Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 330 S (2022–2023), jf. Dokument 3:8 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:28]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med trygt drikkevann (Innst. 330 S (2022–2023), jf. Dokument 3:8 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Irene Aaland (A) [] (ordfører for saken): FNs bærekraftsmål nr. 6 sier at vi skal sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Vann er et av menneskets viktigste grunnleggende behov. Tilgang på rent vann er en av de viktigste faktorene for å opprettholde den enkeltes helse og en god folkehelse. Drikkevannsforsyningen er samfunnskritisk infrastruktur.

Jeg var så heldig å få sitte i fylkeskomiteen for tv-aksjonen i 2014, hvor pengene gikk til Kirkens Nødhjelp og formålet var rent vann. Slagordet var «Vann forandrer alt». Jeg husker filmen om Agnes fra Tanzania. Hun var tolv år og brukte tolv timer daglig på å hente vann til familien sin. Dette var timer hun skulle brukt på lek, skolegang og utdanning. Mange var klar over at unge kvinner befant seg på veien, og de unge kvinnene var ofre for vold og seksuelle overgrep – en tapt barndom.

Dette kan det være lett å glemme når vi daglig bare kan åpne springen og tappe rett i glasset, uten å måtte bekymre oss for verken kvalitet eller tilgang. Slik har vi hatt det i Norge, og slik vil vi gjerne ha det framover, men det har vi ingen garant for. Det er trusler mot vannkvalitet og tilgang. Vi skal ikke lenger tilbake enn til fjoråret, da vi så at vannmagasinene gikk tørre og vannsparing og vanningsforbud var et faktum for mange.

Riksrevisjonen la i februar i år fram sitt Dokument 3:8 for 2022–2023, om myndighetenes arbeid med trygt drikkevann, for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetenes arbeid med å sikre trygt drikkevann er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Dette handler om nasjonale mål for drikkevannskvalitet, lekkasjer og fornyelse.

Riksrevisjonens konklusjon er at de fleste innbyggernes drikkevann er trygt ut fra de myndighetsbestemte kontrollene, men de understreker at det er begrensninger i statlige myndigheters kunnskapsgrunnlag. Videre fastslår de at de nasjonale målene om å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet ikke er nådd. De sier videre at virkemidlene på drikkevannsområdet ikke har ført til bedring i måloppnåelsen samlet sett. Det har vært for lite samordning mellom de involverte departementer.

Riksrevisjonens overordnede vurdering er at det er kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens rapport.

Riksrevisjonens anbefalinger, som komiteen også bifaller, er å

  • styrke virkemiddelbruken i form av informasjon, regelverk og tilsyn mv. for i større grad å redusere lekkasjer og øke fornyelsen av ledningsnettet

  • skaffe informasjon om hvordan kommunene bruker eksisterende finansieringsmodell for drikkevannstjenestene

  • innrette regelverket for drikkevann slik at det i større grad bidrar til å redusere lekkasjer i ledningsnettet

  • sørge for bedre samordning mellom involverte departementer på drikkevannsområdet

  • sørge for at styringsinformasjonen på drikkevannsområdet er tilstrekkelig og innhentes på en effektiv måte

Det er oppløftende å se statsrådens svar på Riksrevisjonens rapport. Det viser at hun tar rapporten på stort alvor. Flere tiltak er allerede iverksatt, og det regner jeg med at hun vil redegjøre for i sitt innlegg.

Til slutt vil jeg takke komiteen for godt samarbeid.

Svein Harberg (H) []: Først vil jeg takke saksordføreren for godt arbeid og en god gjennomgang her fra talerstolen. Dette er en sak som vi debattmessig nok bare kunne avsluttet, og så gått videre – statsråden har gitt gode svar – men jeg satt med en liten følelse av at hvis vi sier altfor lite, blir det så lett å glemme det. Derfor tenkte jeg at jeg bare ville ta ordet lite grann.

Det som kanskje bekymrer meg mest i Riksrevisjonens funn, er at vi i dag, i 2023, ikke greier å hente inn nok informasjon, og at ikke alle deltar i det på en god måte. Vi vet jo, som saksordfører også sa, hvor kritisk det er hvis drikkevannet forsvinner. Vi har hatt noen tilfeller hvor det har skjedd som følge av uhell, men vi vet jo at det er en situasjon som også kan oppstå som følge av bevisste handlinger, hvis noen vil true oss. At vi da ikke har et godt nok system for å vite om hverandres ressurser, og for å vite hvor vi kan gå hvis drikkevannet vårt blir ødelagt – hvordan vi skal løse dette – er ganske alvorlig.

Det er bra at statsråden sier at en vil gripe fatt i dette, men jeg har lyst til å si at dette ansvaret ligger til langt flere enn statsråden. Dette ligger til alle som har ansvar for drikkevann i landet vårt. De må sørge for å oppdatere ledningsnett og ha alt det på plass, men ikke minst sørge for å få på plass kommunikasjon og kunnskap som gjør at vi kan handle på tvers. På den måten kan alvorlige situasjoner bli mindre alvorlige. Vi kan komme lettere ut av dem hvis vi samhandler godt på tvers av kommuner og på tvers av kommune, region og stat.

Jeg ville bare understreke den delen – at vi alle har et ansvar for å få dette på plass.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Riksrevisjonen belyser utfordringsbildet vi står overfor på drikkevannsområdet. Selv om de fleste innbyggerne i Norge har tilgang på trygt drikkevann, er jeg veldig enig med Riksrevisjonen i at det er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak for å hindre framtidige problemer.

Det er kommunene, som vannverkseiere, som har hovedansvaret for tjenestene, og som derfor også må intensivere arbeidet sitt. Statens oppgave er å legge godt til rette for det. Riksrevisjonen har, med utgangspunkt i de nasjonale målene for vann og helse, funnet det kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og fornye vannledningsnettet.

Jeg tok allerede våren 2022 initiativ til at de nasjonale målene for vann og helse, som ble fastsatt i 2014, nå skal revideres, og at det skal utarbeides en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Samtidig tok jeg initiativ til å opprette et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp. I tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet inngår Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet i dette. På denne måten sikres en bedre samordning mellom involverte departementer, slik Riksrevisjonen etterspør.

Riksrevisjonen peker konkret på at rapporteringssystemene fra vannverkene til Mattilsynet ikke er tilstrekkelig funksjonelle og følgelig ikke gir nødvendig styringsinformasjon. Mattilsynet ble i 2022 bedt om å øke innsatsen innen digitalisering og deling av data og etablere hensiktsmessige løsninger. I 2023 er Mattilsynet blitt bedt om å starte arbeidet med å legge til rette for digital rapportering innen drikkevannsområdet.

Jeg støtter Riksrevisjonens anbefalinger og vil følge opp dette i det pågående arbeidet med revisjon av de nasjonale målene og gjennomføringsplanen. Det er et arbeid som pågår for fullt. En rekke tiltak vurderes med sikte på helhetlig virkemiddelbruk for å følge opp Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger. Tiltakene skal være til nytte for kommunene og kunne tilpasses lokale forhold. Jeg er opptatt av å ha god dialog med kommunene og vil bruke konsultasjonsordningen mer aktivt også innenfor drikkevannsområdet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel