Stortinget - Møte mandag den 19. desember 2022

Dato: 19.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 95 S (2022–2023), jf. Dokument 8:269 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [17:24:04]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Sofie Høgestøl om en omstillingspakke for Finnmark (Innst. 95 S (2022–2023), jf. Dokument 8:269 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt Dokument 8:269 til behandling. Det dreier seg om en ytterligere omstillingspakke for Finnmark.

Representantforslaget inneholder forslag for å støtte opp om næringslivet i Finnmark for å sikre god omstilling i møte med framtiden, ikke så ulikt en del av den diskusjonen vi har hatt tidligere i dag, men spesifikt rettet mot Finnmark og de særlige utfordringene som næringslivet der har, og som vi som nasjon også møter nå i den situasjonen vi står i.

Komiteen er enig med forslagsstillerne om at denne omstillingen og veksten i næringslivet i Finnmark er viktig av en rekke hensyn, og særlig vil jeg understreke viktigheten av at vi bruker hele landet, og det forhold at det er av stor viktighet at vi har et sterkt sivilt samfunnsavtrykk i Øst-Finnmark i særdeleshet.

Komiteen har på vanlig vis bedt om regjeringens vurdering og mottok svaret 10. oktober. Det framkommer helt tydelig at regjeringen har mål og ambisjoner for å bidra til omstilling og økt vekst for næringslivet i Finnmark og de nordlige delene av Norge for øvrig.

Så har komiteen pekt på at krigen i Ukraina får konsekvenser utenfor Ukrainas grenser, særlig i Øst-Finnmark, hvor man har ført et tett folk-til-folk-samarbeid, og at ikke minst det sanksjonsregimet som vi har innført og sluttet opp om, har sterk påvirkning på næringslivet der.

Samme dag som de sanksjonene ble vedtatt, lanserte regjeringen en krisepakke for næringslivet i Øst-Finnmark. Den inneholdt støtteordninger til bedriftene, lånegarantiordninger, lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge og andre distriktsrettede virkemidler. Det var nødvendig for å sikre næringslivet i en ustabil periode, og det er gjort enkelte justeringer av ordningen. Det kan også være grunnlag for å justere disse framover når vi ser hvordan de virker, basert på de tilbakemeldingene man får.

Det er en samlet komité som har merket seg regjeringens arbeid. Nå har vi akkurat avsluttet næringskomiteens budsjettforslag, men i forslaget til budsjett for 2023 fra regjeringen, som også er videreført i forliket, foreslås gratis barnehage for alle i tiltakssonen. Fradrag for studielånet foreslås økt. Det er forslag om redusert personbeskatning, og forslaget om fritak for elavgift videreføres for Øst-Finnmark. Det er gode tiltak som samlet vil gjøre det lettere og mer attraktivt for folk å bosette seg, i særdeleshet i Finnmark, og det er av ytterste viktighet.

Så vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at også regjeringspartiene skal stemme for forslagene nr. 1–3. Undertegnede var, som både saksordfører og komitéleder, borte da komiteen avga denne saken. Jeg mener det er gode forslag representantene har lagt fram, og det tror jeg vi får enstemmighet om i Stortinget. De kommer til å styrke næringslivets omstillingsevne i Finnmark, og det tror jeg er nødvendig på nåværende tidspunkt.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Høyre vil rose Venstre og forslagsstillerne for et godt forslag som kan bidra til grønn omstilling og vekst i næringslivet i nordområdene. Samtidig vil vi også understreke at innsatsen for utvikling i regionen også handler om å spille på lag med det lokale næringslivet, satsing på samferdsel, kompetanseutvikling, digitalisering og teknologi som gir gode velferdstjenester, og det å si ja til lokale initiativ.

Mangel på arbeidskraft i offentlig og privat sektor i regionen er en stor utfordring. Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse. Tilgang på kompetent arbeidskraft bør være en prioritet for Finnmark framover, både fra fylkets side og fra nasjonalt hold. Regjeringen Solberg gjorde flere løft for å sikre flere fleksible studie- og utdanningstilbud, og det å bygge strukturer knyttet til de lokale utdanningsinstitusjonene er spesielt viktig. Man bør ha tilgang til utdanning, uavhengig av om man bor i nærheten av et studiested eller ikke.

Finnmark har flere gode konkurransefortrinn for bærekraftig produksjon og utvikling, med stor tilgang til fornybare naturressurser og nær tilgang til rent hav. Det finnes også flere eksempler på satsinger på grønn konkurransekraft innenfor mange næringer i landsdelen, og størsteparten av Norges havområder ligger i nordområdene. Med sterk kompetanse og kunnskap om havbruk er det muligheter for å bygge nye verdikjeder innen den marine næringen, og det er jeg sikker på at kompetansemiljøene i Finnmark ønsker og er i stand til å få til.

Høyre mener bærekraftig fôrproduksjon til både havbruksnæringen og landbruksnæringen er viktig, uavhengig av landsdel, og vi er positiv både til forslagsstillernes ønske om å løfte dette og til at regjeringen også har signalisert at de vil prioritere nettopp bærekraftig fôrproduksjon som en del av forskningsmeldingen.

Det er et enormt potensial for havvind på norsk sokkel, og Høyre er derfor positiv til at det i forslaget pekes på en særlig satsing i Finnmark. Skal vi ha ambisiøse mål for norsk havvind, bør også Finnmark og nordområdene ta del i det.

Jeg vil avslutte med å gjenta at Høyre har veldig store ambisjoner for grønn omstilling og vekst i næringslivet i nordområdene. Flere forslag i det representantforslaget som vi behandler i dag, er et godt skritt i riktig retning. Jeg tar derfor opp de forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Linda Hofstad Helleland har tatt opp de forslag hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Utviklinga i Finnmark bør bekymre alle på Stortinget. Det er befolkningsnedgang, og det er ei aldrande befolkning. Det er ein stadig svakare grunnleggjande infrastruktur, og det i ei tid der nordområda ikkje blir mindre viktige, korkje geopolitisk, sikkerheitspolitisk eller økonomisk. Dette er ei tid der Finnmark verkeleg bør vere ein region ein bør satse på – eg vil eigentleg seie heile tiltaksområdet, for Finnmark er berre eit definert fylke. Det området vi ofte snakkar om når det gjeld spesielle tiltak i den delen av landet, er det området som blei spesielt sterkt råka under avslutninga av krigen, som har gjort at ein har tapt og framleis ligg langt etter resten av landet når det gjeld infrastruktur og f.eks. kapitaltilgang. Det er sterke historiske årsaker til akkurat dette.

Eg vil berre gi nokre vurderingar av enkelte forslag som SV foreløpig ikkje står inne for, men som vi vil vurdere å støtte. Det første gjeld forslag nr. 9, frå Framstegspartiet, som handlar om den differensierte arbeidsgivaravgifta. I dag blir ho brukt på ein måte som favoriserer innpendling, og ikkje berre i Finnmark. Vi ser også i mange andre delar av landet der vi har differensiert arbeidsgivaravgift, at ved måten ho blir brukt på, blir ho utnytta. Det fører til plattformsamfunn. Det å stramme til ordninga, slik at ein faktisk oppnår funksjonen med ho, meiner eg alle bør kunne vurdere å sjå på, men da eventuelt i ei fornya språkdrakt, f.eks.: Stortinget ber regjeringa foreslå endra innretning på differensiert arbeidsgivaravgift osv. – i tråd med forslaget.

Forslag nr. 10 meiner eg gjeld ei relativt lita sak, men Finnmarksløpet er eit stort løp internasjonalt, så SV vil støtte det.

Eg tenkjer også at det som låg i det opphavlege forslaget frå Raudt og Venstre, forslag nr. 11, er bra. Dersom vi meiner dette er viktig, tenkjer eg det minste vi kan gjere, er å gjennomgå støttesystema og heile ordninga for tiltakssona for å sjå om det er noko vi kan gjere for å endre utviklinga. Det er litt av eit tankskip vi skal snu, og det er ikkje småting som gjer at den utviklinga snur. Vi må satse tungt både i innretninga og også industrielt og næringsmessig.

Eg tar opp forslag nr. 5, som SV har saman med Framstegspartiet, Raudt og Venstre.

Presidenten []: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Først og fremst vil jeg takke Venstre for at de har fremmet dette forslaget for Stortinget. Det er gjort med tanke på den demografiutviklingen vi dessverre ser i nord, hvor det blir færre og færre folk.

Jeg vil også berømme Syse-regjeringen, som innførte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark som et tiltak for å prøve å snu demografiutviklingen. Det er gjort mange forsøk oppigjennom tidene på å klare å snu utviklingen – med vekslende hell.

Man ser at nordområdene bare blir mer og mer viktige. Vi har Schengen-grense, vi har en nabo som ikke er så stabil som vi trodde, og det blir viktigere for AS Norge at vi har både befolkning, næringsaktivitet og utvikling også i de nordligste områdene.

Når det gjelder forslag nr. 9, vil jeg gjerne endre forslaget for å åpne for at flere skal kunne støtte det, og da blir det: Stortinget ber regjeringen foreslå å endre innretningen for differensiert arbeidsgiveravgift (…) osv., slik at man får det litt mer spiselig. Justeringer har blitt gjort underveis – vi mistet jo den differensierte arbeidsgiveravgiften under den forrige rød-grønne regjeringen. Men det klarte vi heldigvis å få kjempet inn igjen med en finansminister fra Fremskrittspartiet.

Innretningen på den differensierte arbeidsgiveravgiften favoriserer i dag innpendling. De lokale bedriftene har faktisk en konkurranseulempe ved at de er lokalisert i Finnmark. Man kan sende folk fra Oslo. Da kan man kjøre en annen turnus, man kan jobbe lengre dager. Det har ikke de lokale bedriftene lov til. Man vil da også bli belønnet med lav arbeidsgiveravgift. Det har bidratt til at man i stor grad har skaffet næringsdrivende i tiltakssonen en konkurranseulempe i forhold til disse bedriftene som kommer med sine arbeidere via innpendling.

Så vil jeg slå et slag for forslag nr. 10. Finnmarksløpet er kanskje en av de beste måtene vi kan profilere Norge som reiselivsdestinasjon på, og Finnmarksløpet har også fått VM-status i 2023, så jeg oppfordrer folk til å stemme for det.

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet står alene om, og de forslagene vi har sammen med Venstre.

Presidenten []: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Det er bra at næringskomiteen har engasjement knyttet til situasjonen i Finnmark. Finnmark er en fantastisk landsdel med uante muligheter, men det er også en landsdel som er avhengig av en aktiv næringspolitikk og en politikk som ser hele landet. Det er også en landsdel som får merke det spesielt kraftig hvis man har et politisk styre i Oslo som ikke fører en politikk for hele landet, og ikke en god distriktspolitikk.

Finnmark er også viktig for regjeringen. Derfor har regjeringen allerede gjort mye når det gjelder situasjonen i Finnmark. Noe av det første regjeringen gjorde da krigen brøt ut i Ukraina, var å stille opp med en egen tiltakspakke for Øst-Finnmark, for de områdene som ble spesielt rammet da handelen med Russland stoppet opp. I tillegg kommer gratis barnehage, elavgift osv.

Så er det bra at det kommer Dokument 8-forslag og et ønske om å sette søkelyset på situasjonen i Finnmark. Den intensjonen støtter selvsagt også Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og som saksordføreren har sagt: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er beredt til å støtte forslagene nr. 1–3. Det kan dermed se ut til at vi får en enstemmig komité for de forslagene, og det er fint.

Det er også fremmet en rekke andre forslag. Noen av dem er litt krevende, for de har budsjettkonsekvenser, og når man sitter og styrer et land, er det vanskelig over bordet å vedta ting som har budsjettmessige konsekvenser. Men det er ting som regjeringen vil vurdere som ikke regjeringen nødvendigvis er imot, og det har også kommet noen justeringer her som vi må kikke litt på før votering senere i dag.

Geir Jørgensen (R) []: Forfatteren Magnar Mikkelsen skrev for noen tiår siden en bok med den treffende tittelen «Hundre år under pisken». Det er Finnmarks skjebne, med sin åpne råvareøkonomi og eksportrettete næringer, stadig å være den som får det vanskeligst. Enten det er stormaktene som skal kvesse sine klør mot hverandre, eller det er internasjonal gruvekapital som kaster sine blikk på mineralressursene, vet vi at det er av kortvarig glede for finnmarkingen når kapitalråvarene, det som blir produsert, gjenoppstår for så store verdier, enten det er for multinasjonale selskaper eller det er for enkeltpersoner sørfra.

Derfor er det godt å se noen forsøk på å rette opp i disse skjevhetene når vi nå har en ny situasjon i Finnmark. Jeg vil understreke at vi i Rødt ikke på noen måte er med på forslag nr. 3, om å utrede nye områder for havvind i Finnmark. Vi har for ikke så veldig lenge siden hatt et område til utredning i Finnmark for havvind. Dette er Sandskallen ved Sørøya. Det ble utredet, og jeg må kanskje rose tidligere olje- og energiminister Tina Bru, som la den saken i skuffen fordi konfliktene med fiskerinæringen var for store. Det var et samlet Fiskeri-Finnmark, både Fiskarlaget og Kystfiskarlaget og alle, som reiste seg mot disse planene.

Det er også sånn at historien kan gjenta seg, for nå sitter Kjell Inge Røkke – som ranet fiskeindustrien i Finnmark og raserte den – i Sveits med sine milliarder og venter på nye subsidier for sine havvindplaner. Om de kommer i Finnmark eller om de kommer andre steder, vet vi ikke.

Rødt har et forslag her som skulle være enkelt å støtte. Det har ingen budsjettkonsekvenser, men det har med det å gjøre at Finnmark som et fiskeriavhengig fylke må få insentiver for å utvikle seg som fiskerifylke, med en bærekraftig kystflåte. Vi mener også at kystfiskekvotene som i dag er forbeholdt noen få kommuner, skal utvides til å gjelde hele Norge, og de skal få utvidet sitt kvotegrunnlag. Dette er ganske beskjedent, fra dagens 0,9 pst. til 1,5 pst.

Med det er Rødts forslag tatt opp.

Presidenten []: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det vi diskuterer her, er eit representantframlegg vi i Venstre har presentert. Eg er veldig glad for den gode debatten som har vore om dette forslaget, og den breie støtta som er til mange av tiltaka. Det er ingen tvil om at når vi no som nasjon er nøydd til å setje i verk strenge sanksjonar og tøffe tiltak mot vår store nabo i aust, mot Russland, er ikkje det sanksjonar som i utgangspunktet rammar likt og rettferdig overalt. Det har òg vore mykje av grunnen til at ei sak som det særnorske unntaket frå hamneforbodet har vore ei vanskeleg sak politisk. Det er fordi det ikkje rammar likt, det rammar nokre delar av landet, nokre lokalsamfunn sterkare enn andre. Det er ikkje tvil om at Finnmark, som lever med Russland vegg i vegg, er i ei særstilling når vi er nøydde til å gå til strenge sanksjonar mot vår nabo i aust.

Det er også ei utfordring at dette ikkje er ein unntakstilstand som går over. Dette er ikkje noko ein kan løyse med nokre mellombelse krisetiltak for ein periode, og så er det tilbake til normalen. Slik er det ikkje, dette er ein ny normal. Vi er nøydde til å sikre at Finnmark har ei framtid med eit næringsliv og eit grunnlag for busetnad som er uavhengig av den naboen i aust, så langt det er mogleg å sikre. Det er bakgrunnen for representantframlegget vi har lagt fram. Som saksordføraren, representanten Nordlund, heilt korrekt sa, handlar desse tiltaka om næringsliv og næringspolitikk. Det er fokuset i dette forslaget.

Det er gledeleg å sjå at det er god støtte til mange av forslaga. Eg vil berre kort særskilt framheve forslag nr. 2, som handlar om å styrkje innsatsen for å utvikle og profilere Finnmark som reiselivsdestinasjon. Det kan høyrast ut som ei pølse i slaktetida, men det handlar om at dess fleire – og særleg nordmenn – som faktisk har eit forhold til Finnmark, som har vore der, som har reist rundt, dess større trur eg forståinga av ringverknadene det vil ha, og Finnmark sin heilt spesielle posisjon, vil vere i det norske samfunnet. Eg har personleg hatt enormt utbytte av dei turane eg har hatt til Finnmark – til Alta, til Kautokeino, til Kirkenes – og eg ønskjer å reise mykje meir til Finnmark for å lære og forstå i tida framover.

Eg vil òg minne representanten Jørgensen frå Raudt om at dette med havvind, som Raudt er så imot, er forslag nr. 8, ikkje forslag nr. 3 – berre ver obs på det.

Når det gjeld skattar og avgifter, meiner vi det er nødvendig å gjennomgå skatte-, avgifts- og støttesystemet. Det handlar i stor grad om systemet med differensiert arbeidsgjevaravgift, som ikkje verkar. Finn vi fram til gode formuleringar der, kan Venstre vere med på det. Eg kan òg varsle at Venstre vil vere med på forslag nr. 10, om Finnmarksløpet.

Takk til partia i komiteen for eit strålande arbeid med dette representantframlegget.

Rasmus Hansson (MDG) []: Øst-Finnmark er en region som dessverre har vært preget av lite statlig satsing gjennom mange år. Det har bidratt til at mange statlige tjenester er svekket eller nedlagt, det er begrensede ressurser til infrastruktur, og mange har følt seg tvunget til å flytte fordi de ikke har sett for seg en reell framtid i regionen for seg og sine barn.

Jeg tror vi i hele det politiske spekteret nå har innsett nødvendigheten av å satse på bosetting, næringsliv og aktivitet i denne landsdelen på en helt annen måte enn før. Dessuten er Russlands overfall på Ukraina en grunn til å tenke helt nytt om norsk nordområdepolitikk. Det er en politikk som selvfølgelig har påvirket Øst-Finnmark sterkere enn noen annen del av landet, og det er en politikk som har vært basert på et relativt rasjonelt, stabilt og forutsigbart Russland i i hvert fall 30–40 år, og har fungert relativt bra. Den forutsetningen er ikke lenger til stede. Vi må tenke nøye over hva det betyr at vi i overskuelig framtid kommer til å ha en nabo vi absolutt ikke lenger vil kunne stole på.

Et av svarene på det spørsmålet må være å gi Øst-Finnmark en helt ny betydning i norsk regionutvikling. Regionen har store ressurser, som jeg ikke behøver å ramse opp her. Mulighetene er til stede. Det er et spørsmål om å gi folk nye og akseptable forutsetninger for å bo, få barn og utvikle næringsvirksomhet. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne de fleste av de forslagene som er fremmet for å løfte den landsdelen, og vi ser fram til å bidra i en videre debatt om hvordan denne utviklingen best kan skje, både innenfor det sivile og innenfor den vanskelige delen av det, som gjelder det militære.

Jeg er glad for at Venstre løfter den strategiske betydningen av Øst-Finnmark med sitt forslag, og jeg er glad for den brede støtten jeg hører at forslagene i stor grad får. Miljøpartiet De Grønne støtter forslagene nr. 1–6, 11 og 12 i innstillingen, og jeg vil samtidig varsle at vi også på nyåret arbeider med et videre utviklet forslag om en revitalisering av Øst-Finnmark.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vil gjerne få takke representantene for et omfattende forslag knyttet til omstilling i Finnmark. Regjeringen er oppriktig interessert i nordområdene og har gjennomført flere offensive grep for å bidra overfor bedriftene i Øst-Finnmark.

Jeg har selv vært der sammen med finansminister Vedum. Det var en interessant og veldig tankevekkende reise, til bl.a. Kirkenes og Vadsø, der vi har hatt god dialog – også i ettertid – med både næringsliv, næringsorganisasjoner og andre aktører i den nordligste delen av landet vårt.

Den første reisen gjorde vi allerede i mars. Det var ganske raskt etter den russiske invasjonen i Ukraina og de omfattende sanksjonene rettet mot Russland. Omfanget av norske bedrifters handel med Russland er, som vi vet, begrenset, men enkelte bedrifter, særlig i Øst-Finnmark, har blitt hardt rammet av krigen og av sanksjonene. For å komme næringslivet i Øst-Finnmark i møte foreslo vi derfor allerede i midten av mars å etablere en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer, å øke rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge, å opprette en ordning for bedrifter i Øst-Finnmark med inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland, og vi bevilget midler til lokale støttetiltak, kommunale næringsfond, som kunne virke raskt. Alt dette er tiltak på kort sikt. Det endrer ikke det langsiktige utfordringsbildet.

Nordområdene er veldig viktig for landet vårt. At det bor folk i nord, er også av stor sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Vi har grense mot Russland i Øst-Finnmark, og vi må derfor ha økonomiske tiltak som er tilpasset virkeligheten vi opplever i nord.

Jeg vil gjerne også få nevne regjeringens arbeid med politikk for nordområdene. Selv om dette selvfølgelig favner bredere enn Finnmark, er det også viktig for Finnmark, som en del av nordområdene. Vi bygger denne politikken på fem hovedstolper.

Det ene er det grønne skiftet. Nordområdene skal bli sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat. Med utrolige naturressurser og energiressurser vi bare så vidt har begynt å se på potensialet ved, er det mye å hente.

Det andre er bosetting og tilhørighet. Vi skal bygge viktige tjenester nærmere folk og beredskap i nord, det skal være levende lokalsamfunn, og derfor må det også være gode økonomiske ordninger. Det at vi nå tilbyr gratis barnehage i tiltakssonen, er et viktig tiltak for å gjøre det mer attraktivt å flytte og bosette seg der.

Det tredje er at kunnskap skal være navet i nordområdepolitikken.

Det fjerde er infrastruktur. Nordområdene skal knyttes tettere sammen. Olje- og energiministeren har dialog med energimyndighetene om 420-kilovoltslinjen jeg tror mange kjenner til, som det er viktig for lokalt næringsliv at vi får bygget.

Det femte er internasjonalt samarbeid og lavspenning i nord, gjennom regionalt og grenseoverskridende samarbeid, forsvar og tilstedeværelse, og en balanse mellom avskrekking og beroligelse.

Regjeringen tar selvfølgelig med seg disse innspillene. Vi får se hvilke forslag som får flertall og ikke, men det er uansett til inspirasjon i det videre arbeidet, og jeg er glad for at det er et bredt flertall på Stortinget som ønsker å satse på Øst-Finnmark.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Nå har vi endelig tid til å snakke om Finnmark. Jeg tenkte jeg skulle bruke 10 minutter. Først: Takk til Venstre for at de i dag gjorde det mulig for oss å snakke om Finnmark og Øst-Finnmark i en vanskelig tid.

Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Rødt og Venstre foreslår i forslag nr. 1 at Stortinget skal be regjeringen utvikle en strategi for fôrråvarer, med den hensikt å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig og uavhengig av import. Pasientfokus er enig i det, men det er flere problemer knyttet til det. I dag brukes det også marine fôrstoffer i havbruksnæringen, men landbruksprodukter, som raps, soyaproteinkonsentrat, hvetegluten og hvete, blir mest brukt i laksefôr.

Det betyr at hvis havbruksnæringen skal bli mer bærekraftig og uavhengig av import, må det forskes på alternativt fôr – utviklet i nord. Da kan vi bl.a. ikke legge jordbruksland under kjøpesentre, parkeringsplasser osv. Vi må altså lete etter innovative løsninger på land, men også etter marine fôrtyper.

Når det gjelder forslag nr. 7, er det en viktig sak. Økt verdiskaping fra bearbeiding av fisk på norskekysten og ikke minst i Finnmark er viktig, og det stiller Pasientfokus seg bak, men jeg skal helt kort belyse to av flere momenter vi må være klar over når vi snakker om mer bearbeiding av fisk i Finnmark. Det første jeg vil trekke fram, er at Norges største sjømatmarked, EU, som en tommelfingerregel øker tollsatsen på flere sjømatprodukter i takt med bearbeidingsgraden. Tveiterås-rapporten tar også opp dette:

«Over tid har de norske vilkårene for sjømathandel blitt relativt sett forverret, som følge av at EU har gitt andre sentrale sjømateksporterende land som Canada, Japan og Storbritannia bedre tollbetingelser.»

Da jeg vokste opp i Finnmark, egnet jeg line og jobbet «på fileten». Da fikk jeg ofte høre at det ikke var noe blivende sted for ungdommer – vi måtte finne oss noe annet å gjøre og reise ut i verden og bli noe. Det er en viktig sak som Tveiterås-utvalget også tar opp: Det er mangel på arbeidskraft i nord. I rapporten står følgende:

«Videreutviklingen av en moderne og konkurransekraftig industri vil kreve kompetanse og arbeidskraft med ulike kvalifikasjoner. Det er allerede krevende å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, særlig i distriktene. Denne utfordringen er antatt å forsterkes.»

På et hvitfiskanlegg på Finnmarkskysten, og for den saks skyld også på lakseslakteriene, kan du treffe på folk fra syv til ti ulike nasjoner. Tveiterås-rapporten problematiserer dette:

«Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB), var 50 prosent av bofaste sysselsatte i fiskeindustrien i 2020 arbeidere med utenlandsk opprinnelse.»

Vi er vant til arbeidere fra utlandet i Finnmark, men det beste hadde vært om vi kunne finne løsninger som gjorde at finnmarkingene fikk lyst til å bo der selv.

Mer bearbeiding i fiskeindustrien for å skape nye arbeidsplasser er bra, og så må det i tillegg ses på tollsatsene – uansett bearbeidingsgrad. Det er en oppgave som regjeringen bør ta svært alvorlig.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg skal være veldig kort, bare en liten stemmeforklaring. Vi i Fremskrittspartiet kommer til å stemme for de forslagene vi står i, og vi kommer også til å støtte forslag nr. 4.

Så vil jeg få ønske næringskomiteen og ansatte og andre politikere på Stortinget en riktig god jul, og så håper jeg at det er siste gang før jul at jeg tar skrittet opp på talerstolen.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg vil bare oppfordre forslagsstiller Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet til å vurdere oversendelse av forslag nr. 9 til regjeringen, slik at man faktisk får vurdert de innholdsmessige konsekvensene av det forslaget, all den tid det aldri lå i det opprinnelige Dokument 8-forslaget og vi dermed heller ikke har noe dokument som vi kan vurdere eventuelle konsekvenser av det forslaget, ut fra. Det hadde vært en fordel om det ble gjort før man eventuelt tok det til behandling, men det får være opp til forslagsstilleren.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Til stemmeforklaring: Høyre vil stemme for flere av disse forslagene. Både Venstre og Fremskrittspartiet har fremmet mange gode forslag i denne saken, så Høyre vil stemme for forslag nr. 8, fra Venstre og Fremskrittspartiet, samt forslagene nr. 9 og 10, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel