Stortinget - Møte torsdag den 25. mai 2023

Dato: 25.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 382 S (2022–2023), jf. Dokument 8:153 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [12:39:12]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold og Sylvi Listhaug om å etablere et utbyggingsselskap for sykehus (Innst. 382 S (2022–2023), jf. Dokument 8:153 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, og så vil jeg anta at de respektive partier bruker sin taletid på å snakke om sine løsninger. Derfor vil jeg gå rett på det som er Høyres synspunkter på saken om hvorvidt man skal etablere et utbyggingsselskap for sykehus.

Høyre er helt tydelig på at moderne og samfunnsrettede sykehusbygg, utstyr og IKT-løsninger er helt avgjørende hvis vi skal møte de store utfordringene som helsetjenesten står overfor i årene fremover. Derfor gjennomførte Solberg-regjeringen et investeringsløft i sykehusene over hele landet for å legge til rette for god og effektiv pasientbehandling, enerom og økt grad av tekniske løsninger. Det ble muliggjort gjennom regjeringens sykehusbudsjett og av at sykehusene selv har hatt kontroll med egen drift og prioritert oppgradering av bygg, utstyr og IKT. Vi er svært tilfreds med at dette bekreftes av nåværende statsråd i sitt svarbrev til Stortinget, der hun sier:

«Denne satsingen på sykehusbygg har vært mulig som følge av at helseforetakene har hatt kontroll på økonomien og at det har vært vekst i de årlige budsjettene til sykehusene.»

Høyre mener at dagens finansieringsmodell understøtter helseforetakenes sørge-for-ansvar, altså at det gir sykehusene ansvar for å se både drift og kapitalressurser i sammenheng. Investeringer er ikke en utgift som går på bekostning av pasientbehandling, men en helt grunnleggende forutsetning for god pasientbehandling og utvikling av tjenestene. Høyre mener at sykehusene, på samme måte som de har ansvar for å ha riktig sammensatte operasjonsteam og riktig antall helsearbeidere på jobb, også har ansvaret for å ha nødvendig utstyr og funksjonelle sykehusbygg, og at dette hører sammen. Videre har vi merket oss at sykehusutvalgets utredning, som nå er på høring, heller ikke anbefaler en modell hvor ansvaret for å finansiere investeringer blir skilt fra ansvaret for drift.

Vi mener også at denne saken, altså det å diskutere dette spørsmålet, må man komme tilbake til når utvalgets rapport har vært på høring, og når vi ser hva regjeringen kommer frem til i sine anbefalinger.

Cecilie Myrseth (A) []: I revidert budsjett har regjeringen foreslått å øke lånerammene til sykehusene med 5,4 mrd. kr og øke årets lånebevilgning med om lag 1,5 mrd. kr. Byggekostnadene har økt betraktelig de siste årene, og det har vært krevende for flere av prosjektene. Nå får de nødvendig hjelp for å kunne fullføre de pågående prosjektene.

Krigen i Ukraina har også hatt uventede konsekvenser for bygging av sykehus i Norge. Jeg har, som mange andre, vært på besøk på byggeplassen til nye Drammen sykehus. Der er det utfordringer med både tidsplanen og økonomien siden armeringsstålet til bygget var både bestilt og under produksjon på stålverket i Mariupol i Ukraina.

Uansett bygges det og oppgraderes over hele landet. Det er en lang liste med prosjekter. Vi har UNN i Narvik, sikkerhetsbygg på Østmarka på St. Olavs, Radiumhospitalet, Stavanger sykehus og tilpasning av helikopterlandingsplasser, for å nevne noen. Det er både mange bygg som er i konseptfase, og mange forprosjekter, som f.eks. nybygget på Åsgård for psykiatri og rus på UNN, Ålesund sykehus og akuttbygg i Kristiansand.

Vi er utålmodige etter å få oppgradert sykehusene, og vi må gjøre det lettere for sykehusene å bygge når de trenger det, også med den størrelsen de trenger. Vi har over tid sett at dette har fått utvikle seg. Jeg er derfor glad for at helseministeren satte ned sykehusutvalget, som har kommet med mange gode, konstruktive forslag. De er nå på høring, og jeg ser fram til at vi skal kunne behandle dem når vi får nasjonal helse- og samhandlingsplan hit til Stortinget.

Det hevdes også at det er helseforetaksmodellen som gjør at flere prosjekter nå står i fare for å bli skrinlagt. Det stemmer ikke. Når foretakene har valgt å utsette prosjekter, henger det også sammen med både prisveksten og inflasjonen. Det er utfordringer et investeringsselskap også ville hatt.

Det å skille mellom drift og investeringer i foretakene ville hatt store både økonomiske og administrative konsekvenser. Det er stor forskjell på å bygge og vedlikeholde sykehusbygg og bygge og vedlikeholde veier. Å skille mellom drift og investering vil ikke i seg selv gi mer penger til verken drift eller nye bygg. Det er vi i denne salen som bestemmer hvor mye penger som skal gå til sykehusene. Det er også veldig tydelig fra sykehusutvalget at man overhodet ikke anbefaler å skille dette, sånn som man ønsker.

Arbeiderpartiet mener dette ikke er noen god idé, og kommer heller ikke til å stemme for forslagene i saken.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Representantforslaget om ein ny modell for utbygging og drift av sjukehus etter modell frå Nye vegar AS har inga utgreiing eller fagleg grunngjeving bak seg. Dette er eit forslag som på ingen måte kan vedtakast av Stortinget på noverande tidspunkt, og forslagsstillarane har heller ingen reell argumentasjon for kvifor eit slikt forslag bør vedtakast.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i regjering teke tak i dette utfordringsbiletet frå dag éin. Ei rekkje byggjeklossar har kome på plass.

Sjukehusutvalet har gjennomført eit stort arbeid og kome med si faglege utgreiing, som òg inkluderer korleis ein skal innretta investeringsprosjekt i sjukehussektoren i tida framover. Over tid har og vil den samla lånebelastninga etter dagens finansieringsmodell, skjerpa inn tilgangen for reelle, nye investeringsprosjekt. Difor vil det verta naudsynt med endringar som understøttar ei berekraftig finansiell utvikling òg for helseføretaka.

Regjeringa har ved framlegginga av revidert nasjonalbudsjett kome med nye, viktige prinsipp for korleis utbyggingsprosjekt skal halda seg til den reelle prisveksten innanfor bygg og anlegg. Vedtekne lånerammer og tilsegner som er gjevne til dei regionale helseføretaka, skal no verta kopla til ein eigen indeks for byggjekostnader, som òg vil få tilbakeverkande kraft. I inneverande år vil det bety 1,5 mrd. kr i auka låneløyving. Dette er ei utvikling som over tid vil jamna ut det som vert opplevd som store differansar og overskridingar i utbyggingsprosjekt.

Når det kjem til framtidas utbyggingsprosjekt som til no ikkje er starta opp, vil Senterpartiet ved behandlinga av Nasjonal helse- og samhandlingsplan koma attende med dei endringane som er naudsynte innanfor finansieringsmodell for utbyggingsprosjekt i sjukehussektoren. Her må ein sjå på alle momenta som sjukehusutvalet tek opp, både krav til eigenkapital og avskrivingsreglar mv.

På vegen til målet om tidsriktige, oppdaterte og fungerande sjukehusbygg, som varetek pasientar og tilsette på ein god måte, er ikkje mindre folkevald styring vegen å gå, slik som Framstegspartiet her tek til orde for. Nei, det er heller tvert om – sikre og gode rammevilkår for sjukehusutbygging må forankrast og prioriterast med ei stødig hand frå Stortinget og ikkje gjennom eit perifert selskap som ein ikkje har naudsynt kontroll over.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi står foran store investeringer i sykehusbygg over hele landet. Mye er svært gammelt og utdatert. Med dagens organisering forvalter sykehusene og helseforetakene dette som egne enheter, der man ikke politisk vedtar å gi penger til å bygge nye sykehus. Forutsetningen for at man skal kunne investere i nye sykehusbygg er at helseforetakene har en egenkapitalen som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Det er en slags sparekonto, og denne sparekontoen brukes når det skal bygges nye sykehus, der man tar opp investeringslån med en egenkapital på 30 pst.

Regjeringen legger nå opp til at dette kan reduseres til 10 pst. Det gjør det noe bedre for sykehusene. Men når f.eks. Oslo universitetssykehus nå skal bygge ut, må man kverke sparegrisen for det sykehuset har, og sannsynligvis mer enn det. Nye Oslo universitetssykehus skal i utgangspunktet koste 40 mrd. kr. Det betyr at man må ha en egenkapital på minst 4 mrd. kr. Samtidig vet vi alle, med den dyrtiden vi står midt oppe i, at det vil det koste langt mer, og det vil med stor sannsynlighet gå på bekostning av andre sykehusprosjekter i Helse Sør-Øst, eller Helse Størst, som mange kaller det.

Med dagens finansieringsordning er det sånn at investeringslånet skal betales av sykehuset, og eventuelle overskridelser må også dekkes inn av det enkelte sykehus. Det vil ramme pasientene når penger som skulle gått til pasientbehandling, må brukes for å betale nye bygninger.

Dagens modell vil med stor sannsynlighet gjøre at flere sykehusprosjekter står i fare. Det er allerede besluttet å utsette ny kvinneklinikk ved Sørlandet sykehus, å utsette utbygging ved Ålesund sykehus og andre byggetrinn på nytt sykehus i Stavanger står i fare. Et siste eksempel er Sykehuset Telemark, som trenger ca. 600 mill. kr ekstra for å realisere utbygging av strålesenteret og bl.a. ny sengepost på sykehuset. Hvis vi ikke får på plass en annen måte å finansiere sykehusutbygging på, vil det kunne få store konsekvenser for pasientene her også.

Fremskrittspartiet er klar og tydelig på at finansiering av nye sykehusbygg ikke må få konsekvens for sykehusenes driftsbudsjetter og heller bør ses på som en helhetlig investering gjennom et eget utbyggingsselskap. Selskapene må sørge for at byggene bygges etter størrelse og modell som er tilpasset helseregionens behov, framfor hva egenkapitalen til hvert enkelt helseforetak kan dekke. Flere nye sykehus har blitt bygget med for lite kapasitet på grunn av økonomi i de enkelte helseforetakene. Budsjettsprekk eller økte kostnader kan fort bety kutt i planlagt infrastruktur og kutt i pasientbehandling ved eksisterende sykehus. Konsekvensen er at sykehuset er underdimensjonert allerede ved åpning.

Fremskrittspartiet vil derfor at det tas kontroll over utbygging av sykehusene, og at finansiering av infrastruktur ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Jeg vil også peke på at Nye veier har vært et glimrende eksempel på hvordan man klarer å få mer ut av pengene, og man får like gode eller enda bedre tilbud fordi man kan jobbe og tenke på en helt annen måte og bygge ut mer helhetlig og ikke trinnvis, som man f.eks. har sett i Oslo.

Så vil jeg ta opp de forslag Fremskrittspartiet har og er med på i saken.

Presidenten []: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Vi står i en avgjørende tid for offentlig velferd. Vi ser framveksten av et todelt helsevesen, og privatiseringen har slått inn for fullt. Derfor er det også riktig tid å ta et steg tilbake og se hva som førte oss hit. Helseforetaksmodellen, en modell som tenker at sykehus er det samme som butikk, har gitt oss et stykkevis og delt helsevesen. Det har gitt oss altfor små sykehus, det har gitt oss milliardsprekker i mange prosjekter, det har gitt oss små sykehus som ikke er funksjonelle for ansatte og pasienter, og det har gitt oss korridorpasienter.

Vi trenger ikke å erstatte butikktankesettet med veitankesettet til Fremskrittspartiet, så SV støtter ikke forslaget til Fremskrittspartiet. Men det er viktig at vi tar et steg tilbake og ser på hvordan vi kan sikre framtidig offentlig velferd. Det er viktig at vi ser på hvorvidt vi kan gjøre mer. Sykehusutvalget har, som flere har vært inne på, ikke foreslått å skille drift fra investeringer. Når vi ser hvordan situasjonen har vært i Stavanger, hvor offentlige sykehus må stoppe byggeprosesser fordi sykehuset sliter med likviditet, ser vi at denne måten å tenke sykehusbygging på trenger at vi tenker gjennom det.

I denne saken har SV, sammen med Rødt, fremmet et forslag om at man i forbindelse med den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen kommer tilbake med en finansieringsmodell som skiller mellom drift og investeringer, og som sikrer tilstrekkelig finansiering av sykehusbygging. I tiden som kommer kan vi ikke fortsette på samme måte som vi har sett under helseforetaksmodellen de siste 20 årene: at vi stadig bygger sykehusprosjekter som må nedskalere kapasitet og byggestørrelse, eller som bruker enda lengre tid på å komme i mål.

Vi så også sist i dagens nyheter at Helse Midt-Norge nå har stoppet byggingen av psykiatribygning fordi man har en milliardsprekk på IKT. Dette er problemet med ikke å skille investeringer og sykehusbygg, og det må vi få gjort noe med før det er for sent.

Seher Aydar (R) []: Egentlig vil jeg gå så langt som å si at det at sykehusene selv må spare til nye bygg, har vært en katastrofe for sykehusutviklingen. Hvert eneste sykehus som har vært bygget under helseforetaksmodellen, har vært for lite i det øyeblikket det åpner. I dag ser vi at pasienttilbudet kuttes fordi betong er blitt dyrere. Sånn kan vi ikke drive samfunnskritiske helsetjenester. Det vi ser, er at fordi utbygging og drift skal i balanse, er den økonomiske innsparingen og mulighetene for økonomisk realisering av tomtesalg viktigere enn faglig kvalitet når sykehusene skal bygges. Sparekniven er framme før blekket på arkitektenes tegninger har tørket. Det har vi sett gang på gang. Det er realiteten. Man kan godt mene at ideen om at sykehusene skal ha sørge-for-ansvar gjennom en modell, er god, men realiteten er at det ikke fungerer til det beste for tilbudet for befolkningen. Både Drammen, Hammerfest, Ahus og Kalnes har blitt utsatt for kutt underveis i prosessen og har blitt nedskalert, selv om man har visst at det vil innebære at de er for små i det øyeblikket dørene åpner. Det er finansieringsmodellen som setter rammene, ikke fagfolkenes vurderinger eller de faktiske behovene for befolkningen. De gjør det kanskje på papiret i starten, men når prosjektene er i gang, ser vi gang på gang at det prosjektet som ble satt i gang, og det prosjektet som er resultatet, ikke alltid er det samme, for det blir nedskaleringer underveis, uten politisk vedtak eller bakgrunn for avgjørelsen.

Nå bygges det et prestisjeprosjekt i Oslo – et sykehus med så store mangler at fagforeningene ved sykehuset er alvorlig bekymret for driften. Det mangler kontorplasser til forskere, arbeidsplasser og møterom til klinikere, og det mangler kjøkken. Det vi ser, er at det spares på driften, ved et sykehus som allerede har stor økonomisk risiko.

Rødt er enig med forslagsstillerne om at det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen av sykehusene våre, men vi mener at Nye veier ikke kan tjene som mal. Nye veier har flyttet makt over prioriteringsrekkefølgen og dimensjoneringen ut av Stortinget og inn i styrerommene. En slik modell, som er uegnet for store samferdselsprosjekter, er heller ikke egnet for utbygging av sykehus.

