Erna Solberg (H) [10:04:45]: La meg få korrigere statsministeren: Det salderte budsjettet for 2022 er 163 mill. kr lavere enn det som ble foreslått av den regjeringen jeg ledet, for selv om man økte i forslaget til budsjett, kuttet man i salderingen på slutten av året 363 mill. kr. Netto ble det altså mindre til politiet enn det den forrige regjeringen hadde foreslått for det året.

Så er jeg helt enig i at forebygging er noe av det aller viktigste – særlig forebygging når det gjelder ungdomskriminalitet og vold i nære relasjoner. Forebygging fordrer at det er deler av politiet som driver med forebygging. Det vi ser nå, er at det er det som kuttes når man kutter stillinger i politidistriktene. Statssekretæren fra Senterpartiet har sagt at det skjærer for politiet når de må kutte i forebyggingen. I Lørenskog sa politiet at utegående politikontakter samarbeidet tett med Mailand videregående skole. Nå er det nedprioritert.

Er statsministeren komfortabel med de kuttene som faktisk skjer på hans vakt, i forebyggingen for å forhindre denne typen kriminalitet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:05:54]: Dette var ett eksempel, og jeg kjenner ikke begrunnelsen direkte for det. Jeg kan nevne et annet eksempel, RISK-prosjektet, som man kjører på Stovner politistasjon, som jeg besøkte for noen dager siden. Der ser man nettopp samspillet mellom politiet, dyktig erfarent politi, i å håndtere trusler, hvor man kan melde fra om trusler om vold, partnervold, men man kan også komme med henvendelser selv om det ikke er anmeldelser. På den stasjonen har de erfarne politifolk, men de har også psykologer, og de har folk som kjenner familieforhold. Da kan de ta tak i problemstillinger mye bredere, forhindre at ting eskalerer. Sånn tror jeg det er, at politiet er den siste instansen i den kjeden. Jeg hører politidirektøren, tidligere PST-sjef, ofte si at politiet er den siste skarpe enden, så forebyggingsarbeidet – samarbeidet politiet skal gjøre med skole, Nav, sosialetat – er veldig viktig. Men vi må holde fast ved at vi skal ha et sterkt, godt utdannet politi – det har vi – og at de skal brukes på aller best mulig måte for å gi befolkningen trygghet.

Erna Solberg (H) [10:06:59]: Jeg kjenner RISK-prosjektet godt, jeg åpnet det i 2020. Det var et resultat av satsingen til den forrige regjeringen fra et prøveprosjekt som vi hadde først, og som vi da rullet ut med den teknologien. Men det tar jo ikke vekk det at eksempelet fra Lørenskog ikke er et enkelteksempel. I Indre Østfold legges forebyggende avdeling ned, i Bergen omprioriteres ressurser. Man kan nesten gå til hvert eneste politidistrikt og se at med et mindre antall stillinger, som politiet nå har under denne regjeringen ute i politidistriktene, er det forebygging som blir nedprioritert – i en tid hvor vi har behov for at politikontaktene sammen med kommunestyrene jobber med hvilke forebyggingsplaner man har, når det gjelder både ungdomskriminalitet og vold i nære relasjoner.

Har regjeringen vurdert de negative konsekvensene av at politiet må fokusere mer på kjerneoppgaver og mindre på forebygging når det blir færre politifolk? Har man egentlig har hatt dette på radaren i det hele tatt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:07:56]: Dette er på radaren hele tiden, og igjen så er det ikke bare politiets innsats, det er evnen til å samarbeide med andre. RISK-prosjektet skal nå rulles ut til alle politidistrikter. Vi begynner med noen, og så er målet at det skal komme ut og kunne virke basert på den erfaringen vi får. Jeg er opptatt av at politiet selv må gjøre faglig vanskelige avveininger av hvor de nå skal bruke ressursene sine: ruste opp et IKT-anlegg som har fått ligget altfor lenge nede, også gjennom årene Erna Solberg var statsminister, prioritere et etterforskningsløft, slik at man etterforsker og får saksbehandlingen ferdig tidligere – en lang rekke forhold i politiets arbeidsoppgaver. Det må være politiets egne prioriteringer som ligger veldig tungt til grunn når de skal gjøre de vurderingene. Forebygging krever som sagt at det er godt og tillitsfullt samarbeid med andre etater, ikke minst i tidlige år for dem som er utsatt – skole, nærmiljø, idrett, lokalmiljø, kjennskap til lokalmiljøet. Og det blir prioritert av politiet.

Erna Solberg (H) [10:08:58]: Det er nesten to forskjellige svar statsministeren gir nå. I forrige svar sa han at forebygging var viktig, og nå sa han at alt annet var viktig, og at det var politiet som måtte gjøre en prioritering. I politireformen var forebygging ekstremt viktig. Det var den satsingen vi skulle ha for at vi skulle hindre mer ungdomskriminalitet og få færre tilfeller av vold i nære relasjoner, nettopp fordi vi vet at god forebygging og god kontakt mellom kommune og politi er det som kan bidra til å stoppe ting før det virkelig akselererer. Problemet er at det krever at politiet også er til stede der, og det er det som nå går under. Derfor er spørsmålet mitt om det er på radaren, og om regjeringen egentlig har dette oppe. I går sa statsministeren hva de skulle prioritere i budsjettene framover. Da var det et tydelig signal om at alt annet måtte stå litt stille, for nå var det forsvar og helse som skulle være de to hovedprioriteringene for statsministeren videre. Betyr det at politiet ikke skal styrkes i politidistriktene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:59]: Jeg tror du kan regne med at politiet skal styrkes, og det må gjøres på riktig måte. Vi har økt budsjettene kraftig. Det kom altså 700 mill. kr i salderingen på tampen av fjoråret. Vi skal prioritere politiet framover. Men når vi diskuterer sikkerhet og beredskap, har jeg prioritert å vise til at vi kommer til å være et land som skal bruke mer på forsvar. Det er en del av forsikringspremien vår, og det er også – i en sammenheng – viktig å si at vi kommer til å bruke mer på helse, fordi vi blir en eldre befolkning og har behov for å ruste sykehusene. Det betyr jo ikke at alt annet skal ned. Hvis det er lesningen til Erna Solberg, har hun en veldig forenklet lesning av hvordan det er å planlegge for norsk økonomi. Men det blir en større oppgave å prioritere – mellom ulike departementer, mellom ulike poster og også internt i de enkelte sektorene, også i politiet. Denne regjeringen prioriterer forebygging. Vi prioriterer også etterforskningsløft, som ble hengende etter, som tar tid, og som har svekket en del av arbeidet i politiet. Vi skal ha et politi som vi er trygge på i hele landet.

Erna Solberg (H) [10:11:02]: Jeg hører ingen signaler om løfter om faktisk å prioritere forebygging eller at man har ønske om å gjøre det fra statsministerens side, for man overlater til politiet å gjøre egne prioriteringer. Det synes jeg hadde vært fint, hvis man gjorde det systematisk – hvis man lot politiet prioritere systematisk. Men vi kunne nå lese i Bygdeposten om det nye politikontoret i Sigdal – og for å si det sånn, dette er ikke det eneste oppslaget av denne typen, men la meg ta Bygdeposten som eksempel. Det nye politikontoret i Sigdal står stengt 160 timer i uken, men det er allikevel prioritert at politifolk skal kjøre opp fra Hønefoss to ganger i uken, fordi regjeringen prioriterer symbolpolitikk istedenfor trygghet. De har i gjennomsnitt ett besøk hver gang de er der. Det bruker vi altså ressurser på. 50 mill. kr har regjeringen valgt å bruke på det – og tid for politifolk, samtidig som det kuttes i forebyggingen og det som kan gjøre at det blir færre partnerdrap og mindre ungdomskriminalitet.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:08]: La meg gjøre det veldig klart: Vi prioriterer forebygging – Erna Solberg hører ikke, men jeg kan gjenta det en gang til. Vi understreker at forebygging betyr innsats i politiet, men også i skoler – samvirket som er der. Det er et større regnestykke. Så er det ikke slik at når vi oppretter ti nye politikontorer, er det innsatsen til kontorlokalene som er den viktigste, men det er jo også at det er politifolk som er til stede. Tar man Hønefoss distrikt, var det jo slik etter hvert at de ansatte der ble sittende på kontoret i Hønefoss fordi man fikk sitte midt i et veldig stort politidistrikt, hvor det var vanskelig å komme ut i de ulike retningene. Vi ønsker å ha politi til stede, tilgjengelig, i hele landet og gi trygghet, og jeg er trygg på at politiet vårt klarer å gjøre det på en god måte.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:13:05]: Fremskrittspartiet har foreslått å bevilge 1 mrd. kr ekstra til politiet og 150 mill. kr øremerket til kampen mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Samtidig som politiet nå står i en vanvittig jobb med å bekjempe gjengkriminalitet, ungdomskriminalitet, svenske kriminelle som etablerer seg i Norge, og en drapsbølge som vi ikke har sett maken til, går det mange nyutdannede politifolk rundt uten å ha en jobb. Bare fire av dem som gikk ut av Politihøgskolen i fjor, er i fast jobb. Jeg lurer på om statsministeren kan forklare alle disse som nå står der uten jobb, hva som er fornuften bak det at vi utdanner politi som vi trenger, men ikke har penger til å ansette dem. Hvordan kan statsministeren forsvare en sånn politikk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:14:04]: Det er omtrent slik at 80 pst. av de som er utdannet fra Politihøgskolen, er i jobb etter ett år. Hvis vi skal telle prosenter her, i den grad det er interessant, kommer det flere inn i jobb fra Politihøgskolen nå enn i 2020 og 2021. Da var Fremskrittspartiet på sin femte eller sjette justisminister. Hvis det er måltallet, var ikke det akkurat det mest imponerende.

De problemstillingene som representanten peker på – gjengkriminalitet, påvirkning fra Sverige – tar politiet på det største alvor. Sverige anslår at de kan ha i størrelsesorden 30 000 som hører til gjengmiljøer, på litt ulikt vis. Politiet i Norge anslår at vi kan ha i overkant av 1 000 i Norge. Det er klart at dette går over grensene, og det er vi også veldig klar over. Derfor styrker vi politiarbeidet på grensen, og vi styrker et nært samarbeid med svenske politimyndigheter.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:15:00]: Da Fremskrittspartiet styrte, bygde vi opp politiet. Det som skjer på statsministerens vakt, er at han bygger politiet ned. Fra desember 2022 til desember 2023 har det vært en nedgang i politiårsverk på 375, og det er i en periode der vi ser en foruroligende utvikling av kriminaliteten. Politiets Fellesforbund sier at vi er på vei mot svenske tilstander. Vi har hatt en bombe i Drøbak, og vi har hatt skyting i Moss. Vi hadde nå fem svenske gjengkriminelle som ble tatt i Oslo. Flere av dem står bak veldig alvorlig kriminalitet i Sverige. Jeg bare lurer på om statsministeren har tenkt til å våkne snart. I helsevesenet sier man nå at man skal gi sykehusene mer penger, så man slipper å kutte. For politiet kommer det ingen signal, selv om de står i en av de mest krevende tidene de har stått i, med kriminalitet på mange områder, som går i helt gal retning. Ser ikke statsministeren nå at det er på tide å våkne?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:16:08]: Jeg er lys våken og veldig opptatt av at vi skal møte dette på en måte som gir befolkningen trygghet, og ta det på stort alvor. Jeg tror vi skal være klar over at når det er et så alvorlig bilde i vårt naboland Sverige – det landet vi har mest utvekslinger med, mest reiser, mest trafikk, mest varer – er vi ikke immune for det.

Politiet har ansvar for å gjøre sine prioriteringer av hvordan de bruker folk. De prioriterer dette feltet høyt. Vi har bevilget mer penger til spesifikt gjengkriminalitet, og det kom 750 mill. kr mer inn til politiet i salderingen på slutten av fjoråret og en halv milliard mer inn i dette budsjettet. Men det er ingenting å skjule at i en tid med høy inflasjon og høy kostnadsutvikling påvirker det også politiet. Jeg er imponert over måten politiet har klart å møte den situasjonen og fortsatt opprettholde stor trygghet for oss i Norge. Men de nye utfordringene tar vi på største alvor.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:17:11]: Jeg hører statsministeren si han er våken, men handlingene tyder ikke på det. Til tross for at man gir mer penger, er problemet at det må kuttes i politidistriktene. Det kommer advarsler om det som nå skjer. Én ting er at Fremskrittspartiet i lang tid har sagt at det er grunn til å være urolig, men det som burde gjort mer inntrykk på statsministeren, er at Politidirektoratet, Kripos, de ansatte i politidistriktene og lederne i politidistriktene – alle sammen – roper varsku om den utviklingen som er nå, og at det trengs mer ressurser for å håndtere den.

Når det da går mange flinke nyutdannede personer rundt uten å ha en jobb i politiet, greier ikke jeg å forstå hvordan statsministeren tenker. Har statsministeren tenkt å følge opp dette og satse på politiet, eller skal man fortsette å bygge politiet ned, som har vært linjen denne regjeringen så langt har fulgt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:18:11]: Det kommer flere nyutdannede folk i jobb under denne regjeringen enn under den forrige. Det taler for hva som er utviklingen på det området.

Vi kommer til å satse på politiet. Vi har brukt betydelige midler på det, og vi kommer til å fortsette med det. Det handler både om å kunne få politifolk på jobb og om alle de andre delene der vi er blitt hengende etter: i å få et effektivt politi, få til et etterforskningsløft, ruste opp IKT-systemene, slik at vi samhandler bedre, ikke minst med andre deler av sektoren.

Vi skal være tøffe mot kriminaliteten og årsakene til kriminaliteten. Forebygging og det å komme inn tidlig er det ikke bare politifolkene som gjør, men også andre store deler av samfunnet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:19:02]: I fjor økte antallet anmeldelser av ungdom under 18 år med 30 pst. Det var over 23 000 anmeldelser. Da trenger vi flere politifolk og politifolk som kan jobbe med forebygging. Jeg er enig med statsministeren i at forebygging gjelder mye mer enn bare politiet, men i rekken må han inkludere enda tidligere innsats: familie, helsestasjon, barnevern osv. Det er så mye som kan forebygges.

Det jeg er litt overrasket over i denne diskusjonen, er at ingen nevner rus og narkotika. I de aller fleste tilfellene, sier politiet – spesielt når det gjelder ungdomskriminalitet og for så vidt mye av gjengkriminaliteten – er narkotika en fellesnevner. Når jeg reiser rundt, sier politifolk til meg at de er bekymret. De synes det er vanskelig å vite hvilke verktøy de kan bruke i situasjonene. Penger er avgjørende, men verktøy er like viktig. Er statsministeren enig i at vi raskt må få en avklaring, så politiet f.eks. kan se på mobiler eller gå til ransaking av personer de mistenker også for narkotika til eget bruk, og ikke langt på vei står handlingslammet som i dag?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:11]: Representanten setter søkelyset på noe veldig viktig. Hvis vi tar kriminaliteten begått av personer under 15 år, er det en god del ikke så veldig alvorlige forhold, men det er også en god del veldig alvorlige forhold. Fellesnevneren for denne gruppen unge – 200 av dem utgjør en stor del av problemet – er at de kommer fra ressursutsatte familier, er trangbodde med mange i familien, er folk utenfor arbeid eller har lav inntekt. Vi kjenner til det, og det er også et tungt element av rus. Det er helt riktig å sette søkelyset også på det som årsak.

Så er det et godt spørsmål: Hva er politiets virkemidler? Hva står de i, og hva kan de bruke? Dette er et av arbeidene der regjeringen har satt ned et utvalg, med tre stykker som nå vurderer en avklaring av de spørsmålene politifolk stiller: Hva var det Riksadvokaten sa? Hva sier lovverket? Hvilke fullmakter har vi?

Vi ønsker å se det i sammenheng med det vi kaller en rus- og behandlingsreform, hvor vi også skal behandle dem som trenger hjelp mot rus, og hvor vi skal avklare hvordan politiet kan jobbe med rusproblematikken. Da er jeg veldig glad for at vi ikke har den rusreformen som også Kristelig Folkeparti gikk imot i forrige periode, men at vi er på vei til noe annet – hvor narkotika er forbudt.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:25:21]: Det er vel riktig å påpeke at utvalget påpeker at inntektene fra grunnrenteskatten burde vært benyttet til å redusere andre skatter. Men det virker ikke som at statsministeren helt aksepterer at regjeringens skattepolitikk er direkte skadelig for norsk økonomi på lang sikt, og heller ikke forstår at det ville vært lurt å bruke de enorme ekstrainntektene som staten nå har hatt i flere år, til å redusere skatter og avgifter, som Fremskrittspartiet har foreslått. Da er det nesten fristende å minne statsministeren om handlingsregelen, som angivelig ble funnet opp av hans partifelle Jens Stoltenberg. Der er det veldig tydelig uttrykt at avkastningen fra oljefondet i hovedsak skal brukes på infrastrukturinvesteringer og skatte- og avgiftslettelser for å skape vekst. Det står altså i skarp kontrast til det utvalgsleder Ragnar Torvik slår fast, at i Norge har vi nedprioritert å redusere skadelige skatter, til fordel for økt offentlig pengebruk.

Her kan det ikke være sånn at både statsministeren og utvalget har rett. Mener statsministeren egentlig at ekspertutvalget tar feil i sin omtale av regjeringens skattepolitikk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:28]: Statsministeren mener at statsministeren har rett – når han påpeker at regjeringer siden 2001 har gjort politiske avveininger i denne sal av hva Norge trenger, har prioritert å bygge ut velferd og har prioritert å ikke senke skattene og svekke grunnlaget for at vi har en velferdsstat.

Så er det jo oppsiktsvekkende dette med at det nå går ad undas med Norge, som representanten nå gjentar. Fastlandsbedriftenes investeringer har aldri blitt målt høyere. De økte med 20 pst. i fjor i forhold til i 2019. Det er 130 000 flere mennesker i jobb, det ble 6 000 nye bedrifter hver måned i fjor, og vi eksporterer altså 50 pst. mer enn vi gjorde før pandemien. Dette er jo ingen jammerdal. Det er fordi samfunnet har utrustet seg med folk på jobb, lav arbeidsledighet. Vårt naboland Sverige er oppe i 8 pst. nå. Vi ligger rundt 2 pst., kanskje litt under. Så vi har gjort kloke valg gjennom de årene.

Sånn sett tar vi utvalgets innspill med oss. Det er mye interessant å lese der, men ansvaret for politikk og retning tar vi i politikken.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:27:33]: Representanten påpekte de negative langsiktige konsekvensene av regjeringens finanspolitikk, hvilket også utvalget gjør. Denne regjeringen fører en såkalt aktiv næringspolitikk. Litt retorisk kan man si at det går ut på å øke skattene for lønnsomme bedrifter, og så kan man gi subsidier tilbake til ulønnsomme næringer som er politisk utvalgte.

Utvalget retter også en kraftig advarsel mot dette samrøret på klima-, energi- og næringspolitikkområdet og mener at det går ut over produktivitet og framtidig verdiskaping. De sier rett ut:

«Vi bør unngå at næringsstøtte fordekt som klimapolitikk fortrenger mer effektiv klimapolitikk. Vi bør også unngå overinvesteringer i samfunnsøkonomisk ulønnsomme prestisjeprosjekter.»

Har statsministeren forståelse for utvalgets kritikk om at regjeringens subsidiering av ulønnsomme næringer, på bekostning av lønnsomme bedrifter, på lang sikt kan bli veldig skadelig for Norge og norsk økonomi?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:34]: Hvis det var sånn, tror jeg vi skal lytte til det og justere kursen. Vi er jo ikke opptatt av å investere i ulønnsomme næringer som på lang sikt kan skade Norge. Men vi er i motsetning til representanten og Fremskrittspartiet opptatt av at vi må få til en politikk som skaper jobber og kutter utslipp, at vi må få tak i, utvikle og støtte opp om nye næringer som nå tar krevende valg for at de skal utvikle Norge som energinasjon, få utslippene ned og få opp nye kompetansearbeidsplasser knyttet til det. Det krever at vi har en stat som spiller med på lag.

Det har vært pekt på batterinæringen, at hvorfor skal staten være med og støtte den? Det er jo i minimal grad statlig støtte. Det er en stor privat investeringsvilje og en liten andel støtte på kunnskaps- og forskningssiden fra staten. Det er en klok kombinasjon av en aktiv næringspolitikk som bidrar til det grønne skiftet. Denne delen av økonomien, det å få til å kutte utslipp, krever samspill mellom stat og næringsliv. Der ligger Norge langt fremme, og det gir gode resultater.

Tina Bru (H) [10:29:51]: Et regjeringsutvalg konkluderer med at regjeringen har nedprioritert å redusere skadelige skatter. I stedet har de brukt handlingsrommet som oljefondet gir, til å øke offentlige utgifter. Den mest skadelige skatten, ifølge utvalget, den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften, har regjeringen valgt å tviholde på – frem til nå, da finansministeren før marskonferansen rykket ut og sa at den skal bort i 2025. Det er vel og bra, men det er likevel uklart for bedriftene om de skal planlegge for at den er borte 1. januar 2025 eller 31. desember 2025.

