Stortinget - Møte torsdag den 25. mai 2023

Dato: 25.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 311 S (2022–2023), jf. Dokument 8:173 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:37:41]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Geir Jørgensen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson om å ikke fornye utenlandskabler (Innst. 311 S (2022–2023), jf. Dokument 8:173 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Jeg får takke for samarbeidet i komiteen. Dette er et forslag fra representantene fra Rødt om at en eventuell søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser til Danmark skal legges fram for Stortinget, og at man ikke skal fornye eksisterende kabler til Danmark når de når sin tekniske levetid. Det foreslås også at dersom Danmark fortsatt ønsker å ha disse kablene, må man åpne for å reforhandle dem.

Jeg går ut fra at forslagsstillerne vil argumentere for sine forslag. Jeg skal ikke gjøre det. Jeg finner ingen argumenter for å gå inn for disse forslagene. Vi har et velfungerende integrert kraftmarked både i Norden og i Europa, og det er bra for Norge at vi har kablene til Danmark. Det har vi fordeler av. Det har også Danmark og resten av Skandinavia en stor fordel av. Det gir både forsyningssikkerhet og en mer effektiv kraftutnyttelse.

Fra Venstres side mener vi også at vi kunne hatt flere utenlandskabler. Jeg er uenig i det regjeringen har gjort når de har sagt nei til NorthConnect, selv om det ikke er en del av denne saken.

Jeg er litt urolig for regjeringspartienes merknader i saken. De støtter ikke forslagene, men i sine merknader reiser de likevel tvil om de vil godkjenne det som er definert som «nye mellomlandsforbindelser», som regjeringspartiene sier at de ikke vil godkjenne. Det ville være bra om regjeringspartiene kunne klargjøre sitt synspunkt. Jeg vil si at utenlandskablene til Danmark har tjent Norge veldig godt. De er en del av det integrerte energimarkedet i Skandinavia. Jeg håper også at en forlengelse av dem er noe regjeringen vil være for.

Stein Erik Lauvås (A) []: Som beskrevet i saken forventes disse to eldste utenlandskablene til Danmark å nå sin såkalte tekniske levetid om få år. Dersom det kommer søknader om nye anleggskonsesjoner for sånne kabler, behandles de av norske energimyndigheter, jeg hadde nær sagt som vanlig.

For den sittende regjerings del har vi i Hurdalsplattformen slått tydelig fast at det ikke vil bli gitt noen konsesjoner til nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har også avslått søknaden om utbygging av NorthConnect mellom Norge og Skottland for bare noen få uker siden. Det er en beslutning som i dagens situasjon var og er helt riktig. Situasjonen vi nå opplever, krever at vi styrker forsyningssikkerheten, og at vi kan skjerme norske forbrukere fra høye kraftpriser. Derfor er det også innført strømstøtteordning for husholdningene, frivilligheten og landbruket, noe som har tatt brodden av de høyeste prisutslagene vi har sett. Det er innført energitilskuddsordninger for andre utsatte næringer. Det er også innført en ny styringsordning som skal bidra til at vi styrker den norske forsyningssikkerheten i en ustabil tid for kraftmarkedet.

Utover det viser jeg til statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det anbefales at forslagene ikke vedtas.

Nikolai Astrup (H) []: I hvert fall ett av de forslagene som fremmes i denne saken, må kunne kalles å være noe prematurt. Det foreligger ingen søknad per i dag, meg bekjent, om fornyelse av utenlandsforbindelsene til Danmark, og det betyr at det heller ikke foreligger noe beslutningsgrunnlag, noen utredning eller noe annet kunnskapsgrunnlag. Stortinget har derfor ikke, slik jeg ser det, noe grunnlag for å ta stilling til denne saken nå. Det tilligger også energimyndighetene å behandle en eventuell slik søknad.

Hvordan behovet for forlengelse av disse forbindelsene til Danmark vil være når de når sin levetid, vil avhenge av hvordan kraftsituasjonen i Norge utvikler seg de neste årene. Dersom vi får et betydelig kraftunderskudd i Norge, er det klart at behovet for disse kablene for å sikre forsyningssikkerheten vår vil være stort og vil kunne veie tungt i en vurdering av om de skal fornyes eller ikke. Men som sagt, den vurderingen vil vi få når en eventuell søknad foreligger.

Det kunne vært interessant om statsråden i sitt innlegg kunne redegjøre litt for om en slik fornyelse av disse kablene vil representere en ny mellomlandsforbindelse slik det er definert i Hurdalsplattformen. Noen vil mene at det er ikke en ny forbindelse når det er en forbindelse der fra før, men ettersom det er nevnt eksplisitt med referanse til Hurdalsplattformen av regjeringspartiene, aktualiserer jo det denne problemstillingen. Dersom det er slik at regjeringen definerer en fornyelse av eksisterende kabel som en ny mellomlandsforbindelse, er regjeringen i henhold til regjeringsplattformen forpliktet til å si nei. Det er i så fall veldig relevant informasjon for Stortinget.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette søkelyset på utenlandskabler igjen. I dag er det altså debatt rundt de to eldste utenlandskablene til Danmark, de såkalte Skagerrak-forbindelsene.

Utenlandskabler har vært gjenstand for skarp debatt nå gjennom flere år, særlig etter at Erna Solberg og høyreregjeringen åpnet for bygging av private utenlandskabler i regjeringsplattformen mellom Høyre og Fremskrittspartiet i 2013. Det resulterte også i en søknad fra det private selskapet NorthConnect om å bygge en ny kabel mellom Norge og Storbritannia. Nå har heldigvis Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen skrinlagt det for godt. Konsesjonssøknaden er endelig avslått, noe som var en fornuftig beslutning.

Det er ingen tvil om at Norge trenger noe utveksling av kraft, men vi trenger også å opprettholde norsk kraft som en konkurransefordel for å bygge ny, grønn industri til konkurransedyktige priser. Det er bedrifter som står i kø for å koble seg til nettet.

Hurdalsplattformen slår fast at det ikke skal godkjennes nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden, og at Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser til utlandet. Det viser en stor forskjell mellom denne regjeringen og den forrige høyreregjeringen. Erna Solberg og Fremskrittspartiet ville ha både nye og private utenlandsforbindelser. Det var i den tiden da Fremskrittspartiets energiminister Tord Lien uttalte at han ville ha dyrere strøm og flere kraftkabler til utlandet. Det har de fått så det holdt.

Tilbake til dagens debatt om utenlandskabler, Skagerrak-forbindelsene: Det er riktig at de når sin tekniske levetid om få år. Er det da fornuftig å fornye disse kablene? Det er en debatt vi må ta hvis det kommer nye søknader om det. Norge har hatt utenlandsforbindelser kontinuerlig siden 1960, og som jeg nevnte, er noe likeverdig kraftutveksling klokt av beredskapshensyn, men i dagens situasjon kan det være enda klokere å redusere overføringskapasiteten som finnes etter igangsettelsen av North Sea Link og nå NordLink med stor eksport og høy prissmitte. Det er også et faktum at Danmark i større og større grad framstår som et kryss for kraftutveksling, der danskene tjener på å eksportere norsk kraft videre til kontinentet. De bygger sågar en ny kabel fra Jylland til Storbritannia.

Status i denne saken er at Statnett ikke har tatt noen beslutning om danmarkskablene. Det er ingen søknad om anleggskonsesjon til behandling hos energimyndighetene. Statnett forutsetter at slik myndighetsbehandling må på plass om disse skal fornyes. Det er da en beslutning om å fornye eller ikke fornye utenlandskablene som skal tas. Derfor er det ikke riktig å stemme for dette nå, men ta debatten når den først foreligger.

Lars Haltbrekken (SV) []: Dette er en sak som krever en mye større utredning enn det man får gjennom et Dokument 8-forslag. Det foreligger heller ikke noen søknad i dag fra Statnett om en forlengelse. Kommer det en sånn søknad, må man både utrede konsekvensene av å forlenge disse kablene, og også utrede konsekvensene av eventuelt ikke å forlenge dem.

Derfor kommer ikke SV til å støtte de to forslagene som er lagt fram i dag. Det synes også litt ulogisk at man skal vedta både å si nei til en eventuell søknad og å be om stortingsbehandling. Det siste trengs jo ikke dersom det første blir vedtatt.

Sofie Marhaug (R) []: SV kan jo stemme for forslag nr. 1. Det var noe av poenget med å sette det fram, at det kanskje kunne få flertall. Etter de rundene vi har hatt de to siste årene om konsekvensene av nye utenlandskabler og den prissmitten vi får fra kontinentet og Storbritannia, mener vi det er demokratisk og viktig. Det vil bøte på et demokratisk underskudd at vi får en stortingsbehandling av søknader om å bygge nye kabler. Rent praktisk er det nye kabler. Den tekniske levetiden går ut. De gamle kablene vil ikke fungere lenger. Det har vært varslet lenge i Statnetts rapporter. Den søknaden vil nok komme i denne regjeringsperioden, altså før 2025, fordi det er da kablene vil gå ut av drift. Derfor mener vi i Rødt at det er riktig allerede nå å signalisere at vi ikke ønsker å bygge nye kabler. Det kan man være uenig i, men man kunne i hvert fall vært enig i at det er riktig at Stortinget skal få det til behandling.

Statsråd Aasland har tidligere uttalt til Nettavisen:

«Utenlandskablene har gitt prissmitte, og med det vi vet i dag er det usikkert om Stortinget ville sagt ja».

Det var ikke Stortinget som sa ja til de siste utenlandskablene. Det var det regjeringen som gjorde gjennom søknad til NVE.

På meg virker det som om det er litt tilfeldig hvilke deler av energikommisjonens rapport denne regjeringen har lest og ikke lest, senest ved at Jonas Gahr Støre i dag ble overrasket over at lederen av kommisjonen var en del av et mindretall som ikke på død og liv ønsker å bygge vindkraft, og heller ikke vil tallfeste at vi trenger nye 60 TWh innen 2030. Det hadde ikke statsministeren fått med seg.

En annen ting som står i denne rapporten fra energikommisjonen, er at de anbefaler at behandling av utenlandskabler skal flyttes fra NVE til Olje- og energidepartementet. Det handler nettopp om at det har vært et demokratisk underskudd ved behandlingen av nye utenlandskabler.

Vi mener at det bør flyttes ut av regjering også. Det bør flyttes til Stortinget, for det har noe å si for prisene våre. Denne regjeringen sier at den ønsker å bygge mer kraft for å få lavere priser. En måte å sikre at en slik politikk i det hele tatt skal fungere på, er faktisk å dempe noe av den prissmitten som kommer bl.a. fra Danmark. Det er helt riktig, som representanten Myhrvold sa, at Danmark i større grad har blitt et «kryss for kraftutveksling», ikke en del av vår forsyningssikkerhet, det er Sverige i mye større grad. – Med dette tar jeg opp forslagene vi har sammen med Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har dermed tatt opp forslagene hun refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: Statnett opplyser at foretaket mest sannsynlig vil ta stilling til reinvestering i de to Skagerrak-forbindelsene innen 2025 og forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling. Jeg vil ta stilling til saken hvis Olje- og energidepartementet får den til behandling. Det er foreløpig uvisst når dette vil skje.

For å bygge, eie eller drive anlegg for overføring av elektrisk energi kreves konsesjon etter energiloven. Energilovens formål er å sikre at bl.a. overføring av energi

«foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

Bakgrunnen for representantforslaget er kraftsituasjonen og strømprisen i Sør-Norge det siste halvannet året. Regjeringens målsetting er å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig. På kort sikt har vi prioritert å få på plass gode stønadsordninger til husholdninger, frivillighet og landbruk. Vi gjennomfører tiltak for å øke tilgangen på nett og kraftproduksjon innenlands og for å utløse potensialet for energieffektivisering på forbrukssiden. Vi har også fattet klare vedtak når det gjelder nye utenlandsforbindelser, eksempelvis NorthConnect.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser, og som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Det er naturlig at utvalget også ser på hvordan forhold i de andre europeiske land kan påvirke prisdannelsen på kraft i Norge. En slik utredning av strømmarkedet vil gi bedre grunnlag for å ta gode beslutninger på lang sikt, herunder også når det gjelder behandling av eventuelle framtidige saker om utenlandskabler. Derfor er det ikke tilrådelig å fatte konkrete vedtak i denne saken, og vi må følge situasjonen nøye og tett i fortsettelsen. Hvilken situasjon en har når disse reinvesteringene skal gjennomføres, vil være svært avgjørende, men vi trenger god kraftutveksling og god kapasitet på det i tiden framover også.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Mitt spørsmål til statsråden er egentlig ganske enkelt: Vil en fornyelse av utenlandskablene til Danmark være å regne som en ny mellomlandsforbindelse i henhold til Hurdalsplattformen?

Statsråd Terje Aasland []: Dette anses å være en reinvestering i de eksisterende kablene, men uansett hvordan en definerer det, kommer vi til å vurdere den situasjonen og hvordan det vil påvirke kraftsituasjonen og utviklingen i det norske kraftsystemet i fortsettelsen, når vi eventuelt får denne saken til behandling.

Nikolai Astrup (H) []: Bare så jeg har dette helt klart for meg: Det er altså ingenting i Hurdalsplattformen som hindrer regjeringen i å si ja til å forlenge konsesjonen for disse to Skagerrak-kablene?

Statsråd Terje Aasland []: Dette er reinvesteringer i allerede etablerte kabler. Hurdalsplattformen er tydelig på nye utenlandsforbindelser. Men denne regjeringen er også opptatt av det norske kraftsystemet, og vi kommer kun til å gjennomføre tiltak vi mener er til fordel for det norske kraftsystemet, norske strømkunder og norske bedrifter og næringsliv.

Nikolai Astrup (H) []: Det er interessant. Kunne da statsråden si litt mer om den faglige begrunnelsen for å si nei til NorthConnect? Her var det snakk om å eksportere strøm fra et overskuddsområde i Skottland, et område hvor kraften er låst inne fordi forbindelsene til England er såpass dårlige, og dermed kunne bidra med billig, subsidiert havvindkraft fra Skottland til norsk industri og norske forbrukere. Kan statsråden lette litt på sløret om de faglige vurderingene rundt hvordan det ville slått ut for norske forbrukere hvis man hadde sagt ja til NorthConnect?

Statsråd Terje Aasland []: Vi gjorde en selvstendig vurdering av den situasjonen som var, og hvordan ytterligere eksponering av f.eks. vannkraften ville kunne påvirke det norske kraftsystemet i den situasjonen vi er i, og mente at det kunne ha uheldige sider. Derfor avslo vi søknaden.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Vi hører fra statsråden nå at en ny kabel her på eksisterende forbindelse ikke er en ny kabelforbindelse. Det gjelder for så vidt den definisjonen. Det jeg lurer på om statsråden kan avklare, er: Med bakgrunn i de siste snart to års energikrise og vedvarende høye priser og med det eksportregimet og regelverket man har, vil man ta utgangspunkt i en revidering av premissene, forholdene, forutsetningene og reglene for denne kraftutvekslingen når nye kabler på eksisterende forbindelser skal behandles, slik at vi ikke opplever den store prissmitten og de høye prisene i Norge som vi erfarer nå?

Statsråd Terje Aasland []: Det mest gale i denne saken, er å ta stilling til hvordan systemet virker i 2024, 2025 og 2026, nå. Vi må ta stilling til det når vi vet hvordan situasjonen faktisk er, hvilke behov det norske kraftsystemet har for f.eks. kraftutveksling, import av kraft, hvordan vi klarer å realisere ny kraftproduksjon i Norge, osv. Jeg vil ikke forskuttere noen form for behandling her, men det minst kloke i denne sammenhengen er å forskuttere en løsning allerede nå.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg gir statsråden rett i det. Vi vet ikke hva framtiden bringer. Det kan være de andre bygger både regulerbare kjernekraftverk og mye annen kraft vi ønsker å importere. Det er ikke godt å si. Men premisset ligger der fremdeles. Vil en av forutsetningene for å gå inn i en reforhandling og fornyelse av disse kablene, være premisset om at Norge skal ha ren og rimelig kraft og fornuftige priser med redusert prissmitte fra Europa? Vil det være et av de viktigste fokusområdene for statsråden og regjeringen ved en eventuell fornyelse?

Statsråd Terje Aasland []: Det nordiske kraftsystemet og kraftutvekslingen har tjent Norge. Vi har hatt stabilitet og forutsigbarhet, vi har hatt god forsyningssikkerhet, og det er formålet også i fortsettelsen. Det å forskuttere noen avgjørelser og konklusjoner på det nå, er for tidlig. Det er klart vi kommer til å ta stilling til dette på det tidspunktet når vi kan analysere situasjonen ut fra det som er situasjonen på det tidspunktet hvor vi skal gjøre det.

Sofie Marhaug (R) []: Kraftkabler til utlandet med betydelig prissmitte kan være positivt for kraftselskapene – de kan få økte inntekter – samtidig som det kan være negativt for strømkundene, både næringsliv og husholdninger. Vi har altså en interessekonflikt, der man er nødt til å ta en politisk vurdering av hva vi som samfunn ønsker. Arbeiderpartiets energiutvalg har laget en rapport der de understreker at de ikke ønsker kraftutveksling som fører til urimelig prissmitte. Representanten Hadia Tajik har sagt noe klokt, nemlig at det som har vært rett i 30 år, ikke nødvendigvis er rett de neste 30 årene, og har åpnet for å skrote danmarkskablene. Det er også i tråd med det landsmøtet til Arbeiderpartiet har vedtatt, og jeg lurer på om statsråden er like åpen for å skrote danmarkskablene som hans partikollega, Tajik, er.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Aasland []: I likhet med representanten Marhaug synes jeg at representanten Hadia Tajik sier veldig mye klokt. Innforstått i det hun sier, ligger det bl.a. at en må vurdere situasjonen når den kommer. Det er klart vi da må vurdere hvordan dette vil påvirke det norske kraftsystemet, og det kommer vi til å gjøre. Det har jeg, både i innlegg og i forbindelse med andre svar, gitt veldig klart uttrykk for.

Kraftsystemet vårt handler om mer enn pris. Det handler også om forsyningssikkerhet. Det glemmer representanter fra Rødt ofte i sine innlegg. Det synes jeg er litt synd. Forutsetningen for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet er at vi har høy grad av forsyningssikkerhet, og at vi kan klare å levere den kraften vi trenger for å holde hjulene i gang for både industri, næringsliv og ikke minst samfunnet for øvrig.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg er, i likhet med statsråden, også opptatt av forsyningssikkerhet. Det vi vet, er at noen av disse utenlandskablene har endret karakter til i stadig større grad å bli eksportkabler og i mindre grad forsynings- eller utvekslingskabler. Utvekslingen med Sverige er av den karakter. Utvekslingen med Danmark har endret karakter. Når denne søknaden kommer, kommer den til NVE. De har tidligere lagt stor vekt på hva som er lønnsomt for kraftselskapene, og regnet det som samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi de er offentlig eide, mens kundene ikke har blitt vektet i særlig grad. Energikommisjonen foreslår å flytte den søknadsprosessen fra NVE til OED, altså fra Norges vassdrags- og energidirektorat til Olje- og energidepartementet, for å snakke litt mindre i koder. Er statsråden enig med energikommisjonen når det gjelder en sånn endring?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har det overordnede ansvaret for hva NVE gjør, og det ansvaret har jeg tenkt å ta. Når det gjelder kraftutveksling generelt, er jeg opptatt av at det er symmetri i den – at det skal være muligheter for import når vi trenger det, og at vi kan eksportere når vi har kraftoverskudd og nok produksjonskapasitet. I den forbindelse har jeg gjort justeringer med kabelen til Storbritannia. Jeg ba Statnett sette ned effektkapasiteten for å få symmetri i utvekslingen der. Det er en helt naturlig konsekvens av at vi skal ha en symmetri i dette, altså like muligheter på begge sider. Vi skal kunne få levert strøm til Norge når vi trenger det, og vi må kunne eksportere når vi har mulighet til det, for å være trygg på å få importert strøm når vi trenger det.

Ola Elvestuen (V) []: Regjeringen bør definitivt si ja til de nye utvekslingskablene med Danmark, når de søknadene kommer. I debatten høres det ut som om utvekslingskabler hele tiden fører til økte priser, men det slår jo begge veier. Mitt spørsmål handler om NorthConnect-kabelen, som regjeringen sa nei til. I Skottland pågår det en stor utbygging av vindkraft, og det er en overproduksjon av kraft fra vind i perioder. Innen NorthConnect hadde vært ferdig bygd, ville det definitivt også ha vært mye mer produksjon i Skottland, også produksjon for eksport.

Da blir mitt spørsmål: Før regjeringen dessverre sa nei til NorthConnect, gjorde den en vurdering av hvordan det ville kunne påvirke prisen i Norge, gitt at Skottland i veldig mange perioder vil ha et overskudd av vindkraft?

Statsråd Terje Aasland []: Vi vurderte NorthConnect-kabelen med utgangspunkt i at det var en ren mellomlandsforbindelse, og med den store sannsynligheten for at det ville øke presset på norsk vannkraft når det gjelder eksportkapasitet i perioder. Vi mente det var uheldig. I den situasjonen vi var i, var valget enten å gi konsesjonen, la den ligge i bero eller avslå den. Vi valgte å avslå den og mener det er en stor fordel at vi gjorde det.

NorthConnect har også gitt uttrykk for at de ønsker å bruke prosjektet i tilknytning til havvind, men da er situasjonen en helt annen. Det vil da være en del av et havnett og vil da kanskje bli interessant på et tidspunkt.

Ola Elvestuen (V) []: Men det framsto mer som en ideologisk beslutning, en beslutning som var basert på en enighet i en regjeringsplattform, enn som en konkret vurdering av forholdet mellom skotsk vindkraft og en overproduksjon ut fra hvilke behov som er i Skottland, og muligheten for eksport derfra til Norge – altså en virkelig utveksling, en utveksling som ville kunne føre til at prisene ville gå ned i Norge. Ble det gjort en reell vurdering av fordeler og ulemper når det gjelder prisutvikling i Norge, eller var dette en beslutning som var tatt bare ut fra en enighet i regjeringsplattformen?

Statsråd Terje Aasland []: Det var en reell beslutning som ble fattet, basert på de vurderingene som ble gjort av det embetsverket og de fagfolkene jeg har tilgjengelig.

Når det gjelder NorthConnect, har den også mange politiske aspekter ved seg. Det var den forrige regjeringen som tvang fram en endring i energiloven, som la grunnlaget for at private aktører og hvem som helst kunne søke, bygge og drifte utenlandsforbindelser. Det ville vært svært uheldig. Jeg mener det er svært riktig, det som Stortinget nå har gjort. De har rettet opp den feilen og sørget for at det er Statnett som skal eie alle utenlandsforbindelsene. Å la vannkraftprodusentene ha eierskapet til utenlandsforbindelser tror jeg er uklokt i en politisk kontekst. Men NorthConnect-avslaget var basert på reelle vurderinger av hvordan det ville påvirke kraftsystemet i Norge i den tiden vi er inne i nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet et omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Energi- og miljøkomiteen var på komitéreise til Sverige for en stund siden. Da fikk vi en gjennomgang hos Svenska kraftnät og fikk deres syn på nettsituasjonen o.l. En av sjefsingeniørene deres uttalte at det nordiske kraftsamarbeidet fungerte perfekt før man hadde den tette tilknytningen til Europa. Det var et system som gjorde at man utfylte hverandre. Man kunne belage seg på import og eksport ut ifra sesongvariasjoner og forskjeller i kraftproduksjonsmetode og produksjonskilde. Så knyttet vi oss til et Europa som har vesentlig mer variabel og uregulerbar kraft, og vi har sett en storstilt nedlegging av kraftproduksjon i flere land, deriblant Danmark. Dette kraftsamarbeidet stammer fra 1960-tallet og videre framover, da man i stor grad integrerte det norske og svenske kraftnettet. Senere har det kommet en god del likestrømskabler, som går til land som Nederland, Tyskland, Storbritannia og enkelte til Danmark.

Det som er viktig framover, og det som må avklares og vedtas, er om det fremdeles skal være en prioritert oppgave å ha ren og rimelig kraft som et varig konkurransegode og konkurransefortrinn i Norge. Fremskrittspartiet mener det. Derfor mener vi også at vi må ha en annen tilnærming til disse utenlandskablene. Man kan ikke ukritisk bare vedta fornyelse, og man kan ikke ukritisk vedta enda flere kabler, for dette har konsekvenser. Kanskje kan Statnett regne hjem et samfunnsøkonomisk lønnsomt regnestykke, men ser man på hele AS Norge, som er det vi som stortingspolitikere bør gjøre, kan regnestykket bli noe helt annet. Det må tas med i betraktning. Derfor støtter vi forslag nr. 1, om at «søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser til Danmark legges fram til behandling for Stortinget», når den kommer, og den er skissert å skulle komme i 2025. Det må gjøres en helhetsvurdering.

I tillegg må hele Statnetts utredning og premissene som legges til grunn for deres vurderinger og konklusjoner, gjennomgås vesentlig bedre, med tanke på fadesen med deres prognoser og estimater for framtidig prispåvirkning av NordLink og North Sea Link.

Vi går ut av forslag nr. 2. Det er en feil at vi er med på det forslaget. Fremskrittspartiet vil stemme imot det.

Forhåpentligvis kan de andre partiene slutte seg til forslag nr. 1, for det er Stortinget som må ta den helhetlige vurderingen av dette.

Sofie Marhaug (R) []: Det er selvfølgelig helt greit å være uenig med Rødt og å mene at man ikke har noe grunnlag for å beslutte dette her og nå, men det jeg ikke forstår, er at så mange partier stemmer ned forslag nr. 1, som handler om å løfte dette til den folkevalgte forsamlingen, Stortinget, nettopp fordi det er ulike interessekonflikter og ulike hensyn å ta når man skal gjøre denne vurderingen. Det er stor politisk interesse for dette. Er det noe de siste par årene har vist oss, er det at det er en stor politisk interesse og debatt rundt effekten av utenlandskabler og den prissmitten og de høye strømprisene de gir. Så det synes jeg rett og slett er underlig. Det er all grunn til å tro at den søknaden kommer i denne stortingsperioden.

Jeg tok også ordet for å utfordre statsråden på en ting jeg ikke rakk å utfordre statsråden på. I april kom Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, med en liste på 20 områder som kan være aktuelle for havvindutbygging. Et av områdene som har gått igjennom, og som ikke har blitt silt ut – det er for meg en gåte – er det området som heter Sønnavind A. Det ligger i Skagerrak og i nærheten av disse kablene. Det er ikke konsekvensutredet, men både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mener det er en forferdelig dårlig idé å bygge ut havvind der, av hensyn til natur og fiskeri. Likevel har dette prosjektet gått gjennom. Det NVE er gode på og det de kan, er nettilknytning. Så min gjetning er at dette er et prosjekt som passer godt sammen med en fornyelse av f.eks. disse utenlandskablene mellom Danmark og Norge.

Jeg ønsker å utfordre statsråden på om han kan si noe om Sønnavind A, om det er tenkt i forbindelse med de kablene som potensielt kan avslås når den søknaden kommer, og om det er grunnen til at det prosjektet er med videre, på tross av at det altså er fullstendig på kollisjonskurs med både fiskeriinteresser og fuglelivet som er akkurat der, og som to direktorater, både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, allerede har sagt at de mener burde være helt uaktuelt for havvindutbygging.

Statsråd Terje Aasland []: Den siste utfordringen jeg fikk, ligger egentlig langt utenfor denne saken, men siden spørsmålet ble stilt, synes jeg det er riktig å besvare det. Det er ingen av de 20 områdene som har kommet igjennom åpningen, men det er områder som kan være aktuelle for utbygging av havvind. Det som er viktig for denne regjeringen, er å gjennomføre havvindsatsingen med utgangspunkt i sameksistens knyttet til fiskeri og andre næringsformål på havet, samtidig som vi ivaretar natur, bærekraft og hensynet til miljø på en god måte. Derfor har vi opprettet et samarbeidsforum for havvind, hvor en av arbeidsgruppene handler om sameksistens. Det er viktig at det arbeidet foregår på en god måte. Vi har ikke startet noen åpningsprosess for noen av disse 20 områdene. Vi kommer i nær framtid til å ta stilling til hvilke områder vi mener er best egnet til å ta tak i først. Det prosjektet som en viste til, Sønnavind A, som er omdiskutert, eller hvor direktoratgruppen ikke var enstemmig, er et område vi må behandle med større varsomhet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel