Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 2023

Dato: 31.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 405 S (2022–2023), jf. Dokument 8:214 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [14:41:48]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten om en supplerende utredning av skatteutvalgets forslag til skattelegging av bolig og fast eiendom (Innst. 405 S (2022–2023), jf. Dokument 8:214 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marie Sneve Martinussen (R) [] (ordfører for saken): Dette gjelder altså finanskomiteens innstilling om representantforslaget fra Høyre om en supplerende utredning av skatteutvalgets forslag til skattlegging av bolig og fast eiendom. La meg takke komiteen, komitérådene, tekstsenteret og alle andre involverte for godt arbeid. Jeg er glad for å samle et bredt forlik her.

Det er et stort flertall som ikke skal vedta forslaget til Høyre, men som samtidig er enig i en del av problemstillingen som Høyre tar opp, og som sier at man mener det bør gjennomføres en bredere utredning enn den som ble gjort av Torvik-utvalget, hvis det skulle bli aktuelt å gå videre med vesentlige forslag på området fra utvalget. Utvalget kom med mange forslag på spesielt boligbeskatning, som både Rødt og flertallet mener det er fornuftig å se på litt andre konsekvenser av enn de rent skattemessige konsekvensene hvis man skulle vurdere å innføre det.

Så regner jeg med at Høyre selv redegjør for de forslagene som Høyre har fremmet og opprettholdt i representantforslaget.

Jeg har tenkt å si to ord om det forslaget som Rødt, SV og MDG står bak, for denne anledningen til å mene noe om skatteutvalget lot vi ikke gå fra oss. Jeg har en litt annen bekymring enn Høyre har, at Torvik-utvalget hoppet ganske elegant – eller uelegant – bukk over den delen av mandatet der sittende regjering ba utvalget om å se spesielt på det man kan kalle aksjonærmetoden og fritaksmetoden, og mener at det er et stort hull i utvalgets arbeid at man ikke har gjort det. Det mener også LO i sine høringssvar.

Fritaksmetoden er jo en av de største grunnene til at de aller rikeste i Norge betaler mindre skatt per krone de tjener, enn folk flest. Vi i Rødt mener i hvert fall at det burde vært malt på veggen på finansministerens kontor, slik at man ble minnet på å gjøre noe med det hver eneste dag, og at Stortinget burde sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å se på nettopp dette, fordi Torvik-utvalget ikke har gjort det. Det fremmer vi forslag om i dag, og selv om regjeringspartiene ikke støtter det, er det jo ikke ulovlig å komme med egne initiativ og foretak. Det er full mulighet til å gjøre det, selv om man stemmer det ned her i dag.

Vi er også skuffet over at det forsøkes lagt lokk på hele den skattepolitiske debatten ved å legge dette utvalgets arbeid i skuffen. Jeg synes det er mye bra og dårlig fra utvalget, for all del, men en skattepolitikk burde vi jo ha. Vi i Rødt kommer i hvert fall til å gjøre vårt beste for ikke å legge skattedebatten i skuffen.

Jeg fremmer da det forslaget vi har i saken.

Presidenten []: Da har representanten Marie Sneve Martinussen fremmet det forslaget Rødt er med på i saken.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da kan jeg i hvert fall starte med å ønske en skattedebatt med Rødt hjertelig velkommen. Det er også Høyre interessert i, for vi vet at selv om det norske skatte- og avgiftssystemet i hovedsak fungerer godt, er det behov for en grundig gjennomgang med jevne mellomrom for å sørge for at skatte- og avgiftssystemet fungerer etter hensikten.

Derfor ble det også oppnevnt et ekspertutvalg som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet. Dette utvalget besto av noen av Norges fremste skatteeksperter, økonomer og jurister, og arbeidet ble lagt i skuffen omtrent på den dagen det ble presentert, og det synes vi er synd. Men Torvik-utvalgets innstilling om et helhetlig skattesystem inneholdt flere endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom, uten en vurdering av konsekvensene forslagene samlet sett kunne ha for bolig- og leiemarkedet.

Med regjeringens historikk for plutselige og raske skatteøkninger har Høyre en bekymring for hvordan dette kunne påvirke ulike inntektsgruppers mulighet til å både leie og eie egen bolig og komme inn på boligmarkedet, ikke minst for lavinntektsfamilier i pressområder med høye boligpriser. Dette gjelder også for konsekvensene for både etterspørselen etter og tilgangen på leieobjekter.

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet. Husholdningenes gjeldsbetjeningsgrad er omtrent på samme nivå som under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008. Høy gjeld gjør norske husholdninger sårbare for bortfall av inntekt, økte renter eller boligprisfall. Framover vil renteøkninger trekke gjeldsbetjeningsgraden ytterligere opp, og dette øker risikoen for vanlige folks økonomi.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett legger opp til en offentlig pengebruk som kan virke pris- og inflasjonsdrivende, noe som igjen kan føre til økte renter. Dette kan ramme vanlige folks økonomi hardt. Regjeringens pengebruk gjør husholdningene mer sårbare for renteøkninger som følge av at finanspolitikken i liten grad støtter opp under pengepolitikken.

Derfor ønsker Høyre en utredning av både hvordan skatteutvalgets forslag til endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom kan påvirke leiemarkedet og tilgangen på leieobjekter, og hvordan skatteutvalgets forslag til endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom kan påvirke boligmarkedet og ulike inntektsgruppers mulighet til å eie egen bolig. Det er ikke fordi vi ønsker å øke vanlige folks utgifter til egen bolig, men fordi vi er redde for at regjeringen kommer til å gjøre det.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Heidi Nordby Lunde tatt opp Høyres forslag i saken.

Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet støtter ikke Høyres forslag om en ny utredning av skatteutvalgets forslag til skattlegging av bolig og fast eiendom.

Bolig er den største investeringen de fleste av oss gjør i løpet av livet. Det medfører også at vi ofte strekker oss nesten så langt som banken gir oss lov til, for å få tak i en god bolig å leve livet vårt i.

Situasjonen til husholdningene er jevnt over at vi har mye gjeld, samtidig som vi nå ser en vesentlig økning i rentene på kort tid. Det er en situasjon som ikke bare gjelder Norge, men som vi også ser globalt. Desto viktigere blir det da at man har en trygghet for at det ikke nå kommer brå skatteskjerpelser på egen bolig, slik Høyres forslag kan være egnet til å skape en usikkerhet om.

Jeg er glad for at finansministeren avslutningsvis i sitt brev til komiteen slår fast at han ikke ønsker å øke beskatningen på bolig for vanlige folk. Det bør også være beroligende for en angstfylt Heidi Nordby Lunde fra Høyre i så måte.

Vi har en lang tradisjon i Norge for å føre en politikk der flest mulig av oss som ønsker det, skal være i stand til å kjøpe seg en egen bolig å bo i. Det har opp gjennom tiden vært en kjernesak for Arbeiderpartiet å bidra til. Den linjen ligger fast, og derfor trenger man ikke å sette i gang nye store utredninger – slik Høyre ønsker – for noe en ikke ønsker å innføre.

Jeg registrerer også at Høyre heller ikke ser ut til å få støtte fra noen av sine borgerlige samarbeidspartnere for å berede grunnen for mulige nye beskatninger av folks boliger. Det tolker jeg som et tegn på at det i denne sal er et stort flertall for at en ikke skal gjøre drastiske endringer i boligbeskatningen. Jeg synes også det er klokt at vi nå slår det fast overfor folk som ser de månedlige renter og avdrag på heimen sin stige. Det gir forutsigbarhet i uforutsigbare tider.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Bolig har gått fra å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Vi ser tydelig konsekvensene av å ha overlatt styringen av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for økonomien til mange.

Alle skal ha muligheten til å skaffe seg og beholde en egnet bolig og være en del av et trygt bomiljø og lokalsamfunn. Bolig verken kan eller skal være et gode forbeholdt dem som må få hjelp til å komme seg inn på markedet. Men sånn er det i dag. Veien inn til boligmarkedet for dem som står utenfor, blir stadig vanskeligere, og det er heller ikke tilfeldig hvem som står utenfor. De som tjener minst, eier også minst.

Boligformuen er veldig ujevnt fordelt. Dermed bidrar dagens boligmarked og -politikk til å øke forskjellene i samfunnet. Det er behov for å legge om hele boligpolitikken. Man må endre skattesystemet, regulere boliglånene, bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor og ha en boligplan som sikrer investeringer i hele landet.

Det har historisk vært gode grunner til å skattefavorisere bolig i Norge. Den norske selveierpolitikken etter annen verdenskrig var viktig for å gi vanlige folk et trygt og anstendig sted å bo. Men i de senere år har skattepolitikken i økende grad gjort bolig til et objekt for investering og spekulasjon, med den konsekvens at mange mister muligheten til å kjøpe sin egen bolig, mens andre kan bygge opp store formuer og bruke bolig som en lukrativ inntektskilde.

I 2022 var skatteutgifter til bolig og fritidseiendom anslått til netto 63,6 mrd. kr, hvorav 49,8 mrd. kr tilskrives fordelen boligeiere har i inntektsskatten. Den norske boligbeskatningen omfordeler altså flere titalls milliarder kroner hvert eneste år fra dem som har minst, som ikke eier bolig, til dem som har mest. Det er en grunn til at ulike skatteutvalg i flere omganger har foreslått skjerpelser i eiendomsbeskatningen. Det er stor faglig enighet om at eiendom må beskattes høyere, og at det også vil føre til lavere priser på bolig. Norge har lav beskatning av formue, inkludert eiendom, sammenlignet med andre land i OECD.

Det er en kollektiv politisk unnvikelse i denne salen når man ikke tør å gå inn for et sånt skatteskifte. Kutt skatten på inntekt, øk den på eiendom, som også Torvik-utvalget foreslår. Det hadde vært en fornuftig skattereform, som ville ha fått ned forskjellene, redusert finansiell risiko i Norge og bidratt til et mer effektivt skattesystem. Dessverre sier flertallet nei.

Presidenten []: Det blir nå et avbrudd i forhandlingene, og det ringes til votering.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 14.54.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 14. Neste taler er statsråd Trygve Slagsvold Vedum.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg kan være veldig kort. Jeg er glad for at flertallet i komiteen ligger som det ligger, for vi ser ikke noen grunn til å ha en videre utredning av innføring av boligskatt i Norge. Vi er ikke for å øke skatten på bolig for vanlige folk, og derfor avslutter jeg innlegget der.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se torsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel