Mímir Kristjánsson (R) [11:29:19]: Det er ikke så sjelden at regjeringer og statsråder er fornøyd med det man allerede har gjort. Det forstår jeg også, og jeg er for så vidt helt enig i virkelighetsbeskrivelsen for norsk økonomi generelt. Men nå er det engang sånn at bygg- og anleggsbransjen er i en veldig utfordrende og krevende situasjon. Det er jo ikke sånn at NHO og Fellesforbundet og alle andre aktører i bygg og anlegg samler seg om denne typen krav bare fordi de finner det for godt. De gjør det fordi de ser dem som har skoene på der ute, de som kjenner denne næringen, og at vi framover vil få langt flere permitteringer og oppsigelser.

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva er det de tar feil i, disse byggeforeningene og fagforeningene som mener at det nå er behov for å sette inn ekstraordinære tiltak, og som egentlig har ment det lenge?

Statsråd Tonje Brenna [11:30:15]: Jeg mener ikke på noen som helst måte at de som ønsker seg andre permitteringsregler, tar feil. Tvert imot er det organisasjonene på dette feltet sin jobb å peke på hva de ønsker seg. Til gjengjeld er min jobb som arbeidsminister å gjøre det jeg kan for å holde ledigheten lav og sysselsettingen høy.

For å komme med noen flere tall – som ikke handler om å understreke at jeg mener at jeg har gjort alt rett, eller at jeg mener noen tar feil – er det altså sånn at i dag er ledigheten innen bygg lavere enn det den var i 2019. Det aller mest krevende for denne bransjen er selvfølgelig å planlegge – i en veldig konjunkturutsatt bransje – for hvor mange arbeidstakere man skal ha, hvor mange oppdrag man får, og hvordan man skal disponere sine ansatteressurser. Jeg er helt sikker på at det kommer til å bygges mye også i framtiden, og derfor sier jeg: Vi følger nøye med, men per nå er ledigheten lav, sysselsettingen høy, mobiliteten i arbeidsmarkedet er god, og det mener jeg er mitt ansvar som arbeidsminister å gjøre det jeg kan for å holde fast ved, sånn at flest mulig mennesker har en jobb å gå til i Norge.

Mímir Kristjánsson (R) [11:31:14]: Jeg deler statsrådens oppfatning om at vi kommer til å bygge ting i Norge i framtiden også. Det er på ingen måte sånn at byggenæringen er en solnedgangsnæring. Tvert imot er det vanskelig å se for seg noen form for framtid der vi ikke har behov for dyktige håndverkere og andre fagarbeidere innenfor byggfagene. Nettopp derfor er det problematisk dersom flere tusen av disse nå finner seg nye jobber fordi vi har en midlertidig dupp i markedet. Bekymringen, som bl.a. kommer fra fagforeningene i byggenæringene, er at denne konjunkturen skal bidra til at det blir et enormt økt behov for innleie på andre siden, fordi man nå blir nødt til å permittere – og til slutt si opp – dyktige fast ansatte fagfolk. Så blir man nødt til å oppbemanne senere, og da vil det være vanskelig å få tak i de samme fagfolkene.

Ser statsråden den bekymringen, at dette kan legge press på det nye innleieregelverket, som vi begge støtter?

Statsråd Tonje Brenna [11:32:19]: Jeg tror representanten kan la seg berolige av at regjeringen allerede har strammet kraftig inn på innleiereglene. Det mener jeg er bra, for målet er at folk skal ha faste, hele, trygge jobber og vite hva de har å forholde seg til i ukene og dagene som kommer.

Byggenæringen har opplevd en voldsom vekst de siste ti årene. Der har sysselsettingen helt klart vokst raskere enn i veldig mange andre bransjer, og i 2022 vokste antall sysselsatte i næringen med hele 5 pst. Det er et uttrykk for at dette er en konjunkturutsatt bransje. Jeg er opptatt av at hver og en som jobber i bygg, skal ha trygghet for jobben sin. Samtidig kan ikke jeg endre permitteringsreglene for én bransje og ikke for alle bransjer.

Mitt hovedanliggende er at ledigheten er lav og sysselsettingen høy. Også for denne konjunkturutsatte bransjen vil aktiviteten framover ta seg noe opp. Vi må håpe og tro at vi holder på alle de gode håndverkerne vi har, også for framtiden.

Abid Raja (V) [11:36:13]: Vi har også noen spørsmål inne til besvarelse hos Kunnskapsdepartementet, og vi kommer til å følge opp det der. Jeg vil takke statsråden for svaret.

I dag følger støttegruppen med på debatten, også fra galleriet. Det er noen av de tusenvis av barna som gikk på skoler angivelig drevet med statlige midler, og som bodde på internat i tett tilknytning til disse. På kveldstid ble skolene brukt til aktiviteter, og lærerne var innom internatet. Dette systemet var, slik jeg forstår det, symbiotisk og tett knyttet sammen.

Statsråden har i sitt svar til meg understreket at staten angivelig ikke kan ha et ansvar for det som skjedde med barna på internatene, at det hviler på foreldrene og Misjonssambandet, men jeg lurer allikevel på om Norge ikke burde ha kjent til og hatt interesse av å føre tilsyn med hvordan barna hadde det på disse skolene. Slik jeg forstår det, ville et slikt tilsyn med skolene avdekket en praksis som man for lengst hadde avsluttet hvis man visste hva slags forhold barna levde under.

Er statsråden enig i at et eventuelt tilsyn ville kunne brakt fram en del interessante opplysninger og bidratt til at den praksisen som den gang eksisterte, ble avsluttet?

Statsråd Kjersti Toppe [11:37:19]: Eg er einig i mange av dei vurderingane som representanten har. Det er klart vi må slå fast at dette er misjonsorganisasjonane og foreldra sitt ansvar. Det er gjort feil val. Ungane har ikkje fått den omsorg og beskyttelse som dei har krav på, og dei har vorte utsette for ting som barn absolutt ikkje skal oppleva. Ein har bedt om orsak, og ein har fått på det reine kven sitt ansvar dette er.

Så er det eit spørsmål om staten og myndigheitene burde ha visst – om myndigheitene burde hatt meir tilsyn og slik sett kunne ha oppdaga tidlegare at det var ting som skjedde, som ikkje burde skje. Eg tenkjer den kartlegginga som no skal gjennomførast, iallfall er første steg på vegen for å vita meir om dette.

Abid Raja (V) [11:38:23]: Det er ikke uvanlig i politikken, tror jeg, at når det dukker opp hendelser tilbake i tid, hender det at vi går i skyttergravene. Jeg synes det er positivt at statsråden ikke starter der.

Uten å dra noen paralleller: Norske kvinner som fikk barn med tyske soldater, den samiske befolkningen – det har tatt ganske lang tid før staten har klart å komme dit at man har våget å gi en unnskyldning. Jeg tenker at det som skjedde tilbake på 1970- og 1980-tallet – det er jo langt tilbake i tid – er veldig vanskelig å kartlegge for støttegruppen, særlig alene, og det hadde vært veldig fint om staten var pådriver for å få dette belyst. Jeg vet at statsråden som tidligere stortingsrepresentant var en ganske sterk pådriver for rettferdighet for befolkningen generelt, og jeg håper hun tar med seg det engasjementet inn i regjeringen.

Jeg vil stille spørsmålet: Vil statsråden ta initiativ til å diskutere denne saken med sine kolleger i regjering for å se om regjeringen burde ta et initiativ? De får komme tilbake til om de tar det initiativet eller ikke, men altså for å kartlegge dette slik at de berørte får en slutt på sin kamp, og kanskje får en etterlengtet unnskyldning også fra staten.

Statsråd Kjersti Toppe [11:39:28]: Eg tenkjer at denne saka er viktig, at dette er noko vi kjem til å diskutera, og at eg kan ta det opp med mine kollegaer. Det kan eg svara bekreftande på. Eg vil understreka at den kartlegginga som det no er gitt oppdrag om, allereie er eit første skritt. Vi må begynna med den, og det er det Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å gjennomføra. Eg kan òg opplysa om at det oppdraget vil få høg prioritet, men det vil kunna vera krevjande og ta noko tid, for ein må gå langt tilbake i tid. Ein må søkja i både gamle arkiv og fjernarkiv, og det er mogleg at statsforvaltarane og andre må verta kopla på. Dette er ei viktig kartlegging som eg tenkjer er veldig nødvendig, og eg er glad for at det no vert sett i gang.

Abid Raja (V) [11:40:28]: Terningkast seks på det svaret!

(Munterhet i salen.)

Frank Edvard Sve (FrP) [11:42:12]: Det kan umogleg vere riktig, og det kan umogleg vere innanfor lovverket med tanke på den rolla. Eg står her med eit referat frå ei sånn referansegruppe. Referatet er unnateke offentlegheit, og media får ikkje innsyn. Der står det under punkt fem i saklista til eit møte i 2011: NTP-rullering, arbeid mot sluttbehandling juni 2024, moglege påverknader.

I sjølve saka, referatet som er ført i pennen av Statens vegvesen, står det at ein har gjort greie for aktiviteten, ein jobbar mot departementet, det er viktig å få fram på offisielt hald til departementet, og ein har vore i møte med utbyggingsdirektøren for utbyggingsdivisjonen. Lenger nede i saka står det at det er ingenting i statsbudsjettet, men det er inga hindring for vidare arbeid og aktivitet neste år. Meiner statsråden at dette er innanfor gjeldande norsk rettspraksis og lovverk?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:43:18]: Jeg mener at Statens vegvesen i disse sammenhengene skal være en faglig aktør og selvfølgelig ikke være en lobbyist mot myndighetsorganer. Når det er sagt, må representanten også huske at dette prosjektet er en del av Statens vegvesens portefølje etter vedtak i Stortinget. Dette er et prosjekt som ligger inne i Nasjonal transportplan, og som dermed vil være et prosjekt det benyttes ressurser til å planlegge og arbeide med. Sånn sett er ikke dette et prosjekt som det lobbes for at staten skal realisere. Det er et prosjekt som staten i utgangspunktet gjennom Nasjonal transportplan, og også gjennom tidligere nasjonale transportplaner, har hatt inne, også da representanten Sves parti hadde denne statsrådsposten.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:44:17]: Vi klarte i 2017 å gå ut av det fortast mogleg, sjølvsagt, då vi såg kva sløseriprosjekt dette var.

I desse referata står det bl.a. om ei melding frå departementet, at det vert stilt spørsmål til viljen for prosjektet, då motstanden er høglydt. Ja, han er veldig høglydt, for det er eit stort fleirtal i Møre og Romsdal som ikkje vil ha dette prosjektet. Utgangspunktet er at det også er avdekt at det mellom partane som sit i denne referansegruppa, er inngått eit ulovleg lån frå Statens vegvesen mot Møreaksen AS på 55 mill. kr. Vert desse referansegruppene brukte til noko ulovleg i tillegg? Ein eller annan har måtta kome opp med den ideen. Det står også i referatet som eg gjengav, at det er inga direkte hindring for aktivitet neste år sjølv om ein ønskjer direkte løyvingar for å førebu seg for f.eks. å kome vidare. Støttar statsråden at ein tydelegvis held på med noko ulovleg i dette arbeidet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:19]: Disse prosjektene, som ligger i Statens vegvesens planleggingsportefølje, jobbes det med planmessig. Det er ikke sånn at vi bevilger pengebeløp direkte til det. Hvis det er over 25 mill. kr, blir det adressert i Stortingets dokumenter gjennom budsjett. Denne prosessen knyttet til Møreaksen har handlet om at man benytter penger fleksibelt i planleggingsprosessen, ikke om at man faktisk har lånt penger. Vi har ikke noe system for å nekte eller på en måte si til Statens vegvesen at man ikke får lov til å planlegge prosjekter som Stortinget har lagt inn i Statens vegvesens portefølje. Det ville jo vært ganske oppsiktsvekkende.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:49:15]: Advarslene mot å fortsette innføring av Helseplattformen kommer fra mange hold. Helse Møre og Romsdal har styrebehandlet at de ønsker å utsette innføringen. Før de gjorde det, gjennomførte de en omfattende risikoanalyse. Der var konklusjonen at den utgjør en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten – en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten. Likevel ble de overkjørt av Helse Midt-Norge. Nå har Oslo Economics gjennomgått beslutningsgrunnlaget, og de omtaler det som svært lite grundig og i liten grad dokumentert.

Når det gjelder merkostnader, er det ingen underbygging av at tallene som Helse Midt-Norge bruker, er rettvisende.

Er tilliten til Helse Midt-Norge grenseløs? Hvorfor nekter statsråden å ta innover seg den alvorlige situasjonen for pasientene, og hvordan kan statsråden akseptere at underliggende virksomheter bruker så dårlig beslutningsgrunnlag som Helse Midt-Norge har gjort her?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:50:20]: Innføringen av Helseplattformen er et stort og komplekst prosjekt, og det har vært ulike meninger og advarsler i hele prosessen – helt tilbake til da representanten Listhaug satt i regjering og anskaffelsen ble gjennomført. Alle alternativ for innføring har både fordeler og ulemper som må vurderes helhetlig, hvor pasientsikkerheten må stå fremst. Det gjelder kostnader, men i aller høyeste grad gjelder det hverdagen til fagfolkene som skal møte våre pasienter og gi dem den behandlingen de trenger.

De ulike utredningene som representanten Listhaug viser til, endrer ikke ansvaret til det lokale helseforetaket eller Helse Midt-Norge, som Stortinget har rammet inn i lov, om at journalløsningene som er i bruk, skal være forsvarlige og ivareta pasientsikkerheten.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:51:23]: Det svares ikke på spørsmålet mitt. Helsetilsynet har altså påpekt at det ligger fire alvorlige avvik der, og ingen av dem er lukket. I svaret fra statsråden, som kom som brev til meg i går, skrev statsråden at feil som har ligget i løsningen, og som er vurdert å ha konkret risiko for pasientsikkerheten, er rettet. Det er rett og slett ikke riktig. I går kom det melding om at nesten 600 pasienter var forsvunnet fra ventelistene.

Statsråden snakker om hverdagen til de ansatte. Det er altså massive protester mot innføringen av dette systemet, fordi de ansatte hver dag må leve med konsekvensene av det, og varsko ropes. Jeg lurer på: Hvem er det som kommer til å ha ansvaret hvis man fortsetter innføringen og det får de konsekvensene som leger og andre ansatte nå roper varsko om? Hvilket ansvar vil statsråden ha hvis dette skulle gå galt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:52:30]: Innføringen av Helseplattformen var besluttet og godt i gang da jeg trådte inn i regjeringskontorene. Dette har hele tiden vært et komplekst system hvor man har måttet jobbe kontinuerlig med å redusere risiko. Selve innføringen var også planlagt med et mulig fall i pasientbehandlingen. Så har ting vært mer krevende enn forutsett.

Jeg vil understreke at jeg svarte på spørsmålet fra representanten Listhaug. Spørsmålet var om jeg kunne akseptere så tynne beslutningsgrunnlag. Svaret på det er at ansvaret for å ha journalløsninger som ivaretar den faglige forsvarligheten og pasientsikkerheten, er uavhengig av ulike rapporter som viser hvordan beslutningsgrunnlaget er innrettet. Det er et ansvar helseregionene har, og det er rammet inn i lov som Stortinget har vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [11:56:48]: Statsråden var innom pasientrettigheter. Å følge nøye med, var statsrådens svar her. Jeg tror mange av de pasientene som ikke får behandling, ikke opplever at de får oppfylt pasientrettighetene sine. Men Hurdalsplattformen sier klart og tydelig, og har løfter til ideelle aktører, bl.a. at ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet skal sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift, og at man skal videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor sektoren. Det har gitt Valdresklinikken og andre ideelle håp om at de var sikret drift etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet. Det ser ut til å bli knust.

«I fjor behandlet vi de svakeste rusmisbrukere, som fikk penger til behandling av det offentlige. Nå behandler vi de rikeste eller barna og barnebarna til rike som har råd til det. Vi ønsker å hjelpe alle som har behov for hjelp og ikke bare de som har penger.»

Det sa daglig leder Eivind H. Kjerstad ved Mestringshusenes behandlingssenter på Bolkesjø til VG. Har statsråden forståelse for at de ideelle aktørene som trodde på regjeringens løfte, er svært skuffet nå?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:57:47]: Jeg vil si veldig tydelig at pasienter som opplever at de ikke får oppfylt sine pasientrettigheter, må klage. Dette er tjenester som er rammet inn tydelig gjennom lov, og vi har også et forutsigbart system for å kunne klage.

Det er ikke riktig, som representanten Hoksrud sier, at regjeringen har brutt våre løfter om at pasientene skal få det behandlingstilbudet de har behov for – tvert om. Vi har sikret at pasientene har blitt godt ivaretatt mens vi avviklet den frie etableringsretten på statens regning som forrige regjering innførte. Samtidig er ventetidene til rusbehandling kortere under denne regjeringen, og det skal vi sørge for at de fortsatt vil være.

Bård Hoksrud (FrP) [11:58:34]: Statsråden sier at pasientene må klage. For mange av disse pasientene er det en utfordring. Det handler om at de trenger hjelp nå, ikke i framtiden. Jeg tror at statsråden må komme seg litt ut av kontoret sitt og se, treffe og prate med noen av dem vi møter, som ikke får den behandlingen de trenger. Da er spørsmålet: Hvordan vil regjeringen ivareta kontinuitet og kvalitet i tilbudet for rusavhengige, spesielt i lys av at ideelle institusjoner som Valdresklinikken nå står i fare for å måtte stenge? Er det planer om f.eks. omstillingstilskudd eller kompensasjon for tapte inntekter, sånn at f.eks. Valdresklinikken kan drive videre til det kommer ny konkurranse i Helse sør-øst, og det er avklart? Eller kommer statsråden til å skyve helseforetakene foran seg og ikke følge opp løfter til ideelle aktører om å sikre dem gode rammevilkår og forutsigbar drift? Er ikke mangfoldet viktig – at man faktisk kan si at også rusmisbrukere, personer som sliter med rus og psykiske utfordringer i livet sitt, trenger forskjellige tilbud, ikke et ensartet tilbud bare innenfor det offentlige?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:59:37]: Det skal være en helsefaglig og ikke en politisk vurdering hva slags behandling pasienten trenger. Når Hoksrud påstår at behandlingen ikke fungerer på rusfeltet, setter han seg egentlig over helsefaglige vurderinger om hvilken behandling det er pasienten trenger. Jeg har respekt for at man er en pådriver og heiagjeng for enkeltinstitusjoner, men pasientrettighetene er individuelle. Det at man får riktig behandling, vurdert av kompetente fagfolk, er det viktigste for pasienten.

Sandra Bruflot (H) [12:03:39]: Noe av det som er blitt trukket fram når det gjelder TSB, er at det ennå er et veldig ungt fagmiljø, og at man trenger mer kunnskap om hvilken rusbehandling som fungerer best for pasientene. Da er det jo interessant at man slår fast at den dreiningen vi nå ser fra døgn til poliklinisk, er veldig faglig fundert, når det trekkes fram at det nettopp trengs mer kunnskap på området.

En bekymring er at det er økonomi som kan være grunnen til kutt, og da Helse Førde la ned Tronvik, sa de nettopp at det var økonomi som var grunnen. Derfor vil jeg gjerne benytte anledningen til å skryte litt av helseministeren, som har gjeninnført den gylne regel som sier at veksten i rusbehandling og psykisk helsevern skal være høyere enn veksten i somatikken. Likevel vil jeg gjerne også spørre helseministeren: Hva er grunnen til at helseministeren har snudd, og er gjeninnføringen av den gylne regel noe hele regjeringen stiller seg bak?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:30]: Jeg er ikke så opptatt av å ha gylne navn på gylne målsettinger. For meg er det viktig at vi har prioriteringsregler som fungerer, og det er ikke helt samme innretning på denne regelen som på den forrige, der man målte opp mot somatikken. Det mener jeg ikke ga et dekkende bilde av utviklingen i faget.

Det er sant at TSB er et nytt fagområde, men det er basert på kunnskap at vi nå bygger opp basistjenester i alle helseforetak. Vi har hatt en kompetansetjeneste over flere år som har videreutviklet TSB-feltet. Vi har hatt TSB-skolen. Det er gjort en stor innsats av våre fagfolk innen dette fagområdet, og det er riktig at vi ruller ut de faglige anbefalingene etter hvert som de er gode og verifiserte og bidrar til å bedre tilbudet til våre ruspasienter.

Sandra Bruflot (H) [12:05:26]: Det kunne ha vært interessant å høre hva helseministeren mener er forskjellen på den gylne regelen og denne regelen, som da er ikke er gyllen, men som høres ganske lik ut.

Jeg har lyst til å spørre om en annen ting. I helgen hadde VG et oppslag fra Bolkesjø, som også representanten Hoksrud nevnte, der foreldrene til en 23 år gammel jente betaler 150 000 kr for seks uker i rusbehandling. Det er et tilbud som hun tidligere ville ha fått gjennom fritt behandlingsvalg, men som nå er forbeholdt de som kan betale for det, og som forståelig nok står i en desperat og fortvilet situasjon. Da fritt behandlingsvalg ble avviklet, fikk vi beskjed om at de gode behandlingstilbudene fortsatt skulle være der. De skulle være der gjennom anbud og egne avtaler, men det er veldig tydelig at det ikke er det som skjer.

Hvis de gode behandlingsinstitusjonene skulle få fortsette gjennom anbud, og hvis ruspasientene skal prioriteres av denne regjeringen, hvorfor er det da familier som betaler flere hundre tusen for rusbehandling til barna sine?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:06:28]: Det kan være mange grunner til at man velger tilbud for sine barn. Det mener jeg rett og slett det ikke er riktig at helseministeren spekulerer i – det har jeg respekt for. Jeg er selv mor og kan sette meg inn i den fortvilte situasjonen det ville være å oppleve at en av mine unger hadde rusproblemer.

Likevel: Det skal være en helsefaglig vurdering av hva som er riktig behandling, ikke en politisk vurdering, så når Bruflot påstår at poliklinisk behandling kanskje ikke fungerer for rus, setter hun seg egentlig over den helsefaglige vurderingen om hvilken behandling de ulike pasientene trenger. Det er veldig tydelige tilbakemeldinger om at vi trenger å bredde ut fleksibiliteten når vi møter mennesker med psykiske lidelser og/eller ruslidelser, og at de lengste pasientoppholdene heller ikke har det ønskede behandlingsutbyttet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:10:29]: Jeg opplever at hver gang vi snakker om økte ventetider, er statsråden veldig opptatt av å si at disse startet å øke i 2017. Men det er en sannhet med visse modifikasjoner. De økte moderat for somatikk, men ventetidene fortsatte å gå ned for psykisk helsevern for barn og unge og voksne og for rusbehandling. Det var først da – og rett før – regjeringen Støre overtok, utfordringene kom, og det skyldes også selvfølgelig pandemien. Hvilke konkrete tiltak mener helseministeren bør iverksettes? I Arbeiderpartiets program vil man satse på sterke lokalsykehus i hele landet – det er viktig for å få rask helsehjelp – korte ned helsekøene ved å styrke tilbudet der køene er lange, og øke kapasiteten i poliklinikk på ettermiddag og kveld. Ahus’ poliklinikk for kveldsbehandling, f.eks., er avsluttet. Hvilke konkrete tiltak mener helseministeren vil være viktig for å få ned ventetidene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:11:32]: Det er festlig å referere til Arbeiderpartiets program, men jeg tror representanten er ganske klar over at det er Hurdalsplattformen vi styrer etter, og at vi jobber kontinuerlig med gode, målrettede tiltak for å få ned ventetidene – i oppdragsbrevet er det flere med det formålet. Det ene er at vi tar ned rapporteringskravene til psykisk helsevern, som dessverre økte veldig under forrige regjering, og vi både finansierer og gir oppdrag om at man må komme mye lenger med god oppgavedeling, slik at den kompetansen vi har i sykehusene, nemlig fagfolkene, får brukt tiden sin mest mulig i møte med pasientene.

Så skal vi snart legge fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Der vil det komme flere tiltak som vil ha betydning for ventetidene – bedre samarbeid om pasientene og utnyttelse av de samlede ressursene på tvers av sykehus og kommuner, og at flere får raskere hjelp i tråd med sine behov, i tillegg til at vi vil styrke sykehusøkonomien.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:12:37]: Jeg tror vi begynner å bli ganske lei av ord som at regjeringen følger utviklingen nøye. Det som skjedde i 2023, var at man ikke holdt ventetidene på samme nivå som i 2022 – de økte mer. For 2024 har regjeringen sagt at ventetidene skal gå ned, og ventetid handler om folks liv – livet blir satt på vent. Man kan også bli dårligere i løpet av ventetiden dersom den er altfor lang. Så er situasjonen den at sykehusene, de ansatte, Sykepleierforbundet, Legeforeningen – veldig mange – advarer om mulighetene for å kunne levere i en sykehusøkonomi som er svært svak. Sykehus går mot underskudd, ventetidene øker. Istedenfor disse tomme ordene om at man følger nøye med: Hva er målet til helseministeren for ventetider i 2024, og hva er signalet man vil gi pasientene som venter?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:13:41]: Med respekt å melde svarte jeg representanten Tone Wilhelmsen Trøen med konkrete tiltak fra oppdragsbrevet, og jeg viste til at vi også kommer til å komme med nye tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det å lage egne sitater om å følge med synes jeg ikke akkurat opplyser debatten.

Ventetidene vi har forventning om, er under 50 dager i somatikk, 40 dager i psykisk helsevern for voksne, 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge og 30 dager for rusbehandling, hvor vi faktisk er på ventetidsmålet. Så har jeg hatt gleden – eller den er kanskje litt påholden – av å lese Høyres alternative budsjett, og jeg har til gode å se et eneste tiltak som er målrettet for å få ned ventetidene, med de utfordringene som sykehusene melder tilbake etter pandemien.

Mari Holm Lønseth (H) [12:18:02]: Takk til statsråden for svaret. Det som også har vært en utfordring, og som bl.a. NRK har påpekt, er at det er mange mennesker som venter i flere år bare på å få gjennomført asylintervjuet. Man har eksempler på personer som har bodd på mottak siden høsten 2021 og fortsatt ikke har fått gjennomført asylintervjuet.

Det som er problemet med det, er at personer blir værende lenge i Norge. Man begynner kanskje på et integreringsløp selv om man kanskje skal returneres fordi det er avslag på søknaden, eller man blir ikke bosatt i en kommune og kommer i gang med løpet.

Det er vel og bra at UDI setter i gang flere prosjekter. Mer digitalisering tror jeg kan være en god mulighet, men dette handler også om ressurssituasjonen for UDI, og at man kanskje må se på tiltak for å gjennomføre asylintervjuene raskere. Jeg er særlig enig i situasjonen for Ukraina, men ukrainere gjennomfører jo ikke asylintervjuer. Er det noe konkret statsråden vil gjøre for at asylintervjuene skal gjennomføres raskere i tiden som kommer?

Statsråd Emilie Mehl [12:19:02]: Som jeg sa i mitt første svar, vet jeg at UDI har iverksatt og jobber med flere tiltak, f.eks. ekstra intervjulokaler, som knytter seg direkte til det det blir spurt om, flere digitale løsninger, interne endringer i organisasjonen osv.

Det er riktig at asylintervju ikke er aktuelt for de fleste ukrainerne, for det er ikke en del av den beskyttelsen de er omfattet av. Det faktum at vi har norgeshistoriens største flyktningkrise etter annen verdenskrig, legger likevel et veldig stort press på utlendingsforvaltningen generelt. På den måten går det også ut over andre asylsaker, i tillegg til at det har vært et høyere nivå av andre typer ankomster.

Ressurssituasjonen har vi møtt med bl.a. flere bevilgninger, særskilt knyttet til Ukraina-håndteringen. Det er et faktum at vi er i en tid hvor UDI er presset, og det må vi også forholde oss til og godta.

Mari Holm Lønseth (H) [12:20:04]: Når kapasiteten til utlendingsforvaltningen begynner å bli så sprengt at man ikke klarer å ta unna intervjuer på to år, er det kanskje nødvendig at vi ser på ytterligere innstramminger nettopp for at ankomstene skal gå ned. Det er fint at regjeringen har iverksatt tiltak når det gjelder ankomster fra Ukraina. Vi skal fortsatt stille opp, men å få en jevnere fordeling i Norden ville vært positivt. Her bør man kanskje også se på andre asylsøkere for framtiden og komme med generelle innstramminger på innvandringsområdet. Høyre har bl.a. tatt til orde for en innstramming når det gjelder familiegjenforening, og f.eks. å se på økte gebyrer eller økt forsørgerkrav som et ledd i innstramminger generelt. Er det aktuelt for regjeringen å være med på noen generelle innstramminger på innvandringsområdet framover?

Statsråd Emilie Mehl [12:20:55]: Det er viktig for regjeringen at vi har en streng og rettferdig asylpolitikk. Som representanten er inne på, har vi nylig lagt fram innstramminger i flere omganger for ukrainerne, nettopp fordi vi skal hjelpe dem, men må sørge for at vi ikke ligger uforholdsmessig høyt. Det kan selvfølgelig også bli aktuelt på andre områder knyttet til asyl. Samtidig er det viktig for oss at asylpolitikken er basert på forutsigbarhet og brede forlik i Stortinget. Jeg mener det er viktig at vi har langsiktighet og stabilitet i det. Derfor er vi alltid åpne for dialog om det med f.eks. Høyre eller andre deler av det politiske Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:24:44]: Det vi ser fra denne regjeringen, er nytale, ikke ny politikk, for i et intervju med TV 2 i begynnelsen av januar som hadde tittelen «Takker utenlandskablene for lavere strømpris i Norge», kom statsråden med dette budskapet:

«Vi ser nå at i løpet av de siste 14 dagene har vi hatt mer stabile strømpriser fordi vi har kunnet importere overskudd og billig vindkraft i forhold til hva som hadde vært situasjonen om vi ikke hadde den muligheten.»

Det var virkelig godt at vi var så heldige at det blåste friskt nok og at solen skinte sterkt nok til at man fikk importert nok kraft, for vannmagasinene var jo vesentlig lavere enn normalt grunnet storstilt krafteksport året gjennom. Men uttalelsen om at statsråden takker utenlandskablene for lavere strømpris, er frisk, og det er derfor veldig vanskelig å forstå at statsråden mener noe annet enn at strømprisene er lavere med kablene enn det strømprisene ville vært uten kablene. Så statsråden bes avklare om han mener at de siste utenlandskablene gir lavere strømpris i Norge.

Statsråd Terje Aasland [12:25:43]: For det første setter ikke statsråden overskriftene i TV 2. For det andre er det ingen tvil om at når det gjelder tilgang på rimelig kraftproduksjon, som det var i det tilfellet jeg svarte ut, er det en fordel at vi kan importere billig kraft når det er billig kraftproduksjon og overskudd av kraft. Det tjener norske husholdninger på, det tjener norsk industri på, og det tjener norsk næringsliv på. Ikke minst tjener kraftsystemet vårt på det fordi vi kan holde tilbake vannet i en tid hvor det er overproduksjon av vindkraft og vi kan importere denne, sånn at vi har reservekapasitet i vannkraften vår, som er selve juvelen i systemet. Det er også med på å stabilisere prisene i Norge over tid.

Det er ingen tvil om at vi har vært gjennom, og fremdeles er i, en usikker tid når det gjelder energimarkedene. Det er ikke noen grunn til å bortforklare at vi har prissmitte. Ja, i snitt på ett år har vi det, men i forhold til den kraftutvekslingen ville alternativene vært verre.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:26:47]: Jeg skjønner at statsråden ikke setter overskriftene, men i stykket i seg selv var det en takksigelse for utenlandskablene. Er det noe som er viktig i energipolitikken, er det sannferdighet og at vi presenterer hele bildet. Det framstår veldig spesielt når man har en import, å komme og skryte av utenlandskablene, mens man ikke nevner noe når man har storstilt eksport. Det var 46 uker med netto eksport av kraft i 2023, og det er bare 52 uker i året, noe som får statsrådens takksigelse til å framstå merksnodig.

Vi har et kraftoverskudd i Norge, men dette – og mer til – blir eksportert til Europa. Mer enn 11,5 pst. av all kraft som ble produsert i Norge, gikk til eksport. Av dette gikk mesteparten til Storbritannia og Tyskland. I år er vannmagasinene vesentlig lavere enn normalt for årstiden, så statsråden gis en ny anledning til å avklare – for den offentlige debattens skyld – om han mener at de siste utenlandskablene gir lavere eller høyere strømpriser i Norge.

Statsråd Terje Aasland [12:27:50]: For det første er det slik at vi må håndtere den kraftutvekslingen som bl.a. Fremskrittspartiet, da de satt i Olje- og energidepartementet, la til rette for. Jeg mener at vi skal stå ved de avtalene vi har inngått, men vi har vært veldig tydelige på at vi ikke skal øke eksponeringen for norsk vannkraft inn mot det europeiske systemet. Vi har vært klokkeklare på det: ingen nye utenlandskabler med denne regjeringen i denne stortingsperioden. Vi har sagt nei til NorthConnect, som jo var et hjertebarn av Fremskrittspartiets energipolitikk.

Så er det ingen tvil om at når det blåser mye i Europa og det er kuldeperioder i Norge, importerer vi billig kraft til Norge. Det er en fordel for husholdningene, næringslivet og kraftsystemet i Norge. Da kan vi spare på vannet, og det er sånn den kraftutvekslingen må foregå. Vi må ha import av billig strøm når det er overproduksjon i Europa, hvis ikke er ikke denne kraftutvekslingen hensiktsmessig for det norske kraftsystemet.

Sofie Marhaug (R) [12:31:56]: Statsråden svarte ikke direkte på spørsmålet mitt om hvilke endringer departementet gjør, men redegjorde for hvorfor han er uenig i dommen og kjennelsen fra tingretten. I pressemeldingen om anken i klimadommen skriver statsråden at saksbehandlingen skal justeres, men insisterer på at det ikke skyldes at dommen krever det.

Dommen er alvorlig fordi den handler om klima, men den er også alvorlig fordi det er store penger på spill for staten og oljeselskapene. Hvis regjeringen har gjort for dårlige utredninger, kan det også få konsekvenser for mange andre oljefelt, ca. 16 oljefelt siden 2020, da Høyesterett slo fast det tingretten baserer seg på.

Kan regjeringen garantere for at feilene som er gjort i utredningen av disse tre oljefeltene som saksbehandlingen nå skal justeres for, ikke gjelder enda flere oljefelt som har fått tillatelse siden Høyesteretts dom i 2020?

Statsråd Terje Aasland [12:33:02]: Som jeg redegjorde veldig tydelig for, er vi uenig i både dommen og kjennelsen. Vi mener at de saksbehandlingsrutinene og reglene vi har hatt, følger opp det regelverket som er satt, men for å ha mest mulig tillit til de saksbehandlingsrutinene som foreligger, har jeg satt i gang en prosess hvor en skal gjennomgå og endre saksbehandlingsrutinene. Det redegjorde jeg også for i mitt første svar. Hvilke endringer som må gjøres, må jeg komme tilbake til, og jeg sa også at jeg vil holde Stortinget orientert om det.

Vi ønsker å skape mest mulig tillit og selvfølgelig også sørge for mest mulig åpenhet omkring dette spørsmålet, sånn at også offentligheten kan komme med sine synspunkter på de beregningene og konsekvensene som eventuelt da kommer fram gjennom den åpenheten og de høringsrundene.

Sofie Marhaug (R) [12:33:59]: Det statsråden sa, var at han vil komme tilbake til det og ikke vil gå inn i detaljene på de endringene som gjøres. Det vil jo være veldig interessant å få svar på nøyaktig hvordan statsråden vil komme tilbake til det til Stortinget, for jeg er helt enig i at det er viktig med åpenhet og gjennomsiktighet.

Klimadommen har nå store konsekvenser for norsk oljepolitikk. Dommen kritiserer utredningene av disse oljefeltene, da konsekvensen av brutto forbrenningsutslipp ikke er diskutert godt nok. Denne kritikken av oljepolitikken har vært kjent lenge. Vil statsråden ta selvkritikk på de avgjørelsene som førte til denne dommen, uavhengig av om han er uenig? Og har statsråden en plan B om anken av kjennelsen og dommen ikke fører fram slik regjeringen ønsker?

Statsråd Terje Aasland [12:35:02]: Når det gjelder endringene, er det vanskelig å redegjøre for dem før de er gått igjennom og det er utarbeidet konkrete forslag til endringer i de saksbehandlingsrutinene vi har. Men som jeg sa: Jeg vil redegjøre for Stortinget om det.

Det er flere måter å gjøre det på. Det ene er i et brev til Stortinget. Det andre er å gjøre det i revidert nasjonalbudsjett, statsbudsjettet, men på en egnet og god måte, sånn at også Stortinget får sett hvordan vi legger opp saksbehandlingsrutinene for det.

Mitt utgangspunkt er at vi skal ha åpenhet om den type ting. Det er ikke noe veldig mystisk, men det er ganske krevende – ikke å beregne brutto utslipp, for det er forholdsvis enkelt, det tror jeg de fleste ekspertene er enige om. Det er nettoutslippene som er mer omdiskutert å beregne. Å få diskusjoner om det er helt legitimt. Men jeg har lyst til å understreke: Vi er veldig tydelige på at dette ikke endrer norsk olje- og gasspolitikk eller sokkelpolitikk. Vi ønsker å utvikle sokkelen, og retten tar ikke stilling til det. Det er det Stortinget som skal bestemme.

Sofie Marhaug (R) [12:36:22]: Det er godt å høre, men de meldingene som er kommet ut siden dommen falt fra departementets side, har vært mildt sagt tvetydige. Det er bra å få disse diskusjonene opp og fram og å ha åpenhet og gjennomsiktighet om dem. Det er noe av det som dommen kritiserer. Her har man lagt til grunn en Rystad-rapport som har vært ute til høring i åtte dager, og der kritikken ikke har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til. Jeg forutsetter at statsråden siden dommen falt har brukt tiden på å kartlegge hvordan den tvangskraftige forføyningen skal følges opp. Jeg ønsker meg at statsråden konkret beskriver konsekvensene for Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil av den midlertidige forføyningen som nå er tvangskraftig fram til ny kjennelse eventuelt er fattet.

Statsråd Terje Aasland [12:37:23]: Som jeg sa: Vi har anket både dommen og kjennelsen. Det betyr at vi kommer til å redegjøre for vårt syn i forbindelse med anken. Ankefristen er medio februar, hvis jeg husker riktig. Vi vil da gå grundig inn i de forholdene som ligger der.

Som jeg sa, mener vi ikke at den midlertidige forføyningen er valgfri. Vi følger opp den. Det betyr at vi ikke kommer til å fatte nye vedtak knyttet til de prosjektene som er under utarbeidelse nå, før det eventuelt er en endring i kjennelsen om midlertidig forføyning.

Sofie Marhaug (R) [12:37:57]: Statsråden holder kortene veldig tett til brystet, og det kan jeg for så vidt forstå, for fram til nå har statsråden gitt tvetydige signaler. Jeg forutsetter selvfølgelig at den tvangskraftige midlertidige forføyningen nettopp er det – tvangskraftig – at det ikke er noe statsråden kan se bort fra.

Et annet spørsmål går på at miljøorganisasjonene har levert klager på produksjonstillatelsene til Breidablikk og Tyrving. Mitt spørsmål, som jeg vil ha et klart ja eller nei på, er om statsråden kan garantere for at regjeringen forholder seg til plikten til å behandle disse klagene, som er satt fram i rett tid fra miljøorganisasjonene, og at den behandlingen skjer innen rimelig tid.

Statsråd Terje Aasland [12:39:00]: Hvis det er reist klager inn for departementet, blir de klagene behandlet i tråd med rutinene og saksbehandlingsreglene som gjelder for den klagen. Jeg kan ikke gå inn i enkeltsakene og hver enkel klage på dette tidspunkt, men vi er tydelige: Vi skal følge opp regelverket vi har. Det mener vi er gjort i den dommen og den kjennelsen som er avgitt. Derfor har vi anket saken, og så får vi komme tilbake til detaljene i ankegrunnlaget og ankesynspunktene når vi anker.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:43:10]: Norge er selvfølgelig en meget viktig, stabil leverandør, og det er veldig bra at man har økt produksjonen der. Spørsmålet mitt handler i bunn og grunn om hvordan vi skal få til mer produksjon, og ikke minst om EU også ser dette og ser både behovet, mulighetene og at det er en av løsningene på energibehovet framover.

Det er et faktum at EUs kraftig økte import av LNG i seg selv bidrar til økte CO₂-utslipp globalt. Karbonfotavtrykket er ca. ti ganger høyere for LNG fra USA enn for rørgass fra Norge. Både produksjon og transport har vesentlig større CO₂-utslipp enn norsk rørgass. Det som virkelig er underkommunisert, er konsekvensene det får globalt at EU støvsuger markedet for LNG, spesielt for fattigere deler av verden.

Spørsmålet er igjen: Ser EU behovet for mer norsk gass til Europa med rørledning?

Statsråd Terje Aasland [12:44:16]: Jeg opplever at EU er veldig tydelig på betydningen Norge har for energisikkerheten i Europa, og utviklingen av norske olje- og gassressurser med hensyn til å unngå et for brått fall i produksjonen og mulighetene for eksport til Europa fra norsk kontinentalsokkel.

Representanten spør om hvordan man skal legge til rette for utvikling av sokkelen i lys av det. Da vil jeg oppfordre representanten til å følge det som er regjeringens politikk, for den er veldig god når det gjelder å videreutvikle norsk sokkel. Vi tildelte 62 nye letelisenser i januar. Mange av dem dreier seg om Barentshavet og nye muligheter der og kan være viktig i avklaringer av om det er mulig å bygge et gassrør fra Barentshavet og inn på det eksisterende rørsystemet vi har. I tillegg har vi nå sendt på høring TFO 2024, hvor også Barentshavet har økt oppmerksomhet.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:45:24]: Jeg takker for svaret. Det er bra at vi har fire styringspartier som er faste i olje- og gasspolitikken.

Det jeg ønsker å få fram her, er at EU har mange planer om fornybare satsinger. De har reguleringer, påbud, forbud og alt mulig annet mellom himmel og jord. Altfor mye av dette har varierende grad av realisme i seg, og man kommer til å få enorme problemer i Europa hvis denne politikken skal føres – med balansekraft og med effekt. Gass er løsningen på begge disse to tingene, og vi har to tredjedeler av våre uoppdagede gassressurser i Barentshavet.

Spørsmålet er igjen: Ser EU – hvis de tar på seg realistiske briller, ikke bare ideologiske – behovet for mer olje og gass, og ser de da at de også bør være med på et spleiselag for å få etablert infrastruktur fra Barentshavet for å levere gass til Europa?

Statsråd Terje Aasland [12:46:27]: Aller først er jeg uenig i den tolkningen av EU som representanten legger opp til. Han har ikke fulgt mye med i europeisk debatt i løpet av det siste halvannet til to årene med de resonnementene han trekker. EU erkjenner veldig tydelig at man trenger olje og gass også i omstillingsfasen til nullutslippssamfunnet, og at norsk sokkel da har en stor og viktig rolle å spille. Det er det ingen tvil om.

Jeg mener de fornybarinvesteringene EU gjør, er viktige, men de er for små i forhold til oppgaven. Det å sikre både grunnlast og balanse kommer til å skje på to måter. Det ene er at man lagrer den fornybare energien som er uregulerbar, og det andre er at enkeltland som har forutsetninger for det, også kommer til å bygge kjernekraft. Analysene viser det. Det viktigste er å øke investeringene i ren, fornybar energi, som vind og sol, og det er Europa godt i gang med.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:50:15]: All ny energi har noen konsekvenser for naturen. Derfor er det rart at regjeringen ikke er mer villig til å prioritere den kraften vi har, og si nei til strømsløsende prosjekter som å elektrifisere sokkelen, eller kryptovaluta. I Bård Tufte Johansens serie på NRK har vi sett hvordan norsk natur trenger nettopp en oppsynsmann.

I Dagsavisen i helgen kalte en av Energidepartementets statssekretærer det for strømpopulisme når Rødt vil redde norsk natur fra ny vindkraftutbygging. Men en gjennomgang fra Nationen i januar viser at også en rekke kommuner der Arbeiderpartiet har ordføreren, nå sier nei til vindkraft, f.eks. Fyresdal, Rendalen og Porsgrunn. Er det regjeringens syn at disse kommunene også har en populistisk holdning til vindkraft, eller vil regjeringen jobbe for å hindre nedbygging av norsk natur med ny vindkraft, f.eks. i regjeringens varslede naturplan som kommer?

Statsråd Terje Aasland [12:51:08]: Jeg tror det er veldig viktig at kommunene også deltar i den store oppgaven det er å legge til rette for at vi klarer å løse klimautfordringene, men også grunnlaget for at vi kan få opp investeringer i norsk industri, sånn at vi kan trygge arbeidsplassene for framtiden, er særdeles viktig. Jeg synes Porsgrunn er et veldig godt eksempel på det. Der trenger industrien, etter det som er kommet fram i Kraftløftet, ca. 4 000 MW.

Hvis alle kommunene og vertskommunen selv sier nei til mer fornybar energi og tilrettelegging for produksjon, ender en opp med at en ikke får disse industrielle investeringene, uansett hvor mye en prioriterer, fordi det ikke er nok kraft til det nå. Det betyr jo at de industriinvesteringene forsvinner til et annet sted i verden, f.eks. Europa, der hvor rammebetingelsene er bedre, og hvor kraften er tilgjengelig. Det er ganske alvorlig, for det vil gjøre folk utrygge. Det vil gjøre at vi får tap av arbeidsplasser som har vært der gjennom mange tiår – hele historien, egentlig. Jeg ønsker å bidra til at vi legger til rette for det, og da må også kommunene bidra til at vi finner gode løsninger når det gjelder arealbruken, som kommunene har fortrinn for å gjøre.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:52:16]: Nå har vi nok kraft i Norge, vi har hatt kraftoverskudd de siste årene, men det er klart at også Rødt har en plan for hvordan vi kan sikre nok kraft til de store oppgavene i framtiden. Da gjelder det både å prioritere kraften bedre, bygge ut den kraften som ikke går på bekostning av natur, og ikke minst spare der vi kan spare. Hvis man er bekymret for krafttilgangen, er det jo den ekstra energien som ikke har noen konsekvenser, nemlig det å spare energi, både i enøk i boliger og også i industrien, man burde satse massivt på.

Strømutvalget har slått fast at tiltak som reduserer utvekslingskapasiteten gjennom utenlandskablene, normalt vil få ned strømprisen i Norge, særlig hvis det innføres som et strakstiltak. Høyesterett har sagt at ACER og ESA ikke kan forby restriksjoner på eksport av kraft. Likevel har regjeringen lagt fram forslag som framfor å kontrollere eksporten går på å begrense produksjonen, med økt strømpris i Norge som resultat. Hvorfor vil ikke regjeringen ta tilbake kontrollen over eksporten og strømprisene?

Statsråd Terje Aasland [12:53:19]: Vi har veldig god kontroll på norsk kraftforsyning. Den er underlagt offentlige regler, offentlige reguleringer og ikke minst offentlig eierskap, så vi har veldig god kontroll på norsk kraftforsyning. Det er også sånn at vi har nok kraft akkurat i dag, ja, men med to tørrår etter hverandre vil vi ikke ha nok kraft. Da er vi avhengig av import. Hva vil Rødt gjøre da?

Når det gjelder den forbruksprofilen som ligger framover i tid: For industrien, fastlandsindustrien, som jeg forstår at Rødt ønsker å prioritere kraft til, vil det være manko på kraft, fordi de ønsker å bytte inn fossil energi med fornybar energi. Det vil kreve store energimengder. Det er ikke noe leketall når jeg sier at vi trenger 57 TWh mer fram til 2040. Det er de beste faglige analysene i NVE som ligger til grunn for det tallet. Da trenger vi mye mer fornybar energi. Da må vi bruke noe mer natur, og jeg tror at i samarbeid mellom kommuner og stat kan vi regulere dette på en fin måte og få det til.

Tobias Drevland Lund (R) [12:57:08]: Jeg takker for svaret.

Min beskjed er i hvert fall at Rødt står klar i Stortinget til å være med på å danne flertall for endringer som foreslås av husleielovutvalget. Vi trenger å forbedre det skeive maktforholdet som i dag finnes mellom landets nesten én million leietakere og utleierne.

I husleielovutvalgets mandat er utvalget helt avskåret fra å mene noe om prisdannelsen i leiemarkedet, og de er avskåret fra å vurdere om leiemarkedet i det hele tatt trenger en egen sektor som er prisregulert. Mitt spørsmål til statsråden er hvorfor regjeringen innskrenket utvalgets mandat på denne måten, når vi vet at også prisdannelse er en svært viktig del av leiemarkedsproblematikken.

Statsråd Erling Sande [12:57:52]: Det er naturleg at alle utval sitt arbeid må rammast inn. Dette utvalet jobbar parallelt med at regjeringa jobbar med ei stortingsmelding der vi kjem innom akkurat dei tinga som representanten Lund er oppteken av, så det er litt av forklaringa på nokre av dei punkta som her er nemnde. Den meldinga som kjem denne våren, vil omtale noko av det, og difor er mandatet til utvalet innramma på den måten det er.

Tobias Drevland Lund (R) [12:58:25]: Jeg takker for svaret.

Jeg spurte nylig regjeringen, ved statsråd Vedum, skriftlig om tall på hvor mange boliger som er eid av firmaer i Norge, og hvor mange boliger som står tomme. Det svaret jeg fikk, overrasket meg, for det har man rett og slett ikke tall på. Svaret var at disse opplysningene ikke finnes. Det er krevende for Stortinget å behandle en ny lov når viktige faktaopplysninger ikke finnes, men også boligmeldingen, som statsråden nevner.

Mitt spørsmål er da: Vil regjeringen ta initiativ til å innhente tall på hvor stor del av leiemarkedet som utgjøres av boliger eid av firmaer i Norge?

Statsråd Erling Sande [12:59:02]: Det som i alle fall blei heilt klart gjennom arbeidet med meldinga – men det var også klart før – er at leigemarknaden er eit område vi har for lite kunnskap om, så det er eit viktig poeng for oss å innhente meir kunnskap om han. Eg opplever at målet til representanten er å frigjere og sikre at det er ein velfungerande leigemarknad, at det er leigebustadar på marknaden. Der jobbar vi ganske aktivt, bl.a. gjennom boligdugnaden.no, for å mobilisere dei som sit på tomme lokale som dei vurderer å leige ut, og få dei til å leige ut. Då informerer vi om reglar og forhold knytte til utleige, som forhåpentleg – vi trur òg det har ein effekt – får fleire til å leige ut bustadar, for det treng vi no. Vi treng å få folk i hus.

Geir Jørgensen (R) [13:03:39]: Jeg takker for svaret.

I det jeg her får fra kommunal- og distriktsministeren, ligger akkurat den store utfordringen som kommer, og som folk ikke bare i reindriften, men også menneskerettighetseksperter er opptatt av, dvs. at ved å bruke plan- og bygningsloven, som gir kommunene en så å si unik posisjon og mer makt, vil det oppstå et problem ved at de som driver med samisk reindrift, gjerne er innbyggere og skatter og hører til i én kommune, mens de har sine næringsarealer, kalvingsland, beiteland, sommerbeite og sånt i helt andre kommuner. Da oppstår det en interessekonflikt mellom ulike kommuner, og svært mange i reindriften er bekymret for akkurat dette.

Hvordan vil statsråden sikre at ikke denne endringen bidrar til å gjøre det verre for samisk kultur og samisk reindrift?

Statsråd Erling Sande [13:04:38]: Eg håpar gjennom det svaret eg gav, der eg prøvde å peike på ei rekkje tiltak som vi no gjer, nettopp for å ta omsyn til samisk reindrift i større grad enn i dag, og som skal setjast i verk, at ein forhåpentlegvis vil imøtekome noko av den problemstillinga som representanten er oppteken av.

Eg trur kunnskap er eit nøkkelord. Representanten peika på at her er det kanskje busetjing i eitt område og næringsaktivitet i eit anna. Vi har i alle fall signalisert ganske klart at vi vil betre oversikta over arealbruken til reindrifta, altså oppdaterte arealbrukskart som viser tydelegare kva område som er av stor viktigheit for denne aktiviteten. Vi må òg forske meir på kva verknad eksempelvis bygging og drift av energianlegg har for den næringsaktiviteten.

Det er to konkrete eksempel, i tillegg til dei eg nemnde i mitt fyrste svar, som er viktig for oss framover.

Geir Jørgensen (R) [13:05:41]: I går, 6. februar, feiret vi samenes nasjonaldag. Dette er en festdag for oss alle sammen, men selvfølgelig spesielt for den samiske befolkningen. Det er også en dag da vi ganske ofte blir påminnet om at vi ikke er kommet langt nok, i hvert fall ikke etter Rødts syn, i å gjenreise tilliten mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen i dette landet. Senest så vi det da statsministeren ville besøke en samisk barnehage her i Oslo, og foreldrene ba statsministeren om å avstå fra dette besøket.

Dette er ett av flere eksempler som kommer opp. Da er spørsmålet til statsråden som har ansvaret for samiske saker i regjeringen: Hva mener statsråden er det viktigste tiltaket nå for å bygge tillit mellom befolkningsgruppene?

Statsråd Erling Sande [13:06:41]: Fyrst: Eg var så heldig at eg fekk markere den store dagen i Bodø. Eg besøkte då bl.a. ein samisk barnehage og fekk informasjon om samisk undervisningstilbod på skulane. Vi fekk både feire dagen og diskutere aktuelle utfordringar som er på dei områda.

Eg trur det vi nettopp har snakka om, knytt til samisk reindrift, er eitt av fleire eksempel på korleis vi byggjer tillit, gjennom at ein viser at ein får fram kunnskap, eit godt kunnskapsgrunnlag, og at ein styrkjer kompetansen på det i m.a. kommunar og fylkeskommunar. Eg trur òg det regjeringa har gjort gjennom å løfte løyvingane til kulturutøving, språk og andre viktige område innanfor samisk kultur, er viktige grep som også kan bidra til å styrkje tilliten.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:11:07]: Eg takkar for svaret, og eg er glad for at statsråden understrekar så sterkt at dette heng saman i ein heilskap – den gode yrkesopplæringa vi gjev, og at opplæringskontora er ein viktig bit av det.

Eg trur likevel det er noko som må ryddast opp i med det pågåande forskriftsarbeidet som no går føre seg. Det fleirtalet på Stortinget sa, var nettopp at opplæringskontor ikkje skal reknast som lærebedrifter, men som eit samarbeidsorgan og vere part i lærekontraktane og kunne utføre oppgåver på vegner av dei. Det er nettopp fordi ei lærebedrift er ei bedrift der det blir produsert varer eller tenester. Rolla til opplæringskontora er ikkje og bør heller ikkje vere å produsere varer og tenester i konkurranse med andre bedrifter.

Eg vil igjen spørje statsråden: Anerkjenner ho at dette er noko som må ryddast i i ein vidare prosess, for at opplæringskontora kan gjere felles oppgåver på vegner av bedriftene utan sjølv å vere ei lærebedrift som produserer varer og tenester i konkurranse med bedriftene som er medlem i opplæringskontor?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:12:18]: Etter den nye loven kan opplæringskontorene fortsatt være part i lærekontraktene og motta læretilskudd, noe et samlet storting sto bak under behandlingen av ny opplæringslov.

Jeg registrerer representantens engasjement i saken og noterer meg innspillene som har kommet nå. Jeg vil lese alle høringssvarene som kommer, nøye, og jeg er innstilt på å finne gode og brede løsninger i dialog med partene på akkurat det punktet som gjelder opplæringskontorenes rolle.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:12:52]: Eg takkar for svaret, som eg opplever som ope. Det trur eg er viktig i den prosessen vi går inn i. Det vi no diskuterer, er ikkje veldig viktig for dei store bedriftene som har all kapasitet til å gjere all læring «in-house». Det er derimot veldig viktig for mangfaldet av små og mellomstore bedrifter, spesielt i Distrikts-Noreg, som ikkje har kapasitet og kompetanse til å gjere all opplæring sjølv, men som dermed har funne gode samarbeidsmodellar i opplæringskontor, som er med og står for delar av opplæringa i ein heilskap og eit samarbeid med bedriftene. Det er sjølvsagt lærebedrifta som er den formelle bedrifta der det skjer, men ein får på plass avtaler. Dette gjeld i mange bransjar, t.d. innan elektro og automasjon, der foreiningar som Nelfo typisk har som ei rolle å vere med og gjere jobbar som kvar enkelt vesle elektrobedrift ikkje gjer. Ein ser det i Kommune-Noreg og på andre område.

Igjen vil eg be statsråden sørgje for at sunn fornuft vinn fram i denne saka.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:13:59]: Jeg deler som sagt representantens engasjement, og jeg vil understreke at høringen er åpen for alle, og at departementet vil vurdere alle innspill. Det er så viktig at vi har gode lærebedrifter i hele landet vårt, så vi får gode lærlinger. Det vet vi landet vårt trenger – faktisk 90 000 nye fram til 2035. Så vi har litt av en jobb foran oss, og dette må vi få til på en god måte.

Une Bastholm (MDG) [13:18:13]: Det er nok et større systemproblem som gjør at det foregår så mye bit-for-bit-nedbygging i Norge, og mye av det er lovlig innenfor dagens system og dagens regelverk. Mitt spørsmål og utgangspunktet for denne runden var egentlig de ulovlige dispensasjonene, altså den praksisen som viser seg å være rundt omkring i nesten alle kommuner med at man gir dispensasjoner på feil grunnlag, dvs. ikke grunnlag som er i tråd med plan- og bygningsloven. Det har gjort at man ser på dispensasjoner som en mulighet til å si ja i stedet for noe som man unntaksvis bruker der hvor det er helt urimelig å si nei.

Dette er ikke bare min påstand. Kommunaldepartementet har bedt Multiconsult, i samarbeid med Holth & Winge, om å gjennomgå praksisen fordi man har syntes det har vært oppsiktsvekkende mye dispensasjoner rundt omkring i kommunene. De finner at grunnen til at det er så mye dispensasjoner, er at det er ulovlig praksis. Vil klima- og miljøministeren engasjere seg for å gjøre noe med dette?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:19:18]: For det første må jeg få understreke at nedbyggingen bit for bit av naturen vår i og for seg er en systemutfordring og en samfunnsutfordring, som bl.a. handler om at vi ikke har noe helhetlig system for å sørge for å ta vare på hele naturen vår på en skikkelig måte, den naturen som det er viktig at vi i ulike former gir langsiktig beskyttelse. Det er en av hovedmålsettingene for den handlingsplanen for natur som vi nå skriver.

Jeg er helt enig i at vi må sørge for at det planverket som allerede finnes, følges opp på en god måte. Det er en av bakgrunnene for at Hurdalsplattformen er tydelig på at regjeringen vil styrke innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Det følger vi opp i praksis. Det er viktig at ulovlige naturinngrep og arealendringer avdekkes, og at vi følger det opp på en tydelig og egnet måte i arbeidet vårt framover.

Une Bastholm (MDG) [13:20:16]: Det er interessant at statsråden nevner Hurdalsplattformen, for Hurdalsplattformen sier – noen linjer etter at den har sagt at natur og klima skal være «en ramme rundt all politikk» – at man skal vektlegge lokaldemokratiet i forbindelse med regionale og statlige inngrep og kommunenes beslutninger. Den viderefører altså en vingeklipping av statsforvalterne som dessverre har foregått særlig siden 2013, med rundskrivet som ble sendt ut av regjeringen Solberg under Sanner som statsråd for Kommunaldepartementet, men som har fortsatt og også blitt understreket nå i Hurdalsplattformen. Statsforvalterne er en sikkerhetsventil der hvor kommunestyrene – enten det er på grunn av kultur eller på grunn av manglende kunnskap – ikke gjør riktige vedtak. Da kan statsforvalterne brukes som klageinstans i slike dispensasjonssaker eller gi innsigelser når det gjelder reguleringsplaner og arealplaner.

Bekymrer det ikke statsråden at man uthuler denne sikkerhetsventilen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:21:28]: Det vi nå diskuterer, som var premisset for representantens spørsmål, var ulovligheter og tilfeller der det fattes vedtak som er i strid med gjeldende regelverk. Det skal jo ikke skje. Kommunene skal følge opp regelverket, og vi har mange og grundige instrumenter for å drive lovlighetskontroll av ulike vedtak som fattes i Norge. Jeg er opptatt av at de blir fulgt opp på en god måte.

Innsigelser er ikke et mål i seg selv, og jeg tror heller ikke det er det fremste virkemiddelet for å drive lovlighetskontroll. Innsigelser er et målrettet instrument som skal brukes der det er viktig, og jeg er for å bruke det der det er viktig at statsforvalteren bruker innsigelse.

Jeg har også lyst til å legge til at jeg håper vi kan få til et system der statsforvalterne kan drive mer veiledning overfor kommunene på et tidligere tidspunkt, slik at kommunene forstår de valgene de gjør, og fatter vedtak basert på best mulig veiledning, kompetanse og kunnskap fra statsforvalterne.