Frank Edvard Sve (FrP) [11:29:37]: Utan at næringslivet går godt, går ein tom for andre sine pengar.

Finansministeren sa til meg tidlegare i spørjetimen at i Møre og Romsdal, mitt fylke, gjekk transportnæringa så mykje betre og kom til å gjere det med lågare drivstoffutgifter frå regjeringa. Det har vel 50 øre eller noko sånt i effekt og vil ikkje gje betyding. Om det er 20,70 kr eller 20,20 kr for dieselen, det betyr ingenting.

Eg står her no med eit opprop frå næringsforeiningane frå Arendal til Trøndelag. Det er altså folk frå heile kysten som er kjempebekymra. Det er ikkje berre transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen som er i kneståande, og som altså er veldig bekymra for framtida. Grunnrenteskatten på oppdrett er dramatisk. Dei seier bl.a. at forslaget heilt klart er ei vriding av ressursane frå kyst til distrikt og fjernar dei til sentrale strøk, det er ein trussel mot utvikling, og det er tap av arbeidsplassar.

Meiner statsråden at dette verkeleg er bra for distrikta?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:43]: At Fremskrittspartiet ikke syns det har noen betydning at man reduserer grunnavgiften med 80 pst., kan jeg forstå, for da Fremskrittspartiet styrte, økte man grunnavgiften, og ganske kraftig også. Vi mener det er riktigere, når vi har makt, å redusere avgiften enn å øke den. Fremskrittspartiet økte den. Representanten får reise til anleggsbransjen og spørre hva de syns er riktigst, den økningen Fremskrittspartiet gjennomførte, eller kuttet vi gjennomfører – hvis man tør å være åpen på hva Fremskrittspartiet faktisk prioriterte.

Når det gjelder det skattegrepet vi gjør, er det 22 pst. beskatning videre på bedriftsbeskatning. Det er kraftselskapene som har hatt de store inntektene, som skal betale mer skatt neste år. Så har vi varslet – og det er på høring – en grunnrentebeskatning for havbruksnæringen. Det som er hele intensjonen, og som står i høringsbrevet, er at kystsamfunn skal sitte igjen med mer enn i dag, og at man skal lage et bunnfradrag som gjør at man i stor grad skjermer de små. At de største oppdrettsselskapene skal bidra med mer tilbake til lokalsamfunn og til fellesskapet, mener jeg er rett, og så skal de som har lave inntekter, betale mindre skatt.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:47]: Realiteten er at i Møre og Romsdal er det eit hav av mindre og større bedrifter som byggjer oppdrettsanlegg, altså slakteanlegg og foredlingsanlegg, i heile Noreg og også i utlandet. Det er det som vert ramma av den grunnrenteskatten, som no vert ei skattlegging av næringslivet på 62 pst. Det rammar haugevis med bedrifter i distrikta, og det er ikkje sånn at ein trur det kjem til gå så veldig bra. Tilbakemeldingane frå næringsforeiningane og frå bransjenæringane i alle sektorar, også mekaniske verkstader, er at dei er kjempebekymra. Det er fare for tap av arbeidsplassar, og det er fare for betydelege tap av oppdrag. Eg veit kva eg pratar om. Eg har eldste sonen min som «supervisor» i Optimar, så eg veit kva eg pratar om.

Eg spør fortsatt: Er det sånn at finansministeren meiner seriøst at ein trur det vert meir aktivitet med regjeringa si brutale skattlegging av oppdrettsnæringa, som vil føre til så mykje tap av oppdrag? Meiner ein verkeleg det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:50]: Hva er det som ligger i grunnrentebeskatning? Jo, det er egentlig to hovedelement, hvis man skal gjøre det litt kort. Det ene er at man får et høyere fradrag når man investerer. Hvis man investerer, får man også den satsen på 45 pst. direkte. Når man så får et overskudd, skal man dele det overskuddet med fellesskapet, med både lokalsamfunn og stat. Det gjør at på investeringstidspunktet, når man er i en overskuddsposisjon og grunnrenteskatten er i gang, vil man egentlig ha en lavere kapitalkost fordi staten er å se på som en medfinansiør. Så får en selvfølgelig også en litt mindre del av gevinsten når overskuddet er der, for da går det tilbake til lokalsamfunn og tilbake til fellesskapet.

Sånn har vi det med olje- og gassnæringen, med en høyere sats. Det er gjort store investeringer der, det er masse aktivitet etter hele kysten. Sånn skal vi da ha det på oppdrettsnæringen, med en lavere sats, men med et bunnfradrag som skjermer de små, og som gjør at vi stimulerer til en mer variert struktur. At John Fredriksen og noen av de største skal betale litt mer tilbake til fellesskapet, mener vi er riktig.

Sofie Marhaug (R) [11:37:55]: Jeg fikk ikke helt svar på prisnivået, som det første spørsmålet dreide seg om. Flere politikere fra Senterpartiet har gått ganske høyt på banen – Mykjåland og Myhrvold har i Finansavisen omtalt fastprisavtaler på 60–70 øre. Nordlund og Myhrvold har gjentatt 70 øre på Senterpartiets egne nettsider. Samtidig avviser statsråden i svaret nå en del grep som – i hvert fall for husholdningene – vil monne, og lar det fortsatt være opp til det såkalte frie markedet å sette prisen. Gudbrandsdal Energi har laget en markedsanalyse der de anslår at i sørlige deler av Norge vil strømprisen komme opp i 8–9 kr i vinter på det meste. Flere kraftselskaper og Energi Norge sier at de ikke ønsker å legge seg på et så lavt nivå som Senterpartiet har lovet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:39:05]: Jeg kan ikke stå her og si hvilken pris de ulike aktørene vil tilby, for jeg skal ikke være i markedet. Jeg vil tro at de representantene som representanten Marhaug viser til, har vist til ulike uttalelser fra ulike markedsaktører, for det har vært ulike markedsaktører som har hatt ganske ulike priser, som det blir antydet, og det høres ut som det kan være en av dem og innenfor det rommet.

Hva er grunnen til at vi gjøre dette? Jo, det er fordi hvis man ikke ønsker å være på dag-til-dag-kraftbørs, skal det være lettere å unngå det. Det har den store kraftkrevende industrien hatt mulighet til over tid. Det har gitt mer forutsigbarhet, og en veldig stor andel av de bedriftene har ønsket det. Nå ønsker vi at også vanlige småbedrifter skal ha den muligheten. Hvis de ikke ønsker å være på dag-til-dag-børs, skal ikke skattesystemet straffe dem som ønsker den ordningen. Nå gjør vi det nettopp sånn, at det blir mer gunstig for kraftselskapene. Så tror vi, ut fra totaliteten i det skatteforslaget vi har, at mange kommer til å ønske å gå over til fastprisavtale, men det er opp til hver enkelt person eller bedrift.

