Marius Arion Nilsen (FrP) [11:27:23]: I Norge – vårt kalde, langstrakte land langt nord, som er energiintensivt å befolke – er tilgangen på ren, rimelig og stabil strøm en av forutsetningene for å leve, bo og drive næringsvirksomhet. Tiår med politikk fra varierende regjeringer har forbudt og faset ut de fleste andre alternative varmekildene, og mange har strøm som eneste oppvarmingskilde. Strømmen har i årtier vært heiet fram og sett på som en av basisvarene som vi skulle bruke mer av i elektrifiseringen av samfunnet, og som en forutsetning for å leve og virke i dette landet som vi er så glad i.

For hundre år siden, på Sam Eyde og Kristian Birkelands tid, forsto våre ledere at strømmen var et av våre konkurransefortrinn og skulle komme Norges befolkning og næringsliv til gode. Høy grad av innovasjon, verdensledende kompetanse og driftighet i kombinasjon med god utnyttelse av vårt hovedkonkurransefortrinn – stabil, rimelig og fornybar energi – var en forutsetning for utbredt næringsvirksomhet og spredt befolkning i Norge. Vannkraften la grunnlaget for etablering av mange industrieventyr og kraftkrevende industri som finnes den dag i dag. Rimelig strøm har også vært vår forse og grunnmur de siste tiår.

I år 2022 derimot skusles vårt konkurransefortrinn med ren og rimelig fornybar kraft bort. Vi har ikke lenger rimeligere priser enn resten av Europa. Tidvis har vi dyrere. Global konkurranse mot statsstøttede aktører som f.eks. Kina blir umulig, og forsyningssikkerheten og globale verdikjeder reduseres. Allikevel ønsker regjeringspartiene og de andre partiene å bruke hele vårt kraftoverskudd til å elektrifisere norsk sokkel, slik at klimagassutslippene fra sokkelen flyttes til Europa og ikke kuttes. Like mange partier ivrer for enda strengere klimakrav og enda tettere integrasjon til et EU med en fullstendig havarert energi- og klimapolitikk.

De siste tiårs ukritiske integrasjon med EU – uten fokus på forsyningssikkerhet og fornuftig energipolitikk, men med klima i høyfokus framfor alt – er en stor bidragsyter til de skyhøye prisene vi opplever nå. Gassmangel i Europa, russisk krig og russisk bruk av gass som et krigs- og maktmiddel mot Europa er selvfølgelig også en stor bidragsyter, men prissmitten vi får fra Europa, er det som gir høye priser her i Norge.

Vi har allerede meget høy andel av fornybar i kraftmiksen vår, men allikevel ønsker de andre partiene – fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, SV og Arbeiderpartiet til Høyre – at Norge skal gå i front og være ledestjerne ved å gjennomføre de største klimagasskuttene i klassen fra allerede rekordlave nivåer. Dette koster penger. Mange av de ønskede tiltakene vil gi vesentlig høyere priser og vil gjøre at prisproblemet vi har i dag, og reduksjonen av våre konkurransefortrinn vil øke. I dag fastsettes prisen på ren, utslippsfri norsk vannkraft av bl.a. den dyreste energiformen i EU, som oftest gass, med selvpålagt CO₂-avgift på toppen og tidvis EUs egen CO₂-avgift på opptil en tredjedel av den totale kraftprisen på gass per MWh.

Det siste året har vi sett priser for norsk næringsliv som er direkte ødeleggende. Vi har sett bedrifter som får månedsregninger som er like høye som, og i enkelte tilfeller høyere enn, tidligere årlige strømregninger. Vi har hatt en strømpris i NO1, NO2 og NO5 – altså region sør – som endte på 448,35 øre/kWh i september. Det er altså 14,95 ganger høyere enn normalt. Dette er direkte ødeleggende, og det er store problemer vi står overfor nå. Vi har hatt en pandemi som har utarmet mange selskaper, som har tappet dem for kapital, og vi har nå en strømpriskrise hvor bedriftene kommer inn med lav likviditet og store utfordringer.

Konsekvensen hvis situasjonen fortsetter over tid, kan bli store. Permitteringer, arbeidsledighet, konkurser og tap av selskaper og arbeidsplasser til andre land kan være et faktum. Regjeringens satsing «Hele Norge eksporterer» kan dessverre bli med motsatt fortegn, hvor selskapene og arbeidsplassene dessverre eksporteres.

Staten tjener milliarder i dag, og vi opplever en gigantisk overføring av kapital og kjøpekraft fra næringsliv og husholdninger til staten. Samtidig påstår regjeringen at de ønsker rimelig og stabil kraft for vårt næringsliv, men politikken de fører, sier det motsatte. Den taler mot det. Krafteksporten fortsetter for fullt, begrensning skjer tidligst neste vinter, strømstøtten hjelper altfor få bedrifter altfor lite, og beskatningen økes gjennom formues- og utbytteskatt samt kraftbeskatning, høyprisbidrag og grunnrente. I tillegg har man nå en fastprisavtale. Det er et skritt i riktig retning, men det er langt fra godt nok.

Statsråd Terje Aasland [11:32:41]: Tilstrekkelig tilgang på rimelig energi har vært et fortrinn i Norge og skal fortsatt være et fortrinn i Norge. Jeg kunne egentlig stoppet besvarelsen av interpellasjonen med det som utgangspunkt. Men jeg skal ikke gjøre det, for energipolitikk er viktig, og vi har diskutert veien videre en rekke ganger i Stortinget. Med tanke på den redegjørelsen som ble holdt om situasjonen i Ukraina nå, og ikke minst konsekvensen av den situasjonen knyttet inn mot energisektoren, er det et ganske dramatisk bakteppe som ligger der. Det er et forhold som vi er nødt til å ta med oss, og som gjør at denne situasjonen er helt spesiell og inne i en kritisk fase.

Når det gjelder den energipolitikken i Norge som føres av denne regjeringen, er jeg veldig glad for at Stortinget ved en rekke anledninger har gitt bred tilslutning til og stor oppslutning om regjeringens energipolitikk. Det viste seg veldig tydelig i energimeldingen som vi behandlet i Stortinget før sommeren, og det viste seg i den redegjørelsen som jeg holdt 19. september og behandlingen av den her i Stortinget for noen dager siden. Det er bred oppslutning om den energipolitikken som føres, og det er viktig at den føres med et langsiktig blikk.

Det handler egentlig om seks vesentlige punkter som man må gjennomføre. Noe av det jeg synes manglet i interpellasjonen, er hvilke tiltak som skal hjelpe på situasjonen. Det var ikke antydning til løsninger i interpellasjonen eller interpellantens innledning her, så jeg håper at han kan komme med noen konkrete eksempler i ettertid. For det handler om at vi må bygge mer nett i Norge, og vi må gjøre det raskere enn det vi har gjort tidligere. Det er regjeringen veldig godt i gang med. Vi har fått strømnettutvalget, som den forrige regjeringen la på bordet, og vi er i gang med å følge opp og konkretisere oppfølgingen av det. Mer nett og raskere utbygging er helt vesentlig for å lykkes med rimelige energipriser i fortsettelsen.

Så må vi oppgradere og utvide vannkraften vår. Det er et godt grunnlag for det. De som er så heldige at de kan investere i vannkraftproduksjon, enten i effektkapasitet eller i utvidet produksjon i årene framover, sitter egentlig på en juvel i framtiden, fordi vi kommer til å etterspørre mer kraft i tiden framover.

Vindkraft på land er kanskje den enkleste og rimeligste inngangen til å sørge for at vi får mer fornybar energi. Denne regjeringen har startet opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft, men på en måte som gjør at vi får kommunene med oss og ikke mot oss. Vi skal gjøre det på en skånsom måte sammen med kommunene. Vi legger også til rette for det som vi har presentert nå – en beskatning av vindkraft som gjør at kommunene sitter igjen med mer, sånn at det bør være mer lønnsomt for kommunene å bidra til å legge til rette for areal.

Så er det havvind. En gigantisk satsing på havvind har kommet under denne regjeringen – areal til 30 000 megawatt skal tildeles innen 2040, og vi er godt i gang med å bygge rammebetingelsene for dette stein på stein. Utlysning skjer i første kvartal i 2023. Tildeling skjer i løpet av første halvår – eller omtrent der – neste år for starten på havvindutbyggingen.

Når det gjelder lokal energiproduksjon: Vi er godt i gang med å legge til rette for mer solcelleenergi i både borettslag og næringsliv og bedriftspakken er en sterk motivasjon for å etablere mer lokal energiproduksjon.

