Voteringer

Votering i sakene nr. 1–27, debattert 12. juni 2023

Presidenten: Sakene nr. 1–27 er andre gangs behandling av lover og omfatter lovvedtakene 94 til og med 120.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 28, debattert 12. juni 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2023 (Innst. 364 S (2022–2023), jf. Meld. St. 17 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 28

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 3–9, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge NBIM å innføre følgende delmål for fondets portefølje:

22–32 pst. utslippsreduksjon innen 2025

40–60 pst. utslippsreduksjon innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandatet for Statens pensjonsfond utland konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025 som er konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owners Alliance (NZAOA). Norges Bank bes om å rapportere årlig om progresjon mot disse.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i ‘Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra statens pensjonsfond utland’ slik at § 3 annet ledd lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og forutsettes å trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens regelverk og praksis må skjerpes for å sikre at Statens pensjonsfond utland ikke investerer i kjernevåpen. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres for Stortinget senest i den neste stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge NBIM å innføre et konkret mål om netto nullutslipp i hele fondets portefølje.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med utvikling av en klimarisikojustert referanseindeks.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 17 (2022–2023) – Statens pensjonsfond 2023 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 29, debattert 12. juni 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2023 (Innst. 478 S (2022–2023), jf. Meld. St. 18 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 29

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 23 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt
forslagene nr. 2–14, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 15–23, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 23, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–22, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig, og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkonomien.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig foreslå kredittregulering som sørger for at bankenes totale utlån til bolig begrenses, samtidig som førstegangskjøpernes andel av totale nye boliglån øker.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til bankene om å rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020, 2021 og 2022 som kan tilskrives krisetiltakene.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en statlig grønn investeringsbank.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 opprette en offentlig løsning som kan brukes til kontantutbetalinger til personer eller husholdninger i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sette i gang arbeidet med et internasjonalt eierskapsregister.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisiko og naturrisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko i tillegg til klimarisiko i norske finansinstitusjoner.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å redusere den systemiske risikoen forbundet med bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), den underliggende avhengigheten av utviklingen i boligmarkedet, samt krysseierskap til OMF i banksektoren.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med vurderingen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2024.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å endre sammensetningen av bankenes kreditt på sikt, slik at en mindre andel går til bolig og næringseiendom og en større andel til annen næring, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i Finansmarkedsmeldingen 2024.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe tilsynet med konkurransen i bankmarkedet med henblikk på at bankvirksomhet i større grad skal komme forbrukerne til gode.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede årsakene til de økte marginene i norsk banknæring og komme tilbake til Stortinget med virkemidler for å begrense dem i Finansmarkedsmeldingen 2024.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan bidra til rimeligere banktjenester for kundene, herunder å be Konkurransetilsynet legge fram en oppdatert gjennomgang av og forslag som kan forbedre konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre et system med individuell godkjenning av kredittvurderinger, hvor det sentrale ansvaret for ordningen er organisert under Brønnøysundregistrene.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 18 (2022–2023) – Finansmarkedsmeldingen 2023 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 30, debattert 12. juni 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2022 (Innst. 365 S (2022–2023), jf. Dokument 9 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 30

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 9 (2022–2023) – Rapport til Stortinget fra Noregs Banks representantskap for 2022 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 31, debattert 12. juni 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2022 (Innst. 477 S (2022–2023), jf. Meld. St. 3 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 31

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 3 (2022–2023) – Statsrekneskapen 2022 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 32, debattert 12. juni 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2023/2024) (Innst. 485 S (2022–2023), jf. Prop. 108 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 32

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt
forslagene nr. 2–4, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindriftsnæringen slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven og i den sammenheng gjøre nye vurderinger og fastsette et øvre reintall slik at dette i større grad samsvarer med beiteressursene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy i reindriften.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter, økes med	3 000 000
		fra kr 245 034 000 til kr 248 034 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond, økes med	6 957 000
		fra kr 59 700 000 til kr 66 657 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med	9 292 000
		fra kr 108 700 000 til kr 99 408 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med	665 000
		fra kr 4 300 000 til kr 3 635 000

II

Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2024.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.19)

Stortinget.no

Stortinget - Møte mandag den 12. juni 2023