Sofie Marhaug (R) [11:40:09]: Jeg vil gå tilbake til de grepene regjeringen avviser, nemlig sterkere regulatoriske grep for å sikre lave priser også til husholdninger. Det kan være riktig at fastprisavtaler knyttet til volum kan ha en positiv effekt for bedrifter, men for husholdningene er det ugunstig. Det viser også regjeringens egne utredninger. Finansministeren har tidligere uttalt at vi ikke kan basere oss på støtteordninger over tid. Likevel leverer ikke finansministeren en fastprisløsning for husholdningene. Derfor er mitt spørsmål, og nå skal jeg bli litt flinkere til å stille spørsmål og ikke bare kommentere: Hvorfor vil ikke statsråden pålegge vannkraftprodusentene, som produserer ned mot 12 øre per kWh, å levere rimelige kontrakter som kan oppfylle egne målsettinger om rimelige kraftpriser til befolkningen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:41:17]: Nå har jeg som ansvarlig statsråd for skatte- og avgiftsfeltet levert et forslag til Stortinget som gjør at det skattemessig blir mer gunstig for selskapene å kunne tilby fastprisavtaler, både til privatkunder og til bedrifter. Jeg så i media i går at noen framstilte det som at dette ikke var til bedrifter, men det er ikke i samsvar med det som står i proposisjonen. Så er det opp til Stortinget å vedta det, om man ønsker det. Hvis Stortinget gjør som regjeringen vil, vil dette lovverket være på plass fra årsskiftet, og man kan få et mer omfattende og større fastprismarked. Det mener vi er av det gode; det kan skape mer forutsigbarhet i en veldig uforutsigbar tid, men for privatpersoner er det aller viktigste vi gjør nå på kort sikt, å foreslå å bedre strømsikringsordningen, at den skal være på 90 pst. over 70 øre, og at vi fra januar–februar–mars foreslår nesten en halvering av elavgiften.

Trond Helleland (H) [11:45:35]: Jeg skjønner og er veldig enig i at en må tilpasse aktiviteten til økonomien, men det jeg setter mer spørsmåltegn ved, er denne regjeringens voldsomme trang til å skulle nedskalere prosjekter. Det er ikke sånn at transportbehovet blir noe mindre i årene som kommer. Det er ikke sånn at køene i utgangspunktet blir kortere på de store hovedfartsårene våre, og en nasjonal transportplan, som skal ha et tiårsperspektiv, bør jo være sånn at en har som utgangspunkt at en gjennomfører prosjektene, og så får en heller vente et år eller to dersom økonomien tilsier det.

Nå er det mye som tyder på at overopphetingen i økonomien kanskje er i ferd med å gå litt over, og da er spørsmålet: Vil regjeringen legge fram en nasjonal transportplan i 2024 som betyr en nedskalering av alle større veiprosjekter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:40]: Det er riktig, som representanten Helleland sier, at denne sektoren er rigget sånn at det går an å bremse, men det går også an å sette fart igjen når det blir andre tider. Det er vi veldig oppmerksomme på. Likevel er det hele tiden behov for å se på hvordan vi skal få mer ut av pengene, det er jo et hovedmål i NTP-en, og det å se på nedskaleringer av prosjekter mener vi er et riktig oppdrag. Det går rett inn i tankegangen om porteføljestyring, som Høyre har et visst eierskap til. Det handler om at vi skal forsøke å øke nytten i prosjektene og redusere kostnadene. Vi ser bl.a. også nå på hvordan vi kan innrette veinormalene annerledes. Det betyr ikke at vi ikke skal dekke transportbehovet, men det betyr at vi skal se om vi kan utnytte eksisterende vei på en bedre måte, spare mer natur og bidra til at vi reduserer klimagassutslipp. Det mener jeg er helt riktig politikk, og det er også helt riktig politikk nå å se på hvordan vi kan få mer ut av hver krone framover.

Trond Helleland (H) [11:47:35]: Vi har jo vært gjennom ulike svingninger i økonomien før. Da oljeprisen falt i 2014, opplevde Solberg-regjeringen den gang at det manglet gryteklare prosjekter som kunne settes i gang. Kroneksemplet var at det i jernbanesektoren i 2012 hadde vært satt av 60 mill. kr til planlegging. Nå vet vi at f.eks. på Ringeriksbanen, som en var inne på i stad, er det brukt nærmere 2 mrd. kr på planlegging.

Så når statsråden har den tvilsomme æren av å legge fram det første samferdselsbudsjettet med realnedgang på flere tiår, sikrer han da at det fortsatt planlegges nok, slik at når aktiviteten i økonomien tar seg opp, kan investeringstakten, som han nettopp sa, igjen tas opp til det nivået Solberg-regjeringen hadde i sine NTP-er?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:48:34]: Det er to elementer. Det ene er at den NTP-en som ble lagt fram i 2021, også var basert på at Nasjonal transportplan skulle få om lag halvparten av handlingsrommet i økonomien. Det tror jeg nok flere stusset over på det tidspunktet. Nå er vi i en helt annen situasjon, som gjør at vi må snu på dette på nytt og prioritere enda hardere framover.

Jeg er enig med representanten Helleland i at vi må sørge for at vi har prosjekter som er gryteklare. La meg si det på en forsiktig måte: Det er ikke et problem. Vi har mange prosjekter som er klare for oppstart, så det tror jeg vi skal kunne klare hvis det blir rom for å sette fart på flere større samferdselsprosjekter. Det er ikke jeg bekymret for. Men jeg kan jo like godt spørre tilbake: Hva vil Helleland og Høyre gjøre med de prosjektene som vi nå har satt på vent? Det må da være sånn at de også må forholde seg til at vi lever i en situasjon hvor vi må holde tilbake og stramme til på den offentlige pengebruken, slik som verden ser ut nå.

Liv Kari Eskeland (H) [11:52:01]: I stortingssalen 15. juni svarte statsråden som følgjer på spørsmålet om korleis dei føreslåtte endringane for elbilfordelane i revidert nasjonalbudsjett ville påverka klimamåla våre:

«(...) vi vil selvfølgelig også tillegge det vekt hvis noen i en eller annen form for dokumenterbarhet kan si at vi ikke vil nå målene våre for elbiler på bakgrunn av det vi nå gjør. Men vi er altså ikke kjent med det.»

Statens vegvesen skriv at forslaget til nedtrapping av nokon av elbilfordelane kan starta utan at det vil redusera konkurransekrafta til desse bilane vesentleg. Det vert likevel påpeika at dersom både lokale fordelar og avgiftsfritaket fell bort, vil elbilen verta mindre attraktiv. Kan statsråden då visa til dokumentasjon på at me trass i dette likevel vil nå 2025-målet, eller er det litt gambling me no driv med?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:53:06]: Vi har vært tydelige i Hurdalsplattformen på at vi ønsker å opprettholde den totale fordelen ved å kjøpe elbiler, og det kan gjøres på flere måter. Det gjøres ved å opprettholde en del av avgiftsfritakene. Det gjøres også ved å øke kostnaden ved å kjøpe fossil bil.

Dette kan vi ikke være 100 pst. sikre på, for det er ingen av oss som sitter med fasiten i hånden, men det er jo også godt kjent for representanten at dette elbilgrepet har vært varslet over lang tid, og vi ser per nå ikke noe spor av at folk i mindre grad kjøper elbil.

Så er det riktig at det også må ses på bruksfordeler. Det er representanten godt kjent med. Der har det vært en debatt rundt det, og i statsbudsjettet ligger det også muligheter for lokale myndigheter til å gjøre andre grep for å øke kostnaden ved å kjøre elbil, men det handler også om konkurranseforhold mot kollektivtransporten. Jeg tror vi er enige om at vi ikke skal gjøre det sånn at folk istedenfor å ta kollektivtransport setter seg i hver sin elbil. Det er heller ikke en god utnyttelse av samfunnets ressurser.

Liv Kari Eskeland (H) [11:54:09]: Då bør me kanskje gjera endå meir på kollektiv.

Det synest no som om det ikkje er kontroll på effekten av dei endringane som regjeringa no gjer når det gjeld elbilfordelane. Statsråden har sjølv nemnt at ein går for både moms på elbil, eingongsavgift og omregistreringsavgift, og det handlar om rabatt i bomringane i byane. Snart står ein berre att med ulempene som ein fragmentert ladeinfrastruktur gjev, og som gjer at folk vil reservera seg meir mot å kjøpa fossilfrie bilar, spesielt i distrikta. Kva er då alternativet regjeringa vurderer å setja inn dersom det viser seg at ein ikkje når desse måla, og kva tenkjer statsråden om at nybilsalet stuper på grunn av desse varsla prisaukane, og at me etter kvart vert sitjande igjen med ein gammal fossil og forureinande bilpark?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:55:05]: Det er mange ting som påvirker folks bilkjøp. Vi lever nå i en tid hvor folks økonomi er satt tilbake på mange vis. Det er andre ting som får økte kostnader, en høyere prisvekst, økende energipriser, så det er ikke unaturlig at det vil påvirke folks evne til å kjøpe bil framover. Det jeg er opptatt av, er selvfølgelig andelen, det er det vi måles på her, og jeg har ingen grunn til å tro at det vi har lagt fram når det gjelder bilavgifter og elbilpolitikk, vil føre til at vi ikke når disse målene. Det ligger fast.

Jeg tror representanten også er enig med meg i at vi ikke kan opprettholde disse fordelene, sånn at det blir en generell avgiftslette på bil. Jeg kan sitere Erna Solberg på det. Hun har vel omtalt det som er knyttet til bilavgifter, som noe av det dyreste noen noensinne har gjort. Jeg tror det koster over 50 mrd. kr. Vi kan ikke fortsette å gjøre dette til en generell avgiftsreduksjon. Derfor tror jeg både Høyre og andre partier er nødt å ta inn over seg at vi må hente inn igjen en del av de avgiftene for å få fellesskapets utgiftsside å gå opp.

Henning Wold (H) [11:59:35]: Jeg takker for svaret. Det er ikke til å stikke under stol at det er stor skuffelse og frustrasjon i disse byene nå. De fem byene, altså Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal, Grimstad og Vestfold-byene Tønsberg, Sandefjord og Larvik, har til sammen en halv million innbyggere. Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte over 40 pst. av klimautslippene, og nullvekstmålet er et tydelig styringsverktøy som gir en klar retning for bærekraftig vekst i regionbyene. Vi har allerede sett at små midler gir gode resultater. I Bodø er man i gang med fire tiltak, bl.a. en droppsone utenfor en idrettshall, som gir bedre tilgjengelighet for gående og syklende og mindre biltrafikk. For de større tiltakene er det imidlertid behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Er statsråden enig i at en langsiktig og forutsigbar ordning hadde vært en bedre strategi for å oppnå nullvekstmålet enn engangsutbetalinger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:36]: Denne ordningen er ikke en utvidelse av byvekstavtaler til de minste byområdene. Det er den ordningen som de fire store byene har, og de fem neste er i posisjon til å kunne inngå den type byvekstavtaler, som er langsiktige, forpliktende avtaler, hvor man forplikter både til ressursinnsats og til arealdisponering og alt som skal til for å nå nullvekstmålet. Denne ordningen har aldri vært forutsatt å være på den måten, så det må håndteres gjennom en tilskuddsbasert ordning til konkrete prosjekter, og det er sånn vi tenker å håndtere det framover. Jeg mener at det er grunn til å være veldig godt fornøyd med at vi, på tross av stramt handlingsrom og tøffe prioriteringer, har fått på plass både å satse på en byvekstavtale med Tromsø og å videreføre tilskuddsmidler til de minste byområdene.

Henning Wold (H) [12:01:30]: Vi må sørge for sterke og bærekraftige regionbyer som er attraktive, og som vil gi kompetanse og næringsliv i distriktene. Med denne nye tilskuddsordningen ville vi legge til rette for at også mindre byer skal kunne bidra til å nå nullvekstmålet og klimamålene våre. Forpliktende samarbeid og felles langsiktige mål er avgjørende for at dette skal lykkes. Er statsråden uenig i at regionbyer må med når transportsektoren omstilles for å nå utslippsmålene i 2030, og ikke bare de største byene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:10]: Nei, det er jeg selvfølgelig ikke uenig i. Det er derfor vi nettopp nå holder på med byvekstavtaleforhandlinger med Tromsø, for å nevne det som et eksempel, har belønningsavtaler med de øvrige byene i den størrelseskategorien og gir tilskuddsmidler til de såkalt minste byene i denne sammenheng. Det er viktig at vi når nullvekstmålet, og at vi bidrar til bærekraftige, miljøvennlige byer som både har vekstkraft i seg og som bidrar til at vi når klimamålene.

Sigbjørn Framnes (FrP) [12:05:39]: Takk for svaret. Sånn eg oppfattar ministeren, er dette med forskottering ikkje heilt i tråd med det som er løysinga til regjeringa. Dagens løysing på prosjektet er som statsråden nemnde ei 50–50 løysing der staten skal ta 50 pst., og det resterande skal finansierast gjennom bompengar. I valkampen skapte politikarane frå regjeringspartia store forventningar om at staten skulle dekkje 70 pst. viss det kom ei ny regjering. No er jo den regjeringa på plass. Leiaren i transportkomiteen meinte at dette ikkje var realistisk no. Meiner statsråden at det er bilistane som skal ta den ekstraauken gjennom auka bompengar, eller kan statsråden garantere for minimum 70 pst. statleg finansiering av prosjektet Bybanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:36]: For det første er ikke det prosjektet kommet på et sånt stadium planmessig at det er tid for å diskutere finansiering av det. Vi har endret på den ordningen med tilskudd der det tidligere var slik at når det gjaldt økningen fra 50–66 pst., måtte halvparten brukes til å redusere bompenger, og den andre halvparten kunne brukes på kollektiv. Vi har frigjort det slik at byene kan bruke mer av disse pengene på kollektivtiltak. Det har selvfølgelig betydelig betydning for byene at de kan gjøre det på den måten.

Så vil ikke jeg blande meg borti de enkelte bypakkene, hvordan man har tenkt å håndtere finansiering framover. Det er en hypotetisk problemstilling. Jeg vet ingenting om det. Jeg vet ingenting om hva Bergen tenker rundt det, men det regner jeg med at vi får gode diskusjoner med Bergen om når tiden er inne.

Sigbjørn Framnes (FrP) [12:07:31]: Det er vel ikkje noka overrasking at viss ikkje staten tar sine 70 pst., vil den rekninga bli send til nokon andre. Sånn eg oppfatta finansieringsforma knytt til Bybanen generelt, vil dei 20 pst. ekstra, frå 50 til 70, bli sende til bilistane. Tenkjer ministeren at det er berekraftig å påleggje bilistane enda større kostnader knytte til bompengar rundt Bergen når vi hugsar tilbake på bompengeopprøret ved førre lokalval?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:08:12]: Bompengeproposisjoner og bypakker og nivået på det er alltid basert på lokalpolitiske ønsker. Det betyr at når det kommer forslag om eventuelle økninger, har det lokalpolitisk forankring. Slik må det være. Men det er ikke en helt riktig beskrivelse, i hvert fall ikke hele beskrivelsen, av hvordan bypakker fungerer, for bypakkene fungerer også med det vi kaller porteføljestyring. Det betyr at man må forholde seg til de økonomiske rammene man har. Det er tre måter å håndtere det på, og det er å nedskalere prosjekter, utsette prosjekter eller øke inntektene. Jeg har ikke noe behov for å gå inn i hva slags løsninger Bergen kan tenke seg å gjøre på dette området, for det vet jeg faktisk ingenting om.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:12:35]: Først vil jeg si at de 127 mill. kr som statsråden viser til, vil komme til Tromsø uansett med utgangspunkt i den avtalen som ble inngått bl.a. i 2020. Regjeringen sier at Tromsø er prioritert, men vi vet jo hvor mye vi er prioritert. En forutsetning for den bypakken som ble innført og vedtatt her på Stortinget i juni i fjor, var at den skulle bli erstattet av en byvekstavtale senere, og at en skulle få avklart det spleiselaget som skulle være mellom kommunen, fylkeskommunen og staten. Nå settes disse tingene i spill. Det er viktig at folk og næringsliv vet hvor mye staten skal bidra med, for det handler om hvilke prosjekter som kan realiseres, og hva som skal være nivået på bompengene. Det er jo ikke sånn at jeg går på butikken og handler varene mine, og så kommer jeg til kassa og vet ikke om jeg har råd til å betale for det.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er om denne regjeringen har et lavere ambisjonsnivå for byvekstavtaler enn tidligere regjeringer, og når folk og næringsliv kan forvente å få en avklaring på regjeringens ambisjonsnivå for en byvekstavtale med Tromsø.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:43]: Jeg tør minne representanten om at byvekstavtaler har stått i NTP i hvert fall tilbake til 2018. Den foregående regjeringen gikk ikke i gang med noen byvekstforhandlinger til denne bykategorien. Det har vi gjort. Det er jeg ganske stolt av at vi har fått til. Vi er også i gang med Tromsø, på tross av at vi er i en meget stram økonomisk situasjon. Vi prioriterer Tromsø.

I en tid som denne må vi selvfølgelig ta vare på fellesskapets ressurser. Det er også andre byer som potensielt skal inn i forhandlinger senere, så vi må selvfølgelig sørge for å rigge landskapet for det, men jeg mener at vi har vist en tydelig retning for Tromsø, og så må vi se hvordan disse forhandlingene løper. Det er ikke sånn at det er gitt på forhånd at man kommer fram til et forhandlingsresultat. Jeg vet ikke hva representanten Svardal Bøe gjør når han møter i lønnsforhandlinger, men det er jo sjelden at man vet fasit før man starter forhandlinger. Det er tross alt en prosess.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:14:37]: Regjeringen sa i fjor høst at det skulle være et tema i forhandlingene, og så går en tilbake på det etterpå. Det skaper selvfølgelig usikkerhet om ambisjonsnivået for Tromsø. Nå er bommene på vei opp, innkrevingen av bompenger starter snart, men folk og næringsliv vet ikke hva regjeringen har tenkt å bidra med i sitt ambisjonsnivå. Jeg synes at de som skal betale for dette, også skal vite hva regjeringen har tenkt å bidra med. Det er klart at når en er utydelig på det og endrer forutsetningene underveis, skaper det usikkerhet hos folk, også rundt legitimiteten med hensyn til hvorfor vi skal ha en byvekstavtale for Tromsø. Da åpner spørsmålet seg om kanskje Tromsø bør ta en fot i bakken når det gjelder å sette i gang bompengeinnkrevingen, til regjeringen har kommet med tydeligere avklaringer og tatt bort den usikkerheten som er hos folk og næringsliv, også hos Arbeiderpartiets egen ordfører i Tromsø.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål er hva som vil være konsekvensen av at Tromsø eventuelt setter innføring av bompenger på vent til resultatet av forhandlingene i byvekstavtalen er klart, sånn at vi vet hva regjeringen har tenkt å bidra med i spleiselaget til Nord-Norges største by.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:15:45]: Det er slik at bypakkene står på egne bein. Det er egne proposisjoner, som jeg tror representanten er kjent med at passerer Stortinget med vedtak, etter forslag fra lokale myndigheter. Dersom man ønsker å endre på bypakkene, må man sende fram nye forslag – starte prosesser med å endre disse. Byvekst er et tilbud i tillegg som skal bidra til å nå nullvekstmålet. Det er ikke sånn at fordi man har fremmet en bypakke, en bompengeproposisjon, må man få byvekstavtale, men det er en åpning for å forhandle om det, og det har vi nå startet med Tromsø. Det synes jeg er veldig bra. Disse pengene, som de allerede får fra før i Tromsø, vil da gå inn i et forhandlingsresultat, og da skal man få trygghet for disse pengene over ti år. Det har man ikke per nå. I tillegg er det nå lagt 35 mill. kr på bordet. Dette er etter min mening et ganske godt utgangspunkt for å komme fram til en byvekstavtale i Tromsø, og som også tar vare på helheten i en situasjon hvor det er et stramt økonomisk handlingsrom.

Mímir Kristjánsson (R) [12:20:48]: Takk for svaret fra statsråden. Det er flere måter arbeidsgivere kan spekulere i tvungen lønnsnemd på. I tilfellet KS er mistanken hos den ene parten, lærerne – ikke hos representanten Kristjánsson – at KS ikke har noen interesse av å komme til forhandlingsbordet, fordi kommunene ikke taper, men tjener penger på streiken. I streiken i prosessindustrien, som ble stoppet, varslet Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri at arbeidsgivere framover skulle bruke lockout mer hyppig, noe som også kan bidra til at det blir strengere. Så er det det at man lar være å søke om dispensasjon, som vi fikk et eksempel på i flyteknikerstreiken.

Mitt spørsmål er: Er regjeringen virkelig så sikker på at dette ikke skjer, at de ikke er villig til å støtte det forslaget som Rødt har fremmet, om å ha en grundig gjennomgang av bruken av tvungen lønnsnemnd for å sikre at det ikke blir spekulert i, og at ikke streikeretten blir begrenset?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:21:49]: Siden jeg er en blek erstatning for arbeidsministeren, vil jeg ikke kommentere konkrete forslag som er blitt fremmet i andre sammenhenger. Da kan jeg fort trå inn på et annet konstitusjonelt ansvarsområde og ikke kunne gi tilstrekkelige vurderinger. Det ber jeg om forståelse for.

Det har vært dialog mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og partene over tid. Jeg synes det er viktig at denne dialogen fortsetter, at man gjennomfører den med basis i forslag om hvordan man kan sikre at tvungen lønnsnemnd ikke blir utfallet av en arbeidskonflikt, og at man bør ha en gjennomgang og se på viljen til å søke om og gi riktige dispensasjoner, slik at partene har mulighet til å forhandle med framdrift når man har en konflikt.

Mímir Kristjánsson (R) [12:22:46]: Takk for svaret nok en gang. Jeg synes statsråden greier seg bra som en blek kopi. Mitt spørsmål er imidlertid: Hva har regjeringen å si til de ganske mange store gruppene av arbeidsfolk som nå er bekymret for sin egen streikerett? Det dreier seg bl.a. om sykepleierne, lærerne, de ansatte på sokkelen, store grupper i helsevesenet og i offentlig sektor og organiserte i fagforbundene. Alle disse gruppene har uttrykt bekymring for utviklingen i egen streikerett, og mitt spørsmål er: Tar regjeringen den bekymringen på alvor, eller antar regjeringen at alt er såre vel, til tross for beskjeden som kommer fra disse gruppene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:23:33]: Dette er bekymringer vi hele tiden lytter til. Vi har en god arbeidslivsmodell i Norge, hvor rollene er fordelt i et trepartssamarbeid. Partenes roller ved forhandling om lønn og arbeidsvilkår er veldig klart definert, men myndighetene – gjennom regjeringen og arbeids- og inkluderingsministeren – har helt klart en rolle. Vi følger med, men hvis man ser på oversikten over de siste inngrepene med tvungen lønnsnemd, er det overordnet sett ikke noe som har tiltatt i hyppighet. Her må man uansett vurdere hver enkelt gang man går til tvungen lønnsnemnd.

Jeg vil bare gjenta det jeg sa i mitt første svar: Det er ikke ønskelig at det skal være utfallet av en konflikt, men snarere at partene fullt ut greier å forhandle seg fram til enighet.

Marian Hussein (SV) [12:26:41]: Jeg har full forståelse for at statsråden ikke ønsker å spekulere, men samtidig er det noen faktorer som allerede er der. Det er at økonomi og usikkerhet påvirker ens psykiske helse. Vi vet også at det å være en minoritet og oppleve menneskerettighetsbrudd påvirker ens psykiske helse. Det at det er staten som bryter menneskerettighetene dine, medfører også en sterk psykisk belastning for den enkelte. Historisk vet vi at samene – kollektivt sett – har vært en utsatt gruppe som har fått altfor dårlig tilgang til helsetjenester. Det har også vært altfor lite bevissthet om behovet.

Hvilke lovnader vil statsråden komme med til samene for å bøte på de menneskerettighetsbruddene som har vært?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:27:47]: Det helseministeren har ansvar for, er at alle som trenger helsehjelp, får det. Når det gjelder hva som fremmer god psykisk helse, har vi alle ansvar. Det er noe som går langt utenfor helsetjenestens lokaler og arenaer. Det å ha et arbeid å gå til, trygghet for inntekt, trygghet for at den kulturbaserte næringen man driver, også kan drives i framtiden, påvirker samenes psykiske helse. Det anerkjenner jeg, og jeg har forståelse for at denne saken er en belastning for reindriftssamene på Fosen. Dette er en sak som regjeringen tar på alvor. Vi skal sikre at staten oppfyller sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. Så må vi også finne løsninger som står seg for ettertiden.

Marian Hussein (SV) [12:28:44]: Jeg registrerer at statsråden og regjeringen tar dette inn over seg, men samtidig er det en samlet bekymring her – en bekymring for at det ikke er gode nok runder. Dette vedtaket viser at man ikke ivaretar samenes menneskerettigheter. Vi ser også statsrådens svar når det gjelder SAMINOR-bevilgningen og andre typer helsetjenester og tilgangen til helsetjenester for den samiske befolkningen, som ikke er proporsjonal. De har historisk sett også hatt en større byrde knyttet til tilgang og tilgjengelighet. Jeg håper på og ser fram til at vi får vedtak som faktisk sikrer både menneskerettighetene og helsetilbudet til denne befolkningsgruppen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:29:49]: Arbeidet i kjølvannet av høyesterettsdommen ligger hos en annen statsråd enn meg.

Når det gjelder den samiske befolkningens helsestatus og behov for helsetjenester, er det heldigvis slik i Norge at alle, uavhengig av etnisitet, har den samme retten til de samme helsetjenestene. Det vi trenger mer av, er god kunnskap for bedre å kunne svare opp de særskilte utfordringene som den samiske befolkningen har. Vi har særskilte befolkningsundersøkelser for den samiske befolkningen, og Sametinget tar et betydelig ansvar her. Det er en dialog jeg, som helseminister, vil følge opp.

Når det gjelder oppfølgingen av den konkrete høyesterettsdommen, er det Olje- og energidepartementet som har ansvaret for det.

Kim Thoresen-Vestre (SV) [12:34:40]: Jeg takker for svaret. Jeg har et oppfølgingsspørsmål: Vil statsråden gjennomgå alle planlagte inngrep i samiske reindriftsområder for å sikre at disse ikke strider med menneskerettighetene, som f.eks. den planlagte gruvevirksomheten ved Repparfjorden i Finnmark?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:34:59]: Som jeg sa, må vi vurdere disse spørsmålene i hver enkelt sak. Det er ulike planmyndigheter og forvaltningsnivåer som har ansvaret. Ikke minst er det viktig at man i arealplanleggingen og arealprosessene lokalt gjør disse vurderingene på en ordentlig og god måte.

Når det gjelder Nussir-saken, er det også en sak der det er foretatt grundige vurderinger av tiltakets påvirkning på reindriften i de aktuelle områdene, herunder vurderinger knyttet til SP artikkel 27. For å minimere påvirkningen på reindriften er det fastsatt en rekke avbøtende tiltak, og da har vurderingen vært at tiltaket ikke medfører brudd på artikkel 27, men som jeg sa: Dette må altså vurderes i hvert enkelt tilfelle. Så må vi sørge for at den generelle næringspolitikken tar disse hensynene, at alle blir hørt, og at vi jobber for at Norge opprettholder og forvalter sine folkerettslige forpliktelser på en god måte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:38:47]: Situasjonen for norsk reindriftsnæring er i utgangspunktet tøff. Det har vore vintrar der klimaforholda har gjort at tilgangen til beite har vore veldig svekt, og det har bl.a. ført til at ein allereie har måtta plusse på desse ulike ordningane som ligg i reindriftsavtalen, så det føreset eg at vil skje uansett.

Det vi snakkar om her, er at ein har fått tatt frå seg tilgang på dei viktigaste vinterbeiteområda. Så seier Høgsterett at det å få dette området tatt frå seg faktisk er ulovleg. Da er spørsmålet til landbruks- og matministeren: Korleis i all verda skal ein da kompensere denne ulovlege ulempa som er blitt gitt til reinbeitelaga? Har ein vurdert kompenserande beiteområde som kan bli gitt mens ein ventar på avklaring rundt den dommen? Er det noko regjeringa har vurdert?

Statsråd Sandra Borch [12:39:50]: Som representanten er inne på, har jeg ansvaret for reindriftsnæringen og ikke minst rammevilkårene til den. Jeg er veldig opptatt av å legge til rette for en bærekraftig reindrift i hele landet, og vi har sett at det har vært utfordringer de siste vintrene.

Når det gjelder den konkrete saken: Som representanten skjønner, er dette Olje- og energidepartementets ansvarsområde. Men jeg vil gjenta at jeg legger til grunn at OED som fagdepartement vil vurdere å finne løsninger for kommende vinter, i samarbeid med reindriften, og i den prosessen vil selvfølgelig også Landbruks- og matdepartementet bidra med å gi råd til OED.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:40:36]: Det er heilt riktig at det er Olje- og energidepartementet som har ansvaret for komplikasjonane rundt denne dommen, men det vil openbert vere landbruks- og matministeren som får ansvaret for å følgje opp iallfall delar av dette. I mellomtida, mens ein ventar på ei avklaring om dette ulovlege vedtaket, er vi i ein situasjon der reinbeitedistriktet har mista eit veldig viktig vinterbeite. Da tenkjer eg at det er berre rett og rimeleg at statsråden, på heilt eigen kjøl, tar initiativ til å seie at ok, det var eit ulovleg vedtak, og da må vi fikse ulemper i mellomtida.

Det kan skje på mange vis. Det kan vere at ein kan få eit kompenserande beiteområde – det er mange ulike måtar å løyse det på. Sidan statsråden har ansvaret for reindriftsnæringa: Kva har statsråden føretatt seg på heilt eigen kjøl når det gjeld å kompensere for ulempene?

Statsråd Sandra Borch [12:41:40]: Som jeg nevnte i innlegget mitt i stad, kan jeg forsikre representanten om at dersom det blir en beitekrise på Fosen kommende vinter, vil de etablerte ordningene som ligger inne under reindriftsavtalen, selvfølgelig også være gjeldende for reindriften på Fosen. Da må de forutsetningene som jeg listet opp i stad, være oppfylt.

Så er jeg opptatt av – som representanten også er inne på – at vi skal ha en bærekraftig reindrift i hele landet, og så skal Landbruks- og matdepartementet bidra med gode råd i denne prosessen, inn mot Olje- og energidepartementet.

Stina Baarne Hassel (SV) [12:44:35]: Takk for svaret. Statsråden svarer kanskje ikke helt på det jeg spør om. Det er helt riktig at det er en legalitetskontroll, og at domstolene som sådan ikke tar stilling til de konkrete konsekvensene, men når vår høyeste rettsinstans avsier en enstemmig dom, forventer befolkningen at dommen får konsekvenser også for regjeringens politikk. Når det ikke skjer, vil ikke det svekke folks tillit til at vi lever i en rettsstat?

Statsråd Emilie Mehl [12:45:11]: Som jeg sa, må spørsmål om den konkrete oppfølgingen rettes til olje- og energiministeren. Jeg opplever at jeg svarte på spørsmålet om tilliten til domstolene, for denne saken viser at domstolenes kontroll med forvaltningen faktisk fungerer. Det er bra, og det er positivt for tilliten til domstolene. Så har olje- og energiministeren over tid kommunisert at regjeringen er i ferd med å følge opp dette vedtaket. Jeg har forståelse for at det er frustrerende at det tar noe tid, og at mange ønsker en rask avklaring, men det er viktig at regjeringen gjør et grundig arbeid, og at olje- og energiministeren setter seg nøye inn i alle sider av saken før man eventuelt fatter et nytt vedtak.

Stina Baarne Hassel (SV) [12:45:58]: I 1982 falt høyesterettsdommen i spørsmålet om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Da var konklusjonen og dommen at utbyggingen var lovlig, og at vedtaket var fattet på riktig måte. Nærmest umiddelbart etter at Alta-dommen falt, gikk ledende politikere ut og sa at dommen måtte respekteres.

Hvorfor har ikke regjeringen hatt en slik holdning til Fosen-dommen, men fortsatt å la menneskerettighetsbruddet pågå og i stedet for å komme med forslag til tiltak som ville oppheve menneskerettighetsbruddet, kommet med forslag til nye utredninger?

Statsråd Emilie Mehl [12:46:39]: Jeg kjenner meg ikke igjen i representantens oppfatning av hvordan regjeringen har uttalt seg om den saken. Det har vært viktig for regjeringen å følge opp den dommen, og jeg har tillit til at olje- og energiministeren vil gjøre det på en god måte.

Lars Haltbrekken (SV) [12:49:12]: Jeg merker meg at statsråden sier at det er snakk om et menneskerettighetsbrudd «på sikt». Dette er Norges institusjon for menneskerettigheter sterkt uenig i, og de fastslår at det er et pågående menneskerettighetsbrudd. Vi har også hørt fra flere statsråder her i dag at man henviser ansvaret for oppfølging av høyesterettsdommen til Olje- og energidepartementet. Da er mitt enkle spørsmål: Hvor lenge mener staten at det pågående menneskerettighetsbruddet skal få pågå før man faktisk sørger for å stoppe det?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:49:59]: La det ikke være noen tvil om at regjeringen tar høyesterettsdommen på høyeste alvor og forholder seg til den. Vi skal selvsagt ivareta våre folkerettslige forpliktelser. Olje- og energidepartementet jobber som ansvarlig departement videre med oppfølgingen. Så nevnte jeg at domstolen legger til grunn at vindkraftverkene på Fosen først på sikt vil true selve reindriften og samenes rett til kulturutøvelse. Derfor mener også staten at den har noe tid på å gjennomføre de forvaltningsmessige oppfølgingene av dommen. Reindriften har meg bekjent ikke meldt om behov for midlertidige tiltak eller kompensasjon ennå, og det videre arbeidet tar derfor sikte på å gjøre dette på en grundig måte, sikre et grundig kunnskapsgrunnlag som kan legge til rette for at vi forhåpentligvis kommer til enighet om varige løsninger som kommer til å stå seg over tid.

Lars Haltbrekken (SV) [12:50:59]: Statsråden bør være vel kjent med at samene på Fosen har mistet et av sine viktigste vinterbeiteområder. Statsråden bør også være godt informert om at reindriften på Fosen ikke har akseptert forslaget om nye utredninger som har kommet fra regjeringen. Vi står her overfor en sak som har bak seg noen av de mest omfattende og grundige reindriftsfaglige vurderingene som er gjort, og hvor konklusjonen fra Høyesterett var at det ikke finnes avbøtende tiltak som kan oppheve dette menneskerettighetsbruddet. Jeg gjentar mitt spørsmål: Hvor lenge mener staten at dette menneskerettighetsbruddet skal få lov til å pågå?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:51:55]: Da skal jeg få gjenta at dette er en dom vi tar på stort alvor, og som det arbeides med. I desember tok Olje- og energidepartementet i første omgang kontakt med reindriften og konsesjonærene på Fosen og redegjorde for at det i videre prosess ville bli vurdert hvilke endringer i konsesjonene som er nødvendig for å sikre reindriftens folkerettslige vern. Det er blitt gjennomført møter med henholdsvis Nordgruppen og Sørgruppen på Fosen i juni. Der har også Sametinget deltatt. I nytt brev i juni redegjorde også Olje- og energidepartementet for det rettslige grunnlaget for prosessen. Der framgår det klart at målet med prosessen er at driften av vindkraftverkene skal kunne videreføres samtidig som reindriften sikres. Det er det regjeringen jobber med. Jeg kan ikke spekulere i når det vil være klart, men la det ikke være tvil om at målet er at vi skal finne fram til en varig løsning som vil stå seg, og som er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Kirsti Bergstø (SV) [12:55:42]: Før utbyggingene på Fosen ble noen av de mest omfattende reindriftsfaglige vurderinger gjort, og i en av de rapportene står det at det ikke er beitegrunnlag for dagens antall rein ved utbygging av Storheia. Det betyr at minst én familie må slutte med rein. Frostating lagmannsrett sa i 2018 bl.a.: «Unnvikelsen vil etter lagmannsrettens oppfatning være så betydelig at områdene må ses på som tapt som beiteområder.» Men lagmannsretten mente det ikke brøt med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Høyesterett, derimot, konkluderte motsatt: Det finnes ikke avbøtende tiltak som ikke bryter med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Derfor lurer jeg på hva slags nytt kunnskapsgrunnlag som trengs, og hvorfor det ikke bare er å sørge for at det settes i verk tiltak som nettopp opphever menneskerettighetsbruddet.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:56:40]: Vi kan selvfølgelig diskutere forhistorien og hvilke vurderinger som er gjort på ulike tidspunkter. Denne saken startet vel tilbake i 2013, hvis det ikke var før det. La det være klart at det er fattet en enstemmig høyesterettsdom, og den skal vi forholde oss til – den må vi forholde oss til, og den vil vi forholde oss til – og den dommen slår altså fast at disse vindkraftverkene er i strid med folkeretten.

Så har ikke Høyesterett tatt stilling til hva som skal skje med vindkraftanlegget. Det er det nå Olje- og energidepartementet som jobber med, sammen med de berørte partene, for å finne løsninger som i størst mulig grad kan ivareta alles interesser og selvfølgelig også bidra til at denne virksomheten skjer i tråd med folkeretten. Målet vårt er at det skal være mulig å komme fram til en slik løsning.

Kirsti Bergstø (SV) [12:57:39]: Forhistorien er viktig – jeg deler statsrådens syn på det. Det er også historien til det samiske folk, med en ganske lang historie der majoritetsbefolkningen har tråkket på, oversett og ikke anerkjent rettighetene til det samiske folk. Jeg er redd for at denne hendelsen skriver seg inn i en del av den historien.

Det er et samisk ordtak som lyder: Tida går ikke, den kommer. Jeg lurer på om statsråden vil garantere at med tiden kommer det også en rettferdighet og oppreisning for det samiske folk knyttet til de menneskerettighetsbruddene de har blitt utsatt for.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:58:26]: Jeg er langt på vei enig i mye av det som representanten både tar opp og uttaler. La meg igjen få understreke på vegne av hele regjeringen at dette er en dom vi tar på alvor, og vi jobber med oppfølgingen av den. Det er riktig at det har gått noe tid, men det er også kompliserte spørsmål. Det er mange som skal høres, fakta på bakken er nå sånn som fakta på bakken er, disse vindturbinene står der og produserer strøm mens vi nå snakker, og det er ikke sikkert at det åpenbart finnes noen helt enkle løsninger på dette. Målet med prosessen er å finne fram til samlende løsninger som skal ivareta de samiske interessene, som skal ivareta reindriftsinteressene, og som selvfølgelig skal bidra til at det ikke skjer brudd på folkeretten i Norge.

Ingrid Fiskaa (SV) [13:03:10]: Eg takkar for svaret. Statsråden seier i sitt svar at Noreg er oppteke av både menneskerettar og urfolks rettar. Han kjem med mange eksempel på det i Noregs utanriks- og utviklingspolitikk, og eksempla kan faktisk vera endå fleire.

Spørsmålet er likevel ikkje svara på, slik som eg oppfattar det, fordi det her er snakk om menneskerettsbrot som er gjort i Noreg av staten sjølv, slik Høgsterett jo slår fast i domen sin. Har det me gjer her heime etter statsrådens vurdering konsekvensar for vårt truverde, og dermed òg for vår gjennomslagskraft internasjonalt?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:04:00]: Det er svært viktig hvordan Norge håndterer menneskerettighetsspørsmål nasjonalt. Det jeg sa i mitt første svar, er at det er utrolig viktig at vi har et sterkt, uavhengig rettsvesen i Norge som overvåker og også fatter dommer knyttet til menneskerettighetsspørsmål. Det er selvsagt grunnleggende og viktig at Norge innretter seg i henhold til rettskraftige avgjørelser om menneskerettighetsbrudd, og det vil vi selvsagt også gjøre i denne saken.

Når det gjelder den konkrete oppfølgingen av Fosen-dommen, er det i henhold til sektorprinsippet et ansvar som Olje- og energidepartementet har. Jeg registrerer at dette også har blitt besvart tidligere under spørretimen i dag, at en er i arbeid med oppfølging av dette, og jeg forventer – ikke minst av hensyn til dem som er berørt, dem som har levd med saken over lang tid – at en sørger for en ordentlig oppfølging.

Ingrid Fiskaa (SV) [13:05:05]: Eg takkar for det. Eg høyrer at òg statsråden er oppteken av at høgsterettsdomen skal bli følgd opp med tiltak som gjer at menneskerettane faktisk blir følgde i dette tilfellet, men i mellomtida – for me har altså venta allereie eitt år på denne oppfølginga: Er statsråden bekymra for Noregs omdøme og gjennomslagskraft internasjonalt, f.eks. i den rolla Noreg har i fredsprosessen og oppfølginga av fredsavtalen i Colombia, der urfolksrettar er nemnde spesielt som eit satsingsområde? Vil det ha konsekvensar – førme eventuelt ser kva regjeringa gjer her på heimebane for å retta opp i menneskerettsbrota på Fosen – for vårt truverde i den typen internasjonale prosessar?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:06:04]: Det som er viktig når det – i dette tilfellet – kommer en enstemmig høyesterettsdom, er at en som punkt nr. 1 er tydelig på at det som følger av høyesterettsdommen knyttet til menneskerettighetsbrudd, skal regjeringen følge opp. Så er det utrolig viktig, når en blir stilt overfor en dom fra en enstemmig Høyesterett, at en går nøye gjennom premissene for dommen, hva som ligger til grunn, og sørger for at den oppfølgingen en gjør i etterkant, faktisk gjør det slik. Høyesterettsdommen har ikke pekt på hvordan dommen skal følges opp, men at det foreligger menneskerettighetsbrudd. Så er det ansvarlig departement som har ansvaret for at en i oppfølgingen sørger for at en ikke har menneskerettighetsbrudd i framtiden, og derfor er det viktig at en belyser spørsmålene grundig og sørger for en fullstendig oppfølging.

Kathy Lie (SV) [13:08:34]: Jeg takker for svaret. Selv om dette er et sektorspørsmål, har barne- og familieministeren ansvaret for barn og unges ve og vel. Når Høyesterett avsier en enstemmig dom, skulle man tro at det fikk konsekvenser, men vindkraftverkene står jo fortsatt der. Hvilke konsekvenser tror statsråden at denne manglende oppfølgingen fra regjeringen har for barn og unges syn på den norske rettsstaten? Frykter statsråden at folk kan miste tilliten til demokratiet og rettsvesenet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:09:10]: Som jeg allerede har svart på vegne av utenriksministeren, og som jeg nå også kan svare på vegne av barne- og familieministeren og regjeringen, har regjeringen vært veldig tydelig på at de menneskerettighetsbruddene som er påpekt fra Høyesteretts side gjennom Fosen-dommen, skal følges opp fra regjeringens side. Det er viktig at alle ulike spørsmål som det berører – og som har konsekvenser for aktører innenfor næringen, som selvsagt også har ansvar for sine barn og konsekvenser knyttet til dette – selvsagt må belyses. Det som er grunnleggende, er at en ivaretar de samiske interessene og sørger for at en ivaretar våre folkerettslige forpliktelser når en nå skal følge opp dommen fra det ansvarlige departements side, som er Olje- og energidepartementet.

Kathy Lie (SV) [13:10:08]: Det fineste med Norge i tillegg til vår fantastiske natur, er stor tillit og små forskjeller. Vi vet at manglende tillit og tro på framtiden skaper frustrasjon, sinne og resignasjon. Hva vil statsråden gjøre for at samiske barn og unge skal ha tro på framtiden og sitt folks levesett og tradisjoner når deres menneskerettigheter fortsatt brytes?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:10:31]: Her er det kanskje fristende å svare som kommunal- og distriktsminister, med det ansvaret som jeg har for urfolk og nasjonale minoriteter, men nå står jeg her som representant for barne- og familieministeren, som dessverre ikke kunne være til stede nå.

Jeg vil si at å ivareta de samiske interessene, samene som urfolk, deres tradisjon, deres historie og deres mulighet til å drive næringsvirksomhet framover selvsagt er viktig, også for deres barn og deres etterkommere, og for å bringe tradisjonene videre. Det er et viktig spørsmål både for barne- og familieministeren og for regjeringen som helhet. Derfor tar vi den dommen som kom fra Høyesterett, på stort alvor. Det er åpenbart at det har vært en belastning for dem det gjelder, også med den lange prosessen som ledet fram mot dommen, og at en nå må sørge for en god oppfølging i etterkant.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:13:54]: Jeg takker for svaret, men det vekker fortsatt stor uro når man er kommet så langt ut i året og kommunene står med enorme kostnader som man ikke vet om man får kompensert eller ikke. I min egen kommune, Askøy, har vi telt at vi så langt i år har brukt opptil 50 mill. kr som vi ikke vet om statsråden vil gi oss kompensasjon for.

Når vi vet at helsetjenestene ute i kommunene allerede var under et enormt press før pandemien, er jeg bekymret for hva som kan bli utfallet hvis ikke kompensasjon blir gitt fullt ut. Da blir det kutt i eldreomsorgen, i de tjenestene som er nær folk, som jeg vet at statsråden har vært opptatt av, i hvert fall i valgkampen.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:14:55]: Fra regjeringens side er det helt tydelig og klart at det er viktig å kompensere kommunene for nødvendige kostnader, både merutgifter og mindreinntekter, som de har hatt i forbindelse med pandemien. Det har vært betydelig av det også i første halvår i 2022, ikke minst gjennom den smittebølgen som en så tidlig på vinteren i 2022, så det er viktig å følge opp. En har i vår kompensert en del, primært til fylker knyttet til kollektivtransport.

Så fikk vi en rapport i forrige måned som så på de samlede kostnadene i første halvår 2022 for kommunesektorens del. Den rapporten har vi, i tråd med det som Stortinget har bedt oss om – et samlet storting, faktisk, der også Fremskrittspartiet inngikk – til behandling, der en skal fremme forslag om kompensasjon i forbindelse med nysalderingen. Det vil vi følge opp i tråd med de lovnadene vi har gitt.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:15:59]: Da får vi følge nøye med når det blir framlagt.

Jeg må allikevel spørre statsråden, når jeg har ham foran meg, om han synes at rammevilkårene til kommunene er forutsigbare når vi står langt ut i året og enorme kostnader fortsatt er helt uavklarte. Samtidig har denne regjeringen framlagt et statsbudsjett hvor man med et pennestrøk fjerner hele tilskuddet til å bygge nye sykehjems- og omsorgsplasser. Det går rett inn i akkurat den samme usikkerheten omkring finansieringen av kommunale helsetjenester. Jeg lurer på om statsråden selv synes at dette er tilstrekkelig for å skape trygghet og ro for gode helse- og omsorgstjenester til våre eldre, og til dem som har utfordringer med psykisk helse.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:16:59]: Jeg og regjeringen er svært opptatt av at en skal ha gode rammevilkår for kommunene. Regjeringen har prioritert kommunesektoren innenfor et stramt budsjett. Vi vet også at kommunene blir truffet ulikt av det som skjer både i verden og i Norge i disse dager, og at situasjonen vil kunne bli mer krevende for noen kommuner enn for andre.

Når det gjelder koronakompensasjon, har vi vært veldig tydelig på at vi skal komme tilbake til det og fremme forslag om kompensasjon i nysalderingen, men det har vært en rekke andre store endringer i rammevilkår gjennom året. En har også fått store ekstra skatteinntekter gjennom året, i første halvår anslått til 11,5 mrd. kr, som kommunene får beholde, men også store ekstrakostnader, av om lag samme størrelse. Derfor er vi veldig opptatt av å følge situasjonen for kommunene tett og også av å ivareta kommuneøkonomien inn i neste år og eksempelvis ha en satsing på rus og psykisk helse i budsjettet.

Tobias Drevland Lund (R) [13:21:02]: Jeg følger statsråden langt på vei. Vi er enige om de tvangssammenslåtte kommunene og fylkene, og jeg er glad for at de blir reversert, iallfall noen av dem. Jeg synes likevel det er noe med prinsippene. Det er jo slik at i f.eks. et ekteskap er det lov til å ombestemme seg. I et ekteskap er det sånn at hvis den ene parten vil skilles, får man lov til å skilles, men tydeligvis ikke når det gjelder kommuner.

I en pressemelding sendt ut av Kommunal- og distriktsdepartementet 7. juni som nettopp omtaler nye Kristiansand kommune, slår statsråden fast og er sitert på følgende:

«Når utredningen er ferdig og folkeavstemningen gjennomført, vil regjeringen følge opp videre. Dersom over halvparten stemmer for deling i henholdsvis Søgne og Songdalen, vil regjeringen lytte til det, sier Gjelsvik.»

Hvorfor skal ikke et flertall i gamle Vågsøy bli lyttet til på samme måte som innbyggerne i gamle Søgne og gamle Songdalen kommune?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:22:00]: Når det gjelder Søgne og Songdalen, som ble slått sammen inn i nye Kristiansand kommune, ble det altså gjort med tvang. Det ble gjort mot vedtak i kommunestyret i både Søgne og Songdalen og i tillegg mot folket i de to kommunene. Derfor er nye Kristiansand definert som en tvangssammenslått kommune. Det er også begrunnelsen for at en i forbindelse med den saken har gått inn fra regjeringens side og sagt at en ønsker å gi folk i Søgne og Songdalen muligheten til å kunne si sin mening.

Når det gjelder Kinn kommune, er det verken Stortinget eller regjeringen som har tatt initiativ til utredning av en eventuell deling av kommunen. Det er det kommunestyret i Kinn kommune som har gjort. Vi har lagt til rette for det, vi har satt i gang utredningsprosessen og også lagt til rette for den prosessen som kommunen selv ønsket. Etter den prosessen og etter å ha hørt folket har flertallet i kommunestyret valgt å avslutte prosessen, og det har vi gitt tilslutning til.

Tobias Drevland Lund (R) [13:23:06]: Jeg takker for svaret. Det er litt morsomt å bli tatt med på en tidsreise, for til Firdaposten 29. mai 2018 uttalte senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, nå finansminister:

«Når det gjeld Kinn kommune er det eit eksempel på kor desperat den prosessen vart. Ein pressa veldig på frå regjeringa si side, slik at ein følte lokalt at dei måtte finne ei løysing. Eg håpar regjeringa kan legge litt av prestisjen til side, eg ser jo at det er ein lite funksjonell kommune».

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Står statsråden bak uttalelsen til partileder Vedum den gangen, eller er det slik at han har endret mening i saken om Kinn kommune?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:23:51]: Jeg synes representanten Drevland Lund trekker fram gode sitat fra partileder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, men det Kommunal- og distriktsdepartementet har vurdert i denne saken, er ikke de ulike spørsmålene knyttet til bo- og arbeidsområde når det gjelder hensiktsmessigheten av kommunen med hensyn til den konstruksjonen en har, med to deler som er fysisk adskilt med betydelig avstand mellom.

Kommunestyret hadde et flertall for å utrede eventuell deling av kommunen, og det sa vi ja til. Vi ga kommunen mulighet til det, vi gjennomførte utredning i regi av Statsforvalteren. I etterkant av det ble det gjennomført en folkeavstemning, og i etterkant av det igjen behandlet kommunestyret saken. Det var altså kommunestyret som hadde tatt initiativ til å vurdere spørsmålet, og kommunestyret som i etterkant av den prosessen landet på at en ikke ønsket en deling. Det er det som også gjør at vi avsluttet prosessen knyttet til den saken.