Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2023

Dato: 14.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 460 S (2022–2023), jf. Dokument 8:215 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:58:32]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om mer rettferdig inkasso og gjeld i dyrtid (Innst. 460 S (2022–2023), jf. Dokument 8:215 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et representantforslag fra SV om mer rettferdig inkasso og gjeld i dyrtid.

I saken fremmes det åtte konkrete forslag som omhandler innføring av rentetak, å begrense bruken av eksterne inkassatorer ved innkreving av usikret gjeld, frist for å levere forslag til inkassolov til Stortinget, å redusere salærene på større inkassokrav, å sette salærnivåene på alle inkassokrav så lavt at de ikke dekker innkrevingskostnadene fullt ut, å utvide gjeldsregistrene til å gjelde både pantesikret gjeld, inkassogjeld og ikke-sikret gjeld, å forby salg av fordringer for usikret gjeld og å gi låntaker forkjøpsrett til fordringen på samme vilkår som långiveren er villig til å selge for til tredjepart.

Forslagsstillerne viser til at gjeldsbyrden i norske husstander er økende, at den totale gjeldsbyrden i Norge 23. mars 2022 var på 151 mrd. kr, og at den rentebærende delen utgjorde 128,4 mrd. kr. Forslagsstillerne viser til at forbruksgjelden i løpet av de siste tolv månedene har økt med 2,5 mrd. kr, og at forbrukslån har økt med 900 mill. kr fra februar til mars i år, hvor det er størst økning i kredittkortgjeld.

Jeg vil gi honnør til SV for å fokusere på at vi er i en dyrtid, og at mange merker veldig godt at både matpriser, strømpriser og renter øker mye. Det er viktig å ha et regelverk som hindrer at folk havner i en gjeldsfelle.

Høyres syn på representantforslaget er at det inneholder flere finansregulatoriske grep og flere kryssende hensyn som etter vårt syn bør behandles i et bredere og godt utredet lovforslag. Vi ønsker derfor å vente til regjeringen legger fram saken om ny inkassolov. Vi mener også at det er viktig at lovarbeidet gis nødvendig tid for å få best mulig kvalitet, og vi ønsker derfor ikke å sette en frist for når arbeidet skal være ferdig.

Høyre i regjering satte også dette området veldig i fokus og reduserte gebyrene på krav på opptil 500 kr fra 70 kr til 35 kr og salær for krav på opptil 500 kr fra 350 kr til 175 kr. Salærene for høyere krav ble også redusert, men ikke så mye prosentvis som for de lavere salærsatsene.

Finans Norge skriver i sitt innspill til komiteen i denne saken at det i mange år har vært fokusert på å begrense veksten i spesielt forbrukslån. De tiltakene som har blitt iverksatt siden 2017 og framover, har virket etter hensikten. Utlånsforskriften i kombinasjon med innføring av gjeldsregistrene har bidratt til at færre nå får lån de ikke klarer å betjene.

Jeg minner også om at Stortinget ved behandlingen av Innst. 361 S for 2021–2022 gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utvide Gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet. Regjeringen må samtidig gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes.»

Konklusjonen er at vi venter på regjeringen.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det er stor enighet om at vi trenger en ny og oppdatert inkassolov, og der er Senterpartiet og Arbeiderpartiet helt enige med forslagsstillerne. Det er også grunnen til at arbeidet med en proposisjon om ny inkassolov har høy prioritet i regjeringen. Det går bl.a. fram av svarbrevet fra statsråden i saken.

Mange av forslagene som forslagsstillerne har fremmet, omhandler derfor spørsmål som Stortinget vil få mulighet til å behandle og se i sammenheng med resten av loven ved behandlingen av en ny inkassolov. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener derfor det er lite hensiktsmessig å skulle vedta disse enkeltstående forslagene nå. Av grunner som også blir tydelige gjennom representantforslaget, er det viktig at forslaget til ny inkassolov blir et godt og gjennomarbeidet lovforslag.

Vi vet at inkassoloven regulerer viktige rettsspørsmål som har stor betydning for folks privatøkonomi. Derfor er det viktig at loven innrettes sånn at den treffer presist i tråd med intensjonen om å gi en mer rettferdig og hensiktsmessig regulering av inkassobransjen.

Det er verdt å merke seg at Finans Norge i sitt høringsinnspill til komiteen har bemerket at premisset forslagsstillerne legger til grunn om at kostnadene ved inkasso er dyrere i Norge enn i Finland og Sverige, er omdiskutert. Det er vesentlige forskjeller i hvordan inkassosystemene fungerer i Norge og f.eks. Sverige. Det er derfor ikke nødvendigvis hensiktsmessig uten videre å sammenligne disse tallene for de nordiske landene.

Finans Norge har også uttrykt at de er positive til å utvide gjeldsregisteret med bl.a. pantesikret gjeld. Samtidig er det klart at en utvidelse av gjeldsregisteret, slik forslagsstillerne tar til orde for, forutsetter endringer i gjeldsinformasjonsloven og reiser flere prinsipielle spørsmål, bl.a. om personvern. Dette er viktige momenter for hvorfor Stortinget ikke bør forskuttere konklusjonen på en eventuell slik utvidelse før forslaget til ny inkassolov er fremmet.

Det er ingen tvil om at mange nå står i et kostnadspress, og at folk som tidligere har greid å betjene utgiftene sine og ikke har hatt betalingsproblemer, kan stå i fare for å komme i økonomiske vanskeligheter som følge av økte kostnader og dyrtid. Det er betimelig med oppmerksomhet om hvor mye det er rimelig at banker og inkassoselskaper skal ha mulighet til å tjene på folks gjeld i form av gebyrer og salærer, og om hvilket regelverk som på effektivt og samtidig forsvarlig vis skal regulere inndrivelse av ubetalte pengekrav.

Spørsmålene og bekymringene som reises rundt veksten i forbrukslån, deles også av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg tror vi i stor grad er enige om målet – behovet for en ny inkassolov og en oppdatert regulering av dette området. Vi mener imidlertid, slik som også saksordføreren var inne på, at veien dit går gjennom et helhetlig lovarbeid. Vi støtter derfor ikke dette forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er ingen tvil om at veldig mange nå sliter på grunn av regjeringens fullstendig feilslåtte skatte- og avgiftspolitikk og på grunn av en nærmest ukritisk tilnærming til det såkalte grønne skiftet, med meningsløs sløsing av skattepenger og salg av norsk kraft ut av landet for å forsyne Europa med ren norsk kraft. Dette har ført til historisk høye strømpriser og økt inflasjon, med den store negative konsekvensen at renten også har økt betydelig. Situasjonen har blitt ytterligere forverret på grunn av krigen i Ukraina. Vesentlige pris- og renteøkninger har ført til at flere sliter økonomisk, noe som igjen fører til at flere sliter med å betjene gjelden sin, bl.a. kredittkortgjeld, og de har også inkassoutfordringer.

Slik sett har vi forståelse for intensjonen i forslaget, men dette er et forslag som vil få veldig stor betydning for vårt finansielle system, og det er derfor ikke forsvarlig å vedta dette nå over bordet i forbindelse med et Dokument 8-forslag. Her trengs det en nøye utredning og at eventuelle lovendringer er godt gjennomtenkt og solid fundamentert.

Som vi skriver i våre merknader, som Høyre støtter, inneholder dette representantforslaget flere finansregulatoriske grep. Det er problemstillinger som bør behandles i et bredere og godt utredet lovforslag, ikke i et representantforslag. Vi mener at dette er et omfattende saksområde med flere kryssende hensyn, så det å sette en tidsfrist for når regjeringen skal fremme lovforslaget, framstår heller ikke som hensiktsmessig. Det er ved denne typen lovregulering viktig med grundige utredninger og gode lovforarbeider for at de som skal kunne anvende lovverket i praksis, har gode forutsetninger for å få riktig håndtering av sakene.

Basert på alt dette vil vi i Fremskrittspartiet ikke støtte representantforslaget.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Folks gjeld øker. Sist måned økte nordmenns forbruksgjeld med over 3 mrd. kr. Ved inngangen til juni var den totale forbruksgjelden i Norge på 156,8 mrd. kr. Prisøkninger på flere områder i samfunnet og den generelle renteøkningen legger stort press på husholdningenes økonomi.

Det er et sykdomstegn når forbrukslån og antall inkassosaker øker så raskt i det norske samfunnet. Mange kan risikere å ende opp i en fattigdomsfelle når de i tillegg må betale dyre renter og gebyrer. I den andre enden kan banker og inkassoselskaper tjene stort.

Ulike nyhetssaker gjennom vinteren og våren har vist at mange i samfunnet befinner seg i en situasjon hvor inkasso- og gjeldsbyrden øker. Lånekassen gikk ut med tall i april som viste at stadig flere av deres kunder ber om betalingsutsettelse, samtidig som et økende antall purringer og regninger går til inkasso. Tidligere i mai offentliggjorde Redd Barna en undersøkelse som viste at 9 pst. av barnefamiliene i Norge har tatt opp kreditt- eller forbrukslån for å dekke økte kostnader. Den samme undersøkelsen viste at 45 pst. av norske barnefamilier har kuttet ned på matinnkjøpet på grunn av økte utgifter.

I Norge er det skyldnerne og ikke fordringshaverne som opprettholder inkassobransjen. Nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalærer enn folk gjør i Sverige og Finland. Inkassosalærene i Norge følger ikke den teknologiske utviklingen, noe som gjør at kostnadsnivået ikke er tilpasset de reelle kostnadene forbundet med inkasso. Espen Starheim, sjef i KapitalKontroll, uttalte til Nettavisen tidligere denne måneden:

«Det er ingen grunn til å ta høye salærer i inkassobransjen lenger fordi alt er automatisert.»

Og videre:

«Høye inkassosalærer tilhører 80-tallet.»

Jeg er helt enig. Det er flott at en aktør i bransjen står fram og sier at systemet vi har, er utdatert. I digitaliseringens tidsalder er det rart at vi har et salærsystem som henger igjen i fortiden.

SV fremmer en rekke tiltak som vil bedre folks økonomiske situasjon. Det er verdt å bemerke at Forbrukerrådet stiller seg positiv til samtlige av forslagene vi fremmer. Forbrukerrådet viser til at en rekke land har innført rentetak og viser til at om vi hadde innført rentetak i Norge, hadde det i stor grad hatt positiv effekt for noen av de mer sårbare i samfunnet.

Det er behov for en ny inkassolov. Toppsjefen i Kredinor, Klaus-Anders Nysteen, sa i Dagens Næringsliv 10. mai i år om situasjonen i inkassobransjen:

«Poenget er at bransjen ikke har noen incentiver til å få redusert kundens gjeld. Eller gi råd om hva som er best for kunden, eksempel hvilke krav det er fornuftig å betale først. Alle kjemper kun for sitt krav.»

Det må bli slutt på denne måten å organisere bransjen på. Stortinget kan velge å stemme for SVs forslag, og det håper jeg de gjør. Med det tar jeg opp forslagene SV har i saken, alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han viste til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Gjeldsproblemer, som kan lede til og forsterkes av inkasso, er godt egnet til å utløse dårlige levekår og sosialt utenforskap. Finansmarkedsmeldingen fra 2023 framhever at gjelden i norske husholdninger lenge har vokst raskere enn inntektene, og at dette er en risiko for finansiell stabilitet.

Nå er vi i tillegg inne i en dyrtid, hvor prisene på grunnleggende forbruk har økt merkbart på forholdsvis kort tid, og det fører til at flere husholdninger får en anstrengt økonomi. SIFO ved Oslomet tallfestet i fjor at så mange som 410 000 husholdninger enten sliter med økonomien eller har store økonomiske problemer. Dette tilsvarer 16 pst. av husholdningene, og det er altså tall fra i fjor.

Det haster å få på plass tiltak som vil lette hverdagen for husholdninger med presset økonomi. Samtidig mener Venstre at enkelte av forslagene omhandler finansregulatoriske grep som fortjener grundige utredninger og gode lovforarbeider. Selv om vi støtter forslagsstillernes intensjoner, vil vi på denne bakgrunn ikke støtte samtlige forslag, men vi støtter altså forslagene om å innføre et tak for forbrukslånsrenter og å redusere salærsatsene på større inkassokrav.

Forbruksgjelden har økt formidabelt de senere år, med brutale konsekvenser for de mest sårbare husholdningene, og ikke minst dem med barn.

Flere andre europeiske land har innført rentetak, herunder Finland, Sverige og Storbritannia. Forbrukertilsynet viser i sitt høringsinnspill til at normalt store forbrukslån har et nominelt rentenivå som er lavere enn taket for forbrukerkreditt i Finland, som er på 20 pst. De viser videre til at en del smålån har effektive renter på over 20 pst. De legger til grunn at etableringen av et rentetak i Norge vil dempe gjeldsoppbygging i sårbare forbrukergrupper og hindre framvekst og produktutvikling av skadelige gjeldsprodukter i Norge, slik det har skjedd i andre land.

Venstre støtter derfor forslaget om å innføre et tak for forbrukslånsrenter, men mener at arbeidet med et slikt forslag må være godt og gjennomarbeidet, og vi støtter derfor ikke at forslaget skal komme til Stortinget i løpet av 2024.

Inkassosalærene i det norske markedet har lenge vært, og er fortsatt, høye sammenlignet med våre naboland. Forbrukerrådet framholder i sitt høringsinnspill at det høye salærnivået har bidratt til en kunstig høy etterspørsel etter inkassotjenester. Norske skyldnere betaler inntil 50 ganger mer enn finske skyldnere og har langt flere inkassosaker per innbygger enn det som er tilfellet i Sverige.

Venstre er enig med forslagsstillerne og Forbrukerrådet i at salærene på større inkassokrav bør reduseres så snart som mulig. Dette kan gjøres uavhengig av det pågående arbeidet med ny inkassolov, og vi ser derfor ingen grunn til å vente med dette.

Jeg tar opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg deler bekymringen over at mange nå har det vanskelig økonomisk og strever med å betale lånene sine. Regjeringen er opptatt av å forebygge at folk tar opp for høye lån, og av å beskytte skyldnere som har betalingsvanskeligheter. De siste årene er det innført flere tiltak som ser ut til å ha hatt god effekt, og vi jobber med enda flere. Jeg er glad for at komitéinnstillingen gir rom for en hensiktsmessig prosess, hvor vi kan komme tilbake med gjennomarbeidede forslag.

Det er bred enighet om behovet for ny inkassolov. Samtidig er det et omfattende arbeid, som har stor betydning for skyldnerne, fordringshaverne og inkassobransjen. Jeg setter pris på at flertallet i komiteen har understreket behovet for grundige utredninger. Skyldnernes inkassokostnader ble betydelig redusert i 2020 og vil bli vurdert igjen i lovarbeidet.

Regjeringen følger nøye med på markedet for forbrukslån. Rente- og kostnadstak finnes i en del EU-land og kan ha en viktig funksjon i markeder der tilbud om lån med kort løpetid og høye kostnader er utbredt. Slike lån synes likevel ikke å være særlig utbredt i Norge. Et nytt forbrukerkredittdirektiv fra EU er på trappene, og det vil være naturlig å vurdere spørsmål om rentetak ved gjennomføring av dette i norsk rett.

Utgangspunktet om at pengekrav fritt kan overdras gjelder med betydelige modifikasjoner, og reglene har blitt ytterligere innskjerpet i den nye finansavtaleloven, som trådte i kraft 1. januar 2023.

Jeg er dessuten glad for at det ikke lenger er adgang til å foreta en såkalt forenklet kredittvurdering, og jeg ser ikke behov for å gi låntakeren forkjøpsrett til fordringer på samme vilkår som långiveren er villig til å selge fordringen for til en tredjepart. Fordringene overdras normalt som en del av en portefølje, og det er neppe praktisk mulig å gi låntakeren forkjøpsrett.

Gjeldsregistrene inneholder bare forbruksgjeld, men Barne- og familiedepartementet vurderer å utvide dem med pantegjeld, i praksis bolig- og bilgjeld. En utvidelse må vurderes grundig opp mot personvernhensyn. En utvidelse med inkassogjeld reiser særlig vanskelige personvernspørsmål.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Ministeren var for så vidt inne på det i sitt innlegg og har vært inne på det både i svarbrev og tidligere, når SV har løftet ulike tiltak som handler om å stramme inn på vilkårene forbrukslånsbransjen har – ett av dem er rentetak. Ministeren kommer med sitt sedvanlige svar: Her må vi vente på EU; Norge skal ikke gå i front, vi skal vente på EU før vi foretar oss noe.

Jeg synes det er litt merkverdig, for ministeren viser til at en rekke land i Europa har dette, men det er ikke aktuelt for oss i Norge å diskutere det, eller for Senterpartiet i regjering å gjøre noe med det, før EU har bestemt seg for hvordan dette skal være. Det er litt andre toner enn dem jeg har vært vant til å høre fra Senterpartiet – man skyver EU foran seg og velger å sette seg på bakbena.

Er det riktig, statsråd, at man ikke vil gjøre noe med dette før EU har bestemt seg?

Presidenten []: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes gjennom presidenten og ikke til statsråden.

Statsråd Emilie Mehl []: I dette tilfellet mener jeg det er hensiktsmessig å vurdere f.eks. spørsmålet om rentetak når vi skal vurdere et nytt forbrukerdirektiv og betydningen det eventuelt vil ha for oss.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Da registrerer jeg at ministeren er tydelig på at man ikke vil gå i front i Norge, men vil vente til EU har bestemt seg.

Når det gjelder behovet for en ny inkassolov, sier regjeringen at de arbeider med det. Da tar man ikke tilstrekkelig innover seg hvor alvorlig forbrukslånsveksten i Norge er – 3 mrd. kr bare sist måned, og stadig flere må kutte i egne utgifter for å betale stadig høyere gjeld, med høye renter og høye inkassosalærer. Regjeringen peker på at det var en arbeidsgruppe som så på dette. Ja, de så på det i 2020, altså for tre år siden.

Når vil det komme et lovforslag til Stortinget? Vil det komme et forslag til ny lov til Stortinget innen 2023, 2024 eller 2025? Nordmenns gjeld vokser for hver måned som går. Hvor god tid har regjeringen før de vil komme med en ny inkassolov?

Statsråd Emilie Mehl []: I tråd med vanlig praksis vil vi legge fram lovforslaget når det er klart. Jeg kan ikke varsle noe tidspunkt nå.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er litt urovekkende at regjeringen tar seg så god tid når folk i Norge sliter så mye med å betale regningene sine. Arbeidsgruppen fra 2020 pekte på at det er behov for å stramme inn på salærene, også når det gjelder de store kravene. Så gjorde man noe med de små, men ikke med de store.

De siste månedene har det kommet uttalelser fra sjefene i Kredinor og KapitalKontroll, som sier at lovverket henger igjen i en tidsalder før digitaliseringen, og at det ikke er noen grunn til at vi skal tillate så høye salærer som vi har i Norge.

Deler ikke ministeren den utålmodigheten som er der ute etter å møte folk som har betalingsproblemer, og sørge for at en ny inkassolov kommer til Stortinget så fort som mulig, og at vi får vedtatt den, sånn at den kan hjelpe folk som sliter med å betale regningene sine nå?

Statsråd Emilie Mehl []: Jo, jeg tror at det meste av det som ble sagt i denne replikken, er noe jeg kan slutte meg til. Behovet for ny inkassolov er vi enige om. Vi har et felles mål om å dempe gjeldsveksten, både når det gjelder å forebygge at folk tar opp forbrukslån, og ikke minst når det gjelder å sørge for at systemene våre beskytter skyldnerne mot betalingsvanskeligheter. Så vi har de samme intensjonene. Vi ønsker at det skal skje snarest mulig, og jeg er også utålmodig. Det betyr ikke at jeg kan gi et tidspunkt her og nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 14.21.

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Svein Harberg

Forrige kapittel
Neste kapittel