Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:31:41]: Takk for svarene jeg har fått.

Storbritannia står, som oss, overfor en energikrise, og det er sterkt press på regjeringen for å åpne opp nye olje- og gassfelt – med samme argumentasjon som her til lands, at det vil hjelpe på dagens energikrise. Det er heller tvilsomt ettersom de investeringene man går inn for nå, ikke vil være i drift før om 10–15 år.

UKs Labour har ryggrad nok til å si at de har investert nok for å kunne bygge den mye omtalte broen til fornybarsamfunnet. Så hvor er det de da tar feil, og hvorfor gjelder ikke det samme for Norge?

Statsråd Terje Aasland (A) [11:32:21]: Jeg tror en har ganske god ryggrad selv om en er for å utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassindustri og ser betydningen av den inn i et bilde hvor energisikkerhet kommer til å spille en veldig stor rolle, og ikke minst med tanke på å utvikle nye næringer, som faktisk bidrar til at vi reduserer klimagassutslippene.

Vi vet at vi ikke klarer klimautfordringene uten betydelig satsing på CO₂-fangst og -lagring. Hvem er det som gjør Norge i stand til det? Jo, det er olje- og gassindustrien. Inntektene derfra bruker vi nå til lavkarbonløsninger eller til løsninger som gjør at vanskelige sektorer kan kutte klimagassutslipp.

Vi bygger ut hydrogen. Vi har inngått et viktig samarbeid med Tyskland, ikke minst for å sørge for at hydrogenmarkedet kan ta av med bruk av naturgassen, fange CO₂ og omdanne den til hydrogen. Vi er godt i gang med havvindsatsingen, og jeg er veldig glad for at vi har olje- og gassindustrien med den kompetansen de har offshore, ikke minst for å sørge for at vi kan klare å gjøre dette på en god måte.

Statsråd Terje Aasland (A) [11:34:12]: Jeg er glad for at vi tar våre egne valg og ser på de mulighetene og de begrensingene vi har.

Først vil jeg si at utslippskuttene skal gjennomføres på norsk sokkel. Vi skal fram til 2030 redusere betydelige utslipp på norsk sokkel. Jeg er helt overbevist om at vi kan lykkes med det på en god måte.

Vi skal bidra til at nye teknologier vokser fram, og vi legger godt til rette for det både gjennom CO₂-lagring, havvind og hydrogen. Vi investerer enormt også i fornybar energi, som f.eks. havvind. Det er ingen motsetninger til dette i Norge. Jeg er helt overbevist om at den retningen regjeringen har staket ut om å videreutvikle norsk sokkel og sørge for at vi tar i bruk de fantastiske mulighetene vi har til å kutte klimagassutslipp, men samtidig skape ny industri, er viktig. Det er viktig også at vi bidrar til energisikkerheten totalt sett i Europa, som er et viktig handelsområde og en viktig alliert av Norge.

Mímir Kristjánsson (R) [11:39:16]: Takk for svaret fra statsråden.

Jeg skjønner at når man stiller regjeringen spørsmål, så kommer hele listen over ting man har gjort, og her kom jo hele cv-en til finansministeren siden han tiltrådte. Det er greit nok, men realiteten er at vi går et lønnsoppgjør i møte der partene selv – altså ikke først og fremst politiske partier i opposisjon, verken til høyre eller venstre, men lederne for seks store LO-forbund – kommer på banen. De spør ikke regjeringen om de gjorde mye bra i fjor, men om de skal gjøre noe mer nå. Det de ser, er at med den prisveksten som er nå, vil det være veldig vanskelig – kanskje umulig, sier noen av dem – ikke å få reallønnsnedgang i Norge. Statsråden anser vel, i likhet med meg, reallønnsnedgang for å være gift for et godt samfunn. Er det noen sjanse for at disse seks LO-forbundslederne blir bønnhørt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:40:23]: Vi gjør en rekke tiltak. Det som ligger i bunnen for utfordringene, er jo den høye prisveksten. Det rammer hverdagsøkonomien til folk, og spesielt de som har minst, for man har mindre å gå på. Det vi også er veldig bekymret for, er at høy prisvekst over tid skaper mer ustabilitet for næringsdrivende. Vi har de siste årene sett at det er rekordhøy sysselsetting, og at veldig mange har fått jobb, men erfaringsmessig vet vi at hvis det er veldig høy prisvekst lenge, kan det være en oppskrift på at ledigheten går for mye opp. Det å få prisveksten ned er det viktigste for kjøpekraften til folk, og det viktigste for stabiliteten for næringslivet er at vi får flere folk i arbeid. Det å få folk ut av en eller annen mottakerrolle og inn i arbeidslivet er avgjørende viktig.

Så er det mange tiltak som ble innført fra nå i januar for å hjelpe folk som har ulike utfordringer. Det er viktig, men det er også viktig at vi hele tiden ser på det brede lag, altså de som er i arbeidslivet.

Mímir Kristjánsson (R) [11:41:27]: Nok en gang takk for svaret. Jeg forstår godt at regjeringen er bekymret for at prisveksten skal bite seg fast, og at den skal galoppere videre oppover. Nå er det jo en rekke ledende fagøkonomer i dette landet, både i private miljøer, i akademiske miljøer og ikke minst LOs egen sjeføkonom, Roger Bjørnstad, som stiller spørsmål ved om en form for hestekur av den typen man kanskje ser nå, med økte renter, holde tilbake på pengebruk og den type ting, egentlig vil ha nevneverdig stor effekt på prisveksten.

Spørsmålet til statsråden er: Hvor trygg er han på at den medisinen som nå skrives ut, er riktig, når det viser seg at stadig flere økonomer – folk som i motsetning til meg har peiling på det –stiller spørsmål ved den metoden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:42:16]: Dette er jo spesielt urolig farvann, og vi ser at prisveksten er høy i land etter land. Da vi så tallene forrige måned, var prisveksten mye, mye høyere i f.eks. vårt eget naboland Sverige enn den har vært i Norge den siste tiden. Det som har vært viktig i Norge, er at fagbevegelsen er flink og bidrar, og tar ansvar ved å tenke: Hvordan skal vi komme oss gjennom? Norges Bank har sin rolle, så de begynte å justere renta litt før en del andre banker, for at det ikke skulle bli for brå endring. Det har vært deres bidrag. Så har Stortinget og jeg som statsråd bidratt til å sørge for at vi ikke jobber mot det fagbevegelsen og Norges Bank har gjort, slik at vi skal prøve å få prisene ned.

Det er summen av de tiltakene vi gjør, som vi må ha en klar vurdering av og plan for; at det gjør at vi skal klare å holde ledigheten nede, at det sørger for at vi får prisveksten under kontroll så fort som mulig, og at det legger grunnlag for at folk skal sitte igjen med mer. Det er det reallønnsvekst handler om til sjuende og sist, at folk skal sitte igjen med mer, ikke mindre.

Ola Elvestuen (V) [11:46:58]: Jeg takker for svaret, og jeg kjenner godt til Utenriksdepartementets vanlige svar om at man anerkjenner stater og ikke regjeringer. Jeg synes nok at Utenriksdepartementet bør problematisere det mer, for det er også en måte å unngå vanskelige spørsmål på. Det som er spesielt i Myanmar, er, som utenriksministeren sier, at det ble gjennomført et fritt valg, og at kuppet ble utført samme dag som det frie valgte parlamentet skulle konstitueres. National Unity Government har dermed også en folkevalgt legitimitet som ikke er vanlig der disse konfliktene ellers finnes. Jeg vil også vise til at den amerikanske kongressen har vedtatt en såkalt Burma Act, der de gir ryggdekning til å støtte NUG politisk, økonomisk og også i direkte forhandlinger med NUG. Mitt spørsmål blir da: Vil den norske regjeringen kunne gjøre noe lignende som det som er vedtatt i USA?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:48:03]: Det er jo ikke vanlig at den norske regjeringa – heller ikke den regjeringa som Elvestuen var en del av – gjør noe som parlamenter vedtar i andre land. Det har aldri skjedd før, og det er ikke hensiktsmessig.

Jeg synes det viktigste nå er at vi på dagen i dag har gått inn for en fellesuttalelse sammen med likesinnede for å presse på. Den er publisert sammen med utenriksministere på andre plan. Det er heller ikke riktig, som representanten sier i sitt innlegg, at vi ikke slutter oss til sanksjoner, eller at vi ikke har møter. Et møte med statssekretæren er fullgodt som møte med meg. Jeg var i Tromsø i går og kunne ikke møte representanten.

Jeg mener at vi er veldig tydelige i støtten til demokratibevegelsen, og vi fortsetter å uttrykke disse standpunktene i andre fora, FNs generalforsamling og FNs menneskerettsråd. Norge har en rekke ganger oppfordret Sikkerhetsrådet til å henvise situasjonen i Myanmar til Den internasjonale straffedomstolen, men det har ikke vært tilstrekkelig støtte for det i rådet. Norge ønsker en sterkere internasjonal rettsorden, der vi løser uenighet fredelig gjennom internasjonale domstoler og mekanismer.

Ola Elvestuen (V) [11:49:11]: Jeg takker igjen for svaret, og jeg er glad hvis jeg tar feil og man framover er villig til å møte også på ministernivå og villig til å se på flere sanksjoner. Jeg tror nok regjeringen både her og ellers bør ha et øye til hva som er diskusjoner og vedtak i parlamentet, og det gjelder også for Stortinget.

Vi gir støtte til Myanmar, og mye av det er økonomisk støtte. Den kanaliseres nå mye gjennom FN-organisasjoner og internasjonale hjelpeorganisasjoner. En ulempe ved at for mye går der, er at de også er avhengig av en godkjenning fra militærjuntaen. Er statsråden villig til å kanalisere en større del av den støtten som nå går til Myanmar, via National Unity Government og de områdene som de kontrollerer? Vi skal huske på at militærjuntaen kontrollerer mindre enn 50 pst. av arealene i Myanmar.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:50:19]: Det er viktig å understreke at siden kuppet har Norge frosset all stat-til-stat-bistand til Myanmar. Det som er norsk bistand nå, kanaliseres i hovedsak gjennom FN og sivilsamfunn. Det er den måten vi opererer på i land som styres på den måten Myanmar styres på i dag. På den måten sikrer vi at hjelpen kommer fram til aktører, og at vi kan støtte opp om demokratibevegelser og menneskerettighetsaktivister.

I 2021 var norsk bistand til Myanmar på 275 mill. kr. I tillegg kommer bidrag til tiltak i Myanmar finansiert gjennom det som er kjernestøtten til FN, og gjennom andre multilaterale organisasjoner. Humanitær bistand, menneskerettigheter, demokrati, fred og forsoning og matsikkerhet er det som står i sentrum. Vi bidrar også stort til rohingyaene og flyktningleirene i Bangladesh.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:55:13]: Jeg mener helt bestemt at dette er en sak vi er nødt til å samarbeide med EU om, nettopp fordi vi har svært gode muligheter på egen hånd til å få gjennomslag overfor USA, i en pakke som på sitt beste kan bety gode muligheter for norsk industri, og på sitt verste er en veldig proteksjonistisk pakke, som stenger oss og andre ute.

Det er interessant å se hvordan finansminister Slagsvold Vedum i et møte i Brussel snakker om at det for Norges del er viktig at EU har et norsk blikk i forhandlingene med USA. Det er rørende for en EØS-motstander når han bruker enhver anledning EØS-avtalen gir, til å få innpass hos EU og ikke minst til å få EU til å tale Norges sak.

Det hadde vært interessant å vite hvordan Norge konkret bidrar til at EU kan lykkes i forhandlingene med USA. Hvilke innspill og hvilke konkete føringer gir vi som gjør at man kan oppnå et resultat som også forhåpentligvis vil inkludere Norge?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:56:15]: Hvis komiteens leder ønsker at jeg skal redegjøre for alle møter og hva representanter for EU sier på disse møtene, kan jeg selvfølgelig ikke det, men jeg kan bekrefte at vi tar dette opp jevnlig, og jeg tok det opp med den svenske utenriksministeren i går. Det som er viktig i denne fasen, er å skape mest mulig rom for samarbeid og se at vi har felles interesser med USA. Det er ikke noe poeng at det blir en direkte konfrontasjon. Det er viktig at vi samordner oss med EU og med andre likesinnede land.

For meg handler det om også å synliggjøre at Norge er en del av løsningen på det grønne skiftet, at vi har veldig mye å bidra med, og at vi derfor ikke bør stenges ute fra disse verdikjedene. Dermed har altså USA og det amerikanske markedet en egeninteresse av at vi blir en del av det grønne skiftet og ikke stenges ute.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:57:08]: Etter planen skal EU-kommisjonen i dag legge fram sine mottiltak mot skjevheter for europeisk industri som kan følge av IRA. Det er noen lekkasjer fra denne planen som tyder på at en del tiltak vil kunne være EØS-relevante, og Kommisjonen har nå to ganger siden krigen i Ukraina startet for alvor, lempet på reguleringene for statlige subsidier for å hjelpe egen, hjemlig industri som følge av uforutsette kostnadsøkninger. Denne lempningen av reguleringer vurderer Kommisjonen å overføre til tiltak for en omstilling. Hvilke konsekvenser vil det eventuelt få for norsk industri på dette feltet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:57:52]: Det er vanskelig å forutsi, for det som er poenget her, er at nå er dette vedtatt, og så er det hvordan dette skal gjennomføres, som blir det avgjørende. Helt konkret til hva dette vil si, så jobber vi selvfølgelig nært med norsk industri for å se på hva slags ulike løsninger vi kan imøtekomme, hva vi kan kompensere på, og hva vi må gjøre for å koordinere med andre. Vi har et veldig nært samarbeid med EU her, men vi tar jo opp disse sakene også på møte med USA. Og vi samarbeider med norsk industri, for de har felles interesse med europeisk industri på disse områdene.

Ingjerd Schou (H) [12:02:27]: Det kan være fristende å snu og begynne å svare, men jeg vil bare konkludere med at utdanningen er grunnmuren for all utvikling både for den enkelte og for land.

På skriftlig spørsmål fra meg, som ble besvart 12. januar i år, bekreftet statsråden at regjeringen har redusert bevilgningen til utdanning drastisk siden den tok over i 2021, og statsråden presiserer også i sitt svar at kapittel 161 post 70 Utdanning har blitt redusert fra 2 mrd. kr til drøye 1 mrd. kr, altså en halvering. Dette har dramatiske konsekvenser for barn og unge, særlig jenter, i flere land – tapte muligheter. Hva tenker statsråden dette gjør med Norges omdømme som utviklingspolitisk aktør på utdanningsområdet?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:03:14]: Representanten og jeg deler oppfatningen av at utdanning er svært viktig for å få utviklingen og samfunnshjulene i gang i utviklingsland. Samtidig er det prioriteringer som må gjøres, også på et relativt raust bistandsbudsjett.

Så vil jeg understreke at utdanningsstøtten fordeler seg på mange kapittelposter, ikke bare kapittel 161 post 70 Utdanning. Den fordeler seg på hele 18 kapitler og poster, og på disse postene er støtten ikke øremerket. Jeg kan derfor forstå at det er noe vanskelig å få den totale oversikten over den betydelige utdanningsstøtten Norge fortsatt gir. Foreløpige tall viser at den totale utdanningsbistanden i 2022 var på over 3 mrd. kr. Som sagt er dette særlig fokusert på utdanning i krise og konflikt, hvor Norge fortsatt har et godt omdømme og tar en betydelig ledertrøye i internasjonal bistand.

Ingjerd Schou (H) [12:04:20]: I det samme svaret jeg viste til, understreker statsråden at støtten til utdanning nettopp fordeler seg over flere andre poster, slik som regionbevilgninger, sivilt samfunn og humanitær bistand. Videre opplyser statsråden at øremerkingen av midler til utdanning under andre kapitler for 2023 ennå ikke er gjennomført. Det skaper forventninger fra samarbeidspartnere, enkelte land – selvfølgelig – barn og unge. Når kan vi forvente at denne øremerkingen vil foreligge?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:04:56]: Det er riktig som representanten påpeker, at fordelingen på tiltak under kapitler og poster for 2023 ennå ikke er besluttet. Dette er altså midler som ikke er øremerket. Jeg kan ikke gi en dato for når dette vil foreligge, men det jobbes på høygir for å tildele midler for 2023. Det vil altså si at nivået på utdanningsstøtten ikke er endelig avklart.

Jeg vil også understreke at vi har tett kontakt med alle aktørene som er relevante innenfor utdanningsstøtten, og jeg har også lyst til å benytte denne anledningen til å melde at Norge, ved undertegnede, er medvert for en stor giverkonferanse for utdanning i krise og konflikt denne måneden, hvor Norge igjen vil vise at vi også har et betydelig engasjement for utdanningsbistand.

Hårek Elvenes (H) [12:07:51]: I forbindelse med framleggelsen av forsvarsbudsjettet for 2023 annonserte regjeringen at den vil tilføre Forsvarets spesialstyrker 30 nye årsverk, og det framsto som om den nye maritime innsatsskvadronen i Ramsund ville bli prioritert. Er det gjort endringer i denne prioriteringen for inneværende år, altså etter budsjettframleggelsen?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:08:19]: Regjeringen har forsert oppbemanningen til Forsvaret med en økning på nærmere 200 årsverk til sammen i 2023. Som grunnlag for langtidsplanen ligger det en oversikt over hvordan oppbemanningen er tenkt gjennomført. Det er forsvarssjefen som har friheten til å gjøre den helt konkrete fordelingen, så jeg kan ikke gi uttrykk for hvordan den fordelingen nøyaktig vil bli i 2023. Regjeringen har vist til planforutsetningene, for å bruke det uttrykket, som har ligget til grunn for den oppbemanningen vi nå forserer.

Hårek Elvenes (H) [12:09:10]: Kan statsråden kort redegjøre for planlagt framdrift i etableringen av den nye maritime innsatsskvadronen de neste to–tre årene, og kan han garantere at det settes av tilstrekkelige ressurser til dette i 2024 og 2025, slik at tidsplanen overholdes med etablering i løpet av 2026?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:09:38]: Det er flere prosjekter knyttet til etableringen av en ny maritim innsatsskvadron, bl.a. materiellprosjekter og EBA-prosjekter, og det må rekrutteres personell. Det er lagt planer for dette, og tilbakemeldingene jeg har fra Forsvaret, er at man kan nå målsettingene som er satt, med etablering innen utgangen av 2026.

Jeg skal ikke nå begynne å forskuttere de nøyaktige budsjettprosessene og budsjettprioriteringene for årene framover, men regjeringen har som intensjon å følge opp Stortingets vedtak, som jeg nettopp gjorde rede for. Oppdraget om å etablere en maritim SOTG ligger fast, og det er presisert overfor Forsvaret at implementeringen skal fortsette som vedtatt.

Rasmus Hansson (MDG) [12:13:40]: Da takker jeg for et bra svar, som jeg forstår slik at statsråden bekrefter at det vil bli gjort en nøyere utredning av forutsetningen for et nattogtilbud mellom Oslo og København i løpet av våren, og at dette er en utvikling som statsråden for så vidt stiller seg bak.

For å få det litt klarere: Det å opprette et nattog til København er også et spørsmål om å etablere et tilbud som kan øke interessen, ikke bare et tilbud som kan være en konsekvens av den interessen som er i dag. Er statsråden enig i at vi bør satse på å reetablere et nattogtilbud til København?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:14:32]: I mitt svar sier jeg jo at det å utvikle nattogtilbudet er viktig. Jeg tror at det kan være et marked for det. Selvfølgelig må det utredes på en slik måte at vi vet at det er et kundegrunnlag for det, men vi registrerer en stor interesse, og jeg er enig med representanten i at det som vi for tiden har på bordet av utredninger, gir et litt for svakt grunnlag til å ta en endelig beslutning. Derfor har vi bedt om å få mer kunnskap gjennom å utrede det videre.

Nattogtilbudet bør altså utvikles videre, men jeg kan ikke her og nå stå og si at det blir nattogtilbud til København, før jeg har fått den utredningen på bordet og har tatt stilling til den.

Rasmus Hansson (MDG) [12:15:11]: Da jeg var ung – som man ikke skal si altfor ofte – var togtilbudet til København langt bedre enn det er i dag. Det Norge har gjort, er systematisk å bygge ned både tilbudet og dermed også interessen for å bruke en slik togforbindelse. Det betyr at det er interessant, men også litt farlig, å bruke en slags minimumssituasjon hvor folk har vent seg av med at dette togtilbudet kan være aktuelt, som grunnlag for en beslutning. Det er også svært viktig å forstå hvor stor interessen kan være i Tyskland, Danmark og andre steder som får stadig bedre togforbindelser seg imellom, for å dra til Geilo og Hafjell på en miljøvennlig måte. Vil denne typen vurderinger også bli lagt inn i de utredningene som statsråden varsler?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:16:07]: I utgangspunktet handler det om å se på hva slags markedsgrunnlag som er der, men et markedsgrunnlag vil også måtte ta med seg betraktninger om hva som kan være potensiell vekst. Derfor tenker jeg at det er en del av perspektivet.

Anna Molberg (H) [12:18:16]: Det er flott at det i alle fall er startet en dialog, men det begynner å bli ganske knapt med tid, i og med at de nye innstrammingene trer i kraft allerede 1. april. Kultur- og eventbransjen trenger, som alle andre bransjer, forutsigbarhet, og de bør få et klart svar på om og når de unntas eller ikke. Hvis ikke blir det veldig vanskelig å planlegge en festival nå til sommeren eller en konsert i nærmeste framtid. Regjeringen har jo allerede avgjort at helsevesenet og konsulentbransjen skal få unntak fra innstrammingene. Da må vi kunne forvente klar beskjed om hva kulturbransjen også kan vente seg. Dersom det blir unntak for kultur, betyr det at de som rigger lyd og lys, og de som underholder på et større arrangement, kan leies inn. Men hva med dem som serverer maten? De kan ikke leies inn. Da må jeg bare benytte anledningen til å spørre: Hva er logikken i et slikt regelverk?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:19:19]: Vi skal ha et møte med partene for å høre deres innspill. Vi er også, som jeg sa, i dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet, og deretter må departementet vurdere om det er behov for et unntak. Vi må vurdere de ulike sidene knyttet til prosessen rundt dette.

Jeg har forståelse for at bl.a. arrangementssektoren kan ha et varierende aktivitetsnivå, som innebærer at arbeidskraftbehovet vil svinge, og at det noen ganger kan være mer hensiktsmessig å kjøpe spesialiserte funksjoner fra andre heller enn å ha kompetansen fast hos seg selv. Virksomheter i arrangementssektoren vil kunne bruke andre fleksibilitetsmekanismer enn innleie, akkurat som alle andre bransjer. Det vil si at de kan både ansette direkte og fast, ansette midlertidig, leie inn for produksjonsvirksomhet, bruke selvstendige oppdragstakere eller bruke entreprise.

Anna Molberg (H) [12:20:15]: Takk for svaret. For noen uker siden besøkte Erna Solberg Norefjell Ski & Spa – ikke for å stå på ski, men for å høre hvilke utfordringer denne bedriften har. Dette selskapet er en arbeidsplass for 100 mennesker som er ansatt fast hele året, og i høysesongen er det 350 ansatte. Som så mange andre små og mellomstore bedrifter får også de fra tid til annen forespørsel om et ekstra oppdrag, f.eks. om det å være vertskap for et større arrangement. Da trenger de flere på jobb enn det de ellers har. Dette har de fram til nå løst ved å leie inn fra bemanningsforetak. Med de nye reglene som er vedtatt i Stortinget, som trer i kraft 1. april, risikerer de å si nei til oppdrag og ekstra inntekter. Statsråden og LO-lederen var dypt provosert over at Solberg «skremmer» folk når hun besøker en bedrift som løfter en reell problemstilling som er oppstått på grunn av regjeringens politikk.

Da lurer jeg på om statsråden mener at Norefjell Ski & Spa tar feil når de beskriver sin virkelighet.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:21:23]: Det er ingen tvil om at også den skiresorten som den tidligere statsministeren besøkte nylig, fortsatt kan avtale innleie med sine tillitsvalgte. Det er jo en organisert bedrift vi snakker om, og sånn sett er det ikke noe forbud mot innleie, slik det kunne gis inntrykk av i denne artikkelen. Det er innstramminger i innleieregelverket. Det er et mål for oss at arbeidstakere som hovedregel bør ansettes fast i topartsforhold. Det er vedtatt viktige innstramminger i innleiereglene som skal få ned omfanget av innleie, gi flere innleide rettigheter og ikke minst sikre seriøse bemanningsbedrifter. Sesongarbeid, som mange av disse bruker, er det ikke gjort endringer for i loven.

Mari Holm Lønseth (H) [12:25:08]: Takk for svaret. Det var et helt sentralt mål da Høyre gjennomført integreringsreformen da vi satt i regjering forrige gang, at man skulle få økt kvalitet på norskopplæringen, og at man raskere kunne lære seg norsk. Så jeg deler statsrådens syn på at det er positivt at flere nå lærer seg norsk raskere, og at kvaliteten på opplæringen ser ut til å bli bedre.

Jeg synes også det er bra at statsråden har satt i gang et arbeid for å kunne få en jevnere kartlegging. Det er også et av målene våre nå, eventuelt å kunne ha en form for nasjonale prøver som kunne ha vist hvordan resultatet er i ulike deler av landet, altså mer standardisert. Så det som statsråden peker på, kan være en løsning som Høyre vil stille seg positiv til.

Spørsmålet mitt da er: Når kan en slik sentral kartlegging – «sentral kartlegging» var kanskje ikke akkurat de ordene statsråden brukte – komme på plass?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:26:04]: Jeg kan bekrefte at det var et verktøy for kartlegging av norskferdigheter jeg brukte, så gjengivelsen er korrekt.

Jeg kan gjerne si litt mer om hva vi har gitt HK-dir i oppdrag å gjøre. Vi har gitt dem i oppdrag å utrede en felles portal som skal inneholde både et digitalt kartleggingsverktøy i norsk ved inntak til opplæring og digital-, progresjons- og underveisprøve i norsk. Så skal de også involvere berørte direktorater, bl.a. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet i dette arbeidet. Målet er at vi skal få en endelig leveranse 20. desember 2023, men at de skal gi oss en statusoppdatering for arbeidet innen 31.

Jeg mener at tiltakene vil muliggjøre individuell tilpasning og også øke sjansen for opplæring av god kvalitet, og dette mener jeg vil være et viktig skritt på veien videre for å styrke norskopplæringen.

Mari Holm Lønseth (H) [12:27:05]: Takk for svaret. Jeg er enig i at det vil kunne gjøre det bedre å få en mer individuell tilpasning. Jeg mener også at vi alltid er nødt til å sette oss mål om at de som flykter til Norge, lærer seg norsk enda bedre enn det de gjør i dag. En av de tingene Høyre gjorde i regjering, var å stille tydeligere krav til måloppnåelse i norsk, da til nivå B2, i muntlig språk.

Spørsmålet er: Vil statsråden f.eks. kunne være åpen for å stille enda høyere krav til måloppnåelse, når vi etter hvert ser at vi kan lykkes med dette på en enda bedre måte?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:27:46]: Det er gjort flere konkrete grep de siste årene for å heve kvaliteten i norskopplæringen. Det er bl.a. innført kompetansekrav til lærere, det er innført nye læreplaner, og det skal bli enklere å kombinere norskopplæring med arbeid eller opplæring. Det er også etablert et nordisk nettverk for språkopplæring for voksne innvandrere etter initiativ fra Norge, ved mitt departement. Det vi gjør framover, er å utrede mulighetene for økt bruk av interkommunalt samarbeid, digital undervisning, herunder fjernundervisning.

Jeg mener det er helt sentralt å få til et slikt verktøy for kartlegging av norskferdigheter, ikke bare på grunn av muligheten for individuell tilpasning og sjansen for opplæring av god kvalitet, men det vil også ha en stor positiv virkning for ledere, for lærere i voksenopplæringstiltakene og for andre veiledere, f.eks. i Nav, som møter personer med svake norskferdigheter.

Henrik Asheim (H) [12:31:21]: Jeg takker for svaret.

Det er helt riktig, som statsråden sier, at hun har kommunisert også i en kronikk at hun er opptatt av at det skal lønne seg å jobbe. Utfordringen er bare at Stortinget ikke forholder seg til kronikker i avisen. Vi ber om svar fra statsråden i salen.

Jeg synes det er prisverdig, det som statsråden nå sier, nemlig at en del av arbeidslinjen er at det å gå fra ulike ytelser over til arbeid også rent økonomisk må lønne seg for den som gjør det. Dette underbygges også av Frischsenterets egen forskning på området, hvor de bl.a. skriver:

«Fravær av merkbar økonomisk gevinst ved overgang fra trygd til arbeid kan virke demotiverende og utstøtende for personer som må streve seg tilbake til arbeidslivet.»

Jeg er enig med statsråden i at det ikke bare handler om ytelser. Spørsmålet blir om statsråden også gjennomgår ytelsene for å se om det er enkelte tilfeller hvor mennesker som står utenfor arbeidslivet, reelt sett ikke får en økonomisk gevinst av å gå over til aktivitet, helt eller delvis.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:32:21]: Det er riktig som representanten sier, at det er et arbeid jeg har startet. Jeg har også orientert i denne sal tidligere om at vi nå går gjennom dette for å sikre at man har arbeidsinsentiver i de ytelsene som er. Der har bl.a. uføretrygden vært til diskusjon, knyttet til at det skal lønne seg å arbeide, og arbeide mer når man mottar uføretrygd. Det er blant de tingene vi skal gjøre. Jeg mener det er veldig viktig at vi holder fast på prinsippet om at uføretrygd gir økonomisk kompensasjon for tapt inntekt, og at det skal erstatte inntekt for dem som har mistet inntektsevnen sin.

Henrik Asheim (H) [12:33:22]: Det er jeg veldig glad for at statsråden avklarer, for dette er en av de tingene som vi er nødt til å gjøre noe med. Et annet grep Solberg-regjeringen tok, var å se på summen av ytelser for mennesker som det skal lønne seg for å jobbe. En av de tingene man gjorde, var å sette en grense for at man i sum av barnetillegg og uføretrygd ikke skulle få mer enn 95 pst. av det man potensielt sett kunne fått i lønn, nettopp for å sørge for, som statsråden selv nå har slått fast, at det alltid skal lønne seg å jobbe. Dette er en sikkerhetsventil som ikke gjelder mange, men dersom man har mange barn og i utgangspunktet lav inntekt, vil det faktisk være slik at går man fra uføretrygd og over i arbeid, vil man gå ned i levestandard sammenlignet med hva man har utbetalt. Dette foreslo bl.a. Høyre, men også Fremskrittspartiet, i sine alternative budsjetter, og det ble nedstemt av regjeringspartiene og SV. Hvorfor er statsråden uenig i at også når det gjelder summen av barnetillegg og uføretrygd, skal det alltid lønne seg å jobbe?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:34:21]: Den endringen som ble gjort av forrige regjering knyttet til kutt i barnetillegget for uføretrygdede, rammet kanskje først og fremst alle de barna som ganske ufrivillig lever i lavinntektsfamilier. Det er viktig å fortsette å ha fokus på å sikre de barna. Mange av dem er varig uføretrygdet og vil ikke komme tilbake til arbeidslivet.

Når det gjelder uføretrygden som sådan, er det sånn at uføre som jobber deltid, kan ha en lønnsutvikling på linje med andre arbeidstakere. Arbeidstakere som har en gradert uføretrygd, kan få fastsatt en høyere inntektsgrense hvis han eller hun har hatt høyere inntektsøkning ved regulering av grunnbeløpet, så fremt stillingsbrøken er uendret. Her er det også muligheter.

Irene Ojala (PF) [12:38:29]: Jeg er veldig glad for at statsråden bekrefter at det skal være grundige prosesser, men ansatte ved klinikkene i Finnmark har bl.a. sagt at de ikke blir tatt med – og så langt har de ikke blitt tatt med – i de prosessene som foregår. Når ansatte, tillitsvalgte og verneombud i Kirkenes, Alta og Karasjok forteller i media at de faktisk ikke lyttes til, og at helseforetaket ikke inkluderer de ansatte i prosessen, slik de skal i henhold til arbeidsmiljøloven og hovedavtalene i de ulike organisasjonene, på hvilken måte kan statsråden gripe inn nå for å påvirke at tillitsvalgte faktisk blir lyttet til, og at helseforetaket gjennomfører en god prosess utover det de selv sier?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:39:13]: Jeg forutsetter at man bruker de ordinære prosessene, både de som er hjemlet i spillereglene arbeidslivet forholder seg til, og de som er innrammet i lov. Prosessen Finnmarkssykehuset gjennomgår nå, skal ivareta ansattes mulighet til medvirkning. Det er selvsagt i denne typen organisasjonsprosess. Jeg vil også legge til grunn at stedlig ledelse vil ivaretas ved de ulike behandlingsstedene selv om det kan komme organisatoriske endringer på sikt.

Ved Stortingets behandling av helse- og sykehusplan for 2016–2019 ble også stedlig ledelse løftet fram som et viktig prinsipp og vil være noe som må hensynstas når man driver prosessen med en sterkere faglig forankring i klinikkene og behandlingsstedene man har.

Irene Ojala (PF) [12:40:16]: Takk for svar. Det er fint at statsråden sier dette med stedlig ledelse, for det hadde jeg tenkt å ta opp nå.

Statsråd Kjerkol satt i forrige periode i helsekomiteen og hadde gode og reflekterte argumenter for stedlig ledelse i bl.a. Alta. Gjennom krav i foretaksmøtet har departementet slått fast at det skal sikres stedlig ledelse i sykehusene, og helseministeren har tidligere svart at hun legger til grunn at helseforetaket finner løsninger som samsvarer med kravene som ble stilt. Et av momentene som legges til grunn er tverrgående faglig ledelse. Foretakstillitsvalgte ved klinikkene i Finnmark mener at tverrgående ledelse blir for svak ledelse. Mener statsråden fortsatt at det er riktig at klinikkene i Alta, Kirkenes og Karasjok har en sterk stedlig ledelse som har alle fullmaktene som skal til i møte med helseforetaket?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:41:08]: Jeg mener den viktigste forutsetningen for at tillitsvalgte skal sikres en god innflytelse, er at de får mulighet til å kjøre denne prosessen lokalt. Helseforetaket har i dag fire ulike behandlingssteder, to sykehus og to klinikker. De vurderer nå en organisering som er mer basert på fagområder på tvers av de geografiske områdene. Hensikten så langt er å styrke fagmiljøene og bedre ressursbruken. Den overordnede rammen de må forholde seg til, er det med at stedlig ledelse skal ivaretas ved de ulike behandlingsstedene, også om det kommer organisatoriske endringer på sikt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:45:32]: Først og fremst er jeg glad for oppdraget til helseforetakene. Jeg tror det er helt vesentlig om vi skal komme videre i arbeidet med å skape en framtidig helsenæring. Så ble jeg litt overrasket over at kommersielle leverandører skulle ha en dårligere kvalitet på tjenestene og leveransene enn det offentlige. Det ønsker jeg egentlig en dokumentasjon på.

Det jeg kunne tenke meg å utfordre helseministeren på nå, er det som skjer i Kommune-Norge. Vi har stor etterspørsel etter helsetjenester, vi trenger innovasjon i tjenesteutvikling, vi trenger mer velferdsteknologi, og vi ser at det er helt nødvendig for å gi eldre hjelp. Vi har rett og slett ikke nok hoder og hender. Hvordan vil statsråden jobbe for å få kommunene til å jobbe systematisk og implementere velferdsteknologi i tjenestene? Det er litt for mange forsøk.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:46:38]: Først vil jeg si til det representanten sa innledningsvis om kvalitet på kommersielle tjenesteleverandører. Jeg uttalte meg ikke om det, så det må i så fall være noen andres utsagn representanten har fanget opp.

Vi er opptatt av at kommunene skal settes i stand til å være krevende bestillere for løsninger som kan bidra til at de kan sikre gode og forsvarlige helsetjenester i framtiden gjennom bruk av teknologi som markedet utvikler for tjenestene våre. Derfor har vi endret hele e-helsepolitikken bort fra de store, kompliserte statlige prosjektene til i større grad å bidra til å utløse investeringer nærmest mulig tjenestene, fagfolkene og brukerne.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:47:36]: Takk for svaret. Det jeg også opplever som en utfordring, er nettopp det at én ting er at vi utvikler velferdsteknologi, men spørsmålet er rett og slett om det er kompetanse hos både brukeren og de som skal utøve teknologien i kommunal sektor, innen velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon. Jeg tror at kompetanse i kommunene og kompetanse hos de ansatte framover kanskje er avgjørende for at vi skal lykkes med å implementere dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:48:21]: Jeg er helt enig med representanten Ørmen Johnsen i at vi er nødt til å sikre god kunnskapsutvikling og gode bestilleregenskaper i den nære helsetjenesten. Det er også den måten vi innretter virkemidlene på nå, i tett samarbeid med KS og kommunenes strategiske forskningsorgan.

Vi har også i årets statsbudsjett prioritert forskning av allmennlegetjenesten. Vi ønsker å styrke en kunnskapsdrevet utvikling av kommunehelsetjenesten, og her samarbeider vi tett med KS for å kunne komme opp med målrettete virkemiddel for å lykkes med akkurat det. Vi tror at det å jobbe tett med leverandørmarkedet også vil bidra til at man får gode og brukervennlige teknologiske løsninger som letter fagfolkenes arbeidstid for unødig rapportering, plunder og heft.

Bård Hoksrud (FrP) [12:53:08]: Jeg mener det er viktig at uansett hvor man bor i Norge, skal man få gode eldreomsorgstjenester i hele landet – også Anna i Berlevåg. Det er det statlig finansiert eldreomsorg handler om. Statsråden har på inn- og utpust snakket om Bo trygt hjemme-reformen. Statsråden mener løsningen på krisen i eldreomsorgen er at eldre skal ta mer ansvar og bo for seg selv lenger, men når vi ser på Brennpunkt, ser vi ikke akkurat eksempler på folk som bor trygt hjemme. Dette er personer som trenger sykehjemsplass med heldøgns omsorg, men som har fått flere avslag. Kjerkol har derimot kuttet i bygging av sykehjemsplasser. Hadde det vært opp til regjeringen – uten hjelp fra SV – ville det ikke blitt gitt midler til noen nye sykehjemprosjekter i år.

Mener virkelig statsråden at krisen i eldreomsorgen løses med færre sykehjemsplasser til mennesker som Lilly og Kari, som vi så på Brennpunkt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:53:58]: Jeg mener at noen har behov for sykehjemsplass. Vi fikk dokumentert veldig tydelig i Brennpunkt-programmet «Omsorg bak lukkede dører» at det var et behov som var til stede. Nå har Fremskrittspartiet i åtte år enten sittet i regjering eller støttet Solberg-regjeringen, og i den tidsperioden gikk antall sykehjemsplasser ned. Vi har et mål om at det skal være fleksibilitet i tilbudet, og at det er behovet for hjelp som avgjør. For å få til det er det også viktig at vi legger godt til rette for at de som kan og vil, kan oppleve en god og trygg helseomsorg i eget hjem. Dette er ikke motsetninger. Det er to mål som begge drar i samme retning – at eldre skal oppleve verdighet og kvalitet når de er avhengig av helsetjenester fordi helsen svikter.

Bård Hoksrud (FrP) [12:54:55]: Det er interessant å høre statsråden si at man skal få lov til å bo hjemme så lenge man kan og vil. Med tanke på Brennpunkt: Når man prater med folk, f.eks. pårørende, prater med folk som ikke får sykehjemsplass, opplever de ikke det statsråden står her og later som. Jeg skjønner at statsråden nå har sluttet å prate om Bo trygt hjemme-reformen. Jeg tror mange har reagert kraftig på det – og statsrådens uttalelse i kommunetalen, helsepresentasjonen hun hadde da, hvor man forventet at folk måtte ta mer ansvar selv. Når man ser de utfordringene som mange står midt oppe i, må man faktisk gjøre noe. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, sørget vi for å bevilge penger til over 2 200 plasser, enten til nye plasser eller rehabilitering, mens regjeringen foreslo null kroner til å håndtere det i 2023. Vi trenger flere plasser, ikke færre.

Hvordan kan statsråden mene at dette er forsvarlig, med den utfordringen vi nå ser, at stadig flere trenger en heldøgns pleieplass?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:55:58]: Selv om representanten Hoksrud gjentar en påstand som ikke er riktig, blir den ikke mer riktig. Det er ikke sånn at noen som har behov for sykehjemsplass, skal bo hjemme. De som kan og vil bo hjemme og motta helsehjelp, skal få det. Det ønsker regjeringen å legge bedre til rette for. Jeg synes det er oppsiktsvekkende hvis representanten Hoksrud mener at de som kan og vil, ikke skal få lov til å bo hjemme. Det synes jeg er en oppsiktsvekkende påstand og holdning.

Vi mener at vi må ha en god hjemmetjeneste som gir kvalitet og trygghet når det er riktig hjelp til et behov. Så må det være heldøgns pleie og omsorg og sykehjem tilgjengelig for dem som ikke lenger kan klare seg med hjemmesykepleie. Da må vi ha flere tanker i hodet samtidig, og det inviterer jeg også representanten Hoksrud til å prøve å være med på.

Seher Aydar (R) [13:00:40]: Helseministerens uttalelser nå og tidligere henger egentlig ikke helt på greip i forhold til hvordan man oppfatter det, for når man får beskjed om at hver enkelt må planlegge alderdommen mer og for seg selv, og at man skal være sjef i eget liv, må man også ta utgangspunkt i at det er forskjeller i samfunnet vårt. Det finnes helseforskjeller i samfunnet vårt. De som har bedre råd, lever lenger enn de som har dårlig råd. De har også bedre helse. De har muligheten til å planlegge mer. De har muligheten til å være mer sjef i sitt eget liv enn de som har dårlig råd og dårlig helse. Det er det som er utfordringen.

Arbeiderparti-politikken må ikke være at du er din egen lykkes smed, men at fellesskapet stiller opp for deg. Det er dette folk trenger å høre nå: Hvordan skal fellesskapet konkret stille opp for oss, sånn at vi kan sikre at forskjellene i samfunnet vårt, ulikhetene, ikke følger oss hele veien til graven, slik det hadde vært hvis alle måtte ta ansvar for sin egen alderdom selv, slik helseministeren faktisk uttalte.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:01:48]: For det første har statsråden aldri uttalt at hver og en skal ta ansvar for sin egen alderdom. Det er et feil sitat, og det bidrar ikke til en opplyst debatt å gjenta det.

Det er også sånn at sosialdemokratiet alltid har bestått av at fellesskapet tar ansvar for framtiden, og framtiden, sånn den ser ut nå, er en stor endring i befolkningens alderssammensetning. Vi har passert 1 million alderspensjonister, og blant den yngre befolkningen som fortsatt er i arbeid, er det også langt flere som er enslige og barnløse. Det betyr at vi er nødt til å ha en folkehelsepolitikk som forebygger mer effektivt.

Jeg inviterer Rødt med på den politiske debatten når vi før påske legger fram folkehelsemeldingen for Stortinget. Vi skal også legge fram en strategi for å redusere sosiale helseforskjeller. Det vil bidra til at hver enkelt kan være sjef i eget liv og påvirke eget liv også når det endrer seg.

Seher Aydar (R) [13:02:55]: Statsråden sa rent konkret at hver enkelt må gjøre mer for å planlegge for alderdommen. Det er det riktige sitatet og det som ble sagt.

Jeg er helt enig i at forebygging og folkehelse er viktige aspekter i dette. Samtidig er det mange som opplever å ikke få den tryggheten som fellesskapet skal gi i hverdagen. Vi snakker om at ting har utviklet seg, at det er annerledes i dag enn før, og den største annerledesheten er ikke bare at flere er eldre, men også at forskjellene øker og øker. Da trenger vi i mye større grad at fellesskapet stiller opp.

Det jeg savner, og det inviterer jeg også statsråden til å gjøre, er at man kommer med konkrete forslag og tiltak til hvordan fellesskapet skal stille opp – ikke hva hver enkelt må gjøre, men hva fellesskapet, hva regjeringen, skal gjøre. Det er det som kan gi folk trygghet – ikke at man opplever at de som har råd, faktisk kan planlegge, mens de som ikke har råd, må ta til takke med ingenting.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:03:59]: Det aller viktigste vi kan gjøre, og som regjeringen har hatt som hovedprioritet fra dag én, er å sikre at vi har nok fagfolk til å gi gode og trygge helsetjenester også i framtiden.

I morgen kommer helsepersonellkommisjonen med sin rapport og sine anbefalinger. De vil gi oss et kunnskapsgrunnlag og en analyse for hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde fagfolk.

Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» avslører også et stort behov for riktig kompetanse og nok kompetanse i kommunehelsetjenesten.

I årets statsbudsjett har vi lagt fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning. Den skal være dynamisk, og den skal vi utvikle i samarbeid med KS, som representerer kommunene, for å sikre at vi har bærekraftig og god helsehjelp til et økende antall eldre.

Tage Pettersen (H) [13:08:35]: Det er utvilsomt penger å tjene på kreative næringer. Ifølge UNESCO er kreativ sektor en av verdens raskest voksende sektorer, med en økning i sysselsettingen på hele 66 pst. I Storbritannia utgjør kreative næringer hele 6 pst. av den britiske økonomien.

I Hurdalsplattformen, som statsråden kjenner godt, står det at regjeringen vil skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og styrke handelsbalansen i næringer utenom olje og gass. Fraværet av satsing på kreative næringer bidrar ikke til å nå disse målene.

Hvordan mener statsråden med ansvar for kulturpolitikken at kulturen kan bidra til at vi sammen når disse målene, når man samtidig og helt konkret kutter 25 mill. kr i posten for kreative næringer i budsjettet?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:09:21]: Vi har endelig en regjering som setter seg noen gode ambisjoner om å øke eksporten, der den forrige regjeringen tok den ned. Kulturelle og kreative næringer skal være en god del av dette, og det er ikke slik at selv om det kom et lite kutt i ett enkeltmiljø i Trondheim som følge av budsjettforliket med SV, har vi ikke virkemidler for å fremme kultureksport og kulturnæring. Tvert imot har vi et bredt virkemiddelapparat gjennom både Kultur- og likestillingsdepartementet, Kulturdirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Aldri før har man sett disse virkemidlene i de tre departementene bedre i sammenheng, og aldri før har de gått bedre i takt enn akkurat nå. Vi har full fart på arbeidet med fremme av kulturell og kreativ næring. Ikke minst skal vi legge fram en strategi for vekst innenfor kreativ industri.

Tage Pettersen (H) [13:10:16]: En viktig oppgave for oss kulturpolitikere er nettopp å sørge for at kulturen får flere økonomiske ben å stå på. Det statsråden nå argumenterer med, er utelukkende offentlige midler. Men jeg ble glad da statsråden i fjor uttalte at vi har en oppriktig ambisjon om at norsk kunst og kultur skal ta en større plass internasjonalt, i form av både oppmerksomhet og eksport. I 2022 ble filmen «Verdens verste menneske» nominert i to Oscar-klasser. I 2021 ble filmen «Do not split» Oscar-nominert i kategorien kortdokumentar. Samme år var dokumentarfilmene «Gunda» og «Kunstneren og tyven» og kortfilmen «Sparkekoret» på kortlisten. Vi vet også at Music Norway er i gang med arbeidet for å tilrettelegge for økt musikkeksport.

Hvilken strategi vil statsråden legge til grunn for å følge opp ambisjonene om at norsk kultur skal eksportere mer, også med andre virkemidler enn penger som bevilges over eget statsbudsjett?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:11:06]: Som nevnt har vi sagt at vi skal lage en egen strategi for kreativ industri. Det vil bli viktig. Det er ikke slik at alle virkemidlene som skal bidra til at vi oppnår økt kulturfremme, og til at norsk kultur får flere ben å stå på ute i verden, bare handler om økonomi over kulturbudsjettet. Tvert imot: Vi har mange virkemidler i virkemiddelapparatet under Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Kulturdirektoratet, som hver eneste dag jobber godt med dette. Det handler om oppfølging, opplæring og ikke minst det å bygge bro mellom store aktører ute og mindre aktører her hjemme.

Turid Kristensen (H) [13:15:31]: Jeg takker for svaret, og som forventet handlet dette om offentlige støtteordninger og statens oppgaver, og lite om andre bein å stå på. Også innen kultur, idrett og frivillighet må det skapes før det kan deles, ikke minst i frivillig sektor. Lag og organisasjoner må ha gode vilkår for sitt inntektsarbeid, og de må ha rom for å organisere ansatte og frivillige før all den frivillige innsatsen kan komme andre til gode.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de ønsker «ein sterkare frivillig sektor som står på eigne bein». Det må også bety at de må finne finansiering på andre måter enn gjennom offentlige tilskudd. Regjeringens innstramming for viktige inntektskilder for kultur og frivillighet – som skattefradrag for gaver, bingo, lotterier som Pantelotteriet og Postkodelotteriet, og også gaveforsterkningsordningen – kan strupe frivillighetens inntekter med opp mot 2 mrd. kr. Hvordan mener statsråden at regjeringen med disse grepene har lagt til rette for en sterkere frivillighet som står på egne bein, en frivillighet som kan skape før den kan dele?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:16:34]: Det representanten Kristensen ikke nevnte, som hun også kunne ha ramset opp, var at denne regjeringen – som den første – nå gir full momskompensasjon til alle lag og foreninger, til frivillighet, idrett og kultur over hele landet. Det gir mer penger å rutte med til nettopp aktivitet. Vi har innført en egen strømstøtteordning for de samme, nettopp fordi vi prioriterer idretten og frivilligheten, og vi driver også med et stort forenklingsarbeid.

Når vi i Hurdalsplattformen sier at frivilligheten skal stå på egne bein, tenker jeg at det også i stor grad handler om at den skal få lov til å styre seg selv. Vi politikere skal hjelpe til med gode rammer, men frivilligheten skal styre seg selv – den er frivillig, og det er viktig.

Det er mange måter man kan legge til rette på for å få kultur, frivillighet og idrett til å få andre inntekter. Gaveforsterkningsordningen var et svært dårlig virkemiddel i så måte, for den bidro ikke til økte inntekter eller flere inntekter (presidenten klubber), den ga bare offentlige midler med de inntektene som allerede var der.

Turid Kristensen (H) [13:17:46]: Jeg synes det er helt betegnende at når statsråden skal trekke fram en annen ordning, er det momskompensasjonen, som også er en offentlig ordning.

Jeg er glad for statsråden følger opp Solberg-regjeringens frivillighetsmelding om forenkling for frivilligheten, men vi får bare akseptere at regjeringen mener at de ordningene som jeg har nevnt, ikke var gode ordninger, selv om frivilligheten selv mener det og har protestert høylytt mot regjeringens politikk. De peker også på at de ikke opplever å bli hørt av dagens regjering.

Jeg synes faktisk det er utrolig vanskelig å få tak på hva regjeringen egentlig vil gjøre for å bidra til en sterkere frivillighet, som også perspektivmeldingen peker på at handler om inntekter. Alle tiltakene som står under denne målsettingen i Hurdalsplattformen, og som statsråden har pekt på her i dag, handler om offentlige tilskudd og offentlige ordninger. Det jeg lurer på da, er: Hva vil regjeringen egentlig gjøre for å erstatte ordningene jeg har omtalt, og da ikke med økte offentlige tilskudd? Hvordan vil regjeringen legge til rette for at frivilligheten kan bli sterk, selvstendig og kan skape og dele?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:18:50]: Jeg er ikke sikker på at jeg helt får tak i representanten Kristensens resonnement her. Representanten mener på den ene side at regjeringen ikke gir nok offentlig støtte til frivilligheten, og på den annen side er det ikke offentlig støtte til frivilligheten som er løsningen.

Jeg mener at en sterk frivillig sektor er avhengig av at staten bidrar med frie midler og sterke rammer, og det er det vi gjør gjennom de ordningene vi har valgt å satse på, som også frivilligheten har prioritert og selv sagt har vært viktigst. Jeg hører heller ikke fra representanten Kristensen noen forslag til virkemidler som staten skal bidra med, som skal gi frivilligheten økte inntekter fra de private. Gaveforsterkningsordningen var den eneste ordningen høyresiden fant på – og fortsatt snakker om – men den bidro virkelig ikke til økte inntekter, mer mangfold og en sterkere og friere frivillig sektor. Tvert imot bidro den bare til at noen penger fra statsbudsjettet ble skjevfordelt til dem som allerede hadde mye fra før.

Helge Orten (H) [13:23:25]: Jeg hadde forventet at statsråden skulle snakke om eksportstrategien. Jeg kommer fra en del av landet der vi fremdeles er misfornøyd med at statsråden omorganiserte eksportsatsingen sin og fjernet Eksportstrategirådet i Ålesund, som vi etablerte i vår regjeringsperiode. Målsettingen er at en skal øke eksporten med 50 pst. innen 2030, og vi er opptatt av å måle statsråden på om han når det målet. Vi er jo i inneværende stortingsperiode. Har statsråden et delmål i 2025, f.eks., eller andre måter å konkretisere dette på, sånn at det er mulig å måle statsråden på om han når eksportmålsettingene sine?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:24:06]: Målet vårt er 50 pst. vekst innen 2030, og det haster. Vi overtok et nærmest rekordstort handelsunderskudd for Fastlands-Norge. Det går bra så lenge vi har et godt driv i olje- og gassvirksomheten. Vi vil også få store finansinntekter fra Statens pensjonsfond utland, men det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig for å finansiere den importen og det velferdssamfunnet vi ønsker oss i framtiden, og derfor er det så viktig at vi får opp eksporten.

Vi har valgt å reformere eksportarbeidet. Min vurdering var at vi ikke trenger flere offentlige etater, slik Høyre ønsker. Vi har allerede 18 ulike nasjonale virkemiddelaktører som forvalter over 180 ulike programmer, og svaret er altså ikke mer offentlig byråkrati. Svaret er å bruke mer av skattekronene på det som faktisk har effekt, og det var grunnen til at regjeringen valgte å reversere beslutningen om å opprette enda en ny etat.

Når det gjelder arbeidsplassene i Ålesund, har Innovasjon Norge overtatt ansvaret for dem, og nå kommer vi raskere til målet om det jeg opplever at det er stor enighet om, nemlig at vi skal øke eksporten.

Helge Orten (H) [13:25:08]: Jeg fikk for så vidt ikke noe svar på om det er konkretisert noen delmål i arbeidet med den eksportstrategien, men det kan vi sikkert komme tilbake til ved en senere anledning.

Et annet grep regjeringa gjorde i forbindelse med statsbudsjettet, var å øke arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kr, og det rammer spesielt kompetansearbeidsplasser. I nasjonalbudsjettet for 2023 er det understreket at en må ha gode insentiv til å investere og arbeide, og at det er viktig for å lykkes med omstilling og øke produktiviteten. Tenker statsråden at bildet ser annerledes ut nå, når vi kommer inn i 2023 og ser en kanskje svakere vekst enn det som lå til grunn da statsbudsjettet ble lagt fram, og at en vil vurdere den økte arbeidsgiveravgiften på en annen måte? Hvilke konsekvenser mener statsråden at en økt arbeidsgiveravgift på kompetansearbeidsplasser har for innovasjon, forskning og utvikling i næringslivet?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:26:04]: La meg da få understreke på nytt at eksportmålet er i 2030. Det er foreløpig ingen delmål på veien dit.

Når det gjelder det andre spørsmålet, er vi nå i en situasjon med den største inflasjonen siden jappetiden. Vi har ingen annen viktigere oppgave enn å trygge norske arbeidsplasser. Vi må få kontroll på kostnadsveksten, og vi må få kontroll på de økte rentene. Derfor har vi lagt fram et statsbudsjett som reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr. Det er et budsjett som strammer inn. Det er helt nødvendig i den økonomiske situasjonen vi står overfor nå.

Konsekvensene av å ikke ta tøffe valg og prioritere ville sannsynligvis vært at inflasjonen kunne vokst seg enda sterkere, og at rentene ville fortsette å stige. Med 1 000 mrd. kr i nettogjeld, som norske bedrifter har, er det ingen god idé å la rentene fortsette å øke. Derfor har vi sett over spleiselaget en gang til. Det er innført en midlertidig økning i arbeidsgiveravgiften. Det har finansministeren understreket at er situasjonsbestemt og skal fases ut når situasjonen tilsier det.

Roy Steffensen (FrP) [13:30:49]: I 2003 hadde Irak en informasjonsminister som sa at det ikke var noen amerikanske stridsvogner i Bagdad. Nå, 20 år senere, har vi en næringsminister i Norge som sier det er en betydelig interesse for de nye fastprisavtalene. Det siste offisielle tallet er altså at det er 130 bedrifter av landets omtrent 150 000 som har tegnet sånne avtaler. Det er altså ikke en promille, og det kan ikke sies å være betydelig interesse.

Bedriftene vil ikke ha fastprisavtalene sånn de er skrudd sammen, eller til de prisene som er nå. Fremskrittspartiet frykter at konsekvensen av dette er at vi vil få permitteringer, oppsigelser og flere konkurser. Vi synes det Norsk Industri sier, er fornuftig, at vi må se til Tyskland, der de nå har en strømstøtteordning på 200 mrd. kr. Hvorfor klarer Tyskland dette når en energinasjon som Norge ikke gjør det? Kan Vestre gjøre som Tyskland?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:31:54]: I Sør-Norge er det nå mulig å tegne langsiktige fastprisavtaler til 63 øre. Den tyske ordningen er en makspris på 75 øre, og det er ikke for hele forbruket. Vi er nå i ferd med å få på plass en ordning i Norge som er bedre enn den tyske ordningen, og som er basert på at bedriftene selv gjør en vurdering av om de er tjent med fastpris eller spotpris.

Jeg har mer tillit til norske bedriftsledere enn jeg tror representanten har. Norske bedriftseiere ser at prisene på fastprisavtaler har rast. Der en treårig kontrakt før jul kostet 1,50 kr, kan man nå tegne den for 85 øre. Når bedriftene ser at prisene faller markant, flere aktører kommer på banen og konkurransen begynner å virke, vil mange aktører sitte på gjerdet og vente til de mener markedet er optimalt før de tegner disse avtalene, og det er grunnen til at vi må ha litt is i magen.

Roy Steffensen (FrP) [13:32:57]: Jeg hører statsråden si at bedriftene sitter på gjerdet og venter. Det gjør åpenbart regjeringen også.

I dag kom det ferske tall som viser at konkurstallene skjøt i været i januar – med 64 pst. målt mot samme måned i fjor. I mitt fylke er det 163 pst. målt mot samme måned i fjor. Jeg tror dessverre at strømprisene er en del av årsaken til dette. Jeg registrerer at statsråden vil sitte på gjerdet og vente, og jeg lurer: Er det virkelig sånn at det ikke vil bli gjort flere tiltak, eller må vi vente til Nidaros Sosialdemokratisk Forum tvinger landsmøtet i Arbeiderpartiet til å komme og gjøre noe for å sikre næringslivet og folks arbeidsplasser?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:33:48]: Vi har ikke noen viktigere oppgave enn å ta vare på norske arbeidsplasser i møte med rekordstor inflasjon, stor usikkerhet, krig på kontinentet og den største energikrisen siden 1973. En regjering som er opptatt av ansvarlig økonomisk styring til beste for norske bedrifter, vil altså ikke gjennomføre økonomiske eksperimenter. Det å nå øke oljepengebruken med mange titalls milliarder kroner når vi hver dag kjemper for å få inflasjonen ned, er med respekt å melde absolutt ikke det bedriftene trenger. Norsk næringsliv har 1 000 mrd. kr i netto gjeld, og hvis rentene nå fortsetter å stige til de nivåene vi hadde på begynnelsen av 2000-tallet, vil det påføre norske bedrifter et årlig rentesjokk på 90 mrd. kr. Det må vi unngå for enhver pris.

Vi har fortsatt betydelig færre konkurser i norsk økonomi enn vi hadde før pandemien. Det er jeg glad for. Jeg håper og vil gjerne jobbe for at flest mulig bedrifter skal lykkes, men nå må vi ikke gjøre eksperimenter der vi risikerer å gi med den ene hånden for så å skape mange nye problemer lenger ned i veien.

Lene Westgaard-Halle (H) [13:38:17]: Regjeringen prioriterer, åpnet næringsministeren med. Ja, det er nettopp det som er problemet, at regjeringen prioriterer ned å bygge kompetanse for framtiden. Så nevnte han oljepengebruk, og det er fint å holde kontroll på oljepengebruken. Der sørget Høyre for å ha et alternativ som var strammere enn regjeringens forslag. Det regjeringen derimot prioriterer, er reversering av en rekke reformer, bl.a. fylkesreformen. Det er det regjeringen prioriterer istedenfor kompetansearbeidsplasser i næringslivet. Når innovative aktører som skal bygge landet vårt i framtiden, skal skattes i hjel før de i det hele tatt er ute av startgropen, har vi et ganske stort problem. Hvordan tenker statsråden at denne skatten vil påvirke næringslivets evne til å rekruttere kompetansearbeidskraft?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:39:07]: Jeg tar avstand fra begreper som «skattes i hjel». Nå står våre bedrifter overfor tøffe valg og prioriteringer, det er stor usikkerhet i møte med de utfordringene vi møter. Kan vi ikke da ha et ordskifte som er basert på fakta og respekt for hverandre? Det er riktig at regjeringen har økt skattene for næringslivet, først og fremst for de to næringene som har spesielt store overskudd, nemlig havbruk og kraftbransjen. Det har vi gjort for å kunne holde rammebetingelsene for resten av næringslivet uendret, selskapsskatten på 22 pst., som altså er seks prosentpoeng lavere enn den var for ti år siden – og vi gjør dette med det beste for å få kontroll på inflasjonen.

Det som her blir framstilt som et skattesjokk, er jo det samme vi finner i Høyres alternative statsbudsjett. Høyre velger å øke skattene med 38 mrd. kr for næringslivet, fordi Høyre ser at vi står i en vanskelig økonomisk situasjon som vi nå må få kontroll på.

Lene Westgaard-Halle (H) [13:40:12]: Det er veldig interessant med retorikk, og næringsministeren er god og sterk retorisk, men han kan ikke forklare seg bort fra det som er situasjonen. Nei, Høyre har ikke fremmet disse skatteskjerpelsene. Vi reverserte dem faktisk i sin helhet i vårt forslag til statsbudsjett. Dette er en skatteskjerpelse som er brutal for dem som opplever den. Så kan det godt være at næringsministeren synes det er tøff språkbruk, og at undertegnede er for tydelig. Jeg tror ganske mange i næringslivet opplever dette som ekstremt utfordrende. De bedriftene vi snakker om her, er bedrifter som ikke har kommet ut av startgropa, og som ikke engang har tjent penger før de får denne skatten. Jeg tror de opplever at uttrykket «skattes i hjel» ligger ganske nært hverdagen og virkeligheten deres.

Er denne avgiften med på å fremme eller hemme den omstillingen som skal til for å etablere nye grønne ben å stå på for norsk industri?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:41:08]: Jeg tar fremdeles sterkt avstand fra begrepsbruken. Det er ingen bedrifter i Norge som skal skattes i hjel. Det er heller ikke det som skjer. Det er vesentlig lavere bedriftsbeskatning i Norge i år enn det var for ti år siden. Vi har et konkurransedyktig skattesystem, men det går ikke an å ta én del ut av statsbudsjettet uten å ta hensyn til helheten. Hvis regjeringen ikke hadde strammet inn på pengebruken, hvis regjeringen ikke hadde redusert oljepengebruken og sett over dette spleiselaget på nytt, ville sannsynligvis inflasjonen bitt seg fast. Det ville blitt besvart med ytterligere økte renter fra sentralbanken. Det ville hatt mye større konsekvenser for næringslivet. Det er denne sammenhengen jeg tror mange bedrifter ser. Så har vi vært tydelige på at så snart situasjonen tilsier det, vil dette tiltaket fases ut. Nå er det lysere utsikter, la oss håpe at det vedvarer, og så vil regjeringen i neste statsbudsjett komme tilbake med det nye skatte- og avgiftsopplegget.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:44:53]: Noen vil vel hevde, med rette, at det markedssystemet som statsråden forsvarer, er ganske dysfunksjonelt.

Nationen skrev på fredag i forrige uke at det blir importert kjøtt for milliardsummer, særlig storfe og svin. I fjor var importen på 14 890 tonn storfekjøtt, mye av dette med reduserte tollsatser. Samtidig ligger det 5 000 kg norsk storfekjøtt på kjølelager grunnet overproduksjon. De får ikke omsatt kjøttet sitt. Kostnadene for kjølelager sponses av bøndene selv og av skattebetalerne gjennom regjeringens strømstøtte til Nortura. Samtidig fortsetter altså Nortura å sette opp kjøttprisene.

Synes statsråden at dette vitner om et godt fungerende matsystem? Hvis ikke: Hva vil hun gjøre med det?

Statsråd Sandra Borch [13:45:45]: Jeg og regjeringen er opptatt av å favne om jordbruksoppgjøret, favne om forhandlingsinstituttet, noe som har ligget som en grunnplanke i norsk landbrukspolitikk. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle hele den ordningen.

Når det gjelder oppbyggingen av fryselager av storfekjøtt, var en av årsakene til det i 2022 stor utslakting for å tilpasse seg de lave melkekvotene som har vært. Nortura har også vist til at i siste del av 2022 ble deres faktiske suppleringssalg til andre markedsaktører i kjøttsektoren vesentlig lavere enn det som tidligere har vært lagt inn som nivå for planlagt omsetning.

Jeg merker meg at representanten Limis parti ønsker å rokke ved hele jordbruksavtalen, rokke ved hele det norske landbruket, noe som vil bidra til at veldig mange gårdsbruk ikke vil kunne være levedyktige i Norge, fordi Fremskrittspartiet ønsker et fritt marked og fri import.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:46:49]: Jeg tror det norske folk skal være glad for at det i hvert fall er ett parti som er opptatt av å ivareta norske forbrukeres interesser, for det er tilsynelatende ikke statsråden.

I Nationen torsdag 26. januar står det at Nortura tar til orde for å styrke tollvernet. Det vil bety at Nortura kan presse prisene på kjøttet enda mer opp, og de er åpenbart ikke interessert i å få ned matprisene. Hva har statsråden egentlig tenkt å gjøre for at prisen på kjøtt blir redusert, og at det blir billigere for forbrukerne?

Statsråd Sandra Borch [13:47:26]: De aller fleste land har et importvern for å styrke sin nasjonale matproduksjon. Alle land har det, også Norge, for å favne om viktige produkter som vi produserer i dette landet.

Jeg er glad for at vi har norsk matproduksjon i dette landet. I den tiden vi lever i nå, vet vi hvor viktig nasjonal matproduksjon er, at vi har matberedskap i dette landet. Denne statsråden og denne regjeringen ønsker å ta til orde for å styrke matberedskapen, sånn at den norske forbrukeren har tilgang til norsk, trygg, kortreist mat. Det tror jeg også den norske forbrukeren er opptatt av. Ikke minst vet jeg at den norske forbrukeren er opptatt av dyrevelferd, og også at man har brukt lite antibiotika i produksjonen av mat.

Det blir ikke lavere priser i Norge ved å fjerne tollvernet. Det vet vi at også dagligvareaktørene har påvirket før.

Silje Hjemdal (FrP) [13:51:39]: Jeg registrerer at Senterpartiet for veldig kort tid siden, før de gikk inn i regjering, var helt enig med Fremskrittspartiet i at kutt i momsen ville kunne bety noe for barnefamiliene.

Igjen hører vi, også her, at regjeringen er ekspert på å skylde på bransjen, men de har også kostnader, f.eks. nærbutikken Snarkjøp i Eksingedalen i Vaksdal, som fikk en strømregning på 35 000 kr, eller Bunnpris-butikken på Hjellestad som gikk med kraftig underskudd og måtte reddes av milliardæren Trond Mohn i Bergen. All ære til Trond Mohn for å gjøre det, men slik er ikke situasjonen for veldig mange andre. Nærbutikker som ligger i hytteområder, sliter også, både med strømregningene og med at færre folk tar i bruk hytten sin fordi strømmen er så dyr. Hva vil regjeringen gjøre for å hjelpe disse?

Statsråd Sandra Borch [13:52:36]: Nå er vel ikke akkurat dette helt mitt ansvarsområde, jeg har ansvar for mat og matproduksjon. Men jeg kan, som landbruks- og matminister, si at det å dempe prisveksten på matvarer har vært viktig for regjeringen. Vi leverte et historisk godt jordbruksoppgjør, på 10,9 mrd. kr, et jordbruksoppgjør som Fremskrittspartiet i sitt budsjett kutter helt. Hadde man kuttet det, hadde prisene på varer blitt høyere i butikk fordi bonden hadde måttet ta det ut i markedet. Så regjeringen bidrar til å redusere prisen på matvarer. Det ser vi også når vi sammenligner oss med andre land. Prisveksten i Norge er på 11,5 eller 11,6 pst., mens prisveksten i Sverige er på langt over 18 pst. Så regjeringen har gjort tiltak for å bidra til å redusere prisen på matvarer.

Silje Hjemdal (FrP) [13:53:32]: Mens Senterpartiet har snakket mest om jordbruksoppgjøret, har Fremskrittspartiet vært opptatt av å kutte skatter og avgifter for folk flest, slik at man beholder mest mulig penger i egen lommebok. Det er også en hjelp til folk.

Hyttefolket kommer imidlertid ikke tilbake til områdene sine med de ordningene som regjeringen har trukket fram. Jeg har hørt matministeren tidligere snakke varmt om Merkur-ordningen. Regjeringen er etter min oppfatning mye bedre tjent med å gi strømstøtte også til hytter, for det ville også kunne sikret et kundegrunnlag for nærbutikkene. Det er heller ikke slik at alle nærbutikker oppfyller kriteriene for å delta i Merkur-programmet, og da lurer jeg på hva ministeren har lyst til å gjøre for å hjelpe disse nærbutikkene.

Statsråd Sandra Borch [13:54:34]: Jeg vil igjen minne representanten om at det er en annen minister som har ansvar for det representanten spør om nå, men jeg skjønner jo at man kommer hit med ferdigskrevne spørsmål før man går i ordinær spørretime. Jeg gjentar, igjen, at mitt ansvar har vært å bidra til at vi har norsk matproduksjon i dette landet.

Jeg tror også den norske forbrukeren er veldig opptatt av det, at vi har en nasjonal matberedskap, at vi har landbruk rundt omkring i hele landet. Det tror jeg også den norske forbrukeren er opptatt av. Det handler om kortreist mat. Det handler om at vi er et land som bruker svært lite antibiotika i vår matproduksjon, og det handler om at vi ønsker at det skal være norsk landbruk i hele landet. I den forbindelse er jeg stolt av å representere en regjering som har bidratt til å løfte norsk landbruk gjennom en historisk god jordbruksavtale og -oppgjør, i motsetning til det representantens parti gjorde i forrige regjering.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:58:51]: Det er merkelig at på tross av at utvalg etter utvalg, utredning etter utredning, ekspert etter ekspert og tilsyn etter tilsyn konkluderer med at tollvernet er en av de aller viktigste grunnene, kanskje den viktigste, til høye matvarepriser, dårlig utvalg og svak konkurranse, er ikke regjeringen villig til å se på det. Man vil ikke engang vurdere det.

Jeg skjønner at landbruks- og matministeren er aller mest opptatt av å forsvare det bestående og landbruket slik som det er i dag. Av hennes tidligere uttalelser kan man kanskje få inntrykk av at statsråden ønsker høye matvarepriser. Hun ønsker i alle fall ikke noen priskrig, som hun tidligere har uttalt til VG – dessverre for forbrukerne.

Hvis statsråden et lite øyeblikk kunne tatt et steg bort fra sine gamle tanker og holdninger, ser hun at en endring i importvernet kunne vært veldig kjærkomment for norske forbrukere med tanke på prisene i butikken?

Statsråd Sandra Borch [13:59:50]: Nei, for det er ikke slik at tollvernet henger sammen med lavere priser. De som selger varene sine til Norge, vil jo tilpasse seg den norske kjøpekraften. Det blir for enkelt av representanten Bjørnstad å si at ved å fjerne tollvernet vil prisene på mat bli lavere. Det er helt vanlig for land å ha importvern på produkter man produserer i eget land.

Det som bekymrer meg med representantens holdning til denne saken, er at det minner meg på at Fremskrittspartiet ikke ønsker norsk matproduksjon. Dette vil utkonkurrere norsk kjøtt, norsk melk og andre norske produkter som produseres over hele landet. Det ville vært kroken på døra for norsk landbruksnæring om en skulle fjernet tollvernet helt, noe som er en av de viktigste grunnplankene vi har i norsk landbrukspolitikk.

Sivert Bjørnstad (FrP) [14:00:45]: Det er helt tydelig at statsråden ignorerer forbrukernes ønske om lavere matpriser når hun ikke engang ser at lavere tollbarrierer gir billigere mat.

Det finnes imidlertid mellomløsninger som kan være verdt å sjekke ut, og jeg håper statsråd Borch i det minste kan være med meg på det. For eksempel gikk Konkurransetilsynet ut forrige uke og tok til orde for små justeringer som kan få stor effekt på konkurransen i markedet.

Tollvernet verner nemlig ikke bare bøndene, men det verner også kjedene, leverandørene og grossistene og bidrar til å sementere et marked preget av lite og dårlig konkurranse. Vi kan gjøre det lettere å få kvoter, og vi kan oppjustere grensen på kjøttinnhold fra 20 pst. på ferdigvarer f.eks., slik at flere utenlandske kjeder får ta del i konkurransen i dagligvaremarkedet og slik presse prisene ned.

Så langt har statsråden sagt nei til alle gode forslag. For tredje og siste gang: Vil hun vurdere disse enkle grepene for å få ned prisene?

Statsråd Sandra Borch [14:01:48]: Jeg synes det blir et ganske enkelt spørsmål fra representanten Bjørnstad å svare på, for det er ikke slik at dette nødvendigvis henger sammen med pris. Hvis du ser på de prisøkningene som skjer i butikk i dag, er mange av dem på varer som ikke produseres i Norge, men som eksporteres fra andre land til Norge. Andre land tilpasser seg også kjøpekraften i Norge, og det er ikke gitt at hvis man gjør noe med tollvernet, vil det komme forbrukeren til gode. Det kan likeså godt komme kjedene til gode i form av økt pris.

Tollvernet er ikke bare for den norske bonden eller for norsk matproduksjon. Det favner også om norske dagligvarekjeder, slik at man også kan selge norske varer i norsk dagligvarebransje.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:04:58]: Statsråden framstiller det som at hun har endret syn, og at hun ikke mente at lavere matvarepriser er en uting. Statsråden har jo i stor grad lyktes med sitt mål om økte matvarepriser, og når man ser de planene regjeringen har om å fjerne konkurransefremmende tilskudd innenfor meierisektoren, har vi vel ikke sett en ende på dette.

Etter at Senterpartiet kom i regjering og Borch ble landbruks- og matminister, har vi fått økte drivstoffpriser, økte gjødselpriser og økte strømpriser, og regjeringen har valgt å øke målprisene. Alt dette har resultert i høyere matpriser, som vi ser i dag. Synes statsråden prisene er høye nok nå, eller bør de enda høyere opp?

Statsråd Sandra Borch [14:05:53]: Av og til lurer jeg på hvilken verden Fremskrittspartiet lever i. Jeg vil minne representanten om at det er en krig i Europa. Jeg vil minne representanten om at vi har en energikrise i Europa. Alle land i Europa sliter nå med økte kostnader, også Norge.

Én ting har vi klart i Norge, og det er nettopp å dempe prisveksten på mat. Gjennom et historisk godt jordbruksoppgjør har vi dekket de ekstra kostnadene bøndene har hatt gjennom denne krisen. Det har også gjort at vi ikke har trengt å ta ut så mye i markedet. Da har min oppfordring til dagligvarekjedene vært at når regjeringen har bidratt med et historisk godt jordbruksoppgjør, forventer vi at dagligvarebransjen – både leverandørene og kjedene – bidrar til ikke å øke prisene mer enn nødvendig, gitt den situasjonen ikke bare Norge, men verden er i.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:06:52]: Vi i Fremskrittspartiet lever i den samme verdenen som regjeringen gjør, men vi er kanskje mer ute og prater med forbrukere, som merker på kroppen de økte drivstoffprisene, økte matpriser, økte strømpriser og også høyere rente. Vi lytter til dem, og vi ønsker å gjøre hverdagen bedre for dem. Derfor har vi også foreslått tiltak som ville ha bidratt til å redusere matvareprisene betydelig i forhold til det regjeringen har fått til.

Økningen i matvareprisene det siste året har vært på nesten 11 pst. og øker nå igjen med over 10 pst. I jordbruksoppgjøret som statsråden nevner, og som er beskrevet som svært så godt, økte regjeringen målprisene, slik at hver husholdning fikk en ekstrautgift på 1 300 kr i år. På nettsidene til Senterpartiet skrev de om jordbruksoppgjøret at «regjeringen er opptatt av å løfte inntekten i alle produksjoner». Det fører jo fort til at matprisene øker.

Kan statsråd Borch garantere at neste års jordbruksoppgjør vil ta hensyn til forbrukerne, og at matprisene ikke vil øke som følge av jordbruksoppgjøret igjen?

Statsråd Sandra Borch [14:08:01]: Jeg er i hvert fall glad for at vi har et jordbruksoppgjør neste år. Det er det ikke sikkert vi hadde hatt hvis Fremskrittspartiet hadde styrt, når jeg hører hva slags tiltak de tar til orde for i denne debatten.

Jeg mener det er viktig å verne om forhandlingsinstituttet. Jeg mener det er noe som har gjort at Norge har lyktes med å produsere mat, med å ivareta norsk matproduksjon. Så er det jo slik at jordbruksoppgjøret har vært med på å dempe prisen på matvarer. I Norge har matvareprisene økt med 11 pst., og i eksempelvis Sverige har de økt med over 18 pst. Så det regjeringen gjorde i jordbruksoppgjøret, med å dekke inn de ekstraordinære kostnadene bøndene hadde, med friske budsjettmidler, har vært med på å bidra til å dempe prisveksten på matvarer i butikk.

Erlend Wiborg (FrP) [14:12:38]: Når en statsråd feilinformerer Stortinget og kommer med direkte feilaktige opplysninger, er det alvorlig. Statsråden har i dag hevdet at regjeringen har satt ned drivstoffavgiftene. Det er beviselig feil. Drivstoffavgiftene er høyere nå enn før dagens regjering tiltrådte, så jeg ber statsråden beklage og rette opp det.

En prisundersøkelse i Dagbladet i januar av mange typiske grensehandelsvarer viser en prisforskjell på hele 73 pst. I dagligvaremeldingen, Meld. St. 27 for 2019–2020, Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, ser vi forklaringen på hvorfor varer er billigere i Sverige. Tollavgifter, høyere moms og norske særavgifter er hovedårsakene. Alt dette er noe regjeringen kan gjøre noe med. Hvorfor velger regjeringen å ikke gjøre noe med det?

Statsråd Sandra Borch [14:13:31]: Regjeringen er opptatt av at vi skal ha matproduksjon i Norge. Vi er opptatt av at vi skal ha matproduksjonen fra nord til sør og fra øst til vest. Gitt den situasjonen verden er i nå, bør ethvert land ta et større ansvar for å produsere mer mat til egen befolkning. Hadde vi ført Fremskrittspartiets politikk, som ønsker å legge ned hele forhandlingsinstituttet i norsk jordbruk, hadde vi heller ikke hatt landbruk i dette landet. Jeg tror norske forbrukere er opptatt av at man skal produsere mat i Norge, og at vi skal ha norske bønder i landet som produserer trygg, kortreist og antibiotikafri mat, og ikke minst med en dyrevelferd i verdensklasse. Det er politiske valg, og det skiller Fremskrittspartiet fra Senterpartiet. I Senterpartiet er vi opptatt av at vi skal ha landbruk i dette landet, og Fremskrittspartiet har her, gjennom flere spørsmål, vært ærlig på at norsk matproduksjon ikke er så viktig for dem.

Erlend Wiborg (FrP) [14:14:34]: Jeg registrerer at statsråden ikke trekker tilbake sin feilaktige påstand og villeding av Stortinget om drivstoffavgiftene, så jeg vil oppfordre henne til å gjøre det nå.

Regjeringen har den senere tid rettet pekefingeren mot dagligvarebransjen. Det er vel og bra, men statsråden retter også fingeren mot forbrukerne. Vi får beskjed om å handle norsk og ikke såkalt harryhandle i Sverige. Det fører til matsvinn og at man handler mer enn planlagt, sier statsråden i et intervju med E24.

Det er mange som sliter og kanskje må harryhandle for å få husholdningsbudsjettet til å gå opp. Hva vil statsråden si til alle dem som nå sliter med de norske matprisene, og som ser seg nødt til f.eks. å harryhandle for å få økonomien til å gå opp?

Statsråd Sandra Borch [14:15:29]: Det er ikke gitt at matvarer i Sverige er billigere enn i Norge. Det har vi sett utviklingen av og eksempler på den siste uken.

Jeg er opptatt av at vi skal ha norsk matproduksjon og legge til rette for at norske forbrukere kan kjøpe norsk i butikk. Jeg tror norske forbrukere er opptatt av det. Det har vi sett en rekke ganger når enkelte varer har vært feilmerket, enten det har vært produsert i Tyskland eller i andre land. Vi merker at norske forbrukere ønsker seg norske matvarer, og det ønsker jeg å legge opp til. Jeg skal selvfølgelig ikke bry meg om hvor folk kjøper maten sin. Jeg ønsker å bidra til at vi fortsatt skal kunne velge norsk i butikk, og at vi skal legge opp til å ha gode jordbruksoppgjør også i framtiden. Det bidrar til å dempe prisveksten på norske varer gjennom at bonden har fått dekket de ekstraordinære kostnadene de har hatt gjennom et svært krevende år.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [14:19:54]: Jeg hører hva statsråden sier med hensyn til de tiltakene de mener de har innført og iverksatt, som skal gi visse effekter. Til tross for det ser vi at det blir stadig flere som ber om hjelp. Regjeringen er flink til å rette pekefingeren mot dagligvarebransjen. Blant annet har de en tipunktsliste for å få bedre konkurranse og lavere matpriser, men dette er jo ikke tiltak som nødvendigvis gir umiddelbar effekt. I beste fall er det noe som virker på lang sikt, og i verste fall en evigvarende seminarvirksomhet. Jeg kan ikke se at dette har noen umiddelbar effekt på å få ned prisene, noe f.eks. reduksjon i matmomsen ville gitt.

Hvilket tidspunkt er det tidligste statsråden anslår at vi vil se lavere priser, med de tiltakene som er satt i gang?

Statsråd Sandra Borch [14:20:43]: Det er det ikke mulig for statsråden å svare på, for det er ikke hun som fastsetter prisene, det er det dagligvarekjedene som gjør. Men jeg er uenig i at regjeringen ikke har gjort noe. Vi har styrket matsentralene i deres viktige arbeid, og vi har styrket bostøtteordningen, som er viktig for dem som tjener aller minst. Og ikke minst vil jeg minne representanten om at vi har levert et jordbruksoppgjør på 10,9 mrd. kr, som dekket kostnadene som norske bønder har hatt gjennom en pandemi, en energikrise og en krig i Europa, noe som har gjort at man ikke har måttet ta ut høyere pris i butikk.

Vi ser nå at Fremskrittspartiet ønsker å fjerne hele jordbruksavtalen og ikke ønsker å kompensere for de ekstra utgiftene bøndene har hatt. Da hadde i hvert fall prisene i butikk steget betraktelig mye mer enn de har gjort i dag.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [14:21:44]: Jeg må beklage hvis jeg uttalte meg sånn at regjeringen ikke har gjort noe, men jeg tror ikke jeg sa det. Jeg sa at vi ser vel ikke effekten av dette.

Selv om statsråden har god lønn, regner jeg med at også hun noen ganger handler på salg. Avslaget på salgsvarene gjøres enkelt og greit i kassa når en betaler for seg. Under koronapandemien valgte en å redusere momsen på flere områder, og dette ble iverksatt raskt. Dersom regjeringen iverksetter en reduksjon av matmomsen, vil dette gi folk flest mer mat på bordet.

Ser ikke regjeringen det samme som alle andre i Norge gjør, at mange flere nå sliter med å gjøre opp sine regninger og samtidig ha råd til mat? Er statsråden enig i at en reduksjon av matmomsen raskt kan gi en reduksjon i matprisene, og at dette er et sterkt nødvendig grep, jamfør den situasjonen som mange nå opplever – og noe som Senterpartiet har ment over lang tid, iallfall inntil de kom i regjering.

Statsråd Sandra Borch [14:22:42]: Det er ikke opplagt at en reduksjon av matmomsen vil bli veltet over på prisene i husholdningene. Dette avhenger jo helt av tilbuds- og etterspørselsforhold i markedet, og i dag er dagligvaremarkedet preget av et fåtalls store aktører. Da er det en viss risiko for at de tiltakene først og fremst ville fungere som støtte for dagligvarehandelen. Regjeringen kan ikke innføre tiltak uten at vi vet at det kommer den norske forbrukeren til gode.

Nå skal vi inn i et nytt jordbruksoppgjør, som er vel så viktig for den norske bonden, men det er også vel så viktig for norske forbrukere. Vi ønsker å prioritere norsk matproduksjon, og vi ønsker også å bidra til at norske matvarer er billigere i butikk enn det Fremskrittspartiet viste med sitt alternative statsbudsjett.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:26:35]: Jeg ser at det er mange som tar opp de samme utfordringene. Det er kanskje ikke så rart når matvareprisene stiger så mye som de gjør.

Jeg er glad for at statsråden ikke lenger ønsker dyrere mat, og at hun sier at priskrig er bra, men jeg ser at statsråden – både i svaret til meg og til andre – peker på jordbruksoppgjøret som en god måte å redusere matvareprisene på. Da vil jeg gjerne utfordre statsråden på hva hun mener er den beste måten å redusere matvareprisene på – et dyrt jordbruksoppgjør eller lavere matmoms, gitt at man bruker det samme beløpet?

Statsråd Sandra Borch [14:27:18]: Denne regjeringen er opptatt av at vi skal ha norsk matproduksjon. Hadde vi ikke levert det jordbruksoppgjøret vi gjorde i vår, tror jeg dessverre at flere norske bønder hadde gitt seg med sin produksjon. Jeg tror at også norske forbrukere er opptatt av norsk matproduksjon, at vi har en matproduksjon fra nord til sør, og at vi har en trygg, kortreist og ikke minst antibiotikafri mat å tilby forbrukerne i butikk.

Jordbruksoppgjøret bidro til å dekke nettopp de kostnadene norske bønder har hatt i denne situasjonen, noe som har gjort at mindre av kostnadsøkningen har måttet tas ut i markedet. Jeg vil minne representanten om at Norge er det landet i Europa hvor prisene på mat har økt aller minst. I Sverige og Tyskland har de økt med 18 pst. og 19 pst. det siste året. Så regjeringen har gjort tiltak for å bedre situasjonen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:28:18]: Matvareprisene var jo høye før prishoppet også, så det hadde vært ganske utrolig om de prosentvis hadde steget like mye som ellers i Europa.

Mitt neste spørsmål handler om noe som er litt mer konkret: Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner må nå kjøpe inn mer mat da de ikke får nok donasjoner til å dekke den store etterspørselen. De økte matvareprisene går ut over ideelle organisasjoners økonomi. Samtidig ser vi at f.eks. cruiseskip som ønsker å donere overskuddsmat til matsentraler, ikke kan gjøre det på grunn av strenge tollregler, som Senterpartiet alltid har tatt til orde for å beholde.

Hva synes landbruks- og matministeren om at fullt ut spiselig mat kastes på grunn av norske tollregler, og vil hun ta initiativ til å endre dem?

Statsråd Sandra Borch [14:29:17]: Dette er en sak jeg har brukt litt tid på å sjekke, for jeg har også reagert på de oppslagene som har vært. Men det er ikke tollregler som er til hinder for å ta inn den maten i Norge. Det er hensynet til mattrygghet som er det. Vi har noen krav i Norge som matvarer må oppfylle for at vi skal kunne ta dem inn, og det handler om at sykdommer kan overføres via matvarer. Jeg sjekker nå med Mattilsynet hva som er regelverket for dette i dag, men i Norge har vi bl.a. krav om at vi må vite hvilket land matvarene kommer fra før vi tar dem inn i landet. Jeg tenkte også at dette ikke var bra, men vi må sikre at den maten vi tar inn i dette landet, er trygg å spise for forbrukerne.

Anne Kristine Linnestad (H) [14:33:08]: Takk for svaret.

Det er mange oppgaver som i dag løses gjennom manuelt arbeid, som kan automatiseres. Det vil spare staten for store kostnader og gjøre at arbeidskraft frigjøres til andre oppgaver. De offentlige tjenestene vil da bli bedre, og innbyggerne og ikke minst næringslivet vil oppleve raskere tilbakemelding på f.eks. søknader som ikke krever skjønn. Som vi vet, er bruk av tid et kritisk punkt for både privatpersoner og næringsliv.

Stimulab har bidratt til å utvikle kunnskap og spre erfaringer om samordnede tjenester til beste for brukerne. Mange av prosjektene som har fått penger, er prosjekter som følger opp arbeidet med livshendelser. Resultatene har vært gode, men likevel kutter regjeringen i bevilgningene til Stimulab. Hvordan mener statsråden at dette bidrar til en enklere hverdag for innbyggere og bedrifter?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [14:34:00]: Det er mange ulike tiltak som i sum kan bidra til både å setje auka fart på digitalisering og til å sikre betre løysingar for bedriftene, òg i samspel mellom offentleg og privat sektor. Ein av dei tinga som vi har prioritert veldig høgt i årets budsjett, og som er svært viktig dersom vi i auka grad skal fokusere på digitalisering og på at bedrifter i heile Noreg skal få utnytte potensialet som meir digitalisering gjev, er at ein må sørgje for auka tempo i utviklinga av høghastigheitsbreiband – at ein har moderne løysingar som sørgjer for at ein har eit raskt og effektivt nett å forhalde seg til. Ein av dei viktigaste tinga som ein får tilbakemelding på frå næringsdrivande rundt i Noreg og frå interesseorganisasjonar, er nettopp det. Det er ein av dei tinga som stortingsfleirtalet prioriterte opp, i motsetnad til eksempelvis Høgre, som kutta stort i det i sitt budsjett.

Totalt sett har vi sørgt for ei stor satsing på digitaliseringstiltak i det budsjettet som ligg føre for inneverande år.

Anne Kristine Linnestad (H) [14:35:08]: Utbygging av høyhastighetsbredbånd skal vi komme tilbake til ved en senere anledning, for i Høyres hoder er digitalisering langt mer enn høyhastighets bredbånd. Statsråden vet sikkert at i fjor vår hadde 92,5 pst. av alle landets husstander mulighet til å tilknytte seg et høyhastighetsbånd.

Administrerende direktør i DOGA, Tor Inge Hjemdal, sa da statsbudsjettet ble lagt fram:

«Å kutte i en ordning som kan spare det mangedobbelte på effektivisering og forbedring i fremtiden, virker meningsløst.»

I «Stimulab: Brukerorientert offentlig innovasjon – råd og erfaringer fra frontlinjen», som Digitaliseringsdirektoratet står bak, står det at Stimulabs første fire år viser at Stimulab er

«egnet til å samle virksomheter om innovasjon og skape felles forpliktelse om å realisere løsningene».

Det jeg egentlig da lurer på, er: Hvilke konkrete løsninger og virkemidler har regjeringen å vise til for innovasjon, effektivisering og forbedring i offentlig sektor?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [14:36:15]: No har eg allereie i det første svaret mitt gått gjennom fleire konkrete eksempel på det. Eg registrerer òg at representanten Linnestad vil hoppe bukk over noko av det som er ein av dei aller viktigaste grunnplankane for å kunne leggje til rette for gode digitale løysingar, nemleg å sørgje for gode løysingar for høghastigheitsbreiband for folk og bedrifter i heile Noreg. Det er stor etterspurnad etter det. Vi har prioritert det høgt, mens Høgre føreslo eit kutt samanlikna med det som fekk fleirtal i Stortinget, på 150 mill. kr. Totalt sett for digitaliseringstiltak føreslo regjeringa – og dei fekk støtte for det i Stortinget – meir til digitalisering enn det Høgre gjorde i sitt alternative budsjett.

Det er riktig at på enkelte mindre postar har Høgre eit noko høgare beløp, men vi meiner at det er viktig i første omgang å prioritere noko av den grunnleggjande infrastrukturen og sikre mot sårbarheit i den. Det er noko det er stor etterspurnad etter frå næringslivet over heile Noreg.