Presidenten
[14:42:10 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:42:42 ] (ordfører for saken):
Dette gjelder altså finanskomiteens innstilling om representantforslaget
fra Høyre om en supplerende utredning av skatteutvalgets forslag
til skattlegging av bolig og fast eiendom. La meg takke komiteen, komitérådene,
tekstsenteret og alle andre involverte for godt arbeid. Jeg er glad
for å samle et bredt forlik her.
Det er et stort
flertall som ikke skal vedta forslaget til Høyre, men som samtidig
er enig i en del av problemstillingen som Høyre tar opp, og som
sier at man mener det bør gjennomføres en bredere utredning enn
den som ble gjort av Torvik-utvalget, hvis det skulle bli aktuelt
å gå videre med vesentlige forslag på området fra utvalget. Utvalget
kom med mange forslag på spesielt boligbeskatning, som både Rødt
og flertallet mener det er fornuftig å se på litt andre konsekvenser
av enn de rent skattemessige konsekvensene hvis man skulle vurdere
å innføre det.
Så regner jeg
med at Høyre selv redegjør for de forslagene som Høyre har fremmet
og opprettholdt i representantforslaget.
Jeg har tenkt
å si to ord om det forslaget som Rødt, SV og MDG står bak, for denne
anledningen til å mene noe om skatteutvalget lot vi ikke gå fra
oss. Jeg har en litt annen bekymring enn Høyre har, at Torvik-utvalget hoppet
ganske elegant – eller uelegant – bukk over den delen av mandatet
der sittende regjering ba utvalget om å se spesielt på det man kan
kalle aksjonærmetoden og fritaksmetoden, og mener at det er et stort
hull i utvalgets arbeid at man ikke har gjort det. Det mener også
LO i sine høringssvar.
Fritaksmetoden
er jo en av de største grunnene til at de aller rikeste i Norge
betaler mindre skatt per krone de tjener, enn folk flest. Vi i Rødt
mener i hvert fall at det burde vært malt på veggen på finansministerens
kontor, slik at man ble minnet på å gjøre noe med det hver eneste
dag, og at Stortinget burde sette ned et hurtigarbeidende utvalg
for å se på nettopp dette, fordi Torvik-utvalget ikke har gjort
det. Det fremmer vi forslag om i dag, og selv om regjeringspartiene
ikke støtter det, er det jo ikke ulovlig å komme med egne initiativ
og foretak. Det er full mulighet til å gjøre det, selv om man stemmer det
ned her i dag.
Vi er også skuffet
over at det forsøkes lagt lokk på hele den skattepolitiske debatten
ved å legge dette utvalgets arbeid i skuffen. Jeg synes det er mye
bra og dårlig fra utvalget, for all del, men en skattepolitikk burde
vi jo ha. Vi i Rødt kommer i hvert fall til å gjøre vårt beste for ikke
å legge skattedebatten i skuffen.
Jeg fremmer da
det forslaget vi har i saken.
Presidenten
[14:45:39 ]: Da har representanten Marie Sneve Martinussen
fremmet det forslaget Rødt er med på i saken.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:45:50 ] : Da kan jeg i hvert fall
starte med å ønske en skattedebatt med Rødt hjertelig velkommen.
Det er også Høyre interessert i, for vi vet at selv om det norske
skatte- og avgiftssystemet i hovedsak fungerer godt, er det behov
for en grundig gjennomgang med jevne mellomrom for å sørge for at
skatte- og avgiftssystemet fungerer etter hensikten.
Derfor ble det
også oppnevnt et ekspertutvalg som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang
av skatte- og avgiftssystemet. Dette utvalget besto av noen av Norges fremste
skatteeksperter, økonomer og jurister, og arbeidet ble lagt i skuffen
omtrent på den dagen det ble presentert, og det synes vi er synd.
Men Torvik-utvalgets innstilling om et helhetlig skattesystem inneholdt
flere endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom, uten
en vurdering av konsekvensene forslagene samlet sett kunne ha for
bolig- og leiemarkedet.
Med regjeringens
historikk for plutselige og raske skatteøkninger har Høyre en bekymring
for hvordan dette kunne påvirke ulike inntektsgruppers mulighet
til å både leie og eie egen bolig og komme inn på boligmarkedet,
ikke minst for lavinntektsfamilier i pressområder med høye boligpriser.
Dette gjelder også for konsekvensene for både etterspørselen etter
og tilgangen på leieobjekter.
Høy gjeld i husholdningene
og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det
norske finanssystemet. Husholdningenes gjeldsbetjeningsgrad er omtrent
på samme nivå som under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og
finanskrisen i 2008. Høy gjeld gjør norske husholdninger sårbare
for bortfall av inntekt, økte renter eller boligprisfall. Framover
vil renteøkninger trekke gjeldsbetjeningsgraden ytterligere opp, og
dette øker risikoen for vanlige folks økonomi.
Regjeringens
forslag til revidert statsbudsjett legger opp til en offentlig pengebruk
som kan virke pris- og inflasjonsdrivende, noe som igjen kan føre
til økte renter. Dette kan ramme vanlige folks økonomi hardt. Regjeringens
pengebruk gjør husholdningene mer sårbare for renteøkninger som
følge av at finanspolitikken i liten grad støtter opp under pengepolitikken.
Derfor ønsker
Høyre en utredning av både hvordan skatteutvalgets forslag til endringer
i skattleggingen av bolig og fast eiendom kan påvirke leiemarkedet
og tilgangen på leieobjekter, og hvordan skatteutvalgets forslag
til endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom kan påvirke
boligmarkedet og ulike inntektsgruppers mulighet til å eie egen
bolig. Det er ikke fordi vi ønsker å øke vanlige folks utgifter
til egen bolig, men fordi vi er redde for at regjeringen kommer
til å gjøre det.
Jeg tar med dette
opp Høyres forslag.
Presidenten
[14:48:12 ]: Da har representanten Heidi Nordby Lunde tatt
opp Høyres forslag i saken.
Tellef Inge Mørland (A) [14:48:24 ] : Arbeiderpartiet støtter
ikke Høyres forslag om en ny utredning av skatteutvalgets forslag
til skattlegging av bolig og fast eiendom.
Bolig er den
største investeringen de fleste av oss gjør i løpet av livet. Det
medfører også at vi ofte strekker oss nesten så langt som banken
gir oss lov til, for å få tak i en god bolig å leve livet vårt i.
Situasjonen til
husholdningene er jevnt over at vi har mye gjeld, samtidig som vi
nå ser en vesentlig økning i rentene på kort tid. Det er en situasjon
som ikke bare gjelder Norge, men som vi også ser globalt. Desto viktigere
blir det da at man har en trygghet for at det ikke nå kommer brå
skatteskjerpelser på egen bolig, slik Høyres forslag kan være egnet
til å skape en usikkerhet om.
Jeg er glad for
at finansministeren avslutningsvis i sitt brev til komiteen slår
fast at han ikke ønsker å øke beskatningen på bolig for vanlige
folk. Det bør også være beroligende for en angstfylt Heidi Nordby
Lunde fra Høyre i så måte.
Vi har en lang
tradisjon i Norge for å føre en politikk der flest mulig av oss
som ønsker det, skal være i stand til å kjøpe seg en egen bolig
å bo i. Det har opp gjennom tiden vært en kjernesak for Arbeiderpartiet
å bidra til. Den linjen ligger fast, og derfor trenger man ikke
å sette i gang nye store utredninger – slik Høyre ønsker – for noe
en ikke ønsker å innføre.
Jeg registrerer
også at Høyre heller ikke ser ut til å få støtte fra noen av sine
borgerlige samarbeidspartnere for å berede grunnen for mulige nye
beskatninger av folks boliger. Det tolker jeg som et tegn på at
det i denne sal er et stort flertall for at en ikke skal gjøre drastiske endringer
i boligbeskatningen. Jeg synes også det er klokt at vi nå slår det
fast overfor folk som ser de månedlige renter og avdrag på heimen
sin stige. Det gir forutsigbarhet i uforutsigbare tider.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:50:49 ] : Bolig har gått fra
å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Vi ser tydelig
konsekvensene av å ha overlatt styringen av boligsektoren til markedet.
Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet og har
bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle
stabiliteten og for økonomien til mange.
Alle skal ha
muligheten til å skaffe seg og beholde en egnet bolig og være en
del av et trygt bomiljø og lokalsamfunn. Bolig verken kan eller
skal være et gode forbeholdt dem som må få hjelp til å komme seg
inn på markedet. Men sånn er det i dag. Veien inn til boligmarkedet for
dem som står utenfor, blir stadig vanskeligere, og det er heller
ikke tilfeldig hvem som står utenfor. De som tjener minst, eier
også minst.
Boligformuen
er veldig ujevnt fordelt. Dermed bidrar dagens boligmarked og -politikk
til å øke forskjellene i samfunnet. Det er behov for å legge om
hele boligpolitikken. Man må endre skattesystemet, regulere boliglånene,
bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor og ha en boligplan som
sikrer investeringer i hele landet.
Det har historisk
vært gode grunner til å skattefavorisere bolig i Norge. Den norske
selveierpolitikken etter annen verdenskrig var viktig for å gi vanlige
folk et trygt og anstendig sted å bo. Men i de senere år har skattepolitikken
i økende grad gjort bolig til et objekt for investering og spekulasjon,
med den konsekvens at mange mister muligheten til å kjøpe sin egen
bolig, mens andre kan bygge opp store formuer og bruke bolig som
en lukrativ inntektskilde.
I 2022 var skatteutgifter
til bolig og fritidseiendom anslått til netto 63,6 mrd. kr, hvorav
49,8 mrd. kr tilskrives fordelen boligeiere har i inntektsskatten.
Den norske boligbeskatningen omfordeler altså flere titalls milliarder
kroner hvert eneste år fra dem som har minst, som ikke eier bolig,
til dem som har mest. Det er en grunn til at ulike skatteutvalg
i flere omganger har foreslått skjerpelser i eiendomsbeskatningen.
Det er stor faglig enighet om at eiendom må beskattes høyere, og
at det også vil føre til lavere priser på bolig. Norge har lav beskatning
av formue, inkludert eiendom, sammenlignet med andre land i OECD.
Det er en kollektiv
politisk unnvikelse i denne salen når man ikke tør å gå inn for
et sånt skatteskifte. Kutt skatten på inntekt, øk den på eiendom,
som også Torvik-utvalget foreslår. Det hadde vært en fornuftig skattereform,
som ville ha fått ned forskjellene, redusert finansiell risiko i
Norge og bidratt til et mer effektivt skattesystem. Dessverre sier
flertallet nei.
Presidenten
[14:53:50 ]: Det blir nå et avbrudd i forhandlingene, og det
ringes til votering.
Stortinget tok pause i forhandlingene
kl. 14.54.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.