Presidenten
[11:33:52 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marian Hussein (SV) [11:34:24 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke forslagsstillerne og komiteen for et godt
samarbeid. Jeg regner med at de fleste partier vil redegjøre for
sitt syn, og jeg innleder med SVs merknader i saken.
Siden før annen
verdenskrig har man i Norge jobbet for at man skal få likestilt
tannhelsen til folk med øvrige helsetjenester. Det er på grunn av
den lange tiden og det faktum at vi har et delt helsevesen når det
gjelder kroppen og tennene, at vi i SV har vært opptatt av å få
på plass en tannhelsereform. Nå har vi fått på plass et utvalg som skal
se på hvilke lovendringer vi må gjøre, for dette forslaget tar for
seg utfordringene med endrede behandlingsmåter til ulike diagnoser
og det faktum at tannhelsefeltet og tannhelseloven ikke henger sammen
med resten av utviklingen i helsetjenesten.
Jeg må si det
er underlig at så mange partier som ellers trekker fram vanskeligstilte
grupper og ikke friske 20-åringer, nå bruker dette utvalget som
en grunn til å stoppe og vente, istedenfor å gjøre de nødvendige
lovendringer som trengs for at flere som har behov for tannhelsetjenester,
skal få det.
Vi i SV er enige
med forslagsstillerne i denne saken om at det haster med å ivareta
denne gruppen. Det at vi har en ambisjon om å få dette utvalget
framover og å få på plass de lovendringene, bør ikke hindre oss
i å få disse lovendringene på plass nå. Derfor mener vi at det er
veldig rart. Det er spesielt partiet Høyre som har vist tilbakeholdenhet
i denne saken, og som jeg er særlig overrasket over, all den tid
utvalget og reformen SV og regjeringspartiene har jobbet fram for
de litt yngre, har fått så mye kritikk i avisene av partiet Høyre.
Med det tar jeg
opp de forslagene som SV er en del av.
Presidenten
[11:37:07 ]: Representanten Marian Hussein har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Even A. Røed (A) [11:37:18 ] : Jeg vil først berømme forslagsstillerne
for å sette fokus på en viktig gruppe innenfor tannhelsetjenestene
våre. Denne regjeringen har i samarbeid med SV gjort en rekke grep
for å styrke tilgangen på tannhelsetjenestene i Norge, og det er
viktig og riktig.
Det er også riktig
at personer med psykiske helseplager ofte har større, udekte behandlingsbehov.
Denne gruppen har i dag rett på gratis tannhelsetjenester når de
er under behandling, og det er et viktig tilbud som noen får benytte
seg av. Det er samtidig slik at mange er for syke til å kunne benytte
seg av dette underveis i psykiatrisk behandling, og når man er ferdig
behandlet, faller retten bort. Dette er en utfordring vi anerkjenner,
og som vi vil ta med oss videre i arbeidet med tilbudet til denne
gruppen og med tannhelsetjenestene våre.
Noe arbeid er
allerede satt i gang. Vi ser at det er flere utfordringer på tannhelsefeltet,
denne inkludert. Derfor er det satt ned et tannhelseutvalg som vil
ta for seg denne problemstillingen, i tillegg til en rekke andre,
som geografiske ulikheter i tilbudet og egenandelsordninger.
Det er viktig
å påpeke at mennesker som har odontofobi – eller enklere sagt: tannlegeskrekk
– både i seg selv og i kombinasjon med traumer og psykiske lidelser, har
rett på behandling gjennom TOO-ordningen. Det er en ordning som
denne regjeringen i samarbeid med SV har styrket vesentlig, og som
også er viktig for å hjelpe dem med de aller største utfordringene
på tannhelsefeltet.
Det er viktig
at vi på dette feltet klarer å se helheten, og at vi prioriterer
også her. Det er ikke dermed sagt at denne gruppen ikke skal prioriteres,
men det er vanskelig å gjøre dette uten å se hele bildet. Den foreslåtte
endringen har både økonomiske og administrative konsekvenser som
ikke er utredet, og vi mener derfor det er riktig å se denne saken
i sammenheng med det arbeidet som allerede er i gang. Skal vi lykkes
med å forbedre tannhelsetjenestene for flere i Norge, er det viktig
at vi ser helheten i tilbudet.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:39:34 ] : Høyre mener at tannhelsetjenesten
i Norge fungerer godt. I dag er tannbehandling gratis for en av
fire innbyggere, inkludert bl.a. barn og unge, personer med ruslidelser
og eldre som er på sykehjem, eller som mottar hjemmesykepleie. I
tillegg har personer som har ulike tannlidelser, gode ordninger
med reduserte priser. Vi ser også at tannhelsen i Norge er god.
Tall fra SSB viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen
har god tannhelse.
Likevel: Selv
om både tannhelsetjenesten og tannhelsen i Norge er god, er det
fortsatt utfordringer å ta tak i. Høyre mener at styrkingen som
skal gjøres på tannhelsefeltet, må være rettet mot dem som trenger
det mest, og sørge for at vi har gode tjenester og gode støtteordninger
for sårbare grupper. Det er også grunnen til at Høyre ikke har støttet
flere av de prioriteringene som regjeringen, sammen med SV, har
gjort på tannhelsefeltet det siste halvannet året. De prioriterer
store summer til rabatt på tannhelse for unge i 20-årene som i stor
grad er friske og har god tannhelse, framfor å prioritere tannhelsen
til personer med rus- og psykisk helse-lidelser og eldre, der vi
vet at vi har store utfordringer i dag. Prioriteringene i tannhelsetjenesten
i nærmeste framtid bør være å utvide skjermingsordningene, å styrke
TOO-ordningen og å forebygge dårlig tannhelse hos eldre.
Solberg-regjeringen
foreslo i forbindelse med stortingsmeldingen om prioriteringer i
helse- og omsorgstjenesten, som Stortinget behandlet i fjor vår,
en egen stortingsmelding for å gjennomgå tannhelsetjenesten. Regjeringen
har nå satt ned et tannhelseutvalg. Det arbeidet er i gang, og det
forventes at utvalget skal legge fram sitt arbeid i løpet av neste
år.
Høyre mener at
intensjonene i forslaget som fremmes her i dag, og som vi også debatterer,
er veldig gode, men at større endringer i tannhelsetjenesten må
ses i sammenheng med tannhelseutvalgets arbeid, og at de økonomiske
konsekvensene av den utvidelsen som nå foreslås, også må utredes
på en ordentlig måte. De konsekvensene vet vi lite om i dag.
Høyres klare forventning
til både regjeringen og tannhelseutvalget er at de fokuserer på
hvordan tannhelsetjenesten til mennesker som sliter med rus og psykisk
helse, kan gjøres bedre. Vi vet også at Helsedirektoratet er i gang
med oppfølging av evalueringen fra PwC av nettopp TOO-ordningen.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:42:11 ] : Synlege tenner
kan skape stor glede, men det kan òg vere ei stor bekymring og ei
utfordring for mange. Tannplager heng saman med mange andre plager,
og det kan påverke både den eine og den andre vegen. Det som er
sikkert, er at psykiske plager kan påverke tannplager. Spesielt
hos personar med alvorlege psykiske lidingar og rusavhengigheit
er det relativt vanleg at tannhelse blir forsømt, og at det er påverking
frå biverknadar av medisinar eller andre årsaker. Eteforstyrringar
som bulimi kan påverke tannhelse svært negativt. Tennene er ein
del av kroppen, og det er difor vi ønskjer å utvide den offentlege
tannhelsetenesta, slik at ho er likestilt med andre helsetenester.
For snart eitt
år sidan utnemnde regjeringa eit offentleg utval til å gå gjennom
nettopp tannhelse. Dette utvalet har bl.a. fått i oppgåve å sjå
på personar som får oppfølging gjennom andre tenester enn institusjon, som
er utskrivne, eller som er friskmelde. Vi ser fram til å følgje
opp resultatet av dette utvalet.
Bård Hoksrud (FrP) [11:43:34 ] : Jeg vil takke representanten
for å løfte denne saken.
Fremskrittspartiet
mener at tennene er en del av kroppen, og vi jobber derfor for at
flere skal kunne få dekket sine utgifter i forbindelse med skader
og sykdommer, og at tennene på sikt skal bli behandlet på samme
måte som resten av kroppen. Jeg opplever egentlig også at alle som
har vært på talerstolen før meg, har ment det samme. Men vi vet
at det er store kostnader forbundet med å få på plass gratis tannbehandling for
alle. Det er et mål, men for å få til dette, må det trappes opp.
Vi ser dessverre at bl.a. mange eldre sliter med store utfordringer
med tannhelsen sin. I tillegg ser vi at personer med psykiske helseplager
ofte også har et stort behov for tannhelsetjenester.
Samtidig med dette
opplever mange – som forslagsstillerne påpeker – at deres rettigheter
til tannhelsetjenester oppstår når de selv ikke har mulighet å benytte seg
av ordningene. Vi i Fremskrittspartiet støtter derfor forslaget
om at pasienter i gruppe C i dagens tannhelsetjenestelov skal få
beholde tilbudet i seks måneder etter at de er utskrevet eller friskmeldt.
Vi mener at dette er fornuftig, fordi vi vet at mange ikke kommer
i gang med behandlingen mens de er inne i andre ting, og man har da
rettighetene. Derfor tror vi det er riktig å utvide.
Jeg registrerer
at noen her sier at tannbehandling fungerer veldig bra. Ja, for
de aller fleste gjør det heldigvis det, men mange – f.eks. sårbare
grupper som psykisk syke, personer som sliter med rus, og ikke minst
eldre rundt omkring – opplever at de ikke får den tannbehandlingen
de trenger, til tross for at man har rettigheter og krav på å få
tannbehandling, og til tross for at kommunen har et ansvar for å
sørge for det. Derfor er det viktig å komme videre.
Jeg synes det
hadde vært mer realt fra dem som sier at vi har satt ned et utvalg,
å si at noe av utfordringen selvfølgelig er å finne penger. Det
vil koste ca. 11 mrd. kr dersom man skal sørge for at alle skal
få gratis tannbehandling. Det er den store utfordringen. Jeg tror
egentlig ikke at man behøver å ha veldig mye utredning for å finne
ut hva som er problemet, for vi vet hva som er utfordringen, vi
vet hva som skal til, og vi vet hvilke personer som burde komme
inn i dette. Men det handler i realiteten om hvorvidt man er villig
til å finne alle de pengene – for å sørge for at alle får den samme
muligheten. Da tror i hvert fall vi i Fremskrittspartiet at det
er smart å se på hvordan man kan utvide, hvordan man kan sørge for at
det blir bedre, og at flere får muligheten, og at de som har ansvaret
for at de sårbare gruppene får denne behandlingen, tar ansvaret
sitt og sørger for at de får det. For som sagt: Mange som har kommunale
tjenester, og andre sårbare grupper, opplever nok at de ikke får
den tannbehandlingen de har rett på, og som de skulle hatt, fordi
man velger å prioritere det bort.
Naomi Wessel (R) [11:46:39 ] : Vi er alle enige om at alvorlig
psykisk syke skal ha rett på gratis tannhelsehjelp. Det er vi enige
om fordi vi anerkjenner at alvorlig psykisk sykdom gjør deg mer
utsatt for dårlige tenner, både på grunn av medisinbruk og fordi
det i perioder med psykisk sykdom er mye vanskeligere å ta vare
på egne tenner. Da er det rart at vi ikke kan være enige om å oppdatere
lovverket, sånn at denne gruppen får den rettigheten som vi faktisk
har bestemt at de skal ha.
I dag får psykisk
syke gratis tannlegebehandling mens de er innlagt. Den ordningen
fungerte godt da jeg var barn, for da var det vanlig å være innlagt
på psykiatrisk sykehus i lengre perioder. Men det er en stund siden
jeg var barn, og det er en stund siden det var vanlig å ligge lenge
på psykiatrisk sykehus. I dag er de fleste inne i korte, akutte
perioder, og når de skrives ut, har de ikke lenger rett på å få
dekket tannhelsehjelp, selv om de fremdeles er alvorlig syke.
Jeg kan ikke forstå
at vi kan være enige om intensjonen i ordningen, men at vi ikke
kan være enige om å oppdatere lovverket sånn at det passer med dagens
situasjon. Her er det snakk om å tilpasse kartet til terrenget. Rødt
vil ha en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen.
Til tross for et flertall for tannhelsereform i Stortinget, viser
regjeringen liten framdrift, og vi kan ikke la grupper som har falt
ut av tilbudet, vente lenger.
Ikke bare fører
psykisk uhelse til at mange opplever problemer med tannhelse. Vi
vet også at med alvorlig psykisk sykdom følger ofte tap av arbeidsevne,
som igjen går hardt ut over økonomien. Dette var et av de sterkeste argumentene
for at også mennesker med alvorlige psykiske lidelser var gitt rettigheter
i tannhelsetjenesteloven. Det er fullstendig uforståelig og urimelig
at personer med psykiske helseplager skal miste tannhelserettighetene
sine som følge av at organiseringen av tjenestene er endret. Det
vil for mange ha alvorlige og store konsekvenser for både den fysiske
og den psykiske helsen samt livskvaliteten.
Nå har utviklingen
løpt fra loven, og helsetjenestene er i dag organisert på en annen
måte enn de var da tannhelsetjenesteloven ble skrevet, i 1984. I
noen tilfeller er pasienter ikke i stand til å ta imot behandling,
og innen de er friske nok til å gjøre det, har de mistet retten
til tannhelsehjelp. Norsk Psykologforening, Norsk forening for allmennmedisin,
Den norske tannlegeforening og Norsk psykiatrisk forening har tidligere
bedt Helsedirektoratet om å endre ordningen. Tilbudet om gratis
tannhelse bør fortsette i seks måneder etter innleggelse, samt at
de som får ambulant oppfølging, sikres oppfølging og får samme rettigheter
som dem som får helsetjenester i hjemmet.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:49:33 ] : Vi veit at det er tøffe
prioriteringar i alle delane av helsevesenet, inkludert i tannhelsetenesta,
og at dei prioriteringane blir endå meir krevjande i åra som kjem.
Som hovudregel er difor Venstre oppteken av at vi har breie, grundige
prosessar før vi gjer store reformar, slik som utvida helsetilbod.
Vi må vite kva det har å seie for kostnader, og vi må vite kva det
har å seie for kapasiteten. Så den overordna prosessen som no er
på gang med tannhelseutvalet, støttar vi og er positive til.
Denne saka handlar
strengt tatt om noko anna. Den handlar om at utviklinga i psykisk
helsevern, måten ein behandlar pasientar i psykisk helsevern på,
har endra seg så mykje over tid at det som tidlegare var rettar
til desse pasientane innafor tannhelsebehandling, ikkje lenger er
rettar, slik det var meint, og slik det var i ei tid med meir institusjonsbehandling.
Det er grunnen til at dette er eit felles høyringsinnspel, og at
det er eit felles syn – frå både Tannlegeforeningen, Psykologforeningen, Norsk
forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening – om at
denne overgangsordninga, som no er føreslått i representantforslaget
frå Raudt, er klok. Det er ei nødvendig overgangsordning som vi
ikkje treng å vente på det store tannhelseutvalet si utgreiing for
å gjere.
Dette handlar
rett og slett om at vi må sørgje for at vi rettar opp i det uheldige
omstendet at personar med psykiske helseplager har mista tannlegerettar
som følgje av at organiseringa av tenester er endra. Slik skal det ikkje
vere. Venstre er tydelege på at vi skal rette opp den skeivheita
som har oppstått for pasientgruppa vi her snakkar om. Difor kjem
Venstre, sjølv om vi no ikkje sit i helsekomiteen, og difor ikkje
er med på innstillinga, til å støtte både framlegg nr. 1 og nr. 2,
som ligg føre til votering i dag.
Irene Ojala (PF) [11:52:13 ] : Mange av oss som er oppvokst
i distriktene, med tannlegemangel, har noe vi bruker å kalle «distriktstenner»,
dvs. tannlegemangelen gjorde at mange unger fikk amalgam i de tennene
som det statistisk sett kunne bli hull i.
Mens jeg var på
jobb her i Oslo i pinsen, tok jeg en bit av et rødt eple, og der
sto amalgamfyllingen fra 1970-tallet igjen. Fordi jeg var i Oslo,
kunne jeg raskt finne en tannlege som hadde vakt. Tannlegebesøket
kostet over 12 000 kr, inkludert en ny krone, som kom på plass i
går.
Når 12 000 kr
er mye penger for meg – og sikkert også for andre i denne salen
– hva da med de pasientene som sliter med psykiske helseplager,
og som ofte har større behov enn andre for tannhelsetjenester? Det
er kjent at dårlige tannhygiene og bakterieoppbygging i munnen fører
til sykdom i tenner og tannkjøtt, og det er blitt påvist at tannsykdommer
og dårlig tannhelse ofte fører til diabetes, så vel som hjerte-
og karsykdommer.
Pasientfokus er
glad for dette forslaget som fremmes. Det skal ikke være sånn at
folk med psykiske helseutfordringer i Norge må leve med smerter,
ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen. Det er en menneskerett
også for psykisk syke å kunne tygge maten sin ordentlig, og at folk
føler trygghet til å ha sosial omgang uten å måtte holde seg for
munnen mens de prater, fordi tennene deres er for dårlige.
Tannhelseloven
er fra 1984 og fungerer ikke lenger etter intensjonen, som Rødt
har påpekt tidligere i dag. Så viser de til Den norske tannlegeforeningen,
Norsk Psykologforening, Norsk forening for allmennmedisin og Norsk
psykiatrisk forening, som tidligere har foreslått endringer i det
eksisterende lovverket fordi utviklingen innenfor psykisk helsevern
har løpt fra loven, slik at den nå ikke fungerer etter intensjonen.
De ber om en sårt tiltrengt overgangsordning i påvente av tannhelseutvalgets
utredning.
Det er ikke greit
at utviklingen i psykisk helsevern med færre liggedøgn og økt bruk
av ambulerende tjenester har ført til at pasienter mister rettigheter
til tannhelsetjenester. Jeg synes det er urimelig at personer med psykiske
helseplager skal miste tannhelserettigheter som følge av at organiseringen
av tjenesten er endret. Pasientfokus støtter derfor forslaget om
at pasienter i gruppe C i dagens tannhelselov skal få beholde tilbudet i
seks måneder etter at de er utskrevet eller friskmeldt.
Pasientfokus er
også med på å fremme to mindretallsforslag i innstillingen. Og vi
i Pasientfokus, og jeg, har store utfordringer med å forstå at det
ikke blir flertall for disse forslagene, fordi det handler om de
mest sårbare blant oss. Jeg tenker at det burde vært enkelt å gjøre det
riktig denne gangen.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:55:19 ] : Jeg viser til brev fra
helse- og omsorgskomiten av 12. april 2023, der jeg blir bedt om
å uttale meg om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å
sikre tannhelserettigheter til personer med psykiske helseplager.
Forslaget vi behandler,
berører gruppe C i nåværende tannhelsetjenestelov – både gruppe
C l, som er pasienter innlagt i institusjon, og C 2, som er pasienter
med vedtak om helsetjenester i hjemmet i minimum tre måneder. I
tillegg berører forslaget folketrygdloven § 5-6 og forskrift om
stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Det gjelder primært
dem som omfattes av forskriften § 1 pkt. 14, om sterkt nedsatt evne
til egenomsorg hos personer med varig sykdom eller varig nedsatt
funksjonsevne.
Forslaget vil
innebære en utvidelse av rettighetene i de aktuelle lovene, og det
vil følgelig ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke
er utredet. Jeg vil som flere andre i debatten vise til at regjeringen
oppnevnte et offentlig utvalg 14. august 2022 som har som mandat
å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten – inkludert
organisering, finansiering og lovregulering. Formålet er å legge
fram ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre
tilgjengelighet. Dette innebærer å vurdere en økning av det offentlige
ansvaret for tannhelsetjenester, enten gjennom den offentlige tannhelsetjenesten,
gjennom folketrygdens refusjonsordninger eller gjennom tannhelsetjenester
som del av spesialisthelsetjenesten.
Et utvidet tannhelsetilbud
til personer med psykiske helseplager faller derfor inn under utvalgets
mandat. Utvalget er ikke minst bedt om å utrede og beskrive de økonomiske
og administrative konsekvensene av ulike forslag. Jeg vurderer det
derfor ikke som hensiktsmessig å gå inn og foreslå endringer i tjenesten
nå mens tannhelseutvalget holder på med sitt arbeid. Utvalget skal
levere sin utredning i juni 2024, og dette forslaget vil bli behandlet
og satt inn i en helhetlig sammenheng i forbindelse med dette arbeidet.
Presidenten
[11:57:36 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:58:09 ] : Høyre er enig i at en
må utrede de økonomiske konsekvensene av forslagene. Vi mener også
at det som gjelder overgangsordninger innenfor både psykisk helse
og rus, er viktig å følge opp.
Jeg vil gjerne
bruke et eksempel: En som heter Anniken Nordengen, som bl.a. er
kjent fra tv-programmet Petter uteligger, og som jobber på kafé
i Oslo, har vært rusfri i sju år og kom seg ut av rusavhengigheten.
Men hun har store tannhelseproblemer mange år etterpå, hun har kjevebein
som har smuldret opp, hun har nesten ikke tenner igjen, mye av dette
på grunn av rusavhengigheten. Det er klart at hvis hun skal få tannbehandling,
koster det mellom 300 000 og 400 000 kr. Mitt spørsmål er om det
å styrke overgangsordninger innenfor psykisk helse – og rus, som
et annet område – er noe regjeringen ser på.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:59:08 ] : Nå har vi satt i gang
et helhetlig arbeid, og forslaget som Stortinget behandler i dag,
er også et innspill som er mottatt i tannhelseutvalget fra Den norske
tannlegeforening. Det er utarbeidet sammen med Norsk Psykologforening, Norsk
forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening.
Det er klart at
en pasient som vedkommende representanten Svardal Bøe nevnte, har
behov for å få ivaretatt sin helhetlige helse, men jeg oppfatter
at også representanten Svardal Bøe støtter at dette håndteres i
en helhet, der man også får utredet de økonomiske og administrative
konsekvensene av det.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:00:00 ] : Ja, vi er enig i at det
er viktig at skal en gjøre større endringer på tannhelsefeltet,
må det ses i en sammenheng, og en må utrede konsekvensene. Det er
også derfor jeg pekte på tannhelseutvalget i mitt innlegg. Jeg var
også veldig tydelig i mitt innlegg om de prioriteringene Høyre ønsker
å gjøre, og de prioriteringene vi ønsker å gjøre i tannhelsepolitikken,
handler om å løfte rus, psykisk helse og eldre som har tannhelseutfordringer.
Det handler om politikken i det.
Spørsmålet mitt
blir: Hva er regjeringens politikk når det gjelder å legge til rette
for den type overgangsordninger som vi her snakker om, sånn at f.eks.
Anniken, som har kommet seg ut av rusavhengighet, og som nå har
store utgifter på grunn av det, kan få hjelp, så hun kan leve et
godt liv også senere? For mange rusavhengige blir det fort også
et insentiv til å falle tilbake til rusen når en ikke får hjelp
til dette, som koster veldig mye. Så spørsmålet er igjen: Er det
regjeringens politikk å ville bidra til den type overgangsordninger
framover?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:01:03 ] : Regjeringens politikk
er fastslått i Hurdalsplattformen, og der går det fram at vi ønsker
en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål
om å likestille den mer med andre helsetjenester. Det er et arbeid
som er godt i gang gjennom det nedsatte offentlige utvalget som
for første gang siden 1998 skal ha en helhetlig gjennomgang.
Det er også muligheter
for å skru på de ordningene vi allerede har. Det er et spørsmål
som håndteres i de årlige budsjettene, og ved de to budsjettframleggene
som denne regjeringen har hatt, har vi også forhandlet med budsjettpartner
SV, med det resultat at man har prioritert utvidelse og styrking
av det offentlige tannhelsetilbudet. Men jeg vil holde fram at det
er lurt å få et helhetlig kunnskapsgrunnlag når vi gjør endringer,
og at Stortinget og regjeringen vil kunne forholde seg til det i
juni neste år.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:02:06 ] : Nå har regjeringen, sammen
med SV, brukt en halv milliard kroner på tannhelse, og en har prioritert
unge i 20-årene. Det er veldig mange unge som er friske, og som
òg har god tannhelse, så spørsmålet mitt blir da: Hva er grunnen
til at regjeringen har begynt med å bruke penger til tannhelse på
unge og friske 20-åringer framfor å begynne der vi kanskje ser de
største utfordringene, som er innenfor rus, psykisk helse og eldre?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:02:35 ] : Denne regjeringen har
prioritert rus og psykisk helse gjennom en betydelig styrking i
statsbudsjettet. Vi har øremerket penger til døgnkapasitet i spesialisthelsetjenesten,
og vi har også økt bevilgningene til lavterskeltilbud gjennom både
tilskuddsordninger og de tjenestene kommunene har.
Så kan man være
uenig i den prioriteringen som har kommet på plass etter forhandlinger
med SV, og som har ført til det vedtatte statsbudsjettet i denne
salen. Jeg mener det er gode argumenter for å se på de pasientgruppene
som representanten Svardal Bøe peker på. De har store behov. Men
det er også viktig for meg å gjenta at det er det helhetlige kunnskapsgrunnlaget
som gjør oss best i stand til å foreta riktige prioriteringer. Det
vil vi også få neste år, når tannhelseutvalget leverer sin utredning.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:03:30 ] : Spørsmålet mitt var: Hva
er grunnen til at regjeringen først har prioritert unge, friske
20-åringer når en snakker om tannhelse, og ikke rus, psykisk helse
og eldre, der vi vet at utfordringene er store? Det var det som
var spørsmålet mitt. Hva er begrunnelsen for den prioriteringen?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:03:49 ] : Det svarte jeg på. Det
er forhandlinger med SV som har skapt flertall bak det statsbudsjettet
som gjelder for i år, og vi hadde også en tilsvarende styrking i
forhandlingene med SV i fjor.
Presidenten
[12:04:05 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marian Hussein (SV) [12:04:26 ] : Jeg ville ta ordet enda en
gang, litt på grunn av replikkordskiftet. Høyre er innmari fornøyd
med utvalget og det helhetlige arbeidet som er nødt til å gjøres.
Da Solberg-regjeringen satt i førersetet, i de åtte årene de hadde
et flertall i denne salen, prioriterte de enkelte prosjekter som
verken tannhelsetjenesten eller befolkningen ba om. I sitt alternative
statsbudsjett foreslo de også å legge ned dette utvalget. Vi kommer
ikke videre i tannhelsearbeidet med Høyres løsninger i hvert fall.
Man trenger heller ikke å sette universelle rettigheter opp mot
spesielt utsatte grupper.
Presidenten
[12:05:29 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5
Votering, se voteringskapittel