Kari-Anne Jønnes (H) [11:40:49 ] : Samfunnet vårt er tett sammenvevd
av små og store, offentlige og private bidragsytere. Norge er et
av verdens beste land, og på vårt beste klarer vi å favne alle,
store og små, og inkludere alle i et livslangt løp for aktiv og
god deltagelse i samfunnet – til beste for hver enkelt og for samfunnet som
helhet.
Statsråd Nessa
Nordtun har ansvar for grunnmuren i samfunnet vårt, barnehage, skole
og videregående opplæring av høy kvalitet. Men hun har også ansvar
for den uslepne diamanten som så altfor lett går i glemmeboka –
kulturskolen.
Jeg elsker kulturskolen.
Alle kommuner skal tilby kulturskole til sine barn, alene eller
som interkommunalt samarbeid. Kulturskolen har ingen innbytterbenk, det
er plass til alle, du er god nok som du er. Samtidig er kulturskolen
viktig som rekrutteringsarena for kreative fag på høyere nivå, og
den skal bidra til å utvikle talenter innen kulturelle fag og retninger
og derigjennom legge til rette for at vi også i framtiden får utøvende
musikere og kunstnere på høyt internasjonalt nivå.
Begge deler er
viktig, og det er derfor jeg i januar 2022 satte kulturskolen på
dagsordenen her i Stortinget. Det samme gjorde jeg i januar 2023.
Nå er det februar 2024, og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg
ser resultater. Kulturskolen er for viktig til det.
Vi lever i en
tøff verden. Jo yngre og mer sårbar man er, jo tøffere er den. Jeg
har fått med meg at statsråden har sterke meninger om mobiltelefonen,
som er en viktig del av barn og unges hverdag. Jeg lurer på: Hvorfor
er hun ikke mer opptatt av kulturskolen, som kan være en viktig
del av laget rundt barna i alle våre kommuner? Vet statsråden egentlig
hvor mangfoldig kulturskolen er, og hvilken fantastisk og inkluderende
arena den er for læring og mestring?
Noen barn og unge
trenger en annen arena i tillegg til skolehverdagen for å føle mestring
og læringsglede, for å uttrykke seg eller for å finne ut hvem de
er, for å møte venner eller kompetente kulturskolelærere som åpner
lukkede dører.
Jeg har møtt elever
i kulturskolen med tatoverte noter på armen som fant veien videre
i et kreativt fellesskap, og jeg har møtt lærere i kulturskolen
som så gjerne skulle ha ønsket flere elever velkommen inn i sitt
fellesskap.
Gjennom behandling
av Meld St. 18 for 2020–2021, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur
for, med og av barn og unge, uttrykte et bredt flertall av politiske
partier på Stortinget store ambisjoner på kulturskolens vegne. Med
den meldingen presenterte regjeringen Solberg for første gang barne-
og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på
nasjonalt nivå. Målet var – og bør i aller høyeste grad fortsatt
være – å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til
kunst og kultur. Samtidig var målet å sikre at kunst og kultur som
blir skapt for og formidlet til barn og unge, er av høy kvalitet
– samtidig som alle barn og unge får muligheten til å oppleve å
skape kultur på egne premisser. Hovedbudskapet i meldingen er at
alle barn og unge skal få sjansen til å være med på kunst- og kulturtilbudene
de er interessert i, og at kunsten og kulturen som blir laget for barn
og unge, er av høy kvalitet. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken
er sentrale virkemidler for å nå de målene.
Nå er det statsrådens
oppgave å følge opp disse forventningene. Ambisjonene bør være høye,
for kulturskolen er for alle, har plass til alle og inkluderer alle.
Derfor må kulturskolen ses i sammenheng med kommunens øvrige tilbud.
Det må sendes tydelige signaler om forventingen til kulturskoleeierne,
altså kommunene, om hvordan kulturskolen bør og kan brukes som del
av laget rundt elevene i kommunen. Det vil skape muligheter for
mange som i dag ikke er inkludert, og det vil bidra til rekruttering
til viktige kompetanser for framtiden.
På sitt beste
er kulturskolen en bidragsyter inn i kommunens andre tjenesteområder
og en viktig rekrutteringsarena for næringslivet, det er bare å
bli gjort oppmerksom på muligheten.
I alle debatter
om kulturskolen har det vært rørende enighet om viktigheten av kulturskolen,
om hvor fint og flott det er. Som statsrådens forgjenger sa i januar
2023:
«Vi må gjøre det vi kan for å støtte
dem i å utvikle det» – altså tilbudet – «videre til beste for alle barn
og unge.»
Dessverre hjelper
det ikke med gode debatter, det må handling til. Så hva har regjeringen
gjort for å oppnå Stortingets ambisiøse mål for kulturskolen? Og
ikke minst: Hva vil statsråden gjøre framover?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:46:15 ] : Jeg vil takke representanten
Jønnes, som for tredje gang tar initiativ til en interpellasjonsdebatt
om kulturskolen. For meg er det første gang jeg får muligheten til
å snakke om kulturskolen i Stortinget. Jeg vil bruke anledningen til
å fortelle om hva som har blitt gjort på dette feltet, men la meg
først få si at kulturskolen er en viktig arena for mange barn og
unge. Her får de muligheten til å lære og utvikle seg på en praktisk
og kunstnerisk måte.
Kulturskolen er
også en arena for tilhørighet og fellesskap. Det er verdifullt,
både for den enkelte og for lokalsamfunnet. Som tidligere elev ved
kulturskolen gjennom syv år av mitt liv ser jeg at deltakelse og
inkludering i kulturskolen er et spørsmål om å gi alle barn og unge like
muligheter, om sosial utjevning og om fellesskap. Samtidig er det
ikke sånn at alle som vil, får delta, og mange står i kø for å få
et tilbud. Noen steder er det rett og slett for dyrt for mange.
Dette er sammensatte utfordringer, og det krever et bredt samarbeid.
For meg som kunnskapsminister
er det viktig å kople kulturskolen til politikkutviklingen på utdanningsfeltet.
Der finnes det flere gode synergieffekter som jeg mener vi kan se
nærmere på.
Jeg ønsker å trekke
fram at det nå er en del av Utdanningsdirektoratets faste oppgaver
å støtte kommunenes arbeid med utvikling av kulturskolen. Direktoratet
har bl.a. synliggjort sammenhenger mellom innholdet i barnehage,
skole og SFO og kulturskoletilbudet. De har videreutviklet og publisert
informasjon om kulturskolen på flere språk for å gjøre tilbudet
bedre kjent og tilgjengelig for flere. Utdanningsdirektoratet har
også etablert et samarbeid med Norsk kulturskoleråd og KS. Det ble
gjennomført et nasjonalt dialogseminar for kommunene i april 2023,
og man planlegger for et nytt i april 2024. Dette samarbeidet mener
jeg kan bidra til mer treffsikre tiltak i arbeidet med å støtte
kommunene i å utvikle kulturskolen.
Jeg mener også
det er en styrke å se kulturskolen i sammenheng med politikken på
barne- og ungdomskulturfeltet. Godt samarbeid med kulturlivet og
frivilligheten, som kor og korps, bidrar til at kulturskolen når flere.
I regjeringens strategi for kulturfrivillighet er et av tiltakene
å igangsette en kartlegging av samarbeidet mellom nettopp den kommunale
kulturskolen og kulturfrivilligheten lokalt. Deltakelse og inkludering
vil være en av dimensjonene i kartleggingsarbeidet. Kultur- og likestillingsdepartementet
er godt i gang med å følge opp dette tiltaket.
I tillegg er både
Kunnskapsdepartementet og Norsk kulturskoleråd parter i fritidserklæringen.
Erklæringen forplikter oss til å bidra til at alle barn og unge
kan ha meningsfylt fritid og delta i ulike aktiviteter. Styrken med
erklæringen er at den samler stat, kommune og frivilligheten om
en felles innsats. Jeg vil legge til at regjeringen har satt i gang
arbeidet med en stortingsmelding som skal se på sosial utjevning
og mobilitet. I meldingen vil regjeringen vurdere tiltak på alle
arenaer der barn og unge er, inkludert barn og unges fritid. Jeg
vil også gjerne nevne at Norsk kulturskoleråd i flere år har hatt
søkelyset på inkludering, og jeg vet at de jobber med å støtte og styrke
kulturskolene i deres arbeid.
Jeg vil avslutte
med å understreke at det er kommunene, som eiere av kulturskolene,
som har ansvaret for å utvikle tilbudet sånn at det kan være en
inkluderende kraft i lokalsamfunnet. Mange kulturskoler jobber godt med
inkludering i lokalsamfunnet sitt, og jeg vet også at det er stor
vilje blant kulturskolene til å bidra til inkluderingsarbeidet i
sin kommune.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:50:36 ] : Takk til statsråden for
innlegget. Det er fint at det kommer en stortingsmelding om sosial
utjevning. Det er noe av det viktigste vi kan bidra med som samfunn.
Når det gjelder kulturskolen, håper jeg den får en sentral plass
i meldingen, for det er noe av det kulturskolen kan være best på,
hvis den får lov.
Jeg savner fortsatt
en statsråd som ikke bare peker på kommunene. I forrige debatt hørte
vi en statsråd som ønsker å styre kommunenes bruk av mobiltelefon,
men når det gjelder kulturskole, trenger vi en statsråd som peker
retning. Det er jo slik at kulturskolen har relevans ikke bare som
fritidsaktivitet, men også for kreativ kompetanse, som er en av
de viktigste kompetansene for det 21. århundre. I NOU 2014: 7, Elevenes
læring i fremtidens skole, satte vi ned et utvalg som skulle kartlegge kompetansene
for det 21. århundre:
kommunikasjon
og samarbeid
kreativitet
og innovasjon
kritisk
tenkning og problemløsning
metakognisjon
og å lære å lære
personlig
og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet
kulturell
bevissthet og kompetanse
I tillegg til
alt det kommer liv, karriere og borgerskap. Alt dette er viktig
kompetanse for det 21. århundre som kulturskolen favner.
Statsrådens egen
hjemkommune, Stavanger, som hun jo kjenner godt, er en flott kulturskolekommune som
har utviklet seg over tid, med ulike politiske flertall. Stavanger
har sett sammenhengen mellom kulturskolen og kommunens andre tjenester,
og det samarbeides godt på tvers – også med andre deler av frivilligheten. Det
er en villet utvikling, en utvikling som det krever politisk vilje
og samarbeid for å få til, og som kommer barn og unge og også hele
samfunnet til gode.
Da Stortinget
i 2021 behandlet Meld. St. 18 for 2020–2021, var ca. 13 pst. av
barn og unge elever i kulturskolen. Dessverre er tallet omtrent
det samme i dag. Det vil tjene samfunnet om det tallet øker, og
det var også ambisjonen. Det bør være langt høyere, så mitt spørsmål
blir igjen: Hva vil statsråden gjøre?
Kulturskoler over
hele landet savner handling, de savner en tydelig statsråd som sier:
Dette skal kulturskolene gjøre og bidra til, dette vil vi utløse
av det fantastiske potensialet som ligger i kulturskolen. De er
klare til å bidra. De er ulike – vi har små og store kommuner –
men de ønsker å bidra til beste for samfunnet, så hva vil statsråden
bidra med?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:53:55 ] : Jeg er opptatt av
at kulturskolene er bevisste på å utvikle et større mangfold av
tilbud, sånn at kulturskolen kan oppleves som relevant for flere,
og at alle kan føle seg hjemme. Jeg vil bare understreke at det
skjer utrolig mye godt i kulturskolene rundt omkring i Kommune-Norge.
Vi vet også at
et bredt spekter av kulturuttrykk og -tilbud i porteføljen f.eks.
kan bidra til en jevnere kjønnsrekruttering og flere elever med
ulik kulturell bakgrunn, ulik sosioøkonomisk bakgrunn og ulike funksjonsnivå. Å
kunne tilby aktiviteter for barn og unge som oppleves relevante,
er en viktig del av det lokale utviklingsarbeidet, for dette må
løses lokalt. Det som er et relevant tilbud i én kommune, er ikke
nødvendigvis like relevant i en annen. Det er kommunene som kjenner
sine innbyggere best, og det er viktig at kulturskolene har handlingsrom
til å justere innhold og tilbud etter etterspørsel, ressurser og
kompetanse.
Styrken til kulturskolen
er nettopp at den står med beina godt plantet i det lokale kulturlivet
og kjenner både hvilke behov og hvilke ressurser som finnes. Dette gir
kulturskolen et godt grunnlag og grobunn for å utvikle tilbud som
er relevante for barn og unge der de bor. En sterk føring på innhold
og oppgaver i kulturskolen kan slå beina under gode tilbud som er
mulige i dag. Det hviler derfor et stort ansvar på kulturskolene
lokalt i å gjøre seg relevante slik at alle kan føle seg hjemme.
Jeg er glad for at det foregår veldig mye bra rundt om i Norge på
akkurat dette.
Lise Selnes (A) [11:55:54 ] : Først: Tusen takk til interpellanten
som iherdig løfter kulturskolen. Kulturskolen er svært viktig i
Norge og viktig for mange elever.
Jeg begynner litt
lokalt: I Eidskog kommune, min region og Børlis gamle rike, er invitasjonen
til å delta på kulturskolen slik:
«Det magiske ordet er: Jeg vil!
Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg»
Dette er altså
introduksjonsteksten og invitasjonen til kulturskolen i Eidskog
kommune. Eidskog kommune har et eget bygg til kulturskole. De har
egne kulturskoleaktiviteter fra du er seks år, og du kan delta i
kulturskolen også når du er over nitten år. De har instrumentundervisning
og kor for voksne. Det er altså en kommune som satser på kulturskole
og skaper mye god velferd gjennom det tilbudet.
Kommunene eier
kulturskolene. Derfor synes jeg det er veldig, veldig bra at KS
sammen med Norsk kulturskoleråd har samarbeidet om et prosjekt hvor
formålet har vært å sette kulturskolens funksjon og oppgaver på
kartet, og også gjøre det enda mer relevant i det kommunale tjenestetilbudet.
Dette er et bevisst valg fra KS, som også ønsker å løfte kultur
mer inn i kommunenes arbeidsoppgaver. Jeg hilser til alle som nå
er i Trondheim for konstituering av et nytt hovedstyre og KS-arbeid
de neste fire årene, og jeg håper at det satses videre på kulturjobbing.
Noe av det de
har kommet fram til gjennom jobbing med 14 pilotkommuner i Norge,
er at kulturskolen må settes inn i kommunens utviklingsarbeid, også
knyttet til andre tjenestetilbud. Det er utrolig viktig for å skape relevans.
Ett av de viktige programmene som ligger i KS, som er absolutt,
som handler om å utvikle norsk skole, er kulturskolen nå også blitt
en viktig del av. Det har jeg selv erfart som ordfører og brukt
bevisst.
Flere kulturskoler,
slik jeg kjenner dem, har tilbud i store grupper – med sang i barnehage,
som kanskje ikke har en ekstra betaling ved seg, med sangundervisning med
kulturskoleansatte, der man møter alle barn, med kor, med teater,
med band. Jeg tror det i kulturskolearbeidet er viktig at vi jobber
i store grupper, ikke bare med spesifikk instrumentundervisning
– som også er viktig – som piano, fele eller andre ting. I Grue
kommune jobbes det veldig bra. Der jobber de nå fram et kulturskoletilbud
med kulturfag for 1. klasse, der du møter absolutt alle elever,
noe som er veldig viktig.
Kulturskolen betyr
mye for mange barn og unge. Dersom du starter å spille baryton i
3. klasse, har egne musikktimer i kulturskolen og er aktiv i skolekorpset
ut hele ungdomstiden, reduseres muligheten for at du faller fra
i videregående skole, eller at du utøver vold mot andre. Jeg sier
ikke at det er likhetstegn mellom deltakelse i kulturskole og ikke
å falle utenfor eller å drive med vold, men faren minsker. Det er
derfor viktig at kommunene prioriterer det.
Til slutt: Spørsmålet
til interpellanten er hva regjeringen har gjort. Noe av det viktigste,
slik jeg ser det, er at vi opprettholder økonomien til kommunene
ved å øke tilskuddene, slik at de har et handlingsrom. Jeg mener
at det må økes ytterligere, slik at rammene til kommunene ikke bare
er en omlegging av et inntektssystem, men at de økes ytterligere.
Det andre viktige
jeg vil trekke fram i mitt innlegg, er at vi faktisk har gjennomført
gratis halv plass for SFO, slik at alle barn har mulighet til å
delta på SFO uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Det
gir mulighet til å kunne gi kulturskoletilbud til alle i SFO-tiden, helst
uten å øke prisen. Det tror jeg veldig mange kommuner har lyst til
å prioritere framover.
Helt til slutt
vil jeg igjen understreke at KS' arbeid med å løfte kulturskolen
også er med på å løfte kulturskolen i hele Norge. For oss som storting
og for Arbeiderpartiet er det viktig å være med på den reisen, slik
at flere får delta i kulturskoleundervisning i framtiden.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:01:15 ] : Senterpartiet er
veldig opptatt av kulturskolens verdi, og jeg synes det er blitt
sagt mange gode, berettiget rosende ord om kulturskolen her i dag.
Takk til interpellanten for at hun løfter fram temaet.
Oppfølging av
Meld. St. 18 for 2020–2021, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur
for, med og av barn og unge, skjer på flere måter, som statsråden
og foregående taler her trekker godt fram. Jeg har også lyst til
å understøtte poenget om kommunenes økonomi. I budsjettforslaget
for 2024 er det en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på
6,4 mrd. kr. Økt grunnrenteskatt på havbruk har gitt en konkret
satsing på velferd i 2024, der småbarnsfamilier får billigere barnehage,
SFO har blitt gratis for flere og familienes økonomi kan gi større
rom for fritidsaktiviteter.
Kulturskolen som
institusjon mener Senterpartiet at vi må styrke og utvikle videre.
Hurdalsplattformen er klokkeklar på at regjeringens mål er at alle
barn og unge skal ha mulighet for å få undervisning i kulturskolen. Det
arbeider vi for på flere måter. Senterpartiets partiprogram og stortingsvalgprogram
for denne perioden peker på at de kommunale kulturskolene er viktige,
og at målet er at alle barn som ønsker det, skal få tilbud om plass
i kulturskolen til en rimelig pris. Man skal styrke kulturskolene,
slik at ventelistene reduseres, prisene modereres og tilbudet utvides
til flere kunstuttrykk og genrer. Vi ønsker å sørge for at andre
aktivitetstilbud i kommuner, som kulturskolen, kan integreres i
SFO-tiden, og at det legges til rette for et økt samarbeid med frivillige
organisasjoner, f.eks. frivilligsentraler, uten at dette går på
bekostning av aktiviteter i frivillige organisasjoner.
Senterpartiet
ønsker også at det skal legges til rette for samarbeid mellom kulturskoler
og frivillige lag og foreninger. Vi vil øke støtten til institusjoner,
organisasjoner og festivaler som arbeider for å fremme og bevare folkemusikk
og folkedans, og støtte kulturskoler som fremmer og bevarer lokal
og immateriell kulturarv. Dette henger godt sammen med regjeringens
pågående politikk.
I fjor, etter
interpellasjonsdebatten da, vedtok dessuten Stortinget en ny opplæringslov,
som trer i kraft denne høsten. Opplæringslovutvalget, som la fram
forslaget i sin tid, en NOU, foreslo å fjerne omtalen, men Stortinget
opprettholdt den etter forslag fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.
Kulturskolen fikk en lovfestet formålsparagraf.
Kulturskole erstatter
nå benevningen musikk- og kulturskoler i opplæringsloven. Med et
eget kapittel om kulturskolen i loven framheves opplæring i kulturelle
og kunstneriske uttrykk. Dette er viktig for å gi barn motivasjon
og mestring. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre sto dessuten
sammen om å framheve viktigheten av å ha lovregulering av kulturskolen
i opplæringsloven på grunn av det tette båndet mellom kulturskolen
og skolen. Vi påpekte at kulturskolene er viktige for rekruttering
av barn og unge til kulturlivet, og at kulturell utfoldelse bidrar
til å utvide perspektiv, toleranse og holdninger hos barn og barn
imellom. Målet om estetisk, sosial og kulturell kompetanse og evne
til kritisk refleksjon og selvstendige valg gjennom aktiviteter
rettet mot både bredden og talentene av kulturskolens elever ivaretas
i ny opplæringslov og underliggende føringer, som regjeringen følger
opp. Kulturskolene er viktige for å bygge karakter og dannelse individuelt
og i fellesskap.
Alle kommuner
skal ha et kulturskoletilbud til barn og unge, enten alene eller
i samarbeid med andre kommuner. De vanligste aktivitetene i kulturskolen
er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Men
det finnes kommuner som tilbyr andre aktiviteter, f.eks. kulturminnevern
og husflidsteknikker. Kulturskolene er både eid og drevet av kommunene,
og det er kommunene selv som bestemmer innhold og omfang av tilbud.
Jeg har til slutt
lyst til å legge til et lokalt perspektiv som jeg kjenner godt,
fra Valdres. Det er et yrende kulturliv i Bygde-Norge, og i disse
dager setter Ung i Valdres – videregående skole-elever – opp en
topp, god og profesjonell revy, mye på grunn av et godt kulturskoletilbud som
disse barna og ungdommene har gått på i flere år rundt omkring i
Valdres-kommunene. Det er jeg takknemlig for både som publikummer
og som Valdres-borger. Så vi trenger flere kulturskoleelever også
i framtiden.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:06:38 ] : Først takk til interpellanten,
som har løfta fram kulturskulen i Stortinget i dag. Det er vel nesten
ikkje noko som er viktigare akkurat i vår tid enn å satse på kultur
og det fellesskapet han skaper, den moglegheita til å handtere livsutfordringar
og utvikle kreativiteten sin.
I Meld. St. 18
for 2020–2021 slo eit einstemmig storting fast at kulturskule for
alle er visjonen. Meldinga gjev dermed kulturskulane ein sentral
posisjon i den lokale og regionale planlegginga og samfunnsutviklinga.
Men nedskjeringar rammar ofte kulturfeltet i kommunar med pressa
økonomi, og rektor i kulturskulen er mange plassar nesten ein truga
tittel i norske kommunar. Kven skal setje Stortingets visjonar om
utviklingsarbeid og samskapingsarbeid ut i livet viss kulturskulen
ikkje har ein leiar fordi kommunen må kutte i budsjettet for å unngå
å kome på ROBEK-lista? Vi har fått på plass eit budsjett som har
gjeve meir midlar til kommunane, men realiteten er at kostnadsveksten
er såpass stor at dette er ete opp – og vel så det.
Det er no ca.
13 pst. av barn og unge som er i kulturskulen, og det talet er for
lågt. Ein må få det opp.
Utviklingsarbeid
skjer ikkje av seg sjølv, men må stimulerast gjennom både målretta
arbeid og finansiering. Om vi skal nå Stortingets mål og meldinga
sine høge ambisjonar om ein kulturskule som har ein sentral posisjon
i samfunnsutviklinga, burde vi også få på plass søkbare midlar til
utviklingsarbeid, slik dei hatt i Sverige i ei årrekkje, og som
har vore ein suksess. Dette har også vore prøvt ut i Noreg, og det
fungerte.
Den 17. oktober
2023 vart «En barndom for livet» – ein rapport om barn i fattige
familiar – overlevert av ekspertgruppa til barne- og familieminister
Kjersti Toppe. Ekspertgruppa seier at eit auka samarbeid i kommunane
mellom SFO og kulturskulane er bra. Dei seier at økonomiske ordningar
må på plass for å jamne ut forskjellane, så alle kan ha råd til
å delta. Det er viktig for å hindre utanforskap.
Vi har ikkje råd
til ikkje å utnytte det potensialet og den krafta som kulturskulen
kan ha for å gje barn og unge ein kreativ arena for livsutfalding,
læring, styrking av fellesskap og livsmeistring gjennom kulturell
deltaking.
Det bør også vere
naturleg å sjå på samskaping mellom grunnskule og kulturskule. Ordninga
for å etterutdanne kulturskulelærarar, f.eks. praktisk-pedagogisk
utdanning, bør intensiverast, slik at kompetansen frå kulturskulen
kan brukast i norske klasserom.
Samarbeidet mellom
kulturskulane og det førebyggjande helsearbeidet er eit anna tema.
For å styrkje psykisk helse og styrkje integreringsarbeidet for
ungdom, er det viktig å satse på kulturskulen. Han har eit stort
potensial. Det er uante moglegheiter, men diverre er det slik at
økonomi, mandat og forankring manglar for å få skikkeleg fart på
dette. Det må på plass.
Ei anna sak i
stortingsmeldinga er at kulturskulane sitt fordjupingsprogram skal
bli eit regionalt ansvar. Dei største kommunane må oppfordrast til
å ta eit ekstra ansvar for å tilby dette for heile regionen. Dette
er diverre ikkje godt nok oppfylt med økonomi eller forslag til
organisasjonsmodell, så her er det rett og slett ein jobb å gjere.
Kultur er svært
viktig for trivsel, folkehelse og samfunnsbygging. Vi må få på plass
betre kommuneøkonomi, utviklingsmidlar og ordningar som gjer at
alle har råd til å delta i kulturskulen, vidareutdanne kulturskulelærarar,
slik at dei kan brukast i norske klasserom, med eit mandat for å
bli ein sentral utviklingsaktør i kommunane. Får vi dette på plass,
så er vi der – ein kulturskule for alle, for dei mange, ikkje for
dei få.
Kari-Anne Jønnes (H) [12:11:46 ] : Takk til alle som har deltatt
i debatten med mange gode innlegg og eksempler. Jeg har i grunnen
ikke fått svar på noen av spørsmålene mine, så det kommer et siste
spørsmål til slutt. Men jeg tenkte jeg skulle avslutte med å inspirere statsråden,
sånn at det kanskje blir litt mer fart i sakene, for det kunne vi
trenge. Det er bare et år til neste gang jeg står her og etterlyser
svar på de samme spørsmålene.
Statsråden var
innom at det er et stort mangfold, og at kulturskolene er lokalt
basert. Selvfølgelig er de det, og det skal de fortsatt være. Nettopp
fordi de er det, er det viktig å se dem i sammenheng med kommunens
øvrige tjenestetilbud. I Kongsberg, f.eks., får ungdom muligheten
til å bli elever i kulturskolen framfor pasienter i helsevesenet.
Det er en gave til hele samfunnet, men spesielt til de ungdommene
som får lov til å møte en musikkterapeut og derigjennom få hjelp
til å komme videre.
På Røros er det
et samisk kulturskoletilbud, Duedtie. De rekrutterer både norske
og samiske barn og unge, og de har mange gutter. Det er kjempeviktig
for oss for å lære mer om samisk kunst og kultur og for å kunne
bidra til at barn og unge møtes på tvers av kulturer.
I Nærøysund begynte
de med matkunst for ungdomsskoleelever. Det ble så populært at de
måtte begynne med bakekunst for barneskoleelever. Det er noe å tenke
på for alle oss som er opptatt av å rekruttere til restaurant- og
matfag på videregående skole. Det er relevans for næringslivet i
veldig mange av kulturskolenes tilbud; det er bare det at vi trenger
en statsråd som setter dagsordenen og sier at kulturskolen er viktig.
I Sunnfjord har
kulturskolen et trygt kommunalt eierskap som har utnyttet handlingsrommet.
Kulturskolen fasiliterer overgangen mellom barnehage og grunnskole
og sørger for trygghet for barn og familier, og kanskje også rekruttering
til kreative fag på høyere nivå.
På Toten og Gjøvik
samarbeider Fyrverkeriet kulturskole – merk deg navnet, statsråd
– med Mjøsmuseet. De har et prosjekt som heter Flere Farger. Både
Fyrverkeriet og Flere Farger, og i og for seg også Toten og Gjøvik,
taler for seg selv. Det er altså et så inkluderende og flott prosjekt.
Uten kulturskolen
blir det verken musikk i livets begynnelse for barn eller nybakte
foreldre, demenskor eller sangundervisning i videregående skole
for dem som trenger det som redskap i sitt videre arbeidsliv. Så
mitt siste spørsmål er: Vil statsråden peke en tydelig retning for
kommunene og aktivt sørge for å opplyse kommunene om hvilke muligheter
de har for å løfte kulturskolen som et av sine sentrale tjenesteområder?
Presidenten
[12:15:00 ]: Me lar det spørsmålet hengja, for no er debatten
i sak nr. 5 over.