Utvalget peker på at statsministerens regjering ikke har brukt handlingsrommet oljefondet gir, til å redusere skadelige skatter, men heller til å øke offentlige utgifter. Vil statsministeren nå bryte denne trenden i neste års statsbudsjett og bruke handlingsrommet til nettopp å fjerne den økte arbeidsgiveravgiften? Eller vil han dekke bortfallet av disse inntektene ved igjen å øke andre skadelige skatter, som skatt på norsk eierskap eller utbytteskatten – eller vil statsministeren kanskje kutte i offentlige utgifter?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:30:50]: La meg igjen minne om at dette utvalgets observasjoner gjaldt over 20 år, og i åtte av dem satt partiet til Tina Bru i regjering mens de offentlige utgiftene økte, så det er egentlig ganske likt og jevnt fordelt.

Når det gjelder den midlertidige arbeidsgiveravgiften, vil jeg bare minne om at den kom på et tidspunkt da vi hadde hull i statsbudsjettet. Det var store økninger i forbindelse med utbetaling til strømstøtte, flyktninger fra Ukraina og krig, som også skulle finansieres, så valget sto mellom dette og andre mulige grep. Man kunne enten kutte i sykehus og i velferd eller innføre andre skatter. Vi mente da at en midlertidig økning i denne arbeidsgiveravgiften på de høyeste inntektene var det minst skadelige grepet. Nå har vi fått oversikt over økonomien, styring i økonomien, som gjør at vi kan gjøre det vi sa. Etter at prisene er kommet ned, er nå høyprisbidraget på kraft avviklet, og den midlertidige arbeidsgiveravgiften skal avvikles, og vi har gitt en tidsangivelse for det til 2025. Det kommer et revidert budsjett i år, det kommer et forslag til statsbudsjett for neste år, og så får vi ta i rekkefølge når og på hvilken måte det kommer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:36:20]: Eg takkar for svaret. Vi ønskjer ikkje berre å gå tilbake til ei form for normaltilstand. Vi ønskjer også å få ned forskjellane, for dei er framleis altfor store. Dei rikaste 10 pst. i Noreg eig over 50 pst. av den totale formuen i dette samfunnet, og dei aller rikaste, særleg den høgaste 5,1 eller 0,1 pst. har auka sin andel av rikdom under Erna Solberg. Sidan regjeringsskiftet har dette begynt å snu, men framleis er rikdomen altfor skeivt fordelt. Meir må skje raskare. Den nye regjeringa er langt ifrå målet om å kutte dei forskjellane som skjedde på Erna Solbergs vakt. Eg beit meg merke i at statsministeren på ei forsvarssamling nyleg sa at den store innsatsen framover må rettast inn mot helse og forsvar. Det er bra, men er ikkje kamp mot dyrtid og kamp mot Forskjells-Noreg like viktig?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:22]: Jeg mener det viktigste i den økonomiske politikken og den vi nå fører, er å bidra til at folk får bedre råd, at vi når det vendepunktet, og at en får pluss i kjøpekraften. SSB og Norges Bank sier at de mener den kan ligge opp under 1 pst. i år og kanskje over 1 pst. til neste år. Da går det i riktig retning.

Virkemidlene for å gjøre noe med forskjellene varierer jo. Det er ikke bare å reversere det som ble innført før. Det er delvis det når det gjelder usosiale ordninger, som kutt for de aller mest sårbare. Der har vi kommet opp med bedre ordninger. Det er jo hele tiden å tenke nytt. Hvordan får vi folk i jobb? Hvordan får vi dem ut av passivitet? Hvordan gjør vi det mulig for folk å klare seg selv i hverdagen? Samtidig lever vi i en tid – og vi må se at alt dette henger sammen – hvor forsikringspremien for det å være et trygt land går opp, etter at vi i mange år har kunnet hente ut en gevinst fra at det var slutt på den kalde krigen. Det med sykehusene er for å beskrive at vi har en befolkning som blir eldre. Vi har forventninger om trygghet for helsetilbud i hele landet. Da er det bare å varsle at det kommer til å koste mer. Jeg tror det er en prioritering SV og regjeringen kommer til å være enige om.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:38:30]: Regjeringa la fram eit statsbudsjett i haust der ein føreslo lågare barnehageprisar – veldig bra. Men veldig mange av dei tiltaka som har gått målretta inn for å redusere forskjellane i samfunnet, som har gjort det lettare for grupper i samfunnet å kome seg gjennom ei vanskeleg tid, er det SV som har brakt på bordet. Det ligg litt i utfordringa frå SV no. Vil regjeringa på eigen kjøl ta initiativ til grep som gjer at folk kjem seg gjennom den tøffe tida? Vi har tidlegare lagt fram forslag om finansskatt, om å auke finansskatten på overskot. Dette er ei næring som for 2023 gjekk med overskot på 88,5 mrd. kr, altså ein auke på 17,2 mrd. kr frå året før. Dette er pengar ved ein auka finansskatt som vi kunne brukt til tiltak for å redusere forskjellane og få bukt med dyrtida. Er dette eit tiltak som regjeringa vurderer?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:39:39]: Det er en lang rekke forslag som har kommet fra regjeringen for å begrense forskjellene og gi folk muligheter til å klare seg selv og komme i arbeid. Nå ser vi at det som er av lønnsutvikling, øker mer i de nederste lønnsklassene enn lenger oppe i lønnsklassene, og det er positivt.

Så har jeg lyst til å si at vi er veldig glad for at vi har inngått forlik med SV, og vi er glad for at SV har kommet med forslag. Men SV må jo være sjeleglad for at de har oss, for dermed får de være med på å lage et flertallsbudsjett hvor de får påvirket. Så takken går begge veier, vil jeg si, og nå har jeg uttrykt takken fra SV til oss på vegne av SV.

Jeg er helt åpen for at vi sammen ser etter områder hvor dette virker. Vi har ikke planer om å innføre en sånn finansskatt, og vi tror heller ikke at forskjellene i Norge løses utelukkende gjennom skatt. Vi har tatt grep på skatt som gjør det mer rettferdig. Nå er det ikke de med de høyeste inntektene og formuene som får skattekuttene. Nå er det de med vanlige inntekter som får det. Men folk skal få bedre råd. Det er også en viktig nøkkel til at de kan klare seg godt i samfunnet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:40:45]: Vi i SV er også glade for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet finst. Kva skulle vi elles gjort i dei seine nattetimar på hausten?

I den situasjonen vi som samfunn står i no – gjennom eit Høgre-styre over lang tid har ein auka forskjellane i Noreg, meir av verdiskapinga går til dei som sit på kapital, mindre går til dei som lever av inntekt, og ein har fått ei dyrtid i same slengen – blir behovet for omfordeling massivt. Det nærliggjande spørsmålet er da: Planlegg regjeringa nye tiltak på kort sikt som kan møte den situasjonen som folk står i? Vår frykt er at ein får eit Forskjells-Noreg som begynner å setje seg i samfunnet, og det er veldig skadeleg for oppveksten til barn og utviklinga av det norske samfunnet og landet som vi er så glade i.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:41:48]: Jeg kan svare bekreftende på det. Vi går også inn på nye områder og ser på: Hvor er det forskjeller oppstår? Hvordan skjer sosial eksklusjon? Hvordan skjer marginalisering? Hvordan tar vi tak i situasjonen rundt barnevernet, som har vært kritisk i veldig mange år? Det er en del viktige ting som nå trenger å få et løft og en bedre innretning for at vi kan hjelpe de mest sårbare.

Vi snakket om ungdomskriminalitet i sted. Som jeg sa: Det kommer fra hjem med svak økonomi, trangboddhet og å være uten arbeid. På en lang rekke av disse områdene jobber regjeringen på en bred front. Vi vil komme med forslag til det både fortløpende og i det vanlige stortingsarbeidet. Vi har varslet 150 saker til Stortinget denne våren. Flere av dem er rettet inn mot dette. La meg bare si at et bedre opptakssystem for høyere utdanning også er med på å få ungdom raskere gjennom utdanning og fortere ut i jobb.

I vårt statsbudsjett for 2025 skal vi selvfølgelig vise hvordan vi også skal prioritere midler til dette. Omfordeling og rettferdig fordeling i samfunnet vårt er et mål vi har veldig delte verdier om.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:42:52]: Vi la merke til spørsmåla frå høgresida. Det er som om det ikkje finst ei dyrtid, dei er berre opptatte av å spørje statsministeren ut om korleis ein kan redusere skattane for dei aller rikaste i dette samfunnet. Det verkar som realiteten i folks kvardag ikkje er viktig for høgresida.

Eg beit meg merke i at statsministeren ikkje ønskjer å sjå på tiltak som f.eks. auka finansskatt. Det er eit tiltak SV la fram som eit forslag som vi i oppriktigheit trudde at ein kunne få eit fleirtal for, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Det er altså at ein bruker dei store, auka inntektene – antakeleg urimelege inntekter som finansbransjen har henta inn – til omfordeling, til å møte folk i dyrtida. Så veit vi samtidig at det er ein sterk lobbygruppering her som kan slå hardt inn. Kva er viktigast? Er det kampen mot dyrtid, eller er det å vere på vakt mot angrep frå sterke lobbygrupper i samfunnet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:44:01]: Jeg tror vi alle blir utfordret av og lytter til det representanten kaller lobbygrupper. Det mener jeg er en del av det. Det vi må gjøre, er å lytte til dem, og så må vi avveie.

For å komme tilbake igjen til bankene: Jeg mener at Norge nå også har interesse av å ha solide banker som ikke går over ende. Det har vi hatt i andre land. I den situasjonen som oppstår nå – det kan komme betalingskriser, det kan komme ustabiliteter – er det viktig for et lite land som Norge å ha solide banker.

Det er ikke slik at vi fra den ene sesongen til den andre kan si at nå går denne næringen i pluss, så nå kommer det ekstra skatter, og nå går den i minus, så nå tar vi skattene tilbake. Det kan jeg bekrefte at vi ikke har planer om. Vi skal ha et rettferdig skattesystem som er med og finansierer velferdsstaten vår, som stimulerer til lønnsomme investeringer og skaper arbeidsplasser. Så kan vi ha en faglig diskusjon om hvordan det er best innrettet.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:48:50]: Det er en god tittel, som gjorde meg både heftig og begeistret, men innholdet skal jo også stå seg.

Et av de grunnleggende problemene med fordelingen i dag er de såkalte pliktkvotene, som i sin tid ble gitt til redere i bytte mot leveringsplikt på land. Kvotene omfatter halvparten av torsk som tråles, og det er snakk om milliardverdier – «big cash», rett og slett. Leveringsplikten har blitt vannet ut flere ganger og fungerer nå ikke etter hensikten. Det er noe av det Riksrevisjonen peker på. Hensikten var å sikre at råvarene ble brukt til videreforedling i industrien. Men hele dette temaet, altså pliktkvotene, hopper kvotemeldingen over og utsetter. Jeg mener det er en tapt mulighet, for som statsministeren helt riktig var inne på: Høyreregjeringen har jo aldri interesse av å omfordele, de vil ikke flytte et eneste tonn torsk fra trålere og fryselagre til lokalsamfunnene langs kysten. Så det er nå vi kunne brukt stortingsflertallet til å gjøre noe med pliktkvotene. Jeg spør egentlig: Hva er regjeringens holdning til pliktkvotene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:49:53]: For det første tror jeg vi skal komme tilbake i et eget arbeid når det gjelder industrien. Det er mange som engasjerer seg i fiskerispørsmål, som er opptatt av arbeidsplassene på land, i industrien, at det kommer stabile ressurser til industrien, ikke bare en kort sesong, men at vi også kan få helårsvirksomhet. Noe kan adresseres med hvordan kvotene er fordelt til hvilken type flåter i hvilken del av landet, men vi trenger også et eget fokus på industrien, som jeg tror vi må komme tilbake til.

Vi har i denne meldingen tatt for oss forholdet mellom kvotesystemet og fiskeindustrien og fulgt opp en del av anbefalingene fra det såkalte bearbeidingsutvalgets rapport. Så får vi ta diskusjoner her i Stortinget når vi skal lande et endelig resultat, hvor vi hensyntar både arbeidsplasser på land, industrien og lønnsomheten til flåten.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:50:46]: Det er for så vidt fint å komme tilbake til det, men spørsmålet blir jo om man får anledning til å komme tilbake til det. Nå har vi et historisk sterkt flertall i Stortinget som er enige om at vi trenger fisken på land, og at vi trenger den til å skape verdier. Noen ganger når man diskuterer fiskeripolitikk, spesielt i Oslo, kan det høres ut som sjarkromantikk og en slags velferd for kysten og Nord-Norge, men det er det jo ikke. Dette er egentlig industripolitikk. Det å videreforedle råvarene er det som gjør et land til et industriland og ikke et u-land.

Kloke politikere har forvaltet våre råvarer, fossefallene, oljen, skogen og fisken, på en måte som har skapt nettopp industri i Norge, men for fiskens del er det ikke lenger en selvfølge at de felleseide råvarene gir maksimal uttelling for oss som samfunn på både industri- og eksportinntekter. Jeg tenker at det er en tapt mulighet for det som er en bærekraftig og fornybar næring. Vi trenger en plan for å bruke fisken til å skape arbeidsplasser på land, med kystfiske og videreforedling. Vil statsministeren være med på å bruke det flertallet vi har, til å legge fram en sånn plan og få den vedtatt – sporenstreks?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:56]: Jeg tror representanten må stole på at vi har lagt fram vår plan, vi har lagt fram en melding. Nå ligger den i Stortinget. Og så får vi gå inn i den med all mulig grad av åpenhet for å sikre en bred løsning.

Jeg tror det er en god balanse. Vi har hatt både fiskeriminister Skjæran og fiskeriminister Myrseth som har jobbet grundig med dette. Når det gjelder strukturkvotene, som var et omstridt tema, har vi lagt fram et forslag som ligger tett opp til det man i Norges Fiskarlag også mener treffer balanser.

Min erfaring med denne meldingen er at hvis man går veldig for et ytterpunkt, kan man få veldig stor oppslutning i noen leirer, men det bærer ikke til å få det gjennomført. Her er det altså geografiske balanser som må tas, fra vestlandskysten og helt opp til Finnmark. Vi må også ta det mellom fartøytyper, vi må ta balansen mellom fangst og nedfrysing og direkte leveranser fra trålere på havet og bearbeiding på land. Det gir denne meldingen, og det håper jeg Rødt blir med på. De er invitert til å sikre flertall for det om de er interessert i det.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:52:58]: Jeg kan forsikre at Rødt er veldig interessert i å diskutere denne meldingen i Stortinget og sikre at den kan bli nettopp den planen for å skape industriarbeidsplasser som vi trenger.

En annen ting som vi var enige om da høyresiden tapte valget, var at vi skulle styrke det organiserte arbeidslivet og stoppe fagforeningsknusing. Tariffavtalene er byggesteinen i den nordiske modellen og helt avgjørende for at arbeidsfolk kan stå i lag og få makt mot arbeidsgiverne.

Nå har verdens rikeste mann, Elon Musk, lagt seg ut med hele den nordiske fagbevegelsen ved å nekte Teslas avdeling i Sverige å inngå tariffavtale. I Norge har Arbeidstilsynet avdekket en lang rekke med ulovlige arbeidsforhold, og Fellesforbundet forteller om frykt for å organisere seg i Musks selskap. Nå vet jeg ikke om Musk følger Stortingets spørretime live, men han er kanskje typen til å google seg selv. Derfor vil jeg høre om statsministeren vil sende en tydelig beskjed til Tesla om å følge den norske og nordiske modellen og oppfordre til fagorganisering og tariffavtale.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:53:59]: Det kunne blitt et veldig kort svar og et godt svar, for svaret på det er ja. Vi vil ha ordnede forhold i Norge. Vi vil at arbeidstakere skal ha rett til trygge forhold, rett til tariffavtale, rett til organisering. Jeg merker meg at mitt parti her på Stortinget har bedt Teslas representanter komme og forklare seg. Dette er ikke en sak som direkte gjelder for Norge i dag, men det er et godt uttrykk for nordisk solidaritet at det som skjer i Sverige, også får relevans her.

Så mener jeg at vi i vår regjeringstid har gjort flere ting for å styrke det organiserte arbeidslivet. Vi har økt fagforeningsfradraget, som oppmuntrer og er et samfunnsuttrykk for at det å organisere seg er bra. Jeg heier både på bedrifter som organiserer seg, og på arbeidsfolk som organiserer seg. Vi har også styrket retten til heltid. Det er en lang rekke forhold som viser at fagforeningsarbeid gir resultater. Vi har utenlandsk eierskap i Norge som stort sett forstår dette veldig godt, og ser at de får veldig effektive og produktive arbeidsplasser av å ha organisering og orden. Der hvor det ikke gjelder, er jeg helt for at vi kaller inn og inviterer og forklarer hvor skapet skal stå.

Guri Melby (V) [10:59:24]: Først må jeg korrigere noe statsministeren sa, nemlig at det har vært gjort et løft for det skriftlige materiellet i skolen. Det stemmer altså ikke. Det regjeringen først gjorde, var å kutte i bevilgningen til fysiske læremidler, som vår regjering la inn, og så plusset de på mindre enn de kuttet. Det brukes altså mindre penger på fysiske læremidler i skolen i dag enn da jeg var statsråd.

Jeg skal spisse spørsmålet litt, sånn at statsministeren kanskje kan svare på det om lærerrekruttering. Vi vet at de landene som lykkes med å bedre elevenes læring, er de som greier å følge med på hva slags framgang elevene har, og som greier å sette inn tiltak, bl.a. intensivopplæring i grunnleggende ferdigheter. For å få til det må man selvsagt ha dyktige lærere som kan faget sitt, man må ha lærere med spesialisering, og vi må gi muligheten til videreutdanning. Det regjeringen har gjort, er at de har kuttet i lærerspesialistordningen, kuttet i videreutdanning for lærere og stemt mot alle forslag vi har kommet med om nasjonal lesesatsing eller den nasjonale satsingen for å få ned fraværet i skolen. Hva er Støres plan for å løse rekrutteringskrisen i norsk skole?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:29]: Nedgangen i søkningen til lærerutdanning er gjengs i alle land vi sammenligner oss med. Det kan ha mange forskjellige sammenhenger. Det kan være at vi har et arbeidsmarked med høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det kan være lærere som opplever at de ønsker en forandring, og de kan ha gode grunner til det. Det kan også være lærere som finner hverdagen i skolen tøff og ønsker seg en annen type jobb.

Vi må gjøre det attraktivt å gå inn i de stillingene og se på ulike rekrutteringstiltak som gjør at vi får unge mennesker til å søke lærerutdanning. Representanten pekte på at vi har flere titusener utdannede lærere utenfor læreryrket. Vi er opptatt av å gjøre terskelen lav for å komme inn igjen i læreryrket den veien og legge til rette for det.

Her er det flere forhold som må virke sammen. Jeg tror at når det gjelder å gi læreren bedre oversikt over hva en skolehverdag er, er det digitale viktig. Det digitale løsslippet som har vært av mobiltelefoner, har ikke bidratt til å skape en trygg, oversiktlig hverdag for lærerne.

Guri Melby (V) [11:01:36]: Jeg registrerer at statsministeren erkjenner at vi må gjøre noe, men at han ikke er konkret om hva slags tiltak vi skal gjøre, og heller ikke kommenterer hvorfor man har kuttet i de tiltakene man faktisk hadde iverksatt for å øke rekrutteringen.

En annen faktor jeg vet er viktig for lærerne, handler om rammevilkårene de jobber under. Ved nyttår ble Viken fylkeskommune oppløst, og de to nye fylkeskommunene Buskerud og Østfold har som resultat av det fått kraftige kutt i sine budsjetter. Det som nå skjer helt konkret i Buskerud, er at man de neste årene har planlagt kutt i videregående skole i størrelsesorden 50–73 mill. kr. Måten man tar inn et sånt kutt på i videregående skole, er først og fremst å kutte i kostbare yrkesfagtilbud, relativt små linjer, kanskje også i distriktene, og så fyller man opp de store klassene i byene, slik at det blir et sted mellom 30 og 40 elever og mindre tid til oppfølging av hver enkelt elev. Mener Støre at det er oppskriften på å få flere unge til å lykkes i skolen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:02:38]: Jeg tror ikke det er oppskriften på det. Jeg tror nok den enkelte region og fylkeskommunene må gjøre de avveiningene som de mener er best. Vi har mange erfaringer med at der videregående opplæring i et distrikt legges ned, blir det mer sentralisering. Den videregående skolen er veldig viktig også for bosetning.

Vi må arbeide bredt for å styrke rekrutteringen til læreryrket og lærerutdanningen. Nå jobber vi med partene på utdanningsfeltet for å lage en felles rekrutteringsstrategi, som vi legger fram om kort tid. For å si det overordnede her har vi altså stortingsmeldinger på gang om opptakssystemet, om profesjonsutdanningen og om grunnskolen. Vi kan ikke koke dette ned til enkelteksempler. Skole-Norge er fullt av enkelteksempler som kan være vanskelige i mange sammenhenger. Det er en hverdag hvor økonomien skal stemme, og hvor antallet ansatte skal stemme.

Vi har en god skole og et godt utgangspunkt, men vi har noen store utfordringer, og mange av dem ligger igjen fra tiden da representanten Melby satt i regjering. De må vi nå ta tak i, og det gjør vi bredt i samarbeid med skolens ansatte.

Guri Melby (V) [11:03:40]: Jeg er litt usikker på om det skolens ansatte nå roper etter, egentlig er flere meldinger. Våren 2021 vedtok Stortinget en ambisiøs fullføringsreform for videregående skole som skulle øke gjennomføringen til 80 pst. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bidra til at de 100 000 unge voksne som står utenfor arbeidslivet og utdanning i Norge i dag, kommer seg inn i det.

Det krever bl.a. at elevene får gå på det studiet de ønsker, og at lærerne har kapasitet til å følge opp elevene på en skikkelig måte. Det som skjer når det kuttes i studietilbud, når det kuttes i linjen, og når det kuttes i tilbudet på nærskolen, er at det blir færre elever som får oppfylt førstevalget sitt, og det er færre elever som får gått på det studiet de ønsker. Vi risikerer at det blir færre elever som vil utdanne seg til yrker der vi sårt trenger arbeidskraft.

Jeg har lyst til å utfordre statsministeren en gang til: Mener Støre at det å kutte i tilbudet i videregående skole i fylkeskommunene er oppskriften på å få flere unge til å lykkes på skolen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:04:44]: Utgangspunktet for dette er jo hva slags kommuneøkonomi vi tar oss råd til, og hvordan vi prioriterer kommunene og fylkene til å løse de oppgavene de har. Denne regjeringen har lagt vekt på at det skal være viktige bevilgninger for velferdsstatens kjernefunksjoner, slik at de har økonomi til å prioritere. Folk jeg møter som har ansvar i fylkene, er opptatt av elevene. De er opptatt av skolene. Så må de ta ansvar for å skape den rette balansen og for at de har en skolestruktur, nok ansatte og de rette tilbudene.

Vi er også i gang med et sterkt fokus på å få yrkesfagene modernisert, slik at det utstyret man møter på en yrkesfaglinje, ligner på det man møter i arbeidslivet. Det vet vi har betydning for rekruttering. Det er ikke gjort på ett år. Det er noe vi må jobbe med hvert år, og vi må gjøre det i godt samarbeid med fylkene, som har ansvaret for å legge til rette for skolene på sitt område.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:09:38]: Grunnloven kan ikke være betinget av hva andre land gjør, for da vil vi aldri få vite om Grunnloven blir fulgt. Det siste er også grundig drøftet av Oslo tingrett i denne dommen.

Tingretten er jo uenig med regjeringen. De er tydelige på at regjeringen ikke har fulgt opp Høyesteretts krav om en skikkelig konsekvensutredning. Regjeringen skriver i vedtaksbrevet for feltene at den fossile energien fra feltene ikke vil skade miljøet i Norge. Det synes jeg er litt pussig. Mener regjeringen at fossil energi ikke skaper klimaendringer, og at klimaendringer ikke skaper f.eks. ekstremvær i Norge og andre land i verden?

Tingrettsdommen trekker fram det vitenskapen har visst lenge: Hvert eneste tonn CO₂ teller, og hvert nye oljefelt vil forverre den allerede alvorlige tilstanden til verdens klima. Det er derfor også FNs klimapanel sier at vi ikke har plass til å utvikle flere nye oljefelt.

Vil statsministeren følge opp høyesterettsdommen og tingrettens dom og sikre at alle PUD-er gitt etter høyesterettsdommen i 2020, har en reell klimautredning som er etterprøvbar og tilgjengelig for Stortinget og offentligheten?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:10:43]: Vi skal selvfølgelig etterfølge Høyesteretts dom. Så må jeg bare gjenta at vi er uenige i det tingretten har framlagt her, og vi har anket dommen. Når vi nå går til en ny rettsinstans, må vi argumentere for hvordan vi mener dette henger sammen.

Jeg vil fortsatt si at vi må gjøre flere vurderinger. Jeg tror ikke vi kommer til å bidra til å nå klimamål dersom Norge nå stopper all olje- og gassutvikling, som Miljøpartiet De Grønne går inn for. Jeg tror det vil skape en alvorlig energisituasjon i Europa, hvor norsk gass nå er med på å sikre energiforsyningen. Jeg tror den utviklingen vi er med på nå, at vi leverer gass, som erstatter kull, inn i et europeisk marked, er bra. Det at vi har fått hele Europa til å se betydningen av fangst og lagring, er bra. Det at vi er med på teknologisk utvikling og utvikler hydrogen, både blå og grønn, er bra. Det fordrer at vi på veien bruker all kompetanse som er i sektoren, i årene som kommer. Vi skal selvfølgelig gjøre det innenfor de rammene som både norsk lovverk og internasjonale forpliktelser gir oss.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:11:47]: Jeg håper vi kan være ærlige mot hverandre i denne salen om hva vi mener. Miljøpartiet De Grønne mener jo ikke at man skal slutte med olje og gass over natten. Vi mener at vi ikke skal utvikle nye felt, i likhet med FNs klimapanel og FNs generalsekretær.

Et resultat av høyesterettsdommen i 2020 var at alle nye olje- og gassfelt skulle stresstestes for finansiell klimarisiko i et 1,5-gradersscenario. Regjeringen mener at dette er gjort, og har konkludert med at feltene de har godkjent, er lønnsomme. Utredningen, derimot, er hemmeligholdt – verken Stortinget, journalister eller sivilsamfunnsorganisasjonene har fått innsyn i den. Så vet vi samtidig at på grunn av skattesystemet tar staten og fellesskapet en stor økonomisk risiko når man investerer i utviklingen av disse feltene. Da bør vel også fellesskapet kunne få innsyn i de finansielle vurderingene som Høyesterett har pålagt staten å gjøre? Kan statsministeren forsikre om at Stortinget vil få full innsikt i finansiell klimarisiko for alle prosjekter som er behandlet etter høyesterettsdommen i 2020?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:12:53]: Jeg gjentar igjen at vi har anket den dommen og skal forsvare vårt standpunkt i en høyere rettsinstans.

Så er jeg opptatt av å si at vi ønsker inkluderende prosesser i vurderinger av forbrenningsutslipp, og at departementet skal jobbe med å gjøre justeringer i saksbehandlingen for å sikre åpenhet. Detaljene må jeg komme tilbake til når de er klare.

Sandra Bruflot (H) [11:17:36]: Det vi ser nå, er ikke en opptrapping – det er en nedtrapping over hele landet. Jeg klarer ikke å se den faglige begrunnelsen for det som skjer nå. I helgen hadde VG et oppslag fra Bolkesjø, hvor foreldrene til en 23 år gammel jente betaler 150 000 kr for seks uker i rusbehandling, et tilbud som hun tidligere ville fått gjennom fritt behandlingsvalg, som nå er forbeholdt dem som har råd til det, og som står i en desperat og fortvilet situasjon. Så vil kanskje statsministeren si at sånn skal det ikke være i det regjeringen kaller vår felles helsetjeneste, men sånn er det nå. Hvis de gode behandlingsinstitusjonene skulle få fortsette gjennom anbud, hvis ruspasienter skulle prioriteres av denne regjeringen, og hvis valgfriheten, som statsministeren påpeker, skal være der – hvorfor er det sånn at det er familier som betaler flere hundretusen for rusbehandling til barna sine?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:18:30]: Det enkelttilfellet kan ikke jeg gå inn i. Vi ønsker at økonomi ikke skal avgjøre det helsetilbudet vi får. Vi mener at såkalt fritt behandlingsvalg var en dårlig bruk av fellesskapets ressurser. Det var en ordning som sikret privat oppstart av virksomhet på fellesskapets regning. Rundt 25 000 brukte det tilbudet, det var opp mot to millioner behandlinger i sykehusene, men det tappet sykehusene for ressurser. Derfra til å si at vi ikke skal ha samarbeid med private og ideelle, er et feil steg. Nå kjøper vi – for 16 mrd. kr – tjenester fra private og ideelle for å supplere det offentlige sykehustilbudet. Her må vi ha tillit til at det er fagfolk som gjør vurderinger. Jeg er ikke enig i de nedtrappingspåstandene som er nå. Jeg ser det verserer påstander. Når Helse sør-øst snakker om at de deler inn døgnopphold på fra tre til seks til ni måter, ulike kategorier, så er det faglige vurderinger av hva som trengs, og det er mer arbeid for å integrere rus og psykisk helse inn i sykehusene og ikke ut på institusjoner. Vi skal antakeligvis ha begge deler, men vi må finne den rette balansen.

Sandra Bruflot (H) [11:19:38]: Refusjoner til fritt behandlingsvalg sto for 0,3 pst. av overføringene til helseforetakene. Det er ikke det som velter sykehusøkonomien. Det er fint å høre at økonomi ikke skal ha noe å si, men sånn har det jo ikke blitt når man betaler 150 000 kr for rusbehandling som man tidligere kunne få i det offentlige.

Det er blitt sagt ting fra statsministeren på denne talerstolen før, bl.a. at han kunne forsikre om at de som var i behandling under ordningen fritt behandlingsvalg, skulle få fullføre behandlingen. Likevel kunne vi i desember lese om Joakim, som mistet plassen sin ved Allos-stiftelsen ved nyttår. Han sa at hvis han havnet tilbake på den institusjonen han var på før, kom han til å havne utpå igjen, og han kom ikke til å klare å stoppe. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Kan han garantere at det ikke skal være sånn at det er de som har råd til det, som får opphold på slike institusjoner? Og la meg også spørre om: Hva har statsministeren selv gjort for å følge opp lovnaden sin om at disse pasientene skulle få fullføre den behandlingen de var en del av?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:20:36]: Sykehusene har fått pålegg om at de som er i behandling, skal kunne få fullføre den behandlingen. Jeg kan ikke kommentere på enkelttilfeller, av forståelige grunner. Enden på en slik behandling og at det er ønske om å fortsette den, kan jo da stå i konflikt med en idé om at sykehusene vurderer at de har fått det tilbudet. Til nå har det vært slik at sykehusene har fått en bevilgning på rundt 80 pst. av demografi, som vi sier. Kommunene får 100 pst. Helseministeren har i sin tale nå i januar sagt at nå skal også sykehusene få bevilget 100 pst. av demografi. Det er en vesentlig trygghet for sykehusene. Og hva var situasjonen i alle de årene hvor det var 80 pst.? Jo, det var at det måtte prioriteres, og de som ble prioritert ned altfor ofte, var nettopp ruspasientene og psykisk helse. Skvisen under 80-prosentregelen, som satte et ganske hardt trykk på sykehusene over år, har vi nå løftet vekk. 100 pst. bevilgning vil gi bedre rammer og prioritere bl.a. disse pasientene.

Sandra Bruflot (H) [11:21:40]: Jeg skjønner at statsministeren ikke kan gå inn på enkelttilfeller, men la meg nevne et eksempel til som viser hva som har skjedd etter den endringen statsministerens regjering har gjort, og hva dette fører til. Marius ble det også fortalt om i VG. Han ble morfinavhengig etter en idrettsskade. Etter elleve måneder hos Allos var det slutt i desember, og etter det fikk han tilbud om poliklinisk samtale en til to ganger i uken, til tross for at behandlerne hans mente at han trengte døgnopphold. Da er jo spørsmålet: Hva er den faglige begrunnelsen for den dreiningen? Jeg hører at statsministeren sier at det er en faglig grunn til at disse endringene skjer. De faglige grunnene skulle jeg likt å se. Jeg skulle likt å se hvorfor det er sånn at vi får en dreining fra døgnopphold til poliklinisk, og hvorfor det er sånn at det er unge mennesker med hele livet foran seg som risikerer å stå uten et døgnopphold, med mindre de selv kan betale for private.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:22:35]: Representanten begynner med å si at hun skjønner at jeg ikke kan kommentere enkelttilfeller, og så presenterer hun et nytt enkelttilfelle. Det mener jeg er problematisk og litt uredelig, for jeg kan ikke stå og gi en fellende vurdering av hvorfor Marius ikke fikk den behandlingen. Det kan det være årsaker til som det er helt urimelig at jeg skal forklare her.

Hvorvidt det er forlenget opphold på institusjon som er riktig svar – et eller annet sted så opphører det – må være en faglig vurdering. Er faglige vurderinger og økonomi koblet sammen? Ja, det er det. Sykehusene har rammer. De private har rammer. Kommersielle har rammer som setter grenser. Sånn er det i alle sammenhenger. Men vi må sikre at det best mulig faglige skjønn og faglige råd overfor hver enkelt pasient blir brukt for å gi det tilbudet som er bra. Det jeg hører fra faglig hold, er at stadig flere av disse tilstandene knyttet til rus og psykisk helse trenger flere behandlingsformer og sånn sett må settes mer i sammenheng med hva sykehusene tilbyr. Fortsatt er det en balanse mellom opphold på institusjon og i sykehusene, men det må være en faglig vurdering.

Sandra Bruflot (H) [11:23:41]: Jeg forstår igjen at man ikke kan gå inn på enkeltsaker, men statsministeren har likevel et ansvar for den dreiningen som skjer nå fra døgnopphold over til poliklinisk, og han har også et ansvar for de uttalelsene han kom med fra denne talerstolen, der han sa at de som var en del av fritt behandlingsvalg, skulle få fullføre behandlingstilbudet. Så ser vi at det ikke har skjedd.

Vår bekymring er at nå kuttes antall plasser over hele landet, og det at vi fremdeles to år inn i perioden ikke har fått en reform på rusfeltet når det visstnok hastet, er et kjempeeksempel på at denne gruppen konsekvent nedprioriteres. Hvordan kan det ha seg, hvis denne gruppen skulle bli prioritert opp, at det legges ned plasser over hele landet, og at vi fortsatt er i den situasjonen at mangfoldet blir borte? Valgfriheten blir borte, og det er de som har råd til det, som kan betale for behandlingstilbud som flere egentlig kunne trengt for å bli rusfrie.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:24:39]: Hvis det bare utgjorde 0,25 pst. av et eller annet, er det ikke slik at det tilbudets endring, en annen innretning, har skapt dette store problemet som representanten påpeker. Vi har vedtatt en opptrappingsplan for rus og psykisk helse som for første gang får penger, 3 mrd. kr over ti år, som kommer inn i de enkelte sykehusbudsjettene.

Så gjentar jeg at jeg skal være veldig varsom med å si at jeg politisk bestemmer ansvarsfordelingen mellom døgnopphold og poliklinikk. Det er mulig representanten Bruflot kan mer om det enn meg og er klar til å si at prosenten skal ligge der, og at det skal være sånn i det distriktet og sånn i det distriktet. Jeg mener vi må stole på at de folkene vi har, skal finne gode løsninger innenfor de ressursene som de har, og de ressursene øker, men problemet øker også. Det er vanskelige avveininger, og de bør også få støtte fra oss, at når de gjør de avveiningene, er det gjort på et faglig grunnlag innenfor de rammene som Stortinget har vedtatt.