Når det gjelder enøktiltak: Denne regjeringen satser egentlig mer enn noen andre på enøktiltak gjennom det statsbudsjettet som er forelagt. Så har vi også i statsbudsjettet lagt et grunnlag for at vi skal gjennomføre dette mye raskere totalt sett på alle områder enn tidligere, nettopp ved å få på plass en mer effektiv energiforvaltning som sørger for at vi klarer å møte de forventningene som er der ute om å bygge ut mer kraft og sørge for mer nett, som gjør at vi får stabile, forutsigbare priser.

Til interpellanten: Det er ingen kvikkfiksløsning med tanke på grunnlag for tilstrekkelig tilgang på rimelig energi, men det handler om å følge opp de seks punktene som denne regjeringen allerede er godt i gang med – dvs. at vi får tilstrekkelige mengder med rikelig energi på plass for å understøtte industriutvikling, næringslivets behov for forutsigbarhet og ikke minst husholdningenes trygghet. Da må vi bygge ut mer kraft og sørge for at vi lykkes med det. Denne regjeringen er godt i gang med det.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:37:53]: Løsninger skal bli – tiden strakk bare ikke til her i sted. Jeg hadde litt mer på hjertet enn det jeg hadde tid til.

Vi er helt enige om at det må mer kraft til. Det er derfor det er så overraskende å se et skattegrep som gjør at vi opplever at flere milliardinvesteringer som ville kunne gitt både mer effekt og mer energi, kanselleres. Det er derfor det er urovekkende å se at det som kommer, er så lite konkret, og at det er så mange fagre ord. Man sier at man følger situasjonen, men det kommer lite konkrete ting.

Når det gjelder enøk, solenergi o.l., var det et stort stortingsflertall som i forrige uke fant sammen, og som kom med mange gode forslag i den forbindelse.

Forøvrig er det ingen tvil om at vi må ta tak i kontrollen over eksporten. Uten det må vi ha en enorm kraftproduksjon. Det både håper og tror jeg at regjeringen anerkjenner og forstår. Dette jobber man med, men det kommer tidligst neste vinter, slik jeg forstår det. Man skal ha en minstevannsgrad med en eksportbegrensning.

Vi må ha mer kraftutbygging. Vi har foreslått å ha vannkraftutbygging i vernede vassdrag – en skånsom utbygging med ny teknologi. Det er mange muligheter der.

Det er mange muligheter knyttet til et skatteregime som gir incentiver for økt vannkraftutbygging, økte magasiner og økt effektbygging. Det er den motsatte retningen av den som regjeringen går i nå.

Det er muligheter knyttet til havvind. Det er massevis av olje og gass. Vi har solenergi også. Man bør også ha en offensiv og åpen tilnærming til kjernekraft, spesielt med tanke på forskning og utvikling basert på forekomsten av thorium og annet, ikke minst også basert på den kompetansen som man historisk sett har bygget opp gjennom tidligere atomforskning og kjernekraftforskning i Europa.

Når det er sagt, er det ren og rimelig kraft denne interpellasjonen handler om. Det er meget viktig. De prisene vi har her nå, vil medføre utflagging, og de vil medføre konkurser hvis de vedvarer. Dette er priser som gjør at vi mister konkurransekraften vår. Som et minimumstiltak etterspør vi, til å begynne med, mer strømstøtte og flere tiltak som ville ha hjulpet næringslivet gjennom dette. Selvfølgelig tar kraftutbygging og det å få prisene ned på et fornuftig nivå lenger tid, men som et minimum må man hjelpe ellers levedyktige bedrifter gjennom den vinteren man nå ser komme. Konkurstallene og konkursfrykten er stadig økende, og ca. hver femte småbedrift frykter nå konkurs i løpet av vinteren. Det er store tall, og dette vil koste staten enorme summer.

Statsråd Terje Aasland [11:41:06]: La meg starte med å si at når det gjelder reguleringen av energisektoren vår, regulerer denne regjeringen det vi mener det er riktig å regulere, ut ifra den tiden vi er inne i, samtidig som vi har et blikk for framtiden.

Når det gjelder å opprette en ny styringsmekanisme for håndteringen av spesielt de flerårsmagasinene som er så viktige for forsyningssikkerheten, har vi allerede sagt at vi skal ha en styringsmekanisme som er sånn at når vannstanden kommer ned mot et lavt nivå, begrenses eksporten noe. Men samtidig sier vi at vi ønsker å videreutvikle og forsterke energisamarbeidet, for vi tror på det som en viktig løsning i fortsettelsen, for vi trenger å utnytte hverandres investeringer. Når det ikke er nok nedbør i Norge, med den vannavhengige kraftforsyningen vi har, trenger vi å importere energi fra landene rundt oss, og ofte importerer vi da billig kraft til Norge, f.eks. når det blåser mye i Danmark, Tyskland eller andre land. Det er en fordel, og det er en god utnyttelse av de investeringene som er gjort både i Norge og i landene rundt oss. Jeg tror det også vil tjene oss stort i fortsettelsen.

Men så blir jeg noe forundret over Fremskrittspartiets tilnærming til løsningene, for det er egentlig ikke noen nye løsninger som kommer fra Fremskrittspartiet, med unntak av tre områder. Det ene er at de vil bygge ut vernede vassdrag. Det mener stortingsflertallet og regjeringen er svært uheldig. Vi har en vassdragsnatur og -kultur i Norge som vi ønsker å videreutvikle fordi det har kvaliteter ved seg som vi ønsker å bevare for ettertiden. Jeg erkjenner at Fremskrittspartiet vil avlyse det.

Fremskrittspartiet vil avlyse Norges viktige klimaarbeid, det å være i front på en rekke områder når det gjelder å kutte klimagassutslipp. Enten det er innenfor olje- og gassektoren eller innenfor industri som veksler ut fossil energibruk med fornybar energibruk, ja, så er Fremskrittspartiet imot det. De er også imot klimamålene som er satt – noe forundringsverdig.

Den siste løsningen de har, er å åpne opp for kjernekraft i Norge. Kjernekraft har vesentlige utfordringer og problemer ved seg, ikke minst avfallsproblematikken, som vi sliter med nå i opprydningen etter det som har vært av tidligere aktivitet i Norge knyttet til dette. Det koster titalls milliarder kroner og er et område som vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om, og som vi utvikler nå for å håndtere den situasjonen vi er inne i.

Det handler om mer kraftproduksjon, mer fornybar energiproduksjon og mer nett. Vi har fantastiske muligheter i dette landet uten å bygge ned vernede vassdrag, uten å stoppe klimatiltak som er viktige for framtiden vår, eller åpne opp for kjernekraft. Vi bør utnytte de mulighetene som jeg allerede har vært innom: mer nett, oppgradere og utvide vannkraften vår, sørge for at vi bygger vindkraft der det kan gjøres på en ordentlig måte, sammen med kommunene, satse på havvind og ikke minst sørge for at vi har lokal energiproduksjon og mer enøktiltak i fortsettelsen.

Linda Monsen Merkesdal (A) [11:44:22]: Framstegspartiet ønskjer å så tvil om klimaeffekten av ulike tiltak. Me har eit ansvar inn mot neste generasjonar. Me har forpliktande avtalar gjennom Parisavtalen. Om representanten Nilsen lyttar til statsråden, vil òg representanten Nilsen høyra at me skal vurdera alle prosjekt kvar for seg. Men det vil få klimaeffekt å gjera tiltak. Det er udiskutabelt.

Det hadde vore interessant å få høyra kva Framstegspartiet si klimasatsing er, og kva som skal sikra oss i Noreg kraft, energi og stabilitet, som samtidig gjev klimagevinst.

Til spørsmålet om skattlegging: Me er nøydde til å skattleggja om me skal sørgja for at barna og barnebarna våre skal ha gode velferdstenester. I dag går det rett og slett meir pengar ut enn kva som kjem inn. Om barna og barnebarna våre ikkje skal ha betydeleg skatteauking på inntektene sine i framtida, og samtidig ha gode velferdstenester, er me nøydde til å setja i verk desse tiltaka.

Me har gode tradisjonar for å dela på fellesgoda våre i Noreg. I dette tilfellet er det fellesnaturen vår som skal gje bidrag til dei neste generasjonane våre.

Statsministeren har i dag gjort greie for situasjonen i Ukraina. Statsministeren har gjeve oss eit alvorleg bilete av den alvorlege verda me lever i. Me får eit innblikk i korleis energi blir brukt som eit verkemiddel i Putin si krigføring. Me er ikkje tente med høge energiprisar, men energiprisane våre blir direkte påverka av dei høge prisane og energimangelen i Europa.

Krigen til Putin i Ukraina påverkar alle oss i Noreg. Me vil ikkje ha det slik. Framstegspartiet vil ikkje ha det slik. Og det norske folk vil ikkje ha det slik.

Noreg er avhengig av ei kraftforsyning som blir delt. Altså: Me i Noreg er avhengige av import. Difor er me ein del av prismarknaden med resten av verda. No arbeider Noreg for at Noreg og Europa ikkje skal vera avhengige av Russland sitt energisystem, slik at me igjen får stabilitet i kraftmarknaden.

Russland er svært bevisst på måten dei brukar energi, både som skremsel, for å byggja opp under uro, og som eit våpen. Me må stå saman og finna dei beste løysingane for oss i den situasjonen som me er i.

For å bøta på situasjonen har regjeringa innført støtteordningar. Me har difor fått på plass ei av dei beste straumstønadsordningane for hushald i verda. Me har fått på plass støtteordningar for næringslivet, som samtidig skal stimulera til at næringslivet energieffektiviserer, og slik kan redusera straumutgiftene sine. Seinast i går fekk me på plass ei straumstøtteordning til nærbutikkane, som er så viktig for oss i bygd og grend.

Me ønskjer sjølvsagt òg at me igjen skal koma på eit prisnivå der straum er det fremste konkurransefortrinnet vårt. På vegen mot stabilitet, med ein krig som bakteppe, bøter me på med verkemiddel som skal støtta næringslivet, hushalda og der behovet er størst i befolkninga i den urolege tida me står i.

Ola Elvestuen (V) [11:48:44]: I denne interpellasjonen er det mange temaer. Jeg vil knytte noen kommentarer til noen av dem.

Det første er at det vi først og fremst står overfor, er en strømpriskrise. Vi må selvfølgelig ha gode støtteordninger for dem som er mest utsatt for de høye prisene vi nå har, og det må rettes mot privatpersoner og mot bedrifter.

Venstre er enig i at den strømstøtteordningen vi har nå, bl.a. ikke treffer godt nok de små og mellomstore bedriftene, men utover det er det avgjørende at vi tar tak i de store problemene som vi står i, og de største problemene vi står overfor. Da må vi ta utgangspunkt i at den prisøkningen vi har, er der på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Det er det som har drevet opp gassprisene i Europa – fra i fjor vår, hvor man begynte å manipulere med gasstilførselen, og selvfølgelig etter utført angrep, hvor vi har et Europa som vil slutte å bruke russisk gass. Og det er klart at Norge må være med på å støtte Europa i det arbeidet for å avslutte sin avhengighet av russisk gass.

Vi er allerede del av et skandinavisk strømmarked som fungerer godt og har tjent oss godt over lang tid. Og det er helt riktig og viktig at vi har den kraftutvekslingen og knytter oss opp mot det europeiske markedet, fordi det er en fordel for oss, det gir oss også leveringssikkerhet, samtidig som våre energiressurser selvfølgelig også er med på å gjøre det enklere for Europa å avslutte bruken av russisk gass. Det er overgangen til fornybar energi, i tillegg til vår økte gassleveranse, som er avgjørende for å få det til.

Det neste er at vi skal nå våre klimamål – vi i Norge skal nå våre, og vi skal nå dem sammen med Europa innenfor den felles klimaavtalen som vi har med EU. Vi må ikke glemme at den verste tørkesommeren på mer enn 500 år hadde vi nå i sommer. Det er en situasjon som vi må forberede oss på, og utslippene må ned så raskt som mulig. Der også er kraftutvekslingen helt nødvendig framover, og vi trenger å integrere oss i det europeiske energisamarbeidet.

Derfor må jeg si at jeg er, selv om jeg ennå ikke vet hvordan regjeringen har tenkt å legge det opp, veldig skeptisk til den koblingen som regjeringen gjør ved å si at når vi har lav fyllingsgrad i våre vannmagasiner, vil man knytte det opp mot begrensninger på kraftutvekslingen og på det man kaller eksport. Det mener jeg er helt feil. Det er jo nettopp når vi har en lav fyllingsgrad, at vi trenger den utvekslingen. Det er jo da vi vil ha behov for å kunne ha tilførsel på energi og strøm fra både Skandinavia og kontinentet. I tillegg gir det helt feil signal. Det vi trenger, er mer samarbeid. Jeg ser det helt klart riktig at man kan sette andre begrensninger sånn at vi sikrer vannmagasinene og fyllingsgraden i dem, men det finnes ingen grunn til å knytte det opp mot den kraftutvekslingen som vi skal ha.

Ellers er jeg helt enig med forrige taler i at Fremskrittspartiets kontinuerlige angrep på kraft fra land og det å kutte utslipp på sokkelen er helt feil. Det er klart at det å kutte utslipp på sokkelen i Norge er et klimatiltak. Det får ned utslipp. Det får ned våre utslipp, det får også ned utslippene for øvrig, og det gjør også at reduksjonen innenfor det europeiske kvotemarkedet kan reduseres raskere enn det den ellers ville gjort.

Så det vi trenger å gjøre, er ikke å begrense satsingen på å få ned utslippene på sokkelen, der kraft fra land også er en del av løsningen, men det er å se på andre løsninger i tillegg til kraft fra land. Venstre har bl.a. så sent som i vår hatt forslag om at vi må se på også karbonfangst og -lagring som en mulig løsning for at gasskraftverkene på sokkelen kan få ned utslippene.

Videre må vi ikke glemme at det siste store problemet vi har, er at vi må ta vare på natur. Igjen: Vi må være en del av et europeisk energisamarbeid, sånn at vi slipper å bygge ned unødvendig mye norsk natur.

Og til slutt: Disse forslagene om å gå inn i vernede vassdrag må bare avvises.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:54:04]: Eg sat og høyrde på førre talar, Elvestuen, snakke om at det har vore ein omfattande tørkeperiode. Kva tørrår er det ein snakkar om? Eg kjem frå Vestlandet, frå Sunnmøre, og vi heldt på å drukne i sommar. Det har regna og regna og atter regna. Elvane fløymer over. Vassmagasina til f.eks. Tafjord Kraft, som er eit stort kraftverk i Midt-Noreg, har altså runne over, og ein har stoppa kraftproduksjonen fordi prisen på kraft har vore så låg, han har vore lågare i marknaden enn produksjonsprisen, så ein har altså stoppa å produsere kraft. Vassmagasina renn over, og vatnet renn på havet – vatnet renn på havet, krafta renn på havet. Samtidig høyrer vi både statsråden og andre snakke om at det er kraftkrise i Noreg – det har vore eit sånt tørrår at vi har problem med å produsere kraft, det er ikkje nok kraft i Noreg.

Og så seier ein at ein ikkje har kablar frå Midt-Noreg og sørover, at det ikkje finst kablar. Men alle som klarar å lese, klarar å gå inn og sjå på driftsdata hjå Statnett og sjå at i heile år og i mesteparten av i fjor har straumen frå Midt-Noreg og Nord-Noreg gått rett inn i Sverige, og går rett sør gjennom Sverige, der det i Midt-Sverige er mange 420 kV-linjer. Det er berre å gå inn og sjå på den krafta som går der. Den krafta går til Sør-Sverige, og så går ho inn igjen til Austlandet i store mengder. Det er fakta i dag. Då begrip eg ikkje at ein snakkar om kraftkrise, og at prisane er skyhøge fordi ein liksom manglar kraft i Noreg – når ein då altså ikkje produserer kraft der krafta faktisk er.

Og så vil sikkert nokon spørje: Kva er då løysinga? Jo, viss ein hadde gått inn og gjeve ein garantert pris til produsentane som låg litt over den prisen som var i marknaden, kunne ein ha produsert kraft frå Midt-Noreg og Nord-Noreg kvar einaste dag i staden for å sende krafta på havet, som ein har gjort no.

I min eigen kommune er det ein masse småkraftverk som har stått i år fordi dei har nådd taket på grunnrenteskatt. Det har altså ikkje vore lønsamt å produsere, vatnet går rett på havet. Eg har aldri sett elvane så store nokon gong – men vi har ei kraftkrise i Noreg, vi klarer altså ikkje å produsere kraft av det. Då tenkjer eg i mitt stille sinn at det må jo vere ein fordel å produsere meir kraft i Norden. Viss ein hadde produsert meir kraft i Midt-Noreg og Nord-Noreg og sendt den krafta til Sverige – ja vel, svenskane hadde vorte litt rikare, og det treng dei kanskje, dei hadde tent litt på norsk kraft – hadde det vorte meir kraft i Norden, ein hadde fått senka prisane på kraft i Norden. Ein hadde fått meir kraft frå Sverige og inn til Austlandet den vegen, og ein hadde fått hindra at ein senka vassmagasina så mykje på Austlandet, Sørlandet og Vestlandet, fordi det vart meir kraft i Norden. Det ville i tillegg vorte meir kraft i Europa, noko som hadde vore med på å sørgje for at ein fekk ned prisane generelt.

Så eg begrip ikkje kva ein snakkar om når ein snakkar om tørrår. Eg begrip ikkje kva ein snakkar om – at det er kraftkrise. Ein produserer ikkje kraft der ein kan produsere. Så vil nokon seie: Ja, men då må vi ta grep som gjer at ein kan produsere. Men alle vi som bur på Vestlandet og nordover, forstår ikkje kvifor vatnet renn på havet. Vi forstår ikkje at vi har eit slikt system: Den eine dagen på Møre trur eg det var åtte–ni øre, og dagen etter var det fire kroner i Midt-Noreg – då vi heldt på å drukne i vatn. Det er ingen som klarer å forklare korleis dei prisane har vorte til. Eg vil gjerne sjå den som klarer å forklare meg korleis desse prisane går frå nokre øre opp til fire kroner i eit område som held på å drukne. Det er umogleg. Då er det noko i systema som er riv ruskande gale, at ein altså må sende vatnet på havet i staden for å produsere kraft for å få billigare kraft til industrien vår i heile Noreg.

Og så er det dette med kablar – den biten: Ja, vi har jo dei kablane vi har. Men vi har faktisk Sverige, som kan brukast i endå større grad. Og elektrona reiser dit dei vil, og ser ein på driftsdata i dag, ser ein kvar straumen går: frå Midt-Noreg og rett til Sverige. Det går over 6 000 MW sørover gjennom Midt-Sverige, og krafta går frå Sør-Sverige og inn på Austlandet. Ein treng ikkje vere rakettforskar for å sjå at dette faktisk er tilfellet. Så det er ikkje eit tørrår. Vi held på å drukne i Midt-Noreg og nordover.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:59:18]: Jeg tar først tak i dette med klimaregnskap, og la meg bare slå fast at Fremskrittspartiet er opptatt av å kutte utslipp. Vi anerkjenner at vi mennesker forsøpler, forsurer havene og forurenser, og vi trenger tiltak som gjør at vi tar tak i dette på en fornuftig og god måte. Vårt klimaregnskap har bl.a. med skog, påskoging, internasjonale kvoter. Vi regner med skogen i større grad, som vi har mulighet for.

Ikke minst er det viktig å ta tak i skalerbare globale tiltak som gir virkning. Man har f.eks. plastflasker. Det forbrukes én million plastflasker per minutt. Det blir 525 milliarder plastflasker i året. Det meste av dette kastes rett i søpla eller havner i havet. Innen 2050 er det mer plast enn fisk i havet, estimeres det. Der er det teknologi og tiltak Norge kunne bidratt med. Vi kunne eksportert resirkulerings- og gjenvinningsteknologi, og vi kunne tatt tak i håndfaste, reelle saker som ville gitt en global effekt, kontra symbolpolitikk som elektrifisering av sokkelen, som kun gir effekt i form av høyere strømpriser i Norge. I tillegg står plastflaskene jeg snakket om, for ca. 800 millioner tonn CO₂ globalt, altså ca. 16 ganger Norges totale årlige utslipp. Der kan vi begynne.

Så tør jeg minne om at VG vurderte Fremskrittspartiets klimaplan som den mest realistiske en stund tilbake, så det er ikke vi som har problemer med å svare for oss. Men ikke minst trenger vi et energiregnskap. Vi trenger et kraftoverskudd for å sikre rimelig og ren kraft til norsk næringsliv og norske husholdninger, og vi trenger en fornuftig bruk av den begrensede ressursen energi er. Det mangler hos de andre partiene. Der er det kraft som skal gå til alt mulig rart. Der er det elektrifisering av ditt – man har ikke begrep om hvor man skal få kraften fra, og man har ikke begrep om hvordan knappheten på kraft vil virke lokalt, regionalt og nasjonalt og ikke minst påvirke prisnivået. Det er en stor svakhet med de planene og vyene som presenteres.

Mine forslag i dag er ikke fullstendige, men mine ambisjoner er klare. Ren, rimelig kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn for Norge og norsk næringsliv, og politikken må innrettes deretter for å nå det målet. Diskusjonen om dette har aldri vært tatt: Skal vi gi slipp på den konkurransefordelen vi har hatt med ren og rimelig kraft? Skal vi føre en politikk som fratar oss det konkurransefortrinnet? Den debatten prøver jeg å løfte i dag. Debatten viser også at regjeringen dessverre ikke virker å ta dette på samme alvor som jeg og virker ikke å ha dette som en førsteprioritet i sitt daglige virke. Det er synd, for er det noe norsk næringsliv trenger nå, er det klare og tydelige signaler om at ren og rimelig kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn de kan regne med.

Statsråd Terje Aasland [12:02:30]: Jeg hadde håpet at vi i løpet av denne interpellasjonen hadde fått litt mer konkrete forslag fra interpellanten, om hva Fremskrittspartiet mener er løsningen for tiden framover. Men så langt har jeg ikke hørt noen konkrete forslag, annet enn å bygge ut vernede vassdrag, kutte ut klimaforpliktelsene som vi har påtatt oss, og gjøre andre ting som går mot det et stort flertall av Stortingets partier ønsker å slutte opp om.

Skal vi sikre tilstrekkelig tilgang på rimelig strøm i tiden framover for å underbygge industriinvesteringer og gi trygghet for næringslivet og for husholdningene, er vi helt enige om at vi trenger mer fornybar energi i tiden framover. Det er det som er grunnlaget. Vi trenger også mer nett, nettopp for å kunne utnytte den produksjonskapasiteten som er der, på en god måte.

Når en sitter og hører på representanten Sve, kunne en lure på hvorfor det ikke er bygd ut mer nett de siste åtte årene – nett som kunne ha flyttet den kraften fra Sunnmøre til Østlandet på en effektiv og god måte, og dannet mindre forskjeller mellom prisområdene i Norge. Så det er på en måte en beskrivelse av utfordringer som ligger der i dag, men som ikke er løst opp i tidligere. Dette er en problemstilling som har vært der hele tiden, og det å sette fart på nettutbygging i Norge er et viktig grunnlag både for å få et mer stabilt prisnivå og for å legge til rette for at en kan investere mer i ny kraftproduksjon i tiden framover.

Grunnlaget er altså nettet. Det er viktig at vi får det på plass, og denne regjeringen prioriterer veldig tydelig at vi skal ha mer nett på plass raskere i tiden framover enn det det noen gang har vært gjort tidligere. Dette handler både om å gjøre energimyndighetene og konsesjonsprosessene mer effektive, mer tilgjengelige og raskere og om at det er nok folk til å håndtere den kapasitetsøkningen som til enhver tid er der.

Så har vi også tatt noen valg. Det handler om at vi vil bygge ut vindkraft på land, som er den enklest tilgjengelige energiformen i dag, og om oppgradering og eventuelt utvidelse av vannkraft. Det ligger selvfølgelig til rette for det, selv om grunnrenteskatten er økt fra 37 pst. til 45 pst., for når det gjelder muligheten til å investere i fornybar energi i en tidshorisont på 10–15–20 år, har en jo fått en juvel som en må forvalte. Det er det som er viktig: at også vannkraftprodusentene gjør noe, at de forvalter det vannet som er tilgjengelig, på en samfunnsmessig rasjonell måte som ligger veldig tydelig slått fast i lovverket.

Norge er i den heldige posisjonen at vi er langt bedre stilt enn de fleste andre land: Vi har mange muligheter. Da kan jeg trekke fram havvind, karbonfangst og -lagring, produksjon av hydrogen og lokal energiproduksjon. Vi har også teknologimiljøer og -bedrifter som ligger langt framme, og vi kan spare mer strøm. Overskudd av kraft handler om mer billig kraft, og det er det denne regjeringen styrer etter.