Grunde Almeland (V) [13:35:31 ] (komiteens leder og ordfører
for sakene): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid
i saken.
Vi skal i dag
behandle to innstillinger, den første er samtykke til innlemmelse
i EØSavtalen av moderniseringsdirektivet, og den neste handler om
selve gjennomføringen i norsk rett av dette direktivet.
Det er en samlet
komité som står bak innstillingene, både anbefalingen om å samtykke
til godkjenning og selve gjennomføringen.
Komiteen har åpnet
for skriftlig høring i saken, og da fristen for de skriftlige innspillene
var gått ut, var det ikke kommet noen. Det har riktignok i ettertid
kommet noen henvendelser om enkeltpunkter, som jeg så vidt skal
komme inn på etter hvert.
Endringene som
dette direktivet legger opp til, er i det store og hele ganske gode
nyheter for norske forbrukere, og det er en samlet komité som gleder
seg over flere av dem. Jeg regner med at også statsråden skal redegjøre litt
nærmere for noen av endringene, men jeg vil kort nevne noen som
vi i komiteen har bitt oss særlig merke i.
For det første
innføres det en rekke nye muligheter for sanksjoner, både når det
gjelder tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, som også er rettet mot
de aktørene som ikke følger de prinsippene som dette regelverket legger
opp til. Det er godt at det finnes metoder for å håndheve de reglene
som vi her setter.
Når det gjelder
dørsalg og salgsutflukter, blir det nå en åpning for at alle kan
reservere seg mot å få selgere på døren. Den løsningen man har valgt,
er at man kan sette et klistremerke på døren sin og sørge for at
dørselgere rett og slett ikke har lov til å ringe på for å selge
produktene.
Det har kommet
noen innspill om dette er riktig måte å gjøre det på, og det merker
komiteen seg. Jeg tenker at vi bør diskutere om dette er riktig
måte å gjøre det på etter hvert som vi får erfaring med hvordan
regelverket praktiseres, og om det finnes andre måter, bl.a. om man
skulle hatt den type register som man har diskutert flere steder.
Det har altså komiteen valgt å komme tilbake til.
Det er også kommet
regler som går på salgsmarkedsføring. Det går på at alle forbrukere
skal få vite førpris når næringsdrivende markedsfører varen som
nedsatt. Det vil si at står det på gaten at varen er på salg, må man
vite hva den er nedsatt fra. Det er en viktig tydeliggjøring.
Det er også tatt
inn noen flere regler. Jeg velger å nevne helt kort til slutt at
det bl.a. kommer et forbud mot identisk markedsføring av et produkt
i ulike land når produktet i realiteten har store forskjeller. Det
vil si at om produkt som går under samme navn i forskjellige europeiske
land, reelt sett er forskjellige produkt, kan man ikke late som
om det er det samme produktet. Det skal altså være lettere for oss
som handler på nett, å vite at det man bestiller, faktisk er det
man bestiller.
Helt til slutt
er det verdt å nevne at når man går på nettet og ser omtaler av
produkt, kommer det nå en plikt for det nettstedet til å verifisere
disse omtalene. Det vil altså si at man kan være sikker på at de
som har skrevet at dette produktet er tipp topp, eller kanskje ikke
så bra, er faktiske, reelle personer, og ikke noen som er ansatt
og betalt av det nettstedet.
Dette var i hvert
fall noen av de gledelige endringene som kommer med dette direktivet,
og så regner jeg med at vi skal diskutere mer om dette også senere.
Statsråd Kjersti Toppe [13:40:13 ] : Regjeringa har lagt fram
forslag til endringar i marknadsføringslova og angrerettlova mv.
I proposisjonen føreslår vi lovendringar for å gjennomføra moderniseringsdirektivet i
norsk rett, samt at Stortinget gir sitt samtykke til innlemming
av direktivet i EØS-avtalen.
Komitéleiaren,
representanten Grunde Almeland, hadde ei veldig bra utgreiing i
innlegget sitt av kva som er hovudpunkta i denne saka. Eg har for
så vidt ikkje noko behov for å greia ytterlegare ut om det, men
eg kan koma inn på nokre ting.
Det som er overordna
her, er formålet i moderniseringsdirektivet, nemleg å oppdatera
og styrkja forbrukarvernet og gi forbrukarane fleire rettar, spesielt
på det digitale området. Det er veldig viktig. I tillegg skal ein
no kunna styrkja sanksjonane ved brot på dei felles europeiske forbrukarvernreglane,
og det er òg eit veldig viktig formål at vi no gir forbrukarane
nye rettar, samtidig som at sanksjoneringa og handhevinga vert meir
effektiv.
Lovendringane
følgjer direktivet, og det er altså ei nødvendig forbetring og oppdatering
av forbrukarvernet. Det er veldig gledeleg.
Komitéleiaren
har vore inne på dette med øvre ramme for lovbrotsgebyr, som no
skal kunna vera på 4 pst. av årsomsetninga, eller på 25 mill. kr
– alt etter kva som er det høgaste beløpet – og det betyr eigentleg
ei ganske betydeleg auking av desse gebyra. Målet er ikkje at fleire skal
få auka gebyr, men at det skal vera – på ein måte – avskrekkande
å bryta reglane og vernet til forbrukarane. Dette er òg veldig viktig
for forbrukarane.
Komitéleiaren
har òg vore inne på dette med dørsal. Eg vil tru det er mange som
kjenner seg igjen i at her har det ikkje vore godt nok regulert
til i dag. Når det gjeld f.eks. forbodet mot dørsal på visse tidspunkt
og i helgene, vil eg presisera at det er unntak for frivillige organisasjonar,
og eg vil understreka, òg herifrå, at det er det tatt omsyn til.
Det er òg f.eks. føreslått betalingsutsetjing på 14 dagar ved uoppmoda
dørsal der avtalen overstig 1 500 kr.
Så det er mange
gode forslag som følgjer av innlemming av direktivet, som eigentleg
er i tråd med det som vi har jobba med, og som no vert harmonisert
med EU-regelverket. I denne saka meiner eg det er veldig positivt.
Eg har eigentleg
ikkje noko meir å tilføya, for eg opplever at komitéleiaren har
gått gjennom det som eg elles hadde tenkt å seia i innlegget mitt.