Guri Melby (V) [11:26:17]: Utenriksministeren svarte at det er umulig for Norge å være til stede i alle rettssaker som handler om menneskerettighetsaktivister, og det er nok helt riktig. Likevel legger jeg til grunn at det gjøres en god vurdering av departementet om hvilke rettssaker man skal delta på.

I Hongkong er situasjonen at det er menneskerettsaktivister, bl.a. mange politikere som har forsøkt å stille til valg, som nå står i rettssaker og risikerer svært alvorlige dommer, noen av dem livstidsstraff, for å ta kampen for demokratiet. Det er ingen praktiske grunner til at Norge ikke kan være til stede. Vi har et konsulat ca. en time unna Hongkong med lyntog. Spørsmålet mitt til utenriksministeren er da: Hva er begrunnelsen for at man ikke har valgt å prioritere denne høyt profilerte rettssaken mot Hongkongs menneskerettighetsforkjempere?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:27:15]: Det er at vi ikke har tilstedeværelse i Hongkong, og at vi prioriterer mellom ulike rettssaker.

Norges ambassadør til Kina besøkte Hongkong i januar, og det var det første besøket på veldig lenge, for Kina har vært nedstengt i lang tid. Hun har også besøkt andre deler av landet og tatt opp menneskerettighetsspørsmål overalt hvor hun har vært. Det har vært viktig for oss. Hennes besøk i Hongkong i januar var første mulighet til å besøke territoriet på veldig, veldig lang tid. Besøket ga mulighet til å ta opp situasjonen i Hongkong og den nye sikkerhetsloven direkte med selvstyremyndighetenes leder, John Lee.

Vi må fortsatt arbeide for ivaretakelse av de demokratiske rettighetene til befolkningen i Hongkong, slik de er nedfelt i Basic Law. Menneskerettigheter er en veldig viktig del av vår bilaterale dialog med Kina. Samtidig vet vi at vårt budskap til Kina er mer slagkraftig når vi går sammen med andre land. Det har vi gjort i FN, og derfor har det også vært viktig for oss å være tilsluttet det som er EUs uttalelser om Hongkong. Framover vil vi fortsette å ta opp situasjonen i Hongkong.

Guri Melby (V) [11:28:21]: Jeg hører fortsatt ikke noen tydelig begrunnelse for hvorfor vi ikke er til stede i denne rettssaken, men jeg kan gjerne følge opp i et annet spor som utenriksministeren selv nevnte, nemlig Norges ambassadør til Kina. Som utenriksministeren sa, besøkte hun Hongkong i januar og tok opp sikkerhetsloven med byregjeringens leder. Dersom det medfører riktighet, det utenriksministeren sier, at ambassadøren bare tok opp sikkerhetsloven, men ikke stilte tydelige krav om at den må trekkes tilbake, er faktisk Norges regjering mer tilbakeholden overfor Kina enn FNs menneskerettighetsråd. I rapporten fra juli 2022 som heter «Concluding observations on the fourth periodic report of Hong Kong, China», skriver FNs menneskerettighetsråd nemlig at Hongkong burde

«take concrete steps to repeal the current National Security Law and, in the meantime, refrain from applying it».

Så spørsmålet mitt er: Hvorfor vil ikke Norge komme med like tydelige krav som FN om at sikkerhetsloven må trekkes tilbake?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:29:19]: Det medfører ikke riktighet at FNs menneskerettighetsråd er mer tydelig enn Norge. Det er faktisk motsatt, for vi har vært opptatt av at bl.a. Xinjiang-rapporten og andre forhold skal behandles i FNs menneskerettighetsråd, og vi har vært aktive pådrivere. Vi tar opp dette og stiller klare krav når det gjelder sikkerhetsloven og andre forhold. Jeg mener at vi er et av de landene som er mest konsistente i å ta opp og rette kritikk mot menneskerettighetsforhold. Så den påstanden som Melby nå fører fram her fra Stortingets talerstol, medfører ikke riktighet.

Mona Fagerås (SV) [11:32:06]: Siste utvikling i saken om de iranske skolejentene som har vært utsatt for kjemisk forgiftning, kunne vi lese om på NRK i går kveld. Tre stykker er arrestert for ugjerningene, men antakelig handler det kun om myndighetenes behov for å finne en «bad guy». Mahmood Amiry-Moghaddam fra Iran Human Rights håper nå at verdenssamfunnet vil granske og fordømme angrepene. Jeg hadde håpet at utenriksministeren her kunne si at hun ville ta initiativ til det. Det er jeg veldig skuffet over at hun ikke vil. Dersom de ikke får en kraftig reaksjon, kommer de til å fortsette, sier Amiry-Moghaddam. Det tror jeg også.

Utenriksministeren hadde nylig et møte med det iranske regimets utenriksminister, i forbindelse med møtet i FNs menneskerettighetsråd. Hva kom ut av møtet? Var forgiftningene et tema? Hvilke krav stilte Norge angående kvinners rettigheter og frihet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:33:14]: Det spørsmålet vi tar opp aller mest når vi møter iranske myndigheter, er kvinners rettigheter, for der er dette systemet så milevis unna det som er det norske. Enten det handler om demonstrasjonene eller reaksjonene på alle disse fengslingene, er det – naturlig nok – det spørsmålet hvor det er størst uenighet. Jeg har ikke noen ambisjon om at de skal høre på Norge umiddelbart, men jeg tror at hvis vi slutter å snakke med Iran, er det nok av andre land som vil gjøre det, som aldri stiller krav. Det er ikke sånn i verden at hvis Norge slutter å snakke med Iran, følger resten av verden etter. Da finner ofte de autoritære sammen, og det mener jeg er en verre situasjon. Jeg kan ikke si: Ja, etter møtet med meg har de skjerpet seg. Likevel mener jeg det er viktig at vi fortsetter, sammen med andre land som møtte dem nylig, som Finland eller Belgia, å stille krav og ta opp disse spørsmålene, for det er veldig mange autoritære land som ikke gjør det i møte med representanter for Iran.

Mona Fagerås (SV) [11:34:15]: Jeg synes det er bra at utenriksministeren tok opp dette og stilte krav.

I Iran kjemper nå kvinner en livsviktig kamp for eget liv og for friheten til å kle seg og leve som de vil. «Jin, jiyan, azadi» – kvinne, liv, frihet – er blitt et kjent slagord for mange det siste året, på grunn av den brutaliteten kvinner i Iran blir utsatt for av regimet.

Utdanning for jenter er en av de mest lønnsomme investeringene man kan gjøre for utvikling, og virker positivt på en rekke områder. Det fremmer helse og velferd for neste generasjon og kan redusere fattigdom og begrense befolkningsvekst. Når jenter får utdanning, får de større muligheter til å få seg jobb og inntekter når de blir voksne. Selv begrenset skolegang gir positive resultater.

Hva gjør Norge for at flere jenter skal få nødvendig utdannelse?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:35:16]: Dette er en viktig del av norsk utviklingspolitikk. Det handler også om rettighetsspørsmål. Det handler ikke minst om at veldig mange av de jentene som nektes adgang til utdanning, lever i krigsområder. Der ser vi at jentene er de første som blir tatt ut av skolene, mens guttene får skolegang. Når det gjelder f.eks. Afghanistan, er dette et tema vi hele tida tar opp med dem, og vi gir f.eks. ikke bistand til skoler som bare er for gutter, for det går ikke an. Det er en sammenheng med det vi gjør i FNs sikkerhetsråd med «safe schools declaration», for det handler om at skoler ikke skal være bombemål. Vi ser at veldig mange grupper bruker skolene som bl.a. treningssenter for militære, eller at man oppbevarer ammunisjon der, slik at de dermed blir legitime mål. Derfor handler denne deklarasjonen som vi fikk gjennomslag for i FN, om at det betyr mye hvordan partene i en krig forholder seg til å bruke skoler som mål. Det handler også om at vi må sette inn målrettede tiltak i de områdene hvor det er krise, krig og konflikt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:38:43]: Det er ikke slik at ikke Fremskrittspartiet anerkjenner at vedtaket om flyttingen er fattet. Det forsvarsministeren nå sier, er at det er i gang, men at det er endringer i forutsetningene, og at det er helt avhengig av andre flytteprosesser. Det var ikke det man var forespeilet den gangen man vedtok dette. Da man vedtok dette, skulle dette skje ved at stillingene ble flyttet over til Værnes. Det viser seg også at flere av det personellet som man antok ville flytte, ikke flytter, slik at det er mange vakanser ved flyttingen eller når flyttingen skal finne sted. Det betyr at man må hente inn folk fra privat sektor.

Videre er det også vedtatt at man skal spare 50 mill. kr i året på denne flyttingen, og ut fra det forsvarsministeren nå sier, ser det ut som om det er et mål som er helt umulig å nå. Sannsynligvis blir det 50–100 mill. kr dyrere, ut fra de beregningene man kan gjøre, og som vi har fått informasjon om. Stemmer det?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:39:38]: For det første gjorde jeg nå rede for en mindre justering av flyttetidspunktet for spesialistskolen fra Kjevik. Jeg begrunnet hvorfor det var skjøvet litt på, og det er innenfor den samlede tidsrammen for flyttingen. Så er flyttingen av personell i gang ved at nyansettelser skjer på Værnes, og at en del av staben nå er etablert på Værnes.

Så er det, som jeg sa, en diskusjon og noen forutsetninger knyttet til tilgjengelige egnede bygg og anlegg som vi nå går gjennom, og vi ser på økonomien knyttet til dette og vil komme tilbake til Stortinget på hensiktsmessig måte med det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:40:24]: Da konkluderer jeg med at det man vedtok tidligere, ikke gjelder lenger. Man klarer det altså ikke i 2025, for det er endrede forutsetninger, det er mindre justeringer og man ser nå på kostnadene med både personell og andre forhold. Det var i hvert fall det jeg hørte fra forsvarsministeren, og man kan se på tv senere om det faktisk var det forsvarsministeren sa. Det var det jeg hørte.

Stemmer det at man ikke har kontroll på kostnadene, og at å spare 50 mill. kr i året er en illusjon, at det sannsynligvis blir dyrere, ikke minst fordi man ikke har det personellet man trenger? Det hjelper lite å ha ansatt en sjef hvis man ikke har personellet man trenger for å gjøre den jobben sjefen sier man skal gjøre. I et Europa i krig er det enda viktigere at vi får dette operativt raskest mulig. Kan forsvarsministeren igjen bekrefte at alt er i rute, at det ikke finnes noen forhold – bortsett fra de forholdene han nevnte nå – som hindrer en i å flytte innen tiden, og at besparelsen er 50 mill. kr som vedtatt?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:41:27]: Som jeg sa i mitt svar, jobber vi med sikte på å gjennomføre Stortingets vedtak. Jeg mener det nå ikke er grunnlag for å trekke konklusjoner om endringer i sluttidspunktet for gjennomføringen av vedtaket.

Når det gjelder tilgang på personell, er det en utfordring generelt på flyteknikersiden. Vi vet at det er mange som nå pensjonerer seg, og det er behov for å rekruttere nye. Det er ikke gitt at det nødvendigvis er noe verre å rekruttere dem til Værnes. Nå blir det et stort samlet miljø knyttet til Luftforsvaret i Trøndelag og slik sett gode muligheter til å gjennomføre en karriere i Luftforsvaret. Som en del av arbeidet med flyttingen er det en god del av dem som jobber på Kjevik, som er gitt et såkalt beholdetillegg fram mot 2027, nettopp for å sikre at vi tar vare på den kompetansen vi trenger, i en fase med flytting, som selvsagt kan være litt kritisk.

Hårek Elvenes (H) [11:45:13]: Kystvakten skal innen 2024 motta tre nye havgående kystvaktfartøy som også skal ha helikopter. Det vil øke Kystvaktens operative evne betraktelig gjennom at helikoptrene har en større aksjonsradius. Spørsmålet til statsråden er: Er det noen sjanse for at disse tre nye fartøyene faktisk vil være utstyrt med helikopter når de settes i tjeneste?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:45:50]: Som jeg sa, ønsker vi å få på plass en maritim helikopterkapasitet så raskt som mulig. Det er imidlertid ingen enkle løsninger her. Det tar tid å gjennomføre disse prosessene. Vi ettergår de mulighetene som er der. Som jeg sa, kan jeg i dag ikke gi noen nærmere beskrivelse av tidslinjen som gjelder. Vi ønsker å få det på plass så raskt som mulig. Jeg vil selvsagt komme tilbake til Stortinget med et prosjekt når jeg er klar for det.

Hårek Elvenes (H) [11:46:25]: Jeg er overbevist om at jeg og forsvarsministeren er samstemte i ønsket og også i ambisjonen om at de nye kystvaktfartøyene skal være operative med helikopter når de settes inn i tjeneste i løpet av 2024.

Hvis vi forutsetter at de helikoptrene ikke er på plass, hva vil konsekvensen da være for Kystvaktens operative evne og vår evne til bl.a. å håndheve vår suverenitet og utføre fiskeriinspeksjoner i våre enorme havområder?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:46:57]: Det operative behovene Forsvaret har, er ikke endret ved kansellering av NH90-kontrakten. Utfordringen for Sjøforsvaret, Marinen og Kystvakten er at vi gjennom mange år ikke har hatt den helikopterkapasiteten vi har ønsket oss. Det er ikke et problem som oppstod ved kansellering av kontrakten. Det er et problem vi har hatt gjennom mange år. Regjeringens vurdering var at den raskeste måten vi kunne komme fram til en operativ helikopterkapasitet for Kystvakten og Sjøforsvaret som sådan på, nettopp var å kansellere kontrakten og arbeide langs et annet spor for å finne løsningen. Det betyr allikevel ikke at det er en enkel løsning å få fram på veldig kort tid, men jeg er enig med representanten Elvenes i at vi ønsker å få til dette så raskt som mulig, for vi har operative behov som det er viktig å få dekket.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:50:02]: 2025–2036, altså. I samfunnet elles er fare for ulykke, fare for skade og fare for risiko grunnlag for statlege pålegg. Det kan føre til pålegg, døgnmulkter og bøter. Dei som er ansvarlege for ein byggjeplass eller kva det måtte det vere, kan også risikere å verte straffeforfølgde. Når det er bekrefta at dette er ei av dei farlegaste vegstrekningane i Noreg, vil noko slikt også kunne verte gjeldande for E16 Skaret–Hønefoss?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:57]: Nei, vi har vel ingen slike mekanismer knyttet til konkrete veistrekninger og regelverk. Men det som er relevant i en slik sammenheng, er at for porteføljen hos Statens vegvesen – for så vidt også hos Nye veier – er samfunnsnytte og dermed også ulykkesstatistikk en del av helheten når man prioriterer hvilke prosjekter som skal bygges. Når det gjelder ulykkesfrekvens og ulykkesstatistikk, er én side av saken infrastrukturens beskaffenhet – hvor bra er veien? Men det finnes også andre årsaker som bidrar til ulykker. Jeg snakker ikke nå spesifikt om denne strekningen, men det er vel kjent at førers adferd er en vesentlig faktor når det gjelder ulykkesstatistikk.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:51:53]: Ein køyrer jo ikkje så spesielt på E16 Skaret–Hønefoss samanlikna med resten av landet. Det kan umogleg stemme.

