Hege Bae Nyholt (R) [10:02:41] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 2): «Mitt hjerte alltid vanker» til landets barnehager og klasserom. Der leves hverdagen med omsorg, lek og læring, men dessverre også med stress, lav bemanning og uløste oppgaver.

Vi har tøffe år bak oss – jeg synes det er veldig ålreit at jeg ikke er blitt satt på taletid, men jeg regner med at det går bra – og flere streiker i skole og barnehage. Det føles kanskje som en evighet siden foreldre sto i kø på utsiden av barnehagen for å hente og levere. Det var forbudt å bevege seg i garderobene. Ingen ante hvor inneskoene eller den venstre votten var. Ansatte, som var vant til å gå på jobb med feber og Paracet, satt hjemme med kløe i halsen og ventet på svar på koronatest nr. 32.

Det er bare ett år siden denne salen var oppdelt med pleksiglass, og alle som kunne, satt på hjemmekontor. Alle som jobbet i skole og barnehage gjennom pandemien, har den friskt i minne – både hvordan man sloss for å regnes som samfunnskritisk så man selv hadde rett på barnepass når man var på jobb, applausen fra balkongen, og hvordan de sårbare barna ble et tema i den offentlige debatten. Nå er det nesten blitt helt stille igjen.

Det går en rød tråd gjennom oppvekst og utdanning, og det er lav bemanning. Det har konsekvenser. Det har konsekvenser for tilbudet og omsorgen vi kan gi til barna. Det har konsekvenser for barnas utvikling. Det har konsekvenser for rekruttering av nye ansatte, og ikke minst for om vi klarer å holde dem i jobben, for det er tøft å være i en jobb hvor det alltid brenner. Derfor foreslår Rødt i sitt alternative budsjett å øke bemanningen i både barnehage og skole. Vi vil at lærerne skal ha tid til å være lærere. Vi vil sikre at kontaktlærerne får tid til å følge opp elevene sine, og derfor setter vi av midler til det. Vi vil styrke det som ofte omtales som laget rundt eleven, gjennom å ansette flere miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen og sikre flere stillinger i PP-tjenesten. Det er å ta de sårbare barna på alvor. En god vikar kan nok for mange oppleves som en reddende engel, men det er sjelden de «daler ned i skjul». Derfor styrker Rødt forsøket med toppet bemanning, sånn at både barn og ansatte møter en kjent person ved sykdom. Det er trygt for enheten og trygt for vikaren ikke å måtte stå der med lua i hånda og vente på en telefon som gir noen timers eller dagers arbeid.

«Tider skal komme», og alt tyder på at vi i framtiden vil ha behov for langt flere fagarbeidere enn dem vi utdanner i dag. Vi har allerede en kompetansemangel, noe både fagbevegelsen og næringslivet er samstemte om. Vi trenger flere fagarbeidere, og flere trenger å få muligheten til å oppdatere og endre kompetansen sin i korte, yrkesrettede utdanningsløp. Men det kan virke som om lovnaden fra Hurdalsplattformen har kommet som julekvelden på kjerringa i regjeringens budsjettarbeid, for det som settes av til fagskoler, er ikke i nærheten av det som trengs for å møte behovet.

«Året så langt har vært bare myke pakker – er redd det er for sent å ta det pent». Vi trenger en real satsing på fagskoleutdannelsen, høyere yrkesfaglig utdanning. Rødt prioriterer fagskolene og foreslår 1 500 ekstra fagskoleplasser. Vi vil altså doble tilskudd til fagbrev på jobb, sånn at folk kan få papirer og formalisere den kompetansen de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet, og vi vil reversere kuttene i bransjeprogrammene. Vi må sikre at vi tar vare på folk så de står i jobben, at vi får utviklet nødvendig kompetanse, og at vi ikke setter oss selv i en situasjon hvor vi mangler folk til å drive samfunnet.

«Når nettene blir lange, og kulda setter inn» – vi står overfor mange utfordringer, og dem må vi møte med å satse på oppvekst og utdanning. Så «si takk og si ja og bli med oss» og stem.

Elise Waagen (A) [10:13:12]: For Arbeiderpartiet er en god offentlig skole og lik rett til utdanning avgjørende for at alle skal ha like muligheter. Rettferdighet, frihet og trygghet for alle er bare mulig om vi går sammen i fellesskap. Skolegang til alle og muligheten til utdanning og kompetansepåfyll er veien til frihet, egen inntekt og selvstendighet. Med en god offentlig skole og et sterkt offentlig utdanningssystem kan vi redusere forskjellene mellom folk.

Ett år inn i regjeringsperioden har utdanningspolitikken fått en ny kurs. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene, vi skal styrke laget rundt barna, og vi skal gi de ansatte mer tid og mer tillit til å gjøre jobben sin. Dette er også et budsjett som er utarbeidet i en krevende tid. Det har vært et dramatisk år, med invasjonskrig i Europa, med energikrise, med høye matvarepriser. Vi er i en økonomisk situasjon der vi er nødt til å gjøre tøffere prioriteringer, men selv om vi i sum må gjøre tøffe prioriteringer, viser også regjeringen at man er villig til å prioritere utdanningsområdet. Sammen med SV har vi fått på plass viktige satsinger for neste år.

Jeg vil framheve noen, og jeg vil starte med barnehage. For Arbeiderpartiet er det viktig å heve kvaliteten og senke prisen i barnehagen, sånn at flere kan få delta. I motsetning til Solberg-regjeringen, som gjorde barnehage dyrere år for år, setter vi ned maksprisen enda en gang. Mange tusen små tilbringer store deler av tiden sin i barnehagen. Det er et politisk ansvar å sørge for god kvalitet på tilbudet. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at de møter kompetente, dyktige ansatte. Derfor setter vi av hele 740 mill. kr til flere kompetansetiltak. Dette er en betydelig styrking.

Neste år får ikke bare førsteklassingene, men også andreklassingene muligheten til å delta i SFO uavhengig av foreldrenes lommebok. Dette er en historisk satsing. Med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV har vi nå sikret at flere skal få muligheten til å delta. Det utgjør en betydelig økonomisk lettelse for mange småbarnsforeldre, hele 20 000 kr i året – og «at det er en nyttig ting kan ingen komme fra». Samtidig som vi senker prisen, hever vi også kvaliteten. Likeverdig inkludering er viktig, og for enkelte barn er det med på å utjevne forskjeller og sørge for at man kan delta på like vilkår.

Det å fullføre videregående opplæring er avgjørende for å kunne få en trygg, fast jobb i framtiden. Nettopp derfor prioriterer vi dette så høyt. Totalt bevilger vi nesten 1 mrd. kr til fullføring og kvalifisering. Regjeringen fortsetter satsingen på yrkesfag, og vi setter av hele 500 nye studieplasser til fagskolene.

Jeg vet at det er mange som har hatt det tøft økonomisk nå, og det gjelder i aller høyeste grad også studentene. Studiestøtten er avgjørende for at vi skal kunne si at vi har en reell lik rett til utdanning i landet vårt. I to omganger har vi, sammen med SV, fått på plass strømstøtte til studenter. Jeg er sikker på at det kommer godt med «når nettene blir lange og kulda setter inn». Neste år får vi på plass en betydelig økning av studiestøtten. Det er jeg sikker på at det er mange som er glad for. Sammen med SV viser vi at gode ting kan skje. Med en økning på hele 7 pst. neste år betyr det at studenter får mer å rutte med i årene som kommer.

Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital og grunnlaget for vår felles velferd og vekst. Det er med kunnskap vi skal møte de store utfordringene vi vil ha i framtiden.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt rotet i Forskningsrådet i året som har gått, men i nysalderingen setter vi av hele 1,64 mrd. kr, og da kan vi også utlyse FRIPRO for neste år. Med det rydder vi opp etter høyreregjeringen. Jeg er sikker på at det er mange vise menn og vise kvinner som er glad for at vi nå kan få på plass en ny utlysning for neste år.

«Nå tennes tusen julelys» snart, men før det vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen og statsrådene for samarbeidet i året som har gått, og ønske alle en riktig god jul når den tid kommer.

Jan Tore Sanner (H) [10:25:46]: Å styrke kvalitet og kunnskap i skolen tar tid. Utdanningssektoren trenger forutsigbarhet og en langsiktig satsing. Vi var på god vei gjennom en systematisk satsing på lærerne, kompetansekrav, lærerspesialister, tidlig innsats, nye læreplaner gjennom fagfornyelsen og yrkesfagløft. Skoleutvikling handler også om å gi rom for nytenkning, godt samarbeid med partene i sektoren, skoleledelse, skoleeiere og internasjonalt samarbeid.

Etter åtte år med Høyre i regjering fullfører flere videregående skole. Over halvparten av ungdommene velger yrkesfag, og stadig flere får lærekontrakt og fagbrev. Elevene med det svakeste utgangspunktet har løftet seg mest, og det har blitt flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Etter et drøyt år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering ser vi at det ikke tar lang tid å rive ned. Så langt har ikke Arbeiderpartiet levert et eneste tiltak som styrker kvalitet og kunnskap i skolen, men de har satt tiltak som vi vet virker, i revers.

Det tydeliggjøres i budsjettet for neste år. Med et pennestrøk fjernes lærerspesialistordningen. Den eneste karriereveien for lærere som ønsker å fortsette å undervise, blir nå historie. Mens vi satset på lærerspesialister i begynneropplæring for å sikre at flere elever kunne knekke lese- og skrivekoden, er det nå tilbake til start med nye utredninger og vurderinger. Med et pennestrøk fjernet man også kompetansekravene til lærerne som underviser i norsk, engelsk og matematikk. Solberg-regjeringens forslag om en ekstra time naturfag på ungdomsskolen ble kuttet i 2022-budsjettet. Viktige deler av kompetansepolitikken for voksne er satt i revers. I en tid da bedriftene etterspør mer arbeidskraft med riktig kompetanse, svarer Arbeiderpartiet med å kutte i bransjeprogrammene og andre deler av kompetansepolitikken.

Friskoler som gir et godt tilbud for elever og bidrar med innovasjon og nytenkning, forbys, legges ned eller får strammere rammer. Denne gangen rammer det skoler som Kongshaug Musikkgymnas, som får kutt, og norsk seksjon ved Lycée International i Paris, som mister alt. Dette er tilbud som åpenbart ikke passer inn i den sosialdemokratiske A4-rammen. Ved den norske seksjonen i Paris går 48 barn til foreldre som bl.a. jobber i OECD, IEA og UNESCO. De mister all støtte. Jeg håper kunnskapsministeren i sitt innlegg vil redegjøre for hvorfor. I julesangen Tenn lys synger vi: «Må alle dele håpet så gode ting kan skje». Statsråden har fortsatt muligheten til å bidra til at et lys kan bli tent for det.

Høyre fortsetter kunnskapssatsingen i sitt alternative budsjett. Jeg vil trekke frem to viktige satsinger. Det første er satsingen på naturfag. Mens norske femteklassinger er blant de beste i Europa i naturfag, synker resultatene på ungdomsskolen. Forskerne peker på at Norge er blant landene med færrest timer i naturfag på ungdomstrinnet, og at mange elever undervises av lærere uten spesialisering i faget. Naturfag er et fag som legger godt til rette for mer praktisk og variert undervisning, noe som et bredt flertall i Stortinget har trukket frem som et viktig mål med fornyelsen av ungdomsskolen.

Realfag er også en viktig nøkkel for å kunne løse store samfunnsutfordringer som klimakrisen. Derfor foreslår Høyre en forsterket satsing gjennom en ekstra naturfagtime, mulighet for lærere til å spesialisere seg og etablering av talentsentre i realfag.

Den andre store satsingen i Høyres alternative budsjett er kompetansepolitikk for voksne. Mens stadig flere ungdommer fullfører videregående skole, er det fortsatt mange voksne med lite formell utdanning. De er sårbare i arbeidslivet, og mange står utenfor arbeidsmarkedet. Derfor har Høyre foreslått et fleksibelt videregående skoletilbud for voksne, og vi følger opp med økte ressurser.

Det er behov for økt satsing på kompetansepolitikken, ikke bare i grunnutdanningen, men hele veien. Vi må sørge for at voksne ikke går ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Vi preges alle av at det er urolige og krevende tider. Det er nettopp i slike situasjoner det er avgjørende å ha en langsiktig og forutsigbar satsing på kunnskap, kompetanse og forskning.

Med det tar jeg opp forslag hvor Høyre er forslagsstiller eller medforslagsstiller.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:42:38]: Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen tar Norge framover og gjør Norge tryggere. Regjeringen bidrar til å sikre verdier vi aldri må ta for gitt: frihet og demokrati. Tjenester nær folk, med gode barnehager og skoler, er en del av kjernen i velferdsstaten. Tilgang på høyere utdanning i hele landet bidrar til å redusere forskjeller mellom folk og landsdeler, og det støper nøkkelen til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Kunnskap og kompetanse er goder som flere må ta del i.

Dette er et budsjettforslag og en budsjettdebatt med et historisk mørkt bakteppe. Folk merker uroen i verden på lommeboka. Presentasjonen av verdensbildet blir forsøkt korrigert av autoritære ledere. Kunnskap og kompetanse er en vesentlig del av løsningen på prøvelsene vi står overfor. At folk har en grunnkompetanse i bunnen og mulighet til å oppdatere seg i voksen alder, styrker både den enkeltes og arbeidslivets mulighet for omstilling. Regjeringen satser på kunnskap gjennom hele utdanningsløpet. Vi skal gi barna en god start og oppvekst i barnehagen. Elevene skal få bedre verktøy til å mestre hverdagen i skolen. Lærerne og skolelederne skal få mer tid og tillit. Tillitsreformen er i emning.

Som varslet i budsjettet blir elevenes fullføringsrett og rett til rekvalifisering for dem med gjennomført yrkesfagutdanning rullet ut i praksis. Dette blir et paradigmeskifte vi ikke har sett maken til på 30 år. Samtidig blir mye godt i videregående ivaretatt og styrket med de nye læreplanene, og viktigst er det å ruste unge til å møte et samfunn i endring. Regjeringen bevilger nær 1 mrd. kr til fullføring og kvalifisering for 2023.

Folk flest får dessuten kortere vei til høyere utdanning og forskning ved at regjeringen prioriterer rekordmye penger til både desentrale og fleksible tilbud, som gjennom studiesentre og realvekst til høyere utdanning. Med tillegget fra nysalderingen har også Forskningsrådet fått midler til forskningsprosjekt for yngre forskere i 2023. Ny kunnskap gjør oss som samfunn bedre.

Praktisk erfaring, motivasjon og mestring bidrar til å løfte barn og unge etter tre skoleår preget av pandemi. Det løfter også folk og voksne som skal inn i arbeidslivet. Enten det er formell eller uformell opplæring, et skreddersydd fagskoleløp, et studieforbund med kurspåfyll, kriminalomsorgens fagopplæring eller folkehøgskolenes utvikling av det gode i oss, bidrar utvikling av ny kompetanse hos folk til et bedre liv for den enkelte, til flere i arbeid eller aktivitet og til at verden blir bedre.

Koronatiltak fases nå ut. Kapasiteten i høyere utdanning må like fullt holdes oppe. Samtidig prioriterer regjeringen 500 nye fagskolestudieplasser, 30 nye medisinstudieplasser og 40 nye studieplasser innen nukleære fag. Det er framtidsrettet. Jeg vil dessuten minne om at i 2022 var sykepleiere prioritert, og at regjeringspartiene ønsket flere uteksaminerte sykepleiere.

Til slutt vil jeg trekke fram stipendsatsingene i årets budsjett. Både i videregående og i høyere utdanning er stipend avgjørende for å sikre gratisprinsippet for utdanning. Borteboere og dyrt utstyr får nå økt støtte i 2023, som blir et solid løft for elever som jobber beinhardt for å fullføre videregående. Studentene får 9 000 kr mer i studiestøtte og kan søke om 1 500 kr i strømstøtte i tillegg. Flere studentboliger skal opp når kostnadsrammen nå blir økt og satt likt over hele landet.

Mye ser veldig annerledes ut enn før valget i 2021. Ingen kunne spå at verden ville se ut som den gjør nå, med krig på bakken i Ukraina, krig mot energiforsyningen i Europa og krig mot mateksporten ut i verden.

Vår jobb som politikere er å rigge oss for å takle prøvelsene best mulig – gjøre folk, Norge og verden bedre rustet. Mindre krig og desinformasjon og mer demokrati, mer kompetanse og mer kunnskap er løsningen. «Om julekvelden da skal alle sammen være glad.»

Himanshu Gulati (FrP) [10:56:09]: «På låven sitter nissen» – alltid i disse dager før jul, og like sikkert er det at vi har budsjettdebatt her i Stortinget. Vi hadde en teknisk pause med stillhet for en liten stund siden, og det er nok også en «teaser» på den fredelige julen som vi alle forhåpentlig snart får.

Utdannings- og kunnskapssektoren er viktig for landets framtid og for å forberede dem som skal bære Norge i de kommende generasjoner, og det er jo et veldig omfattende felt, med alt fra barnehage til høyere utdanning og forskning. Jeg begynner derfor der man bør begynne, og det er i barnehagesektoren. I Fremskrittspartiets alternative budsjett gjør vi mye innenfor barnehagesektoren, ikke minst reverserer vi de kuttene som regjeringen og flertallet har lagt inn i tilskuddene til pensjon. Vi mener det er feil at man kutter i pensjonstilskudd og dermed ikke kompenserer barnehagene for de faktiske pensjonsutgiftene de har for sine barnehager. Vi har nå også fått en fasit etter at fjorårets kutt ble gjort, og vi ser at over halvparten av landets private barnehager ikke får dekket sine faktiske pensjonsutgifter gjennom pensjonstilskuddet.

Hvis vi beveger oss videre til grunnskolen, så har vi hatt en veldig krevende tid, først med en langvarig pandemi, som har skapt store utfordringer i opplæringen, og etter det også en langvarig streik, som må sies å ha kommet på et særdeles dårlig tidspunkt, gitt pandemien vi var igjennom. Det er nok mange elever der ute som sliter mer enn de kanskje ellers ville ha gjort, på grunn av de hullene og pausene i opplæringen som har oppstått. Derfor legger Fremskrittspartiet stor vekt på at de pengene som kommunene og det offentlige har spart under streiken, må beholdes i skolesektoren, noe vi også tar til orde for.

I replikkrunden var jeg også innom private skoler, friskoler, som er et viktig tilbud, et viktig supplement, og veldig viktig for mange elever der ute. Stort sett alle de kuttene som regjeringen legger inn for ulike privatskoler og friskoler, snur vi i vårt budsjett. Vi mener at dette er ideologiske skylapper som går foran gode løsninger, og at det går ut over et viktig tilbud for mange elever i Norge. Vi mener også at regjeringens kamp mot private aktører er med og skaper sosiale forskjeller, ved at det framover i større grad kun vil være de med rike foreldre og størst lommebok som vil kunne benytte seg av mange av de tilbudene som vi i dag i fellesskap subsidierer – nettopp for at ikke lommeboka skal være avgjørende for om folk kan benytte seg av dem eller ikke.

Når det gjelder høyere utdanning, har Fremskrittspartiet og de borgerlige partiene en stolt historikk fra de siste åtte årene, bl.a. med innføringen av elleve måneders studiestøtte. Fremskrittspartiet mener at den jobben ikke er ferdig. I vårt budsjett foreslår vi en opptrapping til en studiestøtte på 1,5 G i løpet av fire år. Det vil øke studiestøtten med ca. 20 000–25 000 fra dagens nivå. Vi mener det er viktig, både fordi det skal være mulig å være heltidsstudent i Norge, spesielt i denne tiden, og fordi bo- og leveutgiftene har steget såpass kraftig at alle opplever at det er krevende å få endene til å møtes. I en slik situasjon må vi i hvert fall ivareta studentene, slik at de kan fokusere på sine studier.

Vi viderefører også antallet plasser innenfor sykepleie og biomedisin, som ble økt under koronaen. Vi mener det er viktig at man opprettholder et høyt nivå her, det har pandemien vist at vi trenger. Vi har også foreslått å øke antall LIS1-plasser, selv om det ligger innenfor helsebudsjettet. Vi foreslår å øke antallet plasser med 100 for å møte den fastlegekrisen og legemangelen vi ser i samfunnet.

Avslutningsvis vil jeg også nevne det jeg var innom i en replikkrunde tidligere, nemlig at vi satser på fagskoleplasser. Vi trapper opp antallet fagskoleplasser til 1 500 for neste år. Vi mener det er nødvendig for å møte det kompetansebehovet som er der ute.

Jeg tar opp de forslagene som ikke allerede er tatt opp.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:08:33]: I dag vedtar vi et budsjett i en tid preget av økende forskjeller og fattigdom i Norge og krig i Europa, med store konsekvenser også i hverdagslivene våre her. Mange flere enn før har det vanskelig i landet vårt idet vi går inn i jula, bl.a. med de høye prisene. Det er akkurat i krisetider som nå at rettferdig fordeling og solidaritet trengs mest, at vi stiller opp for hverandre, at fellesskapet er der for dem som trenger det, og at vi prioriterer både å hjelpe dem med minst og å gjøre hverdagen bedre for de brede lag som nå ligger våkne om nettene og er bekymret for familieøkonomien. Derfor har det vært SVs mål å gjøre budsjettet mer rettferdig, med mer til fordeling og dem som sliter – og det gjelder også utdanningsbudsjettet.

Å ha ungen sin i skolefritidstilbudet på skolen kan koste over 3 000 kr i måneden mange steder. SFO er et viktig tilbud der barn får ta del i et fellesskap gjennom lek, og det er viktig for utviklingen av hele barnet. Derfor er det så trist at noen må gå hjem alene fra skolen mens de andre ungene får fortsette leken. Det er omkring 10 000 unger i 2. trinn som ikke deltar på SFO. Når foreldrene blir spurt i en undersøkelse om hvorfor de ikke har barna i SFO, er pris oppgitt som den viktigste årsaken. Derfor er det så viktig at vi nå fortsetter utrullingen av gratis SFO.

I høst ble en halvdagsplass gratis for førsteklassingene, og i budsjettet for 2023 blir det gratis for andreklassingene også. Det kan bety mye i mange familiers økonomi. Med bare ett barn i SFO kan det bety å spare rundt 15 000 kr i året. Desto viktigere er det for å inkludere alle barn i det viktige SFO-fellesskapet. Derfor er gratis SFO både en stor velferdsreform, den største utvidelsen av velferden vår siden barnehagereformen, og også en viktig skolesatsing. Vi skal fortsette å kjempe for at SFO blir gratis også for tredjeklassingene og fjerdeklassingene, sånn at det siste store klasseskillet endelig er vekk fra skolen vår.

Vi må huske at det er mange forskjellige folk som sliter med økonomien nå, og studentene er blant dem. Stort sett hvert år siden starten av 2000-tallet har studentene tapt kjøpekraft fordi studiestøtten ikke har hengt med på utviklingen – fra å ha en inntekt på ca. 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp ved starten av årtusenskiftet til bare rett over 1 G nå. Det har gjort studentene ekstra sårbare for de skyhøye prisene, og det har utfordret et av det norske fellesskapssamfunnets grunnpremisser, nemlig lik rett og mulighet til å ta høyere utdanning, samme hva slags økonomi familien din har. Det har ikke minst gjort at norske studenter må bruke mer tid på deltidsjobber og mindre tid på studiene sine, som er uheldig for både resultatene og gjennomføringen i høyere utdanning.

Derfor er det så viktig at SV nå sørger for et brudd med denne utviklingen. Vi har fått gjennom en historisk økning av studiestøtten, den største i kroner og øre på 15 år, over 9 000 kr mer i året til alle studenter. Det vil merkes. Det er en økning på 7 pst. og vil dermed etter alle solemerker heldigvis også bety en tydelig økning i kjøpekraften for studentene, på tross av skyhøye priser etter mange år med tilbakegang. Så må dette bare være starten, for SV skal kjempe for å få studiestøtten videre opp.

Til slutt: Vi står i krevende tider, og det er i krise vi virkelig trenger rettferdig fordeling, solidaritet og fellesskap. Det er også i krisetid vi må satse på framtiden, sånn vi har hatt tradisjon for å gjøre i Norge før. Samtidig som vi løser dagens utfordringer, må vi også fortsette omstillingen for morgendagen, særlig for å kutte klimautslipp, ta vare på natur og bygge framtidsnæringene. Skal vi lykkes med det hamskiftet klima- og miljøkrisen krever av oss, er vi avhengig av forskning – fra innovasjonene tett på næringslivet, via kunnskap om hvordan samfunn tåler omstilling, til den grunnleggende, langsiktige forskningen. Derfor er jeg veldig glad for at SV og regjeringspartiene – etter høyreregjeringens uansvarlige engangskutt – i salderingen av 2022-budsjettet har blitt enige om å tilføre 1,6 mrd. kr til Forskningsrådet. Det bidrar langt på vei til at Forskningsrådet kommer ut av uføret.

I en krevende tid har SV gjort dette budsjettet både rødere og grønnere, med rettferdig fordeling, mer til fellesskap og solidaritet og ikke minst en stor investering i omstilling for framtiden – budsjettgjennomslag som svarer på utfordringene i vår tid.

Abid Raja (V) [11:22:28]: Når alle der ute synger «Hei hå, nå er det jul igjen», vet vi det er tid for å behandle kunnskapsbudsjettet. For kunnskapssektoren er det overordnede målet med Venstres forslag til budsjett at vi inkluderer flere i utdanning, gir flere muligheten til å begynne og til å fullføre utdanningsløpet. Vi ønsker å fullfinansiere flere av tiltakene fra fullføringsreformen – hjelpe elevene som har lidd under pandemien og blitt rammet av streiken – og opprettholde gode ordninger for norske studenter. Gjennom tiltak som bransjeprogram, opplæring for voksne og Kompetansepluss gjør vi det lettere for dem som er i arbeidslivet, å fylle på med kunnskap og utdanning, slik at man i framtiden har flere ben å stå på og større omstillingsevne.

Grunnopplæringen må sikre at alle elever har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset elevene, og skolen må motivere elevene til læring. De siste årene har skolen vært preget av pandemi og streik, og mange elever har ikke fått den faglige og sosiale læringen som skolen skal gi dem. Venstre foreslår derfor flere tiltak for å styrke skolen, bl.a. midler til at skoler som trenger det, kan sette inn ekstra virkemidler for å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Sommerskole i 2023 kan også være et viktig tilbud for at flere elever kommer igjennom læreplanene og er klare til å begynne på neste trinn.

Venstre anerkjenner selvfølgelig at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring, og foreslår derfor en styrking av etter- og videreutdanning, støtte til videreutdanning for lærere. I tillegg er det behov for å forlenge ordningen med statlig støtte til læremidler, i tråd med nye læreplaner, inkludert digitale læremidler. Venstre foreslår å sette av midler til dette. Vi setter også av penger til en forsøksordning med rullerende barnehageopptak, for å sikre foreldre fleksibilitet.

Fullføringsreformen var den største utvidelsen av retten til videregående opplæring på mange tiår i Norge. Den innebærer at elever som velger å begynne på videregående, skal ha rett til å fullføre med bistand fra skolen, og at de som allerede har et fagbrev fra yrkesfaglige utdanningsprogram, skal ha muligheten til å ta nytt fagbrev. Det handler om å forberede unge mennesker på framtidens arbeidsmarked, der man kan trenge flere ben å stå på. Ikke alle tiltakene i reformen er finansiert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Derfor foreslår Venstre å omdisponere midler til å kunne gjennomføre flere tiltak, også før alle rettighetene er på plass i ny opplæringslov.

Kunnskap for omstilling gjelder ikke bare dem som går i grunnopplæring i dag, det er også behov for å gjøre tiltak for dem som er videre i høyere utdanning eller arbeidslivet. Venstre foreslår bl.a. å øke studiestøtten for alle studenter til 1,3 ganger folketrygdens grunnbeløp, altså 144 920 kr per år. Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning.

For dem som er i arbeidslivet, foreslår vi å gå videre med flere bransjeprogram for utdanning rettet mot enkelte sektorer, opprettholde muligheten til å lære grunnleggende ferdigheter mens man er i jobb, og gi fleksible utdanningstilbud for voksne som lar seg kombinere med å stå i jobb.

For å ta Norge framover trenger vi både omstilling og økt tilgang til utdanning og en fortsatt satsing på forskning i samarbeid med forskningsmiljøer i våre naboland. Norsk forskning, som har hatt langsiktige og gode rammebetingelser i lang tid, er nå truet av kutt og uforutsigbarhet. Forskning er viktig både for å nå nasjonale mål innen klima og for å lykkes med god omstilling i seg selv. Venstre foreslår derfor å styrke den frie forskningen med 200 mill. kr.

Mens det «nå tennes tusen julelys», slukker samtidig denne regjeringen lyset for internasjonalisering. Et mål for Venstre i utdanningspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv og norske læresteder og knytter oss tettere sammen med verden rundt. Derfor foreslår Venstre å reversere regjeringens kutt i stipendandelen for norske studenter i utlandet, og at høyere utdanning forblir gratis for studenter fra utenfor EU og EØS-området. Venstre foreslår også en styrking av midlene til internasjonalisering i høyere utdanning og forskning.

Med det vil jeg vise til forslagene vi har fremmet, og tar opp forslaget som Venstre alene står bak.

Statsråd Tonje Brenna [11:35:27]: «Et barn er født i Betlehem», men jommen er vi så heldige at det fødes mange barn her i Norge også. De yngste blant oss er, og blir, våre viktigste innbyggere.

Regjeringen fortsetter å senke prisen, slik vi også gjorde i budsjettet «Last Christmas», og familiene betaler fra neste år 3 000 kr for en plass i barnehage. Det blir gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark, og over hele landet blir det gratis for det tredje barnet du har i barnehagen samtidig.

Selv om «Snømannen Kalle» er en fin fyr, må vi sørge for å ha nok kompetanse rundt de yngste barna. Derfor satser regjeringen stort på kompetanse i barnehagen, og bruker over 700 mill. kr på kompetansetiltak for våre flotte fagarbeidere, barnehagelærere, og for å heve kvaliteten i barnehagelærerutdanningen. Vi styrker kommuneøkonomien, slik at flere kan bli ansatt i våre barnehager. Til sammen håper jeg at dette vil bidra til en enda bedre barnehagehverdag, og at flere enn i dag, kan delta i barnehagefellesskapet. «En skulle vøri fire år i romjul’n» under denne regjeringen, for nå får endelig våre barnehager den oppmerksomheten de fortjener.

Våre skoler skal romme alle unger, enten de liker å «spikke sage lime banke», gå «rundt om en enebærbusk» eller sitte med nesa dypt begravd i en bok. Jeg er glad for at vi i dette budsjettet fortsetter den historiske utvidelsen av fellesskolen, ved å gjøre SFO gratis 12 timer i uken – også for andreklassingene. Det kjennes nesten som en «Romjulsdrøm» at vi fikk til dette i et ellers stramt budsjett. Jeg både håper og tror at «Nå tennes tusen julelys» over det ganske land for at enda flere får mulighet til å delta.

Enten du skal feire «Jul i Skomakergata» eller bo et helt annet sted, særlig hvis det området du lever i, har utfordringer knyttet til levekår, satser regjeringen spesielt på deg, både gjennom å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn, og gjennom å styrke skolebibliotekene og pedagogtettheten. Og skulle du være borteboer i julen, mens du går på videregående skole eller går på yrkesfag, får du mer støtte fra Lånekassen fra neste år.

«Jeg gikk meg over sjø og land» heter det i julevisa. Det er vel ikke så enkelt at de fleste av oss bare kan gå, verken over sjø eller, uten videre, over land. For å reise både til lands og til vanns trenger vi dyktige fagarbeidere. Vi trenger dem for å bidra med infrastruktur, vi trenger dem i industrien, vi trenger dem i møte med både våre eldste og våre yngste, og vi trenger dem i det grønne skiftet, for å nevne noe. Derfor trenger vi at flere velger yrkesfag, og vi trenger at flere fyller på med kompetanse. Derfor styrker vi satsingene våre på yrkesfagene, vi styrker ordningen med Fagbrev på jobb, og vi finansierer flere av tiltakene i ny opplæringslov før loven trer i kraft, slik at fylkeskommunene kan gå i gang med viktig arbeid, samtidig som vi også styrker deres arbeid med å formidle flere læreplasser.

Vårt mål er at «Det lyser i stille grender» og «kimer nå til julefest», fordi flere unge finner fag de trives med, tar fagbrev og får en ny sjanse, dersom de valgte feil, og at flere voksne kan fylle på med kompetanse.

Vi ser bredere på kunnskap enn den borgerlige regjeringen gjorde. Læring skjer i alle fag og på ulike måter. Vi er hele og lærende mennesker alle sammen, og våre elever er forskjellige og må kunne finne seg til rette i skolen alle som én. Helt avgjørende for at vi kan lykkes med alt dette, er våre lærere – lærere i barnehagen, grunnskolen, videregående, voksenopplæring, de som jobber tett på ungene våre, og som sørger for å støtte og avlaste læreren, de som veileder i skole og bedrift, og de som er en god kollega for lærlingene på arbeidsplassen. De hadde fortjent å bli hilst god dag hver eneste morgen av «Du grønne, glitrende tre», og vi skylder dem en stor takk.

Jeg håper at hver og én av dem får «kvil i julestria» når vi kommer dit, at de kommer seg «Hem’att tel jul», og at de «er så glad hver julekveld», fordi de vet at alle vi setter enormt pris på dem, at de gjør en veldig viktig innsats hver eneste dag, og at de er uunnværlige. Uten dem og deres enorme innsats hadde det vært en helt annen bismak når vi snart sier til hverandre at «Nå er det jul igjen».

Statsråd Ola Borten Moe [11:52:53]: La meg bare først begynne med den litt større fortellingen som påvirker oss alle sammen. Vi er i en annen situasjon enn jeg tror noen av oss ville tenkt for et år siden. Den er preget av energikrise, den er preget av høye renter, den er preget av inflasjon, og den er preget av redusert kjøpekraft. Det treffer oss alle sammen, hver eneste dag, og det påvirker selvsagt også den sektoren jeg har ansvaret for. Det er dessuten sånn at norsk økonomi går for full fart. Det er full sysselsetting, det er ikke ledig kapasitet i økonomien. For en gangs skyld står vi overfor en utfordring vi ikke kan løse med mer oljepengebruk, som har vært den helt vanlige metoden å løse problemer på i Norge den siste generasjonen. Det betyr at vi er nødt til å prioritere innenfor det vi opplever som stramme rammer. Det er nytt for det politiske systemet, og det er ikke minst nytt for alle som bor i Norge.

Når det er sagt, har regjeringen lagt fram et budsjett som gjør akkurat det. Vi prioriterer, og vi prioriterer de viktigste tingene først. Det er vekst i bevilgningene til høyere utdanning. Våre universiteter og høyskoler opplever en realvekst – dog en liten realvekst, men det er en realvekst. Det gjør at vi kan gjenta til høsten det som skjedde i år, nemlig et rekordstort opptak. Det har aldri vært så mange som har fått innfridd ønsket sitt om høyere utdanning. Det ønsker vi å videreføre neste år.

Vi satser også målrettet for å øke kapasiteten innenfor studentboligbygging. Vi vet at den viktigste utgiftskilden til norske studenter er husleie. Husleiene går opp for tiden, og vi ønsker å få fart på studentboligbyggingen. Det løser vi gjennom å øke kostnadsrammen, og vi legger nå til rette for og forventer at samskipnadene får opp farten knyttet til et veldig viktig og prioritert område for oss.

Fagskoler er et viktig område for regjeringen. Både kortere og mer presise høyere yrkesfaglige utdanningsløp er nødvendig. Derfor øker vi også det, med 500 plasser neste år. Vi satser også på de utdanningene det er mest behov for. I fjor var det 15 nye medisinplasser i Tromsø, i år er det ytterligere 30, dvs. en økning på 45 på to år.

Vi vet vi har behov for å satse mer innenfor en del naturvitenskap. Det legges til rette for økt satsing innenfor det nukleære området. Det er et område som er lite debattert i Stortinget. Det vil jeg mene er lite framtidsrettet, på mange vis. Vi er uansett nødt til å forholde oss til kjernefysikk og ulike former for atomenergi framover. Det var med stor glede i hvert fall jeg personlig så at våre venner i USA hadde gjort et gjennombrudd tidligere denne uken som kanskje synliggjør at man kan få på plass fusjonsteknologien som en stabil, stødig og miljøvennlig energikilde i framtiden. Virker dette vil det endre perspektivene på mye av det vi driver med også i Norge.

Vi har lagt bak oss et krevende år for Forskningsrådet. Det er ikke et resultat av reduserte bevilgninger, men det er et resultat av dårlig styring og dårlig kostnadskontroll. Det har potensielt hatt store konsekvenser for norsk forskning. Det har vi ryddet opp i, gjennom både å få kontroll på virksomhetsstyringen i Forskningsrådet og å legge til rette for en engangsbevilgning som sikrer forutsigbarhet for en av våre aller viktigste samfunnssektorer, nemlig satsingen på fortsatt forskning.

Jeg vil avslutte med å si at dette er et budsjett som prioriterer det viktigste først, altså utdanningskapasitet, de grunnleggende funksjonene innenfor forskning og kjøpekraft til våre studenter. Så er det en del kutt. Det tror jeg er en forsmak på det vi kommer til å se mer av framover. Vi er i en virkelighet der det må prioriteres hardere.

Kristian Torve (A) [12:10:26]: Om jeg ikke hadde vært her i dag, hadde jeg vært sammen med fylkestinget i Trøndelag og behandlet fylkesbudsjettet for neste år. Der er det rød-grønne flertallet helt tydelig: Skole og utdanning er viktigst, og derfor prioriterer vi å bevare alle videregående skoler nær der elevene bor og bedriftene skaper verdier. Vi sikrer at flere fullfører, og at vi får flere formidlet inn i en læreplass.

Grunnlaget for at vi lykkes, legges i denne sal. Budsjettet vi vedtar her i dag, innebærer en betydelig satsing på at flere skal fullføre og bli kvalifisert for læreplass, for arbeidslivet eller for videre utdanning. 850 kr ekstra hver måned i stipend til dem som ikke kan bo hjemme under utdanningen, er med på å skape like muligheter for enda flere til å bli det man selv vil.

Det er en stor utfordring å sørge for at vi har nok folk til å løse oppgavene i alle små og store lokalsamfunn i landet vårt. Å bidra til å sikre tilgangen på nok faglært arbeidskraft er å bygge for framtiden. Derfor prioriterer dette budsjettet å få flere unge inn i arbeidslivet. Læreplasskøen er fortsatt for lang når over 4 000 unge ikke får seg læreplass. Derfor øker vi tilskuddet til flere læreplasser og bedre formidling.

For mange står i arbeid uten bevis på det man kan. Derfor har alle partiene i Stortinget stilt seg bak ordningen Fagbrev på jobb, som er et resultat av godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Nå økes tilskuddene til Fagbrev på jobb, noe som vil bety mye for mange på min alder, som gikk rett ut i jobb når det fristet mer enn videre skolegang.

Når jeg snakker med unge folk som har falt av lasset, kommer det tidlig fram i samtalen at de selvsagt ønsker at de hadde hatt en jobb å gå til. I de samme samtalene nevnes det forstemmende ofte at de opplever å få for lite oppfølging og rådgivning før de kommer i gang med utdanning eller kvalifisering igjen. Det hullet må vi tette. Derfor ser jeg veldig fram til at regjeringen i løpet av våren legger fram forslag til ny opplæringslov som sikrer rett til fullføring og kvalifisering.

Budsjettforslaget slår fast at kunnskapsministeren og regjeringen har store ambisjoner som kommer til å legge enda bedre til rette for at unge kommer seg helt gjennom og vi får flere i arbeid. Dette utdanningsbudsjettet ønsker vi velkommen ute i landet. Det vil bidra til at bedrifter og lokalsamfunn får tak i den kompetansen man behøver, og ikke minst vil det bidra til at flere går ut i arbeidslivet i stedet for å stå igjen med nisselua i hånda mens klassekameratene drar ifra.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:13:44]: Kunnskapssektoren aksler på mange måter hele det framtidige kunnskapssamfunnet. Det er ikke rom for å ikke ha store ambisjoner. Det gjelder for statsråden, for sektoren selv og for oss i Stortinget. Kunnskapsfeltet er i en særstilling når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet.

Investering i kunnskap og kompetanse, forskning og utdanning gir alltid avkastning. Noen ganger tar det litt tid før vi ser resultater; derfor er trygghet og forutsigbarhet helt avgjørende.

Det er ikke tvil om at dersom det skal lyse «i stille grender» også i framtiden, må universitets- og høyskolesektoren jobbe enda tettere sammen med næringslivet i årene som kommer, for å sikre tilgang til rett kompetanse i hele landet.

Kandidatene vi hvert år uteksaminerer fra landets universiteter og høyskoler, er det største og viktigste bidraget til å spre kunnskap og kompetanse til landets bedrifter, offentlige kontorer, klasserom og helsevesen. Et utdanningstilbud av høy kvalitet som bygger på et solid forskningsfundament, er en av de største og viktigste oppgavene vi i fellesskap har ansvar for å sikre. Det må mer enn tre vise menn til for å løse morgendagens utfordringer, men også for å realisere de mulighetene vi har, basert på naturlige fortrinn.

Høyre har høye ambisjoner for UH-sektoren, og vi har både forventninger om og tiltro til at det gjøres gode prioriteringer i tråd med overordnede føringer, slik at arbeidslivet får den kompetansen som trengs for å møte morgendagens utfordringer og bidra til omstilling.

Forskning og utvikling foregår ikke bare i universiteter og høyskoler, det foregår også i stor grad i næringslivet og i instituttsektoren. Derfor er det viktig at prioriteringer innen forskning sees i sammenheng. Det er ikke godt nok å prioritere innen Kunnskapsdepartementets budsjettområde dersom det kuttes i sektordepartementene. Alle må ta ansvar for forskningen, og Kunnskapsdepartementet må ha en koordinerende rolle for å sikre at næringsrettet forskning ikke nedprioriteres.

Fagskolene er en viktig del av utdanningssystemet som er tett på arbeids- og næringslivet. De er avhengige av NOKUT for å kunne levere etterspurte utdanninger til rett tid. Det er derfor viktig både for fagskolene og ikke minst for arbeids- og næringslivet at NOKUT ikke blir en propp i systemet, men at de får rammevilkår som gjør at de kan bidra til at etterspurte utdanninger, utviklet i samarbeid med arbeids- og næringslivet, godkjennes og igangsettes.

Tilgang til kompetanse er avgjørende for utviklingen av samfunnet, for demokrati og tillit. Da er det viktig at politikken styres kunnskapsbasert med det viktigste for øye – nemlig å sikre at alle får tilgang til kunnskap av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.

Maren Grøthe (Sp) [12:17:03]: Vi står i en krevende tid med krig i Europa, økende priser og økende renter. Så når «vi tenner våre lykter» og skal feire «jula hjemme» i år, er det med et bakteppe min generasjon aldri før har vært vitne til. Det påvirker livet til folk, og det legger store føringer for årets budsjett. Pengebruken må ned, og folks trygghet og økonomi må prioriteres. Budsjettet på utdanningsfeltet reflekterer også dette.

Vi prioriterer å få ned levekostnadene for folk der det er mulig, og å løfte dem som nå trenger det mest. Derfor innfører vi gratis SFO også for andreklassingene, senker maksprisen i barnehagen, hever satsene på utstyrsstipendet og borteboerstipendet til elever i videregående skole betraktelig, og vi sikrer et historisk løft i studiestøtten.

Samtidig prioriterer vi utdanning og forskning. Jeg ønsker å trekke fram et par eksempler på det, for i en tid som blir mer krevende for mange økonomisk, og vi samtidig trenger flere hender i arbeidslivet, er utdanning og forskning nøkkelen til velferd og vekst både for den enkelte og for samfunnet.

Flere må komme godt rustet gjennom skolen, og de må fullføre videregående. I budsjettet foreslår vi derfor en stor satsing på 330 mill. kr til ulike tiltak for å følge opp og utvide fullføringsreformen.

Vi trenger god og tilgjengelig høyere utdanning og forskning over hele landet innenfor flere felt. Derfor er jeg særlig glad for at vi styrker fagskolesektoren med 500 nye plasser og har store ambisjoner på det feltet framover. Vi sikrer en realvekst i universitets- og høyskolesektoren, og vi styrker satsingen på desentralisert utdanning.

De borgerlige partiene, derimot, ser ut til å ha vært på låven der nissen sitter, og de fortsetter merittene fra da de satt i regjering. Høyre legger inn store ABE-kutt som et flatt kutt til UH-sektoren på over 400 mill. kr, og Fremskrittspartiet kutter uhemmet i alt og ingenting.

Jeg er glad for at det er et politisk skifte. Regjeringens prioritering er klar: Vi skal sikre tryggheten til folk over hele landet og styrke dem som trenger det mest. Å satse på god og tilgjengelig utdanning og forskning over hele landet er et viktig ledd i akkurat det.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:19:52]: I åra framover kjem vi til å ha eit enormt behov for innovasjon, nyskaping og omstilling av heile det norske samfunnet, eit behov som er større enn nokon gong før, og som må gå raskare enn nokon gong før. Skal vi lykkast med det, er forsking ein nøkkel, og det er ein nøkkel å greie å byggje dei lange kjedene – frå grunnforsking på universitet og høgskular og heilt ut til å byggje opp det nye næringslivet, som skal både finne dei nye løysingane og bli dei nye, store eksportnæringane og eksportbedriftene vi skal leve av i framtida.

Den lange kjeda i retning av framtidas innovative næringsliv bidrar ikkje dette statsbudsjettet til å byggje. Det handlar om manglande prioritering av forsking på alle nivå. Det handlar om at ein kjem inn med eit skattegrep som særskilt rammar dette nye, kunnskapsbaserte næringslivet. Eg tenkjer då særskilt på framlegget om ekstra arbeidsgjevaravgift på inntekter over 750 000 kr, som rammar nettopp det forskingstunge næringslivet hardast, og at ein kuttar ned på opsjonsordninga, som skal gjere det lettare for nye oppstartsbedrifter å halde på og å rekruttere tilsette. I heile denne kjeda går dette budsjettet feil veg.

Eitt område som vi frå Venstre si side reagerer særskilt på – og eigentleg er undrande til at ingen andre parti enn oss har teke tak i i dette budsjettet – er kutta som blir gjorde i dei regionale forskingsfonda. Dei regionale forskingsfonda er enormt viktige fordi dei bidrar til å få i gang innovativ næringsverksemd, bygd på forsking, over heile landet. I dette budsjettet er det regionale forskingsfondet for Oslo kutta totalt, og det er òg gjort innstrammingar og kutt i dei regionale forskingsfonda for Vestland, for Viken og for Trøndelag, med den grunngjevinga at ein skal satse på distrikta i staden.

Ein satsar ikkje på distrikta ved å kutte i regional forsking rundt dei fremste FoU- og universitetsmiljøa vi har i dette landet. Når det skal til knoppskyting rundt helsemiljøa i Oslo og rundt miljøa til SINTEF og NTNU i Trondheim, når det skjer nyskapande forsking i maritim og marin sektor i mitt fylke, Vestland – frå Stad i nord til Bømlo i sør – så er ikkje det noko ein kuttar i for å styrkje distrikta. Det er tvert imot eit grep som går i heilt feil retning.

Difor prioriterer Venstre i sitt budsjett for det første å reversere kutta i dei regionale forskingsfonda, gje dei meir pengar, og vi går også inn for å ikkje gjere denne nedprioriteringa i dei delane av landet der forskingstrykket er størst. Det er ei viktig sak som vi vil kjempe for.

Lise Selnes (A) [12:23:10]: Utfordringen Norge og verden står i, krever sterke forskningsmiljøer, og ikke minst trenger vi politikere ambisiøse forskere som kan lede oss til kunnskapsbaserte avgjørelser. Det siste halvårets rabalder rundt Forskningsrådet tror jeg ingen ønsket skulle oppstå. En diskusjon om økonomi som til dels har gått i nokså teknisk retning, har skapt dyp frustrasjon hos mange forskere, på institusjonene og i forskningsmiljøene. Det har vært en høyst forståelig uro.

Regjeringens nysaldering, med en ekstrabevilgning på 1,64 mrd. kr til Forskningsrådet, er møtt med begeistring i forskningsmiljøer og gjør det bl.a. mulig for unge forskertalenter å søke midler i ordningen FRIPRO. Arbeiderpartiet har vært og er tydelig på at en offensiv kunnskapspolitikk er blant våre viktigste satsinger. Det sentrale for oss nå er at tillit og trygghet må bygges opp gjennom en troverdig og bærekraftig finansiering av Forskningsrådet. Denne tilleggsbevilgningen rydder opp i usikkerheten.

Norges forskningsråd er ikke den eneste inntektskilden til norsk forskning. I regjeringens budsjett settes det av 0,5 mrd. kr til Retur-EU. Instituttene i Norge er svært gode på å hente inn midler fra bl.a. Horisont Europa, som er en av verdens største forsknings- og innovasjonsprogrammer. Dette gjør det mulig for oss å møte utfordringene med en grønn og digital omstilling.

Forskning er alltid internasjonal. Norge er en liten, men rik nasjon. Norsk forskning skal være internasjonal og bidra med å løse utfordringene vi har i Norge, men også i verden. For oss er det viktig å bygge opp bærekraftige forskningsmiljøer som kan løse de store samfunnsutfordringene og sikre den kulturelle kompetansen i samfunnet, også i trange tider. For at forskning er viktig, «kan ingen komme fra».

Så til slutt kort om studenter: Regjeringen gjør mye for studentøkonomien. Det løftes opp, men noe av det som bekymrer meg i stor grad, er at vi ser en økende ensomhet blant studenter. Opp mot 47 pst. sier at de ikke har en venn eller noen å henge med. Derfor avslutter jeg mitt innlegg med dette, og det kan hende jeg kommer til å angre på det (representanten synger):

En skulle vøri 20 år i romjul´n

og hatt en venn som også var student,

og begge skulle feiret sin eksamen,

og ikke sette studietid på vent.

Takk!

Margret Hagerup (H) [12:26:26]: Mulig det blir mer sang senere i kveld, men ikke nå.

Norsk arbeidsliv er i kontinuerlig omstilling. Nye teknologiske muligheter, globalisering, migrasjon og en aldrende befolkning gjør at endringene er hurtige, og behovet for omskolering og kompetanseheving vil være økende. Da Høyre kom inn i Kunnskapsdepartementet, børstet vi støv av kompetansepolitikken. I 2020 la vi fram kompetansereformen Lære hele livet. Målet med den var at ingen skulle gå ut på dato i norsk arbeidsliv, samtidig som vi skulle tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse, og hva arbeidslivet faktisk trenger.

I 2021 fulgte Solberg-regjeringen opp med fullføringsreformen i videregående opplæring, en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående skole. Det var fordi vi så at dagens skolesystem må utfordres, og at det må stimuleres til flere fleksible modeller, hvor en kan starte når som helst i året og søke seg inn når behovet oppstår. Vi prioriterte kompetanse.

Regjeringen fremmer flere grep i budsjettet som svekker kompetansepolitikken, for på tross av at «det lyser i stille grender» takket være Senterpartiet, som nå løyver milliarder til grendeskolene, står det verre til med bransjeprogrammene. Bransjeprogrammene som løper ut fra partene i arbeidslivet, er viktige for å sikre omstilling i norsk arbeidsliv. En nylig evaluering fra Fafo viser at bransjeprogrammene har nådd målgruppen, og at de har truffet særlig dem med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter- og videreutdanning. Under høringene, både i 2021 og 2022, var det store flertallet enige om viktigheten av dette.

I en tid da «nettene blir lange og kulda setter inn», velger regjeringen å lulle det litt inn. Hvis ingen sier kutt, men heller lavere nivå, vil alle sammen tro at kompetansen skal bestå. Men det er et faktum at regjeringen i sitt budsjett kuttet i midlene til bransjeprogrammene og modulbasert opplæring, og det er uheldig at regjeringen nedprioriterer kompetanse i en tid da samfunnet står overfor stor omstilling. Skal næringslivet få den kompetansen som er nødvendig, må det investeres mer i kunnskap og kompetanse og ikke mindre.

Høyre er bekymret for at manglende prioritering av dette vil hindre nødvendig omstilling. Under pandemien var kompetanse en viktig del av krisehåndteringen, og gjennom Utdanningsløftet 2020 ble det tilrettelagt for at flere permitterte og ledige kunne fylle på med kompetanse.

Mye styres av ideologi med denne regjeringen, og denne uken satte regjeringen, anført av Rødt, nok en spiker i kisten for bemanningsbyråene, en bransje som kobler arbeidstakere og kompetanse med arbeidslivet, en bransje vi trenger for å inkludere flere og beholde konkurransekraften i norsk arbeidsliv.

Hei sann og hopp sann, dere burde være glad, for denne regjeringen, den har alt dere vil ha. Det var det nok mange som tenkte før valget i fjor, men mye var faktisk bedre før.

Øystein Mathisen (A) [12:29:39]: Noen ganger kan man kanskje tenke at ting var bedre før, men sånn er det ikke, for velferden er bedre enn den var før, helsetilbudet er bedre enn det var før, og skolen er bedre enn den var før.

Likevel er det mange unge som sliter med press, stress og utfordringer i hverdagen. Ungdom vokser opp i en helt annen verden enn selv den jeg vokste opp i, og jeg er en av de unge i denne salen. De lever livet sitt mer digitalt og får inntrykk og idealer kastet på seg fra alle kanter – hvem man skal være, hvordan man skal være, og oppdateringer på alt alle andre gjør.

Psykiske lidelser koster det norske samfunnet milliarder i året. Én ting er kostnadene på helse- eller sosialbudsjettet, en annen ting er de tapte inntektene for dem som ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Viktigst av alt er fortsatt de menneskelige kostnadene.

God psykisk helse kan ikke reduseres til at man kun snakker om diagnoser, for det handler for oss alle like mye om trygghet, tilhørighet og mestring. Når man ser på resultatene av Ungdata-, SHoT- og levekårsundersøkelsene, er det lett å bli veldig bekymret for dagens ungdom. Jeg hørte en erfaren psykologspesialist som jobber med lavterskeltilbud, si at det mange ungdommer trenger, kanskje ikke er skolehelsetjenesten, BUP eller psykolog, men det er en venn. Vi på Stortinget kan dessverre ikke vedta at folk skal få venner. Det ville i så fall ha vært et av de viktigste og mest meningsfulle vedtakene vi noen gang har gjort i denne salen.

Til våren kommer opptrappingsplanen for psykisk helse, men regjeringen har allerede i dette budsjettet løftet dette feltet med 300 mill. kr. Kvaliteten på tilbudet som gis, blir bedre, tilbudet økes, og volumet økes de siste årene. Selv om det er mye som er bra, må vi også anerkjenne at vi må gjøre mer, og at vi kanskje også må gjøre ting annerledes, for det er for mange vi ikke når.

Regjeringen er i gang med en ungdomstidsmelding. Der må vi kikke på om vi har en skole som legger godt nok til rette for at folk skal lære på forskjellige måter, spesielt praktisk læring. Har vi en skole som bygger opp ungdommen godt nok til å takle motgang? Hva er det vi gjør som ikke funker, når folk mister motivasjonen og ikke finner sin plass i fellesskapet? Der Høyre allerede har konkludert med hva som er svarene og manglene i ungdomsskolen – at vi trenger en fraværsgrense for elever helt ned til 13 år eller gjeninnføring av lærerspesialistordningen og en ekstra naturfagtime – er kunnskapsminister Tonje Brenna ute og snakker med ungdommen for å høre hva de har å si, for uten dem vil vi ikke finne de rette svarene på utfordringene.

Utgangspunktet vårt er svært bra. Vi har en veldig god skole. Vi har dyktige lærere og andre ansatte som utgjør en forskjell i barns liv hver eneste dag. Men når vi ikke når alle, har vi fortsatt et forbedringspotensial.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:32:55]: Stortingsvalget i fjor ga oss en historisk sterk venstreside. Det er tydelig at folk har hatt store forventninger til et politisk skifte i Norge for mer rettferdig fordeling og mindre av høyresidens markedspolitikk. Det har SV gjort det til vår oppgave å levere på, å drive gjennom forandring fra vår nøkkelposisjon på Stortinget. Vi ser flere eksempler på det i denne budsjettavtalen.

Vi fortsetter jobben med å drive fram de nødvendige grepene for barnehager uten profitt. Det overveldende flertallet av både venstresidens velgere og også hele befolkningen sier i undersøkelser at de er enig med oss: Penger fellesskapet har gitt til velferd, skal gå til velferd, ikke til profitt for eierne av kommersielle selskaper.

I årets budsjettavtale får SV igjen gjennom nye, viktige skritt for å redusere kommersialismen i barnehagene våre. Etter en serie med salg av barnehageeiendommer til milliarder av kroner setter vi i gang jobben med å tidsavgrense tilskudd til private barnehager, sånn at barnehageeiendom ikke blir et like lønnsomt objekt for kjøp og salg. Vi setter i gang jobben med å flytte makt over barnehagetilbudet fra styrerom i kommersielle konsern til kommunestyresaler med folkevalgte som kan holdes ansvarlig gjennom valg. Vi er på langt nær i mål, og regjeringen har et stort ansvar for å følge opp, men det går stadig framover.

I tillegg bruker vi rollen vår til å være en pådriver for en mer praktisk og variert skole. Skal vi lykkes med det, må vi anerkjenne at også sluttvurderingssystemet i ungdomsskolen og videregående påvirker undervisningen. Derfor er dagens tradisjonelle eksamensform dårlig tilpasset den nye skolen, med vektlegging av dybdelæring, samarbeid og tverrfaglighet – ferdigheter det er vanskelig å teste i den tradisjonelle eksamensformen vi kjenner i dag. Derfor er det behov for utvikling, ikke bare av eksamensinnhold, men også av eksamensform. Det har SV sørget for at skal skje gjennom utprøving av alternative sluttvurderingsformer, sånn at erfaringene fra klasserommene med sånne forsøk kan settes i førersetet for utvikling av sluttvurdering videre.

Det er ingen tvil om at SV har satt sitt preg på dette budsjettet og levert på den forandringen velgerne forventer. Derfor kan vi si at «inn i vårt mørke hus stiger med tente lys» representantene Knutsen, Pollestad og Fylkesnes med et godt budsjettforlik i hår, sånn at det blir mer både gull, røkelse og myrra for de mange og ikke bare for de få på toppen.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:35:50]: Det er ikke tvil om at gode barnehager med kompetente ansatte der ulike barn kan lære og utvikle seg sosialt i trygge omgivelser, er tidlig innsats.

Takket være barnehageforliket i 2003 har barn over hele landet, i by og bygd, tilgang til et mangfold av barnehager med variasjon i tilbudet. Foreldre kan velge den barnehagen som passer sitt barn og sin familie best. De som driver barnehage, har fram til nå opplevd likebehandling og forutsigbarhet.

Valgfrihet, likebehandling og forutsigbarhet er Høyres mål i barnehagepolitikken, og vi vil jobbe for at det skal være slik også framover. Vi vil at små og store aktører – private, ideelle og kommunale – skal være en del av barnehagesektoren i overskuelig framtid, og vi mener det er essensielt for at vi fortsatt skal ha en mangfoldig sektor med stor variasjon i tilbudene til ulike barn og familier.

Derfor er Høyre urolig for hva budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil føre til. I enigheten har Arbeiderpartiet og Senterpartiet latt seg dra så langt til venstre at de nå vil utrede tidsbegrensede tilskuddsordninger for private barnehager. Det er ugreit. Hvem vil investere i en barnehage som bare skal eksistere i noen få år? Hvem vil søke barna sine til et midlertidig tilbud? Hvem vil søke jobb i en barnehage som bare er der på nåde, som ikke blir satset på, og der eier og driver ikke har mulighet til å investere i bygg, uteområder og kompetanse?

Troen på at det offentlige skal løse alt, har tatt helt overhånd, og de ideologiske skylappene skygger for utsikten til det som kan gi oss de beste løsningene, nemlig når det private og det offentlige løser de store oppgavene sammen. Høyre har usvikelig tro på mennesker, og vi er sikre på at de største oppgavene løser vi best i fellesskap, når vi tar alle gode krefter i bruk og spiller hverandre gode.

Gode barnehager er et av våre aller viktigste velferdstilbud. Det å investere i forutsigbarhet, langsiktighet, likebehandling og valgfrihet i barnehagesektoren er en sikker investering i framtiden. «Her kommer dine arme små» barnehagebarn som representerer vår felles framtid, og det skulle bare mangle at de ikke kan få like gode tilbud uavhengig av hvor de bor, og hvem foreldrene er. Skal det være en realitet, må vi ha en mangfoldig barnehagesektor med flere aktører, variasjon i tilbudet, og det må være foreldrene som velger tilbud til sine barn og sin familie. Vi må huske på at «slekt skal følge slekters gang» over hele landet, og da må ikke regjeringens ideologi kvele gode barnehagetilbud på veien for å finne løsninger tilpasset SVs politikk. Regjeringen må sette barna og familiene først.

Elise Waagen (A) [12:39:28]: Når jeg hører både representanter fra Venstre og representanten Hagerup, høres det ut som om denne regjeringen ikke satser på kompetanse. Det er helt feil. Vi har opprettet tre nye bransjeprogram, og de programmene det refereres til, som representanten Margret Hagerup viser til i sitt innlegg, er programmer som ble opprettet ekstraordinært under pandemien, og som nå er planlagt utfaset. Det handler om å være litt redelig.

Vi har store ambisjoner på kompetanseområdet. Der den forrige regjeringen leverte gode intensjoner, ønsker vi nå å følge opp med konkrete tiltak og politikk som gir en reell mulighet til kompetansepåfyll gjennom hele livet. Vi vet at altfor mange står på utsiden av arbeidslivet, og ikke nødvendigvis har den kompetansen man trenger for å få en trygg, fast jobb. Med en rivende utvikling, med teknologi og med grønt skifte trenger folk tryggheten i å vite at man har den kompetansen man trenger også for det arbeidslivet som kommer i morgen. Det skal vi sikre dem, og det er nettopp derfor vi jobber med og skal legge fram en kompetansereform for framtiden.

Vi har store ambisjoner, og Arbeiderpartiet er tydelig på at vi ønsker en langtidsplan for livslang læring. Vi har satt mål om et kompetansefond, som vi skal invitere partene med i, og vi ønsker å se på hvordan vi kan sikre arbeidstakere en rett til etter- og videreutdanning. Nettopp derfor mener jeg at representanten Hagerups ord ikke holder vann. Vi vet at utdanning er fordelt ulikt. Det er sånn at de som har mest, også fyller på med mer senere i livet. Derfor er det viktig at vi stiller opp for dem som trenger oss ekstra mye.

Så mener jeg det er påfallende at representantene fra Høyre trekker opp innleie nettopp i en kompetansedebatt, når vi vet at det å ha en trygg og fast tilknytning til arbeidslivet er med og gjør at arbeidsgivere tør å satse på arbeidstakerne sine. Er det noe vi vet at innleie har ført til i byggebransjen, er det nettopp at produktiviteten har gått ned, og at kompetansen ikke nødvendigvis har gått opp. Innleie er også med på å svekke tilgangen på kompetanse.

Det er sterke ord Høyre bruker om barnehager her – at vi skal kvele de private barnehagene, og at vi har ideologiske skylapper. Det synes jeg er sterke ord å ta i sin munn. Det vi har gjort fram til nå, er å vedta at vi vil innføre at private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Det er det samme forslaget som høyreregjeringen sendte på høring selv. Hvis det er å kvele private barnehager og å ha ideologiske skylapper, da vet ikke jeg.

Vi skal ha private barnehager i framtiden, men vi skal sørge for at pengene kommer ungene til gode.

Jan Tore Sanner (H) [12:42:47]: Det er interessant å høre representanten Waagen si at regjeringen skal legge fram en kompetansereform. Stortinget har vedtatt en kompetansereform. Stortinget vedtok den forrige regjeringens kompetansereform Lære hele livet – en reform som ikke representerte et endepunkt, men en viktig start, med innføring av Fagbrev på jobb, med bransjeprogram, og med en forsterkning av Kompetansepluss og modulbasert opplæring.

Nå har vi fått en ny regjering som har kuttet i Kompetansepluss, som har kuttet i bransjeprogram, som har kuttet i modulbasert opplæring, og som attpåtil har lagt på en ekstra avgift på kompetanse gjennom 5 pst. påslag på arbeidsgiveravgiften for dem som tjener over 750 000 kr. Også innenfor kompetansepolitikken har denne regjeringen vist at den kjører raskest i revers. På kompetansepolitikken er det gjennomført ganske store kutt, der den forrige regjeringen utstyrte arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene med nye verktøy. Det er ikke rart at LO på dette området peker på den forrige regjeringen når man viser til hva som bør gjøres, nemlig en satsing på trepartssamarbeidet.

Jeg hadde som kunnskapsminister gleden av å lede Kompetansepolitisk råd. Jeg regner med at statsråd Ola Borten Moe også leder Kompetansepolitisk råd og får høre det samme som jeg gjorde, nemlig at det er behov for et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og at bransjeprogrammene er et godt verktøy. Det første den nye regjeringen gjør, er å kutte i bransjeprogrammene. Det er å kjøre kompetansepolitikken i revers.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:45:07]: Representantene for Arbeiderpartiet og Senterpartiet og ikke minst statsråden har redegjort ekstremt godt for hvordan kompetansepolitikk, barnehagepolitikk og kvalitet i skolen er en prioritet, tar Norge inn i framtiden og løfter disse tilbudene for dem som tar del i dem, og ikke minst hvor viktig kompetanse, utdanning og kunnskap er for å møte omstillingsbehov og utfordringene vi står foran.

Et samlet storting vedtok i sin tid både fullføringsrett og rekvalifiseringsrett. Når regjeringen jobber med nettopp å implementere, realisere og sette dette praktisk ut i livet, kan jeg ikke skjønne at representanten Sanner skal harselere med at kompetansereform nå faktisk skjer og blir fulgt opp gjennom å rigge utdanningssystemet i tråd med kompetansebehovene. Der er det fortsatt en vei å gå.

Dette gjør regjeringen bl.a. i arbeidet med ny utsynsmelding som kommer til Stortinget til våren. Her kan vi alle glede oss over mange tiltak som nettopp vil bidra til å være et nytt grep for kompetansereform, i tråd med det representanten Waagen la fram, for det trengs ytterligere grep for at dette faktisk skal bidra til den omstillingen vi trenger.

Så har jeg lyst til å legge til at det allerede er nesten 1 mrd. kr til kompetanse og tiltak for kvalifisering og fullføring i inneværende budsjettforslag for 2023. Det går til formidling av lærlinger, og det går til Fagbrev på jobb, som jeg kan si er en viktig ordning for å sørge for at flere får fagbrev som dokumenterer deres kompetanse og praktisk ervervet erfaring over tid. Videre er det helt grunnleggende at opplæringsloven og forankring av mange av de ambisjonene Stortinget har pratet om i lang tid, nå blir lovfestet, slik at det også blir en rettighet og en plikt ute i det ganske land.

Jeg har lyst til å legge til at fylkene har fått et forsterket kompetansepolitisk ansvar og har ansvaret for videregående opplæring. De er også viktige tilbydere av utdanningstilbud for f.eks. kriminalomsorgen. Jeg har registrert at Høyre har vært opptatt av å sikre at flere av dem som står uten kompetansebevis eller utdanningsdokumentasjon av noe slag, får det, så dette må også være viktige saker å stille seg bak.

Bransjeprogrammene har også blitt godt debattert. Til slutt må man bare understreke at det blir opprettet tre nye. To av de eksisterende vil kunne bli videreført. Da de kom på plass, var det også et signal om at de var treårige, så dermed vil jeg si at det å videreføre utover det, er gode tiltak fra regjeringen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:49:33] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen, komiteråd, alle gode hjelpere her på Stortinget og alle som har deltatt på høring og gitt innspill til arbeidet med årets budsjett. I oktober kan en frykte at det blir «mas, mas, mas over hele linja», men budsjettarbeidet i komiteen har gått smidig og vært lærerikt, og det er takket være god innsats fra alle.

Høyre vil fortsette å skape pasientens helsetjeneste, hvor ingen beslutninger om deg som pasient tas uten deg. Vi vil sikre pasienter valgfrihet og kortere ventetid. Vi vil prioritere psykisk helse- og rusfeltet, særlig innen forebygging, tidlig innsats og bedre behandling. Vi vil sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste, sikre at flere leger får gjennomført sin spesialistutdanning, og at helt nødvendig utbygging av sykehjems- og omsorgsplasser fortsetter i kommunene.

Høyre vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private, for å redusere ventetidene. Det viktigste for pasienter som trenger behandling, er ikke om de får det på offentlig, privat eller ideelt drevne sykehus. Det jobber dyktige, dedikerte og kunnskapsrike fagfolk alle steder. Det viktigste er at kvaliteten er god, at det offentlige tar regningen, at man opplever å ha valgfrihet, og at man kommer seg raskt tilbake til hverdagen eller får hjelp med sykdom.

Vi tilfører sykehusene 500 mill. kr mer enn det som gjøres i regjeringens budsjett, og vi øremerker 300 mill. kr til å kjøpe kapasitet hos private aktører som har avtaler med det offentlige. Når ventetidene nå øker, samtidig som regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg – og med det reelt avvikler behandling – er vi engstelige for stadig lengre helsekø. Det er alvorlig. Da må vi ta i bruk all ledig kapasitet. Vi vil ikke tillate at vi kommer tilbake til en tid der kort ventetid og valgfrihet er forbeholdt dem med god økonomi.

Regjeringen kutter i støtten til bygging og renovering av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Høyre vil sikre at utviklingen holder takten og foreslår tilskudd til oppstart av 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser i 2023.

Mangelen på fastleger er en stor utfordring, og det er helt uforståelig at regjeringen da kutter 31 planlagte LIS1-stillinger i sitt budsjett. Vi viderefører disse i vårt budsjett og er samtidig avventende til de varslede endringene i finansieringen av fastlegeordningen, som foreløpig bare ser ut til å skape mer usikkerhet i en krevende situasjon for fastlegene.

Vi mangler kunnskap om sykdommer som rammer kvinner, som endometriose og adenomyose. De som rammes, venter i snitt syv år på en diagnose, og behandlingstilbudet er ikke tilfredsstillende. Høyre foreslår å opprette et nasjonalt kompetanse-, kunnskaps- og behandlingssenter for disse sykdommene.

En av vår tids største folkehelseutfordringer er ensomhet. Høyre mener vi må gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet, og foreslår å bruke 5 mill. kr på Mobilisering mot ensomhet, en tilskuddsordning Høyre i regjering etablerte i 2020.

Helt fra 2013 har Høyre jobbet for å sikre pasienter bedre lindrende behandling ved livets slutt, i sykehus, i kommuner og ved hospice. Vi mener det er riktig å sikre forutsigbarhet for pilotprosjektene Hospice Malvik og Andreas Hus, slik det fremkommer av tidligere stortingsvedtak. Etter forhandlingene med SV er tilskuddsordningen til lindrende enheter ytterligere kuttet. Det rammer mange viktige fagmiljøer på hospice-feltet og er beklagelig.

I en tid da vi trenger mer og ikke mindre frivillighet, oppleves det som om det blåser en kald vind for mange av dem som nå ser sine tilskuddsposter strøket eller redusert i regjeringens budsjett. Høyre vil bruke mer penger på ideelle og frivillige organisasjoner som driver institusjons- eller aktivitetstilbud innen områdene psykisk helse, rus og vold. Av disse er Fotballstiftelsen og Idretten skaper sjanser, som får øremerkede tilskudd i Høyres alternative budsjett.

Oppsummert: Samtidig som ventetidene øker og stadig flere opplever fristbrudd, reduserer regjeringen den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikler fritt behandlingsvalg og signaliserer at de på sikt vil fase ut private aktører i velferden. Det er feil medisin til feil tid. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene i vår regjeringstid reduserte vi ventetidene og økte pasientbehandlingen. Rask hjelp av god kvalitet når man trenger det, og en særlig omsorg for dem med rusutfordringer og psykiske lidelser, er Høyres viktigste mål innen helse.

Idet jeg tar opp forslagene Høyre har alene eller sammen med andre, tillater jeg meg å be de andre partiene lukke opp sin hjertedør og gi støtte til disse.

Cecilie Myrseth (A) [13:05:04]: I dag behandler vi et helse- og omsorgsbudsjett som skal ta vare på vår felles helsetjeneste, og som skal gi god helsehjelp uavhengig av pengeboka og hvor man bor i landet. Bare så presidenten vet det: Dette er et trygt og ansvarlig budsjett i en krevende økonomisk tid. Jeg takker særlig SV for budsjettet og enigheten, som er jeg er stolt av. For Helse-Norge har mange uløste oppgaver, pasienter som ikke har tilgang på fastlege, vi mangler nødvendig helsepersonell, og vi har behov for et bedre psykisk helsetilbud.

«Hvor enn du er i verden», er det ingenting som haster mer enn å få helsehjelp når du trenger det. Når du trenger fastlege, men ikke har en å gå til, er det kritisk. Åtte år med varslet krise hadde høyreregjeringen på seg. Høyres løsning var å gå «mil etter mil» i sju år, uten tilstrekkelig med tiltak – og så en handlingsplan i 2020 som ikke løste utfordringen. Det trengs kraftigere grep, politisk styring og ansvar for å løse fastlegekrisen – noe vi må.

Det skal bli «likar no». Regjeringspartiene og SV er nå enige om en historisk styrking av fastlegeordningen, med 690 mill. kr i 2023 og med en helårseffekt på 920 mill. kr. Neste år økes basistilskuddet med 480 mill. kr, fra 1. mai, samtidig som innretningen endres for bedre å reflektere fastlegenes arbeidsbelastning. Pasientene med størst behov skal også få mer hjelp. Dette løser ikke alt, men jeg er optimist og mener dette er handling som faktisk bidrar til å snu spiralen. Dette er kombinert med at vi har satt i gang et viktig arbeid med å se på strukturene i selve ordningen og gjøre det mer attraktivt å velge dette som yrkesvei – det er nødvendig for å sikre rekrutteringen – se på en bedre oppgavedeling mellom ulike fagfolk og digitalisering.

Samtidig er jeg glad for at den enigheten vi nå har med SV, også tar tak i den økte privatiseringen som vi også ser i allmennlegetjenesten, og som bidrar til en todeling. Vi får ikke en eneste ny fastlege eller legespesialist av det. Derfor settes det i gang arbeid for å stramme inn etableringen av helprivate, kommersielle allmennlegekontor. Det er klokt og nødvendig. Det nytter lite å fylle på med penger og tiltak på toppen om proppen er dratt ut i bunnen.

I kroner og øre var det lagt på bordet et betydelig beløp til landets sykehus og spesialisthelsetjenesten: til økt aktivitetsvekst, økt grunnfinansiering og øremerking til døgntilbud innenfor psykisk helsevern. Men det er ikke nok til å ta inn hele pris- og lønnsveksten, det er vi ærlige på. Det er tøffe tider også for sykehusene våre. Det er heller ingen andre partier som har lagt det inn i sine budsjett. Derfor er det riktig at regjeringen i nysalderingen kom med 2,5 mrd. kr ekstra i forbindelse med at vi står i en krevende situasjon. Jeg er også fornøyd med at man sier at pasienter innenfor psykisk helsevern skal prioriteres.

I forrige uke debatterte vi nesten til langt utpå natta da vi i denne salen vedtok å avvikle høyreregjeringens privatiseringsreform fra 2023, fritt behandlingsvalg, en ordning som har svekket lokalsykehusene og i liten grad har fått ned ventetidene. Det er sånn at én helsekronene mer til private, er én mindre til det offentlige. Vi får heller ikke løst utfordringene med mangel på helsepersonell, bedre oppgavedeling og å få til en mer helhetlig tjeneste med mer privatisering. Vi trenger helt åpenbart å bruke flere krefter enn det offentlige, men det skal vi gjøre gjennom gode avtaler der det er behov for det. Det er avtaler som er til beste for pasientene. Det er da vi får muligheten til også å drive kontroll med de aktørene som er i ordningen.

Denne regjeringen tar også barn og unges psykiske helse på alvor og satser på forebygging og lavterskeltilbud, slik at man kan få hjelp raskt uten henvisning. Derfor styrker vi bevilgningene til psykisk helse og rusfeltet i 2023, bl.a. ved styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten, oppsøkende psykisk helse og rusarbeid rettet mot barn og unge i kommunene, m.m. Dette er prioriteringer vi gjør for å bidra til at barn og unge over hele landet skal få bedre helsehjelp.

Nå er det snart jul, og jeg «har en drøm om å komme hjem» dit hvor vi ikke ser sol i desember. Jeg takker komiteen for samarbeidet og sier som Anna K ville sagt: «Thank You For The Music» i året som har gått. Jeg ønsker alle i komiteen en riktig god jul.

Cecilie Myrseth (A) [13:10:09]: Ja, det gjør jeg.

Hans Inge Myrvold (Sp) [13:19:23]: «Vi vandrar saman» inn mot eit nytt år. Dei løyvingane som angår ei samla helse- og omsorgsteneste, vert i dag debatterte og vedtekne. Eg vil nytta fyrste del av innlegget mitt i dagens debatt til å sjå litt attende på det politiske arbeidsåret som har gått.

Inngangen til 2022 gav oss store helse- og samfunnsutfordringar, og eit delvis nedstengt Noreg, med strenge smittevernrestriksjonar grunna covid-19, gav vår felles helseteneste ekstreme utfordringar. Ein vinter og vår med betydeleg kraft og innsats i vaksinering, tett følgt opp med Leve med-strategien frå regjeringa, har no danna grunnlag for at me omsider kan klyva ut av unntakstilstanden og over i ein kontrollert og meir oversiktleg situasjon.

Midt i alt dette har me dei mest grufulle hendingar og skjebnehistoriar frå ein aggressiv angrepskrig og åtak frå Russland mot Ukraina, der Noreg gjennom tydeleg solidaritet og brorskap til Ukraina bidreg betydeleg med humanitær krisehjelp, både innanfor våre grenser, gjennom å ta imot flyktningar, og ikkje minst gjennom ein betydeleg innsats i og rundt Ukraina. Denne situasjonen vil krevja stort mot og kraft i lang tid frametter, i særleg stor grad for helsetenestene våre.

«Vi har vandra gjennom dagen», månadene og åra, der fleire kriser heng som eit dystert teppe over oss. Energi, prisvekst og sikkerheitspolitisk uro – alt dette påverkar sjølvsagt vår felles helseteneste, som må handtera ei enorm breidd av oppgåver.

Midt i alt dette har regjeringa, Senterpartiet og Arbeidarpartiet, arbeidd målretta med ei rekkje viktige avklaringar og tydelege vegval – nasjonal helse- og samhandlingsplan, helsepersonellkommisjonen og ekspertutval for fastlegedekninga, for å nemna nokre. Til det siste synte budsjettframlegget frå regjeringa ein heilt bestemt og ansvarleg profil gjennom den største løyveauken i basistilskot for legar gjennom tidene for å sikra stabilitet i rekrutteringa av fleire fastlegar inn til neste år.

Det ser ut til at dei andre partia på Stortinget føyer seg til satsinga frå regjeringspartia på dette området. Det er bra, når me veit at handlingsplanen som vart lagt fram av den tidlegare regjeringa, raskt vart erklært som ikkje tilstrekkeleg i arbeidet.

Ei anna viktig prioritering for Senterpartiet er investeringstilskot til kommunar i høve bygging og renovering av tilrettelagde bustader og sjukeheimsplassar som kom på plass etter forhandlingar på Stortinget. Dette gjev arbeidsro og gjer det føreseieleg i alle kommunar i heile landet. Løyvinga på 95 mill. kr vil vera på same nivå som for inneverande år og er ei ansvarleg line. Kommunane vil òg nyta godt av ei sterk beredskapssatsing gjennom beredskapslager for medisin i primærhelsetenesta. Til dette ligg det 110 mill. kr, som er eit viktig ledd i ei tung beredskapssatsing i fleire sektorar frå regjeringa.

Gjennom budsjettforliket og samarbeidet med SV på Stortinget har me òg rydda i tilskotsordninga med høgt antal øyremerkingar, som ikkje gav rom for nysatsingar eller rettferdig fordeling. Det at ein i tillegg fekk ei sterk satsing på barnepalliative team i heile landet, i motsetnad til prestisjetunge enkeltprosjekt frå borgarleg side, er særs viktig. Samstundes: Ei vidare utviding av reduksjonen i eigenbetaling for tannhelse, reetablering av det viktige forskingsprosjektet Noklus, øyremerking til skulehelsetenesta og helsestasjonar, og ikkje minst Saminor 3, for samisk helse, gjev budsjettet for 2023 ei tydeleg retning.

«Vi vandrar saman» inn mot 2023, der mange helseoppgåver og utfordringar må løysast. I den situasjonen me som nasjon står i, vil viktige prioriteringar verta endå meir viktige og tydelege. Ja, det vil verta eit år der prisauke vil kunna eta opp økonomiske rammer og løyvingar. Det vil verta krevjande å ha tilstrekkeleg bemanning og kapasitet. Og ja, det vil verta oppgåver som må løysast på ein litt annan måte enn tidlegare. Det må me som ansvarlege politikarar handtera, og det vil me i fellesskap få til. Men då handlar alt om trygg politisk styring i ei krevjande tid, og det synest Senterpartiet, som del av regjeringa med Arbeidarpartiet, at ein evnar – i strak motsetnad til det som til tider vart opplevd som uryddig og famlande frå opposisjonssida, utan nokon form for felles mål eller prioriteringar.

Bård Hoksrud (FrP) [13:35:38]: I politikken snakker vi ofte i bilder eller prøver å finne historier fra virkeligheten for å finne ansikter til politikken vår. Denne gangen har jeg lyst til å gjøre dette med en vri. Jeg vil ta stortingssalen, og alle som hører på, med på en reise – en reise inn i framtiden.

Jeg vil at alle ser for seg at vi er i desember, og året er 2050. Det nærmer seg jul, og det snør så vidt. Det er kaldt og mørkt ute. Inne på et sykehjem i hjemkommunen sin sitter Bård på 77 år. Jeg har blitt en gammel mann, og kanskje har jeg fått noen livsstilssykdommer og mange flere rynker, men jeg kan se tilbake på et langt og godt liv. Faktum er likevel at jeg har blitt en eldre og noe skrøpelig kar, som trenger mye hjelp. Dessverre har Arbeiderpartiet fått styre landet de siste årene før dette, så da jeg skulle på sykehjem, kunne jeg ikke få velge sykehjemmet jeg selv ønsket.

På grunn av en feilinvestering i kryptovaluta på starten av 2030-tallet og innkjøp av alt for mange pins har jeg dessverre ikke råd til å flytte inn på det fine, private sykehjemmet MAXPRIV Helse som ligger rett oppe i gata. Det er sykehjemmet der de eldre selv velger når de skal legge seg, om de skal få drikke Pepsi MAX til maten, og der man holdes i aktivitet, hvis man ønsker det.

Nå kan jeg bestemme selv. Og «når man blir 66 da gjør man som man vil». Men når jeg blir 77 år og må på sykehjem, da får jeg ikke bestemme selv.

Nå er ikke jeg spesielt glad i sushi, heller ikke som gamle Bård på 77 år, men jeg merker likevel at jeg er litt sjalu på beboerne på MAXPRIV som får servert sushi laget på sykehjemmets kjøkken, mens jeg er en gammel mann «som leve av gammalt brød og vann». For kjøttet klarte Miljøpartiet De Grønne å forby etter valget i 2041.

Så da sitter jeg der, 77 år gammel, under et litt slitt offentlig pledd, og ser på at «snøen laver ned», og skulle ønske at Stortinget i 2022 hadde vært med på Fremskrittspartiets forslag.

Fremskrittspartiet foreslo å innføre en eldremilliard, bevare eldreombudet, bevilge penger til å redusere ensomhet blant eldre og opprettholde hele investeringstilskuddet for å bygge sykehjem og omsorgsboliger.

Dessverre ble ingen av forslagene vedtatt, og dermed sitter jeg her alene som en gammel mann uten et verdig tilbud, og tenker at «livet er for kjipt». Forslagene til Fremskrittspartiet ville ha sikret at man tok igjen mye av etterslepet i eldreomsorgen allerede i 2023, og de ville ha sikret eldre valgfrihet og verdighet. Dessverre stemte de andre rød-grønne partiene imot.

Det har ikke noe å si hvem som driver helsetjenestene våre – offentlige eller private. Det viktigste er at de eldre får mulighet til å velge selv.

Det er kanskje vanskelig å se for seg, men det er faktisk ikke så lenge til vi blir gamle selv. Og når vi sitter der, kommer vi til å ønske at vi kunne velge, og at denne sektoren blir prioritert.

Vi snakker altfor ofte om at dette handler om våre besteforeldre og foreldre, men dette handler faktisk også om oss selv, altså både om meg og om dere. Det håper jeg alle representanter tenker over når de skal stemme over forslagene her i dag.

Kall meg gjerne gammeldags, men det er én ting til Bård på 77 år er opptatt av, og det er lave egenandeler. Jeg husker nemlig tilbake til før valget i 2021, da Ingvild Kjerkol var sterkt kritisk til å øke egenandelene, og sa at det var fryktelig usosialt. Så kom hun til makten og økte egenandelene med nesten 600 kroner. Jeg kan «tenke sjæl og mene» masse, men det er statsråd Kjerkol som må stå for det hun sa.

Egenandeler for helsetjenester er i praksis skatt på sykdom. Det er en regning som faller på kronikere, uføre og syke. Den kommer tidlig på året, i tillegg til skyhøye drivstoffpriser, matpriser og strømpriser. Fremskrittspartiet mener det er direkte usosialt av regjeringen å øke egenandelene – spesielt i den tiden vi nå står inne i. Derfor vil jeg si til statsråden at om jeg var henne, så ville jeg spandert en legetime på meg.

Fremskrittspartiet foreslår nå å redusere egenandelstaket med 500 kroner, og vi fjerner egenandelene til alle under 18 år.

Dermed tar jeg opp forslagene som Fremskrittspartiet har alene og de vi har sammen med andre. Jeg krysser fingrene og sier at selv om dette var en trist historie, er jeg er en evig «optimist, jeg vet det går bra til sist».

Marian Hussein (SV) [13:51:06]: Oktober var preget av mange hyggelige og vanlige tradisjoner, som den høytidelige åpningen av Stortinget og framleggelsen av statsbudsjettet. Samtidig var den også annerledes, da forslaget til statsbudsjettet var preget av beskjeden fra regjeringen om at «Her kommer vinteren, her kommer den kalde» – ikke fine – «tida».

Det sies at «The Best Things in Life Are Free». Men som helsepolitikere har vi alle vært gjennom en krevende høst i møte med våre kollegaer i finanskomiteen. Vi har ropt «I need money» på vegne av alt helsepersonale i norske sykehus, og noen av har fått mer, andre ikke.

I dag har Norge et helsevesen som er «simply the best, better than all the rest», men også et helsevesen der vi mangler ansatte, og for mange må vente for lenge på god hjelp. Det er på tide å ruste opp og sikre en stabil og forutsigbar helsetjeneste basert på tillit til fagpersoner og pasienter, og der helsevesenet også må motvirke de økende forskjellene i samfunnet.

Jeg lurer noen ganger på om representantene i denne sal «know they’re talkin’ about a revolution» i Sykehus-Norge. Det er nødvendig for å avvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering og skille drift og investering, slik at finansieringen av nødvendige nye sykehusbygg ikke går ut over dagens pasienter og ansatte. Dette ser vi grelle eksempler på i Oslo universitetssykehus i disse dager. Vi ser stadig vekk at fødselsomsorgen og psykiatrien med dagens innsatsstyrte finansiering blir nedprioritert og får for lite ressurser sammenlignet med behovet. De ansatte forteller at det blir overtid, vakt uten fri, de har ingen makt.

Vårt helsevesen ble ikke «simply the best» i et vakuum. Det ble det fordi vi har helsepersonell. Vi har leger, sykepleiere, jordmødre, psykologer og også mange vernepleiere rundt omkring. Vi har de beste helsesekretærene, de beste byggingeniørene, det beste renholdspersonalet, og derfor går sykehusene våre så det suser når det gjelder pasientbehandling. Samtidig som disse menneskene sørget for at vi kom oss gjennom pandemien og litt til, og går på jobb hver dag for at vårt helsevesen fortsatt skal være det beste i verden, sier de også fra. De er også mennesker av kjøtt og blod, og de kan ikke fortsette å gå for lut og kaldt vann.

Vi trenger en systemendring i måten vi styrer våre sykehus på. Istedenfor å ta kortsiktige innsparingstiltak må vi stoppe opp. Vi må spørre oss selv hvorfor så mye helsepersonell slutter i vårt helsevesen. De har sett seg nødt til å begynne å jobbe i andre yrker. Det handler også om hvordan vi budsjetterer, og hvordan vi behandler dem fra år til år.

Avmakt er noe av det farligste et menneske kan føle på, og akkurat nå er det utrolig mange ansatte i offentlige sykehus som kjenner på avmakt. De er lei av at vi skryter av dem mens de mister kollegaer, blir syke og må jobbe og løpe enda mer.

Vi har en helsepersonellkrise, og vi må bruke denne flertallssituasjonen til faktisk å styrke offentlig velferd. Da må vi kaste fra oss stykkprisfinansiering av offentlige sykehus, som har gitt oss framveksten av et todelt helsevesen.

Akkurat nå ligger Helse Nord med brukket rygg. Helseberedskapen vår er truet av en finansieringsmodell som ikke premierer langsiktighet og kvalitet. Samtidig bygger Aleris og Volvat seg opp rundt omkring i landet, på bekostning av de offentlige sykehusene våre.

Denne regjeringen arvet et todelt helsevesen av høyreregjeringen, som har styrt landet mot et stykkevis og delt og privatisert helsevesen. Nå haster det med å endre kurs. Derfor har vi satt av 1 mrd. kr til offentlige sykehus i vårt alternative budsjett, og vi støtter avviklingen av fritt behandlingsvalg. Samtidig er tiden inne for en storrengjøring av sykehusøkonomien. Vi må satse på fast ansatte i heltid og styrket grunnbemanning i offentlige sykehus, og vi må ha ut bemanningsselskapene.

Seher Aydar (R) [14:06:17]: «Sosial ulikhet tar liv» var tittelen på en rapport som kom fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Den rapporten viser veldig tydelig at det at forskjellene mellom folk øker, ikke bare betyr at noen må bo trangere, slite med regninger og grue seg til jul, det betyr også at mange dør tidligere enn andre fordi livsbetingelsene deres er dårligere enn for dem som har bedre økonomi.

Sosial ulikhet tar år av livet til folk. Det betyr at kampen for å få ned forskjellene mellom folk også er en jobb for oss helsepolitikere. Tallene i budsjettene er med på å avgjøre om en deltidsarbeidende alenemor har de samme mulighetene til god helse og et langt liv som en høytlønnet gift mann.

Det aller viktigste vi gjør for å sikre like helserettigheter for alle, er å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige. Selv om denne regjeringen har som et klart mål å få ned forskjellene, har de økt egenandelene. Vi vet at dårlig helse og dårlig økonomi henger sammen, og da er det ekstra usosialt å øke egenandelstaket og gjøre medisiner på blå resept dyrere.

Fastlegeordningen er navet i helsetjenesten vår. En solid fastlegeordning utjevner forskjellene, men det blir flere og flere som står uten fastlege. Det gjør tilgangen til hjelp utrygg for mange. Samtidig har det kommersielle legemarkedet eksplodert. For dem som har god økonomi, er det lettere enn noen gang. De kan få resepter ved å sende sms, og de kommer rett til spesialist så lenge de kan betale for det.

Regjeringen viser at de tar fastlegekrisen på alvor, både ved å legge penger på bordet for å øke basistilskuddet, og i budsjettforliket ved endelig å gi signaler om å se på hvordan det kommersielle markedet kan reguleres. Men fastlegekrisen løses ikke før vi innser at vi ikke kan fortsette å forvente at alle som kan tenke seg å jobbe som fastleger, skal investere i privatpraksis eller jobbe 60-timersuker. Vi må også tilby kommunale fastlegestillinger med gode arbeidsvilkår.

Også i sykehusene må vi ta kampen mot de kommersielle. Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Det skulle gjøre dem effektive og konkurransedyktige, men i stedet har kravet om å drifte med overskudd gjort budsjettene så stramme og kravet til rask gjennomstrømning av pasienter blitt så høyt at fagfolkene slutter. Fødeavdelinger stenges eller holder stengt i perioder i Møre og Romsdal, i Nordland og i Oslo fordi de mangler folk. Mens det offentlige tilbudet svekkes gjennom stadig nye innsparinger og kutt, fosser de private sykehusene fram. Vi kan ikke spare oss ut av helsepersonellkrisen. Vi må utvikle gode arbeidsvilkår og sterke fagmiljøer. Skal vi styrke sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolk, til pasientenes behov og til politiske beslutninger.

I Oslo tvinger man nå igjennom et prosjekt som kan sette sykehusøkonomien på hele Østlandet i fare. Selv om styret erkjenner at det er risiko knyttet til å legge ned Ullevål sykehus og bygge et storsykehus, vil de gjennomføre det. Dette prestisjeprosjektet er til fare for liv og helse på hele Østlandet. Vi trenger forsikringer om at dette prosjektet ikke vil tappe økonomien til alle sykehusene i Helse Sør-Øst, og vi har derfor fremmet et løst forslag om det i dag.

Det er også et stort hull i den offentlige helsetjenesten vår. Ja, jeg snakker om tennene. Folk i Norge har ikke dårlige tenner bare fordi de ikke har råd til å dra til tannlegen. Det er også sånn at folk med dårlig råd har dårlige tenner fordi de har dårlig råd. At det offentlige vanligvis ikke dekker tannhelseutgiftene til voksne, er med på å forsterke forskjellene som allerede finnes. God tannhelse handler om å forebygge alvorlige infeksjoner, og det handler om å kunne spise, være smertefri og å tørre å gå ut blant folk. Dette er grunnleggende helserettigheter alle må ha. Flertallet i denne salen er enig med meg i det. Allikevel går det ganske sakte framover. Dersom vi mener at forskjellene skal ned, forplikter det. Velferd er ikke noe vi gjør fordi det lønner seg, men for å gi alle best mulige livsbetingelser, og det er helt avgjørende at vi satser videre på det.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:19:36]: Ingenting er viktigare for å kunne leve eit fritt og trygt liv enn god helse og å vite at du blir teken vare på dersom noko skulle skje med deg eller dine nærmaste. Det handlar om sjølve livet – «Lenge leve livet, vi vet aldri hvor vi ender».

Sjølv om det er helsevesenet sin avgrensa del av statsbudsjettet som er temaet i dag, er det viktig å minne om at god helse først og fremst blir skapt andre stader enn i helsetenesta. Det mest helsefremjande vi kan gjere, er å leggje best mogleg til rette for gode relasjonar og trygg tilknyting, gode barnehagar og skular, eit inkluderande arbeidsliv, å kjempe mot mobbing og utanforskap, fråvær av vald, overgrep og omsorgssvikt og tilgang til reint vatn, natur og fritidsaktivitetar. Vi må kort sagt tenkje helse i alt vi gjer, og vi må stå «sammen, samme hva som hender».

Fleire av satsingane til Venstre på helsefeltet, både no og i våre tidlegare budsjett, har hatt førebygging og tidleg innsats i kommunane som viktige prioriteringar. Det må førebyggjast meir for å behandle mindre framover. Det einaste berekraftige og det som kan ruste oss for framtida, er at vi saman sørgjer for eit krafttak på alt som kan førebyggjast, til beste for både den enkelte og for samfunnsøkonomien. Vi må òg sikre nødvendige ressursar til å behandle, ikkje minst for å ta unna køane etter pandemien, og spesielt innanfor psykisk helsevern. Venstre er glad for at det blir tilført meir ressursar til sjukehusa i nysalderinga. Det støttar vi, og vi føreset at ein vesentleg del av den styrkinga går til psykisk helse og rusbehandling.

Eg merka meg helseministerens klart uttalte løfte om at antalet døgnbehandlingsplassar innanfor psykisk helse og rus skal aukast framover. Slik eg oppfattar det, har ho forsikra om at alle plassar under fritt behandlingsval-ordninga hos aktørar som ikkje vil få vidareført avtalane sine om fritt behandlingsval, skal erstattast med minst like gode tilbod. Eg er likevel uroleg for at det ikkje vil skje i praksis når vi bikkar over i 2023, og at vi i 2023 vil oppleve eit dårlegare tilbod – spesielt til pasientar i psykisk helsevern og rus – som følgje av den brå avslutninga av fritt behandlingsval.

Etter Venstres syn er det svært viktig at statsråden straks sørgjer for at pengane som no blir inndratt frå fritt behandlingsval, faktisk blir brukte til behandling av dei same pasientane, med anten det same gode tilbodet i helseføretaka eller hos aktørar med avtale. Venstre kjem til å følgje nøye med framover for å unngå at god behandling no bukkar under på grunn av ideologiske skilnader. Pasientens beste må alltid vere i sentrum. Private og ideelle institusjonar, som har levert god kvalitet og unike tilbod, spesielt innanfor psykiatri og rus, må raskast mogleg få tilbod om å levere fleire plassar gjennom langsiktige avtalar, slik at ikkje pasientar blir skadelidande.

Eg må òg knyte nokre ord til regjeringa sine kutt til ideelle organisasjonar. Nytten av innsatsen til dei frivillige er uvurderleg, og kutta på dette området er etter Venstres syn heilt uforståeleg. At kutta til og med skjer i frivilligheitsåret, og så raskt at organisasjonar må avvikle og gå til oppseiingar, er oppsiktsvekkjande. Det er uforståeleg for oss i Venstre, og det rettar vi opp. Vi doblar støtta til organisasjonane i vårt alternative budsjett. Det meiner vi er det einaste rette i situasjonen vi no er i. Det er ikkje eit spørsmål om vi har råd til å prioritere meir til organisasjonane og samfunnsinnsatsen deira, for akkurat det har vi faktisk ikkje råd til å la vere. Det er verkeleg snakk om småpengar innanfor eit gigantisk helsebudsjett.

Eg vil òg nytte høvet her i dag til å ta opp Venstres sterke uro for svekkinga av føde- og barseltilbodet som no pågår mange stader i landet, seinast med nyhendet i dag om moglege kutt i bemanninga ved kvinneklinikken i Oslo i 2023. Korleis vi kan sikre føde- og barseltilbodet over heile landet, og kvinnehelsehelsetilbod elles, må bli eit viktig helsepolitisk tema i 2023. Det handlar om bemanning, finansiering og rekruttering og om å få alle gode krefter til å arbeide tettare i lag enn i dag. Det skal vere trygt og godt å føde, uansett kvar i landet ein bur, og ei trygg og god barselomsorg er heilt avgjerande for barn og foreldre. Det kan førebyggje fysiske og psykiske plager seinare.

På nyåret skal Stortinget handsame representantforslaget frå Venstre om førebygging av negative følgjer av uhelse hjå foreldre – dei første 1 001 dagane i livet til barnet, altså frå svangerskapet til barnet fyller to år, for heile familien. Klarer vi å få til eit løft på det området, vil det ha enorme ringverknader i positiv forstand for heile helsevesenet vårt i alle år seinare.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [14:35:26]: Helsevesenet skal være trygt og tilgjengelig for oss alle som innbyggere når vi trenger det. Det gjelder også fødende kvinner, som et svar til Hans Inge Myrvold, som sa i replikkrunden at det hadde ikke Kristelig Folkeparti gjort noe med i regjering. Jeg minner om både antall studieplasser og at et nytt studiested for jordmorutdanning ble opprettet i Stavanger nettopp i den perioden, for det var viktig for Kristelig Folkeparti.

Det er et viktig fundament og en bærebjelke at de ansatte faktisk opplever at helsevesenet er både et trygt sted å jobbe og et godt sted å jobbe. Det gjelder også jordmødrene rundt omkring: at de får lov til å bruke seg selv som person, med kunnskapen de har, og med kompetansen på det de er utdannet til. Det å få lov til å jobbe i et team der ulike yrkesgrupper jobber sammen, slik at pasientene møter den mest riktige kompetansen de har behov for til enhver tid, tror jeg er en nøkkel i det arbeidet som ligger foran oss.

Vi trenger også å styrke økonomien, f.eks. i sykehusene våre. Jeg møter nesten hver dag folk som forteller at prisveksten i samfunnet også påvirker sykehusene, og strømprisene kjenner vi stiger i hele landet i disse dager. Det gjelder også for våre sykehus. Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti i vårt alternative budsjett å foreslå 2 mrd. kr ekstra til sykehusene, for vi vet at det er nødvendig for å bøte på konsekvensene av den tiden vi er i.

Stadig flere i Norge blir eldre, og det er bra. Vi lever lenger, og vi er friskere. Likevel er det noe som er gjenkjennelig for den eldre garde, og det er at veldig mange blir alene. De mister ektefellen eller partneren sin, de mister kollegaene, de mister naboer, og mange, både før 2020 og pandemien og etter 2022, opplever at de er alene. Nettopp derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å videreføre en støtteordning som baserer seg på at man kan møtes og være i et fellesskap selv om man er alene – at vi har tiltak mot ensomhet og for aktivitet og fellesskap, som felles måltider, som gjør at folk både kjenner at de er et sted hvor de hører til, at de deler kultur, og at de kjenner at noen vet at de faktisk er der. Det skaper både tilhørighet, nærhet og fellesskap. Derfor undrer det meg at det er sånne penger vi kutter i.

Kristelig Folkeparti har også vært opptatt av at ideelle og frivillige aktører og organisasjoner er en viktig del av samfunnet. Vi tror at et samfunn bygges nedenfra og opp, vi tror at det initiativet er en bærebjelke i alle sektorer i samfunnet. Det har en egenverdi i seg selv. Jeg er sterkt bekymret over hvordan aversjonen – som jeg nesten opplever det som fra regjeringens side – mot det meste som ikke er stat, vil kunne virke framover. Forutsigbarheten er vekk for de fleste.

Jeg får høre at flere og flere er sterkt bekymret for at det offentlige selv vil bygge opp tilbudet som allerede finnes blant de ideelle, f.eks. både i Blå Kors og på Modum Bad, som har drevet i landet vårt i mange, mange år. Jeg opplever også at Gatehospitalet, Frelsesarmeen, som vi hører om på nyhetene nesten hver eneste dag, nå skal ha medlemsregister som et kriterium for å få støtte. Disse ideelle aktørene sikrer ofte et tilbud til behandling av personer som faller mellom alle stoler. Kristelig Folkeparti mener at disse aktørene er utrolig viktig å beholde, og stortingsflertallet har gang på gang vært enig med oss i det.

Jeg håper virkelig at regjeringen vil være tydelig, f.eks. overfor helseforetakene i årene som kommer, på at det er viktig å samarbeide med ideelle aktører, at de gir mulighet for det Stortinget har bestemt – en økt bruk av ideelle aktører – og at man ikke i det offentlige bygger opp aktiviteter som allerede finnes hos ideelle aktører, som er både kvalitativt godt og ikke minst gir den hjelpen som trengs.

Irene Ojala (PF) [14:45:09]: Når representantene i dag skal stemme over de forslagene som Pasientfokus fremmer eller er en del av, vises det gjennom avstemningene implisitt hvor representantene står i møte med demokratiet i Finnmark. Husk at 40 pst. av velgerne i Alta, 30 pst. i Kautokeino og 13 pst. i Finnmark stemte Pasientfokus i 2021.

Vi går snart ut av et år som har vært vanlige folks tur. I en tid med klimatiske endringer og krig mellom våre naboland Russland og Ukraina har vi fått flere store utfordringer. Russlands krig skaper store utfordringer for befolkningen i Sør- og Nord-Varanger og i Finnmark for øvrig. Det er en av grunnene til at vi må fokusere på totalberedskapen for Finnmark, og da må vi se på sykehustilbudet til befolkningen.

Hammerfest må ha sykehus, for byen ligger i et svært værutsatt område, men andre deler av Finnmark er også utsatt værmessig. I tillegg vil været i nordområdene bli våtere, villere og tøffere, og i en framtid med klimaendringer må vi tenke nye tanker. De nye tankene må ikke stenge for gode totalberedskapsløsninger som innbefatter fødeavdeling og geriatri i Alta og ikke minst teleteknologiske løsninger for samtlige kommuner i hele Finnmark. Det vil gjøre at pasientene alltid kan sendes til riktig behandlingssted til riktig tid.

Først ute som pilotkommune for teleteknologi må være Kautokeino kommune, en kommune som kun har en rasfarlig E45 som bindeledd til lokalsykehuset i Hammerfest, 280 km mot nord.

Det er uverdig og trist når eldre må dø alene fordi de sendes langt fra familie og venner. Derfor fremmer Pasientfokus, sammen med Fremskrittspartiet, forslag der vi ber regjeringen begynne arbeidet med en geriatrisk sengepost i Alta i løpet av 2023. Det haster, og det er fullt mulig å få til.

La meg ta et eksempel: I januar i år ble Tormod Suhr fra Alta enkemann. Etter 60 års ekteskap sa Suhr det slik foran sin kone Ruts kiste: Det er utrolig nok sånn at vi er i en situasjon hvor vi kan oppleve å dø alene. Det er fordi en by som Alta, Finnmarks største by med en tredel av Finnmarks befolkning, ikke engang har en geriatrisk sengepost. Da Tormods kone ble dårlig i januar 2022, rekvirerte legene ambulansefly. Været var dårlig, og fjellovergangen til Hammerfest var stengt. Det samme var flyplassene i Hammerfest og Tromsø. Heldigvis var flyplassene i Alta og Kirkenes åpne. Ved ankomst sykehuset i Kirkenes viste det seg at betennelsesverdiene i prøvene at Rut hadde en CRP på rundt 500. Hun hadde pådratt seg gule stafylokokker ved et tidligere sykehusbesøk. Dette utviklet seg, og det svekket hjertet, og til slutt klarte hun ikke mer og døde. Etter 60 års ekteskap døde Tormods kone Rut uten at noen av hennes nærmeste var rundt henne, 560 km fra familien. Er det sånn vi skal ha det i framtidens Finnmark og i nord?

Kautokeino og Alta er de største kommunene i Finnmark med den største samiske befolkningen. Det var derfor fint å høre kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen si at regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter. Vi lever i 2022. Er det ikke på tide at vi sammen løser denne floken, slik at kvinner i Alta og Kautokeino får rettigheter til å føde i trygghet? Hvorfor skal kvinner i Kautokeino reise så langt som de gjør i dag, på svingete veier i stengte og rasutsatte områder?

Vi har også lagt fram forslag om at omlasting av pasienter fra en sykebil til en annen ikke er pasientvennlig. På bakgrunn av antakelser om at det er best for pasientene å bli liggende i samme bil og slippe å bli utsatt for vær og vind og innsyn, gjennomførte Helsedirektoratet en undersøkelse. Grunnet koronasituasjonen ble evalueringen krevende, og Helsedirektoratet uttrykte at gyldigheten av datainnsamlingene dermed ble svekket. I tillegg sa Helsedirektoratet at motstanden blant ledere og ansatte var stor i Finnmarkssykehuset.

Hensynet til pasientene må alltid komme først, og vi håper Helsedirektoratet på ny kan gå inn og vurdere hvordan pasientomlastingen kan avsluttes. Sammen med Fremskrittspartiet fremmer Pasientfokus et forslag der vi ber regjeringen vurdere løsninger for å stoppe pasientomlastingen, ikke bare mellom Alta og Hammerfest, men også i resten av Norge. Ugunstige ting som skjer i Finnmark, siger sakte, men sikkert sørover og kan gripe om seg over hele landet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [14:54:39]: Målet med regjeringens helsepolitikk er å forebygge sykdom og gi gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. En sterk offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert av fellesskapet, er avgjørende i kampen mot økte forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten.

Vår felles helsetjeneste skal sørge for beredskap og trygghet i hverdag og i krise. Statsbudsjettet speiler disse målene. Jeg vil peke på tre av våre hovedprioriteringer: Vi stabiliserer og styrker fastlegeordningen. Vi verner om de sårbare pasientene innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Vi styrker beredskapen i møte med usikre tider.

Regjeringen skal sørge for at alle skal ha en fastlege å gå til, og vi styrker fastlegeordningen med 690 mill. kr i 2023. 480 mill. kr går til å styrke basistilskuddet. Det skal risikojusteres, slik at fastlegene kan få mer tid til pasientene som trenger dem mest. Vi prioriterer også den nasjonale ALIS-ordningen med 200 mill. kr, og 10 mill. kr går til å styrke forskning i allmennmedisin. Samlet er dette en del av en kraftfull finansieringspakke for å utdanne, rekruttere og beholde dyktige fagfolk i vår felles helsetjeneste.

Det er et stramt helsebudsjett. Pris- og lønnsveksten er kraftig. Vi må gjennom krevende omstillinger – «det er gode tider for dårlig nytt». Til tross for det prioriterer vi psykisk helse- og rusfeltet med 300 øremerkede millioner kroner. Det er livsnødvendig for barn og unge og for pasienter med alvorlige psykiske helse- eller rusproblemer. 150 mill. kr går til å styrke kommunenes lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Det er starten på opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen, som begge legges fram neste år. De andre 150 mill. kr styrker døgnbehandling innen psykisk helsevern på sykehusene for barn, unge og voksne. Slik tar vi vare på de som trenger vår felles helsetjeneste aller mest.

I usikre tider prioriterer vi beredskap og trygghet. Regjeringen foreslår 1,8 mrd. kr til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon mot covid-19. 110,6 mill. kr settes av til beredskapslagring av legemidler. Vi har også bedt helseregionene om å vurdere tiltak på kort og lang sikt for å øke intensivberedskapen i sykehusene. Det handler om bemanning, kompetanse, areal, utstyr og organisering. Neste år legger vi fram en melding om helseberedskap som skal peke ut retningen for hvordan vi håndterer framtidige kriser.

Det har vært et krevende år for sykehusene våre. Derfor prioriterer regjeringen 2,5 mrd. kr ekstra til sykehusene i nysalderingen for i år, for å dempe omstillingen inn i 2023. Normalt ville også vårt forslag med mer enn 2,4 mrd. kr i neste års budsjett gitt sykehusene større armslag, men kostnadsøkningene har redusert handlingsrommet. Sykehusene må nå konsentrere seg om å prioritere det viktigste: god pasientbehandling og det å beholde fagfolkene i vår felles helsetjeneste.

Vi verner om velferdsstatens kjerneoppgaver og styrker vår felles helsetjeneste med mer til fastlegeordningen og mer til psykisk helse- og rusfeltet. Sykehusene skjermes i størst mulig grad for dyrtid, og beredskapen styrkes. Målet er å styrke vår felles helsetjeneste i hele landet.

Truls Vasvik (A) [15:15:23]: Ofte når det prates om helse, fokuseres det mest på antall hender, antall senger, avstander og medisiner, og veldig, veldig ofte er det mest snakk om at vi trenger mer av alt. Men vi må finne måter vi kan jobbe smartere på, også innenfor helsesektoren.

Derfor er jeg glad for at det i budsjettet for neste år settes av penger til digital samhandling, selv i et veldig stramt budsjett. Det trengs for å sikre digitaliseringen av vår felles helsetjeneste og er et viktig bidrag for å sikre at de hendene vi har nå, og trenger i framtiden, kan utøve mest og best mulig pleie. Over 176 mill. kr er satt av til dette, inkludert Pasientens legemiddelliste. Det vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger, noe som igjen vil gi bedre pasientsikkerhet. Pasientens prøvesvar vil gi befolkningen tilgang til laboratorie- og radiologisvar via helsenorge.no, og regjeringen vil sikre moderne journalløsninger på en måte som også vil gi et hjemmemarked for norsk næringsliv. Det er avgjørende at vi bruker den muligheten med utvikling av digitale løsninger til å bygge opp under de mange spennende norske bedriftene som arbeider innenfor dette området.

Norge er et av landene i verden med mest og best helsedata, data som vi kan bli enda bedre på å utnytte, både i forskningsøyemed og for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Flere av oss har helt sikkert besøkt ulike aktører det siste året, enten det er vår fremragende kreftforskning på Radiumhospitalet, NorHEAD i Trondheim eller f.eks. innovative Ledidi, som er helt der framme når det gjelder å tilgjengeliggjøre helsedata på en trygg og sikker måte i forskningen. Regjeringen er framoverlent på dette området. Det er jeg glad for.

Også innenfor diagnostisering er det et stort potensial. I dette budsjettet bevilges det 10 mill. kr, slik at Kreftregisteret kan effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens. Det viser også tydelig at denne regjeringen vil tenke nytt i helsepolitikken.

De økonomiske realitetene med bakgrunn i krig i Europa og galopperende priser rammer også sykehusene våre. Derfor har regjeringen lagt inn 2,5 mrd. kr til sykehusene i nysalderingen for inneværende år. Men det betyr også at innenfor vårt område vil prosjekter som ikke har kommet i gang, måtte vente noe, slik at vi får kontroll på prisveksten og sikrer at rentene til vanlige folk ikke stiger mer enn nødvendig. Likevel tas det gode og nødvendige grep. Totalt legges det inn en økning på 2,7 mrd. kr til sykehusene våre, hvorav 700 mill. kr er økt grunnfinansiering og 2 mrd. kr er avsatt til aktivitetsvekst. Dette er den største økningen sykehusene våre har hatt siden 2016. Særlig er grunnfinansieringen viktig, da den gir sykehusene mulighet til å prioritere beredskap og områder som har hatt det spesielt tøft under pandemien, i tillegg til at 150 mill. kr skal øremerkes til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

Tidligere i år hadde vi en debatt her i salen om hvordan sykehusene våre får penger, og hvor stor andel av inntektene som skal baseres på ren aktivitet, den såkalte ISF-andelen eller innsatsstyrt finansiering. Dette ble særlig aktuelt under pandemien, siden beredskapsarbeid og intensivkapasitet ikke finansieres gjennom ISF, men gjennom grunnfinansieringen. Jeg er glad for at regjeringen i budsjettet for neste år legger opp til en reduksjon i andelen innsatsstyrt finansiering for somatikk, fra 50 pst. til 40 pst. Det gir sykehusene økt handlingsrom for å gjøre tilpassede prioriteringer og vil ikke minst gi mulighet til å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter via ISF. Det er viktige bidrag for å gjøre vår felles helsetjeneste enda bedre og gi sykehusene større mulighet til å sette inn ressurser der behovene er størst.

Til slutt: Det er ingen grunn til å skjønnmale situasjonen. De økonomisk krevende tidene som vanlige folk står i, gjelder også sykehusene våre. Det er vår oppgave å sikre at økonomien ikke går over styr. Likevel må vi sørge for at helsevesenet kommer ut på den andre siden av den økonomiske nedturen som fortsatt et av verdens aller beste. Det er jeg sikker på at neste års budsjett vil bidra til. Det blir tøft, men gode og nødvendige prioriteringer vil sikre det.

For oss i Arbeiderpartiet vil det alltid være viktigst å passe på at befolkningen får gode og likeverdige tjenester over hele landet. Derfor var forrige ukes vedtak om avvikling av fritt behandlingsvalg viktig og riktig. Skattepengene skal gå til best mulig helse for flest mulig. Det bidrar dette budsjettet til.

Erlend Svardal Bøe (H) [15:20:03]: Det store framtidsbildet i eldrepolitikken kjenner vi godt. Vi lever lenger, og vi blir flere eldre i Norge. De neste 30 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Det forteller først og fremst at vi har god helse, men også om en utvikling som vil påvirke hele samfunnet. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder.

Eldre ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet. Dagens eldre og framtidens eldre har høyere utdanning og er friskere og sprekere enn tidligere. Da må vi tilpasse samfunnet til eldre på en bedre måte, slik at det blir mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere.

Når Høyre snakker om det å skape et mer aldersvennlig samfunn, handler det for oss om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Skal vi klare det, har vi fortsatt en vei å gå – «mil etter mil».

Tall fra Senter for seniorpolitikk viser at hver femte yrkesaktive over 50 år har opplevd aldersdiskriminering i arbeidslivet. Det kan ikke være slik at det er alderen din som avgjør om du blir kalt inn til et jobbintervju eller blir tilsatt i en ny jobb. Høyre mener at eldre må få mulighet til å bidra i samfunnet og stå lenger i jobb om en vil og kan det.

480 000 mennesker over 60 år regnes som ikke-digitale. Digitalisering gir oss muligheter, men det skaper også utfordringer når eldre ikke klarer å henge med i den digitale utviklingen. Bussbilletter kjøpes i app, filmer leies på nett, og kontakten med de nærmeste blir mer og mer digital. For mange eldre handler ikke digitalisering bare om å mestre digitale verktøy, men også om friheten til å få være en del av samfunnet. Den friheten vil Høyre at eldre skal ha, og derfor vil vi sikre bedre opplæring og mer hjelp til eldre for å mestre digitale verktøy i hverdagen. Eldre må ikke havne i det digitale utenforskapet.

«Katten min er den eneste grunnen til at jeg står opp om morgenen», sa Inger fra Moelv til Oppland Arbeiderblad for noen år siden. Hun er en av mange eldre som sliter eller har slitt med ensomhet. I Norge føler fire av ti eldre over 80 år seg ensomme. Ensomhet kan være vondt, og det kan føre til redusert livskvalitet og psykisk uhelse. På selvmordsstatistikken ser vi at særlig eldre menn er overrepresentert. Ensomhet og psykisk helse blant eldre må settes mer på dagsordenen. Høyre vil skape flere møteplasser for eldre, men også legge til rette for at det blir enklere å komme seg til møteplassene.

Regjeringen skulle kanskje hatt «ei hand å holde i» når vi ser den eldrepolitikken som har blitt ført det siste året, og som ikke har gjort det bedre for landets eldre: kutt i tilskuddsordningen for flere tilrettelagte boliger for eldre, kutt i midler for at flere skal takle digitale verktøy, kutt i Eldreombudet, avslutning av kvalitetsreformen Leve hele livet, tilbaketrekning av forslaget om å la eldre i staten få jobbe lenger hvis de ønsker det, og avvikling av ordninger som fritt brukervalg og fritt behandlingsvalg, som gjør at flere kan få bestemme selv i egen hverdag.

«Jeg er en optimist», og jeg er glad for at Høyre har lagt fram et alternativt budsjettforslag som bygger opp under det å skape et mer aldersvennlig samfunn og en trygg eldreomsorg, som bidrar til at eldre kan leve et godt og meningsfullt liv.

Høyre vil sørge for at det bygges flere heldøgns omsorgsplasser ute i kommunene, slik at sårbare eldre som trenger det, får en sykehjemsplass når behovet melder seg. Derfor foreslår vi å komme i gang med 1 000 nye heldøgns omsorgsplasser fra neste år.

Høyre vil gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet i samfunnet og sette av mer midler for å motvirke ensomhet og styrke helsefrivilligheten. Høyre er opptatt av at aldersdiskriminering i samfunnet og dårlige forhold i eldreomsorgen oppdages og settes på dagsordenen. Det er grunnen til at Høyre foreslår å videreføre Eldreombudet som det viktigste talerøret for landets eldre.

Regjeringen kommer nok ikke til å «la det swinge» over eldrepolitikken framover, men Høyre kommer fortsatt til å jobbe for å skape et mer aldersvennlig samfunn og bidra til at eldre får en trygg og verdig eldreomsorg. Det viser vi tydelig med Høyres plan for å skape et mer aldersvennlig samfunn, som vi la fram i september, og vi viser det tydelig i prioriteringene som vi har gjort i vårt alternative budsjettforslag. Ingen eldre skal oppleve ikke å få bidra eller å få være en del av samfunnet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [15:25:07]: Bakteppet for budsjettarbeidet i år har vore alvorleg. Mange kjenner på konsekvensane av høge straumprisar, prisauke og renteauke. For å unngå ytterlegare prisauke og renteauke og for å kjøle ned økonomien har me måtta kutte i statsbudsjettet og i bruk av oljepengar. Det er heilt nytt for dette landet etter tiår der me ved kriser har kunna spytte inn meir og meir pengar. Det gjer vondt, men det gjer mest vondt for millionar av nordmenn som må snu på kronestykka, og som ikkje veit om dei har nok pengar igjen ved slutten av månaden.

Helsebudsjettet har heldigvis i stor grad blitt skjerma, men me har måtta kutte her òg. Difor er eg glad for at me har funne rom til å styrkje arbeidet med psykisk helse. Den offentlege debatten om psykisk helse har vore stor i dei siste åra, og for mange var det den viktigaste saka i fjorårets val. Ein av grunnane til dette er at mange opplever nedbygging av spesialiserte tenester, og at flyttinga av ansvar over til kommunane har gått for langt. Talet på innleggingar har gått opp, mens liggjetida har gått ned. Mange endar som svingdørspasientar og møter fleire forskjellige behandlarar i eit fragmentert system. Det rammar dei sjukaste hardast, og det gjer at personar med lette lidingar kan bli sjukare.

Å bli avvist av dei som skal hjelpe oss, kan òg gjere oss sjukare. Utfordringane er komplekse og samansette. Regjeringa føreslår bl.a. å løyve 150 mill. kr til styrking og utvikling av nye tiltak på psykisk helse- og rusfeltet. Dette er spesielt retta mot barn og unge og mot pasientar og brukarar med alvorlege og samansette utfordringar med psykisk helse eller rus. Det er mykje som må gjerast, men å styrkje løyvingane er ein viktig del av opptrappingsplanen for psykisk helse.

Me har òg valt å satse på prosjekt som fleirkulturell doula og SAMINOR 3, og det viser at me tek på alvor utfordringane til sårbare grupper.

«Når han går, adle snur og ser på han», blir det sagt om Tore Tang. «Han forstår, di kan’kje akseptera han», blir det sagt vidare. Det kan vere tøft og tungt å vere folk, spesielt som ung. Difor er eg svært glad for at helseministeren går saman med arbeids- og inkluderingsministeren og kunnskapsministeren for å satse på unge som står utanfor arbeid, utdanning og opplæring. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheita til det. I statsbudsjettet for 2023 prioriterer me tiltak som vil hjelpe fleire unge ut i arbeid eller utdanning. Det er svært viktig å fange opp unge tidleg. Tidleg innsats, tett individuell oppfølging og godt tverrfagleg samarbeid mellom helse-, arbeids- og utdanningsmyndigheiter er viktig for å lukkast med å få unge i jobb eller utdanning.

I krisetider må me prioritere tryggleik, beredskap og kjerneoppgåvene til velferdsstaten. Å satse på den psykiske helsa til folk med ein meiningsfull kvardag er i aller høgaste grad det, og det gjer me gjennom dette budsjettet.

Even A. Røed (A) [15:28:18]: Et av de viktigste prosjektene til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er å styrke arbeidet med psykisk helse. For lenge har vi sett nedprioriteringer, manglende forebyggende arbeid og et lavterskeltilbud som i beste fall har vært mangelfullt. Det kan ikke vi som sitter her, akseptere.

I dette budsjettet går om lag 300 mill. kr mer til psykisk helse. Det er penger som er knyttet særlig til barn og unge, både når det gjelder psykisk helse, og når det gjelder rusproblematikk. I et veldig stramt budsjett og med utfordrende økonomiske tider er det viktig å prioritere. Det gjør vi når vi finner 150 mill. kr til psykisk helse for barn og unge og 150 mill. kr øremerket til døgnplasser. Vi styrker skolehelsetjenesten i dette budsjettet, med 45 mill. kr mer til øremerkede tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er lavterskeltjenester som er til stede for elevene i miljøet de er i, som ikke koster noe, og som ikke krever henvisning. Det bidrar til trygghet og kort vei, og at de som trenger å snakke litt, får muligheten til det, noe som er viktig når man opplever å ha utfordringer som er vanskelige å takle alene.

Det er mange unge som har utfordringer med sin psykiske helse. Omtrent 7 pst. i Ungdata-undersøkelsen melder at de har psykiske problemer. Dette tallet er stabilt til tross for at det har vært større fokus på psykisk helse, at det har blitt brukt mer penger, og at det har blitt behandlet flere i Norge i 2022 enn det ble for 30 år siden. Det tyder på at vi i tillegg til å tilføre ressurser har behov for å se på hva vi gjør feil, hva vi gjør for lite av, eller hva vi ikke gjør i det hele tatt. Derfor er det viktig at vi nå styrker det tverrsektorielle arbeidet med DigiUng, i tillegg til at vi gir friske midler til ung.no.

Vi ser at mange rapporterer at de i stor grad bruker sosiale medier til å hente inn informasjon, og det er bekymringsverdig om det er TikTok og Snapchat som tar over for helsesøsteren, læreren og legen når man trenger informasjon om egen helse. Tilgang på trygg og god informasjon et sted der det er mulig å stille spørsmål, er viktig for tryggheten, og for at det skal være hjelp å få til både små og store utfordringer. Vi må også som samfunn gjøre mer for å nå ut til sårbare barn og unge som kanskje ikke selv henvender seg til hjelpeapparatet. Derfor har vi prioritert 20 mill. kr til oppsøkende psykisk helse- og rusarbeid i kommunene.

Vi trenger å utfordre hvordan vi jobber innenfor psykisk helse. En større andel av innsatsen er nødt til å rettes mot det forebyggende arbeidet. Vi er nødt til å styrke den generelle psykiske helsen, og da kreves det forebygging som starter tidlig, og som vedvarer gjennom hele livet. Her har vi langt å gå. Nettopp dette gjør det ekstra viktig at psykisk helse blir en viktig del av folkehelsemeldingen, som også legges fram våren 2023. Psykisk helse er i like stor grad som fysisk helse noe vi må vedlikeholde, forebygge og styrke gjennom måten vi lever livet vårt på. Da må vi sammen, på tvers av offentlig, privat og ideell sektor – på tvers av sektorer i alle deler av samfunnet – bidra til å styrke vår psykiske helse.

Når vi nå har satt i gang et arbeid med en opptrappingsplan for psykisk helse, dreier den seg i stor grad om det forebyggende arbeidet. Vi må på tvers av sektorer sikre at vi skaper trygge omgivelser der hver enkelt blir inkludert, får muligheten til å mestre, finner sin egen identitet og opplever seg som en del av fellesskapet. Det er en jobb som er større enn hva det inneværende budsjettet kan løse. Vi viser retning, og så skal vi i opptrappingsplanen som kommer våren 2023, danne grunnlaget for å styrke vår felles psykisk helse-tjeneste. «Neste sommer» – da er vi i gang.

Vi er nødt til å se helheten i arbeidet. Forebygging, lavterskeltilbud og spesialisert behandling må fungere sømløst sammen. Vi må ha et tilbud som passer alle uavhengig av hvem man er. Et tilpasset tilbud er viktig for å lykkes bedre. Vi må ha et tilbud som treffer både jenter og gutter. Vi må ta hensyn til at folk er ulike. Det skal ikke bety noe om du er jovial og «kjøyre Granada», eller om du er en «hjerteknuser». Vi trenger et lavterskeltilbud som folk ønsker å ta kontakt med.

Sammenhengen og samarbeidet i tjenesten er sentralt. Det er behov for å jobbe med hvordan vi utnytter ressursene på best mulig måte. Det viktigste er ikke at alle får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det viktigste er at folk får hjelp som hjelper. Det krever en økt samordning og mer samarbeid enn det vi har i dag. Jeg er glad for at helseministeren har et sterkt fokus på dette, at det blir en del av prosessen, og at det blir en viktig del av opptrappingsplanen.

Dette er et budsjett som tar psykisk helse på alvor. I budsjettåret skal vi legge fram ytterligere styrkninger av feltet. Det vil gjøre mye for veldig mange. Det vil kanskje ikke bidra til at alt blir perfekt, men flere får «levva livet», og livet skal i det minste bli «helt ålreit» for flere.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [15:32:55]: Å styrke pasienters medvirkning i egen behandling er kjernen i Høyres mål om å skape pasientens helsetjeneste. Valgfrihet og mer makt til pasienten er bakgrunnen for at ingen beslutninger skal tas uten pasientens deltakelse. Det er et av våre hovedmål. Det var også grunnen til innføringen av fritt behandlingsvalg og pakkeforløp for kreft og andre sykdommer.

Pasienten må få mer makt, ikke mindre, og det er kanskje dette som står på spill mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Høyre vil ha kortere ventetid og mindre køer, men med regjeringens politikk vil de øke. Jeg tenker da på forslaget fra regjeringen om å redusere innsatsstyrt finansiering i helseforetakene, noe Høyre foreslår opprettholdes i vårt alternative budsjett.

Innsatsstyrt finansiering betyr at man får utbetalt penger per behandlet pasient. Det skal sikre effektivitet og kortest mulig ventetid for pasientene. Det skal lønne seg å behandle mange pasienter. Høyre er positiv til at helseforetakene benytter seg av privat kapasitet for å få ned helsekøene, og jeg er glad for at i alle fall Arbeiderpartiet også ser at dette er nødvendig.

Regjeringen har økt arbeidsgiveravgiften. Helseforetakene blir kompensert for arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kr. Vi mener at virksomheter som leverer spesialisthelsetjenester som helseforetakene bestiller, også bør bli kompensert for denne økningen i arbeidsgiveravgiften. Derfor foreslår vi også dette i vårt alternative budsjett. Disse leverer viktige helsetjenester og er med på å få ned helsekøene.

Staten kan ikke være alt for alle. Vi trenger ideelle og private tilskudd til det offentlige. Det sivile samfunnet mobiliserer kapasitet, innovasjon og kompetanse, særlig i frivillige organisasjoner. Når regjeringen nå velger å gå vekk fra øremerkede tilskudd til frivillige organisasjoner, skaper det uforutsigbarhet og utrygghet. Organisasjonene representerer et mangfold og er et viktig tilskudd for å utvikle helsetjenesten. De besitter en spesialkompetanse for brukere og representerer sårbare grupper. Når den søkbare potten blir mindre, faller noen utenfor, så «det går» ikke «likar no».

Norske Kvinners Sanitetsforening og Endometrioseforeningen er organisasjoner som lenge har arbeidet for å få bedre behandling av kvinnesykdommer. De ønsker økende forskning på kvinners helse. Det er skuffende at dette budsjettet ikke prioriterer det. Arbeiderpartiet gikk høyt på banen i opposisjon – jeg må minne om det. Høyre har satt av 10 mill. kr i sitt alternative budsjett og vil opprette et nasjonalt senter for kvinnehelse med spesiell vekt på forskning og behandling av endometriose og adenomyose. Vi får håpe på neste år.

De fleste land har allerede en nasjonal sjefssykepleier og sjefsjordmor. Hensikten er at de skal påvirke utvikling og planlegging av de nasjonale helse- og omsorgstjenestene. Det er etablert flere internasjonale møtearenaer og nettverk for nasjonale sjefssykepleiere og sjefsjordmødre, f.eks. i Verdens helseorganisasjon og EU. I Norge har denne funksjonen blitt ivaretatt på litt ad hoc-basis i Helsedirektoratet uten noen spesielt faste rammer. Vi håper at alle partiene kan være med på å støtte en etablering av stillingene nasjonal sjefssykepleier og nasjonal sjefsjordmor. Så jeg får si «Let’s Dance».

Til slutt: Bedre journalløsninger er viktig for å effektivisere drift og få til gode løsninger rundt pasientbehandling. En representant har nevnt det tidligere i dag, så jeg skal ikke gå inn på det, men det er litt overraskende at staten plutselig trakk seg ut av prosjektet Felles kommunal journal, som har pågått siden 2021. Det var ikke overraskende at KS, som var partner i prosjektet, reagerte på at det ikke var bevilget friske midler til dette, og at staten plutselig trakk seg ut. Vi registrerer at i forhandlingene med SV ble noe av dette rettet opp, og det ble lagt inn en pott på søkbare midler. Staten må være en mer forutsigbar partner enn dette.

Tove Elise Madland (A) [15:37:58]: Eg vil begynne med det kloke sitatet eg alltid tenkjer på frå Alphaville: «I wanna be forever young.»

Vi lever stadig lenger, og mange eldre vil halde seg friske og i god form lenge. Arbeidarpartiet vil sikre alle ein god alderdom. Eldre er ulike og alderdomen har ulike fasar, og difor er det viktig for regjeringa at eldre fortset å vere sjef i eige liv gjennom heile alderdomen. Alderdomen skal vere meir enn å bli teken vare på. Sjølv om helsa blir dårlegare, skal fleire kunne bu og trivast heime, med god hjelp frå velkvalifiserte tilsette. Fleire eldre opplever i dag å vere einsame. Difor jobbar regjeringa for at eldre skal ha eit fellesskap å vere ein del av, og ikkje minst for å redusere barrierane for å kunne delta. Eit aldersvenleg samfunn, universelt utforma, er heilt avgjerande.

Mange eldre har mykje å bidra med, og difor må samfunnet leggje til rette for dette. Vår eldrepolitikk legg stor vekt på tiltak som gjev livsglede og aktivitet. Å vere sjef i eige liv handlar om å kunne leve eit godt liv ute i kommunane våre. For regjeringa handlar dette om å skape gode og likeverdige offentlege tenester i heile landet. Difor styrkjer regjeringa økonomien til kommunane, og me stoppar marknadstenking og målstyring i eldreomsorga. Eldre skal vere trygge på at fellesskapet stiller opp når dei treng det. I Hurdalsplattforma er eldre løfta fram som ei eiga målgruppe som denne regjeringa skal prioritere høgt.

Eit av hovudmåla til regjeringa er at eldre som sjølve ønskjer det, skal få bu heime lengst mogleg. Eldre er tydelege på kva dei ønskjer i sin kvardag, og dette lyttar regjeringa sjølvsagt til. Aktivitet, kvalitet og bustad er svært viktig for at eldre skal leve eit godt liv der dei ønskjer. Dette handlar om livskvalitet, meistring og autonomi, og det er viktige element i ein god eldrepolitikk. Regjeringa jobbar for ei moderne og berekraftig helse- og omsorgsteneste i kommunane samtidig som me tenkjer nytt om samanhengen mellom eigen bustad og eit godt, trygt lokalsamfunn og behovet for helse- og omsorgstenester.

Regjeringa er godt i gang med bu trygt heime-reforma. Eldre skal enkelt kunne planleggje eigen bustad slik at det er mogleg å bli eldre der. Å kunne meistre eige liv og ikkje minst vere ein ressurs er avgjerande. Eldre er ein kjemperessurs. Eldre er ei stor gruppe menneske med ulike behov, som alle oss andre, og det tek regjeringa på største alvor. Å sikre heilskaplege tenester og tverrsektoriell samhandling mellom frivilligheita, nærmiljøet og det offentlege er viktige mål i dette arbeidet. I tillegg står kompetent helsepersonell og innovativ helseteknologi i fokus for denne regjeringa. Difor vil bu trygt heime-reforma ha velferdsteknologi som eitt av hovudsatsingsområda. Det er sentralt for å klare å møte den auka etterspørselen etter helse- og omsorgstenester som kjem med den demografiske utviklinga.

Regjeringa skal òg fokusere på heimetenesta og jobbe førebyggjande, med fokus på kvardagsrehabilitering og det å hjelpe eldre i aktivitet og ikkje minst gje tryggleik. Difor jobbar regjeringa på fleire politikkområde med å skape føreseielegheit, at kommunane tilbyr gode tenester – med faste tilsette i heile stillingar. Dette er føreseieleg og skapar gode relasjonar mellom tilsette og tenestemottakar og tryggleik i kvardagen.

Styrking av kommuneøkonomien, vidareføring av investeringstilskotet, styrking av eldreråd og brukar- og pasientombod er viktige element som regjeringa vektlegg i statsbudsjettet for 2023. Betre medverknad frå eldre i lokal politikkutvikling er avgjerande grep på vegen mot eit meir aldersvenleg samfunn.

Eg vil òg nemne ei historisk satsing på fastlegeordninga som blir levert i budsjettet. Eldre og kronisk sjuke som ofte er i kontakt med fastlegen sin, har behov for god og tettare oppfølging over tid og skal oppleve at legen har betre tid til dei. I statsbudsjettet for 2023 blir det sikra omsorgsplassar til dei som treng det, slik at eldre skal vere trygge på at fellesskapet stiller opp når dei treng det. At eldre lever trygge, sjølvstendige og sjølvhjelpne liv, sikrar òg dei pårørande nødvendig og føreseieleg støtte og avlasting.

Dagleg blir det skapt gode tenester ute i vårt langstrekte land, og dagleg strekkjer dei tilsette seg etter å skape gode tenester, gode augeblink og personsentrert omsorg. Dei fortener å bli sett. Så gode helsearbeidar: Takk for at akkurat du er der for dei som treng det!

Morten Wold (FrP) [15:43:08]: Det er ingen tvil om at vi trenger en stor satsing på psykisk helse. De siste 20 årene er institusjonstilbudet til psykisk syke blitt kraftig nedbygget, og nettopp dette er hva de som sliter aller mest med psykisk helse, betaler prisen for. De får ikke den hjelpen og tryggheten de trenger, fordi behandlingstilbudet er for dårlig. Det mener jeg vi alle må ta ansvaret for. Likevel må jeg si at regjeringen ikke tar dette ansvaret på alvor når den nå legger ned rundt 500 plasser innen rus og psykiatri gjennom avviklingen av ordningen med fritt behandlingsvalg.

I Oslo går syv av ti som er dømt til psykisk helsevern, fritt rundt i byen. Da er det noe fundamentalt galt. Dette er mennesker som er en fare både for seg selv og for andre, og som virkelig trenger hjelp. Det å la dem gå uten et behandlingstilbud er et svik både for de psykisk syke og for nærsamfunnene, som føler på utrygghet fremfor trygghet. For Fremskrittspartiet er det viktig at vi øker antallet plasser i psykiatrien. Det handler både om å gi et verdig tilbud til dem som er syke, og å sikre trygghet for samfunnet for øvrig.

I fjor var det 650 nordmenn som valgte å ta sitt eget liv. I tillegg til disse, som altså valgte den vanskeligst mulige utvei, er det mange tusen som sliter med psykisk uhelse. Jeg mener vi ikke har gjort nok for å ta vare på disse menneskene. Når mennesker sliter så mye at de velger å avslutte livet sitt, må vi jobbe for å hjelpe dem og gi dem et verdig helsetilbud. Det psykiske hjelpetilbudet må styrkes gjennom et mangfoldig tilbud, både fra det offentlige og det private, der staten tar regningen.

Forskjellige mennesker trenger forskjellige tilbud. Dette har ikke regjeringen forstått; den er mer opptatt av systemet enn av pasientene. I tillegg trenger vi et vidt spenn av lavterskeltilbud. Når regjeringen fjerner øremerkingen av midler til Mental Helses hjelpetelefon, gjør den terskelen enda høyere for folk som vurderer å be om hjelp. Altfor mange – særlig gutter og menn – lever med psykisk sykdom i skjul. Det å fjerne lavterskeltilbudet til denne gruppen kan gi store negative konsekvenser.

Dessverre er det slik innen psykisk helse at det er mange store ord, men ofte lite handling. Når 650 nordmenn tar sitt eget liv, og syv av ti som er dømt til psykisk helsevern i Oslo, ikke har et behandlingstilbud, mener Fremskrittspartiet at det er på høy tid at ord blir til handling.

Frank Edvard Sve (FrP) [15:46:23]: Helsevesenet og sjukehusa er noko av det aller viktigaste vi har i dette landet. Eg trur dei aller fleste kjenner nokon eller har vore ute for eit eller anna sjølv som gjer at ein set stor pris på den jobben helsevesenet gjer kvar einaste dag. Eg hadde sjølv ikkje stått på denne talarstolen dersom det ikkje var for Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital etter at eg ramla seks-sju meter ned frå hustaket mitt og vart alvorleg skadd. Det er sikkert mange andre som har opplevd det same. Det er eigentleg veldig rart at salen ikkje er heilt full i dag, for sjukehus og helse er eitt av dei aller, aller viktigaste områda vi behandlar i Stortinget.

Det er ei spesiell sak eg skal omtale. Eg nemnde Ålesund sjukehus. Det er det største sjukehuset i Møre og Romsdal. Det er eit sjukehus som er over 50 år gammalt, og det står klar til å verte utbetra. Det er eit kjempestort behov for å gjere noko med det. I ein leiarartikkel i Sunnmørsposten står det:

«Ålesund sjukehus ber ikkje om ekstraløyvingar frå staten, men om lov til å låne pengar. Planane omfattar nytt akuttmottak, ny intensivavdeling, oppgradert operasjonsavdeling, overvaking og såkalla postoperativ eining, i tillegg til annan heilt nødvendig oppgradering av det 50 år gamle sjukehuset, som er altfor trongt etter dagens krav. Det blir hevda at intensivavdelinga på Ålesund sjukehus er dårlegare enn intensivavdelinga i dagens Molde sjukehus, som snart er historie.»

Ein har fått orden på økonomien i helseføretaket i Møre og Romsdal, ein har pengar nok til å gjere det ein skal for å byggje. Dei søkjer regjeringa om ein lånegaranti, og regjeringa seier nei – etter at Helse Møre og Romsdal har fått orden på økonomien. Ein skal ha ein garanti. Ein skal ikkje ha pengar. Ein seier altså nei til det aller viktigaste for folk i denne regionen: å få bygd eit nytt sjukehus. Kva er det vi driv på med? Vi ligg an til å gå med 1 000 mrd. kr i overskot på statsbudsjettet i år, men vi klarer ikkje å gje ein bankgaranti til Helse Møre og Romsdal for å byggje eit nytt sjukehus i Ålesund. Eg har nesten ikkje superlativ, eg skal ikkje kome med dei, for då hadde eg sikkert vorte klubba, men det er ikkje håp når ein ikkje klarer å gje ein bankgaranti.

Kvar er handlekrafta? Det ligg eit forslag til behandling i salen i dag, forslag nr. 14, om å få sett i gang bygging av Ålesund sjukehus så fort som mogleg. Eg håper at det får fleirtal, og utfordringa går særleg til Sosialistisk Venstreparti i Møre og Romsdal, som har gått høgt på banen, og som kan sikre eit fleirtall for at vi faktisk kan gje ein bankgaranti og kome vidare med å byggje det heilt nødvendige sjukehuset i Ålesund.

Terje Kollbotn (R) [15:49:36]: Eg vil på tampen av denne debatten fokusere på to former for systemsvikt i Helse-Noreg. Den første gjeld den stadig meir utbreidde bruken av vikarbyrå innanfor helse og sosial, ikkje berre på sjukehusområdet, men også i Kommune-Noreg. Dette er ein systemsvikt, for det undergrev grunnbemanninga, det undergrev retten til faste tilsetjingar på heiltid, og det undergrev trepartssamarbeidet, som er nedfelt i m.a. Hurdalserklæringa. Eg beklagar sterkt at fleirtalet, også regjeringspartia, måndag kveld røysta imot forslaget frå Raudt og SV om å leggje ein plan for å avvikle vikarbyråbruk. Dette er – sidan vi snakkar om statsbudsjettet – for det første svært dyrt, minst dobbelt så dyrt som å ha eiga bemanning. Det er også med på å pulverisere ansvaret innanfor helsestellet.

Så vil eg ta opp ein annan systemsvikt. Eg har vore fagleg tillitsvald og politikar i fleire tiår og har kjempa for lokalsjukehuset i Odda og andre lokalsjukehus. Den 1. mai 2017 mobiliserte vi 5 000 for å hindre at akuttkirurgien og akuttberedskapen blei lagt ned. Vi mobiliserte hit til Stortinget i maidagane 2017, og vi fekk gjennomslag, for eit samla storting sa då at lokalsjukehusa skulle styrkjast med nye oppgåver og auka grunnbemanning og pasientane førast tilbake til lokalsjukehusa der det er grunnlag for behandling.

Eg må beklage at dette langt frå er gjennomført. Eg er glad for at det i Hurdalserklæringa blir slått fast at vi skal styrkje det desentraliserte sjukehustilbodet og flytte verksemd over til lokalsjukehusa. Det er vel og bra, men eg og mange andre har erfaring med at helseføretaket driv eit kynisk spel der pasientar blir overførte til dei store sjukehusa når dei kunne vore behandla lokalt. Det er for det første mykje dyrare for helsestellet. Det er dyrare for pasientane og for dei pårørande, og det er grunnleggjande i strid med korleis ein bør ha eit desentralisert, godt sjukehusstell i dette landet.

Marian Hussein (SV) [15:52:43]: Vi skal ikke bruke flertallsposisjonen vår de neste årene til bare å rydde opp etter Solberg-regjeringen eller regjeringen. Vi skal også bygge ut velferd.

Nordmenn har ventet i altfor lang tid. Tenk at nordmenn har drømt om at munnhelse skal likestilles med resten av kroppen siden første verdenskrig. Tannhelsereformen er en av SVs viktigste og tyngste velferdssatsinger, og som vi ønsker å få gjennomført med dette stortingsflertallet.

Vi ser at høyresiden i sine alternative budsjetter kutter i våre satsinger til tannhelse. De foreslår også kutt i tannhelseutvalget, som vi satte ned etter budsjettavtalen med regjeringen i fjor. Utvalget skal gjøre det viktige arbeidet med å rydde opp i tannhelseloven og vise veien videre til en tannhelsereform.

Vi lever i en tid da alle levekårskostnader øker. Jeg er derfor glad for at vi i budsjettenigheten med regjeringen klarte å få på plass et rabattert tannhelsetilbud. Jeg er glad for at flere av landets 21–25-åringer nå slipper å ta kontakt med tilbydere av forbrukslån. De reklamerer med:

«Tannlegebehandling kan være dyrt, og ikke alle behandlinger dekkes av Helfo. Alternativet kan være et lån hos (...) Bank»

Jeg sier ikke hvilken aktør dette var. Jeg drømmer om at vi snart kan skrive alle slike reklamer inn i historiebøkene.

For at vi skal fortsette å bygge opp vår felles velferd, må vi bruke denne stortingsperioden. Tannhelse er en av de viktigste velferdsoppgavene til våre fylker, og jeg er glad for at flertallet i mange fylker nå bruker gode krefter til å ruste opp tannhelsetilbudet rundt omkring. Nordland fylkeskommune setter av over 1 mrd. kr i sine langtidsplaner for å ruste opp tannhelsetilbudet og kapasiteten. De får god oppfølging av flertallet i Stavanger kommune, som setter av 25 mill. kr neste år for å tilby tannhelse til byens sosialhjelpsmottakere. Også Vestland fylkeskommune setter av penger slik at papirløse mennesker får gratis tannbehandling.

Jeg er glad for at fylkene følger opp SVs initierte velferdsreform, og jeg glad for at de tre vise menn, Fylkesnes, Knutsen og Ludvigsen – nei, Pollestad – klarte å bli enige om å øke satsingen på tannhelse med 280 mill. kr.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:56:03]: Mange lever med store helseutfordringer innenfor psykisk helse og rus. Én av seks har en psykisk lidelse, og kun én av fire med symptomer på depresjon ber om helsehjelp. Samtidig ser vi at ventetiden for helsehjelp, særlig for barn og unge, øker. Vi er urolige når unge som tar kontakt for spiseforstyrrelser, er flere enn før, yngre enn før og sykere enn før. Det er en bekymringsfull utvikling, og det er avgjørende at flere får hjelp med psykiske helseplager på et tidligere tidspunkt. Det er også særlig viktig at det forebyggende og tidlige arbeidet i kommunene får høy prioritet.

I regjering styrket Høyre det viktige tilbudet om rask psykisk helsehjelp. Fra 2013 til 2021 var det 60 kommuner som etablerte rask psykisk helsehjelp, mot 11 kommuner i 2013. Det er veldig viktig at vi kommer tidlig til med hjelp, slik at mindre utfordringer ikke får vokse til alvorlige psykiske lidelser.

I regjering styrket vi innsatsen for psykisk helse. Vi gjennomførte en historisk styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vi påla alle kommuner å ha psykologkompetanse.

Det er et alvorlig sosialt skille mellom dem som sliter med rus, og resten av befolkningen. De rusavhengige er av de svakeste og sykeste pasientene vi har. De lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen, og i tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året. Det er tøft for pårørende, og det blir enda verre når ventetiden er lang for dem som sliter med avhengighet.

Vi er dypt bekymret for at antallet døgnplasser innen både tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helse vil reduseres på grunn av avviklingen av fritt behandlingsvalg. Jeg hører at regjeringspartiene sier at man styrker budsjettet med 150 mill. kr til døgnplasser innen psykisk helse. Utfordringen er om det er en reell styrking dersom det forsvinner behandlingsplasser gjennom avviklingen av fritt behandlingsvalg.

En kort stemmeforklaring til forslag nr. 33, fra Fremskrittspartiet, der de ber regjeringen sørge for at ingen døgnplasser innen psykiatrien legges ned i 2023: Vi synes ikke forslaget godt nok tar opp i seg at det er behov for døgnplasser innen både tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helse, og kommer derfor ikke til å stemme for det forslaget. Men la det ikke være noen tvil: Vi er opptatt av døgnbehandling for disse pasientene.

Morten Wold (FrP) [15:59:24]: Helsespørsmål angår oss alle. Som oftest er politikerne enige om målet, men uenige om veien dit og hvilke virkemidler som må brukes for å komme frem.

For Fremskrittspartiet er en sterk satsing på helsefeltet avgjørende. Blant annet derfor legger vi inn 1,1 mrd. kr mer til sykehusene enn det regjeringen og SV gjør.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at vi må løfte eldreomsorgen, kutte helsekøene, senke egenandelstaket – som Støre-regjeringen har økt med 580 kr, opp til 3 040 kr – sikre flere fastleger, bl.a. gjennom å heve basistilskuddet og åpne for flere LIS1-stillinger, som regjeringen nå fjerner, samt styrke tilbudet for psykisk helse.

Valgfrihet er i seg selv viktig, også i helsespørsmål. Derfor er det forstemmende å se at ordningen med fritt behandlingsvalg skrotes på ideologiens alter av røde og grønne politikere som alltid synes å vite best hvor skoen trykker, selv om de ei har den på.

Et mangfold av både offentlige, ideelle og private aktører er viktig for å skape denne valgfriheten og for innovasjon og konkurranse i helsetjenestene. Et mangfold av aktører som har tilbud tilpasset hver enkelt pasient, er nøkkelen til en god helsetjeneste.

Som jeg nevnte: Fra 1. januar forsvinner altså ordningen med fritt behandlingsvalg uten at det foreligger noen erstatningsordning. Det rammer bl.a. Modum Bad, et meget velrenommert sykehus i min hjemkommune og landsledende på flere behandlingsområder. Som følge av fjerningen av fritt behandlingsvalg vil også arbeidsplasser og tilbud forsvinne, helsekøene vil øke, og – som det ble sagt av Colosseumklinikken på helsekomiteens budsjetthøring – folk vil dø i kø som følge av denne avviklingen.

Når fritt behandlingsvalg legges ned om 17 dager, vil det bli altfor liten kapasitet bl.a. for hjertemedisinsk utredning og behandling. I mitt valgdistrikt, Buskerud, vil ventetidene, særlig i midtre og nordre del, øke betraktelig.

I de første årene da Høyre og Fremskrittspartiet satt i regjering etter 2013, var det alltid slik at når man kom til årsskiftet, kunne man gledesstrålende fortelle at fra 1. januar fjernes forbud og påbud og nye ting blir tillatt. Med dagens reverseringsregjering er det motsatt. Når det nye året opprinner, kan man fortelle om tilbaketog, reversering, avvikling, nye forbud og nye påbud. Nå er det nesten slik at staten har rett, og individet er intet.

Når en budsjettenighet er oppnådd mellom regjeringen og SV, kan ikke ti ville hester få noen av partiene til å snu, uansett hvilke gode argumenter opposisjonen fremfører. Slik er dessverre politikkens vesen.

Aktiv dødshjelp er ikke lov i Norge, men det å ta livet av en velfungerende ordning i helsevesenet på ideologisk grunnlag er dessverre tillatt. Når vi om kort tid vil se de negative virkningene avviklingen av fritt behandlingsvalg vil føre til, kan man håpe at den rød-grønne pipen vil få en annen lyd.

Irene Ojala (PF) [16:02:44]: Det har vært kjent lenge at Helse Nord er i en krevende økonomisk situasjon. Helseministeren har bedt om at Helse Nord vurderer endringer i organisering og innretning av sykehusdriften, og hun har sagt at det i et slikt arbeid er naturlig å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedeling.

Det betyr at vi faktisk må tenke nytt. Ett av forslagene til delløsning som Pasientfokus har pekt på, er å legge Finnmarkssykehuset administrativt inn under Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, slik at de kommer i tilnærmet samme posisjon som Narvik og Harstad. Dette har vært pekt på av flere enn oss, og vi håper at dette kan ses på med et nytt blikk nå, i denne ekstraordinære situasjonen.

Men jeg undres: Har det egentlig noe å si hva vi som demokratisk valgte politikere i nasjonalforsamlingen sier og mener om helsetjenestene i Norge? Noen ganger blir noen av oss i tvil om det har noe å si hva helseministeren mener om helsetjenestene i Norge.

Jeg har to eksempler. Det første er: Vi stiller spørsmål til helseministeren om intensivberedskapen på sykehuset i Kirkenes. Statsråden svarer bl.a.:

«Det er styret i Helse Nord RHF som må se på helheten i behandlingstilbudet og helseberedskapen i regionen i denne sammenhengen.»

For det andre: I statsbudsjettet for 2021 ble det vedtatt at 15 mill. kr skulle brukes til å oppgradere og etablere operasjonsstuer i Alta. Status nå er at foretaket ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. De sier at de vil benytte øremerkede midler til andre formål, i strid med Stortingets vedtak, og statsråden viser til helseforetakets vurderinger.

Helsepolitikken trenger klart og tydelig lederskap. Hvorfor blir ikke politiske vedtak gjennomført i helseforetakene? Det er viktig at vi stiller oss det spørsmålet. Det må være lov å undres på om det har noe å si hva nasjonalforsamlingen faktisk vedtar.

Helt til slutt: Kirkenes sykehus er det eneste sykehuset i Øst-Finnmark. Det er derfor svært viktig at sykehuset i Kirkenes defineres som intensivvirksomhet nivå 2. Ledelsen i Finnmarkssykehuset har vært helt tydelig på at det er behov for ekstra midler hvis de skal klare å beholde intensivvirksomheten i 2023. Derfor fremmer Pasientfokus, sammen med Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, i dag forslag der vi ber regjeringen sikre at sykehuset i Kirkenes defineres som intensivvirksomhet nivå 2 også i 2023. Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Da må det virkelig være regjeringens ansvar å bevilge ekstra midler til Kirkenes sykehus, slik at de faktisk kan opprettholde intensivvirksomheten på nivå 2 der.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:05:31]: Sidan Venstre ikkje sit i helsekomiteen, og det er ei stor mengd framlegg frå eit utal av ulike partikonstellasjonar som ligg i saka, skal eg kort gjere greie for dei framlegga som skal til votering i dag som Venstre støttar.

Vi støttar forslag nr. 1, frå budsjettkameratane, om Felles kommunal journal. Vi støttar også forslaga nr. 2 og 3, frå Høgre og Framstegspartiet med diverse partnarar. Eg vil særskilt trekkje fram forslag nr. 3, om behovet for ei habiliterings- og rehabiliteringsreform. Det er eit ekstremt viktig område som treng meir samordning enn i dag. Det er eit viktig forslag også sett frå Venstre si side.

Vi støttar forslaga nr. 4 og 5, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Vi støttar forslag nr. 8, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, om nasjonal sjefssjukepleiar og nasjonal sjefsjordmor. Vi støttar også forslag nr. 11, frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus, om å unngå kutt i døgnplassar ved Oslo universitetssykehus. Vi støttar forslag nr. 13, frå Høgre, om «den gylne regel», og forslag nr. 15, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

Vi støttar også forslaga nr. 16, 17 og 19, frå Framstegspartiet og Pasientfokus, som alle handlar om helsetilbodet i Alta og Finnmark. Det er ingen tvil om at Finnmark er eit fylke som krev særskild merksemd og oppfølging også på helseområdet, på grunn av både store avstandar, klima og vêr og situasjonen som no har oppstått for heile samfunnsutviklinga i Finnmark, som er næraste nabo til Russland. Venstre har også avsett pengar til å få i gang fødetilbodet i Alta i sitt alternative statsbudsjett, og vi støttar forslaga om geriatri og løysingar som gjer pasienttransporten lettare mellom Alta og Hammerfest.

Vi støttar vidare forslaga nr. 22, 23 og 24, frå Framstegspartiet, som er typiske forenklingssaker der Venstre og Framstegspartiet er på linje, om å tillate snus utan tobakk, forenkle reglane for marknadsføring av vaksinering og opne for sal av fleire reseptfrie legemidlar i butikk.

Av dei lause forslaga i dag støttar vi forslag nr. 32, frå Raudt, om å sjå til at investeringsplanane ved Oslo universitetssykehus ikkje medfører at andre nødvendige investeringsprosjekt i helseregionen blir utsette eller skrinlagde. Dette er ei heilt reell og viktig problemstilling som eg er heilt sikker på at vi kjem tilbake til, sidan det forslaget neppe får fleirtal i dag, sjølv med Venstre si støtte.

Vi støttar også laust forslag nr. 33, frå Framstegspartiet, om å be regjeringa sørgje for at ingen døgnplassar i psykiatrien blir lagde ned i 2023.

Då har eg gått gjennom alle forslaga på dei 3 minutta eg hadde.

Carl I. Hagen (FrP) [16:08:46]: Jeg har fulgt debatten ganske nøye fra mitt kontor, i og med at vi har direkte overføring, og jeg er veldig glad for at veldig mange har snakket om en god eldreomsorg.

Som den representanten som først kommer til å få behov for slik omsorg, i og med at den nest eldste på Stortinget er nærmere ti år yngre enn meg, er det artig å høre hvordan det skal bli, og hvor fint vi skal få det, når jeg om noen år kanskje trenger både hjemmehjelp og hjemmesykepleie, og etter hvert sykehjemsplass. Det er da jeg gjerne vil ta inn en lang erfaring, nemlig viktigheten av og den verdigheten vi får når vi har fritt valg av hvilke butikker vi går i, hvilke håndverkere vi bruker, og hva slags bilmodell vi eventuelt vil ha.

Det å kunne velge bort det vi ikke er fornøyd med, er virkelig noe som gir en slags glede. Det å kjøpe varer og tjenester og vite at de som er selgere, er avhengig av at vi er fornøyd, vi som er brukere eller kunder, er jo det som får alle til å stå på og gjøre en god jobb. Så har vi altså i denne salen omtrent et totalt fravær av støtte til – noen har også en ideologisk motstand mot det – at det skal være flere leverandører å velge mellom. Det synes jeg er trist.

Når vi møter en monopolleverandør, står vi maktesløse. Det er derfor vi vil ha fritt valg og vil ønske velkommen også private og kommersielle aktører i eldreomsorgen, sånn som vi fikk til i Oslo, men som nå er ødelagt, med konkurranse mellom ulike leverandører av hjemmetjenester og hjemmesykepleie. Vi kunne velge hvilket sykehjem vi skulle ha våre pårørende på. Da har vi også en viss makt.

Jeg skulle ønske at når jeg kommer på sykehjem og sannsynligvis er senil, så skal min kone, Eli, eller mine barn, hvis de er misfornøyd, kunne si til sykehjemmet: Hvis ikke dere gjør en bedre jobb, flytter vi Carl I. til et annet sykehjem, og så går de 800 000 kr i året dere nå får i inntekt, til konkurrenten. Det er først da alle leverandører må gjøre sitt beste for å være kvalitativt gode.

Når vi vet at brukerne kan velge, hvorfor i all verden skal man si til sånne som meg, som trenger eldreomsorgstjenester om noen år, at da må du stå med luen i hånden, Carl, og være fornøyd med det den offentlige monopolleverandøren er villig til å gi deg. Derfor vil Fremskrittspartiet snu det tilbake og gi brukerne mye mer makt. Det vil være en god eldreomsorg basert på fritt behandlingsvalg.

Erlend Svardal Bøe (H) [16:12:14]: Det ble sagt fra Senterpartiet og representanten Myrvold tidligere i dag at Høyres strategi var å sitte stille i båten. Det gjør vi ikke; vi tar tak, og så får vi båten framover. Det er det som er Høyres strategi.

Vi sitter ikke stille i båten når vi ser at helsekøene øker, som gjør at flere må sitte og vente på å få behandling og vente enda lenger for å komme tilbake igjen til hverdagen. Det er derfor vi sier at når vi ser at det er ledig behandlingskapasitet ute hos private aktører, vil vi i Høyre ta i bruk den kapasiteten, fordi vi er opptatt av at folk skal få helsehjelp når folk trenger hjelp, ikke om det er privat, offentlig eller ideelt.

Når en nå går inn for å avvikle fritt behandlingsvalg, gjør det at det fra nyttår forsvinner behandlingsplasser innenfor rus og psykisk helse. Det gjør at de som sitter nederst ved bordet, må sitte enda lenger nede ved bordet, fordi en ikke vil ta i bruk den kapasiteten som er. Det er kanskje det som er den store forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet og Senterpartiet – at vi mener at pasienten skal få raskest mulig hjelp. Det viktigste er ikke hvem de skal få det fra, det viktigste er at en får hjelp når en trenger hjelp, og at det skal være god kvalitet på den hjelpen.

Vi har vist at den politikken fungerte. I løpet av åtte år med Solberg-regjeringen gikk de gjennomsnittlige ventetidene ned med 11 dager. Størst nedgang var det innenfor rusbehandling, der ventetiden gikk fra 66 dager til 33 dager, fordi vi hadde fritt behandlingsvalg og fordi vi hadde innsatsstyrt finansiering. Vi har vist at den politikken vi foreslår her i dag, faktisk fungerer. Det burde man kanskje også se på når helsekøene øker.

Vi sitter heller ikke stille i båten når vi ser at det fortsatt er aldersdiskriminering i samfunnet vårt, og at det fortsatt er dårlige forhold i eldreomsorgen. Vi har faktisk passert én million alderspensjonister i landet vårt. Da burde kanskje regjeringspartiene være opptatt av å svare, i løpet av denne debatten, på hvorfor en avvikler eldreombudet, som er det viktigste talerøret, hvorfor en ikke vil gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet, hvorfor en ikke vil at eldre som vil og kan, skal få lov til å jobbe lenger i staten, hvorfor en kutter i digitaliseringsmidler som går til å få folk til å mestre digitale verktøy, hvorfor en i utgangspunktet ville kutte i heldøgns omsorgsplasser, og hvorfor Senterpartiet – som er opptatt av distriktene – kutter i tilskuddsordningen for flere tilrettelagte boliger for eldre i distriktene.

Vi sitter ikke i ro i båten når vi ser at det fortsatt er uklare ansvarsforhold og forskjell i behandlingstilbudet innenfor habilitering og rehabilitering i kommunene. Der hadde Solberg-regjeringen en opptrappingsplan. Høyre har i dag fremmet et forslag om å be regjeringen vurdere en rehabiliteringsreform, men heller ikke det vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjøre. Så vi tar båten framover; vi sitter ikke i ro i den.

Seher Aydar (R) [16:15:31]: Jeg har bare tenkt å komme med en stemmeforklaring. Som man kan se i innstillingen, fremmer Rødt – med andre partier og alene – flere det jeg vil si er veldig gode forslag, men vi kommer også til å stemme for noen av de forslagene vi selv ikke er med og fremmer i dag. Det er forslag nr. 8, forslag nr. 26 og det siste løse forslaget, forslag nr. 33.

I tillegg kommer vi til å støtte forslag nr. 3, om rehabiliteringsreform, men vi har en litt annen begrunnelse enn det som ligger i merknaden til forslaget. Det handler om at samhandlingsreformen, kortere liggetid på sykehusene, nedleggelser av sykehjem og press på kommuneøkonomien har ført til at behovet for rehabiliteringstjenester ikke blir møtt. Vi mener at uansett hva slags begrunnelse en skulle ha, er det helt klart at det er et behov for å vurdere å satse mer på dette, så vi kommer til å støtte det forslaget også.

Jeg synes det er fint å høre at regjeringen sier de vil satse på psykisk helse, men problemet er at samtidig som regjeringen sier at de prioriterer psykisk helse innenfor sykehusene, vurderer Oslo universitetssykehus å kutte 200 mill. kr i nettopp psykisk helse og avhengighet. Det innebærer at 15 døgnplasser vil ryke, og dagtilbudet til en rekke alvorlig syke kommer til å svekkes.

I replikkvekslingen i stad sa helseministeren at sykehusene ikke leker butikk, men problemet er at vi ser at både psykisk helse og fødeavdelinger nedprioriteres og kuttes. Det handler om at dagens finansieringsmodell er basert på at man gir poeng ut fra hva slags behandling som gis, og det er noen typer behandlinger som verken er enkle eller lønnsomme i det poengsystemet vi har i dag. Det gjør at fødende kvinner og mennesker med psykiske helselidelser blir tapende i dagens system, og det har store konsekvenser for de menneskene det gjelder.

Min oppfordring vil være at regjeringen jobber videre med å sørge for at sykehusene faktisk ikke leker butikk. Det er ikke helt riktig, som representanten Hagen sa, at velferdstjenester i seg selv er som en butikk eller en skobutikk – jeg husker ikke alle eksemplene. Det er ikke sant. Velferdstjenester er grunnleggende ulikt andre tjenester. Det er faktisk ikke som en butikk, det er ikke som en fabrikk, det er velferdstjenester vi ofte er sårbare i møte med. Vi er sårbare i møte med sykehjemmet, vi er sårbare i møte med sykehuset. Da trenger vi at det ikke er noe annet motiv enn nettopp å levere gode velferdstjenester. Verken markedstenkning eller profittmotiv har noe å gjøre i velferdstjenestene våre.

Even A. Røed (A) [16:18:27]: Tidligere i debatten og i replikkvekslingen var representanten Trøen framme og påpekte at det bare var i én ordning vi hadde lagt føringer for at eksisterende tilskuddsmottakere skulle prioriteres. Det er feil. Vi ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud i totalt sju ordninger. De sju ordningene er: faktainformasjon om rus og ruslidelser, ny tilskuddsordning for stiftelser og foreninger på rusmiddel- og dopingområdet, frivillig arbeid – informasjon og kontaktskapende arbeid – diabetesarbeid, tilskudd til nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner, grunntilskudd for ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud, og ny ordning til hjelpetelefoner. Hos alle disse har vi bedt om at man skal prioritere allerede etablerte tilbud. I tillegg ber vi om at fire ordninger skal åpnes for flerårige tilsagn, som er viktig for forutsigbarheten. Det er ordningen for frivillig arbeid – informasjon og kontaktskapende arbeid – diabetesarbeid, grunntilskudd for ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud, og hjelpetelefoner.

Jeg kan forstå at mange organisasjoner opplever det som utfordrende at vi går fra ett system til et annet. Jeg er helt overbevist om at vi får et bedre system for dem som leverer gode tilbud i sine organisasjoner, med en søknadsbasert ordning. I tillegg tar vi de innspillene vi får, om at forutsigbarhet er viktig og at vi har en ryddig og ordnet prosess, på alvor og gjør justeringer. Det er sånn politikk utvikles på sitt beste.

Så vil jeg raskt på slutten kommentere at det er veldig mange som i sammenheng med fritt behandlingsvalg-debatten er opptatt av en del tilbydere som allerede har avtale hos helseforetakene, og som får en økning i sin kontrakt med den ordningen vi har nå. Da kan man ikke snakke om Modum Bad som om Modum Bad blir nedlagt, for det stemmer ikke. Modum Bad vil få en økning i sin kontrakt som vil gjøre at vi kan bruke dem enda mer. Det er vi nødt til å ha som en ærlig og redelig bunnplanke i debatten, for det har mye å si for det helsetilbudet som skal gis, og det er unødvendig å skape mer uro enn det som er nødvendig.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [16:20:52]: I denne debatten har det vært snakket mye om å måtte rydde opp og at vi rydder opp etter å ha hatt et todelt helsevesen. Da må jeg fortelle en historie som er sann. For noen år siden fikk jeg en fredag en telefon fra en som slet med et fryktelig alkoholforbruk, og han visste at det var en plass hvor han kunne få hjelp. Vi ringte dit og fikk følgende svar: Hvis du har penger å betale med, er det plass, men de plassene som det offentlige kjøper, der er det fullt. Vedkommende hadde 150 000 kr, kunne betale for den plassen og fikk hjelp, mens de som ikke hadde 150 000 kr og sto i offentlig kø, måtte vente lenger, selv om det var kapasitet på offentlig godkjent plass for god behandling med god kompetanse og kunnskap.

Det er det samme som Modum opplever nå. De har mer kapasitet enn det det offentlige nå vil kjøpe. Det betyr at de må si opp folk selv om de har ledige senger. Det er realiteten i det helsevesenet vi nå snakker om. Jeg skulle ønske at vi brukte den kapasiteten som var ledig for alle de pasientene som står i kø. Da snakker jeg om godkjent behandling som godkjente aktører har for det offentlige, men det er bare en viss mengde som blir kjøpt. Så lenge vi ikke bruker den kapasiteten, vil det alltid være pasienter i kø.

Da vil jeg tilbake til den pasienten jeg fortalte om, for det er snakk om unger, det er snakk om ektefeller, og det er snakk om alle i familien rundt – når en skal drive hjelp. Derfor er dette viktig for Kristelig Folkeparti og for meg.

Til slutt vil jeg gi en stemmeforklaring. Det gjelder forslag nr. 33, fra Fremskrittspartiet. Det kommer Kristelig Folkeparti til å støtte. De andre har vi gitt melding om.

Marian Hussein (SV) [16:23:33]: Min merknad går til salens eldste mann, som er neste på talerlisten. Jeg satt her og lurte litt på om representanten Hagen kunne si noe om den sykehustomten som Fremskrittspartiet kjøpte da dagens partileder var helsebyråd i Oslo, og om hvordan det gikk med valgfriheten som alle skulle få, og som Fremskrittspartiet gikk i bresjen for. Det vi overtok i Oslo, var en sykeetat som brukte mer tid på å følge opp og kontrollere, og en bemanningssituasjon som ikke ga nok grunnbemanning eller nok lønn til de ansatte. Det blir ikke kvalitet i eldreomsorgen av det. Så jeg er glad for at vi nå har skrotet fritt behandlingsvalg, og at vi satser på hele velferdstjenester.

Carl I. Hagen (FrP) [16:24:54]: Til sistnevnte må jeg innrømme at jeg ikke vet hva som har skjedd med det. Det som var det ukloke den gangen, var at man kjøpte en tomt og skulle begynne å bygge istedenfor ganske enkelt å inngå en avtale med en spansk leverandør som allerede eksisterte. Der var det flere private og offentlige man kunne valgt mellom. Det var den feilen som ble gjort.

Og så til Seher Aydar, som sa at velferdstjenester, og særlig eldreomsorgstjenester, er mye viktigere enn hva slags dagligvarebutikk eller skobutikk vi handler i, eller hva slags elektrikertjenester eller malertjenester eller alt annet vi har. Det er jeg helt enig i, det er mye viktigere. Det er nettopp derfor jeg vil ha inn flere leverandører som må konkurrere om min gunst som kunde – eller mine pårørendes gunst, som på mine vegne kan velge bort de som gjør en dårlig jobb, og velge de som er best, selvsagt til den samme offentlige betaling.

Konkurranse er det som får alle til å stå på og gjøre en god jobb med tanke på både kvalitet og effektivitet og rimeligst mulig. Det er også en motivasjon for noen å ville tjene penger – som om det er noe galt. De aller fleste leger er faktisk selvstendig næringsdrivende, så i hele primærhelsetjenesten er det jo konkurranse mellom de ulike. Vi kan velge fastlege. Hvis den vi først får tildelt fra det offentlige, ikke gjør en god jobb, velger vi en annen. Det er nettopp denne valgmuligheten som ansporer leverandører av tjenester til både å gi kvalitativt gode tjenester og å være effektive. Alle steder hvor man har monopol, får vi omtrent det motsatte resultat. Jeg får kanskje legge til at det vel er ett monopol som vi stort sett er fornøyd med, og som vinner omdømmepriser, nemlig Vinmonopolet. Men det er unntaket som bekrefter regelen. Konkurranse er noe vi liker i hele vårt liv. Vi velger, og vi vet at de vi velger tjenester hos, må gjøre en god jobb, ellers velger vi dem bort. Det er jo det hele vårt system bygger på, og det vil jeg også ha inn i produksjonen av velferdstjenester og helsetjenester, gjerne også undervisningstjenester.

Hvorfor i all verden skal vi ikke kunne ha et fleksibelt system hvor det er konkurranse om brukerne og kundene, slik at vi er garantert der det er monopol? Jeg opplevde også fasttelefonmonopolet til Televerket, og det var tre måneders ventetid for å få tildelt en telefon. Nå kan vi gå hvor som helst og kjøpe en sånn greie som vi alle har i lommen, og det er flere leverandører. La oss få flere leverandører også av velferdstjenester. Om noen tjener penger ved å være dyktigere enn andre, så er det helt i orden.

Terje Kollbotn (R) [16:28:15]: Eg teikna meg for å kommentere Carl I. Hagen sin hyllest til frikonkurransen som drivkraft for å få eit godt helsevesen. På det punktet iallfall er Carl I. Hagen, Framstegspartiet og Raudt grunnleggjande ueinige. I dette landet har dei aller fleste innbyggjarane eitt alternativ, og det er lokalt, og jo betre det lokale er, jo tryggare er det i kvardagen, anten det gjeld innanfor pleie- og omsorgssektoren i kommunane eller sjukehusa.

Men det som skjer, og som eg påpeikte i mitt førre innlegg, er at vi no har ein føretaksmodell der føretaksleiinga ribbar og undergrev lokalsjukehusa under dekke av fritt behandlingsval, og så må folk då sendast av garde, i staden for at ein har eit offentleg, robust helsevesen med grunnbemanninga på plass og ei fornuftig fordeling mellom offentlege sjukehus, store og små, ute i distrikta – i staden for denne konkurransen der ein faktisk øydslar krefter på konkurranse innbyrdes.

Eg ser fram til at vi no, etter stortingsvalet i fjor, kan føre ein ny debatt, når det blir fleirtal her for å avvikle fritt behandlingsval og erstatte det ikkje med usikkerheit, men med den mest robuste, desentraliserte modellen, den største tryggleiken som er mogleg å få. Det fortener innbyggjarane som har valt oss.

Til slutt: Eg merka meg spørsmålet frå representanten Ojala frå Finnmark: Har det eigentleg noko å seie kva vi vedtek i nasjonalforsamlinga når det gjeld dette spørsmålet – i og med at vi har ein føretaksmodell som etter det mange meiner undergrev politikarane si overordna styring og kontroll for å få eit godt helsevesen?

Eg synest det spørsmålet er viktig når forhåpentlegvis regjeringa og det breie fleirtalet i denne forsamlinga skal diskutere offensive grep for å styre – ikkje overlate til føretaksleiinga og føretaksstyret korleis landets helsepolitikk skal byggjast ut i framtida.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:31:18]: Eg tok ordet til ein kort replikk i kjølvatnet av representanten Røed sitt innlegg, som var ganske interessant, for då fekk vi for første gong høyre noko heilt konkret om det som både Venstre, Høgre og andre parti har vore opptekne av den siste tida, nemleg kva som faktisk skjer med tilbodet til pasientane innanfor psykiatri og rus når ordninga med fritt behandlingsval blir avskaffa frå nyttår. Representanten Røed sa – og eg reknar med det kjem i referatet – at ein institusjon som «Modum Bad vil få en økning i sin kontrakt som vil gjøre at vi kan bruke dem enda mer.» Dette er spennande opplysningar. Om det betyr at ein institusjon som Modum Bad og tilboda der no faktisk vil bli brukte endå meir av det offentlege helsevesenet, er det heilt fantastiske nyheiter. Problemet er berre at no, to veker før året er omme og eit nytt år er her, har ikkje Modum Bad fått ein slik beskjed. Dei har fått ein motsett beskjed – at dei vil bli brukte mindre enn før. Men dette lovar godt, og denne saka vil Venstre følgje opp. Eg håpar helseministeren òg kan stadfeste det representanten Røed har sagt.

Bård Hoksrud (FrP) [16:32:40]: Debatten begynner å nærme seg slutten, men jeg må bare si – det kan hende jeg klarer å provosere noen, kanskje ikke – at når SV sier at de stemmer for de tingene de mener er de viktigste, og at de fikk gjennomslag for det i budsjettet, da registrerer jeg at LIS1-legene ikke er så viktig, at å styrke fastlegeordningen ikke er så viktig, at det å redusere egenandelene for alle ikke er så viktig, og at den psykiske opptrappingsplanen heller ikke er så viktig.

Så må jeg si at jeg er noe bekymret etter denne debatten, for jeg utfordret statsråden i forhold til at Oslo universitetssykehus nå er i ferd med å si at man må kutte over 100 stillinger. Det er ganske alvorlig, og spørsmålet er: Er det kvinnehelse som skal ta det i form av tilbudet til fødende kvinner, eller er det forskning på kvinnehelse som nå skal reduseres?

Det opplever jeg at statsråden ikke svarte på. Jeg har vært inne og sett på noen av styrepapirene fra noen av de regionale, men ikke minst de lokale helseforetakene. Et par av dem har faktisk møter i dag. Mitt eget lokale helseforetak, Telemark, har styremøte i dag, hvor det er svære kutt, uten at man egentlig forteller hvor de kuttene kommer. Det betyr at det vil komme kutt utover neste år, som vi som sitter i denne salen, ikke har fått muligheten til å diskutere i dag, og som jeg opplever at også statsråden er litt lite klar på.

Høyre var litt høy og mørk her i forhold til det å bygge omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er kjempebra at de skal bygge 500, men det er akkurat det samme som det regjeringen legger opp til. Fremskrittspartiet, da vi satt i regjering, bygde altså over 2 000 hvert eneste år. Da var også Høyre en del av det. Dessverre ble det, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, mindre bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Det synes jeg er trist.

Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 32, fra Rødt. Vi mener at det er et viktig forslag. Vi hadde håpet at det skulle bli flertall for forslag nr. 33, for jeg opplever at man har vært tydelig på at man ikke har ønsket å bygge ned døgnbehandlingen innenfor psykiatri. Men flertallet kommer altså i dag til å stemme imot forslaget fra Fremskrittspartiet som nettopp går på det. Det er kanskje ikke så rart, for vi har altså foreslått mer penger til rus og psykiatri.

Da tror jeg at jeg skal stoppe, for ikke å provosere noen, men kanskje jeg skal si – som jeg har prøvd å gjøre i denne debatten – «myttji lys og myttji varme» inn i jula, god jul til alle sammen og takk for en god debatt.