Rødt mener at vi må ta tilbake kontrollen over sykehusene våre. Vi kan ikke tillate at vedtatte planer nedskaleres på styrerommene. Vi trenger en bedre finansiering av sykehusutbygginger, som sikrer at det er tilstrekkelige midler til å bygge sykehus med tilstrekkelig kapasitet og areal, uten at investeringene går på bekostning av driften. Derfor har vi fremmet forslag i forbindelse med helse- og sykehusplanen som viser vei for en ny finansieringsmodell, og det mener jeg er på tide.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I representantforslaget hevdes det at det er den valgte styringsmodellen som gjør at flere sykehusprosjekter nå står i fare. Utfordringene vi nå står overfor, med krig, energikrise i Europa og høy prisvekst, påvirker hele samfunnet, også offentlig sektor. Det er altså ikke styringsmodellen som har medført at pågående sykehusprosjekter har opplevd økte kostnader, og at helseforetakene har satt planlagte prosjekter på vent. Det er den spesielle økonomiske situasjonen med økte priser som er utfordringen.

Helsepersonellkommisjonen har vist at vi framover må bli flinkere til å investere i nye bygg og nytt utstyr. Det krever stabil og forutsigbar finansiering. Derfor foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at lånerammene til sykehusene nå skal kobles til en egen indeks for byggekostnader med tilbakevirkende kraft. Dette vil gi 1,5 mrd. kr i økte lånebevilgninger i 2023, og lånene til sykehusbygg vil framover i større grad reguleres i tråd med kostnadsutviklingen i byggemarkedet.

Å skille drift og investeringer i helseforetakene vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser. Det er stor forskjell på å bygge og vedlikeholde sykehusbygg og å bygge og vedlikeholde veier. Å skille drift og investeringer vil i seg selv ikke gi mer penger til verken sykehusdrift eller nye sykehusbygg. Det vil bli trukket midler ut av rammene til helseforetakene til en egen post på statsbudsjettet. Prioriteringen av nye sykehusbygg vil måtte skje nasjonalt og ikke som følge av regional prioritering og forankring, slik som i dag.

Sykehusutvalget la fram sin utredning før påske. Utvalget har bl.a. vurdert ordningen for finansiering av sykehusbygg og foreslår flere endringer som utvalget mener vil føre til at økonomifokuset i sykehusene ikke får for stor plass på bekostning av fag og kvalitet. Utredningen fra utvalget er nå på høring, og jeg ser fram til å få mange gode innspill. Regjeringens forslag til oppfølging av sykehusutvalgets utredning vil bli lagt fram for Stortinget i nasjonal helse- og samhandlingsplan til høsten.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg lyttet nøye til det statsråden sa, hvor hun også pekte tydelig på det som er konklusjonen i sykehusutvalgets rapport, nemlig at det å skille drift og investeringer i sykehus ikke er anbefalt. Så er det en kjensgjerning at det må være krevende for en regjering som består av to partier som ser veldig ulikt på det, og at Senterpartiet på sitt landsmøte understreket at de ønsker dette, og at de også har andre forslag til styring av sykehusene fremover som i hvert fall hittil har vært langt fra det som er Arbeiderpartiets politikk.

Kan helseministeren kommentere dette nå? Det vil jo være helt avgjørende for oss å vite hvordan regjeringen ser på disse spørsmålene, og hvordan de vil konkludere i en så viktig sak som gjelder sykehusbygg og drift i årene fremover.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen Støre regjerer på Hurdalsplattformen, og i Hurdalsplattformen sa vi tydelig at vi ville sette ned et utvalg som skulle se på dagens modell for styring av sykehusene. Utvalget fikk et mandat hvor de skulle se på både måten vi styrer og forankrer beslutninger på, finansieringsmodell og flere ting. Blant utvalgets forslag er det flere som går i retning av å lette muligheten for å planlegge gode og funksjonelle sykehusbygg. De foreslår bl.a. å lette tilgangen på likviditet for helseregionene gjennom at egenkapitalkravet for å bygge nytt, som i dag er på 30 pst., reduseres til 10 pst. De foreslår også at inntektsmodellen endres, og at rentemodellen tilbakeføres til slik den var før 2018.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Ja, det er veldig interessant å lese sykehusutvalgets utredning, og det håper vi også legger et grunnlag for en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal gjøre dette i årene fremover. Men på hvilken måte skal vi tolke helseministerens signaler når vi vet at Senterpartiet vel hadde sitt landsmøte etter at sykehusutvalget la fram sin rapport, og allikevel er veldig tydelige på at de står på en modell som de for så vidt har forfektet i mange år, også her i Stortinget? Helseministeren var derimot veldig tydelig på at hun ville lytte til sykehusutvalgets klare anbefaling om ikke å skille investeringer og drift. Det vil jo være viktig for Stortinget å vite hva vi kan forholde oss til, og hva regjeringen kommer til å foreslå.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen styrer på Hurdalsplattformen, og det var en tilsvarende situasjon – tror jeg vi kan si – i den forrige regjeringen også. Vi behandler et forslag i dag fra Høyres regjeringspartner om å tilnærme seg investering og drift i sykehussektoren på en ganske annerledes måte enn det som var gjeldende politikk – og som fortsatt er det – da Høyre styrte Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi kommer nå, etter at høringsperioden for sykehusutvalgets rapport er ferdig, til å gjøre våre vurderinger av disse forslagene. Så inviteres Stortinget til å ta stilling til dem når vi legger fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan. Jeg mener sykehusutvalget har gjort en grundig og god jobb, de har pekt på løsninger for noe som jeg opplever er utfordringer flere partier i denne salen anerkjenner. Jeg ser altså fram til å legge fram dette for Stortinget og få en god debatt om løsninger.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sa at det ikke hjelper noe hvis man skiller drift og investering, fordi det er de pengene man har til rådighet, men det handler om hvilken vilje man eventuelt har til faktisk å prioritere å bruke mer penger. Den politikken som er nå, er slik at det regionale helseforetaket sørger for utbyggingen, sender over, og så overtar f.eks. Vestre Viken HF, slik det er i Drammen, med en overskridelse på ca. 2,4 mrd. kr. Konsekvensen av den politikken er at man da må sørge for at sykehuset må effektivisere på en måte, og det betyr at det vil ramme pasientbehandlingen. Hele poenget er jo at vi ønsker å få det til på en annen måte, sånn at det ikke skal ramme pasientbehandlingen.

Er ikke statsråden enig i at vi må få på plass en finansieringsordning og en måte å organisere det på som gjør at det ikke er pasientene i de helseforetakene og ved de sykehusene som skal betale den ekstra regningen fordi det er overskridelser på utbyggingen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at representanten Hoksrud overforenkler dette. Hvis en sitter med et samlet ansvar, både for den kompetansen sykehuset trenger for å ivareta pasientene, og også for muligheten for å investere i funksjonelle bygg for disse fantastiske fagfolkene, da er en bedre rustet til å finne de gode løsningene som gir en best mulig anvendelse av fellesskapets ressurser.

Jeg synes egentlig at ansvaret ligger litt på representanten Hoksrud og dem som stiller seg bak dette forslaget, for i større grad å sannsynliggjøre hvorfor dette er en farbar vei. Det er ikke slik at alle sykehusbygg i Norge bygges for små. Det må man i det minste kunne klare å begrunne når man framfører den type påstander. Det er heller ikke slik at en bygger på huset sitt hvis en ikke har råd til å betale strømregningen. Dette henger sammen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er nettopp det som er fantastisk bra med Nye veier, at man kan tenke mer helhetlig og bygge ut mer helhetlig.

Statsråden sa at det er viktig med stabile og forutsigbare utbygginger. Ved Stavanger universitetssykehus er det nå diskusjoner om det andre utbyggingstrinnet, og det er usikkerhet rundt om man kan bygge ut det. Mener statsråden at det er stabilt og forutsigbart, i motsetning til f.eks. å ha et utbyggingsselskap, som Nye veier, som kan tenke og bygge mer helhetlig enn det man gjorde i Statens vegvesen? Istedenfor å bruke 20 år på å bygge ut, slik man gjorde gjennom Vestfold, bygger man den samme strekningen i løpet av bare noen få år, fordi man har helt andre forutsetninger for hvordan man kan bygge. Det er det vi i Fremskrittspartiet ønsker å gjøre på samme måte med sykehusbygg. Ser ikke statsråden at det vil gi mer forutsigbarhet og mer stabilitet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at det er stor forskjell på å bygge og vedlikeholde sykehusbygg og det å bygge og vedlikeholde veier, og det tror jeg egentlig at representanten Hoksrud også mener når han tenker seg litt om.

Jeg er veldig glad for at vi nå legger opp til en egen byggekostnadsindeks som på en bedre måte ivaretar kostnadsøkningene i byggemarkedet. Det er helt avgjørende for framdriften på det viktige nye sykehuset på Ullandhaug i Stavanger. Det vi gjør i revidert nasjonalbudsjett, som nå ligger til behandling i Stortinget, vil gi 1,5 mrd. kr mer i lån i 2023, og det vil også ha tilbakevirkende kraft for de prosjektene som er i låneordningen i dag.

Vi har også sett på forslagene fra sykehusutvalget. De foreslår bl.a. å tilbakeføre rentemodellen til slik den var før Hoksruds regjering endret den i 2018, og egentlig løftet terskelen for investeringer for sykehusene. Så her er det mange gode forslag for å gjøre det lettere å investere i nytt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner at statsråden ikke vil svare på spørsmålene mine, så jeg stiller spørsmålet igjen: Mener statsråden det er fornuftig at andre byggetrinn ved sykehuset i Stavanger utsettes, og mener statsråden at det er riktig at det er pasientene i Vestre Viken helseforetak som skal måtte betale kostnaden ved overskridelser i forbindelse med utbyggingen på sykehuset i Drammen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at byggetrinn 2 i Stavanger bør gjennomføres så raskt som mulig. Det er derfor jeg er glad for at regjeringen gjør det vi nå gjør med lånene som sykehusene er avhengig av å få innvilget av Stortinget for å kunne bygge nytt.

Det har hele tiden vært planlagt to byggetrinn i Stavanger og midlertidig drift på to lokasjoner. Det er komplisert, det er dyrt, og det fører til plunder og heft for både fagfolk og pasienter, og jeg mener at den perioden skal være kortest mulig. Så må man skille mellom det som er god prosjektstyring, og det som er uforutsette kostnadsøkninger, og sykehuset i Drammen har noen utfordringer. Jeg er opptatt av at vi finansierer sykehusene skikkelig, slik at vi får gjort nødvendige investeringer og får ansatt og utviklet riktige fagfolk til å ivareta pasientene. Det er to sider av samme sak.

Marian Hussein (SV) []: Det å skille investeringer og drift viser seg i disse dager veldig tydelig å være lurt ved statsrådens hjemmesykehus – holdt jeg på å si – St. Olavs Hospital, hvor de nå foreslår å utsette byggingen av senter for psykisk helse. Det ble først utsatt i fjor. Nå er det igjen tydelig at man ligger an til å måtte utsette byggingen av det til neste år. Mitt spørsmål til statsråden blir: Er det lurt å fortsette å utsette viktige sykehusbygg fordi driften har vanskeligheter, slik at pasienttilbud, som innen psykisk helse, da blir skadelidende, på grunn av at vi har en modell som ikke ivaretar byggene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hussein legger et premiss for sitt spørsmål som jeg ikke enig i.

Jeg er veldig glad for at vi nå i revidert nasjonalbudsjett foreslår å legge til rette for en indeks som ivaretar økte byggekostnader. Det er en endring i rammevilkår som har vært uforutsigbar, og gjennom å koble denne indeksen til kostnadsutviklingen i byggemarkedet blir vi bedre i stand til å gjennomføre de prosjektene Stortinget har sluttet seg til.

Så har representanten Hussein og jeg et felles ansvar for å bidra til at sykehusene våre kan investere. Vi er en regjering som har mindretall i denne stortingssalen. Vi forhandler med SV om budsjett når vi vedtar statsbudsjettet i sin helhet, og akkurat nå sitter våre partier også og forhandler om revidert nasjonalbudsjett.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er veldig glad for at vi kan forhandle med regjeringen om budsjett, men utfordringen med helseforetaksmodellen er også at ansvaret for å bygge sykehus, for å forvalte fellesskapets ressurser, er pulverisert – det er pulverisert bort fra helseministeren og ned på ulike helseforetak og helsedirektører. Det er også pulverisert bort fra denne salen.

Vi i SV tar gjerne ansvar for fellesskapets sykehus, men spørsmålet mitt er igjen: Situasjonen ved St. Olavs Hospital viser veldig tydelig at det ikke er byggekostnadsindeksen, men veksten i eller utfordringene med drift som nå fører til at man er nødt til å utsette byggingen. Er statsråden enig i at denne modellen, som ikke skiller drift og investeringer, er uklok?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er nok ikke enig i representanten fra SVs resonnementer her. Jeg mener faktisk at det er så enkelt som at om det er viktig for SV å prioritere å få bygd de planlagte sykehusbyggene og investere i nytt og moderne utstyr, da må også SV prioritere mer penger til sykehus når vi forhandler om å gjøre opp budsjett.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på spørsmål, og det betyr altså at hun mener det er helt greit at Stavanger sykehus skal fortsette å holde på på en komplisert måte, at man skal vente med å få bygd det andre byggetrinnet ferdig, fordi man ikke vil se på andre måter å finansiere utbygginger på. Jeg registrerer også at statsråden da mener at det er greit at pasientene i Vestre Viken er dem som skal rammes, ved at man sannsynligvis må vente lenger, eller at sykehuset må effektivisere på en måte som sannsynligvis kommer til å ramme pasientbehandlingen.

Jeg er kjempebekymret for pasientene i Telemark, der vi nå altså ser at man trenger 600 mill. kr mer enn det som var den opprinnelige kostnadsrammen for å bygge ut sykehuset, og man ikke har vilje til å skille det og sørge for at investeringer ikke går ut over driften. Det er det som er utfordringen med den finansieringsordningen man har i dag, at det er de enkelte sykehusene som må sørge for egenfinansieringen, og som også må ta deler av det hvis det blir overskridelser. Sånn er det i dag.

Representanten fra Senterpartiet er imot Nye veier eller mener i hvert fall at den modellen ikke er mulig. Også statsråden mener det er en dårlig modell: Nei, dette er en sinnssykt god modell. Den fungerer knallbra, og den vil fungere kjempebra også når man skal bygge ut bygg. Den vil sørge for at istedenfor å bygge ett byggetrinn, kan man bygge hele med én gang. Det er da man får de store effektene.

Det er bare å se på Tusenfryd. Da man bygde klattvis og delt, som man gjorde før i tiden, brukte man altså flere hundre millioner på å bygge opp riggen og rive ned riggen. Det er der man skal sørge for å ha anleggsfolkene til å gjøre det. Man kaster bort millioner av kroner, istedenfor å sørge for å bygge skikkelig med en gang. Da sparer man penger, og det er det man burde gjort. Det er derfor dette er et sinnssykt godt forslag, og jeg håper at Høyre tenker seg om en gang til og støtter forslaget.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg tek eigentleg ordet som ei oppfølging til replikkordskiftet, for eg opplevde det som veldig spesielt å verta skildra som ein klamp om foten knytt til det utfordringsbildet som me faktisk står i. Med Senterpartiet har ein over tid peikt på nettopp utfordringsbildet i berekrafta og den økonomisk-finansielle situasjonen knytt til både noverande og framtidige utbyggingsprosjekt. Så har nettopp Senterpartiet, gjennom regjeringsmakt, fått på plass sjukehusutvalet for å gjera nødvendige utgreiingar, som òg vil ha ei linje som skånar skiljet mellom drift og investering i større grad. Fleire av dei tiltakspunkta som er komne fram frå sjukehusutvalet, vil vera grunnlag for det.

Det er spesielt at Høgre bruker taletid i eit replikkordskifte på å kritisera oss – dei som i 2013 faktisk gjekk til val på ganske store endringar i helseføretaksmodellen og finansieringsbildet, og som gjekk ut av Stortinget og inn i regjering, men kom ut med absolutt ingenting. Dei har heller ikkje vist, verken i si regjeringstid eller til no i denne stortingsperioden, noka form for endringsvilje.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel