Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 67 L (2022–2023), jf. Prop. 2 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:17:52]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om låneformidling (låneformidlingsloven) (Innst. 67 L (2022–2023), jf. Prop. 2 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [] (ordfører for saken): Finanskomiteen har hatt til behandling forslag om ny lov om låneformidling samt enkelte lovendringer i finansforetaksloven, finansavtaleloven og hvitvaskingsloven. Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om innstillingen.

Oppsummert innebærer lovforslaget at de offentligrettslige delene av EUs boliglånsdirektiv blir del av norsk rett. De privatrettslige delene av boliglånsdirektivet er allerede gjennomført i ny finansavtalelov, som trer i kraft 1. januar 2023.

Formålet med loven er bedre forbrukerbeskyttelse, bl.a. gjennom nye krav til egnethet, krav til god forretningsskikk, forsvarlig virksomhetsstyring og krav til godtgjørelsesordninger. Lovforslaget skal også bidra til å fremme finansiell stabilitet, først og fremst gjennom å stille krav til forsvarlig långivning.

Den nye loven om låneformidling stiller nye og strengere krav til låneformidlere og deres virksomhet. Det er viktig for å sikre vanlige folks trygghet i møte med tilbydere av finansielle tjenester. Ikke-profesjonelle kunder har behov for et særlig vern i finansmarkedene, ettersom de ofte har svakere forutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og avkastningspotensial enn profesjonelle investorer.

Flertallet i komiteen støtter at loven skal gjelde for formidling av alle typer lån til forbrukere, ikke bare boliglån. For å beskytte forbrukerne i et marked som i dag er svært uoversiktlig, er det særlig viktig at også formidlere av forbrukslån omfattes av lovforslaget. Ifølge høringssvaret fra Forbrukertilsynet er det på høy tid at slike regler kommer på plass for å stramme opp den useriøse delen av markedet og gi bedre forbrukervern.

Konsesjonsreglene i loven vil gjelde alle som har låneformidling som sin hovedvirksomhet. Foretak som hovedsakelig driver annen virksomhet, men som tilbyr finansieringsløsninger til forbrukere som en tilleggstjeneste, f.eks. bilforhandlere eller innenfor varehandelen, blir unntatt konsesjonsplikt så lenge de ikke formidler boliglån.

Lovforslaget bygger på et høringsnotat fra Finanstilsynet som var på høring sommeren 2019. Regjeringen har vært opptatt av å lytte til innspillene som er kommet, og forslaget ble derfor endret på flere punkter sammenlignet med forslaget i høringsnotatet.

Flertallet i komiteen slutter seg til det framlagte forslaget til lov om låneformidling. Jeg regner med at partier som har andre synspunkter enn komiteens flertall, selv redegjør for disse.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg vil også takke for en god dialog og godt samarbeid i denne saken. Jeg er helt enig i det som saksordføreren legger fram. Det som dog er litt vesentlig å ha med seg, basert på høringsinnspillene, er at det gjennomføres en vurdering av loven etter at den har fått virke litt, slik at de høringsinstansene som hadde kritiske innvendinger, føler seg hørt og sett.

Så må jeg si til våre gjester at denne loven er mye mer relevant for dere enn dere tror. Det er også viktig å få med seg at denne endringen medfører at Finanstilsynet får flere oppgaver, og det er da viktig at Finanstilsynet også får tilstrekkelig med midler til å kunne følge opp de oppgavene de blir pålagt, på en effektiv og forsvarlig måte.

Utover det har jeg ikke mer å legge til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg vil også takke for samarbeidet om denne saken i komiteen, selv om vi er uenig, og det er derfor vi har fremmet et alternativt forslag om å sende saken tilbake til regjeringen. Vi mener at det som er utgangspunktet i boliglånsdirektivet, er kredittavtaler som enten utelukkende eller hovedsakelig gjelder lån med pant i fast eiendom til boligformål. Hvis det er slik at det er nødvendig på et område å innføre like regler i hele EØS-området, er det en fordel at regelverket da er mest mulig likt, at det praktiseres mest mulig likt, og at man ikke utvider dette til å omfatte all låneformidling til forbrukerne.

Vi ser at mange av høringsinstansene påpeker det samme, og de påpeker én ting til, og det er at konsekvensen av å utvide denne lovens virkeområde, ikke er tilstrekkelig utredet i saken fra regjeringen. Derfor ønsker vi at den sendes tilbake til regjeringen, og at det fremmes et nytt forslag om en lov som avgrenses til å gjelde låneformidling til boligformål med pant i fast eiendom, som i større grad er en oppfølging av det som ligger i boliglånsdirektivet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets to forslag.

Presidenten []: Dermed har representanten Hans Andreas Limi tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vil først takke komiteen for arbeidet.

I proposisjonen foreslås det nå en ny lov om låneformidling og enkelte endringer i finansforetaksloven. Proposisjonen inneholder forslag som vil gjennomføre deler av boliglånsdirektivet i norsk rett. Lovforslaget styrker kravene til aktører i markedet for formidling av lån til forbrukere. Kravene omfatter bl.a. regler om egnethet og kompetanse hos de ansatte og krav til god forretningsskikk og ansvarsforsikring for foretaket.

Regjeringen er opptatt av å sikre vanlige folks trygghet i møte med tilbydere av finansielle tjenester. Denne loven vil styrke forbrukervernet og kan bidra til mer forsvarlig gjeldsopptak. De seriøse aktørene hilser forslaget velkommen. Lendo skriver i sitt høringssvar:

«Som en seriøs og langsiktig aktør er det i deres interesse at det er ryddige og oversiktlige forhold i den delen av bransjen vi assosieres med.»

Det er jeg enig i.

Loven skal gjelde formidling av alle typer lån til forbrukere, ikke bare boliglån. Det er i tråd med en lang tradisjon i norsk rett å ha like regler for alle typer lån. Hensynene bak loven er også minst like relevante for formidling av forbrukslån og billån som de er ved formidling av boliglån. I høringen var mange høringsinstanser bekymret for anvendelsesområdet til direktivet. Dette har vi lyttet til. Vi har lyttet til bilbransjen, som var redd for at bilselgere ikke skulle kunne tilby lånefinansiering til bilkundene, og vi har lyttet til varehandelen, som ønsker å kunne tilby delbetaling og betalingsutsettelse for de produktene de selger.

Vi har laget en lov som styrker forbrukervernet for alle forbrukere, samtidig som den ikke gir uhåndterlige krav for dem som tilbyr lånefinansiering av sine produkter.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel