Presidenten
[11:25:51 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 14, fra
representanten Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren,
er overført til finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet
blir etter anmodning fra finansministeren flyttet og besvart etter spørsmål 2,
som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål
1
Frank Edvard Sve (FrP) [11:26:07 ] : «Regjeringa planlegg ein
omfattande grunnrenteskatt på oppdrett og havbruk, som har møtt
svært stor motstand med store protestar frå heile kystbeltet frå
Arendal til Trøndelag. Representantar frå regjeringspartia snakkar
om at «rikingane» skal rammast, men realiteten er nok at eit hav
av mellomstore og små bedrifter landet rundt blir råka knallhardt
av dette forslaget, med fare for betydeleg tap av oppdrag og arbeidsplassar.
Kan statsråden
vise sine berekningar av tapte statlege og kommunale inntekter grunna
dette forholdet?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:26:44 ] : I Hurdalsplattformen
er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få
en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å bruke fellesskapets
naturressurser. Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk går inn
i en lang, stolt norsk tradisjon hvor fellesskapet og lokalsamfunn
sitter igjen med deler av overskuddet når de stiller areal til disposisjon.
Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er nå sendt på høring med
frist 4. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med forslag til lov etter høringen.
Havbruksnæringen
gir opphav til ekstraordinær avkastning, såkalt grunnrente. Lønnsomheten
i næringen har vært svært god i flere år. Avkastning på kapital
og driftsmarginer har de siste årene vært langt høyere enn i industrien.
For å illustrere denne lønnsomheten: I 2021 tok de fem største selskapene
ut i overkant av 6 mrd. kr i utbytte til sine eiere. Til sammenlikning
er det i vårt forslag anslått at inntektene til stat og lokalsamfunn
vil være mellom 3,6 og 3,8 mrd. kr i 2024.
Staten har tildelt
de aller fleste havbrukstillatelsene billig eller gratis. Over halvparten
av næringen domineres av noen få eiermiljøer. Over en tredjedel
er dessuten i utenlandsk eierskap. Tillatelsene til å utnytte fellesskapets
ressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene
i Norge. Jeg mener derfor det er riktig at noe av verdiene kommer
lokalsamfunn, kysten og fellesskapet ellers til gode.
Det fine med en
godt utformet grunnrenteskatt er at den ikke påvirker selskapenes
insentiver til å investere. Alle prosjekter som er lønnsomme for
samfunnet før skatt, er også lønnsomme etter grunnrenteskatt – altså det
som er lønnsomt for en bedrift før skatt, er lønnsomt for en bedrift
etter grunnrenteskatt. Derfor vil ikke forslaget føre til tap av
oppdrag eller arbeidsplasser langs kysten. Snarere vil det styrke
kystsamfunnene ved at kystkommunene og kystfylkene får mer igjen
for å legge til rette for havbruksvirksomhet – slik som vi tar til
orde for i vårt høringsutkast.
Dessuten sørger
vi for at grunnrenteskatten avgrenses til de største selskapene
gjennom et stort bunnfradrag. Dette bunnfradraget har til hensikt
å skjerme de små og mellomstore selskapene, at det er de største
som får den største belastningen og må bidra mer. Dette er nå på
høring, og vi vil lytte til innspillene før endelig utforming av
innretningen.
Samlet styrker
altså forslaget både kommunale og statlige inntekter samtidig som
vi lager en ordning som skjermer små og mellomstore havbruksbedrifter
fra å betale grunnrenteskatt på samme måte som de store må betale
grunnrenteskatt. Regjeringen er tydelig på at dette skal være en
endring som over tid skal gi mer inntekter til lokalsamfunnene,
kommunene og den flotte kysten vår.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:29:42 ] : Dette er jo det stikk
motsette av kva vi høyrer frå næringa. Bekymringa næringa har, er
ganske påfallande. I dag har ein av dei største aktørane i Noreg
og på Vestlandet, Roger Hofseth, vore her og høyrt på debatten.
Han planlegg eit gigantisk oppdrettsanlegg i fjellet rett utanfor
Stranda – ein kan sjå det frå Stranda sentrum – i Fjord kommune.
Det er eit anlegg i fjell til mange milliardar kroner. Eg er verkeleg
bekymra for at den grunnrenteskatten kan føre til at dei faktisk
ikkje kan gjennomføre det. Er det verkeleg god senterpartipolitikk
å stikke kjeppar i hjula for store investorar som kan skape titals
på titals arbeidsplassar i kommunar som sårt treng arbeidsplassar?
Er dette verkeleg god senterpartipolitikk?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:30 ] : Det som er viktig,
er at når vi nå skal ha en grunnrentebeskatning, har vi laget et
bunnfradrag – forslaget om bunnfradrag er på høring, vi får se hva
høringsinnspillene blir – nettopp for å kunne skjerme de små og
mellomstore, som gjør at vi framover har en mer variert struktur
i havbruksnæringen. Vi har også sagt at minst halvparten av inntektene
fra grunnrentebeskatningen skal komme tilbake til kommunene, og
at alle vertskommuner skal komme bedre ut enn i dag. Det er god senterpartipolitikk.
Det er også god
senterpartipolitikk at store selskaper, også de med veldig stor
andel utenlandsk eierskap, må betale mer tilbake til fellesskapet
gjennom en grunnrenteskatt. En rett utformet grunnrenteskatt vil også
gjøre at man får mye høyere fradrag. Det er fordelen med grunnrenteskatten.
Hvis grunnrenteskatten er på f.eks. 40 pst., får man også 40 pst.
direkte tilbake i fradrag når man investerer. Det gjør at investeringsrisikoen
blir lavere for den som investerer. Staten tar en del av den risikoen,
men den tar også en del av gevinsten når ting går med overskudd.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:33 ] : Det er ikkje berre grunnrenteskatten
som er problemet med statsbudsjettet som vart lagt fram. For nokre
dagar sidan såg eg at senterpartiordføraren i Stranda var ute og
beklaga politikken til regjeringa når det gjeld at Knut Flakk no legg
på is bruk av 600 mill. kr på to hotell i Hellesylt, ei fråflyttingstrua
bygd. Det er altså planar om store investeringar som no vert lagde
på is, og 1,6 mrd. kr i investeringar i heile Sunnmøre. Er det god
senterpartipolitikk når Senterpartiets ordførar i Stranda går ut
mot statsbudsjettet til eiga regjering? Det er tiltak i budsjettet som
berre i min kommune, Hellesylt, fører til tap av 70 arbeidsplassar.
Då er spørsmålet mitt, likt det eg stilte innleiingsvis: Kva konsekvensar
har det for skatteinntektene til kommunane når slike arbeidsplassar
og investeringar ikkje vert gjennomførte på grunn av eit statsbudsjett
som faktisk rammar næringslivet brutalt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:28 ] : Dette er en myte
som Fremskrittspartiet og Høyre prøver å skape om at man øker beskatningen
av næringslivet generelt. Det gjør man ikke. Bedriftsbeskatningen
er på 22 pst., og den foreslås å være 22 pst. neste år. Det er én næring
som i all hovedsak må betale mer skatt neste år, og det er vannkraft,
stor vannkraft. Også vindkraftnæringen må betale litt høyere produksjonsavgift.
Vi mener det er riktig, i og med de store ekstrainntektene som vannkraftnæringen
har hatt de siste årene, at de bidrar mer tilbake til fellesskapet
– for å finansiere forsvar, avgiftskutt for anleggsbransjen, skape
bedre beredskap, sørge for at vi har pensjoner til folk, gi trygghet.
Det er god senterpartipolitikk. Så har det vært dårlig fremskrittspartipolitikk
i 30 år at hver gang staten skulle være med som medeier, har Fremskrittspartiet
vært imot. Hadde man hørt på Fremskrittspartiet på 1970-tallet,
hadde Norge i dag vært en mye fattigere stat og ikke hatt mulighet
til å gjøre de prioriteringene som vi gjør. Vi får glede oss over
at Carl I. Hagen ikke fikk gjennomslag da han var aktiv på 1970-tallet.
Spørsmål
2
Roy Steffensen (FrP) [11:33:46 ] : «I den ordinære spørretimen
4. mai 2022 svarte finansministeren bekreftende på mitt spørretimespørsmål
om 23,68 kr for bensin på Shell Sola var en høy pris, noe som altså
var prisen 3. mai. «Jeg synes det er en høy pris», svarte statsråden.
19. oktober var prisen 22,69 kr for bensin på Shell Sola. I regjeringens
forslag til statsbudsjett legges det opp til en økning av de totale
drivstoffavgiftene, slik at pumpeprisen på bensin vil stige.
Er det slik å
forstå at statsråden mener at 22,69 kr er en for lav pris?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:34:31 ] : Denne regjeringen
er opptatt av å legge til rette for at folk skal kunne leve gode
liv i hele Norge. Jeg har tidligere svart at jeg hadde merket at
prisen på min lokale bensinstasjon var litt lavere enn den var på
Sola. Også i forrige uke så jeg på min lokale bensinstasjon at prisen
var på under 20 kr, så det er litt variasjoner. Best i Romedal er
tydeligvis ganske gode på å holde en lav pris, og det er bra.
Lave reisekostnader
er viktig for at folk skal kunne bo i hele vårt langstrakte land.
Regjeringen har derfor gjort flere grep for å holde kostnadene nede,
og reduserte drivstoffavgifter er et av dem. Reduksjon i ferjepriser, gratis
ferje og økt pendlerfradrag er andre viktige grep.
Det er ikke riktig
det representanten påstår i sitt innlegg når det gjelder drivstoffavgiftene.
Denne regjeringen foreslår å redusere drivstoffavgiftene, både på drivstoff
til veitrafikk og på drivstoff til bygge- og anleggsvirksomhet.
I vårt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår vi å redusere
de samlede avgiftene på mineralolje og biodiesel til veitrafikk.
75 pst. av alt flytende drivstoff til veitrafikk er diesel. Vi foreslår
dermed å redusere de samlede avgiftene på om lag tre fjerdedeler
av alt flytende drivstoff som benyttes i veitrafikken. Dette er
et viktig grep som vil treffe mange bilister.
I vårt forslag
til statsbudsjett foreslår vi å holde de samlede avgiftene på bensin
og bioetanol reelt uendret. Det vil dermed ikke være noe flytende
drivstoff til bruk i veitrafikken som vil få en reell avgiftsøkning
fra 2022 til 2023. Videre foreslår vi å redusere grunnavgiften på
mineralolje med 80 pst. Dette vil gi en betydelig reduksjon i de
samlede avgiftene på anleggsdiesel. Dette er et tiltak som vil gjøre
hverdagen litt enklere for viktige anleggsbedrifter i hele landet.
Det blir innblanding av biodiesel i anleggsdiesel, men det vil etter
den innblandingen gi en redusert pumpepris på omtrent 50 øre literen.
Jeg vil minne
representanten om at i 2014, mens daværende leder av Fremskrittspartiet
var finansminister, ble grunnavgiften på mineralolje økt med 50 pst.
Det er en ganske vesentlig forskjell mellom å øke den med 50 pst.
og å redusere den med 80 pst., som vi gjør. Vi har gått fra en regjering
med Fremskrittspartiet som økte avgiftene, til en regjering med
Senterpartiet og Arbeiderpartiet som reduserer dem. Det mener jeg
er bra, ikke minst for oss som er opptatt av å holde Norge i gang.
Roy Steffensen (FrP) [11:36:57 ] : Her er det nok den magiske
kalkulatoren som har blitt brukt av finansministeren. Faktaene er
veldig tydelige: I 2021 var avgiftene for bensin 6,38 kr, veibruksavgiften
utgjorde 5,01 kr, og CO2 -avgiften
var på 1,37 kr. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å
redusere veibruksavgiften til 4,70 kr, men å øke CO2 -avgiften til 2,21 kr. Det
betyr at det totalt blir 6,91 kr å betale i avgifter for bensin,
og det er en økning på 53 øre siden regjeringen Støre tiltrådte og
siden Vedum ble finansminister. For vanlige folk, for de 900 000
bilistene som har bensinbil, har bensinprisen økt med 53 øre. Det
er en avgiftsøkning, ikke en avgiftsreduksjon.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:37:54 ] : Det er sånn for
alle de ulike skattene og avgiftene at det foretas en årlig justering.
Sånn har det vært i alle år – fordi man har en prisutvikling. Men
avgiftsnivået går ikke opp, det står stille. Det er akkurat den
samme metoden som Siv Jensen og Sylvi Listhaug brukte da de satt i
regjering, og som vi har vært omforent om.
Når vi også ser
på de generelle skattene, justerer vi, på grunn av prisstigningen,
ulike satser opp, men vi kaller det ikke en skattelette. Fordi man
har lønnsvekst, justerer man også skattenivået, som gjør at man
ikke får en reell skatteskjerpelse uten at man gjør en automatisk justering.
Vi justerer altså
veldig mange av satsene i skattesystemet hvert eneste år, men vi
kaller det ikke en skattelette, for det gjør at man skal komme nøytralt
ut. Hvis vi hadde valgt den måten å regne på, kunne jeg sagt at jeg
som finansminister la fram enormt mye større skattekutt enn det
jeg har gjort, for folk med inntekter under 750 000 kr. Alle under
750 000 kr får skattekutt, men vi justerer mange ting automatisk
fordi prisene øker.
Roy Steffensen (FrP) [11:38:57 ] : Jeg tror bilistene bryr
seg mer om pumpeprisene enn om referansesystemet for skatter og
avgifter.
I det første svaret
nevnte også statsråden at han hadde gått tilbake og lest referatet
fra 4. mai. Han kan også lese referatet fra 11. mai. Da sa han at
han syntes avgiftsnivået som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
foreslo for drivstoff, var for høyt. Kristelig Folkeparti, Høyre
og Venstre foreslo altså at det totale avgiftsnivået på bensin skulle
være 6,90 kr, nå foreslår Vedum 6,91 kr. Hva er det som har endret
seg siden 11. mai?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:39:35 ] : Jeg skjønner
at representanten Steffensen prøver så godt han kan å finne et eller
annet element i avgiftsopplegget. Poenget er at avgiftsopplegget
for bensin er helt nøytralt fra i år til neste år – det er det det
er. Så reduserer vi avgiftene på alle andre drivstoff. Det er derfor
han heller ikke nevner noen andre drivstoff i spørsmålet sitt, for
det passer ikke så godt inn i historien.
Det passer heller
ikke så godt inn i historien at Fremskrittspartiet, da man hadde
finansministeren, f.eks. økte avgiften på anleggsdiesel med 50 pst.
Vi reduserer den med 80 pst.
Det reelle problemet
nå med at drivstoffprisene har vært så høye, er ikke avgiftene.
Selv om avgiftene nå vil gå ned på anleggsdiesel, med 80 pst. på
grunnavgiften, vil fortsatt prisen være høy på grunn av den internasjonale
situasjonen – og ikke minst på diesel på grunn av manglende raffinerikapasitet.
Så det er hovedgrunnen til de prisene som har vært nå. I tillegg
har det vært en lav kronekurs.
Men vi reduserer
avgiftene, og summen av grepene vi tar, gjør at det samlede avgiftsnivået
på drivstoff i Norge går ned. Det er jeg glad for, og det bør også
representanten Steffensen være glad for. Og det skjedde ikke da Fremskrittspartiet
hadde statsråden.
Presidenten
[11:40:41 ]: Da går vi til spørsmål 14, som også skal besvares
av statsråd Trygve Slagsvold Vedum.
Spørsmål
14
Presidenten
[11:41:00 ]: Dette spørsmålet, fra Marius Arion Nilsen til
olje- og energiministeren, blir altså besvart av finansministeren
som rette vedkommende.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:41:04 ] : «I energi- og miljøkomiteens
høring om statsbudsjettet for 2023 kom kraftaktørene som deltok,
med kraftig kritikk av de nye skatteregimene som planlegges å innføres
snarlig, og med tilbakevirkende kraft, uten forutgående høringsrunder
og konsekvensutredninger.
Planlegger regjeringen
fortsatt å innføre disse skatteregimene, uten en grundig forprosess
og med de uante konsekvenser skatteregimet kan bety for kraftproduksjonen
og nye kraftprosjekter, eller pauser man og gjennomfører grundig
forarbeid før skatteendringene vedtas?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:41:36 ] : Kraftprisene
i deler av Sør-Norge har siden høsten 2021 vært svært høye. Dette
har gjort at kraftselskapene har hatt ekstraordinært store inntekter.
I denne spesielle
situasjonen mener regjeringen at det er behov for å omfordele mer
av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjonen. Regjeringen foreslår
derfor et situasjonsbestemt høyprisbidrag på vind- og vannkraft.
Regjeringen foreslår videre en varig økning i grunnrenteskatten
for stor vannkraft.
Arbeidet med disse
endringene har vært grundige, hvor både de praktiske og juridiske
sidene er godt belyst i regjeringens budsjettprosess. Forslagene
er utfyllende gjort rede for i statsbudsjettet for 2023, herunder
om tilbakevirkningsforbudet etter Grunnloven § 97.
På inntektsskatteområdet
har Stortinget i utgangspunktet stor handlefrihet til å endre skattesatser
innenfor inntektsåret. Forslaget om økt grunnrenteskattesats på
vannkraft fra 37 pst. til 45 pst. fra og med 2022 vil gi økte inntekter
i mange år framover. For 2022 anslås skatteinntektene å øke med
om lag 11,2 mrd. kr.
Grunnrenteskatten
er nøytral. Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt,
vil også være det etter grunnrenteskatt. Dette endres ikke av at
skattesatsen økes. Da tar staten en større del av inntektene, men
også av kostnadene, altså risikoen. For nye investeringer vil hele
investeringskostnaden trekkes fra mot en høyere grunnrenteskattesats.
Blir grunnrenteskatten negativ, utbetales skatteverdien årlig.
Små vannkraftverk
betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes ikke.
Høyprisbidraget
er ikke foreslått som et varig element i skattesystemet slik som
grunnrenteskatten. Sluttdato er ikke omtalt i proposisjonen. Etter
departementets oppfatning bør det situasjonsbestemte høyprisbidraget
avvikles senest innen utgangen av 2024.
Høyprisbidraget
er foreslått fra 28. september 2022 for store vannkraftverk, og
fra 1. januar 2023 for småkraftverk og vindkraftverk. Umiddelbar
ikrafttredelse for stor vannkraft begrunnes i sterke samfunnsmessige hensyn.
Disse er, i tillegg til provenyhensyn, først og fremst å avskjære
uønskede tilpasninger i form av nedtrapping av vannmagasiner.
Slik magasinsituasjonen
i Sør-Norge er nå, ville slike tilpasninger være svært uheldige
for forsyningssikkerheten. Det var derfor ikke mulig å sende forslaget
på høring før virkningstidspunktet for stor vannkraft.
Nærmere bestemmelser
om høyprisbidraget vi bli fastsatt i forskrift. Vi vurderer nærmere
enkelte avgrensninger og presiseringer.
Regjeringen mener
at det er behov for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene
til kraftselskapene. Vi mener at det er en rett prioritering som kan
skjerme folk flest, slik at alle med inntekt på under 750 000 kr
får lavere skatt, mens kraftselskapene som har hatt veldig høye
inntekter, må betale lite grann mer.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:44:41 ] : AS Norge har hatt et
rykte på seg for å være et forutsigbart og stabilt land med god
politisk styring – fram til nå. Over natten innføres ny kraftbeskatning
med tilbakevirkende kraft, noe som får store negative konsekvenser
for kraftprodusenter, kommuner og fylkeskommuner. Budsjettet for
2022 barberes bort, og pengene tilfaller staten. Jeg forstår det
også slik at Stortingets lovavdeling vurderer forslaget til å være
i ytterkanten av å ha dekning i Grunnloven. Det har vi også fremmet
et forslag om å få vurdert av Høyesterett.
Spørsmålet mitt
er: Er dette en ny modus operandi for denne regjeringen, der man
kan omkalfatre skatteregimer som tidligere ble dannet med brede
forlik, over natten ved et nytt statsbudsjett? Og ikke minst biter
jeg meg merke i ordbruken «bør avvikles». Kan statsråden garantere
at det prisbidraget skal avvikles ved de nevnte datoene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:45:44 ] : Det er noe litt
forunderlig over at Fremskrittspartiet er så imot at de selskapene
som har hatt ekstraordinært høye inntekter på grunn av skyhøye kraftpriser,
skal bidra mer til fellesskapet. Hvis vi ikke hadde gjort det og tatt
inn disse litt over 30 mrd. kr, som vi skal gjøre gjennom de grepene,
måtte vi enten ha kuttet voldsomt i sykehus, politi, forsvar og
andre typer grunnleggende velferd, eller økt skattene for alle.
Hvis vi skulle ha fått inn like mye skatt fra alle, måtte hver eneste
skattyter over 16 år ha betalt ca. 7 000 kr mer i skatt. Det mener
vi er feil. Da er det heller riktig at de selskapene som nå har
tjent masse penger på veldig høye strømpriser, bidrar mer. Det har
de rygg til å tåle.
Dette er selskaper
som går med ekstra store overskudd nå, grunnet helt ekstraordinært
høye strømpriser. At de da skal bidra med litt mer tilbake til fellesskapet,
synes vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet er en rett måte å fordele
ressursene på. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet er mer bekymret
for de selskapene enn for folk flests hverdagsøkonomi.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:46:50 ] : Det er en kreativ fortolkning
av statsråden. Vi mener selvfølgelig at folk flest og næringslivet
bør få hjelp, men vi mener også at skatteregimene bør opprettes
med en forutsigbarhet som gjør at vi kan få kraftinvesteringer,
og at vi har kommuner og fylkeskommuner som kan sette opp budsjetter
og ikke risikere at pengene forsvinner.
Regjeringen har
trukket fram mer kraftproduksjon som viktig for å dekke opp kraftbehov
og for å få ned strømprisene. Når alle samlede høringsinnspill fra
kraftdirektørene viser til at regjeringens nye skatteregime vil redusere
nye kraftprosjekter og gjøre at vi vil få mindre kraft, virker dette
veldig spesielt. Da er spørsmålet: Er ikke mer kraft så viktig for
regjeringen likevel? Er årets strømpriser ok og den nye normalen?
Eller mener regjeringen rett og slett at absolutt alle kraftdirektørene
som har gitt innspill og advart mot regimet, tar feil, og at regjeringen
har rett?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:47:55 ] : Dette er litt
en linje i Fremskrittspartiets politikk, for Fremskrittspartiet
var heller ingen tilhenger av 78 pst. skatt for olje- og gassproduksjonen
vår, som det er veldig viktig at vi har – at vi kan ha de enorme
inntektene til fellesskapet. Carl I. Hagen sa i sin tid at man burde
selge eierrettighetene for Statfjord-feltet og heller gi skattelette.
Heldigvis fikk han ikke gjennomslag, noe som gjør at vi har hatt
store inntekter. Han kalte det også tvangseie av Equinor, den gang
Statoil, da vi eide det på 1970-tallet.
Det at vi nå sier
at de store kraftselskapene skal bidra mer, er riktig. At de gir
motstand, er ikke så rart, men det er klart at de må bidra litt
mer tilbake til fellesskapet. Men det er en politisk prioritering:
Skal man skjerme de mange og gi skattekutt til alle med inntekt
under 750 000 kr? Ja, mener regjeringen. Så må de kraftselskapene
som har tjent ekstra mye nå på grunn av skyhøye strømpriser, betale
litt mer. Det synes vi er en riktig og rett prioritering, og grunnrenteskatt
over tid virker nøytralt og gjør også at staten tar en større andel
av investeringsrisikoen, fordi man da får direkteutgiftsført de
investeringene man gjør.
Presidenten
[11:48:56 ]: Vi går tilbake til spørsmål 3.
Spørsmål
3
Ingjerd Schou (H) [11:49:11 ] : «Utdanning er en av de viktigste
satsingene i utviklingspolitikken for fattigdomsbekjempelse, for
varig vekst og for jenters frihet. For regjeringen Solberg var dette
et av de viktigste satsingsområdene. På statsråd Anne Beathe Tvinnereims vakt
har dette området systematisk blitt nedprioritert, både i framlegg
til årets statsbudsjett og i budsjettforhandlinger med SV. I neste
års budsjett foreslår regjeringen nok en gang å kutte i bevilgningen
til utdanning, med hele 270 mill. kr.
Hvordan forsvarer
statsråden dette?»
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:49:54 ] : Verden
er i endring. Den ser allerede vesentlig annerledes ut enn under
regjeringen Solberg. Stadig flere foreldre i utviklingsland har
ikke mulighet til å dekke barns mest basale behov, nemlig mat i
magen. Regjeringen styrket derfor støtten til mat i bistanden i fjor
og har foreslått mer enn 1,6 mrd. kr til matsikkerhet, fisk og landbruk
neste år.
Klimaendringene
truer klodens livsgrunnlag. Derfor annonserte statsministeren i
Glasgow i fjor at klimafinansieringen skal dobles fram mot 2026.
I årets budsjett foreslår vi å øke støtten til klima med 150 mill. kr. Kvinner
og jenters rettigheter står i fare verden over. Denne regjeringen
velger å prioritere likestilling samt seksuell og reproduktiv helse
og rettigheter. Russlands angrepskrig har skapt enorme behov i Ukraina
som vi må bidra til å dekke. Vi må støtte flyktninger, fordrevne og
vertssamfunn. Det er ingen overdrivelse å si at alle utfordringene
vi står overfor, betyr at det er behov for å prioritere.
Utdanning er en
grunnleggende rettighet og sentralt for å nå alle bærekraftsmålene.
Det er i beste fall unyansert når representanten Schou hevder at
utdanning har blitt systematisk nedprioritert av denne regjeringen.
Representanten
Schou har tidligere vært opptatt av bl.a. GPE, Global Partnership
for Education, som er en av mange mottakere av norsk utdanningsbistand.
I forrige avtaleperiode, under forrige regjering, lå årlige utbetalinger
til GPE i snitt på 408 mill. kr. For den nye avtaleperioden vil
de årlige utbetalingene i snitt være på 370 mill. kr. Ja, det er
en reduksjon, men en rasering er det ikke.
Antall personer
på flukt er høyere enn noen gang. Utdanningsfondet Education Cannot
Wait jobber for å gi barn i krise og konfliktsituasjoner skolegang.
Vi ønsker å opprettholde støtten til fondet på et høyt nivå. Jeg har
påtatt meg rollen som med-leder for Education Cannot Wait sin påfyllingskonferanse,
for å mobilisere støtte til fondet. Utdanning, og særlig utdanning
i krise og konflikt, var prioritert da jeg deltok på FNs generalforsamling
i september.
Gitt behovet for
å styrke jenter og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter
foreslår regjeringen å videreføre økningen i støtten til seksualundervisning.
Gjennom satsingen på skolemat vil regjeringen bidra til at flere
kommer på skolen, og at de lærer mer. Utdanning vil prioriteres
i støtten til Ukraina og i støtten til flyktninger, fordrevne og
vertsamfunn.
Norge bidrar betydelig
til global utdanning. Det skal vi fortsette å gjøre, både gjennom
våre finansielle bidrag og gjennom det normative arbeidet og dialogen
på utdanningsfeltet.
Ingjerd Schou (H) [11:52:50 ] : Takk for svaret så langt. En
fersk rapport fra Flyktninghjelpen, FNs høykommissær for flyktninger
og FNs barnefond viser til at 236 millioner barn globalt – 236 millioner
barn – ikke har tilgang på utdanning i dag. På hvilken måte mener statsråden
at Norge skal bidra til å bekjempe denne utdanningskrisen?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:53:19 ] : Jeg
deler representantens dype bekymring for utviklingen på utdanningsnivået.
Indikatorene går i feil retning, og særlig pandemien har medført
store tilbakeslag også på utdanningsfeltet. Derfor er det fortsatt et
viktig og stort område i norsk utviklingsbistand. Samtidig tror
jeg at med stadig større og mer sammensatte kriser må vi også bruke
bistanden enda smartere. Der vil jeg lede oppmerksomheten mot at
støtte til global utdanning ikke bare finansieres over den såkalte
utdanningsposten i statsbudsjettet, men også under en rekke andre
tematikker. Og jeg er stolt av at vi inkluderer utdanningsperspektivet
på områder som f.eks. matsikkerhet, helse og næringsliv, hvor også
utdanning er en komponent.
Ingjerd Schou (H) [11:54:20 ] : Jeg takker for svaret. Vi vet
fra forrige runde med kutt at våre samarbeidspartnere i Norge på
dette området hadde en reaksjon på dette, spesielt fra multilaterale
organisasjoner som Global Partnership for Education, UNICEF og andre. Spørsmålet
mitt nå er om regjeringen har mottatt nye reaksjoner fra våre partnere
på utdanningsområdet, etter at vi nok en gang har fått et kutt i
Norges bevilgninger.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:54:54 ] : Jeg
gjentar at støtten til global utdanning fortsatt ligger på et meget
høyt nivå fra norsk side. Når det gjelder spørsmålet om vi har mottatt
reaksjoner, vil jeg snarere si at vi har mottatt bekymringer, bl.a.
i generalforsamlingen i FN, der jeg har deltatt i en rekke diskusjoner
der man viser til disse indikatorene på utdanning som går i feil
retning. Samtidig kan Norge slå fast at vi fortsatt er en betydelig
bidragsyter og til stede på arenaene hvor dette diskuteres. Det
vises til Global Partnership for Education, GPE. Norge var sjette
største giver til global utdanning i 2019. Nå er det sånn at til tross
for noen omprioriteringer på budsjettet er Norge en betydelig bidragsyter,
og når det gjelder støtte til GPE, ligger vi an til å bli den syvende
største giver i denne påfyllingsperioden. Derfor er norske bidrag
til utdanningsstøtte fortsatt betydelige.
Spørsmål
4
Helge André Njåstad (FrP) [11:56:14 ] : «Regjeringa har planlagt
å stenge Lærdalstunnelen i eit heilt år. Dette vil skape store problem
for heile Sogneregionen og for aust–vest-transport. Det finst ikkje
omkjøyringsmoglegheiter.
Har statsråden
vurdert å bygge eit nytt løp og sett på samfunnsøkonomien ved eit
slikt grep framfor heil- og nattestenging av denne viktige vegen?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) [11:56:42 ] : Lærdalstunnelen
er den desidert lengste tunnelen som skal oppgraderes i samsvar
med krav fra EU. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring,
en såkalt KS2, og styringsrammen for oppgraderingen er fastsatt
til 2,08 mrd. kr – i 2021-kroner.
Jeg har vurdert
muligheten for å bygge et nytt løp. Det er flere grunner til at
det ikke er en riktig løsning. For det første er det, i henhold
til vegnormal N500 og tunnelsikkerhetsforskriften, krav som det
ikke er trafikkgrunnlag for å planlegge å bygge ut et nytt løp for
nå. Selv om det skulle bli bygget et nytt løp parallelt med dagens tunnel,
må nåværende tunnel oppgraderes i samsvar med de forutsetningene
og krav som gjelder. Basert på de estimatene som Statens vegvesen
har gjort, forventes et nytt tunnelløp å koste mellom 9 og 11 mrd.
kr, og det er imidlertid et beløp som er beheftet med ganske stor usikkerhet.
Planarbeidet for et nytt tunnelløp vil ta flere år, og byggeperioden
vil sannsynligvis være på mellom åtte og ti år. Når det gjelder
planmessige forhold, vil det også kreve full konsekvensutredning.
Vi får mange henvendelser
om denne saken. Innbyggerne er bekymret for tilgjengelighet i perioden
som tunnelen skal oppgraderes, og det forstår vi selvfølgelig godt.
Derfor har jeg hatt møte med Statens vegvesen så sent som mandag
denne uken for rett og slett å få utfyllende informasjon om planen
for gjennomføringsperioden for oppgradering, og også for å formidle
de bekymringsmeldinger som har kommet til meg og kommet meg for
øre, bl.a. fra lokale tillitsvalgte.
For regjeringen
vil alltid sikkerhet settes først. Jeg ser at det blir krevende
for lokalbefolkningen i en periode, men jeg stoler på at fagetaten
kan lage en trygg gjennomføringsplan som gir god informasjon til
innbyggerne lokalt. I den forbindelse viser jeg også til at Statens vegvesen
har etablert dialog med sentrale aktører i det lokale næringslivet
i kommunene som er berørt, og med transportnæringen generelt om
hvordan man best kan løse utfordringene som stenging vil medføre
både for lokaltrafikk og for langtransporten. Allerede denne uken har
Statens vegvesen invitert til folkemøter i Aurland og Lærdal kommuner
samt med Sogn regionråd, for å få innbyggernes, de berørte bedriftenes
og andres syn på saken.
Helge André Njåstad (FrP) [11:59:17 ] : Det er jo synd at regjeringa
ikkje vil bruka pengar på vegbygging på Vestlandet, verken til planlegging
eller til å investera i eit nytt løp. Å visa til vegnormalen og
trafikken på denne vegen trur eg ikkje folk i Sogn vil føla er ei
god forklaring. Det beste ville jo vore å ha laga eit løp nummer
to og så brukt det løpet mens ein set dagens løp i god nok stand.
Det er den løysinga folk vil ha. Eg registrerer at når det handlar
om å kjøpa eigedomar i Trøndelag, sit milliardane laust, men når
det handlar om vegbygging på Vestlandet, skal ein spara seg til
fant.
Det er positivt
at ein skal ha eit folkemøte i morgon og neste dag, men det løyser
ikkje behovet for folk. Kva skal folk gjera det året som denne felles
arbeids- og bumarknaden er stengt? Har det skjedd før i Noreg at
ein felles arbeids- og bumarknad, der folk jobbar og bur, har felles
ambulanse og legevakt på kvar side av tunnelen, blir stengt? Har
det nokon gong skjedd at ein har stengt ein felles arbeids- og bumarknad
eit heilt år?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:20 ] : Det er ingen tvil om
at en stenging vil by på betydelige utfordringer, men det må da
jobbes med avbøtende tiltak. Det er sånn at man har vurdert ulike
måter å håndtere dette på. I utgangspunktet så man på en løsning
hvor man bare hadde nattestengt løsning, men det viser seg at det gir
så stor uforutsigbarhet med tanke på åpning på morgenen at det sannsynligvis
ikke er et godt tiltak for nærmiljøet og befolkningen, det heller.
Nå har man kommet til at et grep hvor man har ett år stengt, sannsynligvis
vil være det beste.
Jeg understreker
at det pågår prosesser for å se på hva som kan bli den endelige
løsningen for dette tiltaket, men det vurderes nå avbøtende tiltak
for å redusere ulempen ved stenging. Det er da tiltak som hurtigbåt,
tilbringerløsninger, forsterket vedlikehold og beredskap på alternative
veiruter som rv. 7 og fv. 50. Det er bl.a. de forhold som man ser
nærmere på, så det er ikke sånn at man fra myndighetenes side ikke
fokuserer på dette.
Helge André Njåstad (FrP) [12:01:21 ] : Når det gjeld aust-vest-transporten,
kunne ein gjort grep både med å få Vikafjellstunnelen på plass og
med tiltak på rv. 7, men den daglege trafikken mellom desse to kommunane
løyser ein ikkje på den måten som blir skissert. Veldig mange har
arbeidet sitt på andre sida, ein har etablert ein felles arbeids-
og bumarknad, ein har felles ambulanse. Det er mange ting som ikkje
kan bøtast på denne måten, og eg synest det er rart at regjeringa
– gjennom Vegvesenet – kjem med ei sånn løysing utan at dei avbøtande
tiltaka er på plass. Kva ligg f.eks. i budsjettet for neste år for
å drifta dei avbøtande tiltaka? Ligg det inne noko forslag om å
gjera situasjonen betre? Ligg det inne kompensasjon til kommunane
som no kanskje må rigga seg på ein annan måte når det gjeld ambulanse,
når det gjeld legevakt, eller er det berre at ein ønskjer å finna
ei løysing? Har ein teke høgd for dette i budsjettet sitt, eller
ventar ein og ser og følgjer situasjonen nøye, som ein gjer med
alt anna i dette landet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:16 ] : Jeg har ikke brukt begrepet
«følge situasjonen nøye» på noe tidspunkt her, tror jeg, så det
er jo litt spesielt at det tas opp.
Men det er nå,
og det redegjorde jeg ganske godt for i mitt svar, en prosess hvor
det er dialog med lokale myndigheter, og jeg nevnte også eksempler
på avbøtende tiltak. Når det ikke er landet, og når det faktisk
er en ekte prosess hvor lokale myndigheter og berørte parter skal
kunne uttale seg og mene noe om dette, må jeg med respekt å melde
si at det er kanskje litt tidlig å ha et budsjett ferdig på det
punktet, så det får vi komme tilbake til.
For øvrig må jeg
si til at dette liksom skulle være å spare seg til fant, at det
er veldig spesielt at det å bruke 2 mrd. kr kan betegnes som det.
Jeg redegjorde også for i mitt svar at et slikt prosjekt med å bygge
et ekstra løp, vil koste mellom 8 og 10 mrd. kr. Det er høyst usikkert
om det er det endelige beløpet – det er en lang planleggingshorisont
– så jeg tror det i beste fall må være løst fundert å stå her og
foreslå det som et konkret tiltak her og nå.
Spørsmål
5
Morten Wold (FrP) [12:03:33 ] : «Regjeringens beslutning om
oppsplitting og utsettelse av E16 og Ringeriksbanen har skapt sjokkbølger
– faktisk fra Oslo til Bergen. Kommuner som Hole og Ringerike har
lagt alt til rette og sett frem til det store løftet dette prosjektet skulle
gi. Kommunene i Hallingdal likeså. Nå frykter mange at det viktige
samferdselsprosjektet vil avvikles. Arbeiderpartiordføreren i Ringerike
sier regjeringens beslutning er uakseptabel og skuffende.
Er statsråden
enig med ordføreren i at beslutningen er uakseptabel og skuffende?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:04:13 ] : Vi lever i en tid med
krig og energikrise i Europa og har en økonomi som står i fare for
å bli overopphetet. Innenfor disse rammene har regjeringen måttet
gjøre tøffe prioriteringer. De økonomiske begrensningene betyr at
det nå er en lang rekke prosjekter som vi ikke får plass til.
I regjeringens
budsjettforslag framgår det at prosjektet Ringeriksbanen og ny E16
Skaret–Høgkastet–Hønefoss ikke blir videreført som et fellesprosjekt.
Veidelen vil gå inn i den ordinære porteføljen til Nye Veier AS,
mens Ringeriksbanen blir lagt tilbake til Bane NOR SF, i deres portefølje.
Jeg forstår godt
at beslutningen om å splitte opp fellesprosjektet har vakt skuffelse.
Nye Veier har gjort en god jobb med å optimalisere prosjektet og
finne løsninger for å redusere kostnader. Gjennomgangen viser samtidig
at fordelene med å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt er
mindre enn hva som ble antatt før prosjektet ble overført til Nye
Veier.
Det er også viktig
å si at regjeringen har tatt mange nye grep på jernbane etter at
vi tok over. Vi ønsker å samle den jernbanefaglige kompetansen i
Norge. Derfor mener vi det er riktig at jernbanedelen i fellesprosjektet føres
tilbake til Bane NOR. Det er hovedbegrunnelsen for at regjeringen
har gjort dette grepet.
I denne krevende
økonomiske situasjonen må vi spesielt være varsomme med å starte
opp så store prosjekter som fellesprosjektet, siden en oppstart
nå ville ha resultert i svært høye utgifter i samferdselsbudsjettet i
mange år framover. Det viktigste nå må derfor være at vi gjør ferdig
alle de store samferdselsprosjektene som vi har startet opp, slik
at vi kan ta ut effektene av allerede påbegynte prosjekter. Så skal
fagmiljøene selvfølgelig få jobbe videre med å gjøre prosjektene
bedre og mer samfunnsøkonomisk lønnsomme, slik at vi får fram de
beste prosjektene og bruker pengene til fellesskapet på best mulig
måte.
Dette er en ansvarlig
beslutning. Jeg vil også understreke at det legges opp til at veidelen
av fellesprosjektet nå blir videreført som et eget prosjekt innenfor
Nye Veiers ordinære portefølje. Da blir det opp til selskapet selv å
vurdere tidspunkt for oppstart av prosjektet opp mot de øvrige prosjektene
i Nye Veiers portefølje.
Morten Wold (FrP) [12:06:43 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg opplever at han her og nå – akkurat nå – skrinla Ringeriksbanen
for evig og alltid. Det han sier om at dette vil føre til store
utgifter i fremtidige budsjetter, er på en måte å si at dette blir
det ikke noe av. Da er vi tilbake til start, og det er bare å beklage.
Så fortvilet er
man på Ringerike at det i gårsdagens formannskapsmøte ble tatt til
orde for at kommunen bør saksøke staten. Kommunen har oppfylt sin
del av avtalen, ut i fra oppdragsbrevet fra staten, og har investert
3 mrd. kr for å legge til rette for en økt befolkningsvekst. Kommunen
har altså oppfylt sin del av avtalen, men staten oppfyller ikke
sin.
Til Ringerikes
Blad sier både ordfører og varaordfører at de føler seg holdt for
narr av regjeringen. De får heller ikke verken avtalt møte med eller
svar fra statsråden.
Hva tenker statsråden
om et eventuelt søksmål, og hvorfor svarer han ikke – eventuelt
møter – representanter fra Ringerike kommune?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:07:50 ] : For det første har ikke
undertegnede brukt uttrykket «skrinlegge prosjekt». Jeg har ikke
tatt det uttrykket i min munn. Jeg har sagt at vi nå utsetter store
prosjekter, men vi splitter opp fellesprosjektet.
Det er jo en kjensgjerning
at der vi står nå i verden, er NTP-en vår preget av en urealistisk
ønskeliste, målt opp mot hva som er realistisk handlingsrom. Så
vi må foreta en grundig gjennomgang. Det gjelder ikke bare Ringeriksbanen;
det er mange store prosjekter vi må gjøre en ny vurdering av når
vi skal lage en ny Nasjonal transportplan.
Når det gjelder
synspunktene som Ringerikes politikere har, lever jeg selvfølgelig
med det. Jeg må bare ta til etterretning at de har sterke synspunkter
på det, og jeg har forståelse for skuffelse hos dem. Det er ikke
riktig at undertegnede ikke har hatt møter med ringerikspolitikere.
Det har jeg hatt gjentatte ganger. Vi har også fått et brev fra
Ringerike kommunes ordfører, som vi selvfølgelig skal besvare på
ordinær måte.
Morten Wold (FrP) [12:08:48 ] : Jeg takker igjen for svaret.
Jeg viser til Ringerikes Blad når det gjelder uttalelsene fra kommunen
om at de ikke får svar.
Ringeriksbanen
er en jernbanestrekning vi ønsker å bygge. Den er ment å ta togene
fortere frem. Det skal faktisk gå nesten like fort som Arbeiderpartiet
løper fra sine valgløfter. Før valget i fjor sa Arbeiderpartiets
førstekandidat i Buskerud, dagens stortingspresident, Masud Gharahkhani,
følgende i en valgkampvideo:
Ringeriksbanen
vil være et av de viktigste samferdselsprosjekter for en ny regjering
ledet av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet garanterer igangsetting
av Ringeriksbanen og FRE16 i 2022.
Det er vanskelig
å forstå at igangsetting ikke er det samme som byggestart. Hva tenker
statsråden om slik hurtigtogsfart vekk fra valgløfter med garanti?
Gjelder de bare frem til valglokalene stenger?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:09:36 ] : Vi kan på ingen måte
lukke øynene for at verden ser helt annerledes ut nå. Vi har hatt
– og har fortsatt – en situasjonen i Europa med krig og energikriser.
Vi er i en situasjon hvor norsk økonomi er i ferd med å bli overopphetet, og
at det ikke skulle få konsekvenser for en regjeringen når den legger
fram et statsbudsjett, er vel nær sagt umulig å tenke. Det er det
vi holder på med – holde igjen den offentlige pengebruken for, i
hvert fall fra regjeringens side, ikke å bidra til at rentene stiger
mer enn de allerede ser ut til å gjøre, og heller ikke bidra til
en prisvekst som er større enn den ellers ville ha vært. Det er
tross alt sånn at det å sette i gang den typen prosjekter, med et
så uforutsigbart marked som vi har nå, med en sterk prisvekst, ville
være en svært krevende øvelse.
Det er en rasjonell
og fornuftig beslutning, som lokale interessenter selvfølgelig ikke
er like fornøyd med, nødvendigvis. Men sånn er det nå en gang når
vi skal legge fram noe for hele landet.
Spørsmål
6
Bård Hoksrud (FrP) [12:10:53 ] : «Regjeringens forslag til
helsebudsjett for 2023 viser med all tydelighet at Senterpartiet
og Arbeiderpartiet bruker de eldre som salderingspost. Til tross
for at det blir flere eldre som trenger sykehjemsplass/omsorgsbolig,
velger regjeringen å kutte i alt av statlige tilskudd til nye sykehjemsplasser.
Trondheim kommune sier de må ta opp lån på 1 100 mill. kr for å
bygge sårt tiltrengte sykehjemsplasser som følge av fjerningen av
tilskuddet.
Mener statsråden
det er bedre at Trondheim må betale hele summen av egen lomme, enn
at staten er med og bidrar?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:11:29 ] : Hovedregelen er at kommunale
oppgaver skal finansieres gjennom de frie inntektene. Investeringstilskudd
til heldøgns omsorgsplasser kommer på toppen av dette. I regjeringens budsjettforslag
foreslår vi ikke å avvikle investeringstilskuddet, men i likhet
med for flere andre statlige investeringsprosjekter har vi ikke
funnet rom for å prioritere midler til nye tilskudd i 2023. Jeg
vil påpeke at budsjettforslaget ikke har noen innvirkning på utbetalingen
av tilskudd til de kommunene som allerede har fått innvilget tilsagn
om tilskudd.
Regjeringen er
i gang med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger hjemme.
Det er behov for å utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever
trygghet i eget hjem, sosial kontakt og kan ta del i nærmiljøet.
Det er også viktig at hjemmetjenestene arbeider forebyggende og
bidrar til forutsigbarhet og trygghet i eldres hverdag. Samtidig
er det vesentlig at de som har behov for det, får heldøgns pleie
og omsorg.
Jeg har forståelse
for at forslaget er vanskelig for kommuner som ikke vil kunne søke
om tilskudd i 2023. Til sammenligning må også sykehusene omstille
seg og vurdere om de må utsette nye investeringer til bygg og vedlikehold.
Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag for 2023 er å bidra
til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt
folks økonomi og arbeidsplasser, samt utjevne de sosiale og geografiske
forskjellene. Derfor har regjeringen lagt fram et budsjett med tøffe
prioriteringer som også berører kommunene. Vi har bl.a. prioritert
å ta tak i fastlegekrisen. For å sikre at fastlegeordningen forblir
grunnmuren i vår felles helsetjeneste, har vi foreslått å styrke
fastlegeordningen med 690 mill. kr i 2023, en helårseffekt på en
knapp milliard kroner. En godt fungerende allmennlegetjeneste er en
forutsetning for at eldre får forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk
oppfølging på laveste effektive tjenestenivå, altså i kommunene
våre.
Bård Hoksrud (FrP) [12:13:57 ] : Jeg opplever nok en gang en
statsråd som bare er i køen av statsråder som forteller at verden
har blitt annerledes og derfor kan vi ikke gjøre de tingene. Og
statsråden sier at hovedregelen er at dette er kommunens ansvar.
Hovedregelen er at vi har stilt opp for kommunene, sammen med kommunene,
for å sørge for at eldre pleietrengende får det tilbudet de trenger.
Statsråd Kjerkol var i Adresseavisa 26. august 2021 og ønsket et
milliardløft til eldreomsorgen. Hun sa at en ting er sikkert, det
kommer til å koste penger, det er et milliardløft. Hun sa at «løftene
skal finansieres ved å øke ramma til kommunene».
Med det helsebudsjettet
som statsråd Kjerkol har lagt fram, skulle man ikke lenger tror
at det er helseministeren som har lagt det fram, men at det er en
løftebruddsminister som har lagt det fram. Med de løftene som statsråden
har hatt – hvordan kan man være med på å kutte på dette når vi vet
at det blir mange flere som kommer til å trenge sykehjem eller omsorgsbolig?
Man har en regjering som gjør at man hele neste år ikke skal få
lov til å få en eneste krone til nye plasser.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:15:04 ] : Representanten Hoksrud
leser opp et sitat fra Adresseavisen der jeg sier at vi skal øke
rammene til kommunene, og det er nettopp det regjeringen har gjort
i forslaget til statsbudsjett. Vi øker kommunenes frie inntekter
med 2,6 mrd. kr. Så det løftet holder vi.
Det er krise i
økonomien. Vi har en galopperende prisstigning, og utfordringen
med det er at det påvirker vanlige folks husholdninger og privatøkonomi.
Denne regjeringen er opptatt av å skjerme vanlige folk for konsekvensene
av dyrtid, inflasjon og prisstigning. Vi har ikke avviklet dette
tilskuddet, vi har ikke prioritert å fylle på i 2023. Det gjør vi
også med statlige byggeprosjekter. Vi utsetter dem fordi det er
krisetid. Så vet vi fortsatt ikke hva Fremskrittspartiet prioriterer
i sitt alternative budsjett.
Bård Hoksrud (FrP) [12:16:08 ] : Jeg hørte at statsråden kanskje
ikke vil ha med alt hun har sagt i dette intervjuet, for det står
klart og tydelig:
«Kjerkol sier løftene skal finansieres
ved å øke ramma til kommunene og bruke statens virkemiddel som Husbanken
...»
Det er altså der
regjeringen nå kutter 1 mrd. kr, noe som gjør at det blir færre
som kan gjøre noe med dette. Jeg får tilbakemelding fra kommuner
over hele landet, og i statsrådens egne kommuner Skien og Drammen, som
er styrt av arbeiderpartiordførere, og i Kragerø hvor Senterpartiet
styrer, er det en kjempestor bekymring for at de har mange eldre
som ikke kommer til å få det tilbudet de trenger. Vi har en regjering
som sitter musestille og kjøper en gård og en eiendom i Trøndelag
til 2,6 mrd. kr, det har man råd til, men å sørge for mange hundre
nye sykehjemsplasser for å sikre at eldre får et godt og verdig
tilbud rundt omkring i kommunene, det har ikke denne regjeringen
råd til. Så det handler ikke om penger, men det handler om vilje
til å prioritere eldre. Det har Fremskrittspartiet, men tydeligvis
ikke regjeringen.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:17:12 ] : Det er utfordrende for
kommunene å få den beskjeden som de fikk da statsbudsjettet ble
lagt fram, særlig de kommunene som hadde regnet med at det skulle
komme til utbetaling i 2023. Det har jeg stor forståelse for. Men
vi er nødt til å prioritere finanspolitikken på en sånn måte at
vi ikke stimulerer til prisvekst, og da må man ta noen valg. Her
sauser representanten Hoksrud sammen ganske mange ulike ting. Vi
vet fortsatt ikke hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet legger
for året 2023, men nå forhandler regjeringspartiene og SV om et
statsbudsjett ut fra det forslaget som vi har lagt fram.
Spørsmål
7
Erlend Svardal Bøe (H) [12:18:23 ] : «Regjeringen har allerede
fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger for eldre, og i
forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å fjerne
tilskuddsordningen for heis og sette investeringstilskuddet for
heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger på vent. Alle
ordningene er viktige for å ta hensyn til at det blir flere eldre.
Mener statsråden
at disse kuttene er politikk som setter kommunene i bedre eller
dårligere stand til å gi eldre en trygg og god alderdom?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:18:59 ] : Regjeringen er i gang
med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger hjemme. I arbeidet
ser vi på hvordan vi best mulig understøtter utviklingen av bedre
botilbud, bl.a. gjennom et eget eldreboligprogram, hvor vi vurderer
innretningen av trygghetsboliger.
Det er behov for
å utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever trygghet i eget
hjem, sosial kontakt og det å kunne være en del av sitt nærmiljø.
Det er også viktig at hjemmetjenesten arbeider forebyggende og bidrar til
forutsigbarhet og trygghet i eldres hverdag. Samtidig er det vesentlig
at de som har behov for det, får heldøgns pleie og omsorg.
Det er en hovedregel
at kommunenes frie inntekter avgjør hvor mye de både evner å investere
og å drive tjenestene sine for. Investeringstilskuddet til heldøgns
omsorgsplasser har vi hatt i tolv år, og det har kommet på toppen
av dette.
I regjeringens
forslag til statsbudsjett foreslår vi ikke å avvikle investeringstilskuddet,
men i likhet med flere andre statlige investeringsprosjekter har
vi ikke funnet rom for å prioritere midler til nye tilskudd eller
å opprette nye i 2023. Jeg vil påpeke at budsjettforslaget ikke
har noen innvirkning på utbetaling av tilskudd til de kommunene
som allerede har fått innvilget tilsagn om tilskudd.
Jeg har forståelse
for at forslaget er vanskelig for kommuner som ikke vil kunne komme
i posisjon til tilskudd i 2023. Til sammenligning må også sykehusene omstille
seg og vurdere om de må utsette nye investeringer til bygg og vedlikehold.
Hovedmålet med
regjeringens budsjettforslag er å bidra til å få kontroll på den
kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser
og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Derfor har vi lagt
fram et budsjett med tøffe prioriteringer. Vi har bl.a. prioritert
å ta tak i fastlegekrisen. En godt fungerende allmennlegetjeneste
er en viktig forutsetning for at eldre skal få forsvarlig og tilstrekkelig
medisinsk oppfølging i kommunene. Den styrker vi med 690 mill. kr
og en helårseffekt på en knapp milliard.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:21:24 ] : Vi har alle fått med oss
at staten står i en vanskelig økonomisk situasjon, og at regjeringen
har økt skattene med 53 mrd. kr på grunn av det. Men staten må også
ta inn over seg at det ikke bare er staten som har det vanskelig,
det er det flere som har. Det er litt merkelig at i en tid som er
uforutsigbar, tar regjeringen et skritt i feil retning og skaper mer
uforutsigbarhet for mennesker som trenger heldøgnsomsorg, og for
kommunene som er ansvarlige for å gi det tilbudet. Jeg ser også
i VG at SV, som er regjeringens viktigste budsjettpartner, mener
at regjeringen må snu i denne saken.
I budsjettforslaget,
som også statsråden var inne på, sier en at investeringstilskuddet
kun skal kuttes midlertidig. Da lurer jeg på når regjeringen vil
gjeninnføre investeringstilskuddet, og om kommuner som f.eks. Nordreisa,
Tromsø og Kinn, som planlegger flere heldøgns omsorgsplasser, kan
stole på at regjeringen ikke fjerner investeringstilskuddet igjen
i løpet av den inneværende perioden.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:22:26 ] : Jeg vet ikke helt hvilken
økonomisk virkelighet representanten Svardal Bøe befinner seg i.
Jeg ønsker at vi skal stå her til neste år, når statsbudsjettet
for 2024 legges fram, med en langt mer oversiktlig økonomisk situasjon
i verden. Det har vi ingen garanti for, så det å spekulere i hvilke prioriteringer
man legger til grunn for 2024-budsjettet, deltar jeg ikke i.
Nå er det sånn
at vi har et stramt budsjett med klare prioriteringer av fastlegeordningen
og av psykisk helse, og vi har også søkt å sikre sykehusene gjennom
en situasjon hvor de også opplever galopperende prisstigning og
kostnadsøkning.
Kommunene er styrket
med 2,6 mrd. kr. Det er den totale økonomien til en kommune som
også avgjør hvor mye de evner å investere, selv med et statlig tilskudd
til heldøgns pleie- og omsorgsplasser.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:23:28 ] : Jeg spurte statsråden
om hun kunne svare på om kommunene kunne stole på regjeringen. Det
kunne hun ikke svare på, og det er interessant å registrere.
I VG på søndag
kunne vi lese om Håkon på 16 år, som er psykisk utviklingshemmet.
Foreldrene hans, Morten og Camilla, har en drøm om at han skal få
en egen bolig når han blir eldre. Foreldrene har gått sammen med
seks andre familier i Drammen om å bygge et borettslag for barna
sine med personalbase og fellesareal. Det er kommunen som skal gjennomføre
byggeprosjektet, sånn at de får momsfritak og investeringstilskudd
fra staten.
Dette er familier
som opplever mange kamper i hverdagen. Nå opplever de å ha nok en
kamp i hendene, når regjeringen setter investeringstilskuddet i
spill, og man risikerer at mennesker med utviklingshemming ikke
får sin egen bolig.
Jeg lurer på om
disse historiene gjør inntrykk på statsråden, og hva statsråden
tenker om at regjeringen gir disse familiene nok en kamp, ved å
gjøre det vanskeligere for mennesker med utviklingshemming å realisere
drømmen om sin egen bolig.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:24:30 ] : Mennesker med utviklingshemming
skal leve fullverdige og likeverdige liv og ha mulighet til å bli
mest mulig selvstendige. Det å kunne eie sin egen bolig er et klart
uttrykk for å kunne leve et selvstendig liv. Denne regjeringen kommer
også til å legge fram en egen stortingsmelding for mennesker med
utviklingshemming.
Grunnen til at
vi har lagt fram et stramt budsjett, hvor vi velger å kutte på dette
investeringstilskuddet, er jo at vi vil unngå at økonomien opphetes
ytterligere, med den konsekvensen det gir for alle som planlegger for
å investere i egen bolig – alle husholdningene, alle brukerne til
kommunene. Det er også bakgrunnen for at vi styrker kommunenes frie
ramme med 2,6 mrd. kr – for å gjøre kommunene bedre i stand til
å ivareta hele sitt ansvarsområde, for sine innbyggere.
Spørsmål
8
Seher Aydar (R) [12:25:43 ] : «I forbindelse med at fødeavdelingen
i Kristiansund er blitt stengt til tross for at det er gjort et
stortingsvedtak om at den skal holdes åpen, har statsråden uttalt
at stortingsvedtaket er å betrakte som en «ambisjon». Dette utsagnet
har vekket en del oppsikt, da det gir uttrykk for at styrene i helseforetakene
står fritt til å overprøve vedtak i det høyeste folkevalgte organet
i landet.
Mener statsråden
at sykehusene bør ligge under de folkevalgtes kontroll, og mener
hun i så fall dette blir ivaretatt i helseforetaksmodellen?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:26:16 ] : Helse Møre og Romsdal
har lagt ned en betydelig innsats for å gjenåpne fødeavdelingen
i Kristiansund, i tråd med anmodningsvedtakene fra Stortinget og
krav stilt i foretaksmøter. De lyktes med å gjenåpne fødeavdelingen
i juni i år, men etter ferieavviklingen så de ikke mulighet for
å kunne gjenåpne et faglig forsvarlig tilbud. Jeg kan forsikre representanten
Aydar om at Stortingets vedtak respekteres, formidles og tilstrebes
ivaretatt innenfor rammene av faglig forsvarlighet – de samme lovene som
Stortinget har vedtatt for tjenesten.
Styringsmodellen
for spesialisthelsetjenesten gir klare ansvarsforhold, også om hvilke
beslutninger som skal fattes på hvilket nivå. Vurderinger av faglig
forsvarlighet er et lovkrav som påligger tjenesten. Dette er krav og
hensyn som må ivaretas lokalt av helsetjenesten, og som er helt
uavhengig av styringsmodell.
Helseforetaksmodellen
er en styringsmodell som innebærer at sykehusene er underlagt folkevalgtes
kontroll. Fødesaken i Kristiansund illustrerer dette veldig godt.
Stortingets anmodningsvedtak er formidlet gjennom foretaksmøte,
altså helse- og omsorgsministeren, til helseforetakene. Det som
er utfordringen i denne saken, er at det ikke har vært mulig for
helseforetaket å oppnå både det Stortinget og regjeringen ønsker,
og det som er et krav etter loven, nemlig at tilbudet skal være faglig
forsvarlig. Målet står som kjent fast.
Jeg har brukt
mye tid på saken om fødeavdeling i Kristiansund. Jeg har snakket
med fagfolk, tillitsvalgte, verneombud og ledelsen ved sykehuset.
Jeg har snakket med ordførerne i opptaksområdet, fylkeslegen og
pasient- og brukerombudet. Ingen av disse har uttrykt manglende
tillit til at sykehusledelsen har gjort det som står i deres makt
for å få på plass en fødeavdeling i Kristiansund.
I foretaksmøte
sist fredag var mitt budskap at regjeringens mål om fødeavdeling
i Kristiansund står ved lag. Det forutsettes at avdelingen blir
gjenåpnet dersom et faglig forsvarlig tilbud kommer på plass. Jeg
har likevel vært klar på at jeg ikke vil instruere helseforetaket
til en gjenåpning uten at grunnlaget for faglig forsvarlig drift er
til stede. Det motsatte ville vært uansvarlig. Det motsatte ville
ha vært å bryte lover vedtatt i denne sal. Så det er bakgrunnen
for situasjonen vi står i i dag.
Seher Aydar (R) [12:29:10 ] : Jeg vil understreke at det er
uenighet om helseforetaket har gjort nok. Spørsmålet handler også
om hvor mye Stortinget og demokratiet kan påvirke helseforetakene.
Gjentatte ganger, som i denne saken, ser vi at helseministeren peker
på helseforetakene og understreker at det er de som har ansvaret
for sykehusene, og at det er opp til dem hvordan de utformer tjenestene.
Gang på gang har vi sett i rapporter fra Riksrevisjonen at helseforetakene
ikke følger bestillingene fra departementene. Et eksempel på det
er jo Høies gylne regel og at Høie ba sykehusene om større vekst
i psykisk helsevern enn i somatikk uten at helseforetakene ga ham
det.
I regjeringens
budsjettforslag er det øremerket 150 mill. kr til døgnplasser i
psykisk helse. Har regjeringen egentlig myndighet til å øremerke
midlene til helseforetakene? Og hvordan tenker statsråden å sikre
seg at pengene faktisk går til det formålet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:30:09 ] : Representanten Aydar
stiller ganske mange ulike spørsmål samtidig. I forslaget til statsbudsjett
velger vi å øremerke 150 mill. kr til å bygge opp døgnkapasitet
for barn, unge og voksne innen psykisk helsevern. Det blir gitt
i et oppdragsbrev fra statsråden, som er eier av helseforetakene,
i januar, og det vil vi følge med på blir oppfylt.
Til sammenligning
ga vi oppdraget om å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund i oppdragsbrevet
for i fjor, og i juni i år gjenåpnet man fødeavdelingen i Kristiansund
med et fem dagers tilbud, hvor man hadde lyktes med å rekruttere
hele fem nye gynekologer. Jeg mener at her snakker representanten
litt mot bedre vitende, for (presidenten klubber) politiske vedtak
blir fulgt opp.
Presidenten
[12:31:11 ]: Taletiden er ute.
Seher Aydar (R) [12:31:14 ] : Jeg vil understreke at jeg viste
til Riksrevisjonens rapporter, som viser at departementet kan be
om noe, men det blir ikke fulgt opp. Det er realiteten, og det finnes
det flere eksempler på, som jeg tror også statsråden kjenner til.
Det er egentlig derfor jeg stiller spørsmålet om hvordan vi kan sikre
oss at de 150 millionene faktisk går til psykisk helse, om vi har
noen mekanismer for det. Det har jo også statsråden selv vært interessert
i da hun var stortingsrepresentant, og vi har sett nå at et stortingsvedtak, 25 mill. kr
øremerket i statsbudsjettet og instruks fra regjeringen ikke var
nok til å holde en fødeavdeling åpen.
Nå har regjeringen
også opprettet et utvalg som bl.a. skal se på bedre politisk og
demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Betyr det at
regjeringen anerkjenner at det ikke har vært nok politisk og demokratisk
styring av sykehusene, og at det trengs en endring?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:32:14 ] : Jeg er veldig glad for
at det ble regjeringsskifte, for jeg mener at helseforetaksmodellen
legger opp til god mulighet for politisk styring. Det er helse-
og omsorgsministeren som er foretaksmøtet. Det er helse- og omsorgsministeren som
gir oppdrag til sykehusene. Det er en styringsrett jeg er innstilt
på å bruke. Den har jeg brukt det året jeg har vært helseminister,
både gjennom oppdragsbrev i starten på året og gjennom revidert
oppdragsbrev i juni, og nå jobber vi også med å gi et tilleggsoppdrag
til Helse Nord, som står i en særskilt krevende situasjon og er
nødt til å gjøre enda flere endringer enn det de har klart å få
til så langt i år.
Så har vi satt
ned et sykehusutvalg som skal se på hvordan vi kan gjøre dette enda
bedre og foreslå endringer for å styrke den politiske styringen
av sykehusene våre.
Spørsmål
9
Mímir Kristjánsson (R) [12:33:29 ] : ««Det var som å trå inn
i en rosehage». Dette sa ME-syke Christine til TV2 om å få kreft.
Som kreftsyk opplevde hun å bli møtt av et empatisk helsevesen som
sto parat til å gi henne omsorg og all tilgjengelig behandling.
Som ME-syk opplevde hun mistenkeliggjøring og mangel på rettigheter
og hjelp da hun var totalt pleietrengende. En ny undersøkelse viser
at Christines opplevelser ikke er unntaket, men regelen for ME-syke.
Vil statsråden
gjøre noe for at ME-syke skal få samme hjelp av velferdsstaten som
andre alvorlig syke?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:34:21 ] : I løpet av et år opplever
mange å få kreftdiagnose. Om de opplever det som en rosehage eller
ikke, er nok veldig individuelt og knyttet til hvilke erfaringer
de har med seg. Men kreft er en sykdom vi har mange kjente terapier
for å behandle. Det gir håp, og det gjør også at helsetjenesten
er bedre i stand til å kunne sette i gang behandling raskt.
For meg er det
viktig å si at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester
og arbeids- og velferdsordninger i NAV, skal bli møtt med respekt,
anerkjennelse og oppdatert kunnskap. Mennesker med ME og deres pårørende
er i en sårbar og krevende situasjon, og de har samme krav på likeverdig
behandling som alle andre. Mennesker med alvorlig sykdom må møtes
profesjonelt og uten fordommer.
Det finnes dessverre
ikke en medisin mot ME-sykdom verken i Norge eller andre steder
i verden, og det er også uenighet i fagmiljøene om behandlingen
av ME. Jeg skal overlate den faglige tilnærmingen og behandlingsmetodene
for mennesker med ME til fagfolkene. Men helt overordnet vil jeg
si at pasienter med ME må få hjelp som kan lindre symptomer, bidra
til mestring og livskvalitet. For å oppnå dette trenger vi mer forskning og
utprøving av ulike typer behandling. Departementet har prioritert
forskning på ME gjennom særskilte føringer til Norges forskningsråd.
Med bakgrunn i et pilotprosjekt om langvarige smerte- og utmattelsestilstander ved
St. Olavs hospital er det etablert et nasjonalt faglig nettverk
for utmattelsestilstander. Formålet er at pasientene skal få et
bedre tilbud gjennom tett samarbeid, tjenesteutvikling og kompetanseheving
hos spesialist- og primærhelsetjenesten.
Pasientene trenger
en god faglig utredning og korrekt diagnose. Helsedirektoratet jobber
derfor med å beskrive et nasjonalt pasientforløp om utredning av ME.
Dette skal særlig sikre en god tverrfaglig utredning, samarbeid
mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, og at det legges en
behandlingsplan.
Fastlegen er sentral
i oppfølgingen og behandlingen av mange ME-pasienter. Vi satser
stort økonomisk på fastlegene og foreslår også at fastlegene skal
få et høyere basistilskudd for pasienter med store og sammensatte behov.
Dette skal bidra til at de som trenger det mest, skal få tettere
og bedre oppfølging over tid. Dette vil også være viktig for bl.a.
ME-pasienter.
Mímir Kristjánsson (R) [12:37:19 ] : Statsråden vektlegger
at det er faglig uenighet om hvordan ME best kan behandles, og at
det i motsetning til kreft – slik jeg tolker svaret – ikke er like
kjente eller veldokumenterte terapimetoder. Men dersom det er faglig
uenighet, dersom det er usikkerhet, dersom det er stor individuell variasjon
i hva som hjelper folk ut av ME, er det jo veldig merkelig at staten
holder seg med et regelverk på både helsenivå og trygdenivå som
tvinger folk gjennom den type behandling som mange rapporterer at
ikke fungerer for dem. Hvis det er den typen faglig uenighet, er
det merkelig at man stiller krav via Nav-systemet til at ME-syke
skal gå gjennom arbeidstrening og andre former for behandling som
slett ikke passer for alle.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:38:18 ] : Med mitt resonnement
knyttet til kreftbehandling av kreftpasienter mente jeg på ingen
måte å underslå det faktum at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester
og arbeids- og velferdsordninger i Nav, skal bli møtt med respekt,
anerkjennelse og oppdatert kunnskap. Den målsettingen henger like
høyt for ME-pasienter som for kreftpasienter. Det at vi har et regelverk
som byr på utfordringer, er noe vi stadig konfronteres med. Jeg
ber også om forståelse for at velferdsordningene i Nav er en annen
statsråds konstitusjonelle ansvar, så akkurat hvilke ordninger representanten
Mímir Kristjánsson sikter til, tar jeg ikke på stående fot. Men
det er et mål at ME-pasienter skal få hjelp og bistand til å kunne
både motta behandling for å lindre symptomer og mestre livet sitt.
Mímir Kristjánsson (R) [12:39:27 ] : Jeg forstår at Arbeids-
og velferdsetaten, Nav, ligger til en annen statsråds bord, men
det er jo basert på de veiledningene som ble gitt av Helsedirektoratet.
Det er basert på at vi holder oss med en åtte år gammel veileder
i Helsedirektoratet som anbefaler å avkreve visse behandlingsmetoder,
som det er en enorm faglig usikkert om. Om noen ME-pasienter har
lyst frivillig til å prøve slike metoder, skal ingen i Rødt forby
dem det, men det er heller ingen grunn til å kreve at de skal gå
gjennom sånne metoder når så mange som 70 pst. oppgir til Fafo at
de blir sykere av det.
Jeg vil gjerne
stille statsråden et spørsmål om noe statsministeren sa fra denne
talerstol tidligere i dag. Han sa: Det er klart vi må ha et behandlingssystem
hvor vi foreslår behandling som virker. Jeg tror ikke vi tvinger folk
til å bruke noe vi vet ikke funker.
Er helsestatsråden
enig med statsministeren, at hun ikke tror man i dag tvinger folk
til behandling som ikke funker?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:40:31 ] : Jeg tror det er viktig
at pasientene får en god faglig utredning og korrekt diagnose når
de opplever at helsen svikter, slik som ME-pasientene opplever i
sin situasjon. Derfor er arbeidet Helsedirektoratet nå gjør med
å beskrive et nasjonalt pasientforløp om utredning av ME, viktig.
Det skal sikre en god, tverrfaglig utredning, samarbeid mellom fastlege
og spesialisthelsetjenesten, og at det legges en behandlingsplan
for den enkelte ME-pasient.
Jeg fikk ikke
med meg spontanspørretimen, så jeg vet ikke helt i hvilken kontekst
statsministeren svarte. Men det å kunne delta i kliniske studier
med utprøvende behandling er en pasientrettighet i den norske helsetjenesten,
og det er også viktig. Vi har dessverre hatt kliniske studier for
behandling av ME som ikke har gitt ønskede resultat, og vi ønsker
flere.
Spørsmål 10
Himanshu Gulati (FrP) [12:41:42 ] : «I regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2023 foreslås det å redusere 62 nye LIS1-stillinger
til 31. En kartlegging utført av Allmennlegeforeningen viser at
over 235 000 innbyggere per 1. september 2022 mangler fastlege.
I dagens situasjon,
med stor mangel på fastleger, mener statsråden at regjeringens halvering
av antall LIS1-plasser vil bidra til å forbedre fastlegekrisen ved
at flere leger kommer raskere i arbeid, eller mener hun at kuttet
vil forverre fastlegekrisen fordi færre leger vil kunne komme ut
i arbeid?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:42:24 ] : Selv om etablering av
flere LIS1-stillinger fortsatt er viktig, velger regjeringen i forslaget
til statsbudsjett å prioritere andre tiltak som raskere kan hjelpe
på rekrutteringsutfordringene i helsetjenesten.
Regjeringen foreslår
en historisk satsing på allmennlegetjenesten i årets forslag til
statsbudsjett. Helårseffekten av forslaget er på en knapp milliard
kroner. Vi foreslår en styrking av den nasjonale ALIS-ordningen med
200 mill. kr for å sørge for god rekruttering og trygge rammer for
nyutdannede leger som ønsker å bli allmennleger.
Dagens finansiering
av fastlegeordningen fungerer ikke godt nok. Vi foreslår derfor
endringer i basisfinansieringen i form av et differensiert basistilskudd
der egenskaper som alder, kjønn og helsetilstand vil avgjøre fastlegens
tilskudd. Et høyere basistilskudd for pasienter med forventet større
behov skal bidra til at disse pasientene får bedre oppfølging av
fastlegen sin.
Ved å styrke og
endre finansieringen legger vi til rette for at fastlegen kan ha
kortere liste og få mer tid til de pasientene som trenger det mest.
Det vil også gjøre det enklere for legene å kombinere jobb med et
godt familieliv – som vi vet at nye generasjoner leger ønsker.
Endringene foreslås
innført fra 1. mai 2023, og basistilskuddet foreslås styrket med
480 mill. kr for å understøtte omleggingen. Helårseffekten er på
720 mill. kr.
Ny kunnskap og
forskning er viktig for å utvikle framtidens helse- og omsorgstjeneste
og for å gi pasientene et godt tilbud. Regjeringen foreslår derfor
å bevilge 10 mill. kr til drift av PraksisNett i 2023. Vi har nedsatt
et ekspertutvalg som også skal se på innretningen på hele spesialistutdanningen
i allmennmedisin og hvilke kompetansekrav som bør stilles.
Helsedirektoratet
anbefalte i rapporten «Vurdering av antall LIS1-stillinger» fra
2019 å øke antall LISl-stillinger med 200 nye til 1 150 per år.
Etter forslaget i årets statsbudsjett vil det være nær 1 120 LISl-stillinger.
Det innebærer at 97 pst. av det anbefalte antallet stillinger er på
plass.
Himanshu Gulati (FrP) [12:45:00 ] : I NRK kunne vi den 1. juni
lese om Hannah, på 29, som vil bli fastlege, men som står i lang
kø før hun får lov til å komme ut og begynne i den viktige jobben
som vi vet det er stort behov for i dag. Hver LIS1-stilling i helseforetakene
har ifølge NRK også hundrevis av søkere. Allerede i revidert nasjonalbudsjettet
fremmet Fremskrittspartiet et forslag hvor vi ba regjeringen kraftig
øke antall LIS-stillinger. I stedet får man denne halveringen i
antall nye stillinger. Da mener vi det går i feil retning.
Er ikke dette
en unødvendig risiko å ta i en situasjon hvor vi ser et stort behov
for flere fastleger, hvor det er store problemer med å rekruttere
fastleger, og hvor vi vet at et stort antall av landets innbyggere
også står uten fastlege?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:45:53 ] : Jeg har redegjort bredt
for den historiske satsingen vi foreslår i statsbudsjettet for 2023
fra regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Utfordringen med
LIS1-stillinger er ingen ny utfordring. Fremskrittspartiet har også
bidratt til ganske mange statsbudsjett i etterkant av at dette ble
en adressert problemstilling. Jeg håper at Hannah, som ble nevnt
her, får en av de 1 120 LIS-stillingene som ligger på plass i neste
års statsbudsjett – hvis det blir vedtatt – og at vi klarer å komme
opp på Helsedirektoratets anbefaling av hva som bør være et tilstrekkelig
antall LIS1-stillinger. Da mangler vi altså 30, og det i en trang
økonomi hvor vi har måttet prioritere tøft.
Spørsmål
11
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:47:18 ] : Eg må først få nytte høvet
til å gratulere statsråden med å ha la lagt fram eigarskapsmeldinga.
Det er eit viktig dokument. Så vil eg stille følgjande spørsmål
knytt til statsbudsjettet for 2023:
«I Hurdalsplattforma
står det: «Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile
rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre
vekst.» Likevel vil regjeringa innføre 5 pst. ekstra arbeidsgivaravgift
på inntekter og ytingar over 750 000 kr. Det slår særleg hardt ut
for bedrifter som har ein stor del høgt utdanna tilsette, har stort
eksport- og vekstpotensial og konkurrerer internasjonalt.
Korleis meiner
statsråden dette heng saman med ambisjonane om føreseielege og stabile
rammevilkår for norske bedrifter?»
Statsråd Jan Christian Vestre [12:48:03 ] : Takk for spørsmålet,
og takk for gratulasjoner. Jeg er helt sikker på at det er mye grønt
i den nye eierskapsmeldingen, som partiet Venstre har lyst til å
slutte seg til, og det er bra.
I en dramatisk
og krevende situasjon for Norge, Europa og verden vil regjeringen
prioritere trygg økonomisk styring. Vi har et betydelig inndekningsbehov
som følge av krigen i Ukraina. Det gjelder forsvar, beredskap, økte
utgifter til folketrygden, for å nevne noen eksempler.
I år er det et
stort behov for å dekke inn ekstraordinære tiltak på budsjettets
utgiftsside samtidig som pengebruken, altså oljepengebruken, må
holdes nede for å unngå unødvendige rentehevinger som kan få store konsekvenser
for både folk, fe – indirekte, i hvert fall – og næringslivet vårt
i Norge.
Ekstra arbeidsgiveravgift
er derfor et situasjonsbestemt tiltak som skal bidra til inndekning
i statsbudsjettet for 2023. Som representanten Bjørlo kjenner til,
er det høy temperatur i arbeidsmarkedet. Antall ledige stillinger
er på et rekordnivå. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal ha en
sats på 5 pst. Den kan virke omfordelende ettersom den bare gjelder
for lønnsinntekter over 750 000 kr, og dette tiltaket, som altså
er midlertidig, vil bidra med om lag 7,7 mrd. kr på årsbasis til
å finansiere vår felles velferd og bidra til et trygt økonomisk
opplegg for hele landet vårt.
Et veldig viktig
rammevilkår, kanskje noe av det viktigste for norsk næringsliv,
er renten. Renten virker direkte inn på lønnsomheten av å investere
i næringsvirksomhet, og den kan også virke inn på kronekursen, som er
spesielt viktig for eksportbedriftene våre. Regjeringen vil gjennom
et stramt budsjett bidra til at aktiviteten i økonomien ikke blir
for høy, det som på folkemunne heter en overopphetet økonomi. Det
har vi prøvd før, på 1980-tallet, og det tok nesten et tiår å komme
seg ut av det.
Hvis vi etter
forhandlingene på Stortinget ikke kan lande et tilstrekkelig stramt
budsjett, kan inflasjonen – og dermed også renten – bli høyere enn
den ellers ville blitt. Det vil gi utfordringer for bedriftene våre,
for deres ansatte og for folk flest. Regjeringen fremmer derfor
et stramt budsjett og bidrar med det til nettopp forutsigbarhet
og stabilitet, som representanten spør om, rundt helt sentrale rammevilkår
som det renter og kronekurs faktisk er. Det er viktig for alle bedrifter
og kanskje særlig viktig for dem som konkurrerer internasjonalt
og søker å vokse både hjemme og ute.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:50:31 ] : Eg takkar for svaret.
Som statsråden er inne på, er det for tida stor usikkerheit i heile
samfunnet og også for norsk næringsliv, og det er behov for eit
stramt budsjett. Det er klart at for mange av inndekkingane og for
så vidt òg skatteauken som ligg inne i statsbudsjettet, er det ei
klar grunngjeving for kvifor dei er slik – ei tydeleg grunngjeving
som ein kan vere einig eller ueinig i. Det som er utfordringa med
framlegget om denne ekstra arbeidsgjevaravgifta, er for det første
at det er vanskeleg å sjå mål og meining med ho. Vi får tydelege
svar frå det eksportretta næringslivet, det nye næringslivet, om
at dette er ganske dramatisk. Det kan føre til utflytting av arbeidsplassar, ikkje
berre som ein vag trussel, men det skjer her og no. Det sa visepresident
Elisabet Haugsbø i Tekna til oss på Stortinget seinast i går. Det
fører til at ein flyttar aktivitet.
Er statsråden
einig i at dette forslaget isolert sett er uheldig for norsk eksport
og tempoet i det grøne skiftet?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:51:30 ] : Vi kan ikke ta
ut ett og ett område fra statsbudsjettet og vurdere det individuelt;
vi må se på helheten. Jeg er stolt over at regjeringen legger fram
et statsbudsjett som skal bidra til vekst og verdiskaping i det
private næringslivet, et budsjett som tar ned offentlig pengebruk
– der den offentlige andelen av fastlands-BNP faller for andre år på
rad fordi vi er opptatt av privat verdiskaping.
Så er dette et
situasjonsbestemt tiltak som skal fases ut, men det er viktig for
å få inndekning slik at dette budsjettet kommer sammen og tallene
går i hop på en måte som ikke bidrar til å dra renten ytterligere
opp. Hvis renten nå stiger 2 prosentpoeng mer enn det rentebanen fra
Norges Bank legger opp til, vil det påføre norsk næringsliv i bredden
en ekstra rentekostnad på 20 mrd. kr. Derfor understreker jeg igjen
at noe av det viktigste vi kan gjøre nå, er å sikre trygg økonomisk
styring.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:52:32 ] : Eg merkar meg at statsråden
ikkje ønskjer å kommentere dette forslaget isolert, men syner til
heilskapen. Eg registrerer òg at i den heilskapen har regjeringa
teke seg råd til andre satsingar ein har prioritert i ei vanskeleg
tid, som gratis ferje, gratis barnehage, auka fagforeiningsfrådrag
og nye fylkeskommunar, og ein har kutta tidlegare krav om innsparing
i statleg sektor, den såkalla ABE-reforma. Så ein har gjort prioriteringar
og samtidig innført denne nye arbeidsgjevaravgifta, som blir opplevd
som dramatisk, særleg for det nye og grøne næringslivet.
Så er statsråden
inne på at dette er situasjonsavhengig, dette er ikkje meint å vere
ei varig avgift. Men det er veldig vanskeleg for næringslivet å
forhalde seg til at ein får høyre at det er mellombels, situasjonsavhengig,
og ein veit ikkje kor lenge dette varer. Det er kanskje noko av
det mest problematiske. Kva betyr «mellombels» i denne samanhengen?
Betyr det at det er berre for budsjettåret 2023, har det ein sluttdato,
eller er dette noko som er her inntil vidare og dermed noko næringslivet (presidenten
klubbar) i praksis må forhalde seg til som eit varig tiltak?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:53:37 ] : Det tenker jeg
finansministeren skal få svare på, men jeg kan forsøke å gi representanten
Bjørlo et svar. Situasjonsbestemt betyr jo at det er et tiltak som
er aktuelt så lenge situasjonen tilsier det. Dersom forutsetningene
for statsbudsjettet endrer seg til neste år, premissene for den
norske økonomiske utviklingen endrer seg, inndekningsbehovene ser
annerledes ut og inntekts- og utgiftssiden ser annerledes ut, er
dette selvfølgelig et tiltak som vil kunne tas ut når situasjonen
tilsier det.
Det er helt riktig
at vi prioriterer. Vi prioriterer å gi til dem som har minst. Vi
gir skattelettelser til alle med inntekt under 750 000 kr. Vi prioriterer
å ta landet vårt i bruk og bygge gode, trygge lokalsamfunn med ferjer,
der folk kan ha gode tilbud uansett om de bor i by eller land. Og
vi prioriterer vår felles offentlige velferd, akkurat som vi gikk
til valg på, vårt felles helsevesen, barnehagene våre, skolene våre.
Dette er viktig for næringslivet, og det gjør oss til et av de mest
produktive samfunnene i verden. Det er jeg stolt over.
Spørsmål
12
May Helen Hetland Ervik (FrP) [12:54:53 ] : «Fremskrittspartiet
registrerer at det er mye frustrasjon fra næringslivet over strømstøtten
og tiltak overfor næringslivet. Vi hørte i høringene i forrige uke
at næringslivet er bekymret, og hører også om bedrifter som står
i fare for å måtte avvikle virksomheten.
Hva mener statsråden
om de tydelige meldingene fra næringslivet, og hvilke helt konkrete
tiltak vil statsråden ta initiativ til for å sørge for at normalt
bærekraftige bedrifter kommer seg gjennom denne vanskelige tiden?»
Statsråd Jan Christian Vestre (A) [12:55:26 ] : Takk for et
godt og konstruktivt spørsmål.
Det er ingen tvil
om at mange bedrifter nå opplever uro. De har fått en uventet og
kraftig økning i sine strømkostnader det siste året. Mange, inkludert
meg, er bekymret for den usikkerheten som nå er i forbindelse med
den videre strømprisutviklingen. Det er bakgrunnen for at regjeringen
i september la fram to nye strømtiltak for Stortinget. Det er to
helt nye ordninger som vi har laget sammen med partene i arbeidslivet,
og som jeg registrerer at LO, NHO og Virke fortsatt stiller seg
bak. Det er en lånegarantiordning, og det er en energitilskuddsordning,
rettet mot bedrifter som har høy strømintensitet, det vil si bedrifter
som ligger i områder med høye strømpriser. Våre beregninger tilsier
at denne ordningen vil treffe om lag 20 000 av de bedriftene som
er mest utsatt, og vi har en klar ambisjon om at de skal få penger
på konto allerede før jul.
Dette er en overgangsordning
inntil vi får et bedre tilbud av fastprisavtaler. Det markedet forventer
vi skal komme i gang, og da kan bedrifter vurdere om de vil ligge
i spotprismarkedet eller om de ønsker mer forutsigbarhet for strømprisene.
Og da er det verdt å minne om at regjeringens forslag til endringer
i grunnrentebeskatningen av vannkraft er det viktigste tiltaket.
Når disse skatteendringene nå skjer fra nyttår – man har lyttet
til kraftselskapene, og vi har gjort justeringer for å komme dem
i møte – betyr det også at kraftselskapene kan tilby mer gunstige
fastprisavtaler enn i dag, og det registrerer jeg at kraftselskapene
uttaler seg om til mediene. Vi har også tillit til at kraftselskapene
gjør det de har sagt de skal gjøre.
Jeg er fullt klar
over at de strømtiltakene vi har lagt fram, har sine begrensninger.
Det har jeg vært åpen og ærlig om fra dag én. Ordningene vil treffe
en del, men de vil ikke på langt nær treffe alle. Det vil være eksempler
på bedrifter som akkurat faller innenfor og bedrifter som akkurat
faller utenfor. Det har jeg forståelse for, men det er dessverre
svakheten ved alle ordninger. Det er veldig vanskelig å gjøre dem
målrettede nok, og det vil være noen som faller utenfor.
Noen av dem vi
har sett faller utenfor, er en del nærbutikker som ikke får sine
regnestykker til å gå opp. Det har gjort sterkt inntrykk på oss.
Nærbutikkene er viktige, og jeg er full av beundring overfor dem
som står på og lager gode tilbud for folk, også der hvor nesten
ingen skulle tro at noen kunne bo. Derfor er jeg glad for at vi
i budsjettavtalen vi har gjort med SV – og jeg forstår det er flere
partier som kommer til å stille seg bak ordningen – har styrket
Merkur-programmet, som altså er programmet for de små nærbutikkene.
Det er om lag 300 av dem i områder med høy kraftpris, og de vil
også nå kunne få hjelp – i hvert fall en del av dem.
Det er et faktum
at vi må gjøre dette innenfor rammen av trygg økonomisk styring,
og det er det vi nå gjør.
May Helen Hetland Ervik (FrP) [12:58:26 ] : Det er mye frustrasjon
og bekymring hos aktørene der ute over de store og nye skattene
regjeringen foreslår uten tilstrekkelig utredning. I tillegg har
vi jo høye strømpriser, drivstoffpriser, økte matpriser og stigende
rente, som også gir økt usikkerhet der ute med hensyn til å investere
videre. Det kommer til å bli alvorlig. Det er godt å høre at statsråden
sier at det er en del bedrifter som faller utenfor, at man nå ser
at det er tilfellet.
I Rogaland er
det to eksempler. En bedrift hadde i august 2020 en strømregning
på 65 000 kr, og i august i år, på samme tid, hadde de 2 mill. kr
i strømutgifter. Det andre eksemplet jeg vil nevne, er en bedrift
som hadde en strømregning på 130 000 kr i august 2020 og som med
samme forbruk i år, i august 2022, hadde 3,2 mill. kr i strømregning.
Hva tenker statsråden når jeg forteller dette? Hva har statsråden
tenkt å gjøre?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:59:28 ] : Jeg forstår godt
at det oppleves som veldig vanskelig for de bedriftene representanten
Ervik nevner, og det er langt flere i flere fylker, flere regioner
og i flere kommuner. Jeg snakker selv med bedriftene hele tiden.
Jeg reiser rundt og lytter til historiene, og det gjør selvfølgelig
sterkt inntrykk. Jeg kan forsikre representanten om at hvis det
fantes en kvikkfiks regjeringen og Stortinget kunne ha gjort i morgen,
som løste problemet, hadde vi gjort det. Men det finnes dessverre
ikke. Det som er vår bekymring, er at vi kan risikere å få tiltak
som bidrar til at situasjonen blir verre.
Representanten
nevnte at rentene øker. Det er helt riktig. Noe av det viktigste
regjeringen nå gjør, er å dempe presset i økonomien, slik at renten
ikke stiger for mye. Det vil gå hardt ut over husholdningene, og
det vil gå hardt ut over bedriftene, hvis vi ikke lykkes med det. Det
er grunnen til at disse ordningene også må være avgrenset – hvis
ikke kan vi risikere å gjøre situasjonen vondt verre, og det er
det ingen som ønsker.
May Helen Hetland Ervik (FrP) [13:00:30 ] : Jeg har sett på
det ferske konjunkturbarometeret for Sør-Norge, som har kommet.
Det er grunn til bekymring. Det står faktisk noe om at bedriftene
venter en bråstopp i veksten. Små og mellomstore bedrifter får strømpriser som
ikke lenger er håndterlige. Det hagler inn eksempler på helt vanlige
bedrifter som ikke lenger klarer å betale regningene sine. Det er
ikke tvil om av strømstøtten til bedriftene som regjeringen har
lagt fram, ikke er god nok. Hvilke helt konkrete tiltak vil statsråden
og regjeringen bruke for at bærekraftige bedrifter kommer seg igjennom
den vanskelige tiden, slik at vi unngår en konkursbølge i løpet
av de neste månedene?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:01:13 ] : Jeg skal gjenta
svaret mitt: Vi gjør hovedsakelig tre ting. Det ene er en lånegarantiordning.
Bedrifter som har likviditetsutfordringer, kan få tilbud om finansiering
der skattebetalerne tar 90 pst. av risikoen. Det andre vi har fått
på plass, sammen med NHO, Virke og LO, er en energitilskuddsordning.
3 000 mill. kr skal nå betales ut til bedriftene i den neste tiden.
Og vi jobber intenst med å få i gang fastprismarkedet, som innebærer
at bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet, kan tegne mer langsiktige avtaler
med bedre vilkår og til lavere pris enn det vi nå opplever i spotprismarkedet.
Vi håper og tror at summen av de tre tiltakene vil bidra. Men vi
er selvfølgelig åpen for å vurdere situasjonen på nytt. Akkurat
nå har vi lavere konkurstall enn det vi hadde før pandemien. Det
er jeg glad for. Vi håper at flest mulig skal lykkes. Blir det behov
for ytterligere tiltak, skal vi vurdere det sammen med partene i
arbeidslivet.
Spørsmål
13
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:02:27 ] : «Regjeringen følger
ikke opp anmodningsvedtak fra Stortinget om dyrevelferd, spesielt
for svin. I statsbudsjettet, under omtale av oppfølging av vedtak
om bedre forhold for gris, vises det til arbeidet med en dyrevelferdsmelding,
til tross for at dette eksplisitt er vedtatt utenom anmodningen
om en dyrevelferdsmelding. Kravene til mykt underlag for gris, som
var omhandlet i Stortingets vedtak, er tatt ut av utkastet til ny
forskrift for kløvdyr.
Hvorfor følger
ikke statsråden opp vedtak fra Stortinget?»
Statsråd Sandra Borch [13:03:00 ] : Regjeringen prioriterer
dyrevelferd svært høyt, og vi besluttet allerede i desember i fjor
å utarbeide en stortingsmelding om dyrevelferd med sikte på framleggelse
i løpet av 2024. Stortinget har i anmodningsvedtak i februar 2022
bedt om at det legges fram en helhetlig stortingsmelding senest
i vårsesjonen 2023.
Jeg vil si at
utarbeidelsen av en helhetlig stortingsmelding er et svært omfattende
arbeid. Siden forrige dyrevelferdsmelding har det vært en stor utvikling
av kunnskapsgrunnlaget på området. I dette viktige arbeidet vil
jeg legge vekt på vi får en kunnskapsbasert, helhetlig og grundig
gjennomgang av dyrehold og dyrevelferd i Norge. Vi skal se nærmere
på utviklingen av norsk dyrehold og husdyrproduksjon og på ny kunnskap
om dyrevelferd. Det er særlig viktig der endringer eller nye krav
kan få betydelige konsekvenser for økonomi og konkurransekraft i
norsk husdyrhold – og ikke minst akvakultur. Næringen behøver gode
rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er
riktig balansert.
Vi har gjennomført
et innledende innspillsmøte og mottatt et stort antall omfattende,
skriftlige innspill i etterkant. Det vil nødvendigvis ta tid å gjennomgå
alt dette materialet, og det vil være behov for konsekvensanalyser.
Representanten
Thorsvik spør om hvorfor vedtak om svin ikke følges opp, og i spørsmålet
er hun særlig opptatt av kravene til mykt underlag for svin. Representanten
viser samtidig til et forskriftsutkast som Mattilsynet har utarbeidet.
Mattilsynet mener selv at deres forslag om å utvide kravet om mykt
liggeunderlag kan innebære store økonomiske og praktiske konsekvenser for
bøndene, og at dette ikke var tilstrekkelig utredet. For å unngå
forsinkelser i arbeidet med å få forskriften på plass, har Mattilsynet
valgt å ta forslaget om mykt underlag ut av forskriftsutkastet.
Å sikre en nødvendig utredning av et forslag betyr altså ikke at
det er lagt bort. Det er det viktig for meg å understreke. Det betyr
derimot å sikre at konsekvensene er vurdert. Mattilsynet har varslet
at de vil komme tilbake til departementet med ytterligere forslag
til regelverkskrav når konsekvensene er tilstrekkelig utredet.
Alle er tjent
med å få en god og framtidsrettet dyrevelferdsmelding basert på
oppdatert kunnskap og med langsiktige mål og tiltak. Jeg vil fremme
en stortingsmelding som vil gi et solid grunnlag for arbeidet med
dyrevelferd også i årene framover, og som vil kunne stå seg over
tid. En god melding krever et grundig arbeid, og det vil nødvendigvis
ta noe tid.
Jeg vil understreke
at jeg er glad for at jeg er del av en regjering som prioriterer
å legge fram en dyrevelferdsmelding.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:05:59 ] : Arbeidet med ny
forskrift for kløvdyr startet altså i 2013, og da ble det bl.a.
foreslått å ta inn krav om mykt underlag for griser, fordi det er
viktig for å bedre dyrevelferden. Av Mattilsynet ble det trukket
fram at dette ikke burde være veldig kostnadskrevende eller veldig
vanskelig, altså at det kan være enkle tiltak som å øke mengden med
strø i bingene eller å gi purker en liggematte. De forslagene i
utkastet ble opprettholdt i 2019, i 2020, i 2021, og etter et møte
med Mattilsynet og departementet i januar 2022 ble det tatt bort.
Det er forskjell
på det som går på mykt underlag for alle dyrene som er berørt i
forskriften, og det som går på mykt underlag for svin. Som nevnt
har Mattilsynet allerede vært innom dette mange ganger tidligere
når det gjelder svin, og det er vanskelig å se at det er så veldig mye
som gjenstår når det gjelder å utrede om dette er en god løsning
eller ikke. Er det slik å forstå at det er Mattilsynet som har tatt
initiativet til å fjerne dette kravet om mykt underlag for gris,
etter å ha hatt det inne i nesten ti år?
Statsråd Sandra Borch [13:07:06 ] : Når det gjelder premisset
om at anmodningsvedtaket fra Stortinget ikke følges opp, er det
nødvendig å rydde litt. Det er korrekt at Stortinget har bedt regjeringen
om å se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig
med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse. Med mindre representanten
mener at regelverkskrav er et insentiv, kan jeg ikke se at Stortinget
gjennom sine vedtak ber om fastsettelse av konkrete nye regelverkskrav.
Dette vil være viktig i forbindelse med arbeidet med den nye dyrevelferdsmeldingen.
Jeg er opptatt
av at vi – når vi forhåpentligvis skal vedta en dyrevelferdsmelding
i Stortinget – har en melding som står seg over tid. Da må man også
kunne legge til grunn at de forslagene som vi legger på bordet,
er nøye konsekvensutredet, også med tanke på økonomien til bonden,
og at det vi gjør, blir rett.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:08:07 ] : I dette forslaget
vårt, som ble lagt fram i november, foreslo vi en dyrevelferdsmelding.
I slutten av desember 2021 offentliggjorde regjeringen at de ønsket
å legge fram en dyrevelferdsmelding helt i slutten av perioden.
Det ønsket ikke Stortinget, og dermed vedtok Stortinget at regjeringen
skulle legge fram denne meldingen i 2023. Likevel velger regjeringen
i statsbudsjettet å informere om at denne meldingen ikke kommer
i 2023. Nå viser statsråden til en del begrunnelser for dette her,
men i statsbudsjettet vises det bl.a. til arbeidet i EU med en gjennomgang
av regelverket for dyrevelferd, og at man ikke vet hva som kommer
i den. For det første har det kommet ganske mange signaler om hva
som vil følge av denne, og for det andre er det ingenting i veien
for at Norge setter høyere krav til dyrevelferd enn det EU gjør.
Nå legger regjeringen plutselig opp til at det er EU som skal bestemme
over dyrevelferden i Norge. Hvorfor er det slik at minstekrav i
Bulgaria skal bestemme hvor det norske nivået på dyrevelferd skal
ligge?
Statsråd Sandra Borch [13:09:08 ] : Jeg er veldig glad for
at Norge er et av landene som er verdensledende på dyrevelferd.
Vi kan hele tiden forbedre oss, og det er nettopp det regjeringen
legger opp til.
Så vil jeg jo
si, igjen, at jeg er glad for at jeg er i en regjering som nettopp
prioriterer dyrevelferd. Noe av det første vi lanserte, var at vi
skulle legge fram en dyrevelferdsmelding. Det var noe den forrige
regjeringen ikke var opptatt av overhodet.
Det er også viktig
å presisere at denne dyrevelferdsmeldingen skal omhandle både produksjonsdyr,
kjæledyr og akvakultur, altså fisk. Det har aldri vært gjort i Norge
før. Det er et omfattende arbeid som jeg er opptatt av at vi får
et godt kunnskapsgrunnlag rundt, og ikke minst at vi får en dyrevelferdsmelding
som kan stå seg over tid, og som kan bidra med forutsigbarhet for
næringen.
Presidenten
[13:09:58 ]: Dermed er sak nr. 2, Ordinær spørretime, over.