At ein ønskjer å sjå på prosjektet i samband med Nasjonal transportplan 2025–2036, er også spesielt.

Den 1. februar i år uttala statssekretær Tom Kalsås seg i Nettavisen:

«Høye ÅDT-tall og tofelts landevei på strekket mener statssekretæren gir høy risiko for alvorlige ulykker.

– Det er derfor dessverre ikke helt uventet at det skjer mange alvorlige trafikkulykker på denne veien (…)»

Vidare stod det i Nettavisen:

«Departementet har ikke svart på Nettavisens spørsmål om hvorfor ikke prosjektet er prioritert høyere blant veiprosjekter i Norge, ettersom alvorlige ulykke ikke er uventet på strekket.»

Kven har ansvaret når regjeringa, via ein statssekretær, svarar at det sannsynlegvis vil skje ulykker på den strekninga i framtida? Kven har ansvaret for at ein ikkje gjer noko med ei vegstrekning med så alvorlege ulykker?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:57]: Det er ikke riktig at det ikke skal gjøres noe med veistrekningen, den ligger inne i Nasjonal transportplan. Det som har skjedd, er at saken har blitt utsatt. Det er sikkert vel kjent for representanten Sve at dette er knyttet til et fellesprosjekt som det har vært ulike syn på hvordan man skal håndtere videre.

Regjeringens utgangspunkt var at man ønsket å splitte opp, slik at man kunne se veiprosjekt og jernbane hver for seg. Så har Stortinget sagt at man ønsker at det skal videreføres som et fellesprosjekt, og man har bedt meg om å foreta vurderinger av det prosjektets bærekraft i forbindelse med NTP-en. Jeg kommer tilbake til Stortinget når jeg leverer en NTP på vårparten 2024.

Fredrik Holm (H) [11:56:14]: Winston Churchill er vi glad i å sitere i Høyre. Han sa at en politikers verste fiende er ens egne sitater. Nå skal jeg ikke trekke opp en bukett av statsrådens tidligere sitater når det gjelder togtilbudet, men jeg har likevel lyst til å si, eller minne om, at statsråden sa at denne regjeringen vil prioritere jernbane i Østfold høyere enn den forrige regjeringen. På hvilken måte mener statsråden at man har prioritert intercity i Østfold høyere etter at man fikk regjeringsmakt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:56:46]: Jeg har nettopp redegjort for hvordan denne regjeringen konkret skal prioritere videre oppfølging av intercity. Det kommer fram i forbindelse med ny Nasjonal transportplan. Fra mitt ståsted har jeg fra første dag i kontorene ikke sagt noe annet enn at vi må komme tilbake til hvordan vi skal ta oss videre med intercity i forbindelse med ny Nasjonal transportplan, og den vet representanten Holm at er relativt nær forestående. Den kommer på vårparten i 2024, og da får representanten se hva regjeringen mener om det.

Fredrik Holm (H) [11:57:15]: Da har jeg lyst til å spørre videre om hva statsråden legger i begrepet intercity. Hvis det fortsatt er intercity slik det presenteres på sidene til Jernbanedirektoratet, er det noe annet enn det statsråden har signalisert nå. Der står det fortsatt at det skal være dobbeltspor til Halden innen 2034. Nå vet vi at det ikke kommer til å skje. Hva mener statsråden er et godt nok intercitytilbud for innbyggerne også i Halden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:57:44]: Vi har i Hurdalsplattformen sagt at vi står fast ved ambisjonene for utbyggingen av intercity, men vi har også sagt at vi har forståelse for at det må ta tid, og vi har sagt at det må løses med tilbudsforbedringer underveis. Det er det vi nå er i ferd med å legge opp til, og da har vi fokusert på frekvens, dvs.: Hva skal til for å få den frekvensen som man i og for seg kan knytte tilbake til den nasjonale transportplanen fra Stoltenberg-regjeringen, og som også er gjentatt av etterfølgende regjeringer, med f.eks. to tog i timen til Fredrikstad og to tog i timen til Sarpsborg? Det er det vi jobber med.

Hva skal til for å få den frekvensen? Hvorvidt det betyr dobbeltsporutbygging på deler av strekningen eller mer krysningsspor, er altfor tidlig å si. Det svaret får vi fra Jernbanedirektoratet i forbindelse med arbeidet vårt med Nasjonal transportplan. Det er viktig å understreke at det verken fra mitt ståsted – i mine tidligere roller eller i min nåværende rolle – eller, tror jeg, fra Stortingets eller regionale interessenters ståsted har vært et mål i seg selv med et bestemt antall spor. Det er togtilbudet som er poenget: Hvilken frekvens får man, hvor mange tog får man i timen?

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:02:58]: Takk for svaret. Men så er realiteten sånn at husdyr ikkje kan setjast på pause. Ideelt sett skulle denne ordninga vere god nok, men førre fredag møtte eg ei ung kvinne som tek over eit mjølkebruk, og ho sa rett ut at ho ikkje kan få barn nummer to slik som ordningane er, for det dekkjer ikkje dei reelle kostnadene. Ho sleit med å få hjelp, gjorde det ho kunne som arbeidsgjevar for å få det til, og fekk ein ungdom, men plutseleg forsvann denne ungdomen i anna arbeid.

Synest ikkje statsråden at det er litt uverdig at svangerskapsordningane i landbruket er så kraftig underfinansierte at den som står i ein fødsels- og barselssituasjon, ikkje får dekt kostnaden ved å leige den arbeidskrafta som ein kanskje får tak i.

Statsråd Sandra Borch [12:03:51]: Jeg er enig med representanten i at dette er en stor utfordring, og når jeg er ute og møter unge bønder, så peker de nettopp på velferdsordningene som et av de viktigste områdene som må prioriteres politisk. Så vil jeg vise til svaret mitt i sted. Vi har forbedret velferdsordningene, men vi er ikke i mål, og dette kommer selvfølgelig også – regner jeg med – til å bli gjenstand for debatt når årets jordbruksoppgjør skal diskuteres. Velferdsordningene er alltid en viktig del av de forhandlingene.

Jeg er helt enig med representanten i at vi er nødt til å forbedre ordningen, men jeg vil også peke på en annen ting, og det er at vi må ha avløsere nok, noe som også er en utfordring, og da må vi gjøre ordningen bedre enn den er i dag.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:04:48]: Statsråden nemnde sjølv at det skjer nokre avkortingar. Mange bønder har store lån og jobbar utanom bruket i tillegg for få endane til å møtast. Eit eksempel er Kjersti, som er mjølkebonde, og med sjukepleiarutdanning tok ho seg ei halv stilling på sjukehuset for å kompensere for den låge inntekta i mjølkeproduksjonen. Då ho var gravid og skulle ha foreldrepermisjon, blei dagsatsane hennar, som skulle gå til avløysar, reduserte tilsvarande det ho hadde tent på nattevaktene. Denne kvinna var avhengig av inntektene frå begge jobbane og trong alle sjukepengane for å få økonomien i kvardagen til å gå opp, for det er ikkje normalarbeidsdag på mange mjølkeproduksjonsbruk.

Synest ikkje statsråden at det no er på tide å setje seg ned og å sjå på denne avkortinga, om ho er urimeleg i forhold til den arbeidsmengda som skal dekkjast opp ved svangerskap og fødsel?

Statsråd Sandra Borch [12:05:52]: Jeg er helt sikker på at disse ordningene kommer til å bli diskutert i årets jordbruksforhandlinger. Nå skal ikke jeg forskuttere den debatten. Det er en debatt som jeg vet at også faglagene er opptatt av å ta.

Så er det jo slik, som representanten er inne på, at det er veldig mange elementer innenfor norsk landbruk som bidrar til inntektsmuligheter. Jeg er stolt av å representere en regjering som har satt en ny kurs i norsk landbrukspolitikk, men jeg må også si at det har vært litt av en opprydningsjobb etter åtte år med blå-blå regjering. Det er mye vi skal gjøre på dette feltet.

Så er jo landbruket, i likhet med resten av næringslivet, hardt rammet av de ekstraordinære kostnadene. Nå skal regjeringen også levere en opptrappingsplan som skal tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, og i tillegg er jeg helt sikker på at velferdsordningene kommer til å bli gjenstand for diskusjon under årets jordbruksforhandlinger.

Sandra Bruflot (H) [12:10:27]: Det betyr altså at man har gått fra å si at tilbudet ikke er bra nok, at ting må skje raskere, til nok en gang å utrede og vurdere anbefalinger som i stor grad allerede har kommet. Det ble, som ministeren selv pekte på, anbefalt en sentralisering av avansert kirurgi i fjor. Derfor har jeg lyst til å spørre ministeren: Når får vi svar på de utredningene som vi nok en gang har satt i gang, og kan statsråden skjønne at det er vanskelig å akseptere at det tar så lang tid for dem med endometriose som venter på et bedre tilbud?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:11:06]: Jeg vet veldig godt hva jeg har uttalt tidligere, og jeg vet også hva Høyre prioriterte da de satt med ansvar for Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er en utredning som er satt i gang av min forgjenger, og som jeg nå har fulgt opp gjennom direkte oppdrag til helseregionene, og så har fagfolkene i mellomtiden – helseregionene våre har sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenesten – samlet seg om en nasjonal kompetansetjeneste. Det har altså skjedd mer de siste par årene enn de foregående åtte.

Jeg er utålmodig og deler Endometrioseforeningens utålmodighet. Den er velbegrunnet. Det er mye å ta tak i når vi skal forbedre tilbudet til kvinner med sterke smerter og blødninger, og jeg synes det er viktig at vi følger opp de anbefalingene som også brukerne har medvirket til, slik at vi prioriterer de riktige tiltakene.

Sandra Bruflot (H) [12:12:08]: Det ble satt ned et eget utvalg som skulle se på behandlingen, og på toppen av det kom det en unnskyldning for at det ikke hadde skjedd nok for denne pasientgruppen.

Jeg har lyst til å spørre om statsråden synes det er akseptabelt at tilbudet ikke er bedre. Endometriose og adenomyose rammer så mange som 10 pst. av alle kvinner. Vi vet at det fører til store smerter, ufrivillig barnløshet, uførhet og selvfølgelig nedsatt livskvalitet. Er det da akseptabelt at tilbudet ikke er bedre, og at det tar så utrolig lang tid før det kommer et tilbud på plass? Og når kan ministeren eventuelt love at vi får f.eks. sentralisert kirurgi eller kortere diagnosetid for disse pasientene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:12:49]: Dette er arbeider som er i gang, og som vil føre til forbedringer ute i tjenesten. Senest på Lørdagsrevyen så vi hvordan man jobber ved Ullevål sykehus i dag, og hvordan man også forsker på menstruasjon hos unge jenter, slik at vi tidligere kan identifisere denne sykdommen.

Jeg synes det er trist at det har tatt så lang tid, og jeg syntes det var en ærlig helseminister som ga en beklagelse i forrige periode. Jeg mener vi nå har fått et godt kunnskapsgrunnlag og alle muligheter til å kunne følge opp dette raskt, slik at informasjon fører til tidligere diagnose, og at faglig samordning i tjenesten fører til mer presis og god behandling for dem som har disse smertefulle tilstandene.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:17:25]: Eg takkar for svaret, og eg oppfatta at det frå helseministeren si side blir uttrykt eit sterkt ønske om å bruke kapasiteten i dei ideelle institusjonane meir. Eg vil understreke at eg ikkje rir ideologiske kjepphestar i denne saka, dette handlar om at dei pasientane som treng hjelp, faktisk skal få det. Dei tilbakemeldingane vi får – trass i det statsråden seier – er at behandlingsplassar på ideelle institusjonar står i fare for å bli lagde ned, og at det no er mindre bruk av kapasiteten, eksempelvis på ein stor institusjon som Modum Bad. Der er det no fare for at ein må kutte så mykje som 3 000 døgnplassar neste år – trass i at statsråden seier at kapasiteten frå det offentlege si side vil bli sett opp.

Eg lurer på korleis ministeren kan sikre at ideelle som har kapasitet, faktisk kan utnytte kapasiteten som er bygd opp under fritt behandlingsval, fullt ut, og ikkje må kutte, slik eksempelvis Modum Bad må no.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:18:31]: Når det gjelder Modum Bad, har Helse Sør-Øst utvidet avtalen med over 10 pst. Der hadde Modum Bad tidligere, gjennom godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg, 900 behandlingsdøgn, sett opp imot 2 500 gjennom avtale. Så jeg kjenner rett og slett ikke igjen tallene som brukes fra flere opposisjonspartier når det gjelder Modum Bad.

Et annet eksempel: I 2021 reserverte Helse Midt-Norge anskaffelsen av TSB til ideelle leverandører. Da ble det inngått avtaler med Blå Kors Lade Behandlingssenter i Trondheim og Tyrilistiftelsen i Trondheim og i Molde for inntil åtte år. Helse Sør-Øst har også utvidet alle gjeldende avtaler med private innen psykisk helsevern, der er ti av elleve avtaleparter ideelle. Og som nevnt i mitt andre svar: For Helse Vest sin del er alle de fem leverandørene fra 2022 ideelle.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:19:37]: Eg takkar igjen for svaret. Eg er i alle fall einig med statsråden i at her er det ganske ulike verkelegheitsoppfatningar om korleis dette blir. Statsråden snakkar om avtalar, men det som er viktig å hugse, er at fram til og med i fjor kom fritt behandlingsval og tilbodet der på toppen av dei avtalane som låg føre. Dette er no noko av kjernen i korleis vi sørgjer for at den samla kapasiteten ved desse institusjonane blir brukt. Eg oppfattar at statsråden står fast på at tilbodet til pasientane på viktige område som psykiatri og rus samla sett skal styrkjast i eit samspel mellom det offentlege og bruk av i alle fall ideelle organisasjonar.

Det er jo fakta når året er omme som vil vise korleis kapasiteten er utnytta. Då er eigentleg det andre tilleggsspørsmålet mitt: Korleis rapporterer helseregionane no på varetaking av pasientane – når vi høyrer at dei som må avvikle, dei som kanskje har levert mykje på fritt behandlingsval, fortel at føretaka dei samarbeidde med, ikkje har kapasitet til å overta? Korleis rapporterer helseregionane inn dette, slik at vi får vite kva som er fakta?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:20:45]: Jeg synes det er viktig å ha med seg at helseregionene kjøper tjenester hos private og ideelle for over 17 mrd. kr i år – og gjorde det også i fjor. De pengene som tidligere ble kanalisert direkte fra lokalsykehusene til pasienten og til de aktørene som leverte etter godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg, utgjorde 650 mill. kr i fjor. Det er penger som nå ligger i RHF-ene, og som brukes på pasientbehandling. Så rapporterer de regionale helseforetakene hvert kvartal på både ventelister og kapasitet til meg og mitt departement, som eier av spesialisthelsetjenesten. Det har vi god oversikt over.

Seher Aydar (R) [12:25:18]: La det ikke være noen tvil: Vi kommer til å støtte alle forbedringer som gir kvinner flere og bedre rettigheter ved svangerskap, fødsel og barsel, og andre måter å styrke folkehelsen på. Likevel er det slik at når det gjelder fødselsomsorgen, er den allerede kuttet inn til beinet. Utviklingen de siste ti årene er at andelen med mer enn én times reisevei har økt. Det er bra med følgetjeneste, men det er fortsatt mange sykehuskamper om fødeavdelinger som må kjempes. Liggetiden på barsel har blitt redusert. Det bygges fortsatt sykehus beregnet på at folk skal være på barselavdelingen i veldig, veldig kort tid – bare noen timer i noen tilfeller – og andelen fødselsdepresjoner har økt. Vi mangler jordmødre i sykehusene fordi arbeidsvilkårene er så tøffe at de slutter. På ABC-klinikken sluttet de aller fleste jordmødrene. På kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus forteller de at de må løpe så fort at de ikke vet om de orker mer. Det er en del ting vi allerede vet som burde være mulig å komme i gang med.

Jeg lurer på hvem det er som merker den satsingen som helseministeren nå snakker om.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:26:23]: Når det gjelder finansieringen av sykehusene, er det allerede gitt i oppdrag. Basisbevilgningene og den innsatsstyrte finansieringen kanaliseres gjennom de regionale helseforetakene. Derfor er det avhengig av hvordan finansieringen viderefordeles til og innad i sykehusene. Det har man nå gitt beskjed om at man skal se på. Jeg mener at innslaget av innsatsstyrt finansiering av de regionale helseforetakene fram til nå har vært for høyt. Den høye innsatsen kan ha fått uheldige utslag innenfor fødselsområdet. Inntektene har gått ned på grunn av nedgang i antall fødsler, samtidig som behovet for beredskap gjør at kostnadene ikke har blitt redusert. Det er klart vi tar tak i dette. Vi har redusert andelen fra 50 pst. til 40 pst., og i tillegg til å utdanne ser vi på flere forslag.

Seher Aydar (R) [12:27:28]: I sitt første innlegg sa helseministeren at vi må forsvare og bedre barselomsorgen. Jeg lurer egentlig på hvem vi må forsvare den mot. Jeg tror finansieringsmodellen er et eksempel. Jeg er glad for at helseministeren ser problemene med det, men problemet er at det er et resultat av ikke bare fordelingen i avdelingene, men hele systemet med innsatsstyrt finansiering. Både kvinnehelseutvalget og Helsedirektoratet har påpekt at finansieringssystemet fungerer dårlig for fødeavdelingene. Jordmorforeningen har sagt det samme flere ganger. Da holder det ikke å be helseforetakene om å se på det selv, for det er ikke helseforetakene som har myndighet til å endre selve finansieringssystemet. Det er det helseministeren og regjeringen som har mulighet til, og da lurer jeg på hvorfor det ikke skjer annet enn at helseministeren ber helseforetakene om å se på det selv. Kan ikke heller regjeringen sørge for å gjøre det i neste statsbudsjett, sånn at vi kan ha et finansieringssystem som er mer bærekraftig for fødeavdelingene, og at man ikke alltid må forsvare den helt grunnleggende rettigheten til trygge fødsler?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:28:32]: Dette tror jeg må bero på en misforståelse, for vi har jo endret finansieringsordningen. Det har jeg som oppdragsgiver til sykehusene gjort i år. Vi har endret andelen innsatsstyrt finansiering fra 50 pst. til 40 pst. Det er regjeringens beslutning.

Når det gjelder å forsvare verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, handler det om å sikre den for framtiden, mot åpenbare sårbarheter og trusler. Det er en politisk oppgave, og den er regjeringen i gang med. Det handler om å sikre nok fagfolk, det handler om å sikre at finansieringen bygger opp under den gode kvaliteten, og det handler om å sikre et godt og likeverdig tilbud over hele landet.

De politiske arbeidsprosessene som vi har satt i gang, får representanten Seher Aydar og Stortinget muligheten til å ta stilling til når vi legger fram nasjonal helse- og samhandlingsplan i desember.

Bård Hoksrud (FrP) [12:32:57]: Statsråden viste til at de to sakene jeg hadde tatt opp, var to saker med særskilte utfordringer, men jeg opplever at statsråden har sittet stille i båten mens viktige tilbud for kvinner enten er forsvunnet eller er i ferd med å forsvinne. Blant annet skal OUS kutte 30 årsverk ved kvinneklinikken på Ullevål, som har lang erfaring med og kompetanse om forskning på kvinnehelse.

Dette er stikk i strid med anbefalingene fra kvinnehelseutvalget. Hvordan kan statsråden mene at forskning på kvinnehelse prioriteres, mens det i realiteten gjøres et stort kutt – som vi nå opplever at OUS er i ferd med å gjøre, på det eneste stedet hvor man har så mye forskning på akkurat det som gjelder kvinnehelse? I hvert fall på en dag som dette burde statsråden være klar og tydelig på at det blir ingen kutt i forskning på kvinnehelse på OUS.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:33:56]: Først tror jeg man må være litt klar og tydelig når man gjengir ting i stortingssalen. Kvinnehelseutvalget har ikke gitt noen anbefaling om bemanning på enkeltavdelinger på noe sykehus. Kvinnehelseutvalget foreslår til sammen 75 ulike tiltak innenfor ulike områder av kvinnehelsefeltet.

Jeg mener at vi skal ha et differensiert og godt fødetilbud. Det mener hele Stortinget. Hurdalsplattformen trekker det fram som denne regjeringens politikk, og det betyr at vi også må tilpasse tilbudet til de rammene som til enhver tid gjelder. Når det er en sterk nedgang i antall fødsler ved et sykehus, er det også naturlig at man gjør tilpasninger. Det som må være målet, er at alle fødekvinner opplever en individuell oppfølging og et fødetilbud som er tilpasset deres behov.

Bård Hoksrud (FrP) [12:34:57]: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på dette med forskning og kompetanse når det gjelder kvinneforskning. Det svarte ikke statsråden på.

De siste ukene har vi hørt mange historier om kvinner med alvorlig endometriose, som Renate, som har levd i 30 år med store smerter. For noen går det så langt at de er nødt til å fjerne hele livmoren for å kunne leve et liv uten de store smertene.

I Oslo er ventetiden for å få fjernet livmoren nesten 92 uker, mens hos Aleris kan man få gjort det på 1–2 uker. Hva synes statsråden om at kvinner må vente i nesten to år for å få behandling i det offentlige helsevesenet, behandling som kan fjerne masse smerter og problemer for den enkelte, fordi man av ideologiske grunner ikke ønsker å bruke det private, som kunne bidratt til å gjøre dette raskere?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:35:54]: Jeg er nok dessverre redd for at representanten Hoksrud gjør seg skyldig i en overforenkling her. Det som er veldig viktig, er at vi får til en tidligere diagnostikk av denne typen smertefulle lidelser, som endometriose og adenomyose.

Jeg er glad for at Ullevål og Oslo universitetssykehus har høy forskningsaktivitet på dette feltet. Senest på Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen fikk vi presentert forskningsprosjekter på menstruasjonen til unge jenter, som kan gi oss ny kunnskap og forhåpentligvis gjøre at vi kan diagnostisere og følge opp behandling tidligere.

For et halvt års tid siden hadde jeg gleden av å besøke kvinneklinikken ved Ullevål, hvor de også hadde en klinisk studie på medikamentell behandling av endometriose. Den studien ble dessverre avsluttet uten at man fikk utviklet ny behandling. Så her er det mye ugjort, og det er derfor godt at vi har kommet i gang med klare faglige anbefalinger.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:40:59]: Jeg er enig med ministeren i at kampen mot voldtekt løser vi ikke kun med strakstiltak. Her er man nødt til å jobbe systematisk og lenge, for dette er et stort samfunnsproblem og et samfunnsproblem som har eksistert i lang tid. Det var derfor SV tok initiativ og fremmet forslag om en voldtektskommisjon, for å få en oppdatert analyse og oppdaterte tiltak som kan fungere.

Så er det åpenbart ikke et enkelttiltak som vil løse denne utfordringen, men det er flere ting man kan gjøre på kort sikt istedenfor bare å peke på planene som skal komme en gang i framtiden. Man kan styrke seksualitetsundervisningen i skolen, med mer fokus på grensesetting, noe som også elevene i skolen etterlyser, nemlig bedre og mer seksualitetsundervisning.

Det er spesielt urovekkende når kun 4 pst. av voldtektene fører til en straffereaksjon. Mange opplever det krevende og til tider meningsløst å anmelde, fordi sakene ikke fører fram, selv om de har sterke bevis.

Vil ministeren sørge for at politiet prioriterer disse sakene høyere?

Statsråd Emilie Mehl [12:42:01]: Det er ingen tvil om at politiets kapasitet, kompetanse og ressurser til å etterforske bl.a. voldtekt er kjempeviktig, både for å oppklare de sakene og for at voldtektsofre skal ha tillit til at det er viktig å anmelde, at man kan få hjelp, og at det er en mulighet for at en sak vil føre fram til dom. Regjeringen har styrket politiet betydelig siden vi tiltrådte. Det har vært viktig for oss å øke kapasiteten i politiet i hele landet, og vi ser at disse tallene dessverre viser at voldtekt forekommer over hele landet. Vi vil jobbe videre med hvordan vi kan styrke etterforskningen spesielt, fordi vi ser at det er for høy turnover bl.a. blant etterforskere, og det kan gå ut over kvaliteten.

Så til grensesetting: Jeg er veldig glad for at grensesetting har kommet inn i læreplanen, men jeg tror det er viktig at kompetansen hos lærerne øker på det området. Det er også et tiltak som jeg mener er viktig, at man må tørre å snakke med barn og unge og ungdommer om dette. Jeg tror det er 30 pst. som er sovevoldtekter. Det er alvorlig. (Presidenten klubber.)

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:43:05]: Jeg tror ikke folk våkner en dag og bestemmer seg for å bli overgripere. Når omfanget er så stort som det er nå, når nær en av fire kvinner opplever en voldtekt i løpet av livet – ja, da har vi et problem med kulturen og med samfunnet, og vi kan jo ikke si noe annet enn at vi i realiteten har en voldtektskultur i Norge.

Vi vet at lovverket både skal gi uttrykk for holdninger og bidra til å skape og endre holdninger. Derfor er en samtykkelov som sier krystallklart at sex uten samtykke er en voldtekt, et viktig arbeid, og det er noe vi i SV har etterspurt i lang tid. Det var det første forslaget jeg var med på å fremme på Stortinget. Vi må få fortgang i det arbeidet. Nå har det tatt ett og et halvt år siden regjeringen tiltrådte. Straffelovrådet har levert sin utredning. Vi i SV er utålmodige når det gjelder en samtykkelov. Når vil regjeringen komme med et forslag til Stortinget i denne saken?

Statsråd Emilie Mehl [12:44:06]: Det er for tidlig å være konkret på det, men jeg er enig med representanten i at det er viktig å få på plass en samtykkelov. Det er viktig at det gjenspeiles i lovteksten at det å ha sex med noen som ikke samtykker til det eller vil det, er forbudt. Vi har et lovverk i dag som rammer voldtekt til samleie, men vi har også en utfordring med holdninger i samfunnet. Jeg tror en samtykkelov bl.a. kan være med og bidra positivt på det området. Samtidig er det viktig når vi gjør endringer i straffeloven, at vi er helt sikre på hva vi gjør, at det ikke får utilsiktede konsekvenser. For min del er jeg opptatt av at vi ikke gjør endringer som gjør at ofre i realiteten f.eks. får større fokus i en rettssak – hvordan offeret har oppført seg, hva offeret sa og ikke – opp mot hvordan det er i dag. Det er også hensyn som vi må jobbe grundig med før vi kan legge fram et lovforslag.

Sveinung Stensland (H) [12:48:58]: Jeg vil takke for et grundig svar. Jeg spurte om de seks stortingsvedtakene var fulgt opp. Det tror jeg ikke statsråden helt var inne på i svaret, men jeg opplever at en er opptatt av å lette på situasjonen.

Har statsråden oversikt over hvor mange av de seks vedtakene fra i fjor – det er vel fra 647 til 652 – som er gjennomført? Og er det andre tiltak en har gjort, konkret?

Statsråd Emilie Mehl [12:49:29]: Så langt jeg kjenner til, er stortingsvedtakene fulgt opp og utkvittert i Meld. St. 4 for 2022–2023, Innst. 186 S for 2022–2023 og vedtak 502. De ble hovedsakelig fulgt opp bl.a. gjennom å redusere ventetiden for nye pass gjennom tiltak som ble iverksatt i politidistriktene før sommeren 2022.

Som jeg sa, er det fortsatt viktig at vi er tett på. I fjor hadde vi et stort etterslep som mye skyldtes etterslepet etter pandemien. Det var mange som ikke hadde fornyet sine pass da, for da var det uansett ikke aktuelt å reise. Det er nok noe som henger igjen derfra fortsatt. Når vi ser at etterspørselen er høy, er tiltak som oppbemanning, nyrekruttering, lengre åpningstider og ikke minst den jevnlige dialogen politiet selv har med publikum, veldig viktige.

Sveinung Stensland (H) [12:50:26]: En kan også nevne passbussen, som Senterpartiet syntes var veldig dum, men den gjør også nytten i denne sammenhengen.

Jeg har selvfølgelig gjort et søk i media i denne forbindelse, og det virker som enkelte politidistrikter har en vanskeligere situasjon enn andre. Er vi flinke nok til å dra lærdom av hverandre rundt omkring i landet? Er det noe spesielt på Sør-Vestlandet? Er en rett og slett mer reiselysten i Rogaland enn i andre deler av landet? Er det politidistriktet som er dårligere enn i resten av landet, eller har media i Rogaland lavere terskel for å klage på dette enn de har andre plasser? Det er faktisk Sør-Vest politidistrikt de fleste sakene kommer fra, og det er media der som har tatt det opp, pluss TV 2 i én sak.

Statsråd Emilie Mehl [12:51:15]: Jeg har tillit til at Politidirektoratet har tett dialog med de ulike politidistriktene. Om det kan være spesielle utfordringer i Sør-Vest, kan ikke jeg svare på her og nå, men vi kjenner til at det er et stort behov for nye pass i hele Norge, inkludert i Sør-Vest politidistrikt, i 2023. Det er et oppdrag alle politidistriktene har, å legge til rette for at man får gjennomført den utstedelsen på en mest mulig smidig måte både for politiet selv og for publikum.

Det kan være ulike tiltak som er aktuelle å gjøre i de forskjellige politidistriktene, etter hvordan situasjonen er. Regjeringen er opptatt av at vi skal legge grunnlaget godt på et overordnet nivå, f.eks. når det gjelder muligheten for Thales til å levere ID-dokumentene og eventuell ressurstilførsel det er behov for. Der ser jeg at Politidirektoratet håndterer det godt med omdisponeringer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:56:13]: Jeg takker for svaret fra statsråden, som var utfyllende. Det siste som statsråden var inne på, som er knyttet seg til helse, er det fristende å gripe fatt i. Nylig kom kvinnehelseutvalgets rapport. Der er det skrevet knapt én side om kvinner som soner. Vi har sett dette – systematisk og på alle områder – gjennom de siste tiårene, at kvinner som soner, blir nedprioritert og til dels usynliggjort i veldig mange sammenhenger. I dag har SV fremmet et forslag om å få på plass en stortingsmelding om kvinnelige innsatte. Jeg skjønner at statsråden ikke nå kan utkvittere hvorvidt det kommer, men jeg vil spørre om det foreligger strategier fra regjeringens side som skal se på helheten i de kvinnelige innsattes soningsforhold. Det var en slik strategi fram til 2020, men den er ikke der nå.

Statsråd Emilie Mehl [12:57:18]: Det er nok riktig at det er for tidlig for meg å ta stilling til et forslag som er fremmet i dag, men det er viktig at vi har en langsiktig tanke om hvordan man skal gjøre dette. Vi ser dessverre at bygningsmessige forhold har veldig mye å si, særlig for kvinner, og Bredtveit er som det er, men også generelt, for det er jo forskjell på fengsler som er tilrettelagt for å ha fellesskap og kunne følge opp innsatte på en god måte, og typisk eldre fengsler, hvor det er vanskeligere å jobbe med å forebygge isolasjon. Derfor er dette tiltaket – som kanskje kan innføres på ikke altfor lang sikt, faktisk – med å se om man kan omgjøre et fengsel som har god bygningsmasse og gode forhold, til et kvinnefengsel, veldig viktig. Hvis det er noe KDI ser at det er grunn til å gå videre med, tror jeg det kan være et veldig viktig tiltak som vil gjøre det mulig å styrke innholdet i soningen mye for kvinner.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:58:19]: Det vi ser, er at denne problemstillingen er sammensatt. Det dreier seg både om at i det særskilte kvinnefengselet på Bredtvet er bygningsmassen altfor dårlig, som statsråden var inne på, til å kunne gi verdige og gode soningsforhold. Der trengs det helt åpenbart økte bevilgninger for å kunne bøte på det. Den andre siden av det er at i fengsler hvor kvinner som soner, er i mindretall, der det er et flertall av menn, ser vi at det er en økt bruk av isolasjon fordi man ikke har god nok bemanning til å kunne ivareta de kvinnelige innsattes trygghet bl.a.

Vil regjeringen komme med forslag til økte bevilgninger, både for å øke bemanningen i kriminalomsorgen og i fengslene, som vi vet er viktig for de kvinnelige innsatte, og for å bedre de fysiske bygningene, som statsråden var inne på? Dette kommer til å koste penger hvis vi skal lykkes med det.

Statsråd Emilie Mehl [12:59:20]: Vi har allerede kommet med forslag om slike bevilgninger. Som jeg sa i mitt innledende innlegg, foreslo vi i 2022 og 2023 for Stortinget å bruke 145 mill. kr på mer bemanning i kriminalomsorgen. Det var også nødvendig å komme med en tilleggsbevilgning i forbindelse med nysalderingen i fjor på grunn av veldig store kostnadsøkninger og et underskudd som ikke burde overføres til 2023.

Når det gjelder bevilgninger til bygninger, har regjeringen signalisert at vi ønsker å bygge et nytt fengsel i Oslo. Så det må vi komme tilbake til i proposisjonene. Men vi tok en runde på området Bredtvet, som ville ha gitt et nytt kvinnefengsel hvis vi hadde valgt den lokasjonen. Vi valgte å ikke gjøre det på grunn av lokal motstand og ønsket om å bevare grøntarealer. Det er likevel viktig at vi får på plass et nytt fengsel i Oslo, og vi vil komme tilbake til det.

Geir Jørgensen (R) [13:03:24]: Takk for svaret. Det er ganske urovekkende at statsrådens eget parti, Senterpartiet, ikke har avklart sitt standpunkt her, men vi får ta det med det gode. Senterpartiet satt jo i den regjeringen som i sin tid innførte denne loven, og siden den kom i 2009, har den fungert: Prostitusjonsmarkedet i Norge har blitt markant mindre, og lovens intensjon om å flytte det strafferettslige ansvaret over på kjøper snarere enn selger har gitt et bedre vern av kvinner i prostitusjon.

Da blir spørsmålet: Er det statsråden og regjeringens intensjon å følge anbefalingen fra Straffelovrådet om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester mellom voksne?

Statsråd Emilie Mehl [13:04:14]: Jeg må bare korrigere det innledende premisset litt. Så langt jeg er kjent med, har Senterpartiet avklart sitt standpunkt på dette og ønsker ikke en avkriminalisering knyttet til det å kjøpe seksuelle tjenester, men nå står jeg her og svarer i Stortinget på vegne av regjeringen. Det er derfor det er viktig for meg å være tydelig på at vi har fått en utredning som vi har sendt på høring, og vi må ta stilling til de konkrete forslagene som ligger i den utredningen når høringen er over. Samtidig er det nok vårt utgangspunkt at det å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester ikke er noe regjeringen – i hvert fall ikke på forhånd – hadde tenkt at man skulle gå inn for, så det må vi komme tilbake til.

Geir Jørgensen (R) [13:05:02]: Straffelovrådet argumenterer jo for avkriminalisering på bakgrunn av at vernet av den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett står sentralt. Til tross for at prostitusjonsmarkedet eksisterer på grunn av global og nasjonal ulikhet, betyr ikke det at enkelte prostitusjonskjøp skjer i en kontekst der den som selger sex, ikke har andre muligheter eller nødvendigvis skades av handlingen. Internasjonal forskning anslår at så mange som 42 millioner mennesker globalt er berørt av sextrafikken, og at rundt 90 pst. av disse ønsker seg ut.

Er det rimelig å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fordi et lite mindretall muligens selger sex frivillig og tilsynelatende ikke tar skade av det, når vi vet hvor mange som ikke gjør det frivillig, og hvor skadelig prostitusjon er for det enkelte mennesket?

Statsråd Emilie Mehl [13:05:58]: Jeg opplever at representanten ber meg ta stilling til det som ligger i Straffelovrådets utredning, og det er det for tidlig å gjøre. Det er et spørsmål jeg kommer tilbake til etter høringen.

Ingunn Foss (H) [13:10:32]: Takk for svaret.

Rapporten fra NKVTS viser at omfanget av vold og overgrep i samfunnet er urovekkende høyt. Det må vi ta på alvor. Samtidig er det blitt rettet kritikk mot svakheter ved studien.

I Aftenposten 6. mars kunne vi lese at departementet har bedt NKVTS om å undersøke omfanget av vold og overgrep i innvandrerbefolkningen. Forskerne sier at de meldte tilbake til departementet en bekymring om at de ikke hadde nok ressurser til å få til et representativt utvalg, og at de kun har klart å undersøke omfanget blant de mest ressurssterke innvandrerne. Til tross for dette vil ikke departementet gi mer penger til undersøkelsen.

Spørsmålet er: Mener statsråden at omfanget av vold og overgrep blant innvandrere er godt nok belyst i undersøkelsen, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om vold og overgrep i innvandrerbefolkningen?

Statsråd Emilie Mehl [13:11:23]: Denne undersøkelsen er veldig viktig. Den belyser vold og overgrep i et bredt perspektiv, og samtidig tror jeg den også kommer til å være utgangspunkt for mye videre forskning. Vi er ikke ferdig med denne, men det har vært viktig å få den, bl.a. fordi vi er forpliktet internasjonalt til å gjøre sånne studier, og det er gått hele ni år siden sist.

Når vi skal jobbe videre med hvilke tiltak som kan enten forebygge disse sakene bedre eller følge opp de voldsutsatte bedre, må vi også ha det basert på kunnskap, så dette kan være et område som det blir aktuelt å se nærmere på dersom det skulle vise seg at vi ikke har fått god nok kunnskap om det.

Ingunn Foss (H) [13:12:09]: Takk for svar.

Mitt siste spørsmål gjelder at statsråden flere ganger, senest hos NTB i dag, har trukket fram samtykkelov som et av de viktigste tiltakene regjeringen jobber med. Høyre i regjering ga Straffelovrådet i oppdrag å gjøre en fullstendig gjennomgang av bestemmelsene om seksuallovbrudd i straffeloven, for å sikre at lovgivningen er dekkende. Høyre har, i likhet med Senterpartiet, flere ganger uttrykt bekymring for at å ta inn ordet samtykke vil skape flere problemer enn det løser.

Statsråden ga også i Dagsnytt 18 for et år siden uttrykk for at samtykkelov ikke vil løse alle problemer, siden det ikke er aktuelt å gjøre noe med beviskravet. Høyre mener Straffelovrådets forslag er godt, og at det bør framgå av straffeloven at det ikke er lov til å ha seksuell omgang med noen som ikke ønsker det, og som gir uttrykk for det med ord eller handling.

Spørsmålet er: Kan statsråden være noe mer konkret på hva hun legger i begrepet samtykkelov, og om Straffelovrådets forslag er noe regjeringen vurderer?

Statsråd Emilie Mehl [13:13:05]: Nå har vi sendt forslaget fra Straffelovrådet på høring, og vi vil jobbe videre med det før vi legger fram et endelig lovforslag for Stortinget. Det er for tidlig for meg å være konkret og ta stilling til det, men jeg kan si generelt at det er viktig at vi gjør en grundig jobb når vi skal gjøre eventuelle endringer i straffeloven.

Jeg har vært opptatt av at vi ikke gjør endringer som potensielt kan bidra til å svekke offerets stilling, eller dreie fokuset i f.eks. bevisføringen mer over på offeret og offerets oppførsel eller handlinger enn det har vært tidligere. Det er et viktig element å ivareta.

Representanten sa noe om å ta ordet samtykke inn i straffeloven. Det er ikke sikkert at det er riktig måte å gjøre det på. Det er ikke noe vi har tatt stilling til eller argumentert for, men det er viktig at straffeloven gjenspeiler tydelig at det å ha sex med noen som ikke har sagt ja til det, er forbudt, og det er det målet vi jobber etter.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:16:46]: Jeg setter pris på at statsråden på vegne av regjeringen er veldig tydelig i anerkjennelsen av det pågående menneskerettighetsbruddet, og det er, som statsråden trekker opp, en meget interessant diskusjon hvordan man da skal håndtere situasjonen videre.

Ifølge flere medier ønsker regjeringen å utrede om det kan frigjøres beiteområder andre steder som kompensasjon for de tapte vinterbeitene på Fosen-halvøya, istedenfor å rive vindturbinene helt eller delvis. Dette har blitt avvist av reindriftssamene som har vunnet søksmålet mot staten.

Kan statsråden slå fast at det er uaktuelt å be reindriftssamene om å flytte, og garantere at de skal kunne fortsette å utøve sitt kultur-, nærings- og samfunnsliv i sine tradisjonelle områder på Fosen, at det ikke skal være noen utrenskning av den etniske minoriteten fra dette området?

Statsråd Terje Aasland [13:17:43]: Til det vil jeg si at vi skal finne en løsning for reindriftssamene på Fosen og i Fosen. Det er viktig for regjeringen, og det er en del av oppfølgingen av høyesterettsdommen at vi gjør det. Derfor har jeg bedt om innspill fra reindriftseierne selv om hvilke tiltak de mener kan være avbøtende, midlertidige tiltak. Vi må også fatte et vedtak som innebærer at vi kommer i en situasjon hvor man ikke bryter med menneskerettighetene, slik dommen fra 2013 fastslår. Jeg er opptatt av å gjøre dette på en god måte og også ha en god og nær dialog med reindriftsnæringen, fordi jeg tror det betyr mye for fortsettelsen.

Hva som blir utfallet av avbøtende tiltak, eller hva som skal skje med vindkraftverkene, er det for tidlig å ta noen stilling til. Jeg er som sagt opptatt av å lytte til reindriftsutøverne på Fosen. Jeg tror de sitter med mye kunnskap som det er viktig å trekke veksler på i denne saken.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:18:42]: Statsråden har også uttalt at det er behov for å innhente mer kunnskap om saken. Det har blitt bekreftet at regjeringen og Sametinget skal bli enige om premissene for et utredningsprogram for reindriften på Fosen. Nå har saken vært i rettssystemet i ti år, der Høyesterett etter en samlet vurdering sier at inngrepet har en vesentlig negativ effekt på reineiernes muligheter for å dyrke sin kultur. Høyesterett drøfter også avbøtende tiltak, der effekten av bl.a. innhegning av rein, vinterfôring osv. hevdes ikke å være godt nok til å hindre krenkelsene, og både Norske Samers Riksforbund og de berørte reindriftssamene i saken mener at alle avbøtende tiltak er vurdert, og at dette er ferdig utredet. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva mer, eller hvilken ny kunnskap trengs å innhentes som ikke allerede finnes i saken?

Statsråd Terje Aasland [13:19:38]: Vi er opptatt av å følge opp de forpliktelsene som vi skal ivareta, og som dommen pålegger oss å ivareta.

Når det gjelder avbøtende tiltak, er ikke høyesterettsdommen entydig på det. De antyder noe, men det er viktig at vi får gjort tiltak som gjør at vi ikke er i en situasjon hvor konsesjonsvedtak bryter med menneskerettighetene. Det er punkt 1. Punkt 2 er å se på hvordan en skal fatte et nytt vedtak som er bærekraftig, og som står seg i ettertid. Det betyr at vi må utrede saken og fatte nytt vedtak, og det nye vedtaket må baseres på en komplett saksutredning.

Mitt utgangspunkt er at jeg skal forsøke å bli enig med Sametinget i løpet av mars om dette utredningsprogrammet. Jeg har bedt om innspill både fra reindriftseierne og fra Sametinget om dette. De ønsker bl.a. å få utredet kostnadene ved å rive anlegget. Det er viktig at vi kommer videre gjennom en utredning som kan ende opp i et nytt vedtak.