Presidenten
[10:02:23 ]: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram
og Terje Aasland vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Første hovedspørsmål
stilles av Ine Eriksen Søreide.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:02:49 ] : Mitt spørsmål går til
forsvarsministeren.
For få uker siden
la den første forsvarskommisjonen på mer enn 30 år fram sin rapport,
og NSM la fram sitt sikkerhetsfaglige råd. I løpet av kort tid kommer
forsvarssjefen til å legge fram sitt fagmilitære råd, og totalberedskapskommisjonen
vil presentere sin rapport.
Det faglige grunnlaget
for neste langtidsplan for forsvarssektoren er enda mer omfattende
enn det det vanligvis er i forkant av en ny langtidsplan. Den er
ventet våren 2024. Det samsvarer godt med alvoret i den sikkerhetspolitiske
situasjonen vi er i som følge av Russlands brutale angrep på Ukraina.
Forsvarskommisjonen
har en klar anbefaling om at det utformes et bredt politisk forlik
i form av en bindende politisk avtale mellom partiene for å sikre
den nødvendige forutsigbarheten og langsiktigheten, og det er en
vurdering Høyre deler.
Da regjeringa skulle
lage støttepakke for Ukraina, Nansen-programmet, ba Høyre regjeringa
ta initiativ til å involvere Stortinget tidlig, altså før proposisjonen
ble lagt fram, for å skaffe et så bredt forlik som mulig, og som vil
kunne stå seg over tid. Fra Høyres side oppfattet vi disse samtalene
og forhandlingene som konstruktive.
Den svært alvorlige
sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi behandler innretningen
og styrkingen av vårt eget forsvar de neste årene med et tilsvarende
alvor og et ønske om en bred tverrpolitisk enighet som forplikter
over en lang tidsperiode. Høyre mener regjeringa må ta et tydelig
initiativ og invitere Stortinget til samtaler om forsvarssatsing
og -innretning allerede før proposisjonen legges fram, for å sikre
forankring og forpliktelse.
Mitt spørsmål er:
Vil regjeringa ta et sånt initiativ til å involvere Stortinget tidlig
i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, før proposisjonen
legges fram, og etter modell av prosessen rundt støttepakken for
Ukraina?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:04:48 ] : Noe av det første Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
gjorde etter regjeringsskiftet høsten 2021, var å sette ned forsvarskommisjonen.
Det var i desember 2021, faktisk før krigsutbruddet i Ukraina, men
vi så jo at det var en betydelig endring i den sikkerhetspolitiske
situasjonen. Nå har forsvarskommisjonen lagt fram sin rapport, som
representanten Søreide sier. Vi har mottatt sikkerhetsfaglige råd,
og vi venter på ytterligere råd fra totalberedskapskommisjonen og
forsvarssjefens fagmilitære råd. Dette er veldig viktige grunnlag
når vi nå skal legge en ny langtidsplan for Forsvaret. Vi trenger
et slikt grunnlag når vi nå ser den sikkerhetspolitiske situasjonen
vi står i, som representanten er inne på.
Vi har lang tradisjon
i Norge for at vi samler oss politisk når det er store ting som
står på spill for det norske samfunnet, ikke minst gjelder det forsvars-
og sikkerhetspolitikken. Det vil være naturlig å se på hvordan vi skal
sikre bredest mulig oppslutning om politikken når vi nå skal tenke
langsiktig framover i denne situasjonen.
Nøyaktig hvordan
det vil skje, må jeg få lov til å komme tilbake til. Nå har vi nettopp
fått kommisjonsrapporten. Vi venter fortsatt på ytterligere råd
fram mot sommeren. Kommisjonsrapporten er sendt på høring, så det
gjennomføres nå en omfattende prosess som innledning til arbeidet
med en ny langtidsplan.
Vi har lange tradisjoner
i Norge for å stå sammen om viktige saker, og vi må komme tilbake
til nøyaktig hvordan dialogen med Stortinget vil skje i denne saken.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:06:33 ] : Jeg kan bare si på Høyres
vegne at vi har en klar forventning om at regjeringa involverer
Stortinget på forhånd, for dette er en stor og viktig sak som kommer
til å ha enorm betydning for innretningen av Forsvaret og vår forsvarsevne
i årene framover.
Et klart flertall
i forsvarskommisjonen foreslår også at regjeringa går i dialog med
EU om mulighetene for en rammeavtale om norsk tilknytning til EUs
felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. De skriver at
norske myndigheter ikke kan ta for gitt at Norge involveres tidlig
nok i politikkutvikling, eller at det er mulig å påvirke beslutninger
som Norge har stor interesse av. Når europeisk samarbeid endres,
må også norsk politikk utvikles og tilpasses, sier kommisjonen.
De peker også på at det åpenbart er en ulempe for Norge at deler
av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår oss og kan påvirke
oss, drøftes og besluttes på arenaer i EU der vi ikke er til stede.
Det er en analyse Høyre deler fullt ut, og også har gitt over tid.
Deler forsvarsministeren forsvarskommisjonens analyse av dette?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:07:37 ] : For et par uker siden
fikk vi framlagt forsvarskommisjonens rapport. Den er på 350 sider.
Det er en omfattende rapport som gir råd om svært mange forhold
knyttet til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Rapporten er
sendt på høring. Vi venter som sagt på ytterligere råd fra forsvarssjefen
og totalberedskapskommisjonen. Det er derfor ikke naturlig for meg
å gå konkret inn på enkeltproblemstillinger når det gjelder de ulike
forslagene, de omfattende forslagene som kommisjonen har lagt fram.
Det jeg kan si
til problemstillingen på generelt grunnlag, er for det første at
det er NATO som er vår helt grunnleggende sikkerhetspolitiske forankring.
Land som står utenfor EU, sto i 2022 for om lag 80 pst. av NATOs
forsvarsbudsjett og også det aller meste av bidragene til Ukraina.
Vi har et pragmatisk,
godt forhold til EU og samarbeider med EU på en rekke områder. Det
samarbeidet er i utvikling.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:08:54 ] : Spørsmålet kunne
like godt vært stilt til forrige spørrer. Når det gjelder å sette
ned et bredt politisk utvalg for å se på en bred sammensetning for
Forsvarets finansiering fremover, fremmet Fremskrittspartiet et
slikt forslag i forrige uke. Posisjonen til Høyre var at de ikke
ønsket å være med, men likevel sier partiet nå at de synes det er veldig
viktig.
Jeg synes likevel
at svaret fra statsråden var svakt. Nå har denne rapporten vært
her i tre uker. Da må jeg spørre: Hva har statsråden drevet med
i tre uker? Det går an å trekke noen konklusjoner om fremdriften
og hva man skal gjøre når man skal behandle forsvarskommisjonens
rapport. Er det slik at man fremdeles diskuterer hva man skal gjøre
fremover? Eller er det slik som forsvarsministeren innledet med
å si – at vi har lang erfaring med å skaffe brede forlik? Hvis vi
har lang erfaring med å skaffe brede forlik, må jo regjeringen invitere
Stortinget til å skaffe et sånt bredt forlik. Er det ikke mulig
for statsråden å si at de vil invitere Stortinget til å skape et bredt
forlik om finansiering av Forsvaret fremover?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:09:49 ] : Jeg har lest rapporten
de siste tre ukene. Jeg har sendt den på høring. Jeg håper det blir
en god debatt fram til høringsfristen – som jeg tror er 17. august
– og venter på ytterligere råd for å ha et godt grunnlag for å legge
fram en ny langtidsplan.
Som jeg sa, er
det god tradisjon i Norge for å samle seg bredt rundt ikke minst
forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jeg har sagt at jeg er positiv
til det, men nøyaktig hvordan det skal skje, må jeg få lov til å
komme tilbake til.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:10:27 ] : Jeg er ikke fornøyd
med det svaret – å komme tilbake til det. Det går vel an å trekke
en konklusjon, at statsråden ønsker å trekke partiene inn i finansieringen
av det fremtidige Forsvaret? Statsråden trenger ikke flere råd for
å få det samme rådet om å komme til Stortinget for å få råd. Det
går an å ta imot råd, sette seg ned og diskutere om vi kan bli enige
om finansieringen av Forsvaret. Kanskje er det ulike former for
finansiering, at vi har ulike løsninger for å finne penger til Forsvaret,
men at man kan finne en måte å dimensjonere Forsvaret på som er
i tråd med forsvarskommisjonens ønsker og anbefalinger. De har tross
alt jobbet med dette i ett og et halvt år og har tenkt gjennom en
del ting. Jeg antar at statsråden også har tenkt noen tanker selv.
Ønsker han å ha Stortinget med, eller ønsker han ikke å ha Stortinget med?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:11:09 ] : Under enhver omstendighet
skal jeg legge fram en sak for Stortinget hvor Stortinget blir invitert
til å ta stilling til langtidsplanen for Forsvaret og de økonomiske
rammene som vil ligge til grunn i et langsiktig perspektiv. Så er spørsmålet
om det også kan gjennomføres dialog og prosesser i forkant av at
man legger fram en sak. Jeg har sagt at jeg ønsker å se på hvordan
vi inviterer og samhandler med Stortinget for å ha bred tilslutning
til forsvarspolitikken, men nøyaktig hvordan det skal skje, må jeg
få lov til å komme tilbake til.
Ola Elvestuen (V) [10:11:56 ] : Det er krig i Europa. Utviklingen
av det norske forsvaret og vår sikkerhet henger nøye sammen med
Ukrainas kamp for sin frihet. Det har lenge pågått en diskusjon
om hvorvidt Ukraina bør få kampfly – og da spesielt F-16. Det har vært
litt krevende å vite hva regjeringen har ment om dette. Den 3. mai
sa statsministeren at kampfly til Ukraina ikke er et aktuelt tema
for oss, og deretter sa han at de store statene må ta avgjørelsen.
Jeg tror alle her er enige om at det til syvende og sist er de store
statene – og for F-16 er det USA – som må ta avgjørelsen, men det
kan virke som om regjeringen mener at Norge ikke skal ha en selvstendig
mening om hva som er rett å gjøre. Det er lenge siden Danmark uttalte
seg positivt, Storbritannia og Nederland har nylig inngått en kampflykoalisjon,
og som kjent uttalte Biden seg positivt i forrige uke.
Mitt spørsmål til
statsråden er: Er regjeringen for at Ukraina bør få tildelt F-16,
og vil Norge bidra til dette?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:13:09 ] : Regjeringen er opptatt
av å støtte Ukraina tungt i sin forsvarskamp. Slik har det vært
helt siden krigen brøt ut. Norge har gjennom en rekke ulike donasjoner
bidratt til noen av de mest prioriterte ønskene som Ukraina har
hatt når det gjelder våpen og materiellstøtte, bl.a. knyttet til
luftvern, stridsvogner, tungt artilleri, rakettartilleri og en rekke
andre donasjoner. Vi har tenkt å fortsette med å støtte Ukraina
og bidra med ytterligere donasjoner. Vi har hatt som policy at vi
ikke har kommunisert de ulike donasjonene utad på forhånd, og jeg
har tenkt å holde meg til den politikken. Vi har løpende vurderinger
av hvordan vi best mulig kan legge til rette for å støtte Ukraina,
og vi vil selvsagt også konsultere Stortingets organer i det arbeidet.
Presidenten
[10:14:03 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:14:19 ] : Spørsmålet går
til forsvarsministeren:
Forsvaret av landet
er enhver regjerings viktigste oppgave. Som representanten Eriksen
Søreide sa, la forsvarskommisjonen 3. mai frem en rapport for å
se på Forsvaret i et 10–20-års perspektiv. Det er store mangler i
Forsvaret – mangler som man kunne startet å rette opp for lenge
siden, men man har valgt ikke å gjøre det, for man har prioritert
andre områder. Noen av konklusjonene blir:
Vi
må øke antallet soldater og reservister.
Vi
må omorganisere Forsvarets utdanning.
Vi
må bedre koordinere anskaffelser i tid.
Vi
må kjøpe tilbake en del av Forsvarets tidligere eiendommer.
Vi
må samarbeide med næringslivet.
Vi
trenger en tydelig ledelse.
Vi
trenger at folk blir stående i Forsvaret over tid.
Vi
må særlig styrke vårt maritime forsvar.
Vi
må innrette Forsvaret slik at samarbeidet med allierte blir sømløst.
Vi
må gjenopprette totalforsvaret.
Alt dette vil koste
penger, mye penger. Kommisjonen er – i likhet med Fremskrittspartiet
– tydelig på at Forsvaret ikke kan styres av prosentmål, men at
behovene må være dimensjonerende. Kommisjonen anbefaler en årlig
økning til Forsvaret på 70 mrd. kr – 30 mrd. kr over forsvarsbudsjettet
og 40 mrd. kr som egen satsing utenfor budsjettet. Det er nær en
dobling av dagens budsjett på 76 mrd. kr. I dag bruker Norge 1,46 pst.
på forsvar – langt mindre enn våre forpliktelser overfor NATO, som
er minst 2 pst. Med forsvarskommisjonens anbefalinger vil vi ligge
i underkant av 3 pst.
Dagen før forsvarskommisjonen
fremla sin rapport, holdt regjeringen en selsom pressekonferanse,
hvor den varslet en erstatning av utstyr gitt til Ukraina og en
stusslig påplussing av forsvarsbudsjettet i årene fremover. En dårligere
timet pressekonferanse skal man lete lenge etter. Forsvarskommisjonen
foreslo i likhet med Fremskrittspartiet at Forsvarets større anskaffelser
bør finansieres utenfor forsvarsbudsjettet, og at forsvarsbudsjettet
skal brukes til operasjonell drift, altså drifting av de systemene
man anskaffer utenfor.
Forsvarskommisjonens
konklusjoner er dramatiske. Forsvaret er underfinansiert og underdimensjonert. Er
forsvarsministeren villig til å doble bevilgningene til Forsvaret
i tråd med forsvarskommisjonens anbefalinger?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:16:26 ] : Til spørsmålet om 2-prosentmålet:
Det er ikke noe som har dukket opp nå nylig. Det var noe som NATO
vedtok på sitt toppmøte i 2014 i Wales. Da satt Fremskrittspartiet
i regjering – og i 2015, 2016, 2017 og 2018 – og støttet regjeringen
videre helt fram til 2021. Ikke i noen av de årene klarte Fremskrittspartiet
i regjering eller en Fremskrittsparti-støttet regjering å legge
fram en forpliktende ambisjon og et innmeldt mål til NATO om å nå
2-prosentmålet. Det har denne regjeringen gjort. Det mener jeg er
en helt riktig og nødvendig prioritering. Nå går vi mot et nytt
toppmøte i NATO, hvor man skal diskutere den såkalte byrdefordelingen.
Jeg mener at det var på høy tid at vi gjorde det, noe Fremskrittspartiet ikke
klarte å få til i sin regjeringsperiode.
Vi skal trappe
opp Forsvaret. Vi er i full gang med det. Vi bruker mer penger på
Forsvaret enn det gjeldende langtidsplan fra forrige regjering la
opp til. Vi har behov for å gå fra en situasjon hvor det ble tatt
ut fredstidsgevinster, til at forsikringspremien nå øker. Det betyr
at vi må bruke mer av samfunnets samlede ressurser på forsvars-
og beredskapsformål. Det kommer vi ikke unna. Så skal vi i en ny
langtidsplan komme tilbake til hva dette konkret vil bety for årene
framover. Vi har nå innhentet råd fra forsvarskommisjonen, og vi
innhenter andre råd, som tidligere nevnt i denne muntlige spørretimen,
for å legge et best mulig grunnlag for å planlegge forsvars- og
beredskapspolitikken i Norge på lang sikt.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:18:08 ] : Hele poenget med
forsvarskommisjonens rapport var jo at fortid er fortid. Jeg ser
at statsråden har hengt seg opp i fortiden, og hvis vi skal fortsette
slik, får vi ikke den nødvendige finansieringen som Forsvaret trenger.
Det jeg er opptatt av, er at statsråden nå sier at han vil bevilge
mer penger, og ikke sier at han skal fortsette i det samme sporet,
for rapporten sier at det ikke holder. Man trenger en satsing. Man
trenger å gjøre noe nytt. Jeg ramset opp alle de tingene som man
trenger å gjøre noe med, mens forsvarsministeren henger seg opp
i akkurat det regjeringen gjør. Regjeringen gjør en for dårlig jobb.
Det hjelper ikke at en annen regjering har gjort en akkurat like
dårlig jobb. Vi ønsker å gjøre noe bedre. Vi ønsker å styrke Forsvaret.
Vi ønsker et bedre forhold til allierte. Vi ønsker at dette skal
fungere, og akkurat som kommisjonslederen Knut Storberget sa, må
det skje nå, ikke i august. Det må skje nå, at man får et forlik,
og det må vi satse på. Da kan man ikke skylde på andre.
Så mitt spørsmål
til statsråden er: Er statsråden enig i at man bør skille drift
og investeringer, på lik linje med det statsministeren snakket om
i forbindelse med pakken til Ukraina, som gikk utenfor budsjett
og rett fra Statens pensjonsfond?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:19:12 ] : Nei, det er jeg ikke
enig i. Tvert imot – vi må se drift og investering i mye nærmere
sammenheng enn det en har greid i sektoren. Det er det som er en
av utfordringene vi har sett i forsvarssektoren, at vi ikke har
en balansert utvikling, at det ikke er god nok sammenheng mellom
de investeringene vi gjør, den oppbemanningen vi har behov for, og
den nødvendige bygningsmassen som må til for å skape en helhetlig
forsvarsevne. Det er det som har vært en av de grunnleggende manglene,
og derfor er min og regjeringens politikk å se det i nær sammenheng
når vi nå trapper opp Forsvaret, når Forsvaret skal vokse. Når vi
skal bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap,
gjelder det nettopp å få til den balanserte utviklingen som er nødvendig
når vi skal styrke beredskap og forsvarsevne.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:20:00 ] : Det betyr at man
ikke har sjans til å nå forsvarskommisjonens konklusjoner på 70 mrd. kr.
Det sier seg selv at man ikke kan gå fra 76 mrd. kr til pluss 70 mrd. kr
i løpet av noen få år. Det forsvarskommisjonen anbefaler, er at man
tar 30 mrd. kr på forsvarsbudsjettet og 400 mrd. kr utenfor, altså
40 mrd. kr ganger ti, altså i ti år fremover. Det er for å satse
på maritim sektor, for å få tak i nye fartøyer i maritim sektor,
og det er for å få bukt med etterslepet i Forsvaret – derfor utenfor
forsvarsbudsjettet, for dette er en helt, helt spesiell tid. Den
sikkerhetspolitiske situasjonen er helt annerledes enn den var tidligere.
Jeg ber om at
forsvarsministeren nå kommer på banen og gjør noe med det, og ikke
sier at han skal gjøre akkurat som man har gjort før, for det er
for dårlig. Jeg vil oppfordre forsvarsministeren til, be ham om,
å tenke seg om en gang til, gå til Stortinget og få til forlik og
satse på Forsvaret i tråd med forsvarskommisjonens anbefaling og
det som helt sikkert kommer i beredskapskommisjonen og LTP fremover.
Er statsråden villig til å gjøre det?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:21:01 ] : Den budsjettekniske
tilnærmingen som representanten nå forsøker seg på, er veldig konstruert
og gir egentlig ingen mening i debatten. Spørsmålet koker ned til:
Hvor mye av samfunnets ressurser ønsker vi å bruke på forsvars-
og sikkerhetsformål? Om man sier at noe er innenfor eller utenfor
forsvarsbudsjettet, er jo mindre interessant. Spørsmålet er: Hvor
mye samlede ressurser ønsker vi å bruke? Regjeringen ønsker å bruke
mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap. Det helt nødvendig
i den tiden vi står i nå. Det handler ikke om budsjetteknikk. Det
handler om reelle prioriteringer. Det blir vanskelige prioriteringer.
Forsvarsbudsjettet skal øke, men det skal samtidig avstemmes mot
de samlede prioriteringene som vi er nødt til å gjøre i statsbudsjettet
og i samfunnet.
Hårek Elvenes (H) [10:21:56 ] : I forbindelse med framleggelsen
av RNB annonserte regjeringen en økning i forsvarsbudsjettet på
2 mrd. kr. Går man inn i dokumentet, ser man at det i alt vesentlig
går med til kompensasjon for økning i lønn og pris og valutasvingninger.
Den 2. mai holdt regjeringen en pressekonferanse der man med brask
og bram annonserte en kraftig økning i forsvarsbudsjettet i lys
av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og sa: Derfor må forsvarsbudsjettene
øke mer og raskere.
Hvorfor er det
så lite spor å finne av disse økningene i revidert nasjonalbudsjett,
når regjeringen har vært så tydelig på behovet for å øke mer og
raskt?
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:22:48 ] : Det er litt spesielt
å bli minnet på 2-prosentmålet av representanten Elvenes og Høyre
– Høyre, som altså hadde forsvarsministeren i de åtte årene etter
at NATO ble enig om det målet, og som ikke klarte å legge fram en
slik forpliktelse. Nå leverer regjeringen på det. Jeg blir kritisert
for hvilken dag vi la det fram på, men jeg er veldig glad for at
vi la det fram, og for at vi forplikter regjeringen og Norge på
et nødvendig mål.
Når vi har lagt
fram revidert budsjett, er det altså usedvanlig viktig at vi nå
kompenserer Forsvaret for den kraftige lønns- og prisstigningen,
at vi kompenserer for kronesvekkelsen og de valutaeffektene det
har for Forsvarets investeringsbudsjett. I tillegg har vi lagt fram
flere prioriteringer, ikke minst knyttet til den situasjonen vi
står i, med å styrke Etterretningstjenesten, legge til rette for
nettløsninger på hemmelig nivå og ikke minst også legge bedre til
rette for alliert mottak og forsterkning gjennom å styrke Andøya.
Hårek Elvenes (H) [10:23:53 ] : Med respekt å melde tror jeg
ministeren nå var litt for bundet av sitt ferdigskrevne manuskript
fra departementet, for etter egen hukommelse kan jeg ikke huske
at jeg nevnte 2-prosentmålet i mitt innledende spørsmål. Det var
faktisk ikke tema. Temaet var hvorfor ikke regjeringen benyttet
denne anledningen til å handle raskt og øke forsvarsbudsjettet i
tråd med de behovene som regjeringen selv har beskrevet. Det er
bl.a. varslet et nedtrekk på øvingsaktiviteten i Hæren og Luftforsvaret.
Dette henger jo ikke sammen med den pressekonferansen som regjeringen
holdt 2. mai – at nå skulle det satses hardt, raskt og merkbart.
Statsråd Bjørn Arild Gram [10:24:35 ] : Pressekonferansen som
det refereres til, handlet altså om 2-prosentmålet, så jeg føler
at jeg har mine ord rimelig godt i behold.
Forsvarssjefen
har foreslått en omdisponering i tillegg til de satsingene vi legger
inn. Forsvarssjefen har nå gått inn for noen omdisponeringer, hvor
han bl.a. har vridd fra noe øvingsaktivitet til å styrke beholdningen. Jeg
mener at regjeringen her har lagt fram et godt grep for å styrke
forsvarsbudsjettet i årene framover. Det er ikke noen ny budsjettbehandling
i revidert, vi har først og fremst kompensert for nødvendige tilpasninger
gjennom året. Det er jo det revidert er der for. Som jeg sa, har vi
i tillegg lagt inn noen ekstra satsinger bl.a. knyttet til den sikkerhetspolitiske
situasjonen vi står i, når det gjelder alliert mottak og forsterkning.
Det gjelder også Etterretningstjenesten. Så vil vi som sagt levere
på de målene vi kommuniserte utad i mai, i de årlige budsjettene fram
mot 2026 – i 2024, 2025 og 2026.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:25:45 ] : Mitt spørsmål går til olje-
og energiministeren.
Snart har det
gått 600 dager siden Høyesterett fastslo at samenes menneskerettigheter
på Fosen brytes. Under Fosen-aksjonen tidligere i år, i en samtale
med statsministeren i Trefoldighetskirken, utbrøt Ella Marie Hætta
Isaksen:
«Vi tåler ikke 500 nye dager!»
Statsminister
Støre svarte alvorlig:
«Det blir det ikke, Ella. Det blir
det ikke.»
Olje- og energidepartementet
har lagt opp til et løp hvor nye utredninger først skal være klare
godt inn i 2024. Er olje- og energiministeren like skråsikker som statsministeren
på at menneskerettighetsbruddet vil være opphevet før det har gått
1 000 dager?
Statsråd Terje Aasland [10:26:52 ] : Vi er veldig opptatt av
å løse Fosen-saken og det som er konsekvensene av høyesterettsdommen,
på en god måte. Derfor har vi hatt en nær og god dialog med reindriften,
for det er reindriften som faktisk er berørt. Vi er opptatt av å
finne en god løsning, en varig løsning hvor reindriften får den
tryggheten de skal ha for å kunne håndtere sin næring på en god
måte i fortsettelsen, og hvor også generasjonsperspektivet er med.
Vi har derfor
etablert en ordning rundt en meklingsrunde med muligheter for at
vi kan få til en avtale mellom reindriften og utbyggerne. Det tror
jeg er den raskeste måten å finne en god løsning på, hvor reindriften
er inkludert i det. Jeg håper at det kan bringe en løsning på bordet.
I tillegg må vi
ha et spor hvor vi får gjort om de vedtakene som høyesterettsdommen
påkrever, og da må vi ha en ordentlig og grundig utredning som gjør
at vi kan fatte et nytt omgjøringsvedtak. Det er vi godt i gang
med. Jeg håper at vi i løpet av få dager kan lansere både utredningsprogrammet
og utredningsmiljøet for dette.
Grunnlaget for
denne utredningen, som i utgangspunktet er satt til ett år og har
frist våren 2024, er nødvendig for å kunne gjennomføre en trygg
og god utredning hvor alle spørsmål blir belyst.
Lars Haltbrekken (SV) [10:28:21 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke er like skråsikker som statsministeren var. La meg da fortsette.
FNs menneskerettighetskomité ga Australia en frist på 180 dager
til å varsle om hva slags tiltak de har iverksatt for å oppheve
menneskerettighetsbruddet overfor urfolksgruppen Torres Strait Islanders.
Deres menneskerettigheter brytes fordi det ikke er iverksatt nok
tiltak for å beskytte dem mot de dramatiske klimaendringene. Olje-
og energidepartementet legger opp til et løp som tar svært mye lengre tid
enn 180 dager. Snart er det, som sagt, 600 dager siden høyesterettsdommen
falt. Hva mener statsråden er rimelig tid for å oppheve et brudd
på menneskerettighetene i Norge?
Statsråd Terje Aasland [10:29:12 ] : Umiddelbart etter at høyesterettsdommen
var avsagt, tok vi kontakt med både reindriften, Sametinget og utbyggerne
og redegjorde for at vi må gjøre et omgjøringsvedtak, og at vi må
få i gang en utredning på det. Ja, det har tatt tid å få på plass
dette utredningsprogrammet, men utgangspunktet for den tiden som
er brukt, er at en har forsøkt å få en enighet mellom Sametinget,
reindriftsutøverne og utbyggerne om innholdet i utredningsprogrammet. Det
har vi ikke lykkes med.
Det er allikevel
viktig at vi får utredningen på plass, og at vi får det kunnskapsgrunnlaget
som gjør at vi kan fatte et omgjøringsvedtak som på en god måte
ikke bryter med SP artikkel 27 eller menneskerettighetene, og at reindriften
får trygghet for at de kan drive videre i et generasjonsperspektiv.
Det er svært viktig. I tillegg har vi satt i gang et meklingsspor
hvor Riksmekleren nå bidrar som mekler, nettopp for å legge grunnlaget
for gode samtaler og mulige løsninger for en avtale.
Lars Haltbrekken (SV) [10:30:19 ] : Jeg registrerer at jeg
fortsatt ikke har fått svar på spørsmålet mitt, men mye av det samme
svaret som i forrige svar.
Reindriftsutøverne
på Fosen ønsker aller mest å bruke sin tid på videreføring av kunnskap
og tradisjoner. Det har vært en enorm påkjenning for mange å stå
i denne kampen i 20 år. Tid som skulle ha vært brukt på å bygge
opp framtidens reindriftsutøvere, er brukt på endeløse konsultasjoner
og rettsrunder. En ny omkamp tar enda flere år fra ungene til Leif
Arne Jåma og de andre i reindriften. Tid blir igjen brukt på konflikt
istedenfor på reindrift og videreføring av en viktig kultur.
Kan statsråden
forklare hvorfor Olje- og energidepartementet tar omkamp på faktagrunnlaget
som Høyesterett allerede har vurdert?
Statsråd Terje Aasland [10:31:14 ] : Vi tar overhodet ikke
noen omkamp på det grunnlaget som Høyesterett har lagt til grunn,
men vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å fatte et nytt vedtak
– et nytt vedtak som står seg når det gjelder SP 27 og menneskerettighetene, så
vi er på trygg side av den grensen som må settes med hensyn til
det.
Jeg har god dialog
med reindriften. Jeg har besøkt reindriftsgruppene og snakket med
dem. Jeg opplever at de er konstruktive i sin tilnærming. De ønsker
å få til en avtale. Det avtalesporet har vi startet. Vi har lagt
til rette for at riksmekleren deltar, for å etablere trygghet for
at samtalene foregår på en ryddig, ordentlig og konstruktiv måte,
hvor også reindriften blir godt hørt.
Jeg håper og tror
det er mulig å finne en løsning gjennom avtalesporet som gjør at
vi ivaretar rettighetene til reindriften på Fosen. Jeg tror meklingsporet
er lovende, og jeg håper det kan resultere i snarlige løsninger.
Lars Haltbrekken (SV) [10:32:16 ] : Det statsråden sier, står
i motstrid til hva reindriften selv sier, som opplever at Olje-
og energidepartementet tar omkamp nettopp på det faktagrunnlaget
som Høyesterett vurderte.
Jeg hører også
statsråden si at det er behov for grundige utredninger og vurderinger,
og at man skal ha en god prosess med reindriften. For oss som står
litt på utsiden, er det litt vanskelig å skjønne hva slags prosess
Olje- og energidepartementet egentlig har planer om å gjennomføre.
Kan statsråden
redegjøre konkret for prosessen regjeringen legger opp til? Og ikke
minst: Hva kommer status for saken til å være i oktober 2023, når
det har gått to år siden høyesterettsdommen falt?
Statsråd Terje Aasland [10:33:01 ] : Alt arbeid vi gjør, er
innrettet for at vi skal ivareta rettighetene til reindriftssamene
på Fosen. Det handler om det utredningsprogrammet som vi kommer
til å sette i gang, og det handler om det meklingssporet som vi
har satt i gang. Begge spor er for å ivareta rettighetene til reindriftssamene
på Fosen. Kan vi klare å lykkes med meklingssporet, som jeg mener
er lovende, kan vi ha en snarlig løsning. For å fatte et nytt omgjøringsvedtak, som
må stå seg med hensyn til alle interesserte, alle partene i denne
saken, må det være et kunnskapsgrunnlag som ligger i bunnen av det.
Der har vi sagt
veldig tydelig fra om at det er utrederne som selv må bestemme om
de skal bruke kunnskapen som kommer fram gjennom høyesterettsdommen,
tidligere kunnskap og utredninger og forskningsrapporter som foreligger,
eller om det er noe nytt de må hente inn. Dette må utrederne selv
bestemme, sånn at de kan levere en rapport som har høy faglig integritet,
og som de kan stå inne for, som grunnlag for at vi kan gjøre et
omgjøringsvedtak.
Lars Haltbrekken (SV) [10:34:06 ] : Det er fristende å spørre
hva som egentlig skal megles om i denne saken. Det er en enstemmig
høyesterettsdom som fastslår at samenes menneskerettigheter er brutt,
og det tilligger regjeringen å sørge for at det bruddet på menneskerettighetene
snarest opphører. For meg høres det ut som statsråden forsøker å
utrede seg bort fra høyesterettsdommen, og hvis det stemmer, er
det bekymringsverdig for maktfordelingsprinsippet i Norge.
Rettsstaten Norge
er bygd på at regjeringen må føye seg etter dommer fra Høyesterett.
Mener statsråden at han har myndighet til på nytt å vurdere spørsmål
som Høyesterett allerede har konkludert i?
Statsråd Terje Aasland [10:34:54 ] : Høyesterett sier ingenting
om hva som skal skje med vindkraftanleggene. Det er det vi må ta
stilling til gjennom et omgjøringsvedtak, det er det som er utgangspunktet
for utredningsprogrammet. Begge prosessene, både utredningsprogrammet
og meklingsrunden, har ett formål, og det er at vi skal ivareta
rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Det må gjøres på en
trygg og god måte, og vi er godt i gang med det arbeidet. Jeg tror
meklingssporet, som jeg opplever at reindriftsutøverne selv har stor
tro på, kan ende med en løsning som ivaretar rettighetene til reindriften
på Fosen.
Presidenten
[10:35:31 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:35:48 ] : Jeg har også et spørsmål til
olje- og energiministeren.
Vi er i en klimakrise.
Vi må kutte alle fossile energikilder raskt, og vi må ha mer fornybar
energi. Mitt spørsmål gjelder at jeg er bekymret for den havvindsatsingen vi
nå har i Norge. Ser vi til Skottland, så får den skotske staten
260 millioner pund – altså over 3,2 mrd. kr – for at selskap skal
få lov til å sette ut flytende havvindmøller som skal elektrifisere
olje- og gassplattformer i skotske farvann. Flytende havvind er
som kjent dyrere teknologi enn bunnfast havvind.
Her hjemme skal
regjeringen subsidiere bunnfast havvind i den saken vi nå har til
behandling, Sørlige Nordsjø II, med over 15 mrd. kr. Nå er ikke
den norske og den skotske modellen direkte sammenlignbare, men det
gir likevel et perspektiv på hvor mye penger folk i Norge skal måtte
betale for at Arbeiderpartiet lar Senterpartiet og LO diktere norsk
kraftpolitikk ved å si nei til hybridkabler i Sørlige Nordsjø II.
Med hybridkabler ville dette kunne vært et lønnsomt prosjekt.
Mitt spørsmål
er: Har regjeringen låst seg fast? Hva gjør regjeringen for å redusere
utgiftene som folk i Norge nå må betale for havvindutbygging, og
da spesielt i Sørlige Nordsjø, som kunne vært lønnsomt dersom regjeringen
bare hadde fulgt den opprinnelige planen den forrige regjeringen
– som Venstre var en del av – la fram?
Statsråd Terje Aasland [10:37:34 ] : Nå hadde ikke forrige
regjering noen plan for havvindsatsingen, tvert om. Det var egentlig
svært få spor av havvindsatsing etter den forrige regjeringen, men
denne regjeringen har faktisk satt et temposkifte nettopp i havvindsatsingen. Jeg
er helt enig med representanten i at mer fornybar energi er grunnlaget
for at vi skal lykkes med klimautfordringene våre. Derfor har vi
lagt til rette for en storstilt utbygging av havvind.
Når det gjelder
å kutte klimagassutslipp i Norge, er jeg veldig glad for at regjeringen
i de to første prosjektene har bestemt at det skal være radialer
til Norge, nettopp fordi vi trenger den kraften for å kutte klimagassutslipp.
Derfor er dette viktig. De 3 000 MW – og kanskje mer – som kommer
til å bli produsert på Sørlige Nordsjø og Utsira Nord, er svært
viktig for norsk industri og norsk næringsliv for at vi skal kunne
klare å kutte klimagassutslipp og klare å gjøre en ny industrisatsing
i Norge mulig.
I fortsettelsen
kommer vi også til å sikre havvindsatsingen veldig tydelig. Vi gjør
det gjennom de to første prosjektene, gjennom differansekontrakter.
Jeg mener det er en klok innretning på støtten. Hvis vi hadde valgt hybridkabler
som grunnlag for de to første utbyggingene, ville ikke støttebehovet
i utgangspunktet blitt noe mindre. En forutsetter da at flaskehalsinntekter
osv. ville tilfalt prosjektet, men det er jo også fellesskapets
penger som da eventuelt hadde blitt stilt til disposisjon.
Jeg mener den
løsningen regjeringen har valgt, er svært god. Den kan og vil bidra
til at vi kan kutte klimagassutslipp, sørge for at vi kan få til
industrietableringer i Norge, og legge til rette for at vi kan få
den kraften vi trenger, nettopp for å gjøre de klimagasskuttene
som er nødvendig.
Ola Elvestuen (V) [10:39:23 ] : Da blir jeg jo forundret. Regjeringen
er vel nesten de eneste som mener at et subsidiegrunnlag på 15 mrd. kr
for å ha en radial er å finne en god løsning. Det er klart at en
her kunne hatt en hybridkabel som kunne knyttet oss opp til den
utviklingen som er ellers rundt Nordsjøen også. Det ville gitt et
helt annet økonomisk grunnlag for prosjektet. Da blir bekymringen
framover: Hvis regjeringen skal legge opp til et subsidieløp på
hvert prosjekt framover, hvor mye skal det faktisk koste skattebetalere?
Nå er det vel
utlyst 19 eller 20 nye områder. Vil regjeringen sørge for at kostnadene
over tid går ned? Og hva gjør regjeringen for at kostnadene for
havvind skal gå nedover, sånn at dette blir prosjekter som går av
seg selv, når man i utgangspunktet ikke er villig til å finne den
rimeligste løsningen på de første prosjektene?
Statsråd Terje Aasland [10:40:21 ] : Vi er opptatt av å finne
de beste løsningene på prosjektene, og det er det vi har gjort når
vi nå har startet med Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. Vi legger
til rette for at norsk industri, norske leverandører, kan delta
i havvindutbyggingen. Vi legger til rette for at vi får økt tilgang
på fornybar kraft, som vi sårt trenger i det norske kraftsystemet,
både for å kutte klimagassutslipp og for å legge til rette for ny
industriell vekst i den delen av landet. Det er svært viktig at
vi gjør det. Ikke minst, gjennom den utlysningen vi nå er i gang
med, legger vi til rette for en ny industriell æra i Norge.
Vi kommer til
å vurdere de ulike prosjektene i fortsettelsen ut fra det som er
situasjonen, og det kommer vi tilbake igjen til når vi lyser ut
de neste områdene. Vi har fått et veldig godt grunnlag. Norge har
kanskje de beste forutsetningene for å lykkes med havvind, basert
på det arbeidet som denne regjeringen har gjort, og vi kommer til
å fortsette denne satsingen.
Ola Elvestuen (V) [10:41:18 ] : Ja, vi har veldig gode forutsetninger
for å utnytte havvind, for vi har gode vindforhold. Problemet er
at vi har en regjering som ikke lager prosesser som gjør at dette
går så raskt som det kunne ha gjort. I Sørlige Nordsjø II velger
man en omvei som koster minst 15 mrd. kr, og man legger også opp
til en framtidig prosess hvor man ikke sikrer at vi får kostnadene
ned over tid. Jeg spør igjen: Hva gjør regjeringen konkret for at
havvind over tid skal bli konkurransedyktig på norsk sokkel, og
for at vi skal få ned kostnadene, når man legger opp til et så tungt
og unødvendig subsidieløp fra starten av?
Statsråd Terje Aasland [10:42:01 ] : Vi gjør akkurat det motsatte
av det den regjeringen Elvestuen var en del av, gjorde. Vi satser
på havvindutbygging i Norge. Vi legger til rette for å bygge ut
havvind, og vi gjør det gjennom de to første prosjektene på Sørlige
Nordsjø og Utsira Nord. Vi gjør det på den måten at vi bringer strømmen
til land. Det trenger vi for å kutte klimagassutslipp. Vi trenger
det fordi vi trenger mer fornybar energi, og vi trenger å legge
til rette for en ny industriell æra. Det gjør vi med disse to prosjektene,
og vi kommer til å fortsette denne satsingen med nye områder. Vi
har fått et godt grunnlag som viser at vi kan lyse ut svært store
områder til havvindutbygging, og vi kommer til å gjøre det på en måte
som gjør at vi kan industrialisere, skalere og få ned kostnadene.
Nikolai Astrup (H) [10:42:54 ] : Statsråden hadde en rekke
henvisninger til den forrige regjeringens politikk på dette området.
Det kan være verdt å minne om at den forrige regjeringen sørget
for at verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, ble
bygget ut – og det ganske raskt. Planen var å lyse ut hele Sørlige Nordsjø
II og Utsira Nord i fjor.
Det regjeringen
har gjort i dette «temposkiftet», er å lyse ut halvparten av Sørlige
Nordsjø II i år, fremfor hele Sørlige Nordsjø II i fjor. Kraften
fra dette området vil vi få glede av et sted rundt 2033/2034. I
hvilken verden er dette et temposkifte?
Statsråd Terje Aasland [10:43:44 ] : Det er et markant temposkifte
denne regjeringen har gjort med hensyn til havvindsatsingen. Det
var ikke noen havvindsatsing fra den foregående regjeringen, men
vi kommer til å bygge ut og legge til rette for at en kan bygge
ut 30 000 MW fram mot 2040. Vi er godt i gang. Vi har lyst ut de
to første prosjektområdene, Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. De kommer
til å bli realisert, og de kommer til å danne grunnlaget for videre
utvikling av havvind på norsk sokkel.
Jeg er veldig
glad for at vi ikke har gjort som Høyre nå insinuerer eller antyder
gjennom spørsmålet, og lyst ut Sørlige Nordsjø med 3 000 MW. Den
siste direktoratrapporten som har kommet fra NVE og de andre direktoratene
som har jobbet sammen om dette, viser at potensialet for Sørlige
Nordsjø er mye større. Jeg mener det er riktig å ta det i det tempoet
som denne regjeringen har lagt opp til, og at vi har en større utlysning
i 2025, noe vi har til hensikt å gjennomføre.
Nikolai Astrup (H) [10:44:40 ] : Det er helt riktig at potensialet
er større. Derfor ba Høyre allerede i fjor, da vi behandlet energimeldingen,
om at en skulle lyse ut mer enn 3 GW på Sørlige Nordsjø II, at en
skulle gjøre det i ett sveip, og at en skulle gjøre det med hybridkabel,
slik at det fikk økonomiske ben å stå på.
Isteden har regjeringen
altså valgt å legge frem en proposisjon om en halv utbygging, som
vi vet at vil gi kraft først rundt 2034, noe som er veldig lenge
til og lenge etter at vi hadde trengt denne kraften for å nå klimamålene
i 2030. Så i den grad dette er et temposkifte, er det å skru ned
tempoet betydelig og å skynde seg veldig, veldig langsomt.
Kan statsråden
virkelig være fornøyd med at vi først får kraft fra havvind, og
Sørlige Nordsjø II, langt ut på 2030-tallet?
Statsråd Terje Aasland [10:45:31 ] : Jeg tror den havvinden
som vi nå legger til rette for at kan bygges ut i Sørlige Nordsjø,
kommer til å være i gang lenge før det tidspunktet representanten
spør om. Jeg tror vi kommer til å være i gang før 2030. Vi kommer
til å videreutvikle dette og de industrielle mulighetene som ligger
i tilknytning til havvindsatsingen vår.
Det er ingen tvil
om at det er et markant temposkifte. Regjeringen hadde en havkonferanse
for noen uker siden i Bergen, og da sa også direktøren i Offshore
Norge at denne regjeringen, altså den regjering som nå sitter, har
levert til punkt og prikke på havvindsatsingen, og at det er et
markert temposkifte.
Presidenten
[10:46:12 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:46:29 ] : Da finansministeren la
fram statsbudsjettet for 2023, var han bekymret for at oljepengebruk
skulle presse opp renten og gi vanlige folk dårligere økonomi. La
meg sitere pressemeldingen der ministeren sier:
«– Nå handler trygg økonomisk styring
om å bruke mindre oljepenger over statsbudsjettet. I lang tid har
svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk.
Den tiden er forbi.»
Han bekymret seg
over å bruke mer penger, fordi man risikerte å bidra til at lønns-
og prisveksten holdt seg så høy at sentralbanken måtte øke renten
mer og raskere enn nødvendig. Og han understrekte at det er vanlige
folk som må betale prisen for det gjennom økte boligrenter, høyere
priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister
jobben. Det var argumentasjonen for å ta ned oljepengebruken.
Nå foreslår finansministeren
å øke oljepengebruken med 56 mrd. kr og makser ut handlingsregelen
i en periode med høy aktivitet i økonomien. Jeg har forståelse for
at mange av utgiftene er nødvendige, som til prisjustering og flere
flyktninger, men det endrer jo ikke på konsekvensene oljepengebruk
kan ha for økonomien. Som sentralbanksjefen sa i en høring her på
Stortinget: Økt offentlig pengebruk bidrar til økt aktivitet i økonomien.
Regjeringspartiene
har den siste uken forsøkt å flytte fokus vekk fra seg selv ved
å etterspørre hvor opposisjonen vil kutte. Vi har hatt to uker på
å se gjennom budsjettallene som regjeringen har brukt fem måneder
på å revidere, og vi skal gi gode svar når vi legger fram våre forslag,
men det er regjeringen som må svare for sitt budsjett.
Mitt spørsmål
til finansministeren er derfor: Hvilke endringer i norsk økonomi
gjør at konsekvensene av økt oljepengebruk er mindre farlige nå
enn da finansministeren kom med sine advarsler i høst?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:26 ] : Det var helt
avgjørende å gjøre de prioriteringene vi gjorde nå i revidert nasjonalbudsjett,
hvis ikke hadde det gått ut over veldig mange folk i Norge. Hvis
vi ikke hadde gjort den prisjusteringen, hadde pensjonsoppgjøret
– som ble landet i går – måttet strammes kraftig inn. Man måtte
ha kuttet i sykepenger, som også er en av grunnene til at det går
opp, man måtte ha kuttet i politi, i sykehus, i forsvar – det ville
ha vært fullstendig uansvarlig.
Så har vi i tillegg,
sammen med Høyre her på Stortinget, lagt fram en pakke for å hjelpe
ukrainere på flukt og hjelpe Ukraina i den situasjonen de er i,
noe som koster 22 mrd. kr. Når vi styrer et land og har ansvar,
er det viktig at en tar inn over seg hva det er som faktisk skjer. Derfor
måtte vi gjøre den prioriteringen vi nå har gjort. I tillegg har
strømprisen gått ned, heldigvis har strømprisen gått ned. Det gjør
også at vi har en lavere inntektsside på 22 mrd. kr – når det gjelder
strømrelaterte utgifter. Det gleder meg, og jeg regner med at det
også gleder Høyre.
Når jeg har hørt
kritikken fra Høyre de siste ukene, virker det som at de har glemt
menneskene. Hvordan ville det faktisk ha slått ut hvis vi ikke hadde
gjort dette, hvis vi ikke hadde brukt de 56 mrd. kronene? Hvordan ville
det ha slått ut for landets pensjonister? – Jo, pensjonene ville
ha blitt lavere. Hvordan hadde det slått ut for landets uføretrygdede?
– Uføretrygden hadde blitt lavere. Hvordan hadde det slått ut for
landets sykehus? – Vi måtte ha sagt opp sykepleiere. Hvordan hadde
det slått ut for politiet? – Vi måtte ha kuttet i polititjenestene,
og sånn hadde det blitt mer utrygt for folk.
Det er ikke et
svar Senterpartiet og Arbeiderpartiet står for. Det virker nå som
at Høyre har blitt mer opptatt av milliarder enn av mennesker. Dette
handler egentlig om hvordan vi bruker ressursene i samfunnet vårt,
for vi ønsker at det fortsatt skal være like mye til forsvar og
like mange sykepleiere, politifolk og lærere som skal gå på jobb
nå, som vi mente det skulle være i desember. Hvis Høyre mener det
motsatte, får de legge fram det i sitt budsjett. Jeg er grunnleggende
uenig.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:50:24 ] : Høyre er fortsatt mer
opptatt av mennesker enn milliarder.
Grunnen til at
offentlig sektor var i den situasjonen finansministeren nå beskriver,
er at finansministeren og regjeringen glemte å prisjustere sitt
statsbudsjett, så det er i så fall en situasjon regjeringen selv
har satt offentlig sektor i. Finansministeren avlyste jo sitt budsjett
allerede i februar, da han sa at man kunne se vekk fra det budsjettet
som var lagt fram, og at forsvar, politi og sykehus skulle fortsette
å bruke penger. Jeg lurer fortsatt på hvorfor regjeringen har snudd
180 grader i sin egen argumentasjon om budsjettet. Det svarer ikke
finansministeren på. I høst gjentok regjeringspartiene gang på gang
at man ikke kunne løse problemene ved å bruke mer oljepenger. Nå
hører vi Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Geir Pollestad,
si at dette er en «game changer», at nå prioriterer man igjen egen
politikk.
Jeg spør derfor
finansministeren igjen: Har det vært endringer i situasjonen for
norsk økonomi som innebærer at konsekvensene av økt oljepengebruk
nå er mindre farlig for folks økonomi enn da finansministeren kom
med sine advarsler i høst?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:51:34 ] : Vi må jo tilpasse
politikken til hvordan virkeligheten er. Når prisveksten er høyere
enn det som ligger til grunn for budsjettet, har man to valg. Man
kan selvfølgelig si: Nei, vi bare kjører videre. Konsekvensene av
det er at vi må si opp sykepleiere. Det blir dårligere tjenester
for dem som er avhengig av at helsefagarbeideren kommer, som er
avhengig av at bioingeniøren gjør jobben sin, som er avhengig av
at politiet er der, som er avhengig av at vi har et godt forsvar.
Det kan vi selvfølgelig gjøre. Det er et politisk valg. Vi mente
at det var feil. Vi mente at vi skulle bruke folk på samme måte
i mai som vi mente det i november–desember, da denne diskusjonen
gikk. Derfor må vi gjøre den prisjusteringen. Vi kunne selvfølgelig
også ment, som Høyre mener på sin hjemmeside, at måten vi beregner
pensjon på, er feil, at man burde hatt et dårligere pensjonsoppgjør,
og at pensjonistene skulle fått mindre. Det går an å mene, men vi
mener det var riktig å ha det pensjonsoppgjøret vi nå har, for landets
pensjonister har merket prisveksten. Regjeringen gleder seg over
at strømprisen er lavere nå enn det lå an til i fjor høst. Selvfølgelig
har det en konsekvens for budsjettet, og det kommer folk i Norge
til gode.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:52:38 ] : Jeg er glad for at finansministeren
ønsker å forholde seg til situasjonen slik den er. Det kunne man
også gjort da man la fram statsbudsjettet. Man kunne gjort en riktig
prisjustering allerede da, slik at offentlig sektor ikke trengte
å sveve i uvitenhet i hele fem måneder før det kom en revisjon eller
en reparering av budsjettet.
Jeg har lyst til
å gå videre til reformer, for Solberg-regjeringen satte i gang en
rekke reformer for å ruste Norge for framtiden – med lavere inntekter
fra oljen som kommer samtidig med eldrebølgen. Disse reformene er regjeringen
i full gang med å reversere samtidig som de bruker midlertidig økte
inntekter på varige utgifter. Det bekymrer. Inflasjonen ligger an
til å holde seg høy og vil fortsette å spise av handlingsrommet.
Folketrygden vil bli stadig dyrere på grunn av eldrebølgen, og offentlig sektors
utgifter er nå høyere enn de var under pandemien i 2020. Vi har
store, langsiktige utfordringer vi må løse som samfunn. Hvis vi
ikke gjør det, er det fare for at den negative utviklingen fortsetter,
med stadig økende skatter og svak økonomisk utvikling for vanlige
folk. Jeg lurer på hvilke reformer og effektiviseringstiltak finansministeren
har satt i gang for å øke vekstkraften og skape handlingsrom på
statsbudsjettet.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:45 ] : Det er viktig
at man også der ser på realitetene. Hvis man ser på investeringene
i norske fastlandsbedrifter i fjor, var de rekordhøye – om lag 450 mrd. kr
i norske fastlandsbedrifter, altså en voldsom investering. Det var innenfor
privat sektor at det ble flest arbeidsplasser. Det ble i overkant
100 000 nye arbeidsplasser i privat sektor – ikke så mange flere
i offentlig sektor, men spesielt i privat sektor. Vi ser at den
utviklingen fortsetter i år.
La oss gå inn
i Høyres budsjett siden Høyre klager over økt oljepengebruk. Hva
var et av de største kuttene Høyre gjorde i fjor? Jo, det var kutt
i feriepenger for arbeidsledige, for man mente det var for raust
at arbeidsledige skulle få den milliarden i feriepenger. Det kuttet Høyre
i. Man mente det var for raust med mer forutsigbarhet for folk som
gikk på arbeidsavklaringspenger. Det kuttet man 660 mill. kr i.
Det er der Høyre
har et kjempeproblem. Når man kommer til den konkrete politikken,
er det slik at den politikken Høyre står for, rammer folk, og politikk handler
om folk. Hvis Høyre nå mener at vi skal kutte 56 mrd. kr, må de
synliggjøre hvor de kuttene er. Det vil være svært brutalt for folk
rundt omkring i Norge hvis det gjennomføres.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:54:55 ] : Det hadde vært hyggelig
å høre finansministeren forholde seg til realitetene når han selv
sier at han er opptatt av det. Men som vi hørte i en replikkutveksling
med forsvarsministeren tidligere i dag, sa han at det ikke var naturlig å
gå inn i enkeltproblemstillinger i en rapport som kom for tre uker
siden. Likevel forventer regjeringen at Høyre skal ha klare svar
på sitt alternative budsjett. Det skal de få.
Men var det noe
Solberg-regjeringen viste, var det at det ikke trenger å være noen
motsetning mellom å gi skattelette til vanlige folk og å bedre rammevilkårene for
investeringer, og å styrke velferden gjennom f.eks. økt barnetrygd
og gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier. Men denne
regjeringen, som reverserer alle reformer som kunne ruste Norge
for framtiden, har altså ingen svar på hvordan de skal klare å reformere offentlig
sektor, som nå er større enn under pandemiåret 2020, og sørge for
et handlingsrom i budsjettene framover. Kan finansministeren vise
til én reform som vil skape et større handlingsrom for regjeringen
framover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:55:58 ] : Det aller viktigste
for både din og min trygghet, for privat sektor og offentlig sektor,
er at vi har en ansvarlig økonomisk politikk – det gjennomføres
nå – og at det også gjøres investeringer i Fastlands-Norge. Jeg
vet at Høyre ikke liker å forholde seg til at vi har de høyeste
investeringene i fastlandsbedriftene siden 2007–2008. Det er nettopp
fordi det er trygt og godt å investere i Norge, og det handler om
vekstkraften i norsk økonomi.
Representanten
tok opp runden med forsvarsminister Bjørn Arild Gram, og at alt
var så bra under Solberg-regjeringen. Jeg husker hva statsminister
Erna Solberg sa om NATOs 2-prosentmål da hun hadde ansvaret. Da
kalte hun det tåpelig. Det var den typen språkbruk Høyre brukte
da de hadde ansvaret. Vi mener at det ikke er tåpelig. Vi mener
det er klokt å prioritere forsvar. Derfor legger vi også inn en
pris- og lønnskompensasjon for Forsvaret i revidert nasjonalbudsjett.
Hvis Høyre mener det er feil, får man synliggjøre det. Vi mener
det er klokt å prioritere forsvar, trygghet og sikkerhet – som vi
har prioritert høyt de siste to årene.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:57:10 ] : Samtidig som regjeringen
kompenserer offentlig sektor for lønns- og prisveksten, øker renten,
og vanlige folk får ingen tilsvarende kompensasjon i revidert budsjett.
Nye tall fra Institutt for forbruksforskning viser nå at prisene
på nødvendighetsvarer har steget med hele 15 pst. det siste året,
altså langt mer enn den ordinære prisstigningen, og det er varslet
en ytterligere prisøkning bl.a. på grunn av svak kronekurs. Forutsetningen
for lønnsoppgjøret var en prisvekst på 4,9 pst. I revidert budsjett
er anslaget endret til 5,4 pst., og så langt har vi en prisvekst på
6,3 pst.
Er finansministeren
bekymret for at vanlige folk i dette landet, vanlige norske familier,
vil oppleve den samme reduksjonen i kjøpekraften i år som i fjor?
Og i så fall: Hvilke konsekvenser vil det få for folks privatøkonomi?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:58:10 ] : Prognosene som
også ligger til grunn for revidert nasjonalbudsjett, er at prisveksten
i Norge er på vei ned, at vi gjennom året vil ha en lavere prisvekst,
og at vi også går inn i neste år med lavere prisvekst. Så har det
siste året vist oss at ting har vært mer uforutsigbart, men at vi
nå er på vei inn i et svalere farvann, og at vi opplever at vi skal
gå inn i en fase med lavere prisvekst.
Vi har vært opptatt
av å gjøre prioriteringer for folk. I revidert nasjonalbudsjett
var vi spesielt opptatt av pensjonistene. Derfor har vi tatt det
skattegrepet for landets pensjonister. En pensjonist som har ca.
300 000 i pensjon, vil få 4 500 kr lavere skatt, og takket være
den endringen på pensjon som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og også
Fremskrittspartiet bidro til i 2021, får vi gode pensjonsoppgjør.
Så det er mange grep man nå gjør spesielt for dem som har merket
prisveksten hardt. Jeg er spesielt glad for at vi har fått til den
endringen på pensjon, som gjør at mange pensjonister opplever at
de får en bedre utvikling enn om vi ikke hadde gjort det.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:59:20 ] : Nå har statsråden
fått så mye kritikk fra Høyre at han kanskje har fått kink i nakken.
Jeg får prøve å bidra til å rette det opp.
Samtidig som priskrisen
går veldig hardt ut over mange, er det også dem som tjener store
penger på den samme situasjonen. I dag så vi tall som viste at verdens utbytteutbetalinger
er rekordhøye i første kvartal i år. Her hjemme vet vi at dagligvareprodusenten
Orkla har hatt rekordresultat i første kvartal og sier rett ut at
det er fordi prisene har økt mer enn kostnadene. Norske banker og
finansforetak har også rekordhøye marginer på sine renter og dermed
også rekordhøye inntekter. Nicolai Tangen kalte dette en grådighetsinflasjon
fordi det er et gjennomgående tema at når prisene øker, er det lettere
for bedrifter og banker å øke dem et lite knepp ekstra og dermed
tjene store penger.
Mitt spørsmål
er: Er finansministeren bekymret for at en slik prisprofittspiral
kan være med på å drive inflasjonen oppover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:00:18 ] : Jeg mener at
alle som har makt i et samfunn, har ansvar i et samfunn. Hvis man
f.eks. er en stor dagligvareaktør, har man makt. Da har man også
et samfunnsansvar. Et av samfunnsansvarene er selvfølgelig å se
på hvordan egen prispolitikk er, som gjør at man kan bidra. Selvfølgelig
skal det være konkurranse mellom de gode dagligvarekjedene våre,
men man må sørge for å ikke ta ut ekstra store marginer når folk
har det krevende.
Det jeg synes
Høyre hopper veldig bukk over, er at vi ser at det i Bedrifts-Norge
er rekordhøye investeringer. Når vi leser en del av innspillene
vi får fra enkelte, spesielt Høyre, kan man få inntrykk av det motsatte.
Veldig mange bedrifter går godt, men så er det mange enkeltpersoner
som har det tøft. Det er da vi som politikere må klare å prioritere
dem som har det spesielt krevende. Derfor mener jeg det er veldig
riktig det vi har gjort i skattepolitikken, der de som har lave
og vanlige inntekter, har fått skattekuttene – det er de som virkelig
har merket prisveksten hardest.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:01:19 ] : Det er fristende
å stille mange spørsmål til Høyre, men i spørretimen skal man spørre
ministeren, så da får jeg fortsette med det.
Det er et mysterium
hvor alle disse milliardene skulle kommet fra eller hvor de skulle
vært kuttet. Den gode nyheten er at det finnes veldig mye penger
i Norge. Statsrådens kollega i regjeringen, statsråd Vestre, har
satt i gang en marginstudie, og han vil se på konkurransevilkårene
i dagligvarebransjen fordi man er bekymret for konkurransen der.
Jeg mener det er grunn til å være bekymret for situasjonen i bank-
og finansnæringen når vi ser disse høye rentemarginene og at man
øker renten på innskudd mye tregere enn man øker renten på utlån
– som er en praksis som kanskje får lite å si for meg og deg, men
som får enormt mye å si på toppen. I tillegg vet vi at finansnæringen
har en skattesubsidie i form av at de ikke betaler moms.
Mitt spørsmål
er: Vil statsråden følge sin kollegas eksempel og se på konkurranseforholdene
og marginene i bank- og finansnæringen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:02:22 ] : Vi kommer ikke
til å varsle noen stor politikkendring overfor norsk bank- og finansnæring.
Noe av det som er bra med norsk bank- og finansnæring, er at den
er solid, den er godt finansiert. Det tjener oss godt når det er urolige
tider. Vi må sikre at vi har en mangfoldig bank- og finansnæring
– at vi ikke bare har DNB og tilsvarende store lokomotiv, men at
vi også har et mangfold av småbanker, som vi har i Norge. Der gjorde
vi noen grep i fjor for å klare å sikre nettopp det mangfoldet,
som består av både den lille sparebanken og DNB. Jeg mener det er
en styrke at det er en veldig klar konkurranse. Derfor er oppfordringen
min til lånekunder å være bevisst på egen rente og ta den telefonen,
for det er et velfungerende bankmarked i Norge. Jeg tror mange kan tjene
på å bruke litt tid på å se på renten og si fra til sin bank, for
vi har et velfungerende bankmarked. Vi har solide banker, og det
skal vi være glade for spesielt i de tidene vi er inne i nå.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:03:34 ] : Det er mange vanlige
folk som kjenner på presset fra økte renter og økte priser om dagen.
Samtidig som det er viktig å dempe presset i norsk økonomi, har
vi en investeringsboom på norsk sokkel, noe som øker den økonomiske
aktiviteten i Norge. Sist uke stilte jeg derfor finansministeren
et skriftlig spørsmål om i hvilken grad oljeskattepakken har bidratt
til inflasjonspresset og rentehevingene som folk nå føler på kroppen.
Svaret var, hvis jeg legger godviljen til, litt uklart, så jeg prøver meg
igjen, og jeg gjør det litt enklere. Jeg vil gjerne kun ha et ja-
eller nei-svar. Har oljeskattepakken fra 2020 bidratt til økte renter
for vanlige folk i Norge – ja eller nei?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:04:23 ] : Heldigvis er
verden full av nyanser. Vi har – takk og pris – hatt et stortingsflertall
som har ønsket å legge til rette for en norsk olje- og gassnæring.
Tidligere i denne runden ble jeg kritisert for at vi har brukt oljepenger,
selv om Høyre hadde kommet til å bruke akkurat de samme oljepengene
selv. Grunnen til at vi gjør det, er nettopp at vi har hatt store
overskudd fra norsk olje- og gassnæring. Det siste året har også
vist hvor viktig norsk olje- og gassnæring er for europeisk stabilitet
og sikkerhet.
Senterpartiet
og Miljøpartiet De Grønne har bare ulike syn. Vi ønsker å legge
til rette for denne lønnsomme næringen også framover. All aktivitet
kan selvfølgelig skape ulike former for press i økonomien, sånn
er det jo, men vi mener at det at vi har en superlønnsom næring
i olje- og gassnæringen, er et gode, ikke et onde. Vi ønsker å legge
til rette for det samtidig som vi skal stille strenge og klare klima-
og miljøkrav til norsk olje- og gassnæring – og det gjør vi.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:05:19 ] : Jeg synes finansministeren
gjør dette litt komplisert, for det er et veldig enkelt ja- eller
nei-spørsmål. Men hvis jeg forsto finansministeren riktig nå, er
han enig i at oljeskattepakken har bidratt til press i norsk økonomi.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:05:38 ] : Nå valgte representanten
å legge veldig mange forutsetninger i sitt spørsmål nummer to. Det
var hennes forutsetninger, ikke mine.
Hadde vi lagt
ned norsk olje- og gassnæring i morgen, hadde det selvfølgelig blitt
bråstopp i store deler av norsk økonomi, og det hadde vært helt
krise. Det går veldig bra, vi ser at det er høyt aktivitetsnivå
på vestlandskysten og i Rogaland fordi vi har en veldig aktivitet
i olje- og gassnæringen. Det skyldes ikke minst den forferdelige
situasjonen med at energi har blitt brukt som middel i en krig,
som gjør at det har vært ekstra lønnsomt å produsere olje og gass
det siste året, men det har også vært enda mer nødvendig å produsere
olje og gass. Regjeringen har vært tydelig overfor den norske olje-
og gassindustrien på at den spesielt skal klare å holde produksjonstakten
oppe på gass, fordi det er så viktig at vi klarer å levere mest
mulig gass til Europa i den situasjonen Europa nå er i.
Presidenten
[11:06:29 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Terje Halleland (FrP) [11:06:46 ] : Mitt spørsmål går til olje-
og energiministeren.
Regjeringen har
levert inn forsterkede klimamål til FN som Norge skal gjennomføre
innen 2030, nye klimamål som igjen vil kreve ny og økt kraftproduksjon
for å bli realisert. Miljødirektoratet har meldt inn et behov for
minst 34 TWh med ny kraftproduksjon – ikke for å innfri klimakravene,
men bare for å innfri det vi så langt har vedtatt. Det vet statsråden
veldig godt at er langt fra de 55 pst. regjeringen har økt målsettingen
til.
Energikommisjonen
la fram sin rapport «Mer av alt – raskere» og mer enn antydet et
behov for 40 TWh med ny produksjon – en plan NVE for øvrig sier
er helt urealistisk å gjennomføre. Samme NVE har tidligere meldt om
et kraftoverskudd som er borte fra 2026, og at flere regioner kommer
til å ha kraftunderskudd før den tid.
Jeg kunne spurt
statsråden om han mener det er realistisk å klare 40 TWh med ny
kraft til 2030, men jeg kan jo hjelpe ham litt på veien. Flere ganger
har statsråden sagt at det er uaktuelt med ny vannkraft. Det er nytt
regelverk på gang for vindkraft på land, som i beste fall vil gi
lengre behandlingstid, og vi vet at Fosen-dommen ikke direkte har
åpnet for store ambisjoner for ny kraftproduksjon. Havvind har vel
heller ikke innfridd som et alternativ, og Equinor har nå skrinlagt
Trollvind. På spørsmål om hvor mye støtte det er behov for, svarer Equinor
at det er så store summer at det ikke vil være forsvarlig.
Mitt spørsmål
blir da: Hva er det statsråden vil ofre framover når Norge ikke
lenger har kraft til å møte den hverdagen regjeringen legger opp
til? Er det ny industrietablering som skal ofres, er det elektrifiseringen
av sokkelen som må ofres, eller velger regjeringen å beholde disse
og heller ofre klimamålene?
Statsråd Terje Aasland [11:08:48 ] : Tilstrekkelige mengder
med rimelig energi er regjeringens klare mål og grunnlag, og vi
har det siste året virkelig lagt til rette for det ved å lansere
en gigantisk satsing på havvind, som kommer til å bli realisert.
Vi er godt i gang med det. Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen
for vindkraft på land. Vi trygger nå kommunene, sånn at de får hånden
på rattet når det gjelder vindkraftutbygginger i tiden framover.
Vi sørger for at vertskommuner som stiller areal til disposisjon,
sitter igjen med mer av verdiskapingen knyttet til vindkraft på
land.
Vi kommer med
en storstilt enøkhandlingsplan til høsten. Vi er allerede i gang
med gode enøktiltak. Vi har lagt til rette for at en kan bygge ut
mer solkraft og dele mer av kraften fra solenergi, gjennom både
næringsbygg og borettslag. Vi er godt i gang med å legge til rette
for mer kraftutbygging.
Vi har også lagt
fram en handlingsplan og en tiltaksplan for hvordan vi kan bygge
ut nett raskere. Nettet er en viktig forutsetning for at vi skal
kunne få mer fornybar energi inn i systemet, men det er også viktig
at vi får knyttet bedriftene til dette, sånn at de kan veksle ut
fossil energibruk med fornybar energibruk.
Vi er veldig godt
i gang med å legge til rette for at vi skal kunne klare å løse de
store oppgavene som ligger foran oss. Det som er synd, er at dette
arbeidet ikke ble startet for lenge siden. Det burde det absolutt
blitt, men denne regjeringen har tatt tak i de viktige temaene,
og vi er godt i gang med arbeidet for å sikre at vi i framtiden skal
ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi.
Terje Halleland (FrP) [11:10:23 ] : Det er altså sju år til
2030. På et tidligere spørsmål i dag svarte statsråden at det er
havvind som bl.a. skal løse klimaproblematikken, med tanke på behovet
for kraft for å innfri klimamålene. Jeg regner med at når han får
tenkt seg om, har han sikkert ikke store ambisjoner om å få kraft
på land innen 2030. Vi vet at det er store kostnader knyttet til dette.
Vi vet også at statsråden har sagt at han ønsker å etablere billig
kraft til norsk industri. Det at vi har billig kraft, er i grunnen
den eneste årsaken til at vi har kraftforedlende industri i Norge.
Det er ingen grunn til å etablere seg i Norge hvis vi ikke klarer
å få til det. Når vi sitter i den situasjonen vi er i nå, hva vil
prioriteringen være når vi må begynne å prioritere – eksisterende
industri framfor ny industri?
Statsråd Terje Aasland [11:11:26 ] : Det har regjeringen klargjort
i handlingsplanen for raskere utbygging av nett. Der har vi sagt
at det er de modne prosjektene, de prosjektene som er ferdige til
å realiseres, som skal gis prioritet. I tillegg har vi sagt at eksisterende
virksomhet skal ha forrang foran ny virksomhet, og det mener jeg
er helt riktig prioritering. Det både bygger oppunder klimatiltak
og trygger eksisterende industri.
Når det gjelder
rammebetingelsene for kraftforedlende industri i Norge, har jeg
vært med på signering av en langsiktig kraftkontrakt, og utgangspunktet
for den kontrakten er at den er svært konkurransedyktig i forhold
til andre land i Europa og hva de kan varte opp med. I går besøkte
jeg Elkem Salten, som var svært godt fornøyd med rammebetingelsene
og mulighetene for å videreutvikle seg i Norge med det utgangspunktet
som er der. Vi prioriterer, og vi har satt i gang en rekke tiltak for
å få på plass mer fornybar energi på en god måte i det norske kraftsystemet,
sånn at vi skal ha tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som en
konkurransefordel også i fortsettelsen.
Terje Halleland (FrP) [11:12:25 ] : Ja, en kan vel svare som
statsråden gjør. Det går nok litt tid ennå før en innser at klimamål
og behov for energi ikke lar seg forene, men når en stadig vekk
kommer tilbake til at det er havvind som skal løse problemene med
nye 40–50 TWh som vi trenger før 2030, er det en kjempeutfordring.
Det er sju år til 2030. NVE har vel i dag en saksbehandlingstid
alene som overstiger sju år. Hva har statsråden tenkt å gjøre for
å få ned saksbehandlingstiden og etablere ny kraft og eventuelt
nye kraftlinjer?
Statsråd Terje Aasland [11:13:11 ] : Havvind vil absolutt være
en del av løsningene for mer fornybar energi, og jeg er veldig glad
for at denne regjeringen har lagt til rette for at vi bygger ut
de to første prosjektene med radial til Norge, sånn at vi sikrer
oss at den kraften kommer til det norske kraftsystemet og kan understøtte gode
klimatiltak og nye industrielle muligheter knyttet til det.
Vi har satt i
gang en rekke tiltak på en rekke områder, nettopp for å få mer kraft
inn i systemet raskere og samtidig bygge ut nett raskere. Vi har
også gjort noe som den forrige regjeringen ikke gjorde. Det var
å styrke energimyndighetene, sørge for at det blir flere folk til
å behandle søknadene som ligger der, og at de kan gjøre det raskere.
Vi er i gang med storstilt digitalisering, nettopp for å få raskere
konsesjonsprosesser, og vi har nå gitt NVE tydelige beskjeder om
parallelle behandlinger og raskere prosesser. Vi har lagt et veldig
godt grunnlag for at vi skal kunne løse oppgaven i tiden framover.
Jeg er enig i at sju år, fram til 2030, er kort tid, men i løpet
av det siste året har vi gjort en rekke gode tiltak som danner grunnlag
for at vi skal kunne lykkes bedre enn det som var forutsetningen.
Presidenten
[11:14:17 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:14:33 ] : La meg fortsette litt der
forrige spørrer slapp. Statsråden sa tidligere her fra talerstolen
at vi skal få kraften fra Sørlige Nordsjø II, første fase, i god
tid før 2030. Statsråden har også levert en proposisjon til Stortinget,
Prop 93 S for 2022–2023, der han skisserer hvordan behandlingen
av dette feltet skal være. Der fremgår det at området skal tildeles
etter auksjon innen 31. desember 2023. Så skal det fastsettes et
konsekvensutredningsprogram som skal på høring, og det kommer til
å ta et halvt års tid. Aktørene har da to år på å sende inn konsesjonssøknad,
og vi har fått beskjed fra departementet om at det er ett års behandlingstid
på den konsesjonssøknaden. Så har aktørene to år på seg til å levere
en detaljplan, som igjen skal ha ett års behandlingstid i departementet.
Det er så anslått en byggetid på tre til fire år, men det er krevende
forhold på Sørlige Nordsjø II, det er dypere enn ved andre bunnfaste
anlegg, og det er lengre til havs.
Spørsmålet er
da hvordan statsråden får den prosessen han har fremlagt for Stortinget,
til å bli så kort at kraften vil flyte inn til Norge i god tid før
2030. For når jeg summerer denne prosessen som man har lagt opp til,
kommer jeg til 10–11 år, hvis vi er heldige. Da har vi kraft i kanskje
2034–2035 fra Sørlige Nordsjø II, og det er det første prosjektet.
Dette er temposkiftet til statsråden. Dette er der han virkelig
leverer på at vi skal ha havvind raskt. Så spørsmålet er: Har statsråden
nå et behov for å korrigere den informasjonen han akkurat ga til Stortinget
om at kraften skal flyte fra Sørlige Nordsjø II i god tid før 2030?
Statsråd Terje Aasland [11:16:24 ] : Jeg håper at vi kan realisere
prosessene knyttet til havvind så raskt som overhodet mulig. Vi
har giret opp tempoet. Vi har sørget for at prosessene nå går så
raskt som mulig, og vi kommer til fortsatt å jobbe med å få bedre
og raskere prosesser. Jeg har et håp om og tror at vi kan være i
gang med havvindproduksjon rundt 2030. Som jeg sa: Mitt håp er at
vi kan realisere disse prosjektene i forkant av 2030.
Nikolai Astrup (H) [11:16:58 ] : Det er fantastisk at statsråden
har et håp om det, men hvorfor sender han da en proposisjon til
Stortinget der han skisserer en helt annen tidslinje? Dette er jo
litt underlig. Skal vi tro på den proposisjonen som regjeringen
har sendt til Stortinget, eller skal vi tro på det statsråden nå
sier i denne sal? De to versjonene står i klar motstrid til hverandre.
Nå er det i og for seg ikke noe nytt at Prop. 93 S er litt utdatert,
det har statsråden selv vært ute i media og sagt, at de visste i
grunnen da de sendte den fra seg, at det var behov for å oppdatere
kostnadsestimatene som ligger til grunn for differansekontraktene
på Sørlige Nordsjø II. Det i seg selv er jo oppsiktsvekkende, at
man sender fra seg et dokument og så overlater til Stortinget å
rydde opp i regjeringens rot. Den oppgaven og det ansvaret tar vi,
men kan statsråden svare på hvilken versjon vi skal lytte til? Er
det den som er fremlagt i et skriftlig dokument, eller det statsråden
nå sier i salen?
Statsråd Terje Aasland [11:17:59 ] : Vi jobber kontinuerlig
med å gjøre disse prosessene så raske, effektive og tydelige som
overhodet mulig. Vi har mål om og tar sikte på å kunne realisere
havvind så raskt som overhodet mulig.
Til kostnadsestimatene
og det som er lagt fram i proposisjonen: Vi fikk siste rapport fra
auksjonsrådgiver 20. mars. De foreslår der at det er NVEs kostnadsestimater
for Sørlige Nordsjø II som ligger til grunn, pluss 15 pst. Det gir
en reservasjonspris på 66 øre og et forventet støttebehov på 9 mrd. kr.
I det vi skriver til Stortinget, legger vi det til grunn, men vi
setter altså en ramme for dette som vi øker til 15 mrd. kr. Så har
auksjonsrådgiver korrigert og oppdatert sitt notat, og vi har også
tatt høyde for det og kommunisert det til Stortinget.
Nikolai Astrup (H) [11:18:54 ] : Jeg oppfatter ikke at jeg
fikk svar på det som var mitt hovedspørsmål. Skal vi legge til grunn
det som står i Prop. 93 S om fremdrift og konsesjonsbehandlingstid
for første fase av Sørlige Nordsjø II, som da gir kraft fra Sørlige
Nordsjø II et sted rundt 2035, eller skal vi lytte til det statsråden
sa i salen, både nå og i sted, om at det vil være kraft fra Sørlige Nordsjø
II i god tid før 2030?
Statsråd Terje Aasland [11:19:29 ] : Som jeg sa i mitt forrige
svar: Vi jobber kontinuerlig med å forbedre, forenkle og gjøre prosessene
så raske som overhodet mulig. Regjeringens mål er veldig tydelig:
Havvind skal bidra til mer fornybar energi i det norske kraftsystemet
så raskt som overhodet mulig. De prosessene og rammene som ligger
i proposisjonen, skal Stortinget selvfølgelig forholde seg til,
men regjeringen har en ambisjon om å kunne gjøre ting raskere enn
det som også ligger i proposisjonen. Det jobber vi kontinuerlig
med, og vi holder selvfølgelig Stortinget oppdatert på det underveis.
Presidenten
[11:20:01 ]: Den muntlige spørretimen er nå omme.