Presidenten
[10:29:16 ]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:38 ] (ordfører for sakene
nr. 3 og 4): Jeg hadde kanskje heller ikke nødvendigvis trengt å
ta ordet, men en kort merknad fra min side.
Det er en enstemmig
komité som ber om at vi slutter oss til direktivet. Det er, som
det allerede har vært nevnt i forrige sak, et direktiv som ble vedtatt
i 2010, og som nå er vedtatt er EØS-relevant, og vi må derfor gjøre noen
lovendringer. Det går på energikrav til bygninger, bygningselementer
og tekniske systemer, krav til energimerking og bruk av energiattest
og krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg. Formålet er
opplagt: energisparing, bedre utnyttelse av den energien vi har, og
som vi vet det er knapphet på. Så er det fattet nye vedtak i EU
knyttet til ulike bygningsdirektiver etter dette som jeg nok tror
kommer til å skape mye større debatt i det norske storting og samfunn.
Jeg vil også bare
kort nevne at det foreligger et mindretallsforslag – ikke nødvendigvis
motstand mot å slutte seg til direktivet, men et eget forslag fra
SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å bruke levert energi
som målepunkt heller enn nettoenergi. Men det regner jeg med at
forslagsstillerne redegjør for selv.
Sofie Marhaug (R) [10:31:09 ] : Jeg tar ordet for å redegjøre
for mindretallsforslaget i L-delen av det vi behandler.
Generelt om innlemmelse
av direktiv som bidrar til energieffektivisering: Det er bra. Det
er viktig og bra at vi får en politikk som bidrar til mer energiøkonomisering, at
vi bruker mindre energi enn vi gjør i dag, sparer energi og på den
måten skaper mer kraft. Samtidig er det gode grunner til å gjøre
dette på egen hånd og også å framforhandle endringer som er fordelaktige
for norske forhold. Så det er både–og, og jeg må si at jeg – og
Rødt – er ikke spesielt imponert over det som har vært norsk politikk
fram til nå, der vi verken har vært så gode til å implementere positive
endringer som kommer fra EU, eller gjøre det som er bra for norske
forhold på egen hånd.
Det vi fremmer
forslag om, handler om dagens energimerkeordning i Norge, hvor målepunktet
for energieffektivitet i bygg er netto energi i stedet for levert energi.
Det oppfordrer dermed ikke til spesielt energieffektive løsninger.
Dette er noe som ikke rettes opp med de endringene i lov og forskrifter
som foreslås i denne proposisjonen, siden Norge har gjort en tilpasning
for å kunne beholde dagens metode for beregning og fastsettelse
av energikrav i bygg. For oss er det uforståelig, og vi fremmer
da et forslag, sammen med SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen bruke
levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto
energi.»
Så ja takk til
tilpasninger, men nei takk til dårlige tilpasninger, som gjør at
vi sparer mindre energi enn vi kunne gjort.
Presidenten
[10:33:25 ]: Dermed har representanten Sofie Marhaug tatt
opp det forslaget hun refererte.
Statsråd Terje Aasland [10:33:37 ] : Hovedelementene i energieffiktiviseringsdirektiv II
bygger i stor grad på innholdet i bygningsenergidirektiv I, som
allerede er innlemmet i EØS-avtalen. De omhandler energikrav til bygninger,
bygningselementer og tekniske systemer, krav til energimerking og
krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg.
Forslaget innebærer
endringer i hvilke bygg som skal ha synlig energiattest og justeringer
av hvilke varme- og klimaanlegg som må energivurderes. Gjennomføringen
av direktivet er i stor grad en videreføring av gjeldende regelverk
i Norge. Norge har framforhandlet tilpasninger til direktivet. Tilpasningene
ivaretar behovet Norge har for å kunne regulere våre nasjonale energikrav
til bygg på en måte som er godt egnet for norske forhold.
Jeg mener at vi
med dette har benyttet handlingsrommet i EØS-avtalen på en god måte,
og jeg mener at de forslagene som er fremmet, og de endringene som
nå gjøres, er viktige for at vi skal møte både dagens og framtidens
krav til energieffektive bygg. Jeg mener det er et godt lovforslag
som bidrar til å fremme energieffektivisering i bygg, som nå er
oppe til behandling.
Presidenten
[10:34:43 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [10:35:00 ] : Beklager at jeg blandet denne
saken inn i forrige sak.
Spørsmålet mitt
går også på tid. Når det gjelder netto energi og levert energi,
står det i saken at
«Kommisjonen forbeholder seg retten
til å revurdere denne spesifikke tilpasningen i forbindelse med
de framtidige forhandlingene om bygningsenergidirektivet som endret
ved direktiv (EU) 2018/844.»
De har oppdatert
det vi nå gjør. Da blir mitt spørsmål egentlig: Vil vi også få det
fornyede direktivet fra 2018 raskt til Stortinget? Og er statsråden
innstilt på at vi, når vi behandler det, også endrer til levert
energi i Norge, som er det grunnlaget som resten av Europa har?
Statsråd Terje Aasland [10:35:56 ] : Undertegnede blandet også
litt saker i sted. Sånn er det noen ganger.
Jeg har bare lyst
til å understreke at dagens energikrav i byggteknisk forskrift benytter
beregningspunktet netto energibruk og energibehov, og vi mener det
er naturlig å videreføre det nå. Når det gjelder vurderinger om
hvordan en skal gjøre de framtidige innlemmelsene, må vi komme tilbake
til det. Vi er opptatt av å ha regler som fremmer gode og energieffektive
bygg og å ha god og samsvarende metode for det, hvis det viser seg
å være formålstjenlig for Norge.
Ola Elvestuen (V) [10:36:40 ] : Jeg aksepterer at det er svaret
og at en ikke kan si noe mer nå, men jeg tror det er viktig at man
virkelig går inn på levert energi. Land som Bulgaria og andre har
nå hatt det i mer enn ti år.
Mitt andre spørsmål
er: Når kan vi forvente at også neste oppdatering av direktivet
kan vedtas i Stortinget? Det ble gjort i EU tilbake i 2018, så vi
er allerede fem år på overtid.
Statsråd Terje Aasland [10:37:09 ] : Vi prøver å ta unna det
som lå i køen da vi overtok regjeringen, men det er et stort og
omfattende regelverk, som representanten har understreket, som nå
blir vedtatt i EU. Det er viktig at vi får en god gjennomgang av
dette, en trygg gjennomgang av dette, og ser konsekvensene av det. Når
vi kommer tilbake til det, er det for tidlig å si, men vi jobber
godt med å gå gjennom alle direktivene og se på hvordan dette virker
på det norske systemet, og kommer tilbake til Stortinget så raskt
som mulig.
Presidenten
[10:37:37 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3
og 4.
Votering, se voteringskapittel