Presidenten
[11:18:04 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [11:18:35 ] (ordfører for saken):
Finanskomiteen har hatt til behandling forslag om ny lov om låneformidling
samt enkelte lovendringer i finansforetaksloven, finansavtaleloven
og hvitvaskingsloven. Jeg vil starte med å takke komiteen for et
godt samarbeid om innstillingen.
Oppsummert innebærer
lovforslaget at de offentligrettslige delene av EUs boliglånsdirektiv
blir del av norsk rett. De privatrettslige delene av boliglånsdirektivet
er allerede gjennomført i ny finansavtalelov, som trer i kraft 1. januar
2023.
Formålet med loven
er bedre forbrukerbeskyttelse, bl.a. gjennom nye krav til egnethet,
krav til god forretningsskikk, forsvarlig virksomhetsstyring og
krav til godtgjørelsesordninger. Lovforslaget skal også bidra til
å fremme finansiell stabilitet, først og fremst gjennom å stille
krav til forsvarlig långivning.
Den nye loven
om låneformidling stiller nye og strengere krav til låneformidlere
og deres virksomhet. Det er viktig for å sikre vanlige folks trygghet
i møte med tilbydere av finansielle tjenester. Ikke-profesjonelle kunder
har behov for et særlig vern i finansmarkedene, ettersom de ofte
har svakere forutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og avkastningspotensial
enn profesjonelle investorer.
Flertallet i komiteen
støtter at loven skal gjelde for formidling av alle typer lån til
forbrukere, ikke bare boliglån. For å beskytte forbrukerne i et
marked som i dag er svært uoversiktlig, er det særlig viktig at
også formidlere av forbrukslån omfattes av lovforslaget. Ifølge
høringssvaret fra Forbrukertilsynet er det på høy tid at slike regler
kommer på plass for å stramme opp den useriøse delen av markedet
og gi bedre forbrukervern.
Konsesjonsreglene
i loven vil gjelde alle som har låneformidling som sin hovedvirksomhet.
Foretak som hovedsakelig driver annen virksomhet, men som tilbyr finansieringsløsninger
til forbrukere som en tilleggstjeneste, f.eks. bilforhandlere eller
innenfor varehandelen, blir unntatt konsesjonsplikt så lenge de
ikke formidler boliglån.
Lovforslaget bygger
på et høringsnotat fra Finanstilsynet som var på høring sommeren
2019. Regjeringen har vært opptatt av å lytte til innspillene som
er kommet, og forslaget ble derfor endret på flere punkter sammenlignet
med forslaget i høringsnotatet.
Flertallet i komiteen
slutter seg til det framlagte forslaget til lov om låneformidling.
Jeg regner med at partier som har andre synspunkter enn komiteens
flertall, selv redegjør for disse.
Mahmoud Farahmand (H) [11:21:17 ] : Jeg vil også takke for
en god dialog og godt samarbeid i denne saken. Jeg er helt enig
i det som saksordføreren legger fram. Det som dog er litt vesentlig
å ha med seg, basert på høringsinnspillene, er at det gjennomføres
en vurdering av loven etter at den har fått virke litt, slik at
de høringsinstansene som hadde kritiske innvendinger, føler seg
hørt og sett.
Så må jeg si til
våre gjester at denne loven er mye mer relevant for dere enn dere
tror. Det er også viktig å få med seg at denne endringen medfører
at Finanstilsynet får flere oppgaver, og det er da viktig at Finanstilsynet
også får tilstrekkelig med midler til å kunne følge opp de oppgavene
de blir pålagt, på en effektiv og forsvarlig måte.
Utover det har
jeg ikke mer å legge til.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:22:29 ] : Jeg vil også takke for
samarbeidet om denne saken i komiteen, selv om vi er uenig, og det
er derfor vi har fremmet et alternativt forslag om å sende saken
tilbake til regjeringen. Vi mener at det som er utgangspunktet i
boliglånsdirektivet, er kredittavtaler som enten utelukkende eller hovedsakelig
gjelder lån med pant i fast eiendom til boligformål. Hvis det er
slik at det er nødvendig på et område å innføre like regler i hele
EØS-området, er det en fordel at regelverket da er mest mulig likt,
at det praktiseres mest mulig likt, og at man ikke utvider dette
til å omfatte all låneformidling til forbrukerne.
Vi ser at mange
av høringsinstansene påpeker det samme, og de påpeker én ting til,
og det er at konsekvensen av å utvide denne lovens virkeområde,
ikke er tilstrekkelig utredet i saken fra regjeringen. Derfor ønsker vi
at den sendes tilbake til regjeringen, og at det fremmes et nytt
forslag om en lov som avgrenses til å gjelde låneformidling til
boligformål med pant i fast eiendom, som i større grad er en oppfølging
av det som ligger i boliglånsdirektivet.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
to forslag.
Presidenten
[11:24:00 ]: Dermed har representanten Hans Andreas Limi tatt
opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:24:13 ] : Jeg vil først
takke komiteen for arbeidet.
I proposisjonen
foreslås det nå en ny lov om låneformidling og enkelte endringer
i finansforetaksloven. Proposisjonen inneholder forslag som vil
gjennomføre deler av boliglånsdirektivet i norsk rett. Lovforslaget styrker
kravene til aktører i markedet for formidling av lån til forbrukere.
Kravene omfatter bl.a. regler om egnethet og kompetanse hos de ansatte
og krav til god forretningsskikk og ansvarsforsikring for foretaket.
Regjeringen er
opptatt av å sikre vanlige folks trygghet i møte med tilbydere av
finansielle tjenester. Denne loven vil styrke forbrukervernet og
kan bidra til mer forsvarlig gjeldsopptak. De seriøse aktørene hilser
forslaget velkommen. Lendo skriver i sitt høringssvar:
«Som en seriøs og langsiktig aktør
er det i deres interesse at det er ryddige og oversiktlige forhold
i den delen av bransjen vi assosieres med.»
Det er jeg enig
i.
Loven skal gjelde
formidling av alle typer lån til forbrukere, ikke bare boliglån.
Det er i tråd med en lang tradisjon i norsk rett å ha like regler
for alle typer lån. Hensynene bak loven er også minst like relevante
for formidling av forbrukslån og billån som de er ved formidling
av boliglån. I høringen var mange høringsinstanser bekymret for
anvendelsesområdet til direktivet. Dette har vi lyttet til. Vi har
lyttet til bilbransjen, som var redd for at bilselgere ikke skulle
kunne tilby lånefinansiering til bilkundene, og vi har lyttet til
varehandelen, som ønsker å kunne tilby delbetaling og betalingsutsettelse
for de produktene de selger.
Vi har laget en
lov som styrker forbrukervernet for alle forbrukere, samtidig som
den ikke gir uhåndterlige krav for dem som tilbyr lånefinansiering
av sine produkter.
Presidenten
[11:26:06 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel