Statsråd Emilie Mehl [10:02:18]: Natt til 25. juni 2022 tok en mann med seg våpen og skjøt vilt rundt seg utenfor Per på Hjørnet og London Pub i Oslo – natten før pride, årets største feiring av mangfold, kjærlighet og et samfunn for alle. To mennesker mistet livet. Ni ble skutt. Flere titalls mennesker fikk skader i kaoset som oppsto. Flere hundre mennesker opplevde marerittet som utspilte seg den natten, på nært hold. Det skeive miljøet ble hardt rammet av det som framstår som et terrorangrep, og som har fått konsekvensene av et terrorangrep. Fire personer er siktet for terror eller medvirkning til terror.

Et angrep på noen av oss er et angrep på oss alle. Et angrep på skeive er et angrep på norske verdier og vårt åpne demokrati. Vi har slått ring om det skeive miljøet. Den ringen skal ikke hat og trusler få trenge igjennom.

Mange i det skeive miljøet kjenner nå på redsel, frykt og uro. Også noen utenfor det skeive miljøet føler seg utrygge, og det er en uro jeg forstår. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Ingen skal være redd for å være skeiv. Norge kjennetegnes av mangfold, likestilling og ytringsfrihet, og de skeives rettigheter er en viktig del av det.

Angrepet 25. juni er en vond påminnelse om at vi fortsatt må kjempe aktivt for retten til å være den man er.

Til deg som vil bruke den neste måneden på å være hatefull, på å skrive stygge kommentarer, på å komme med trusler: Du har ytringsfrihet, men din frihet stanser der andres frihet starter. Til deg som er redd, som ikke tør å være den du er: Vær deg selv, du er bra. Vi skal gjøre alt vi kan for å beskytte deg.

Vi i Norge har reist oss etter terrorangrep før. Vi skal reise oss igjen. Vi skal ikke la ekstremistiske holdninger og hat få vinne fram med splittelse og terror.

Vi har alle mange spørsmål om hva som skjedde natt til 25. juni i fjor, og det er behov for svar. Regjeringen tok tidlig ansvar og ba om at en evaluering måtte komme raskt i gang. Politiets sikkerhetstjeneste, PST, og Politidirektoratet satte ned et bredt sammensatt utvalg i høst. I mandatet ba etatene om en full gjennomgang av håndteringen i tiden før, under og etter angrepet. Den 8. juni 2023 var utvalget i mål. Rapporten ble overlevert til politiet og PST. Samme dag ba jeg Stortinget om å få redegjøre for rapporten og oppfølgingen vi er i gang med. Takk for denne muligheten.

Dette er en rapport som sier noe om hva som fungerte i håndteringen, men også hva som sviktet. Rapporten er alvorlig og viktig. Utvalget mener at mer kunne vært gjort i de ukene i juni i fjor sommer.

Jeg er takknemlig for at rapporten er så tydelig. Etter frykt og sinne må vi finne besluttsomhet og løsninger. Regjeringen har umiddelbart tatt tak i evalueringsrapporten, og vi skal rette opp i det som gikk galt i håndteringen. Vi skal intensivere kampen mot trusler og hets mot skeive og utsatte grupper. Vi skal verne om åpenhet, mangfold og inkludering. Vi må slåss mot ekstremistisk ideologi og holdninger som fører til vold, og vi må bekjempe terror.

Dette er et ansvar jeg har. Dette er et ansvar regjeringen har. Her er planen for hva vi skal gjøre videre:

Rapporten peker på ti hovedfunn. De beskrives slik av utvalget:

1. Det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene fram mot angrepet.

2. Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp.

3. Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.

4. Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.

5. Politiets operative håndtering av angrepet, herunder iverksetting av prosedyren for pågående livstruende vold, PLIVO, varsling og samhandling internt og eksternt, var i det store og hele godt gjennomført og i tråd med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.

6. Manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i Oslo politidistrikt utgjør fortsatt en begrensning for politiets evner og muligheter til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.

7. Politietatene overlot et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride.

8. Det var for lite samhandling mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet om hvordan de skulle kommunisere om angrepet.

9. Politidirektøren hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Oslo politidistrikts operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen den 27. juni kunne gjennomføres.

10. Beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11.

Det er et dypt alvor både over hva som skjedde 25. juni, og over rapporten. Utvalget peker på at angrepet den natten muligens kunne ha vært forhindret eller avverget. Vi skal lære, og vi skal handle på bakgrunn av det vi har lært. Regjeringens viktigste ansvar og hovedoppgave er å sikre befolkningen, at alle skal kunne ytre seg og bevege seg i det offentlige rom uten fare for liv og helse.

Straks rapporten kom, ga jeg beskjed til Politidirektoratet og PST om følgende:

• Rapporten følges, som sagt, opp umiddelbart.

• Det skal foreligge en oppfølgingsplan innen utgangen av juni.

• Første rapportering på planen skal skje 15. august.

• Tiltak som kan iverksettes umiddelbart, må skje underveis og uten opphold.

I møte med meg om morgenen den 9. juni bekreftet politidirektøren og sjef PST at oppfølgingen var i gang. Det skeive miljøet skal involveres i det videre arbeidet. Oppfølgingen er også i gang i Justis- og beredskapsdepartementet. Samtidig må vi også nærme oss dette bredt i hele regjeringen.

Forsvarsministeren er i dialog med Etterretningstjenesten, som en del av oppfølgingen om samarbeid med PST.

Trygghet for de skeive starter ofte med holdninger og forebygging av hatytringer og radikalisering. Sammen med bl.a. kultur- og likestillingsministeren, arbeids- og inkluderingsministeren, barne- og familieministeren og kunnskapsministeren vil jeg følge opp det.

Det er viktig at de som har behov for oppfølging etter angrepet, kan ta kontakt med helsetjenesten og bli møtt på en god måte. Helse- og omsorgsministeren vil jobbe videre med god psykososial beredskap for å ivareta skeive, som er mer sårbare for psykisk uhelse.

Jeg mener det er avgjørende at vi søker å inkludere og involvere de skeive miljøene i videre oppfølging. Sammen med kultur- og likestillingsministeren vil jeg søke å sikre god involvering framover.

Rapporten er grundig. Utvalget har mange anbefalinger. Politiet og PST kommer, som sagt, tilbake med en oppfølgingsplan med en vurdering av anbefalingene innen utgangen av juni. Noen tiltak kan iverksettes raskt. Andre vil kreve grundigere vurderinger og kanskje utredninger.

Jeg vil peke på noen av anbefalingene og si noe om konkret, relevant oppfølging som allerede er i gang eller planlagt.

Som en hovedanbefaling skriver utvalget:

«PSTs kontraterroravdeling bør senke terskelen for å opprette forebyggende saker. Dette vil i sin tur kreve en styrking av de menneskelige ressursene som jobber med forebyggende kontraterrorvirksomhet i PST. Videre bør PST i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet gjennomføre en egen gjennomgang av ressurssituasjonen for PSTs kontraterrorarbeid (…).»

Aktivitetsnivået i PST har vært ekstraordinært høyt, bl.a. på grunn av det økte trusselnivået etter angrepet 25. juni i fjor. PST ble styrket i etterkant av angrepet ved at bevilgningen til PST ble økt med 43 mill. kr i Prop. 20 S for 2022–2023. Jeg har fått statusrapportering denne uken om at PST går gjennom sin organisering for å utnytte personellressurser best mulig, særlig med hensyn til kontraterror. Jeg vil også legge til at PST i tillegg har blitt tilført betydelige ressurser for å håndtere de ekstraordinære utfordringene knyttet til Ukraina-krigen.

En annen hovedanbefaling er:

«PSTs kontraterroravdeling bør videreutvikle sitt samarbeid med E-tjenesten gjennom tiltak som kan skape mer tillit til hverandres vurderinger. I tillegg bør PST avklare forventninger til hva som kan og bør deles av detaljer knyttet til egeninnhentet informasjon fra både PST og E-tjenesten.»

Dette er påbegynt. Sjef PST og sjef Etterretningstjenesten møttes i forgårs – på mandag. De ble enige om å gå gjennom samvirkeplanen for de to tjenestene for å styrke samarbeidet og finne forbedringspunkter. Dette er viktig for å bygge tillit til det viktige arbeidet tjenestene gjør.

To av anbefalingene fra utvalget handler om kommunikasjon. Utvalget skriver bl.a. noe om at politietatene i ekstraordinære hendelser bør ta et større kommunikasjonsansvar, slik at de ikke overlater krevende kommunikasjonsoppgaver til ofre og grupper i en sårbar situasjon, og videre at kommunikasjonssamhandling mellom Politidirektoratet, PST og Oslo politidistrikt må bedres.

Terrortrusselkommunikasjon er krevende. For å kunne trygge befolkningen er det viktig at vi kan nå effektivt ut med informasjon når vi står overfor mulige trusler. Det pågår nå et arbeid i Justisdepartementet, sammen med PST, bl.a. for å forbedre vår kommunikasjon om det som skjer når det er en uavklart terrorsituasjon – det som ifølge PSTs trusselskala kalles en «ekstraordinær trusselsituasjon», som vi opplevde i fjor. Vi skal bidra til å tydeliggjøre hva dette betyr, og hva som forventes av andre når PST tar i bruk en slik formulering.

Utvalget har også to anbefalinger knyttet til utsettelsen av solidaritetsmarkeringen den 27. juni. Det handler om instruksjonsmyndighet om operativt politiarbeid og vurdering av sikkerhetstrusler opp mot grunnleggende menneskerettigheter som forsamlingsfrihet og retten til liv. Utvalget mener at beslutningen om å avlyse støttemarkeringen 27. juni var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11.

Rapporten peker på de ulike dilemmaene politiet gjerne kan stå overfor i en uoversiktlig situasjon, og hvor beslutninger må tas raskt. Politidirektøren besluttet som kjent å anbefale utsettelse av støttemarkeringen 27. juni. Som statsministeren tidligere har vist til, er det en beslutning han og jeg stilte oss bak – og fortsatt stiller oss bak. Det var et stort alvor over den dagen, med knapp tid og flere mulige trusselaktører man ikke hadde kontroll på. Det er samtidig viktig å gjøre vurderinger av det utvalget peker på.

Politidirektøren har bedt om råd fra Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. NIM har bekreftet at de vil foreta en rettslig vurdering av de menneskerettslige spørsmålene som står særlig sentralt i rapporten. Dette tror jeg er en klok tilnærming, nettopp for å sikre at politiet kan foreta kloke avveininger dersom lignende situasjoner oppstår igjen.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at 25. juni-utvalget har vært nyanserte i sin rapport. Utvalget har funnet enkelte spor som i teorien kunne ha bidratt til å forhindre angrepet. Det framheves derfor flere steder at angrepet «muligens» kunne ha vært forhindret. Samtidig framhever utvalget selv at det er så stor usikkerhet ved disse vurderingene at de ikke kan si at det er sannsynlig at angrepet ville blitt forhindret. Utvalget peker også på at det ble gjort mye godt politioperativt arbeid i Oslo politidistrikt. Men vi skal alltid lære der vi kan forbedre oss.

Jeg vil si litt om tiltak og arbeid som er gjort siden 25. juni i fjor – tiltak for å skape trygghet for det skeive miljøet, for å verne om et mangfoldig samfunn, for å bekjempe voldelig ekstremisme og for å stoppe terror.

Først: Det er pride nå – en måned som markerer feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, kamp for rettigheter og menneskeverd. Jeg vet at både politiet og PST har jobbet lenge og grundig med å skape trygge rammer rundt pride-markeringene.

Når det gjelder politiet, vil politidistriktene ha dialog med lokale pride-arrangører og fokusere på synlig tilstedeværelse. Det har vært viktig for meg i min dialog med politiet og PST, også i tiden før rapporten kom, at de tar dette på største alvor, og at det gjelder i hele landet.

Det har vært en rekke møter mellom Politidirektoratet, PST og skeive organisasjoner eller pride-arrangører, helt fra etatsnivå og ikke minst lokalt ute i distriktene.

Lokale tiltak besluttes av politimester basert på bl.a. trussel- og risikovurderinger, størrelse på arrangement og antall deltakere.

Når politiet bistår med å sikre et arrangement, vil utgiftene i noen tilfeller kreves refundert. Dette gjelder ikke politiske arrangementer. Det er noe politiet vurderer konkret i hvert tilfelle. Politidirektoratet har bedt politiet om å ha en høy terskel nå for å vurdere et arrangement knyttet til pride som et ikke-politisk arrangement der politiet vil kreve utgifter til oppsyn dekket. Det er noe jeg vet mange har vært opptatt av å få avklart.

Jeg vil også legge til at politiet fokuserer spesielt på hatkriminalitet, herunder trusler og hatefulle ytringer som rammer skeive grupper – som hatkrim og hatefulle ytringer.

Så vil jeg si litt om PST. PST har i år utarbeidet en egen trusselvurdering om pride. Den er offentlig og ugradert. Dette er for å gi politiet, arrangører av pride-arrangementer og andre relevante samfunnsaktører innsikt og støtte til beslutninger.

Jeg vil kort referere til sammendraget i PSTs trusselvurdering, for å gi Stortinget en mer inngående forståelse av bakgrunnen for de allerede gjennomførte tiltakene i PST og politiet:

• LHBT+-personer og -samlingssteder inngår i fiendebildet til både høyreekstremister og ekstreme islamister og er blitt aktualisert som mål det siste året.

• Både høyreekstrem og ekstrem islamistisk propaganda oppfordrer til å angripe lett tilgjengelige mål med få sikringstiltak. Folkerike mål med få eller ingen sikringstiltak er derfor attraktive terrormål, og en stor del av gjennomførte og avvergede angrep de siste årene har vært rettet mot slike mål.

• Det er særlig pride-arrangementer som samler store menneskemengder, som vil være attraktive mål.

• Angrepsmidler i både ekstreme islamistiske og høyreekstreme terrorangrep vil sannsynligvis være enkle og lett tilgjengelige midler.

• Sikkerhetstiltak for et potensielt mål kan føre til målforskyvning, slik at trusselaktører endrer måten de jobber på og velger lettere tilgjengelige mål i randsoner mellom sikrede og usikrede områder.

Transparens og åpenhet om PST er viktig for å sikre forståelse for og tillit til tjenestens arbeid. Det kan virke skremmende at dette sies åpent. Det vil alltid være et dilemma om vi skal gå ut med det vi vet, men jeg tror det er viktig å være åpen der vi kan.

Både PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet – våre hemmelige tjenester – legger årlig fram ugraderte, offentlige nasjonale trussel- og risikovurderinger. Sammen med trusselvurderinger om mer spesifikke tema kan det bidra til å øke kunnskapen og forståelsen i samfunnet om hvilke utfordringer vi må leve med.

I et åpent demokratisk samfunn som vårt må vi hele tiden jobbe for å redusere risikoen for at trusselaktørene vinner fram. Sikkerhetstiltak må balanseres opp mot de frihetene innbyggerne med rette forventer å ha i et åpent demokratisk samfunn som vårt.

Jeg vil si litt generelt om skeives rettigheter gjennom det siste året. Vi må skape trygghet for skeive hele året, og ha forståelse for mangfold både hos oss selv og ute i etatene våre – ikke bare under pride. Hver dag opplever personer i Norge at hat og fordommer legger begrensninger på deres liv. Slik skal det ikke være.

Skeive personer møter fortsatt både formell og uformell diskriminering i Norge. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever å få krenket sine rettigheter og opplever oftere dårligere levekår enn andre.

Diskriminering i arbeidslivet, mobbing i skolen, forskjellsbehandling i helsevesenet og stor forskjell i den opplevde muligheten til å kunne være åpen, det er noen av de store utfordringene skeive personer møter hver eneste dag i Norge, og som denne regjeringen tar tak i.

I juni 2022 ble en handlingsplan for politiets arbeid med mangfold og tillit lagt fram. «Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for politiets arbeid 2022–2025» er tittelen. Den legger særlig vekt på tiltak som retter seg mot ulike minoriteter. To tiltak er spesielt relevante i kampen mot hatkriminalitet, og de handler om kompetanse og kunnskap om hatkriminalitet og å videreutvikle statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet.

Tidligere i år la regjeringen også fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Flere av tiltakene der gjelder politiet, bl.a. tiltak om kompetanseheving, forebygging av hatkriminalitet mot bl.a. skeive og dialog om møteplasser.

Vi må slåss mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I Norge har vi lenge hatt en generell terrortrussel på nivå 3, moderat. Det betyr at terrorangrep er vurdert som mulig, altså like sannsynlig som usannsynlig. Høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme er de største truslene, og det har vi smertefull erfaring med her hos oss.

Regjeringen satte i fjor ned en ekstremismekommisjon, og deres rapport ventes i slutten av 2023. Dette arbeidet vil også være viktig for å videreutvikle tiltak mot ekstremisme og radikalisering.

Arbeidet med å forebygge og hindre terror har høy prioritet for regjeringen. Derfor er mange tiltak allerede iverksatt knyttet til kampen mot terror, og jeg setter pris på bred støtte til og samarbeid med Stortinget om flere av dem. Regjeringen vil komme med flere initiativ, tiltak og endringer.

I november 2022 la jeg fram en oppdatert nasjonal kontraterrorstrategi. I en tid med mye søkelys på Russland og fremmed etterretning sa jeg den gangen at det er viktig å huske på at terrortrusselen fortsatt er til stede.

Strategien har viktige hovedprioriteringer. De foregår på tvers av mange sektorer, og flere av prioriteringene har regjeringen allerede levert på. En hovedprioritering var å sikre et moderne regelverk og at EOS-tjenestenes hjemler er tilpasset dagens digitale hverdag. Regjeringen fremmet derfor et lovforslag for Stortinget som skal gjøre PST bedre i stand til å avdekke trusler på nett og å følge med på utviklingen av bl.a. ekstremisme og mulige terrortrusler. Regjeringen fremmet også et lovforslag som vil gjøre Etterretningstjenesten bedre rustet til å avdekke bl.a. grenseoverskridende terrorplanlegging. Begge disse er nå ferdigbehandlet i Stortinget.

Et annet prioritert område er trusselkommunikasjon. Vi skal sørge for at kommunikasjonen når ut til og blir forstått av befolkningen og andre aktører, slik at vi lettere kan forstå hvordan vi skal opptre i slike situasjoner. Uklar kommunikasjon bidrar til usikkerhet. Et klart og forståelig budskap bidrar til trygghet. Som nevnt tidligere jobber Justis- og beredskapsdepartementet med å vurdere hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen om hva som skjer bl.a. når det er en uavklart terrorsituasjon.

Et tredje område er samhandling på tvers av sektorer i saker hvor psykiske lidelser og ekstremisme er eller kan være relevant. Jeg har i samarbeid med helse- og omsorgsministeren sørget for at det blir oppnevnt kontaktpersoner mellom spesialisthelsetjenesten og politiet og PST. Regjeringen vurderer også eventuelle forslag til lovendringer for å sikre nødvendig utveksling av opplysninger om psykisk syke med voldsrisiko. Det er også viktig å nevne at oppfølgingen av psykisk syke med sammensatte behov er et sentralt satsingsområde i opptrappingsplanen for psykisk helse, som nylig ble framlagt for Stortinget. Oppfølgingen av denne gruppen krever kontinuerlig innsats og samarbeid mellom ulike etater.

Politiet og PST skal legge stor vekt på å forebygge og bekjempe hatkriminalitet og trusler. Et trygt og åpent samfunn bygger på at vi tolererer hverandre, lytter til og snakker med hverandre. Politiets innsats på området har blitt styrket de siste årene, men dette er et arbeid som må fortsette. Tettere samhandling og dialog med trusselutsatte miljøer er en del av det forebyggende arbeidet. Slik dialog, sammen med kunnskapen politiet og PST har fra andre hold, gjør det lettere å være målrettet i de forebyggende tiltakene. Det er viktig å huske på at det er mange grupper, miljøer og enkeltpersoner i Norge som kan være utsatt for trusler, og derfor må også politiet og PST arbeide bredt.

Bedre samarbeid mellom tjenestene våre er også grunnleggende for kampen mot terror, og er noe som er aktuelt nå. Dette samarbeidet skal videreutvikles. De siste årene er det laget noen viktige arenaer for å dele informasjon og erfaringer mellom tjenestene, der de kan jobbe sammen og lære sammen.

Regjeringen opprettet Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter, NESS, i desember 2022. Det er ett eksempel. Formålet var nettopp å forsterke samarbeidet mellom PST, det øvrige politiet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Vi må ha respekt og forståelse for at de ulike tjenestene har forskjellige roller og oppgaver, men alle har det til felles at deres oppgave er å sørge for tryggheten i Norge. Det er grunnlaget for samarbeidet – og for tillit.

Foruten oppfølgingen med Politidirektoratet og PST har jeg også tett dialog med forsvarsministeren om oppfølgingen av evalueringsutvalgets rapport. Regjeringen er opptatt av at de to tjenestene samarbeider godt. Det er et sentralt moment at det bygges tillit mellom tjenestene slik at vi sikrer bredest mulig tillit til tjenestene. Forsvarsministeren og jeg vil sørge for at det samlede samspillet og samarbeidet mellom tjenestene blir gjennomgått, bl.a. i det som handler om Felles etterretnings- og kontraterrorsenter.

Vi må søke å finne den riktige balansen mellom hva PST skal ha lov til å gjøre, og hvor sikkert vi forventer at samfunnet skal være. Det kan være krevende. Noen ganger står personvern og ytringsfrihet opp mot sikkerhet.

Regjeringen mener den nye bestemmelsen i politiregisterloven som gir PST hjemmel til å lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, er viktig og riktig. Denne ble vedtatt i Stortinget i vår, og det jobbes nå med tekniske endringer og med forskriftsbestemmelser som må på plass før bestemmelsen kan tre i kraft. Evalueringsutvalget trekker fram informasjon fra internett i sin rapport. Jeg er derfor glad for at et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak lovendringene.

Når storting og regjering arbeider med budsjett, må det også gjøres krevende prioriteringer om ressurser. Jeg er glad for at sjef PST har varslet en gjennomgang av egen organisasjon. Evalueringsutvalget peker i sin rapport på at organiseringen av PSTs og politiets arbeid med å forebygge politisk vold og voldelig ekstremisme trolig er det temaet som tidligere evalueringer har gått minst detaljert inn i. Gjennomgangen av PST må ta dette opp i seg, slik at man skaper en sammenheng mellom hva som er oppgavene, og hva som er de avsatte ressursene.

Som nevnt har PST blitt tilført betydelige ressurser for å håndtere de ekstraordinære utfordringene som den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen utgjør etter Ukraina-krigen. Kort tid etter krigsutbruddet ble det gitt en tilleggsbevilgning til politiet og PST på til sammen 153 mill. kr for å styrke virksomhetenes evne til å håndtere konsekvensene av krigen i 2022. Regjeringen har fulgt opp dette i budsjettet for 2023 ved å bevilge om lag 215 mill. kr til politiet og PST til en videreføring av tiltakene som ble iverksatt våren 2022, bl.a. til å styrke arbeidet med sammensatte trusler og etterretning. PST ble, som nevnt, også styrket i etterkant av angrepet 25. juni, ved at bevilgningen til PST ble økt med 43 mill. kr i forbindelse med nysalderingen.

Som min redegjørelse har vist, har regjeringen gjennomført svært mange tiltak. Oppfølgingen av rapporten vil føre til at det tas flere store og små grep, både på kort og litt lengre sikt. Disse grepene blir viktige. Jeg og regjeringen er utålmodige.

Ofte kan en løsning framstå som enkel, men like ofte vil det gjerne oppstå krevende dilemmaer. Forventningene til et åpent samfunn må avveies mot vår evne til å beskytte innbyggerne mot terrorhandlinger. På den annen side er det ikke sikkert at et absolutt sikkert samfunn er et samfunn vi ønsker oss. Vi ønsker mer åpenhet, men vi skal heller ikke være naive. Dette er perspektiver både regjeringen og Stortinget kan ta med seg i det videre arbeidet.

La meg avslutte med å vende tilbake til det som brakte meg hit i dag: det brutale angrepet i fjor og evalueringsrapporten vi nå har foran oss. Regjeringen fordømmer handlingene 25. juni og holdningene som ligger bak. Vi tar ansvar for å handle når det kreves. Vi tar ansvar for å rette opp i det som gikk galt de dagene i juni i fjor.

Så vil jeg også si noe viktig. Det er de som står bak angrepet, som bærer ansvaret for angrepet – ene og alene. Det er han som tok med seg våpen ned i Oslo sentrum og skjøt vilt rundt seg, og den eller dem som var sammen med ham om det.

Dagen i fjor etterlot et åpent sår – hos de etterlatte, hos de skadde, hos alle som ble berørt, og hos hele det skeive miljøet som må leve med konsekvensene. Regjeringen skal gjøre alt vi kan for å lege det såret. Kanskje vil det aldri gro helt. Vi må være forberedt på at det vil ta tid, og vi må være forberedt på at det vil komme tider de neste månedene og årene hvor sårene kanskje vil rippes opp igjen.

Jeg sier dette fordi vi fortsatt ikke har alle svar, og vi må vente litt til. Etterforskningen er fortsatt ikke ferdig. Den er uavhengig av meg, regjeringen og Stortinget.

I andre terrorsaker eller massedrap i Norge i nyere tid, har vi gjerne hatt en rettssak eller en domfellelse rundt et år etter angrepet. Det har vi ikke nå. Vi har visst mer. Det gjør vi ikke nå. Vi har tidligere kunnet slå fast med en rettskraftig dom hvem som er skyldig. Det kan vi ikke nå.

Oslo politidistrikt har siktet fire personer for terror eller medvirkning til terror. I en kjennelse fra Oslo tingrett 1. juni ble den antatte gjerningspersonen varetektsfengslet for fire nye uker. Det går fram av kjennelsen at det kanskje vil bli en rettssak tidlig i 2024 eller enda senere. Den antatte gjerningspersonen har, så langt jeg vet, nektet å forklare seg for politiet. Kanskje ligger noen av svarene hos ham, eller hos noen av de andre som er siktet i saken. Det kan vi ikke vite, og vi må la politiet og påtalemyndigheten gjøre jobben sin uavhengig av oss som befinner oss i dette rommet nå.

Mine tanker går til alle dere som er berørt, som har stått i dette det siste året, og som fortsatt lever med et åpent sår. Når de vanskelige dagene og tidene kommer, skal vi stå der sammen med dere. Vi skal være der for dere.

I mellomtiden skal vi bruke den informasjonen vi har – og handle. Vi skal ta tak i det vi vet, finne løsninger og styrke sikkerheten, samtidig som vi bevarer vårt åpne samfunn.

Evalueringsrapporten peker på ting som fungerte, og ting som kunne vært gjort annerledes. Utvalget beskriver Oslo politidistrikts håndtering av angrepet i akuttfasen som god. De beskriver ansatte i PST som i det store og hele framstår som svært engasjerte, samvittighetsfulle, kunnskapsrike og genuint opptatt av å forbedre seg. Vi skal også ha med oss at det hver dag går mennesker på jobb i både PST og politiet som gjør sitt ytterste for å bidra til at vi alle kan leve et trygt liv her i landet. Så er det vår oppgave å legge til rette for at disse ansatte har gode rammer for å gjøre et slikt arbeid.

Rapporten som danner grunnlaget for denne redegjørelsen, er svært alvorlig. Bakteppet er uvirkelig – et rått og brutalt angrep tok to menneskeliv og skadet svært mange. Det skeive miljøet ble hardt rammet. Enkeltmennesker og miljøer fikk sine liv endret, og angrepet har skapt frykt. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Når noe slikt inntreffer, er det nødvendig at vi står opp for våre verdier, og at vi hegner om at alle i Norge skal kunne være seg selv.

Jeg ser fram til et godt samarbeid med Stortinget når rapporten nå følges opp, og jeg vil komme tilbake til saken overfor Stortinget i forbindelse med bl.a. Prop. 1 S. Det skal være trygt å være skeiv i Norge. Det skal være trygt for alle i Norge. Hatytringer og fordommer skal motgås. Regjeringen tar skeives rettigheter og livskvalitet på største alvor. Vi følger opp rapporten.

Om en drøy uke skal vi markere at det har gått et år siden den mørke natten 25. juni i fjor. Vi skal minnes dem som mistet livet. Vi skal ta vare på de etterlatte og berørte.

Nå skal vi gjøre alt vi kan for å trygge årets pride. Vi skal feire pride. Vi skal stå opp for verdiene våre hver dag, hele året.

La juni bli den feiringen det skeive miljøet fortjener, og la det bli en måned der frihet, mangfold og kjærlighet vinner fram.

Rigmor Aasrud (A) [10:42:55]: Takk til justisministeren for en grundig og god redegjørelse.

La meg starte med å si at Arbeiderpartiet støtter og slår ring om det skeive miljøet.

Nå er det juni. Igjen skal vi feire pride. I år går mange inn i denne måneden med blandede følelser. De kjenner uro, sinne, frykt. Sånn skal vi ikke ha det i 2023.

Som samfunn er vi ikke i mål før alle får oppfylt sin rett til å være hele mennesker i alt de gjør, til å være den de vil, elske hvem de vil, og leve det livet de vil.

Den 25. juni i fjor, i den varme Oslo-natta, ble vi igjen rammet av terror. I sin tid konkluderte 22. juli-kommisjonen bl.a. med at ressursene ikke fant hverandre da terroren rammet. Ifølge evalueringsrapporten, som kom i forrige uke, er det grunn til å tro at de samme feilene gjentok seg nok en gang. Det er vondt å lese.

Også nå blir for dårlig informasjonsdeling og manglende åpenhet mellom de hemmelige tjenestene trukket fram. Det som er mest vondt, er hovedkonklusjonen – at det er mulig at angrepet 25. juni kunne vært avverget. Myndighetene og storsamfunnet feilet i beskyttelsen av folk – og særlig av den skeive befolkningen.

Rapportens konklusjoner maner til stort alvor. Det er nødvendig å gjenoppbygge tilliten til de tjenestene som skal beskytte oss. Ikke minst må det ryddes opp i det dårlige samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten, der mye tyder på at helt vesentlig informasjon har gått tapt på veien mellom de to instansene. Det er uholdbart.

Det er et politisk ansvar å sørge for at sikkerhetstjenestene våre har gode rammer for å utføre arbeidet sitt. Statsråden har i sin redegjørelse vært tydelig på grepene regjeringen tar for å følge opp. Den oppdaterte kontraterrorstrategien som justisministeren la fram i høst, er vesentlig. Den framhever bl.a. politiets mulighet til å avdekke ekstremisme på nett, og at myndighetenes kommunikasjon i krisesituasjoner må bli bedre. I tråd med den strategien fikk regjeringens lovforslag, som vil gjøre Etterretningstjenesten bedre rustet til å avdekke bl.a. grenseoverskridende terrorplanlegging, flertall i Stortinget forrige uke.

Det er et politisk ansvar å ta tak i samfunnsutfordringer. Regjeringen har oppnevnt en ekstremismekommisjon for å sette oss i stand til å forstå hvordan ekstremisme oppstår. Kommisjonens rapport skal legges fram før årsskiftet. Oppfølgingen vil forplikte.

Samtidig som vi skal diskutere hvordan sikkerhetstjenestene skal sørge for vår sikkerhet, må vi også diskutere det hatet vi ser mot den skeive befolkningen. Vi ser at regnbueflagg brennes, pridearrangement må avlyses, og hatet florerer mot transpersoner.

Vi vet at ord kan føre til handling. Vi erfarte det 22. juli, vi gjorde det 10. august, og vi gjorde det igjen 25. juni.

Selv om målene har vært ulike, er hovedmålet for terror alltid det samme: å skape frykt og innskrenke din og min frihet, ikke bare for AUF-ere, for muslimer og for skeive, men for oss alle.

Nå skal vi takke dem som stoppet terroristen, de som reddet liv. Uten dem kunne det gått mye verre. Det peker også rapporten på. Takk til dørvakter, bartendere og gjester. Tankene går til alle dem som løp fra kulene i fjor, og aller mest til de to livene som gikk tapt, og deres familie og venner. Ingen ord kan få dem tilbake, men våre handlinger kan få det til aldri å skje igjen.

Vi må lære av denne rapporten. Politikkens viktigste oppgave er å sørge for folks trygghet. Det skeive miljøet må trygges, og sikkerheten ivaretas. Stortinget skal og vil kjenne sitt ansvar når rapporten skal følges opp.

Sveinung Stensland (H) [10:47:45]: Rapporten fra 25. juni-utvalget er grundig og omfattende. Funnene er oppsiktsvekkende og alvorlige. Det samme kan vi si om kritikken i ettertid. Jeg skal ikke gjenta kritikken, men den var nødvendig, og den var på sin plass. Det som er hevet over enhver tvil, er at det er et politisk ansvar å rydde opp etter rapportens funn og anbefalinger.

Når PST lykkes, får de færreste vite det, og det feires aldri. Når de gjør feil, kan det bli katastrofalt. Det ble det denne gangen. Det var rett av justisministeren å komme til Stortinget med en redegjørelse om hvordan hun og regjeringen har tenkt å følge opp dette. Jeg vil være helt tydelig til statsråden: Vi vil måle innsatsen i handling, ikke i ord. Det påhviler regjeringen og ansvarlige statsråder et stort ansvar for å rydde opp og skape ro rundt tjenestene.

Det er lett for oss politikere å sitte her i salen og vedta lover og bevilge penger til alle mulige gode formål. Det vi sliter mer med, er å endre kulturer og få folk til å jobbe sammen for å oppnå felles mål. Det krever tydelig ledelse. Denne saken tyder på at ledelsen har vært for svak.

Rapporten fra 25. juni-utvalget er ikke den eneste rapporten som peker på svakheter i måten PST og politiet jobber på, og hvordan de samhandler med andre. Når utvalget peker på at anbefalinger fra Al-Noor-utvalget ikke er fulgt opp, er det kritikkverdig. Kultur må endres innenfra, og endring krever ledelse.

Det er fortsatt en del vi ikke vet, og som Stortinget må få bedre svar på. For eksempel reageres det fra juridisk hold på mulig politisk involvering ved avlysningen av solidaritetsmarkeringen. Allerede i vinter stilte Høyre spørsmål ved mandatet og sammensetningen av utvalget, både med tanke på involvering av de skeive organisasjonene og om det belyser alle sider av saken. Vi etterlyste bedre kompetanse og mer oppmerksomhet rundt Etterretningstjenestens rolle og involvering av dem som ble rammet av terroren.

Til tross for dette: Når vi nå har rapporten, er den klinkende klar. Dette var en grov etterretningssvikt. Rapporten underbygger at politiet og justissektoren har en stor jobb å gjøre med å gjenoppbygge tilliten hos de skeive organisasjonene. PST koblet ikke terrorvarselet og bildet av det brennende flagget til at pride skulle arrangeres helgen etterpå. Rapporten peker også på at politietaten hadde overlatt et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride i etterkant av terrorangrepet. Håndteringen og manglende involvering bidro til å skape usikkerhet rundt om i hele landet, en usikkerhet vi ennå ser.

Det er egentlig det som er kjernen i denne saken. Trusselutsatte grupper i samfunnet, i dette tilfellet skeive, har behov for ekstra oppmerksomhet. De må være trygge på at politiet og sikkerhets- og etterretningstjenestene er der også for dem. Det skal være trygt å være den en er, og si det en mener i Norge.

Kong Harald sa i en tale i 2016:

«Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»

Det kan ikke sies bedre.

Derfor er det avgjørende viktig at vi som samfunn skaper trygghet for å være den en er. Der sviktet vi 25. juni i fjor. Vi ble rammet av terrorhandlinger som var rettet mot mennesker som elsker hverandre, uavhengig av deres legning.

Justisministerens redegjørelse viser at hun tar rapporten på alvor. Jeg mener denne redegjørelsen må sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre oppfølging og påfølgende behandling i Stortinget. Statsråden sier at hun skal rette opp det som finnes i rapporten. Hun sier at regjeringen og hun har tatt ansvaret. Hun sier også at de skal jobbe videre, og alle deler skal involveres. Det er bra at de skeive nå involveres. Det har vært savnet.

Statsråden sier ikke at dette var en grov etterretningssvikt. Det burde hun, for det er nettopp det det er. Ett av tiltakene må være utveksling av personell mellom operative deler av E-tjenesten og PST.

En del av det statsråden tar opp, er ting som har vært kjent en stund. Rapporten fra Al-Noor og Kongsberg er eksempler. Dette gjelder bl.a. behov for bedre rutiner for samhandling og dokumentasjon og oppfølging av psykisk syke. Det er bra at statsråden varsler tettere oppfølging. Jeg forventer et taktskifte i dette arbeidet.

Regjeringen kan ikke holdes ansvarlig for det som skjedde 25. juni i fjor, men regjeringen er ansvarlig for å rydde opp. Den jobben starter nå. Det skal Stortinget følge opp.

Else Marie Rødby (Sp) [10:52:55]: Jeg vil starte med å takke justisministeren for en god og grundig redegjørelse, en redegjørelse som viser at statsråden, sammen med hele regjeringen, tar ansvar for den jobben som nå må gjøres. Jeg slutter meg til justisministerens konklusjoner og er glad for at hun er så tydelig på at vi sammen skal stå opp for våre verdier og vår frihet, også i tiden framover.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å uttrykke medfølelse med dem som mistet sine kjære 25. juni i fjor, og med alle de andre som på ulikt vis ble rammet gjennom denne terroren. Til dem som nå føler seg utrygge: Det var et brutalt, uforståelig og forferdelig angrep. Det var et angrep på kjærligheten, ytringsfriheten og folk. Det står klart for oss at vi som samfunn ikke klarte å beskytte befolkningen vår denne dagen, og særlig feilet vi overfor én gruppe. Til det skeive miljøet er det viktig for meg å si: Dere står ikke alene. Vi skal stå sammen med dere. Norge skal være et land for alle, og da må vi også kunne beskytte alle. Det skal vi sørge for at vi gjør en bedre jobb for framover.

Evalueringsrapporten som politiet og PST nå har fått om håndteringen av angrepet, er det tungt å lese. Det berører oss. Det gjør vondt å lese at systemene ikke var gode nok, og at det kanskje kunne vært mulig å forhindre angrepet om enkelte ting hadde vært gjort annerledes. Vi kan aldri beskytte oss fra alt, men når funnene i denne rapporten gjentar en del av den kritikken som Gjørv-kommisjonen kom med etter 22. juli, må vi innse at systemene vi har bygd, ikke fungerer godt nok.

Det blir viktig nå at vi i det politiske Norge i fellesskap finner gode løsninger på de utfordringene som rapporten beskriver. Jeg håper vi alle kan bidra konstruktivt til en debatt om oppfølging av rapporten og om hvordan vi kan stå bedre rustet som samfunn neste gang. Jeg har forståelse for at det er anbefalinger og momenter i denne rapporten som det kan ta tid å følge opp, men jeg er veldig glad for at justisministeren allerede nå er klar på at hun er i gang med oppfølgingen og er opptatt av konkrete tiltak.

Det var viktig at statsråden, politidirektøren og sjefen for PST satte seg ned sammen allerede dagen etter at rapporten kom, for å legge en plan for det videre arbeidet, og det er veldig bra at justisministeren har varslet en oppfølgingsplan innen utgangen av juni. Jeg vil berømme statsråden for dette, og også for å komme hit i dag og redegjøre for oss i Stortinget. Det gjør meg trygg på at justisministeren, sammen med resten av regjeringen, vil følge opp rapporten og veien videre på en god måte.

Jeg vil også rose den innsatsen som politiet og privatpersoner gjorde i sekundene og minuttene etter at det første skuddet ble løsnet i Rosenkrantz’ gate i fjor. Den innsatsen reddet mest sannsynlig mange liv. Uansett hvor mye vi styrker den skarpeste beredskapen, er sannsynligheten for at du eller jeg kommer først, stor. Derfor er det sånn at også vi som samfunnsborgere er en viktig del av den store beredskapen vår, og det ble helt tydelig 25. juni i fjor. Politiet vil aldri kunne være absolutt overalt hele tiden, så når kriser inntreffer, er vi derfor avhengig av at noen gjør mer, og handler utover det som kan forventes av oss. Selv midt i Oslo sentrum var det folk som var førstelinjen, og de største heltene, den juninatten i fjor.

Rapporten viser imidlertid at politiet er raskt til stede, og er tydelig på at de håndterte situasjonen godt, i tråd med deres samfunnsoppdrag og i tråd med våre forventninger. Vi har flinke politifolk på jobb i Norge hver eneste dag som er med på å gi oss et tryggere samfunn. Til de som stilte seg mellom drapsmannen og ofrene 25. juni i fjor, og til de som går på jobb hver dag for å gi oss andre en tryggere hverdag, vil jeg si tusen takk.

Til slutt vil jeg si, når vi nå står her i pridemåneden igjen: Pridefeiringen skal være en fest, en hyllest til livet og til det Norge vi vil ha – et Norge hvor alle skal kunne elske den de vil, og være den de er. Jeg er glad justisministeren var så tydelig på at vi som storsamfunn nå gjør det vi kan for at årets feiring skal være trygg og god, og så er det vår oppgave som folkevalgte å være krystallklare på at vi fordømmer alt hat, all hets og alle trusler.

Mange har kjent på usikkerhet og frykt det siste året. Sånn kan vi ikke ha det. Nå må vi jobbe sammen for å skape et tryggere Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:58:13]: Den 25. juni i fjor skjedde det som ikke skal skje, en terrorhandling på norsk jord gjennomført av en kjent trusselaktør.

Rapporten viser en grunnleggende svikt på en rekke områder fra PST og deres evne til å håndtere og forhindre terror på norsk jord. Det er en knusende dom. Kjernen er at vi har et PST som ikke fungerer etter hensikten, et PST som ikke er i stand til å levere den tryggheten alle borgere forventer at de skal kunne levere.

Det kreves klare og tydelige tiltak, konkrete tiltak, for å rydde opp. Da må jeg si at jeg er litt usikker når jeg lytter til statsråden, for selv om det ikke er vanskelig å være enig i veldig mange av formuleringene hun kommer med, fremstår de som å være av en ganske generell karakter. Det fremstår også sånn at mye av oppgaven man da gir for å rydde opp i det som er helt nødvendig i PST, overlater man egentlig til sjef PST.

Det er ikke tilstrekkelig. Sjef PST ville ikke engang beklage tydelig de feilvurderingene som ble begått. Hun sa i etterkant av fremleggelsen av rapporten at hun beklaget eventuelle feilvurderinger som er blitt begått. Vi hører en masse signaler fra PST som omhandler alle andre forhold enn dem selv. Ressurssituasjonen blir trukket frem, og det skal man ta på alvor. Det har blitt pekt på E-tjenesten. Det har blitt pekt på politiske myndigheter og vår evne til å styrke PST. Til og med EOS-utvalget har blitt dratt inn som et hinder for at PST fikk gjort jobben sin den 25. juni i fjor, noe som åpenbart ikke er riktig. Stortingets EOS-utvalg bidro ikke til det.

Da stiller jeg spørsmålet: Burde det ikke være sånn at justisministeren tydeligere gikk inn og tok styring ved sitt departement for å rydde opp i den åpenbare ukulturen som eksisterer i PST? Eksemplene er mange når man leser rapporten. Bare for å ta ett eksempel, som jeg synes er ganske graverende: Man var fra PSTs side opptatt av å innhente opplysninger, så langt som mulig, for å kartlegge høyreekstreme aktører i forkant av pride. Man hadde ikke samme oppmerksomhet rettet mot det som er en veldig kjent trussel, nemlig ekstreme islamister. Det stilles til og med spørsmål om det i rapporten, og dette er et sitat fra rapporten:

«Samtidig kan man lure på hvorfor PST ikke satte ut en tilsvarende innhentingsoppgave for eventuelle trusler mot pride-arrangementer og/eller deltagere fra ekstreme islamister?»

Slik jeg kjenner PST fra tidligere, har de vært i stand til å håndtere ekstrem islamisme på en god måte. Jeg er ikke sikker på om man er like godt rustet i dag, det fremstår i hvert fall ikke sånn. Det er snakk om en kjent trusselaktør som har vært en kjent trussel mot den vestlige verden i over 20 år. Det er utrolig at PST ikke har gjort en bedre jobb. Så selv om det ikke er vanskelig å være enig i mange av de formuleringene som justisministeren kommer med, hadde vi fra Fremskrittspartiets side forventet noe mer konkret.

I motsetning til Høyre ønsker vi at videre behandling skjer i justiskomiteen. Vi har også anmodet presidentskapet om å legge til rette for å ferdigbehandle dette i komité så raskt som mulig, og – om nødvendig – at Stortinget trer sammen også etter ordinær sesjonsslutt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:03:32]: Den 25. juni i fjor var Oslo farget i alle regnbuens farger. Folk feiret mangfoldet, følte seg fri. Endelig, etter flere år med koronarestriksjoner, skulle gatene fylles. Brått ble glede og protestfest snudd til frykt, sorg og sinne. En mann tok med seg et gevær og startet å skyte utenfor London Pub, knapt 300 meter fra Stortinget og hjertet av Oslo Pride, Spikersuppa. To mennesker ble drept, et tyvetalls mennesker ble skadet, en hel skeiv bevegelse ble skutt på den 25. juni. Resten av Skeivt kulturår ble preget av individuelle og kollektive traumatiske historier.

Forrige uke kom rapporten om terrorangrepet 25. juni, som sier at dette angrepet kunne vært avverget, at det våre skeive sto i den natten i fjor, kunne de fått slippe, og de kunne fått slippe det som fulgte i dagene, månedene og året etter. Det er urovekkende informasjon vi har fått. Det verste angrepet på skeive etter annen verdenskrig i Norge kunne vært avverget. Det skal tas på høyeste alvor.

Det er juni, det er pridemåned, og allerede ser vi at flagg brennes, at arrangementer stenges, at regnbuefamilier ikke tør å ha med sine egne barn under årets pridearrangement, fordi de ikke føler seg trygge. Det er snart ett år siden angrepet i Oslo, og vi har fått en rapport som krever Stortingets oppmerksomhet. Det ville vært helt uholdbart om Stortinget ikke skulle få anledning til å omtale funnene i rapporten før Stortinget samles igjen i oktober. Derfor var det helt nødvendig for SV å være tydelig på at vi forventet at ministeren kom til Stortinget og redegjorde.

Evalueringen peker på flere alvorlige funn. Det er mulig at angrepet kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak. Selv om PST satt på relevant etterretningsinformasjon om Matapour, ble ikke denne delt med radikaliseringskontakten i politiet. Det er mulig at angrepet kunne vært avverget som følge av et varsel PST mottok i dagene før. Det sviktet i sentrale politienheters arbeid både før og etter angrepet.

Det er en rystende rapport, og det som er særlig skremmende, er at dette er gjentagende toner. At ressursene ikke fant hverandre, var en av konklusjonene i 22. juli-kommisjonens rapport. At informasjon ikke ble delt, ikke kom dit den skulle, at informasjon man hadde, ikke ble agert på, har vi fått svart på hvitt var bidragsytende til at man ikke fikk stanset dette angrepet.

Etter angrepet hadde folk behov for å ta til gatene for å være sammen med hverandre i det kollektive traumet. Mange hadde behov for å vise støtte til bevegelsen og et mangfoldig samfunn. En viktig del av demokratiet er å kunne ta til gatene for å markere og kjempe for fellesskapet, spesielt overfor de bevegelsene som har blitt utsatt for diskriminering i århundrer, og som fremdeles opplever diskriminering, trusler og vold. Mangfoldet må vises fram, ikke gjemmes bort.

Rapporten viser at anbefalingen om å avlyse solidaritetsmarkeringen 27. juni var i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. Da vitner det om dårlig situasjonsforståelse når ministeren fremdeles stiller seg bak den vurderingen. Denne rapporten omhandler det verste terrorangrepet på skeive i Norge siden krigen, men det blir også et eksempel på hvordan skeive nedprioriteres i samfunnet, selv når de står i møte med ekstremisme og terror. Det er kritikkverdig at de f.eks. måtte stå så alene i kommunikasjonen etter terrorangrepet.

Nå må vi lære av feilene og møte utfordringene med åpenhet og kritikk. Skeive skal være trygge i Norge, både i butikken, i prideparaden, på London Pub og på Per på hjørnet. Undersøkelser viser at én av tre skeive har lav tillit til politiet, betydelig lavere enn den generelle befolkningen, og da må man spørre seg om prosessene har vært gode nok.

Dette angrepet var rettet mot en gruppe som opplever diskriminering og hat, ikke bare i Norge, men i hele verden. Derfor var det kritikkverdig at ingen representanter for denne bevegelsen fikk være med i evalueringsarbeidet. En del av konklusjonene vitner også om at man fremdeles mangler situasjonsforståelse.

Det er bra at statsråden har kommet til Stortinget og redegjort. Vi har behov for å vite mer om hvordan man vil følge opp dette, og se hvordan handlingen blir. Vi har et behov for at Stortinget går grundig inn i denne saken. Derfor bør redegjørelsen oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling. Feil må rettes. Tilliten mellom skeive og politiet må styrkes. Ministeren må vise at nå er tiden for å trygge, nå er tiden for dialog med de berørte miljøene, nå er tiden for handling.

Tobias Drevland Lund (R) [11:08:44]: De skulle feire retten til å være den man er, og retten til å være skeiv. De skulle feire og markere pride. I stedet ble de møtt med kuler, vold og hat. Natt til 25. juni 2022 mistet vi to mennesker, og mange ble fysisk såret. Hvert liv som går tapt til terror, er alltid ett for mye. Enda flere fikk skader som ikke synes utenpå kroppen. Den fysiske og psykiske belastningen av angsten og redselen er for mange fremdeles noe som preger hverdagen. Man lever med vissheten om at det finnes noen der ute som vil gå så langt som til å drepe, kun fordi de hater skeive mennesker. Dette var det verste angrepet på skeive i norsk etterkrigstid.

I sin trusselvurdering for 2022 konstaterte PST at terrortrusselnivået i Norge var moderat, og at det fremdeles var forventet at høyreekstremister og ekstreme islamister utgjorde den største terrortrusselen mot Norge. Den gangen vurderte PST det som mulig at disse gruppene av ekstremister ville forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge. Så skjedde det grusomme som skjedde natt til 25. juni 2022.

Det har snart gått et år siden terroren mot pride i Oslo i fjor, og nå er vi inne i ny pridemåned, som feires og markeres over hele landet. Forrige uke kom rapporten fra 25. juni-utvalget, som har hatt i oppgave å granske PSTs og politiets håndtering av terroren og hendelsene i forkant og etterkant. Rapporten har vært nedslående. Utvalgets funn er ikke til å misforstå: Dette angrepet kunne muligens ha vært avverget. Kokt ned til noen sentrale konklusjoner peker utvalget – svart på hvitt – på at PST kunne ha handlet tidligere, og at angrepet kunne vært unngått. Det kunne blitt opprettet en forebyggende sak mot gjerningsmannen, Zaniar Matapour, i månedene før 25. juni, men det gjorde det ikke. PST satt på relevant, egenprodusert etterretning om Matapour som de burde ha delt med radikaliseringskontakten i politiet, som hadde ansvaret for å følge ham opp, men det gjorde de heller ikke. Hadde PST undersøkt det varselet de mottok fra E-tjenesten bare fem dager før 25. juni, kunne angrepet muligens vært avverget, men PST undersøkte ikke hvem som kunne være en mulig utøver av et angrep som den kjente islamisten Arfan Bhatti var involvert i. Dette er bare noen av de konklusjonene som rapporten trekker fram.

Jeg vet at statsråden tar dette på største alvor. Det gjør hun også ved å komme hit og redegjøre for Stortinget i dag. Det er jeg glad for, og det setter jeg pris på. Hun har også hatt møte med PST og Politidirektoratet og har redegjort godt for hvordan arbeidet er der. Hun har også dialog med skeive organisasjoner. Hun tar dette på alvor, men statsråden har vært forbausende fraværende i etterspillet av det året som nå har gått. Særlig vet jeg at mange av de skeive organisasjonene, som tross alt representerer det skeive miljøet, som var målet for dette angrepet, har følt på det. Til slutt ble de så leie av ventingen at de opprettet en egen nettside, med det treffende navnet «Mens vi venter på Mehl».

Først den 31. mai inviterte statsråden til et møte med representanter fra de skeive organisasjonene, et møte uten agenda og tilsynelatende uten mål og mening. Det skjedde betimelig nok en knapp uke før denne nedslående rapporten skulle offentliggjøres.

Det ble også sagt at man skal kunne garantere for at man skal kunne markere pride. Dessverre er realiteten at det mange steder rundt omkring i landet er store trusler mot pridearrangementer. Prideflagg blir tatt ned. De blir i verste fall brent, det har vi også sett tilfeller av. På toppen av dette har retten til forsamlingsfrihet etter Grunnloven § 101 og EMK-artikkel 11 blitt brutt etter 25. juni, når flere har tatt initiativ til solidaritetsmarkeringer. Da folk hadde størst behov for å samles, markere solidaritet med det skeive miljøet og ta et aktivt standpunkt mot hat, ble det anbefalt ikke å gjøre det, da politimyndighetene «ikke kunne garantere» for deres sikkerhet. Det skal vi ikke finne oss i. Myndighetene og politiet skal garantere for at alle borgere kan benytte seg av menneskerettigheter som forsamlingsretten.

Vi har også sett eksempler på at politiet ikke er i stand til å beskytte ulike arrangementer. For eksempel har vi fått beskjed om at man i Møre og Romsdal har måttet avbryte et planlagt arrangement på grunn av trusler. Det samme så vi på Inderøy, der en mann stormet scenen da en dragartist hadde en opptreden. Slikt skal vi ikke ha noe av.

Rødt støtter helhjertet opp om at dette blir oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling.

Nå er tiden inne for at statsråden viser seg tilliten verdig.

Grunde Almeland (V) [11:14:09]: Det kunne ha vært avverget – dette er ordene som har brent seg fast i meg etter at jeg leste 25. juni-utvalgets rapport. Det er mulig at det kunne ha vært avverget at en mann litt over klokken 01.00 lørdag 25. juni i fjor går av en trikk foran tinghuset og 40 sekunder etter begynner å skyte med maskinpistol mot menneskene som er på uteserveringene og står i kø for å komme seg inn på London Pub og Per på hjørnet. Det er mulig at det kunne ha vært avverget at 2 mennesker dør av skuddene, at 9 får skuddskader, at 25 får andre skader i kaoset som oppstår, og at 264 mennesker nå har status som fornærmede i en sak som uten sivil inngripen i løpet av få minutter kunne ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene på sivile i Europa på mange år.

Det er mulig at det kunne ha vært avverget at vi skeive, som i utgangspunktet ofte har kjent oss som hakket mer sårbare, mer utsatte og mindre akseptert enn resten av befolkningen, brått får revet vekk følelsen av trygt å kunne være den vi er, elske den vi elsker, og gi uttrykk for kjærligheten vår i offentlighet.

Angrepet på skeive har endret noe i oss. Det er en frykt her nå som ikke har vært her før. Det skal ikke føles som en risikosport å holde kjæresten i hånden på åpen gate og gi ham et kyss på kinnet, men slik føles det for veldig mange nå. For dem av oss som allerede før terrorangrepet har båret denne frykten med seg, føles den mye sterkere nå. Mange av oss vegrer oss for å delta i pridemarkeringen vi har pleid å glede oss til. Noen av oss er redde for å ta med barna våre i toget – tør vi å utsette dem for den risikoen?

Noe av det flotteste med landet vårt er at vi har høy tillit til myndighetene våre. Vi har høy tillit til at ulike organer skjøtter de oppgavene de er satt til å utføre, og det påhviler PST det alvorstunge ansvar å forebygge voldelig ekstremisme og politisk vold. PST skal beskytte våre innbyggere mot angrep for sine ytringer. Sentralt i dette arbeidet står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak. Som innbyggere stoler vi på at dette arbeidet utføres av personer med høy og spesialisert kompetanse, og at arbeidet er av høy kvalitet, for det er tross alt sikkerheten vår det handler om.

Rapporten fra 25. juni-utvalget slår dype sprekker i denne tilliten. Rapporten er noe av det mest alvorlige jeg har lest i min tid som stortingsrepresentant. Den er knusende og klar i sin kritikk av PSTs arbeid i forkant av terroren, og det mørkeste med rapporten er at dette kunne ha vært avverget.

Det skeive miljøet har fortsatt ikke fått en beklagelse fra statsråden. Statsråden er den øverste ansvarlige for justissektoren, og statsråden har også et overordnet tverrsektorielt ansvar i sivile kriser. En slik beklagelse hadde betydd mye, det hadde vært en anerkjennelse fra øverste hold om alvorligheten av det som skeive har gått gjennom både den 25. juni og i tiden etter. Det koster så lite, men det hadde betydd så mye.

I rapporten har vi fått mange svar, men det er fortsatt mange som gjenstår. Etter mitt syn var 25. juni-utvalgets mandat for snevert og burde ha omfattet E-tjenesten. Statsråden sier at dette faller utenfor hennes mandat, men statsråden opererer ikke i et vakuum, hun er del av et regjeringsapparat, og hvis det eksisterer barrierer for å lage en rigg som sørger for at vi får alle svar, er det regjeringen som har mulighet til å fjerne dem.

Det er en stor jobb å gjøre framover, og jeg er glad for at statsråden i dag anerkjenner det ansvaret hun har. Det setter jeg pris på. Likevel: Hvor alvorlig justisministeren tar dette ansvaret, kommer an på hvordan oppfølgingen blir i handling, ikke i ord, også framover.

Det er en stor oppgave for Stortinget å se på det som har skjedd. Derfor vil Venstre også at denne saken skal få sin behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Så vil jeg avslutte med en oppfordring til oss alle om å støtte opp om de grunnleggende verdiene vi som samfunn bør stå opp for, og at flest mulig av oss deltar i pridemarkeringene som kommer.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:19:41]: Jeg vil takke statsråden for redegjørelsen, og jeg vil også takke representanten Almeland for et sterkt innlegg, som viser hvorfor dette er så viktig. Rapporten fra 25. juni-utvalget peker på alvorlige brudd som statsråden og resten av regjeringen må følge opp. Det er særlig tre områder som jeg vil løfte fram.

Det første gjelder den generelle systemsvikten. Det er urovekkende at angrepet muligens kunne ha blitt avverget. Særlig er det verdt å løfte fram den tverrsektorielle innsatsen på kontraterrorfeltet. Det virker som det har vært svikt i kommunikasjonen og kartleggingen i flere ledd, og at kunnskapen om utsatte grupper er svak. De som er utsatt for trusler, sitter med essensiell kunnskap og ekspertise som må brukes av politiet og PST i hele landet. Det er mange hendelser som ikke anmeldes. Kunnskap om trusselnivået må baseres på aktivt oppsøkende virksomhet overfor de utsatte gruppene som det gjelder.

Det bringer meg inn på at justisministeren generelt har vist lite interesse for de skeive organisasjonene og de terrorrammede etter 25. juni. Særlig uforståelig er det at statsråden valgte å dra på trafikkontroll i Holmestrand istedenfor å møte de terrorrammede noen dager etter at angrepet skjedde. Verre er det likevel at de møtene statsråden har hatt med de skeive organisasjonene, har vært for få og uten klar agenda, og at det er svært uklart for meg hva justisministeren har gjort det siste året for å sikre skeives forsamlingsfrihet, som har vært sterkt innskrenket.

Det andre jeg vil trekke fram, gjelder ytrings- og forsamlingsfriheten for trusselutsatte generelt og for skeive spesielt. Rapporten viser til politidirektørens anbefaling om å avlyse solidaritetsmarkeringen 27. juni i fjor, basert på informasjon hun antok at Oslo politidistrikt ikke hadde. Her kan man lure på hva som skjedde i møtet med Regjeringens sikkerhetsutvalg og dialogen mellom politidirektøren og Oslo politidistrikt. Det som uansett må legges til grunn, er at terskelen for å avlyse forsamlinger bør være svært, svært høy. Det er spesielt viktig når det gjelder forsamlinger av utsatte og diskriminerte grupper. Alternativet er at de som ønsker å true disse gruppene til taushet, vinner.

Heller enn å få beskyttelse fra offentligheten for å kunne samles, har vi det siste året sett det motsatte. Prideparaden i Oslo ble avlyst, solidaritetsmarkeringen ble avlyst, Skeiv Ungdoms sommerleir ble avlyst, og senest for to uker siden måtte Redd Barna avlyse sin pridefestival for barn i Bergen – alt av sikkerhetsgrunner. Da har vi ikke engang snakket om alle de arrangementene som ikke har blitt arrangert i det hele tatt, fordi det ikke har føltes trygt.

Skeive i Norge i dag forteller at de er redde, og mange tør ikke å samle seg for å kjempe for sine rettigheter. Noen lurer på om det ikke lenger er trygt å holde hverandre i hendene. Spørsmålet skeive organisasjoner stiller seg, er om det nå er lavere terskel for å avlyse skeive arrangementer i Norge fordi myndighetene ikke klarer å stille opp og ivareta tryggheten deres. Det må være helt klart: Skeives rett til å møtes og ytre seg må beskyttes av norske myndigheter overalt, i hele landet. Det må justisministeren sikre. Det er gode signaler som kommer i dag, men hvorfor har ikke de kommet før? Det har gått ett år. Stor skade har skjedd, som justisministeren nå må rette opp, og det gjenstår å se om situasjonen blir bedre.

Terroren i fjor sommer er en historie om hat, om vold og om frykt. Samtidig er det en historie om beredskap som sviktet, om forhold som kunne vært annerledes, om ting som burde vært gjort annerledes, og det øverste ansvaret ligger hos justisministeren. Justisministerens håndtering av denne saken har bidratt til å øke utryggheten hos noen av dem som er hardest rammet. Det er i seg selv alvorlig, men mest alvorlig er det at beredskapen igjen har sviktet, selv når gjerningspersonen kom fra et miljø som har toppet politiets egne trusselvurderinger og vært under tett overvåkning.

Derfor mener jeg at saken må videre til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg oppfordrer komiteen til å opprette en sak, slik at vi får en offentlig høring og en uavhengig gjennomgang av det som sviktet i alle ledd, og hva som skal gjøres framover. I tillegg trenger Stortinget svar på hva justisministeren konkret har gjort for å følge opp beredskapsarbeidet siden terroren i fjor, og hvordan hun nå jobber for å følge opp rapporten og sikre skeives forsamlingsrett. Vi i Miljøpartiet De Grønne er klare for å møtes også de neste ukene for å følge det opp.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:24:45]: Jeg vil starte med å takke statsråden for at hun kom til Stortinget, og for redegjørelsen. Jeg vil ikke minst også takke mine kollegaer for gode innlegg, og da spesielt for det sterke og viktige innlegget til den gode kollegaen og representanten Grunde Almeland. Takk for at du delte.

Kristelig Folkeparti slutter seg til fordømmelsen av tankene og holdningene og det angrepet som skjedde 25. juni i fjor. Det er et forferdelig bakteppe for den diskusjonen vi har. Det er en knusende rapport, og det er også en alvorlig redegjørelse som statsråden holder. Skeive skal ikke måtte føle på den frykten mange føler på og har følt på. Hat og angrep mot hvem du er, rammer på en annen måte. Det er angrep og hat mot din identitet, noe du er, noe du verken kan eller skal måtte gjemme vekk. Ingen skal være redde for at den de er, gjør dem til et terrormål eller redde for å bli banket opp. Derfor er det også viktig å ta avstand fra f.eks. brenning av prideflagg og trusler mot arrangementer. Det er viktig at det etterforskes og følges opp, for dette skal være et land der det er fullt mulig å gi uttrykk for hvem en er, og feire den identiteten uten å være redd.

Denne rapporten var vond å lese, spesielt det at angrepet kunne vært avverget. Rapporten er tydelig på at det har sviktet i flere ledd. Det kunne vært hindret. Jeg merker meg at justisministeren diskuterer flere mulige inngripende tiltak, eller viktigheten av å ha gjennomført flere inngripende tiltak. La meg si at Kristelig Folkeparti har støttet flere inngripende tiltak når det gjelder terrorbekjempelse de siste årene, men sånn jeg leser rapporten, peker den ikke på verken mer overvåking eller avlytting eller den typen tiltak. Den peker heller på mer samarbeid, mer samtaler, mer utveksling av informasjon og, ikke minst, på å følge opp den informasjonen en får. Sånn sett er det mye av det forebyggende som svikter, mye av det som er åpent og kunne vært delt eller funnet, og ikke minst samarbeidet mellom tjenestene.

Jeg er enig i at det ikke bare er politi og PST en må se på, en må også se på E-tjenesten. La meg si tydelig at det blir helt sikkert behov for mer ressurser til politiet og til den delen av justissektoren, men la oss heller ikke glemme at forebygging er noe av det aller viktigste vi jobber med – det være seg tidlig innsats eller familiepolitikk – fordi ingen kan erstatte den jobben foreldre gjør, og den kjærligheten de gir. Enten det er far og mor, en alenepappa, en bonusmamma, mor og mor, far og far, de foreldrene eller den fosterforelderen – den jobben de gjør, og den rollen de har, er ekstremt viktig. Noen ganger svikter det også, og da må vi som samfunn være der med barnevern. Vel så viktig som å diskutere bare politi er den typen tiltak, med barnevern, psykisk helse, inkludering og å hindre utenforskap blant ungdom. Derfor er jeg glad for at justisministeren peker på samarbeid med ulike departement og statsråder, og at heller ikke den jobben undervurderes. Her må vi gjøre begge deler.

Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg si at vi mener det er helt nødvendig med en rask oppfølging av tiltakene i rapporten. Det er uholdbart at samarbeidet ikke har fungert bedre, og spesielt når dette har vært anbefalinger vi har fått i tidligere rapporter i andre saker. Derfor må oppfølging av rapporten føre til varige kulturendringer.

Jeg vil også si at PSTs og politiets kompetanse på minoritetene i samfunnet, spesielt de trusselutsatte, må forsterkes og forbedres. Rapporten nevner skeive, og den nevner også jøder og muslimer. Det er ikke nødvendigvis det at en skal legge for mye i det, men rapporten peker på at den siktede terroristen – som ble vurdert som en ekstrem islamist – ble invitert til lunsj i ramadan. Kanskje enda mer alvorlig er det at politiet og PST ikke var årvåkne nok. Da de fikk et varsel 24. juni om dette brennende prideflagget på Bhattis Facebook-profil, koblet de ikke det nok til at pridemarkeringen skulle være dagen etterpå. Jeg tror iallfall at kunnskapen må forbedres, for å være sikker på at en kan gjøre en enda bedre jobb med å følge opp utsatte minoriteter.

Det er viktig at det kommer en rask oppfølging, og Kristelig Folkeparti slutter seg til at denne rapporten og redegjørelsen oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Statsråd Emilie Mehl [11:30:11]: Aller først vil jeg igjen takke for anledningen til å redegjøre for Stortinget. Jeg vil takke for innleggene fra partigruppene, og jeg vil rette en spesiell takk til representanten Almeland for hans sterke innlegg, som illustrerer bakteppet for denne redegjørelsen og det vi skal gjøre framover.

Jeg opplever at innleggene fra partiene reflekterer alvoret i situasjonen. Vi har et felles ønske om at det må handles, og at vi må iverksette tiltak som gir effekt – tiltak som både styrker sikkerheten vår og bevarer et åpent og fritt samfunn. Jeg vil gjenta at med rapporten som bakteppe er det ekstra viktig at vi står sammen, og for meg å gjøre alt jeg kan, for å sørge for at vi får en trygg og god pridefeiring i år. Det vet jeg også at politiet og tjenestene våre er veldig opptatt av.

Som jeg sa i redegjørelsen, er det iverksatt en lang rekke tiltak i etterkant av angrepet. Det er knyttet både til bevilgninger, til lovendringer og til arbeidsmåter. Vi må gå inn i rapporten med full tyngde. Derfor er det viktig at vi har en stram tidsplan, slik at vi er sikre på at oppfølgingen skjer på en grundig og god måte, men også at det ikke tar for lang tid. Det skal, så langt som mulig, være åpenhet om den videre oppfølgingen av rapporten, og det skal også være en tett og god dialog med de skeive organisasjonene. Det gjelder på alle nivåer.

Rapporten har pekt på det som fungerte, og det som sviktet. Det som fungerte, skal vi bygge videre på, men der det sviktet, skal det gjøres endringer. Rapporten peker på et eksempel på en klar svikt som knytter seg til PST og Etterretningstjenesten. Fra regjeringens side er det viktig at vi tar det på største alvor, som flere har tatt opp. Vi kommer til å gå inn i spørsmålet om samarbeid mellom tjenestene og kultur. Vi mener det er behov for at begge tjenestene forstår alvoret i det. Det opplever jeg at de gjør, og jeg er glad for at PST og sjef Etterretningstjenesten allerede har hatt dialog.

Som jeg gikk gjennom i min redegjørelse, peker rapporten også på områder hvor regjeringen har igangsatt viktig utredningsarbeid eller har foreslått lovendringer. Deling av informasjon mellom helsevesen og politi er et slikt eksempel.

Arbeidet med å bekjempe ekstremisme og radikalisering er et annet område hvor vi jobber for fullt. Som flere har vært inne på, har Stortinget nylig vedtatt hjemler som gir PST adgang til å lagre, systematisere og analysere åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Det vil også være et svært viktig grep.

Evalueringsrapportens funn er alvorlige. Derfor har det vært viktig for meg å være helt klar på at rapporten krever en rask oppfølging. Det krever en stram tidsplan. Vi må også være åpne for at enkelte av anbefalingene eller vurderingene til utvalget kanskje vil kreve grundigere utredninger og ta noe lengre tid.

Et trygt og åpent samfunn bygger på at vi tolererer hverandre, at vi lytter, at vi snakker med hverandre, at vi inkluderer alle. Det brutale angrepet 25. juni i fjor viser viktigheten av å stå opp for disse verdiene. Jeg vil igjen si takk for anledningen til å redegjøre, og jeg ser fram til videre samarbeid med Stortinget.