Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2023

Dato: 23.02.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [17:02:04]

Interpellasjon fra representanten Erlend Svardal Bøe til utenriksministeren: «I 2020 la Solberg-regjeringen frem sin nordområdemelding. Det er den første meldingen som ikke bare ser på det internasjonale bildet i Arktis, men også på samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Det var en viktig dreining. Skal vi klare å ivareta norske interesser, må det være attraktivt for folk å bo i nord og for næringslivet å skape i nord. For ett år siden holdt statsministeren en tale om regjeringens nordområdepolitikk i Tromsø. Her sa statsministeren at regjeringen skal utarbeide «et strategisk veikart for nordområdepolitikken som er mer enn distriktspolitikk». Det veikartet er fortsatt ikke lagt frem, og ut over å varsle et veikart har regjeringen foretatt seg lite i nordområdepolitikken. Hva har utenriksministeren gjort for å følge opp sin egen tale i Tromsø for ett år siden, og hva skal utenriksministeren gjøre for å bidra til et sterkere næringsgrunnlag og befolkningsutvikling i nord?»

Talere

Erlend Svardal Bøe (H) []: Utviklingen av Nord-Norge har aldri før vært viktigere. Det er i nord vi ser de største demografiske utfordringene i landet vårt. Vi mangler folk, og vi mangler folk med riktig kompetanse. Det er i nord vi har Russland som nærmeste nabo og kjenner sterkt på at det sikkerhetspolitiske bildet har blitt dramatisk endret det siste året.

Det er også i nord vi har det største mulighetsrommet, med naturressurser som energi, natur, mineraler og sjømat. Det er naturressurser vi skal utnytte og forvalte på en god og bærekraftig måte, slik at vi skaper verdier og skatteinntekter som bidrar til landets framtidige velferd, men også den grønne omstillingen.

Høyre er opptatt av at nordområdepolitikken skal henge sammen med samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Det er òg grunnen til at da Solberg-regjeringen la fram sin nordområdemelding, Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, høsten 2020, ble det gjort en viktig dreining mot ikke bare å ta for seg de internasjonale forholdene i nordområdene, men også samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Hvis vi skal klare å hevde norske interesser i nordområdene, må vi føre en politikk som gjør at folk vil bo og leve i nord, og at næringslivet vil skape i nord.

For et år siden holdt statsminister Jonas Gahr Støre en tale i Tromsø om regjeringens politikk for å utvikle Nord-Norge. Det var en fin tale med flere ting som jeg også kan være enig i, men den mangler konkrete tiltak. Det mest konkrete tiltaket var et veikart for en ny nordområdepolitikk, som ennå ikke er lagt fram. Før valget i 2021 skapte Arbeiderpartiet og Senterpartiet store forventninger til hva en ny rød-grønn regjering skulle få til for folk og næringsliv i Nord-Norge. Det ble gitt milliardløfte etter milliardløfte. Det står til og med i regjeringserklæringen for denne stortingsperioden at regjeringen skal snu den negative befolkningsutviklingen i nord. Det krever handlekraft – handlekraft som vi foreløpig ikke har sett mye av.

Jeg må bare få lov til å påpeke en ting, og det er at denne interpellasjonen i utgangspunktet var rettet til statsministeren, som for andre gang ikke ønsket å komme til Stortinget for å diskutere nordområdepolitikk, i motsetning til den forrige statsministeren, Erna Solberg, som møtte flere ganger og villig diskuterte nordområdepolitikk i Stortinget.

Den viktigste forutsetningen for at folk vil bo, leve og skape i nord, er at folk har en arbeidsplass å gå til, at det er aktivitet i små og store lokalsamfunn. Skal vi klare å opprettholde – men også skape nye – næringer og arbeidsplasser, må forholdene ligge til rette for at bedriftene har tilstrekkelig med kapital til innovasjon og investeringer. Problemet er at vi har fått en regjering som historisk sett har økt skattene og avgiftene kraftig, slik at de henter kapital ut fra lokalsamfunnene, sender det til Finansdepartementet i Oslo og kaller det for omfordeling etterpå, framfor å ha lokal verdiskaping som bidrar til lokal utvikling.

Behovet for å bygge ut mer kraft og nett er prekært i Nord-Norge. Allerede har over 40 bedrifter fått nei til strøm. Det gjør at investeringer ikke blir realisert, eller at investeringer blir lagt til andre steder. Det er uholdbart, og det stopper utviklingen av landsdelen. Statsministeren sier at svaret er mer kraft, men uten å komme med et eneste tiltak for å oppnå det. Høyre på Stortinget har bl.a. fått gjennomslag for et hurtigspor for ny kraftproduksjon. Det må regjeringen følge opp, og regjeringen burde ha identifisert prosjekter i nord som kan være aktuelle, og satt dem raskt i gang.

Tall fra NHO Arktis viser at to av tre bedrifter i nord ikke får tak i de fagfolkene de trenger, og enda flere vil mangle framover. Det er alvorlig. Hvis bedriftene ikke får tilgang på nok kompetent arbeidskraft, får de ikke utviklet seg og utnyttet det potensialet som de har. Derfor mener Høyre at det er feil vei å gå når regjeringen senker ambisjonene for skolen, med bl.a. å ta ned kompetansekravene for lærere i grunnleggende fag. Høyre mener at vi må få flere til å fullføre videregående skole, at vi må styrke yrkesfagene, og at vi må bygge ut flere fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.

Jeg pleier å si at vi i Nord-Norge har det i vår kraft å gjøre landsdelen til det vi vil at den skal være. Det høres kanskje litt flåsete ut, men det handler om at jeg er litt lei av å høre snakk om alle mulighetene som er i nord. Vi vet om alle mulighetene, men det vi må begynne å snakke om, er hva konkret vi skal gjøre for å ta de mulighetene i bruk. Skal vi klare det, trenger vi drahjelp av folk, og folk med riktig kompetanse, for å løse de utfordringene som landsdelen står overfor. Det handler om hva slags politikk vi fører for å gjøre Nord-Norge til en mer attraktiv landsdel.

Jeg er spent på utenriksministerens redegjørelse av statsministerens tale i Tromsø for et år siden, og hva regjeringen helt konkret skal gjøre i tiden framover for å bidra til sterkere næringsgrunnlag og befolkningsutvikling i Nord-Norge. God debatt!

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Russlands angrep på Ukraina understreker den sikkerhetspolitiske betydningen av et robust Nord-Norge og bosetting i nord. Vår ambisjon er at Nord-Norge skal være et attraktivt sted å jobbe, studere og leve. Vi må derfor se på nye løsninger som bidrar til at flere folk vil bo og leve livet sitt i nord.

Jeg ønsker å diskutere med Stortinget hva slags forslag man eventuelt kan fremme her. Nå hørte jeg at kompetansekrav for lærere var det mest konkrete forslaget som kom fra interpellanten. Det er kanskje ikke det mest målrettede tiltaket for å få til en befolkningsutvikling i nord. Nord-Norge skal nemlig være et sentrum for det grønne skiftet, og vi trenger økonomisk utvikling og en aktiv næringspolitikk. Vi må satse på kunnskap, utdanning og kompetanse, tilhørighet og tjenester nær folk. Vi trenger også en infrastruktur som gjør at folk og varer kan flytte på seg. Alle disse tingene henger sammen, og det finnes ingen enkle løsninger. Vi må derfor ha en helhetlig tilnærming til utfordringene og mulighetene i Nord-Norge, i tett kontakt med aktørene i nord.

Så ble jeg utfordret på noen konkrete tiltak. Vi er i gang med flere av disse for å bidra til å styrke grunnlaget for rekruttering og bosetting i Nord-Norge. Tiltakssonen for Finnmark og Troms er sentral i dette arbeidet, og vi har tatt noen viktige grep. Fra 2021-budsjettet til 2023-budsjettet har vi økt Finnmarksfradraget for personer i tiltakssonen. I 2023-budsjettet har vi innført gratis barnehageplass for alle barn i tiltakssonen med virkning fra august. Vi har også økt den årlige satsen og maksbeløpene for gjeldsslette av studielån.

Politikk for Nord-Norge er også distriktspolitikk. Vi er i gang med et langsiktig taktskifte i distriktspolitikken og vil etter planen legge fram en distriktsmelding denne våren. Nord-Norge vil få særlig oppmerksomhet i meldingen. Vi arbeider også videre med bygdevekstavtaler, der flere kommuner i Finnmark er piloter. Når det gjelder infrastruktur, vil regjeringa vurdere å styrke det regionale flyrutetilbudet i Nord-Norge, og vi er også i gang med å utrede transportløsningene og gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for arbeidet med en ny nasjonal transportplan.

Regjeringa vil bygge videre på Nord-Norges verdifulle kompetanse og ressurser, og dette vil bidra til European Green Deal og grønt industriløft, herunder blå og grønn teknologi og omstilling. Rike naturressurser og god kompetanse innenfor bl.a. teknologi, bioteknologi, maritime fag og fiskerifag gir Nord-Norge konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Flere store satsinger er allerede i gang, og vi vil satse på utvikling av romrelatert infrastruktur i nord og legge fram en mineralstrategi som kan bli særlig relevant for et Nord-Norge rikt på mineralressurser.

Vi vil fortsette å styrke Forsvaret i nord. Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord bidrar til forutsigbarhet og stabilitet i våre nærområder. Det gir også betydelige økonomiske ringvirkninger for Nord-Norge. Denne styrkingen av Forsvaret forventes å medføre ytterligere positive ringvirkninger for landsdelen i form av personelløkning, innkjøp og investeringer.

Internasjonalt samarbeid i nord forblir viktig, og vi skal ivareta vårt internasjonale lederskap i saker som er viktige for Norge, nordområdene, og også for Arktis. Norge skal overta lederskapet i Arktisk råd i mai. Det blir opp til Norge å føre videre den viktige plattformen for dialog og samarbeid i Arktis de neste to årene.

Vi må samarbeide mer i nord, særlig med våre nordiske naboer. Jeg mener at finsk og svensk NATO-medlemskap vil styrke disse båndene. Vi har også økt innsatsen innenfor Interreg, EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene, gjennom regionalt samarbeid. Det styrker konkret samarbeid over landegrensene, også i nord, om bl.a. grønn omstilling og smart og innovativ samfunnsutvikling.

Mye har endret seg det siste året, men våre ambisjoner for nordområdene ligger fast. Vi vil bygge en nordområdepolitikk som er nærmere folk, grønnere og oppdatert for det sikkerhetspolitiske landskapet vi møter i dag. Det mener jeg er langt sterkere ambisjoner enn det som var forslaget i innlegget, nemlig kompetansekrav for lærere, som jeg ikke anser som spesielt relevant i denne sammenhengen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Utenriksministeren sa at kompetansekrav for lærere ikke var så veldig relevant i denne saken. Det er det absolutt, for den landsdelen der elevene sliter mest med å fullføre den videregående skolen, er f.eks. Troms og Finnmark. Vi klarte med Solberg-regjeringen å løfte slik at åtte av ti fullfører nasjonalt, men fortsatt er det kun syv av ti som fullfører i Troms og Finnmark. Selvfølgelig har det noe å si at vi satser på gode lærere, og det bidrar kompetansekrav til.

Det er også andre tiltak jeg godt kan komme med til utenriksministeren. En annen ting er å sørge for et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå i landsdelen. Nå har en økt arbeidsgiveravgiften så mye at en henter ut 300 mill. kr fra bedriftene i Nord-Norge, slik at en rekke investeringer blir utsatt, og at en ikke kan skape de arbeidsplassene en ønsker. Det er et konkret tiltak.

Det er veldig bra med gratis barnehage – det støtter også Høyre – men det hjelper veldig lite at en bruker 80 mill. kr på gratis barnehage og så henter ut 150 mill. kr fra Troms og Finnmark i økte skatter og avgifter. Det betyr at da taper landsdelen på det. Innen samferdsel har vi nå fått en regjering som ikke setter i gang ett nytt veiprosjekt i 2023. Vi satte i gang både ny innfartsvei til Tromsø, Hålogalandsvegen i Sør-Troms, og vi fikk på plass den første statlige tilskuddsordningen for å vedlikeholde flere fylkesveier.

Regjeringen har kuttet til trygghetsbolig i distriktene. Det tilskuddet er kjempeviktig for å få flere tilrettelagte boliger for eldre i distriktene, for det er i Nord-Norge vi vil se de første utfordringene med dette. En kutter også i penger til Forskningsrådet, som gjør at universitetene og høyskolene som skal forske på innovasjon, som skal forske på nye næringer, får mindre penger å bruke på forskning i årene framover.

Vi har en rekke tiltak. I mitt innlegg nevnte jeg også det som handler om kraft, og det hurtigsporet som Høyre har fått gjennomslag for på Stortinget, som vil være viktig for å sørge for at en får bygd ut mer kraft og nett i Nord-Norge som landsdel.

Jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren på følgende: Når vil det veikartet som det ble snakket om, bli lagt fram? I talen til statsministeren i Tromsø, som han selv ikke vil komme og svare på, sier han bl.a.:

«Men jeg ønsker å lage, for denne regjeringen, et strategisk veikart for nordområdepolitikken som er mer enn distriktspolitikk. Og det handler ikke om å snakke distriktspolitikken ned, men nordområdepolitikken opp.»

Det er veldig fint med en distriktsmelding, men her har en sagt klart og tydelig at en skal skille mellom et veikart for nordområdet og en egen distriktsmelding.

Vi har en rekke tiltak. Det jeg etterlyser, er hva regjeringen konkret skal gjøre. Det synes jeg ikke jeg fikk noe veldig tydelig svar på. Jeg kan i hvert fall få vite når veikartet vil bli lagt fram – det som sannsynligvis skal være det store, nye i nordområdepolitikken.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg kunne ikke høre så veldig mange konkrete tiltak som var rettet mot befolkningen i Nord-Norge, men generelle skattereduksjoner, som alltid er Høyres politikk, nesten uansett hva som er spørsmålet, blir nå framført fra representanten for Høyre.

Det som viser seg å ha effekt på bosetting, er målrettede tiltak rettet mot folk i 30-årene. Det er jo i disse årene man bestemmer seg for hvor man skal bo, og derfor har f.eks. barnehagepriser og tiltak knyttet til studielån stor betydning for om man ønsker å bosette seg i nord eller ikke. Det mener jeg er målrettede og riktige tiltak, også det som har å gjøre med spesiell næringsutvikling i disse områdene. Jeg mener det er summen av de tiltakene vi lanserer gode planer for. Vi har også etablert en jevnlig dialog med Sametinget og de nordnorske fylkeskommunene om problemstillingene som er særlig relevant for utviklingen i nord.

I dag er det 23. februar. For ett år siden sto jeg på en talerstol i Finnmark. Den gangen forsøkte vi også å snakke om å legge grunnlag for mer samarbeid i nord. Så kom krigen dagen etter. Det var jo ikke noen overraskelse for oss. Vi hadde sett tegn til den krigen over lang tid. Det fikk åpenbart konsekvenser, også for næringsutvikling i denne regionen, og spesielt i Øst-Finnmark.

Da mener jeg for det første det er viktig at vi gjenoppretter fylkeskommunen i Finnmark. Det er kompetansemiljøer. Det bidrar til sterkere folkevalgt kontroll i en region av landet hvor vi trenger mer statlig tilstedeværelse. Jeg mener at også dette er viktig, og det var galt av den forrige regjeringa å gå inn for nedleggelse av Finnmark fylkeskommune. Det viste seg også da vi kom i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi faktisk kom opp i.

Finnmark har allerede på forhånd blitt plukket ut som ett av to pilotfylker når det gjelder framtidsrettet næringsutvikling. Det er ekstremt viktig for bosetting i nord, men vi må jobbe enda mer målrettet nå, med krigen i Ukraina. Det er spesielt Finnmark som er rammet av at det er mye mer handel på tvers av grensen. Da mener jeg at samarbeid mellom Finland og Sverige får økt betydning. Vi trenger en aktiv næringsutvikling på hele Nordkalotten. Det vil bidra til å styrke grunnlaget for rekruttering og bosetting i Nord-Norge.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Utenriksministeren skal ikke se helt bort fra at det faktisk er god Høyre-politikk som også er god politikk for Nord-Norge.

Takk til interpellanten for at han reiser en viktig debatt som regjeringen bør ta på høyeste alvor. Her kommer noen konkrete innspill, om ikke så mye om hva man bør gjøre, så i alle fall om hva man ikke bør gjøre.

Den største verdien vi har i samfunnet, er verdien av menneskene som bor her. Norge er et rikt land. Vi har både penger på bok og store naturressurser. Det vi har for lite av, er folk. Folk er en knapphetsressurs i dag, og utfordringen vil bli større i årene som kommer. Det gjelder i aller høyeste grad i Nord-Norge. Jeg lurer på hvor lang tid regjeringen skal bruke på å lage det strategiske veikartet for nordområdepolitikken som er mer enn distriktspolitikk. Vi har ingen tid å miste. For oss som nasjon er det av særlig stor betydning at Nord-Norge er et sted folk vil bo, der noen vil investere og skape arbeidsplasser, og der vi på en bærekraftig måte kan nyttiggjøre oss naturressursene.

Utgangspunktet for oss som samfunn må være at vi til enhver tid forvalter ressursene våre klokt. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sikre alle tilgang til kunnskap og kompetanse. Det er den sikreste investeringen vi kan gjøre, og den gir alltid avkastning – for hvert enkelt menneske, for arbeidslivet og for oss som nasjon.

Bedriftene i Nord-Norge skriker etter folk. De mangler kompetanse for videre vekst og omstilling. Skal de vokse, skape flere arbeidsplasser og bidra til gode velferdstjenester og attraktive lokalsamfunn, trenger de folk med riktig utdanning. De trenger at de som allerede er i jobb, kan få påfyll av kompetanse mens de er i arbeid. De trenger at de som i dag står utenfor arbeidslivet, får muligheten til å bidra gjennom utdanning.

Hva er det regjeringen gjør? Så langt har jeg fått med meg at de bruker enorme summer på oppløsning av Troms og Finnmark fylkeskommune, og det på tross av at de er skoleeier og ansvarlig for videregående skole i hele Troms og i hele Finnmark, og de er ansvarlig for å sikre bedriftene rett kompetanse.

Faktum er at fullført og bestått videregående opplæring for de aller fleste er nøkkelen til et godt og givende liv med aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Det er ledige jobber og mangel på kompetanse i Nord-Norge, men framfor å ta hånd om det viktigste først, nemlig å sikre fleksibel og tilgjengelig videregående utdanning som bedriftene har behov for – i hele Nord-Norge for alle som trenger det, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon – sørger de altså for at skoleeieren forvitrer, og pengene brukes på reversering framfor på kompetanse. Det er uansvarlig.

Det strategiske veikartet bør også inneholde noe om forutsigbare og rettferdige rammevilkår for bedriftene. Det er tross alt de som skaper verdiene vi politikere er så glad i å fordele. I stedet for å sikre trygghet og forutsigbarhet for dem som har tro på distriktene og ønsker å skape en framtid for seg selv og andre, endrer regjeringen praksis, varsler store endringer i skattesystemet og skaper utrygghet og uforutsigbarhet. Det er ugreit.

Nord-Norge trenger barnefamilier, og barnefamilier trenger barnehager. Det strategiske veikartet burde inneholdt at det skal være enkelt og attraktivt å drive barnehager. Men hva gjør regjeringen? De skaper stor usikkerhet for veldig mange private barnehager i Nord-Norge. Det bidrar ikke til bolyst.

Nord-Norge er et fantastisk reisemål og tiltrekker seg turister fra hele verden året rundt. Det er en viktig næring både nå og for framtiden. Selv om det kommer turister til Nord-Norge året rundt, er sesongvariasjonene store. Veikartet burde inneholdt fleksible løsninger for ansettelsesforhold for å ta høyde for sesongvariasjoner og ulike behov. Men hva gjør regjeringen? De fjerner muligheten til innleie og stikker kjepper i hjulene for dem som har satset stort på sesongturisme. Jeg vil minne om at de som driver sesongturisme, også bidrar med skattekroner, og det er faktisk viktig!

Veikartet burde inneholdt et kapittel med tittelen «de store oppgavene løser vi best sammen». Der burde det vært skissert hvordan det offentlige og private best kan løse oppgaver sammen innenfor helse, omsorg og arbeidsinkludering. Framfor å gjøre veiene inn i arbeidslivet smalere og færre burde de som oppnår gode resultater med å inkludere flere i arbeidslivet, få flere ressurser, sånn at bedriftene i Nord-Norge kan få tilgang til arbeidskraften de trenger.

Det er også sånn at mange som trenger hjelp i hverdagen eller behandling for å komme tilbake i arbeid og har fått det av private, ikke lenger får det tilbudet. Et veikart for Nord-Norge som skal være mer enn distriktspolitikk, har ikke råd til ikke å verdsette mangfold, valgfrihet og private tjenester. Vår nasjon trenger en regjering som bidrar til attraktivitet og framtidstro i Nord-Norge. Det kartet bør tegnes fort.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg må si jeg blir litt oppgitt. Jeg ble første gang valgt inn på Stortinget i 2005, og jeg har siden den gangen omtrent årlig, og mer enn det, hørt alle disse flotte festtalene om nordområdesatsing, nordområdestrategi – og nå er det et eller annet strategisk veikart. Det er ikke måte på flotte ord, men det blir også med det, for jeg har ennå til gode å se konkrete forslag som ivaretar de lovnadene man har kommet med i alle disse festtalene, og det er nesten litt uavhengig av regjering. Jeg beklager å si det, men det er nesten litt uavhengig av regjering. Vi trenger konkrete tiltak, og da nytter det ikke å stå her og snakke i generelle vendinger om hvor viktig Nord-Norge er, om strategisk betydning og alle disse flotte tingene – som alle er enig i. Jeg går ut fra at alle er enig i det. Vi må ha de konkrete tiltakene, og da hjelper det veldig lite når man gjør det stikk motsatte i den generelle politikken, noe som gir ekstreme utslag i nord.

La meg være litt konkret: Det samme flertallet som står her og snakker flott om å satse på Nord-Norge, har nesten uten unntak – og da selvfølgelig med unntak av Fremskrittspartiet – en eller annen slags målsetting om å nedbygge den norske petroleumsnæringen, som er ekstremt viktig i nord. Det kunne vært gitt mye mer gass på olje- og gassutvinning i nord dersom man hadde lagt til rette for det. Nord-Norge kunne ha fått det samme oljeeventyret som man har sett på Vestlandet, dersom man hadde lagt til rette for det. Men det har man ikke – og hvorfor? Jo, fordi det grønne skiftet er den rådende religionen for tiden. Så der har alle andre sviktet.

Når det gjelder mineralnæringen, som alle prater så flott om: Vel, se på mineralnæringen, se på de forsøkene som har vært på gang snart i 20 år for å etablere en kobbergruve i Kvalsund, Nussir. Det ble endog vedtatt, endelig vedtatt, under forrige regjering, med Kongen i statsråd, at den skulle etableres, og den hadde fått alle godkjenningene. Så reiser det seg noen samiske aktivister og lager noe bråk, og så stopper man, på uredelig vis, det gruveprosjektet. Så når alle de andre partiene snakker om gruvedrift og mineralnæringen, hører jeg kun tomme ord.

Det samme kan vi si om den fantastiske sjømatnæringen, som virkelig er distriktspolitikk, og som virkelig handler om å utvikle Nord-Norge på hvert nes. Denne regjeringen legger opp til et skatteregime som rammer disse – og særlig de minste bedriftene og de som har lokalt eierskap – knallhardt. Man gjør altså det stikk motsatte av det man pratet om i disse fine festtalene.

Når man skal bygge veier, bygge infrastruktur – der forrige regjering, med Fremskrittspartiet i spissen, ledet an, og der denne regjeringen nå har avviklet – møter man på mange begrensninger. Enten det er naturinteresser eller samiske interesser, reindriftsinteresser, får de det som regel som de vil, og de klarer å stoppe, utsette og forhindre utvikling og etablering.

Jeg er virkelig oppgitt, for jeg hører igjen de samme gjentakelsene, de samme flosklene. Jeg hører en utenriksminister som står her oppe og snakker om fylkeskommunen – som om fylkeskommunen noen gang i norsk historie har bidratt til noe som helst hva gjelder å skape arbeidsplasser. Det er nesten så man ikke tror sine egne ører.

Dessverre har heller ikke Høyre noe å skryte av, for den største saken, som virkelig rammer Nord-Norge, som er til hinder for etablering av næringsliv i tiden som kommer, og som allerede er til hinder for næringsliv som ønsker å etablere seg, er kraftsituasjonen. Det er helt riktig som representanten Bøe var inne på, at kraftsituasjonen er viktig, men da hjelper det ekstremt lite å elektrifisere Melkøya. Det kommer til å ramme Nord-Norge stort, det kommer til å bety at masse næringsliv som kunne ha vært utviklet – også eksisterende næringsliv som ønsker å utvide – blir stoppet, og Nord-Norge får sørnorske strømpriser.

Her er det få som har noe å skryte av. Det er kun Fremskrittspartiet som er konkrete når vi snakker om nordområdene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I motsetnad til førre talar vil eg gje interpellanten honnør for initiativet til å reise denne debatten. Det er sjølvsagt rett at kva vi no kan og må gjere for å få fart på nordområda, er eit tema som med jamne mellomrom kjem tilbake, og det er ein heilt nødvendig debatt å ta.

Eg kjem sjølv frå Vestlandet, frå det nye Vestland fylke. Der er vi er så heldige at vi no har fått ein større, meir samla regional allianse på plass i eit nytt fylke, som no tek strategisk grep om utviklinga av landsdelen, både med omsyn til næringsutvikling, med omsyn til kraft- og energipolitikk og med omsyn til grøn omstilling, og som samlar kreftene og sørgjer for at ein jobbar i lag. Det same skjer i Trøndelag, i eit nytt, stort Trøndelag fylke. Det same skjer på Sørlandet, i eit nytt, stort Agder fylke. Men i nord, der vi meir enn noko anna har behov for dette samla strategiske krafttaket med å jobbe i lag i alliansen mellom storbyen Tromsø og det store omlandet rundt – i det som per no er det nye fylket Troms og Finnmark – der skal altså energien dei neste åra bli brukt til å splitte opp og gå tilbake til slik det var før.

Det er ein tragedie for Nord-Noreg at ein brukar tida på splitting, mens vi andre plassar i landet, i viktige distriktsregionar, som Trøndelag og Vest-Noreg, skal bruke tida på samling og på å jobbe oss saman. Det ansvaret må denne regjeringa ta – for at ein har valt å seie at ein skal bruke tid, pengar og energi på splitting – og ikkje samling – i nord.

Når det er sagt, vil eg òg peike på at Venstre i juni i fjor la fram eit representantforslag om ein omstillingspakke for Finnmark, som er ein del av problemstillinga interpellanten her tek opp. Det gav også grunnlag for ein god debatt og ein god runde i Stortinget den gongen. Vi fekk faktisk fleirtal i haust for ein del framlegg som er viktige for utviklinga i nord. Det handla om å utvikle og profilere vår nordlegaste landsdel som reiselivsdestinasjon. Det handla om å be regjeringa få fortgang i arbeidet med å flytte ut og lokalisere eigne statlege arbeidsplassar til Finnmark. Det blei det faktisk fleirtal for i denne sal, på bakgrunn av representantforslaget frå Venstre, men det låg òg inne andre framlegg som dessverre ikkje fekk fleirtal. Dette er konkrete tiltak som eg trur er viktige. Det handla om få å opp tempoet på opprusting av hamner i nord. Det handla om å få opp tempoet på å utgreie moglege areal for utbygging av havvind utanfor kysten av Finnmark. Det handla om å få opp tempoet i å følgje opp anbefalingane frå Tveterås-utvalet om auka verdiskaping for tilarbeiding av fisk og utvikling av havbruksnæringa i Finnmark. Der går det også no dessverre i feil retning, med den skattepakken på havbruksnæringa som regjeringa har lagt fram.

Vi bad også regjeringa om å sjå på dette med skatte-, avgifts- og støttesystemet for tiltakssona og sjå korleis ein kan få økonomisk insentiv for auka busetjing og næringsaktivitet i Finnmark. Her er det veldig mange konkrete område som det går an å begynne å arbeide med, men det viktigaste av alt er at dette må setjast inn i ein heilskapleg strategi.

Når det gjeld Finnmark, vår nordlegaste landsdel og nordområda: Vi må no systematisk omstille oss til ei framtid der det vanskelege tilhøvet til Russland ikkje er ein unntakstilstand som går over, men at det er ein ny normal at vi har eit Russland i aust som ein nabo vi ikkje lenger kan samarbeide med, som ikkje vil bli ein påliteleg samarbeidspartnar for Noreg i overskodeleg framtid. Då må vi sikre at vår nordlegaste landsdel generelt, og Finnmark spesielt, har ei framtid med eit næringsliv og eit grunnlag for busetnad som er uavhengig av Russland.

Då handlar det om å utvikle ny næringspolitikk og nye næringar og få fart på det, samtidig som vi må ta nye rundar på korleis denne landsdelen kan jobbe seg tettare i hop, korleis vi kan bruke tida på samling – og ikkje denne heilt meiningslause prosessen med splitting i mindre atom i ein landsdel som allereie i urovekkjande tempo blir tømt for folk. Det må vi faktisk ta nye rundar og nye diskusjonar på. Det er viktig for Nord-Noreg, og det er dermed også viktig for Noreg.

Igjen: Takk til interpellanten for å reise den debatten. Det blir ikkje siste gong, men vi er nøydde til å ta desse debattane.

Mahmoud Farahmand (H) []: Dette er en viktig sak for Norge og norske interesser. Nord-Norge har en særlig stor betydning for oss fra et sikkerhetspolitisk ståsted. Med det sagt: Bosetting og etablering av næringslivet i denne landsdelen påvirkes av samme forhold som andre landsdeler i Norge. Det handler kort fortalt om bo- og næringsattraktivitet. Folk flest bosetter seg der det finnes jobber, og der næringslivet trives og vokser.

Det er smått underlig å høre statsråden snakke ned satsingen på kompetanse. Jeg synes det er litt rart, for når vi snakker om næringsattraktivitet, er en av de viktigste tingene tilgangen til riktig kompetanse. Det er helt avgjørende. I alle de dialogene jeg har hatt med næringslivet rundt omkring i dette landet, har de påpekt det som en helt avgjørende faktor.

Det neste er infrastruktur. Veier må til, spesielt i Nord-Norge, for at næringslivet skal kunne etableres, for at gruvene, som flere har påpekt her, skal kunne fungere optimalt, og i tillegg havnene. De satsingene som Solberg-regjeringen satte i gang, har blitt bremset av denne regjeringen. De begynte denne bremsingen lenge før krigen i Ukraina – og begrunnet det med økte kostnader – allerede i oktober–november året før krigen startet.

Denne regjeringen har også ved flere anledninger fratatt næringslivet forutsigbarhet ved å øke skatter og avgifter over natta uten å ha utredet dem. Det rammer særlig næringslivet i Nord-Norge hardt. Solberg-regjeringen etablerte Investinor før den gikk av. I oktober 2022 meldte Investinor, som er et offentlig-privat samarbeidsprosjekt for å få investeringer til næringsliv og satsinger i Nord-Norge, at flere private investorer hadde trukket seg fra prosjektene. De private investorene trakk seg fordi de plutselige skatteøkningene kom på plass, og de mistet risikokapital. Det var noe de uttalte veldig klart.

Viktigheten av Nord-Norge vil i årene som kommer om mulig bli større enn den er i dag. Som foregående taler nevnte, må vi være klar over at vår relasjon til Russland kommer til å være anstrengt i overskuelig framtid. Det betyr at vi må ta tak i Nord-Norge, vi må satse på det som er der, og vi må få utviklet landsdelen videre. Det hjelper ikke at man vurderer til man får krampe i vurderingsmuskelen, som regjeringen til tider snakker om. Det må faktisk handlinger til, og jeg håper at vi snart ser handling mer enn rapporter.

Hårek Elvenes (H) []: Nordområdene er Norges viktigste strategiske område, og Russland er og blir den dimensjonerende faktoren for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, men vi ser nå et Kina som viser langt større interesse for nordområdene enn det vi tidligere har sett. Kina som den framvoksende stormakten de er, økonomisk og militært, har definert seg selv som en nær-arktisk stat og utarbeidet en arktisk strategi, og de vil gjerne inn i Arktisk råd. Så langt er det ikke kommet, og så langt får vi håpe at det heller ikke kommer.

Mye tyder på at Russland ønsker å holde Kina på armlengdes avstand i nordområdene, rett og slett fordi de har kryssende strategiske interesser. I de labile tider som vi opplever nå, skal man likevel ikke utelukke noe som helst hva gjelder allianse mellom Kina og Russland, også i dette området. Kina har den oppfatning at polarområdene, havområdene med de store dyp – og verdensrommet – er ingens eiendom; det kan koloniseres. Det er en farlig strategi, som den arktiske stormakten Norge, med sine begrensede ressurser, må være særdeles på vakt mot.

Høsten 2018 seilte et containerskip fra rederiet Mærsk inn i St. Petersburg. Det seilte nordøstpassasjen. Gjennom den seilingsruten kan man redusere seilingstiden til Europa fra Kina med ca. to uker. I det ligger en formidabel økonomisk gevinst for Kina – den årlige økonomiske gevinsten er anslått å være i størrelsesordenen 4 000 mrd. kr. Skulle en slik skipstrafikk øke, og det vil den sannsynligvis gjøre, vil vi få en helt annen skipstrafikk i våre nærområder, som det blir et nasjonalt ansvar å holde kontroll med.

Vår evne til kontroll, suverenitetshevdelse og situasjonsforståelse i disse områdene er helt avgjørende for å kunne opprettholde vår egen politiske handlefrihet. Derfor gikk regjeringen Solberg i langtidsplanen før den forrige bl.a. inn for å kjøpe nye maritime overvåkingsfly, noe Stortinget sluttet seg til. Regjeringen Solberg økte også forsvarsbudsjettet med reelt 30 pst. i perioden 2014 til 2021, og mye av denne økningen har kommet Nord-Norge til gode, nettopp fordi Nord-Norge er vårt viktigste strategiske område. Jeg kan nevne at Finnmark landforsvar ble gjenopprettet, det er opprettet en kavaleribataljon på garnisonen i Porsanger, og grensevakten i Sør-Varanger er omstrukturert til å bli en jegerbataljon. Dette i sum er en betydelig militær forsterkning av Nord-Norge.

Etter alle solemerker vil Sverige og Finland nå bli medlem av NATO. Det får vi håpe. Likevel, selv om disse to landene skulle bli medlem av NATO, ligger det ingen gratismuligheter der for Norge. Vi har selvstendige interesser å ivareta, som vi må ivareta, uavhengig av om Sverige og Finland kommer inn. Det skal bli veldig interessant å se NATOs strategiske konsept for Norden – det er ennå ikke kommet – men det ligger altså havområder der som er seks–syv ganger større enn våre landområder, som det er og blir vårt nasjonale ansvar å ha god kontroll over. Derfor har vi nå kjøpt tre nye helikopterbærende kystvaktfartøy, noe som blir en betydelig forsterkning for å kunne få en bedre situasjonsforståelse og kontroll i disse områdene.

Når Sverige og Finland nå kommer inn i NATO – sannsynligvis – vil altså antall kampfly komme opp i ca. 250–270. Det ville være en formidabel luftmaktstyrke, som Norge også vil kunne dra nytte av, men vi kan ikke tro at Sveriges og Finlands medlemskap i NATO skal avlaste Norge for de sterke nasjonale forsvarsoppgavene som kun Norge kan ivareta. Er ikke vi til stede i nordområdene, og særlig i de store havområdene, vil stormaktene antagelig være der, for også de stormaktene vi er alliert med, har selvstendige strategiske interesser i dette området. Det er helt avgjørende at Norge står mellom stormaktene, som vi vet hvem er, i disse områdene, slik at vi er sterkt nasjonalt til stede.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg vil takke interpellanten for å løfte en viktig problemstilling. Ut fra engasjementet til flere talere, både i denne interpellasjonsdebatten og i andre saker, herunder dem vi har hatt til behandling i næringskomiteen, er det helt tydelig at utviklingen i nordområdene er av betydning og interesse også for øvrige deler av Norge og representantene derfra, og det er veldig bra.

Nordområdepolitikken er høyt prioritert for denne regjeringen, og den er høyt prioritert for Senterpartiet. Sikkerhetspolitikken i nordområdene er svært sentral, som også representanten Elvenes og andre har vært inne på. Nordområdene omtales som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Nordområdepolitikk er også distriktspolitikk, det er næringspolitikk, det er velferdspolitikk, og det er politikk for hvordan vi skal ta dette landet videre, og ikke minst sørge for at vi får med oss alle delene. I Hurdalsplattformen lovet vi en ny giv for nordområdene. Vi skal samarbeide med andre land, samtidig som vi styrker aktiviteten vår i nord på flere områder.

Det er bra at flere er engasjert i å løfte nordområdepolitikken på dagsordenen, ikke bare i lokale medier i nord, men også i nasjonale medier og internasjonalt. Når vi reiser internasjonalt, merker vi at det er interesse for hva Norge foretar seg i nord, både som NATO i nord og også som en viktig bidragsyter knyttet til forskning. Men for befolkningen handler det vel så mye om hvilke vilkår staten – og for så vidt også lokale og regionale myndigheter – bidrar til, som skal medvirke til at vi både har vekst i befolkningstallene, og at vi sikrer en fortsatt kraftig sivilsamfunnstilstedeværelse i nord.

I inneværende budsjett er det foretatt en rekke styrkende grep, bl.a. tiltak rettet mot barnefamilier og tiltak knyttet til næringsutvikling, og det er en diskusjon som selvfølgelig blir viktig i forbindelse med den nye distriktsmeldingen. Det blir også en viktig diskusjon i forbindelse med grønt industriløft, hvor man for så vidt allerede har gått i gang, bl.a. knyttet til batteristrategien, hvor staten har vært med gjennom garantistillelse overfor batterifabrikken i Mo i Rana.

Det er også en stor diskusjon rundt hvordan vi skal sørge for at kraften i nord skaper konkurransekraft i nord, og det tenker jeg er en diskusjon vi skal ta med oss videre. Dette vil også ha betydning for hvordan man planlegger bl.a. nett og kraftproduksjon i framtiden i nordområdene, både for å bidra til ny grønn industrivekst og for derigjennom å bidra til bosettingen.

Det gjøres altså en rekke tiltak innenfor en rekke områder, og andre nye tiltak som skal bidra til at man sikrer befolkningsveksten i nord, er også under arbeid. Jeg er veldig glad for at representanten Svardal Bøe er opptatt av dette og utålmodig på vegne av landsdelen. Det skal representanten ha honnør for, men jeg kan berolige representanten med at regjeringen – som også utenriksministeren var inne på i sitt svar – gjør dette på en rekke områder, og vi gjør det ordentlig og skikkelig. Jeg har store forhåpninger til at vi skal klare å snu befolkningsnedgang til befolkningsoppgang, og da er det altså det brede settet av virkemidler vi tar i bruk, som vil være avgjørende for om vi får det til. Mulighetene i nord er store; vi må bare sørge for at de blir tatt i bruk.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vil takke for en fin debatt. Jeg synes også det var bra at Senterpartiet meldte seg på i debatten – der Arbeiderpartiets representanter ikke meldte seg på. Jeg takker også utenriksministeren for at hun stilte.

Så er det klart, ut fra det siste taler sa, at vi begge er engasjert i å utvikle Nord-Norge, men litt av utfordringen er at noe av det første man gjorde i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022, var å kutte i bl.a. midler til flere nordområdetiltak.

Som representanten Amundsen fra Fremskrittspartiet var inne på, er jeg også lei av å snakke om alle mulighetene. Det var en bedriftseier fra Nord-Norge som sa til meg en gang at hvis vi snakker mer om muligheter i Nord-Norge nå, så går jeg konkurs. Det handler om at vi må ta i bruk mulighetene og diskutere hvordan vi faktisk gjør det til politikk, og da handler det om hva slags politikk vi skal føre for Nord-Norge framover.

Jeg hører utenriksministeren ta til orde for at vi må styrke fylkeskommunen, og at vi må styrke staten – og at det liksom er det viktige for Troms og Finnmark og også Nordland. Jeg mener at det er det ikke. Jeg mener at det viktigste vi gjør, er å skape arbeidsplasser. Det handler om å ha konkurransedyktige skatter. Det handler om å få på plass det hurtigsporet som er vedtatt i Stortinget, etter forslag fra Høyre, om ny kraftproduksjon. Det handler om å fortsette den historiske satsingen Solberg-regjeringen hadde på investeringer i infrastruktur. Og det handler om utdanning og kompetanse, det handler om å sørge for at flere elever fullfører videregående skole, det handler om å løfte yrkesfagene, og det handler om å sikre flere fleksible og desentraliserte utdanningstilbud – og ikke latterliggjøre kompetansekrav for lærerne, som utenriksministeren gjorde i sitt første innlegg.

Det handler om at Nord-Norge skal være en attraktiv landsdel for unge. For eksempel sier syv av ti unge i nord at de ønsker å bli i landsdelen, men de må få mulighetene til faktisk å bli der, og det handler også om fritid, kulturtilbud og den type ting. Det handler om å ha gode velferdstjenester i Nord-Norge, at vi skal ha en god helse- og omsorgstjeneste. Et av de viktigste grepene Solberg-regjeringen gjorde, var jo en massiv investering i nye sykehusbygg, fra Kirkenes til Helgeland.

Jeg sa i starten av mitt innlegg at utviklingen av Nord-Norge er viktigere enn noen gang. Det handler om de demografiske utfordringene vi må ta tak i. Vi må ha folk, og vi må ha folk med riktig kompetanse, og det handler også om det endrede sikkerhetspolitiske bildet vi nå ser i Nord-Norge.

Helt til slutt: Jeg er veldig spent på hva regjeringen kommer med i sitt veikart. Vi skal selvfølgelig følge situasjonen nøye – det har jeg lært meg at er viktig. Hvis utenriksministeren er opptatt av tiltak, konkrete tiltak, er jeg gjerne med på en konkurranse om gode, konkrete tiltak for hvordan vi skal utvikle Nord-Norge.

Igjen takk for debatten. Jeg hadde håpet at statsministeren selv stilte opp, og jeg hadde håpet at flere fra Arbeiderpartiet tok ordet, men det må en bare registrere til neste gang jeg fremmer samme interpellasjon, for det kommer jeg garantert til å gjøre.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg må bare beklage at Høyres representant må ta til takke med meg, som har ansvar for å koordinere regjeringens nordområdepolitikk. Min hensikt var for så vidt ikke å latterliggjøre spørsmålet om lærerkompetanse, det var bare det at det var ganske lite konkret, for det var konkrete tiltak vi var her for å diskutere i dag.

Jeg mener at når det gjelder Finnmark fylkeskommune, så er det et konkret tiltak. 80 pst. av befolkningen i Øst-Finnmark er opptatt av å støtte denne avgjørelsen. Høyre kan si hva som helst om at det er en uansvarlig politikk, men det vi har lagt til rette for her, har i hvert fall støtte i Finnmark. Og det bidrar jo til arbeidsplasser. Jeg er opptatt av arbeidsplasser innenfor privat sektor, men det er klart at også tiltak som bl.a. flyttingen av Luftforsvarets ledelse fra Østlandet til Bodø, bidrar til økt kampkraft. Da pandemien inntraff, sa forsvarssjefen at han var overrasket over hvor stor del av ledelsen som satt sørpå, når de største sikkerhetspolitiske utfordringene våre i Norge er nordpå. Det er klart at dette henger sammen, og dette er konkrete tiltak som bidrar til å få flere statlige og private arbeidsplasser i nord.

Så sa representanten Per-Willy Amundsen at han var oppgitt. Det har jeg hørt veldig mange ganger før, så det var kanskje ikke noe nytt i det heller, og jeg har det samme svaret på hans spørsmål når det gjelder Finnmark fylkeskommune: Det har bred folkelig oppslutning. Hvis man skal høre på folk flest, er dette et tiltak som hadde rimelig bra oppslutning i Finnmark.

Tidligere var det mangel på jobber som var utfordringen for folk i nord, og nå er det mangel på folk. Det kan bli en økt utfordring å rekruttere folk til viktige tjenester i kommunene innenfor helse, omsorg og utdanning. Det krever innsats over tid, på tvers av sektorer og ansvarsområder.

Til det grønne skiftet: Nordområdene har et betydelig potensial for å skape store verdier, bl.a. basert på energi, klimavennlig mat og ved bruk av tjenester nær folk. Kunnskap og kompetanse skal som før stå sentralt i vår nordområdepolitikk, og det betyr satsing på kompetanseutvikling, utdanning, forskning og desentralisert utdanning. Når det gjelder infrastruktur, er det nødvendig for god utvikling.

Så vil jeg si en ting til slutt. Det ble sagt at vi kuttet i nordområdetiltakene. Jeg vet ikke om representanten fikk det med seg, men for et år siden ble det krig da Russland gikk inn i Ukraina, og det gjorde at vi satte på vent tiltakene som gjelder bilateralt samarbeid med Russland. Det er grunnlaget for at vi kuttet. Dette skulle representanten vite utmerket godt, så her mener jeg at representanten misforstår med vilje. Det er grunnlaget for at en del av disse tiltakene har blitt kuttet.

Presidenten []: Debatten i sak nr. 8 er omme, og det ringes til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel