Stortinget - Møte torsdag den 25. mai 2023

Dato: 25.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 376 L (2022–2023), jf. Prop. 65 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:20]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i energiloven (endringar om funksjonelt skilje for nettføretak) (Innst. 376 L (2022–2023), jf. Prop. 65 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet.

Å drifte og eie nett er monopolvirksomhet og underlagt strenge restriksjoner og krav til drift, både juridisk og økonomisk, nettopp for å sikre nøytralitet. Det norske nettet består av både små og store aktører rundt om i det ganske land. Felles for de fleste er at de er offentlig eide selskap eller er organisert som andelslag. Kravet om funksjonelt skille er til for å hindre samdrift mellom nettvirksomheten og øvrig kommersiell virksomhet.

Dette er en sak som etter hvert begynner å få noen års historie bak seg her i Stortinget. For fem år siden ble det vedtatt å sette grensen for funksjonelt skille ved 30 000 abonnenter. To år senere senket de daværende regjeringspartiene grensen til 10 000 abonnenter. EU har hele tiden operert med en tilsvarende grense på 100 000 abonnenter.

I Norge har vi som sagt et mangfold av nettselskap, de fleste er små og mellomstore, som er viktige for verdiskapingen og beredskapen lokalt. Disse driver effektivt og rasjonelt og er som nevnt underlagt de samme strenge krav til økonomi og juss. Likevel er det ingen tvil om at det er uhensiktsmessig og lite rasjonelt for en del av disse ikke å kunne gjøre bruk av f.eks. samme personell i ledende stillinger.

En grense på 100 000 abonnenter vil gi 83 av 89 selskap fritak fra kravet til funksjonelt skille, noe som vil være kostnadsbesparende og frita mange av landets små og mellomstore nettselskap for en forholdsmessig stor ulempe. Andre krav til selskapets nøytralitet vil selvfølgelig fremdeles gjelde selv om flere selskap får fritak.

Det finnes for øvrig ingen kjente tilfeller i dag verken hos store eller små selskap på at brudd på disse grunnleggende prinsippene har funnet sted.

Selskapenes inntektsramme fastsettes delvis med bakgrunn i effektivitetsmåling mot andre selskap. Dagens krav om funksjonelt skille medfører derfor at mange nettselskap har ulike rammevilkår. Heving av en grense til 100 000 abonnenter vil utjevne dette.

Til slutt: Jeg registrerer nok en gang at Høyre og Fremskrittspartiet har en urokkelig tro på store enheter og at verden da blir bedre, men det er altså ikke dokumentert at større selskap driver energiforsyning bedre enn små og mellomstore. Store selskap har lav nettleie fordi de har stor kundekonsentrasjon og lite nett per kunde, ikke nødvendigvis fordi de driver spesielt godt sammenlignet med andre.

Det vi vet sikkert, er at kravet om funksjonelt skille gir små selskap mer ineffektiv drift enn store selskap og betydelige kostnadsøkninger. Dette er utgifter abonnentene til slutt må dekke. Konsolidering i markedet bør derfor skje ut fra eierne og selskapenes egne vurderinger om hva som tjener kundene best, ikke med regler som påfører unødvendige ekstrakostnader.

Ove Trellevik (H) []: Lovendringane som i dag vert vedtekne av regjeringspartia med fleire, er reversering av fornuftig politikk, ein fornuftig politikk som starta med innføring av den nye energilova i 1990.

Straum er kanskje den viktigaste infrastrukturen me har i dagens moderne samfunn. Utan ei stabil straumforsyning stoppar det moderne Noreg opp. I tillegg står me midt oppe i eit grønt skifte der fornybar energi er ein avgjerande faktor for at me skal lykkast. Eit velfungerande straumnett med god forsyningstryggleik er difor viktig.

I juni 1990 vedtok Stortinget energilova, og straum gjekk frå å vera forvalting til å verta handelsvare. Lova opna for ein fri marknad for kjøp og sal av elektrisk energi, og dermed også for ei energiutbygging meir styrt av marknaden og mindre av politiske vedtak. Energilova påla allereie den gongen kraftselskapa å skilja mellom produksjon og nettverksemd.

Nettselskapa står no overfor store endringar, spesielt med tanke på oppgåver og ansvar. Nettet skal brukast på ein annan måte i framtida enn i dag. Nettselskap er naturlege monopol, og det er difor særleg viktig med reguleringar som varetek interessene til kundane uavhengig av kva selskap dei er knytta til. Det er behov for store investeringar i auka nettkapasitet og digitale løysingar i ei tid då produksjons- og forbruksmønster er i stor endring.

I dag fraktar nettet straum fram til kunden, no skal det i større grad også kunna frakta straum frå kunden til andre forbrukarar. Fleire av oss vert såkalla plusskundar. I ein slik situasjon er me avhengige av at nettselskapet som har monopol på å drifta nettet i eit bestemt område, opptrer nøytralt, og at alle som skal levera straum i nettet, får likebehandling. Nøytralitet og transparens vert særdeles viktig.

Det er avgjerande at selskapa har tilstrekkeleg kapasitet, kompetanse og insentiv til å handtera desse endringane i tida som kjem, samtidig som nettleiga vert halden så låg som mogleg og forsyningstryggleiken vert vareteken.

Høgre meiner det er uheldig at regjeringa føreslår å heva terskelen til 100 000 kundar. Det vil innebera at berre 6 av totalt 89 selskap vil vera omfatta av kravet om funksjonelt skilje. Det vil no verta lettare å lempa kostnader over på monopolverksemda. Høgre meiner at denne moglegheita for kryssubsidiering tilseier at kundane har behov for å verta verna mot unødvendige, høge kostnader. Når me veit at nettbransjen dei neste ti åra står overfor investeringar i straumnettet og vedlikehald på godt over 100 mrd. kr, er det viktig at det vert investert rett. Det er Høgre sitt syn at forslaget frå regjeringa ikkje er framtidsretta.

Eg tek opp forslaget som me er med på.

Presidenten []: Dermed har representanten Ove Trellevik tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Dette er en sak som har gått flere runder i Stortinget, og nå har altså regjeringen enda et område hvor man reverserer tidligere vedtak. Her var det en rapport etter en utredning igangsatt av Olje- og energidepartementet, «Et bedre organisert strømnett» – det var vel tilbake i 2014. Vi hadde også omfattende diskusjoner i 2015, da vi innførte funksjonelt skille for alle selskaper, med en lang overgangsperiode – jeg husker ikke om det var til 2021 eller 2023, men det var en lang overgangsperiode slik at det ikke skulle være noe problem å få det til.

Når man nå reverserer opp til 100 000 kunder igjen, fjerner man i realiteten kravet om funksjonelt skille, for det blir bare seks selskaper igjen av de største. For de 83 andre vil man ikke ha det samme insentivet, og det vil også medføre en større risiko for kryssubsidiering.

Jeg legger merke til at Konkurransetilsynet ikke støtter denne endringen, og at også RME i sitt høringssvar ikke ser fordelen av denne endringen opp mot å holde på det vi tidligere hadde, hvor grensen de siste årene har vært på 10 000 etter at forrige regjering gikk inn i forhandlinger og et kompromiss med Kristelig Folkeparti. Fra Venstres side mener vi fortsatt at det bør gjelde alle selskaper. Det gir flere insentiver for å ha flere sammenslåinger, slik at vi også får større nettselskaper.

Risikoen med det vi nå gjør, er at vi får en dyrere nettleie for flere enn det ellers ville ha vært grunnlag for. Det er også en risiko for at man får flere mindre selskaper og dermed færre investeringer framover.

Dette forslaget kommer Venstre ganske enkelt bare til å stemme imot. Det bør ikke vedtas. I det minste bør vi beholde den grensen på 10 000 som vi har i dag. Skal vi gjøre endringer, burde det være å gå tilbake til det vedtaket vi gjorde i 2015, om at funksjonelt skille bør gjelde for alle selskaper, og da med den positive utviklingen for både samarbeid, sammenslåinger og sikring av at det ikke blir kryssubsidiering, som det innebærer.

Statsråd Terje Aasland []: Dette lovforslaget handler om kravene som stilles til hvordan energikonserner organiseres – ja, egentlig hvordan personer disponeres. Strømnettet er et naturlig monopol, kundene kan ikke velge hvilket nettselskap de skal bruke, og det er viktig at myndighetene sikrer at nettforetakene selvfølgelig er nøytrale. Samtidig er det viktig at vi legger til rette for rammevilkår som gir nettkundene så lave kostnader som mulig. Alle nettselskap, uavhengig av størrelse, er underlagt kravet om nøytral, ikke-diskriminerende atferd. I tillegg har vi krav til funksjonelt skille og selskapsmessig skille i selskapets organisering. Det funksjonelle skillet supplerer det selskapsmessige skillet og gjelder i dag for nettselskaper som har over 10 000 kunder, som nevnt.

Det funksjonelle skillet innebærer likevel at personer i ledelsen i et nettforetak ikke kan delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor energikonsernet, altså en låsing av personer og av kompetanse.

Kravet om funksjonelt skille i energiloven er blitt endret flere ganger de siste årene. Siden grensen på 10 000 kunder ble innført i 2021, har nettselskaper med under 10 000 kunder tatt opp at det ikke er ønskelig med fusjoner med andre nettselskaper, fordi de da kommer over grensen for å måtte gjennomføre funksjonelt skille. Hensikten med og mange ganger begrunnelsen for det funksjonelle skillet har vært at man ønsker å tvinge gjennom en sammenslåing. Man har altså ikke lyktes med det.

Regjeringen foreslår at kun nettselskaper som har 100 000 eller flere kunder, må gjennomføre funksjonelt skille. Det at færre integrerte foretak blir omfattet av kravet, vil gi kostnadsinnsparing for de konsernene som ikke lenger er omfattet. De kan bruke de samme personene i ledende stillinger i flere selskap i konsernet. Vi mener det er fornuftig.

En heving av grensen vil dessuten føre til at selskapene som blir omfattet av kravet, er så store at det vil være naturlig for dem å inneha funksjonelt skille. Forslaget har vært på høring, og et flertall av høringsinnspillene støtter forslaget.

Kraftsystemet er i endring, og det er viktig at endringsprosessene ikke blir mer kostbare enn nødvendig. På samme tid vil likere rammevilkår sikre konkurranse og effektivitet, noe som igjen er med på å gjøre endringene i kraftsystemet mest mulig kostnadseffektive.

Jeg mener lovforslaget fjerner et fordyrende krav til små og mellomstore nettselskaper, noe som bidrar til mindre kostnader for nettkundene. Jeg mener derfor, i motsetning til noen av dem som har hatt innlegg før, at dette forslaget absolutt bør støttes.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Me høyrer både representanten frå Senterpartiet og statsråden seia at eit viktig argument for å gjera dette, er at ein kan utnytta felles leiing. Samtidig veit me at hensikta med det funksjonelle skiljet er å sikra nøytral og ikkje-diskriminerande leiing. Mitt spørsmål går til statsråden: Korleis vil han sikra at ei felles leiing opptrer ikkje-diskriminerande og nøytralt?

Statsråd Terje Aasland []: Er det noe som er gjennomregulert og veldig tydelig organisert på en måte som gjør at en ikke skal ha kryssubsidiering eller overføre kostnader fra den ene virksomheten til den andre, er det nettselskapene. Jeg er litt forundret over at Høyre i utgangspunktet synes det er klokt at man fra Stortinget, gjennom lovregulering, skal sette begrensninger for hvordan personer og personers kompetanse skal brukes i de mindre nettselskapene. Det er jeg forundret over. Det er en detaljregulering, og jeg tror de beste løsningene finnes i selskapene, ut fra hvilken kompetanse de har tilgjengelig, hvilke personer de sitter på, og hvordan de utnytter dette på en best mulig måte. Regelverket er veldig trygt. Det skal ikke foregå kryssubsidiering, og det skal være nøytrale aktører.

Ove Trellevik (H) []: Med felles selskap og samanslåingar kan ein utnytta kompetansen til leiarar, som på ein måte er ein knapp faktor dersom fleire nettselskap slår seg saman. Eg skal vera ein av dei fyrste til å erkjenna at eg ønskjer færre nettselskap i Noreg, og meiner at dei strukturendringane me har gjort, har vore fornuftige. Blant anna vart det, i Sunnfjord, då BKK overtok nettselskapet der oppe og det vart ei samanslåing, betydeleg lågare nettleige for kundane. Me har òg sett at fleire skulle ønskja å verta kjøpte opp, nettopp fordi dei driv ute i øysamfunn med sjøkablar og betydeleg høgare nettkostnadar enn det dei store selskapa kan tilby.

Ser ikkje statsråden og regjeringa at det er eit argument også på kostnadssida for å drifta nettet billegare og spreia kostnadane på fleire nettkundar, som kan vareta norske forbrukarar og norsk næringsliv på ein betre måte?

Statsråd Terje Aasland []: Der hvor det er naturlig, og der hvor det er fornuftig, er det selvfølgelig fornuftig å slå sammen nettselskaper. Det blir større enheter, og det er flere kunder å dele kostnadene på. Det er helt riktig som saksordfører sa innledningsvis: Hovedårsaken til rimeligere nettleie i de store nettselskapene, er at det er tett mellom kundene, mindre nett per kunde osv. – enklere å drifte. Å få ned kostnadene handler jo ikke om det funksjonelle skillet og detaljstyring av personene.

Jeg har fulgt denne debatten gjennom mange år, og det er ingen tvil om at å gjøre det vanskeligere for de minste selskapene har vært Høyres mantra gjennom lang tid, nettopp for å prøve å tvinge fram en sammenslåing, men de har altså ikke lyktes med det. Vi tror heller det at selskapene kan disponere personer, ressurser og kompetanse på den måten som det nå legges opp til, er til det beste for utviklingen av nettselskapene. Jeg tror på at et positivt innstilt eierskap, eventuelt, knyttet til fusjonering og så videre, er den rette veien å gå.

Ove Trellevik (H) []: Om statsråden kunne forklart salen kvar Høgre har gjort det vanskeleg for dei små nettselskapa, hadde eg vore takksam for å få høyra det.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig glad for å kunne svare direkte på det. Bakgrunnen for det funksjonelle skillet og hvordan en går inn og instruerer det enkelte selskap, hvordan en skal bruke personene, har vært en drivende kraft akkurat når det gjelder det spørsmålet.

Ola Elvestuen (V) []: Vi kan også tillegge at vi tidligere hadde en støtteordning for de aller minste nettselskapene.

Konkurransetilsynet mener at dersom det skal vurderes å endre regelverket, bør grensen for fritak fra kravet om funksjonelt skille bli helt tatt bort. Jeg kjøper at når man har en grense på 10 000, så er det er krevende å gå over 10 000, for da stilles det nye krav. Alternativet ville være å gjøre det som var vedtaket i Stortinget tidligere, dvs. at man stiller krav om funksjonelt skille til alle selskap.

Mitt spørsmål blir: Har dette vært en del av vurderingen i Olje- og energidepartementet? Det gamle Olje- og energidepartementet var jo en tung pådriver for det, også med den begrunnelse at det kunne gi flere investeringer i nett, og at man kunne få ned prisen.

Statsråd Terje Aasland []: Under denne regjeringen eksisterer ikke det gamle Olje- og energidepartementet lenger. Nå er det det nye Olje- og energidepartementet, og vi tenker framover. Jeg tror det er klokt å legge til rette for at selskaper kan utnytte kompetanse, personell og ressurser på en best mulig måte for kundene sine, og at det funksjonelle skillet, med det kravet om hvordan en disponerer personer i ledelsen, har vært uhensiktsmessig og gjort ting dyrere, vanskeligere og mer krevende enn nødvendig.

Jeg tror at hvis vi er ærlige, har en gjennom den reguleringen ønsket å bringe fram omorganiseringer og strukturendringer i nettselskapene. Det har ikke vært noen suksess, og da tror jeg det er riktig at vi legger til rette for at selskapene kan disponere sine ressurser på en mest mulig effektiv måte for kundene sine.

Ola Elvestuen (V) []: Grunnen til at jeg sier det gamle og det som er nå, er selvfølgelig at det er ny politisk ledelse. Det framstår også som argumentasjonen er mer politisk. Tidligere har argumentasjonen fra departementet nettopp vært at en vil kunne få besparelser. Nå er argumentasjonen at det vil være besparelser gjennom ikke å ha et krav om funksjonelt skille.

Mitt spørsmål er: Mener statsråden nå at vi bør ha insentiver for færre nettselskaper, eller mener statsråden vi har et riktig antall, med de 89 vi har? Vil statsråden komme med andre forslag som kan være et insentiv for at vi får både færre selskap, flere investeringer og også at flere kan få lavere nettleie?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det alltid er klokt at samfunnet og viktige samfunnsinstitusjoner organiserer seg på en sånn måte at en svarer ut det som er behovet i samfunnet. Det kan bli endringer innenfor nettselskapene, som etter hvert kommer til å få mer og mer krav på seg, og kanskje også større kundeforventninger. Det er viktig hele tiden å vurdere mulighetene for å løse oppgavene på en bedre måte. En del av dette er politisk bestemt nå, hvor en egentlig frigjør låste ressurser bedre enn det som har vært grunnlaget tidligere.

Jeg tror at ved ikke å ha for mye tvang overfor disse selskapene, får en kanskje bedre prosesser i samtale mellom to nettselskaper om sammenslåing. Oppgaven som skal løses når det gjelder nettselskapene, er stor og viktig, og at de organiserer seg på en best mulig måte, er viktig, men Norge er veldig ulikt og veldig geografisk krevende med hensyn til å drive nettvirksomhet. Derfor er det også i dag veldig mange selskaper.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel