brukt opp
vikarbudsjettet, dere må jobbe på tvers.
Dette er virkeligheten
rundt omkring i landets barnehager. Vi vet også fra en rekke prøveforsøk
at det å ha såkalt toppet bemanning – det vil si flere på jobb hver eneste
dag, ikke først når noen er syk – forebygger sykefravær og øker
trivsel.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Uten nasjonale føringer og midler – hvilke holdepunkter
har hun for å tro at kommuner og barnehageeiere faktisk kan oppfylle forventningene
om å skulle ha vikarer hver dag noen er syk?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:35:05 ] : Det er viktig at
arbeidsgiverne jobber langs flere spor for å sikre at dette blir
praktisert. Når representanten spør om dette med å ringe vikarbyrå,
at det er tungt, vet jeg at det er flere kommuner som tester ut
og har innført f.eks. kommunale vikarordninger. Det er mange som
har toppet bemanning, jeg har besøkt barnehager som har det, og som
har veldig gode erfaringer med det. Det er veldig viktig å si at
hvis en får rapporter om at en ser at vikarbudsjettet er brukt opp,
slik representanten sier, forventer jeg at barnehageeierne følger
loven, og da må de sette inn vikarer.
Hege Bae Nyholt (R) [10:35:51 ] : Jeg tror som sagt at vi er
helt enige, men det er også sånn at de pilotprosjektene som det
vises til, er nettopp prosjekter. De er tidsavgrenset, det er ikke
det som er virkeligheten rundt omkring i landets mange hundre barnehager
– nettopp at man har fått styrket bemanningen. Poenget er at på de
stedene man har styrket bemanningen, ser man at sykefraværet går
ned, for det gjør noe med slitasjen når man fordeler arbeidsoppgavene
på flere mennesker. Emosjonelt stress er noe av det vi har begynt
å snakke om i barnehageyrkene, nettopp følelsen av å gå hjem fra
jobb med vissheten om at man ikke klarte å gjøre det som var forventet
av deg. Det er en vond følelse, det motiverer ikke til å gå på jobb,
og det skaper heller ikke trivsel for de ansatte. Og viktigst: Det
går ut over barna våre, og da i aller størst grad de svakeste. Jeg
lurer derfor på om statsråden deler min og Rødts vurdering: at å
sikre barnehagen handler om å øke antall ansatte, også alle de dagene
i året ingen er syke.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:36:53 ] : Ja, jeg deler representanten
Nyholt og partiet Rødts engasjement i denne saken – også beskrivelsen
av situasjonen der ute. Det er ikke sånn det skal være, de ansatte
skal ikke oppleve å ikke strekke til, bli utslitt og kjenne på et emosjonelt
stress og press. Det er, som representanten sa i sitt innlegg, krevende,
det er nok mange som kan kjenne seg igjen i den situasjonen, med
stort ansvar. De ansatte har stort ansvar for mange barn, mange
arbeidsoppgaver og mange som trenger omsorg – og tiden strekker
ikke til, hendene strekker rett og slett ikke til.
Dette er utrolig
viktig for meg, og representanten kan være trygg på at jeg har dette
høyt på dagsordenen, og at jeg har god dialog med forumet for å
få fram de beste løsningene for å sikre mest mulig effekt for de
ansatte og ungene.
Presidenten
[10:37:42 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter har ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Kollbotn (R) [10:38:05 ] : Då eg reiste frå heimkommunen
Ullensvang i Hardanger og hit til Oslo i går for å møte som vararepresentant
denne veka, hadde eg store forventningar til akkurat denne saka.
Den politiske ståstaden min er at eg er lokalpolitikar i Ullensvang. Eg
sit i både kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalet.
Det siste året
har vi jobba mykje med å styrkje grunnbemanninga i dei 13 barnehagane.
Alle er kommunale i Ullensvang. Grunnen til at vi har gjort det,
er at vi har innsett at det er krise innanfor barnehagesektoren.
Det er underbemanning. Det er ikkje slik at barnehagelova og andre
lovnader er tilstrekkeleg for å sikre ein trygg kvardag for ungane.
Det vi har avdekt,
er at mange som jobbar i barnehagane, både pedagogisk personell
og assistentar, slit med kvardagen. Dei har konstant dårleg samvit,
seier dei. Dei får ikkje kvardagen til å gå i hop. Det er så mange
praktiske oppgåver utanom det pedagogiske som gjer at ungane ikkje
får god nok oppfølging, spesielt dei minste og spesielt dei som
treng ekstra oppfølging.
Difor fann vi
det nødvendig då sjukefråværet i barnehagane var på over 13 pst.,
å ta eit grep i kommunen vår med å styrkje den pedagogiske bemanninga.
Plantida og alt skulle kompenserast, det skulle vere vikarar til kvar
tid, vi måtte jobbe utradisjonelt, og vi skulle byggje opp ein vikarpool.
Vi har ikkje løyst det heilt, men eg reagerer på det statsråden
her seier om at det er eigarane som har ansvaret. Ja, eigarane,
kommunane og der det måtte vere private, har ansvar, men det må
jo vere slik i dette landet at vi har nokre nasjonale standardar
som fungerer.
På denne talarstolen
har mange snakka om at vi har høgare ambisjonar, vi har høgare intensjonar.
Det hjelper jo ikkje i barnehagekvardagen. No ser vi at mange vegrar
seg mot å ta barnehagelærarutdanning. Det er òg mange som sluttar
i barnehagane fordi arbeidspresset er for stort. Det dårlege samvitet
er for stort. Difor håpa eg at forslaget i dag skulle bli vedteke.
Dessverre – det er langt igjen.
Presidenten
[10:40:58 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel