Nikolai Astrup (H) [10:07:17]: Dette er en interessant historiefortelling. Det kom 16 TWh ny kraftproduksjon, som ble lyst ut under oss i forrige regjeringsperiode. Hvis det var slik at statsministeren forutså at det skulle bli krig i Europa, var det rart at han ikke sa det på det tidspunktet. Situasjonen har endret seg relativt dramatisk, noe statsministeren selv var inne på. Å legge skylden på krigen i Europa på Høyre er vel kanskje å ta i litt.

At vi trenger mer kraft, er åpenbart, og de beslutningene regjeringen har tatt, er jo å aktivt å skalere ned de to havvindprosjektene som ligger lengst frem i løypa. Vår plan var å lyse ut dette i fjor. Regjeringen skal lyse det ut i år, men med under halvparten av det volumet som Solberg-regjeringen hadde tenkt å lyse ut. Så mitt spørsmål står: Har regjeringen tenkt å snu og lyse ut det opprinnelig planlagte arealet på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord på 4 500 MW, eller vil det stå fast på 2 000 MW?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:08:21]: Dette handler ikke om å snu. Det handler om å bygge opp fra null. Det vi har sagt, er at den første fasen i Sørlige Nordsjø skal komme med kraft til land i Norge. Vi skal også vurdere – og NVE gjør den vurderingen – hvordan den videre utbyggingen skal skje, som en del av det store utbyggingsprosjektet som nå skjer rundt hele Nordsjøen. Vi kommer til å få et nordsjønett om noen år. Den situasjonen vi er i nå, med mangel på kraft, kommer til å bli erstattet om få år med at vi kommer til å ha mye kraft, men det kommer til å være uregulerbar kraft. Det vil si kraft som kommer fra vind og sol, som skal sameksistere med den fantastiske regulerbare kraften som vannkraften i Norge er. Jeg kan bare bekrefte at når det gjelder Sørlige Nordsjø og Utsira, skal vi ha et høyt ambisjonsnivå og se om det er mulig å høyne det underveis. De første utlysningene kommer altså innen første kvartal. Vi vil hele veien framover se hvordan vi kan utbygge videre. Målet mot 2040 er altså 30 GW, så det er en enorm utbygging som kommer i gang på vakten til denne regjeringen.

Nikolai Astrup (H) [10:09:26]: Realiteten er at man ikke bygger ut hele Sørlige Nordsjø II fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke klarer å bli enige om nettopp et nordsjønett, som statsministeren nå sier at uansett kommer. Det er realiteten. Så regjeringen må stokke bena, bli enig om hvordan nettløsningen skal være, og doble det arealet til det opprinnelige nivået. Det er regjeringens jobb fremover. Regjeringen må ta ansvar for at de politisk selv har valgt å skalere dette ned.

Det vil kreve enorme ressurser å bygge ut havvind – kanskje opp mot 1 000 mrd. kr å bygge ut de 30 GW som skal lyses ut innen 2040. På grunn av regjeringens prosess rundt grunnrente på landvind har vi fått politisk risiko knyttet til denne typen investeringer. Mitt spørsmål til statsministeren er om det er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havvind. Regjeringen har sagt at det ikke er aktuelt nå, men det alle investorene spør seg, er om det kommer senere, og kommer det da med tilbakevirkende kraft?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:10:26]: Det har jeg ingen plan om. Det viktige nå er å komme i gang med dette prosjektet og å ha forutsigbare rammebetingelser. Det er helt riktig at vi innfører grunnrente på landvind. Det gir mer inntekter til kommunene. Nå kommer vi i gang: Det blir igjen konsesjonssøknader for å komme i gang med landvind, som stoppet opp i 2019. Én av grunnene til at det skjer, er at kommunene ser at det er interesse i lokalsamfunnet for at denne vindutbyggingen faktisk kommer. Vi får muligheten til en rettferdig fordeling også av inntekter til de delene av landet som ikke har landvindressurser.

Havvindsatsingen er, som representanten sier, av et veldig, veldig stort omfang. Det skal prøves ut ny teknologi, og det skal prøves ut nye samarbeidsformer og tilkoblingsformer. For regjeringen er det viktig å sikre at en påviselig del av denne kraften kommer til Norge, og blir nyttig i Norge og det norske nettet. Det har vært denne regjeringens prioritering. Volumet kommer til å bli så stort at vi også kommer til å kunne inngå i et slikt nordsjønett, og det er en del av de planene som både NVE og Statnett har.

Nikolai Astrup (H) [10:11:29]: Det er riktig at det kom enormt mye landvind på nett i 2019, 2020 og 2021, men konsesjonsbehandlingen stoppet opp bl.a. etter påtrykk fra Arbeiderpartiet, og med Arbeiderpartiets støtte. Nå er det bra at vi kommer i gang igjen, men noe av det vi venter på, er endringer i plan- og bygningsloven, som regjeringen skulle ha levert før jul, men som de fortsatt ikke har levert. Inntil vi får avklart rammevilkårene når det gjelder både grunnrente og plan- og bygningsloven, vil det ikke bli bygd noe, og Finansdepartementet var i svar på budsjettspørsmål fra Høyre tydelig på at det kommer uansett ikke noe mer landvind i Norge innen 2030. Så her er det mange i regjeringen som må stokke bena for å få ting til å skje. Mitt spørsmål er: Når kan vi forvente at disse rammevilkårene avklares, slik at de som ønsker å bygge ut vindkraft på land i kommuner der det også er ønsket, kan få sette i gang?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:12:26]: Når vi nå kommer i gang, er regjeringens ambisjon at det kommer kraft fra landvind på nett før 2030. Grunnrentespørsmålet når det gjelder landvind, er på høring, det er dato i mars med hensyn til å få tilbakemeldinger på det, og så tar vi det i riktig rekkefølge. Her er kanskje den lavest hengende frukten for å få kraft raskt inn på nettet. Det skal skje fra landvind, det skal skje fra sol, det skal skje på bedre utnyttelse av vannkraften vår. Og en skal, ikke minst, komme i gang med den store havvindutbyggingen. Men kraft fra landvind er nok det som er den lavest hengende frukten, og det vi skal kunne se resultater av først.

Nikolai Astrup (H) [10:13:08]: Det gjenstår å se. Foreløpig har regjeringen gjort lite annet enn å skalere ned den forrige regjeringens ambisjoner på en rekke områder. Det skyldes bl.a. litt uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som jeg var inne på. Ola Borten Moe mener at regjeringens hydrogensatsing er kraft «rett i dass». Finansminister Vedum har følgende kommentar til dette: «At Ola har liksom diskusjon rundt hvordan bruke energi, det er på en måte helt greit.»

Er statsministeren enig i at det er «på en måte helt greit» at en av hans egne statsråder aktivt motarbeider regjeringens hydrogensatsing?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:49]: «På en måte» er denne statsministeren tilhenger av at vi har en demokratisk debatt, i en av de mest omskiftelige tidene vi har levd i. Det er krig i Europa, vi har avdekket en enorm energiutfordring, vi står i en energitransisjon for å møte klimautfordringer, og det er mange spørsmål og stor usikkerhet rundt det. Jeg lever greit med det.

Når det er sagt, mener jo jeg at min kollega i regjering tar feil i konklusjonen om hydrogen. Isolert sett kunne man si at hvis vi ikke hadde en klimautfordring, kunne det hende man ikke behøvde å gå ned den veien med å utforske hydrogen – det er mange spørsmål som gjenstår. Men vi har en klimautfordring både i bedrifters bruk av energi, i transportsektorens bruk av energi og i samfunnets bruk av energi. Derfor oppsøker vi, og skal avklare, energimuligheten knyttet til hydrogen, og vi gjør det sammen med Tyskland – en stor energiaktør i Europa, en industriell partner for Norge. Så skal vi finne gode, bærekraftige og kommersielt gode løsninger på hydrogen og ikke ta beslutninger om det før vi har det på bordet.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:15:04]: Etter snart halvannet år med en strømkrise som savner historisk sidestykke, har etableringen av et fastprismarked og en svært beskjeden støtteordning for enkeltbedrifter blitt en slags hvilepute for regjeringen, som forsvares på inn- og utpust i mangel av tiltak som virkelig treffer den store majoriteten av bedrifter som sliter. Eksemplene er mange, og nærmest daglig kan vi lese om bedrifter som ikke tør å tegne tre-, fem- eller syvårsavtaler med priser som er opptil tre ganger så høye som den snittprisen vi har vært vant til.

Tradisjonelle håndverksbedrifter må nedskalere driften, ikke på grunn av sviktende omsetning, men på grunn av ekstremt høye strømpriser, og de tør ikke å inngå langsiktige avtaler fordi de frykter konkurs. For noen av dem som har mottatt strømstøtte, er det så vidt nok til å dekke revisors attestasjon av søknaden. Da er mitt spørsmål til statsministeren nå, med alle disse signalene fra næringslivet som er ganske entydige – det varsles om konkurser og oppsigelser: Har regjeringen en smertegrense for hvor mange konkurser og permitteringer man kan akseptere før det kommer nye, kraftige tiltak?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:16:17]: La meg gjenta det: Denne regjeringens mål er å ha lave, stabile priser. Dit skal vi gjennom mer kraft, gjennom mer nett og gjennom mer enøk – og gjennom mer forutsigbarhet. Det som kan bidra til forutsigbarhet for bedriftene, er at de kan inngå fastprisavtaler som gir dem forutsigbarhet for pris og leveranse over tid. Derfor har vi, og vi har orientert Stortinget om det hele veien, og jeg opplever at det har vært støtte til det, lagt til rette for at det kommer fastprisavtaler. Skattereglene er endret, det har vært på høring, vi har lyttet til kraftbransjen og til bedriftene. Nå er dette markedet på fire uker oppe å stå, og prisene faller.

Jeg vil oppfordre alle partier, også Fremskrittspartiet, til å framsnakke fastprisavtaler. Nå har prisene falt med 30–40 pst. de siste ukene. Man kan få avtale mellom noen og 60 øre og opptil 99 øre – det var det siste nå med en treårsavtale. Det er disse avtalene i samspill mellom bedrifter og kraftselskaper som kan gi selskapene forutsigbarhet.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:20]: Det er nok ulike oppfatninger av hva som er grunnen til at prisene har falt.

Jeg hørte statsråd Vestre på Debatten i går si at målet er at vi skal tilbake til en situasjon der ren og rimelig fornybar energi er et konkurransefortrinn for norsk industri. Den målsettingen er vi helt enige om. Men skal vi nå den, kreves det handling og vilje til å gjennomføre tiltak.

Nå er vi i en situasjon der også Norsk Industri er alvorlig bekymret, for de ser at det er stor fare for innskrenkninger og permitteringer også blant deres medlemsbedrifter. De viser bl.a. til Tyskland og de tiltakene som gjennomføres der, hvor man i realiteten får innført en fastpris, og de etterlyser kraftige tiltak i Norge fordi vi nå har så enorme ekstrainntekter til det offentlige. Det overføres enorme verdier fra privat sektor.

Er det mulig for statsministeren å erkjenne at de fastprisavtalene som nå kan inngås, ikke er tilstrekkelige, eller er det en feil oppfatning hos norsk industri?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:18:30]: Det første er: For å komme dit hvor statsråd Vestre meget godt snakker om stabile priser på fornybar energi, må vi bygge ut mer kraft. Der er Fremskrittspartiet en enorm bremsekloss. De er imot vind på land, de er imot havvind, de er imot alle de tiltakene som kan gi oss den kraften – så det er et kapittel for seg.

Jeg mener fortsatt at fastprisavtaler er veien å gå. Det er vårt ansvar, det er bedriftenes ansvar, det er NHOs ansvar, det er kraftselskapenes ansvar å legge til rette for at prisene fortsatt faller, og at det blir avtaler som svarer på bedriftenes behov. Noen bedrifter har sagt at avtalene mer må svare ut at de kanskje ikke har kraftbehov på ettermiddag og natt, men de har det på dag. Denne typen tilpasning må nå skje mellom bedrifter og kraftselskaper.

For øvrig: Norsk Industri spilte inn og sa at avtaler om fastpris bare er aktuelle og interessante hvis det er et tosifret antall øre. Nå er det det; vi har kommet dit. Da blir det interessant. Det å ha et subsidieopplegg på 40–50 mrd. kr tror jeg ikke er veien å gå. Vi skal satse på fastprisavtalene og gi dem tid til å virke.

Ola Elvestuen (V) [10:19:46]: Vi skal ha ned klimagassutslippene, så vi trenger mer fornybar energi. Jeg håper også statsministeren passer på at forsknings- og høyere utdanningsministeren sørger for at vi får satsing og forskning på hydrogen framover. Men vi trenger også å se på hvordan vi bruker den fornybare energien, sånn at vi får nok, og at vi kan holde prisene nede i Norge.

Venstre har tidligere foreslått at vi må bruke karbonfangst og -lagring på sokkelen for å begrense den mengden kraft fra land som vi trenger å bruke på sokkelen. Det gjelder prosjekter nå. Det er bl.a. en konsesjon på Melkøya som nå ligger hos regjeringen, og i Nordsjøen og utenfor Vestlandet er det muligheter for å bruke karbonfangst og -lagring.

Det er mangel på kraft, det er mangel på nett. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil regjeringen nå se på muligheten for å øke bruken av karbonfangst og -lagring på sokkelen, bl.a. på Melkøya, for å begrense det behovet for fornybar energi som vi trenger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:52]: Denne regjeringen er veldig for å ta fangst og lagring og bruk av CO₂ ordentlig til anvendelse. Det gledelige er at flere land i Europa, i EU, land som Tyskland, nå ser at dette er veien vi må gå.

Norge leder an i dette. Det har vært bred enighet om det. Jeg vil gi anerkjennelse til den forrige regjeringen, som vedtok og fikk i gang Langskip. Nå er dette snart i ferd med å bli en verdikjede for CO₂, og vi ønsker at den skal utvikle seg videre.

En del av det spennende med hydrogen er at vi kan bruke gass tatt fra vår sokkel, til land – produsere hydrogen, hente ut CO₂ og deponere det, og dermed få blått hydrogen uten utslipp. Dette er ikke en verdikjede som er oppe og går nå, men vi begynner å se konturene av den, og vi skal jobbe den fram, som myndigheter og også som kommersielle selskaper. Så ja – fangst og lagring av CO₂ fra nord til sør er en stor mulighet for Norge og for klimaet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:25:18]: Jeg hører at statsministeren sier at man skal prioritere dette, at man ansetter flere folk, og at man ikke vil ha en venteliste. Man sier at regjeringen satser på eldreomsorg, og at alle som har rett på plass, skal få det. Sannheten er likevel at de siste tallene viser at det er tre ganger flere som trenger en plass, enn det som regjeringen og SV har gitt tilsagn om at kan bygges i år. Og det er før vi vet om disse boligene faktisk blir bygd. Innføringen som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for, var for å vite hvor stort behovet er der ute. Nå fjerner regjeringen oversikten og legger ned vaktbikkja Eldreombudet, som sagt. Jeg skjønner ikke hvordan i all verden statsminister og regjeringen skal vite hvor mange som har behov for en sykehjemsplass når de fjerner kartleggingen og oversikten som gjør at man kan prioritere å bygge dette. Statsministeren sier at vi skal prioritere, vi skal bygge flere plasser. Realiteten er at ingen nye plasser ble foreslått i 2023. Det er en utfordring for mange kommuner som sliter, og for folk som ikke kommer inn og får den plassen de trenger.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:19]: Jeg har til gode å møte en kommune som sier at de bygger sykehjemsplasser for å svare på den ventelisten de har. Det er ikke det instrumentet de bruker for å planlegge det. De ser på antall eldre, de lytter til hva fastleger rapporterer om helsetilstanden, de ser på behovene, demografi osv. Nå har vi over én million alderspensjonister. Vi har to generasjoner over alderspensjonen. Vi kommer til å få mange utfordringer knyttet til det. Så det er helt andre veier til å forstå det behovet.

For 2023 la regjeringen opp til at prosjekter som var i gang med å bli bygget, skulle bli bygget. Vi mente i første omgang at vi ikke skulle sette i gang nye, fordi vi ønsker å få ned temperaturen i norsk økonomi. Det er bra for alle satsinger, også for helsesektoren. Så ble vi enige med SV om at vi skal ha omtrent 500 nye plasser som skal settes i gang. Den aktiviteten skal pågå.

Men vi er igjen tilbake til hva det er som definerer behovene. Vi ønsker at flest mulig skal kunne bo lenger hjemme og være trygge hjemme, og når de har behov for sykehjemsplass, har de rett til det etter loven. Det er kommunenes ansvar å planlegge for det, og de trenger ikke et komplisert byråkrati med ventelister, som egentlig ikke gir dem informasjon til bygging.

Bård Hoksrud (FrP) [10:27:24]: Jeg skjønner at statsministeren mener at å bygge nye sykehjemsplasser i forhold til ventelistene ikke er så farlig. Jeg oppfatter at det faktisk handler om å fjerne ventelistene. Det er det kommunene er opptatt av.

Ikke bare har denne regjeringen kuttet i bevilgningen til eldreomsorg, statsministerens parti sitter også med ansvaret for eldreomsorgen i de fleste kommunene i Norge, inklusiv Oslo. Her har det foregått tvangskommunalisering: for Arbeiderpartiet er ideologi viktigere enn tilbudet til de eldre. Det er nok å nevne situasjonen ved Ullern helsehus, hvor pårørende og ansatte har slått full alarm, eller situasjonen ved Lilleborg helsehus, hvor en dement beboer nylig ble funnet død 10 km unna. Det vil ikke overraske meg om det dukker opp flere alvorlige saker som viser alvorlig svikt i eldreomsorgen i tiden framover. Fremskrittspartiet foreslår å bevilge én milliard ekstra for å styrke driften av eldreomsorgen, i tillegg til å ta i bruk mer privat kapasitet. Er statsministeren stolt av kvaliteten på den rød-grønne eldreomsorgen i Oslo, hvor terskelen er skyhøy for i det hele tatt å få en sykehjemsplass?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:24]: Jeg mener at det har skjedd veldig mye bra for eldreomsorgen i Oslo. Én av de bra tingene er at de som er ansatt i eldreomsorgen, har trygg pensjon og en anstendig lønn. Det som har skjedd når kommunen har overtatt ansvaret, er at det er blitt bedre pensjon og tryggere lønn, og jeg tror at det å være beboer på et slikt hjem, er bedre når du har ansatte som er stabile, har stabile arbeidsforhold, pensjon og lønn. Det har vi bidratt til.

Så er det mange utfordringer som følge av at vi får en eldre befolkning. Jeg skjuler ikke det. Det er en stor utfordring for samfunnet vårt. Først og fremst handler det som skjedde på pleiehjemmet på Ullern, om kompetanse hos dem som jobber der, at det er nok folk, og at vi som samfunn skal få tak i nok folk til det. Jeg tror det blir en av de store samfunnsdebattene vi får framover – bruken av teknologi opp mot bruken av folk og samarbeid om det. Dette er illustrasjoner av det. Tragedien som skjedde i veikanten, på vei fra behandling, illustrerer igjen kompetansen i denne sektoren, kompetansen til dem som transporterer, og tryggheten for dem som blir transportert.

Bård Hoksrud (FrP) [10:29:32]: Jeg synes det er bra at statsministeren er opptatt av at vi skal gi gode tjenester, av kompetansen og av folkene som jobber der, men jeg synes det er spesielt å si at de som jobber i det private, er dårlige og ikke gir like god omsorg. Med den holdningen vi ser fra statsministeren, tyder mye på at vondt kommer til å bli verre for de eldre så lenge denne regjeringen sitter.

I Romsdals Budstikke kunne vi før jul lese om en eldre dame som i sin tid var lokal- og fylkespolitiker, samt vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet, og som alltid sto på barrikadene for eldreomsorgen. I hjemkommunen Ålesund, som er styrt av Arbeiderpartiet, fikk hun ikke sykehjemsplass. Derfor måtte hun og mannen flytte til en annen kommune, slik at hun skulle få plass. Det er altså slike historier regjeringen nå vil fjerne fra offentligheten – man skal ikke få vite hvordan det står til i de enkelte kommunene. For meg blir dette nesten historien om en eldreflyktning.

Er dette verdighet i eldreomsorgen, og mener statsministeren at dette er god eldreomsorg?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:30:30]: La meg bare si: Jeg har ikke sagt ett vondt ord om dem som jobber i private sykehjem. Jeg tror bare at de som jobber og har en trygg pensjon og trygg lønn, er tryggere på jobb. Det handler ikke om dem som jobber der, det handler om den politiske viljen til å organisere denne sektoren på en stabil, forutsigbar og trygg måte.

Rundt om i landet vårt vil en finne historier om veldig mange eldre som har det trygt og godt og blir tatt godt vare på, og det er hovedfortellingen i Norge. Likevel vil det alltid i denne sårbare fasen av livet – jeg har selv vært tett på det med mine egne foreldre – være situasjoner som er krevende og utfordrende, og som kan være vonde og vanskelige. Det er ikke den statistikken som representanten Hoksrud har forelsket seg i og mener er svaret på hvordan vi skal bygge, rekruttere og ta vare på folk, som løser de vanskelige situasjonene, enten det er i Ålesund, Oslo, Hammerfest eller Sandnes. Svaret er en kommune med god økonomi, og det er nærhet til dem som lever i kommunen og vet om de behovene. Det er det som teller. Derfor har vi ryddet opp, avbyråkratisert og gjort det mer nært folk.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:31:48]: Før 2016 var det slik at man ikke fikk vedtak om sykehjemsplass før det var ledig sykehjemsplass. Praksisen var veldig forskjellig i kommunene med tanke på føring av ventelister og åpenhet om ventelistene. Dette endret Solberg-regjeringen i 2016, slik at det ble en plikt for kommunene å føre venteliste og ha kriterier for tildeling av sykehjemsplass. Det var viktig for pasientene og de pårørende, for det ga trygghet og forutsigbarhet i en sårbar situasjon. Det var ikke et symbolsk tiltak, som statsministeren velger å kalle det.

I Politisk kvarter i dag sa regjeringen at det kun er kravet til rapportering om venteliste til Helsedirektoratet som skal fjernes. Det ble ikke sagt noe om den lovfestede plikten til å ha kriterier og føre ventelister, som ble innført i 2016 mot Arbeiderpartiets stemmer. Mitt spørsmål er: Kan statsministeren garantere at den lovfestede plikten kommunene har til å ha kriterier for tildeling av sykehjemsplass og føre ventelister for sykehjemsplasser, blir opprettholdt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:32:54]: Vi har ikke fremmet – meg bekjent, jeg må ta et forbehold – noe forslag om å endre den loven. Poenget mitt er at det allerede er solid lovhjemmel for at hvis sykehjemsplass er det helsebehovet man har, skal man ha sykehjemsplass. De aller fleste får det.

Så kan det være situasjoner hvor antallet som trenger det, i forhold til hva som er ledig kapasitet, skaper problemer. Det kan vi ikke dekke over – vi kan ikke løse det med et enkelt vedtak, vi kan ikke løse det gjennom rapportering. De behovene som kan oppstå med hensyn til å få en sykehjemsplass, er ofte et plutselig behov: Man står ikke på en liste, men man har det behovet. Det er derfor jeg vil tilbake til at den måten det er rapportert på – og det har Helsedirektoratet også sagt – er veldig lite nyttig. Det gir lite nyttig informasjon for å løse behovet i kommunene. Derfor må vi forsøke å satse på den typen rapportering og oversikt som gir kommunene den veiledningen de trenger for at det skal være trygt, og at man får plass når man trenger det.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:34:04]: Nyhetene de siste dagene har vist at sykehus etter sykehus øker beredskapen. Det ligger flere hundre pasienter på sykehusene som er utskrivningsklare, mange av dem er eldre. Tenker statsministeren at vi har nok kapasitet i kommunene når en ser at pasientene som kommer ut, ligger på bad, i ganger – noen får ikke engang en seng. Synes statsministeren det da er nok kapasitet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:35]: Det er et veldig godt spørsmål – som representanten og jeg kan reflektere litt over. Hun satt i åtte år med et medansvar for politikken. Vi har sittet i ett år. Jeg tror svaret på dette gjennomgående er: Nei, det er ikke nok kapasitet. Noen steder er det verre enn andre steder, noen steder er det også rimelig bra.

Det å treffe på kapasitet når det gjelder utskrivningsklare pasienter, har vært et mål i samhandlingsreformen i over ti år, slik at man blir utskrevet fra sykehus når man er ferdig på sykehus. Da skal man ikke ligge der og ta opp plass, men man skal få et trygt mottak. Dette er en utfordring i kommunene. Da er vi tilbake til at det handler om kommuneøkonomi, stabilitet i den kommuneøkonomien, og det handler om utdanning og rekruttering av folk som kan ta imot. Der ligger flaskehalsen. Der ligger satsingen. Dette er en stor utfordring som denne regjeringen har tatt tak i.

Nå får vi oversikten fra helsepersonellkommisjonen, som kommer med sin utredning om noen uker, og da får vi se hva vi skal planlegge for. Mitt mål er at kommunene skal ha kapasitet og trygghet, slik at sykehusene kan gjøre det de skal, og kommunene det de skal i oppfølgingen.

Audun Lysbakken (SV) [10:39:54]: Jeg tror vi må ta et steg ut av diskusjonen om hvorvidt det er krigen eller markedet. Noen ganger er flere ting sant på én gang. Selvfølgelig er det krigen og Putins energiimperialisme som er årsaken til de løpske gassprisene i Europa, men det kan også hende at denne situasjonen har avdekket at et fritt markedssystem for det som jeg tror de fleste mener er svært grunnleggende infrastruktur, passer dårlig nettopp i en sånn krise, og at vi derfor ikke må la den klare analysen som vi er enige om, nemlig at vi har Putin-priser på gass i Europa, og at ansvaret for det ligger ett eneste sted, nemlig i Moskva, hindre at vi tar en diskusjon om hvordan vi regulerer energisystemet vårt for å kunne motstå også en sånn situasjon. Jeg er glad for at statsministeren ikke lukker døren for den diskusjonen.

Betyr det at regjeringen nå, i tillegg til det utvalget som skal settes ned, konkret vil vurdere den typen reguleringstiltak?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:59]: Ja, det er kommet som innspill, så vi skal ha en gjennomgang og vurdere det.

Ja, det er grunnleggende infrastruktur, men for Norges del er det en grunnleggende infrastruktur som er avhengig av at vi har utveksling med andre land. Det tror jeg de fleste ser. Vi var et eget kraftrike fram til 1960. Ulike grunner gjorde det nødvendig å ha kontakt med Sverige, og siden 1990 har vi hatt nordisk samarbeid og etter hvert kobling til Europa. Det har i alle årene fram til 2020 gitt oss lave, stabile priser. Nå er det utfordringer, bl.a. koblingen til gassprisen. Det er en diskusjon som går i hele Europa.

Jeg tror ikke vi finner en særnorsk løsning på hvordan man kan koble gass fra strøm. I dag er realiteten at prisen på alt – kull, kjernekraft, gass – har gått opp i Europa, og det trekker strømprisen med seg. Det er åpenbart en oppgave vi må se på, ikke bare i Norge, men også sammen med de landene som er rundt oss, for vi er avhengig av at vi kan importere når vi har kraftbehov i Norge.

Audun Lysbakken (SV) [10:42:03]: En annen side ved en mulig framtidig regulering av kraften handler om strømselskapene. Denne høsten har vi sett flere eksempler på folk som har blitt lurt av strømsalgselskaper som har opptrådt – jeg vil si – sleipt og uetisk, og som selger såkalte garantistrømavtaler, hvor prisene justeres til langt over spottpris. Disse strømsalgselskapene er egentlig et helt unødvendig ledd i vårt strømsystem, som også bidrar til at vi har et marked som er ekstremt vanskelig for folk å forstå. Noen av dem har i høst vist at de er villige til å gå langt for å øke egen profitt i en situasjon med svært høye strømpriser.

Hvis vi nå skal vurdere alt for å regulere bedre, vil statsministeren også vurdere å sette foten ned for de unødvendige strømsalgselskapene og opprette et statlig selskap i stedet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:10]: Ja, til det første, men jeg er ikke helt sikker på det andre.

Ja, jeg vil sette foten ned, og det har vi gjort. Avtaler mellom deg som strømkunde og strømselskapet skal være veiledende, ikke villedende. Vi har sett for mye av det siste. Det har vi gjort reguleringer av nå. Finanstilsynet er inne for å se at dette skjer i tråd med hva som er forventet oppførsel og atferd, og forbrukermyndighetene skal også gjøre det. Strømselskapene man kjøper kraft fra, skal drive med det og ikke alle mulige andre ting – og det skal være oppklarende og tydelig. Der forventer jeg å se resultater, og hvis ikke det skjer, må vi ta grep.

Hvorvidt ett stort, statlig strømselskap til alle kunder i alle deler av landet er veien å gå, er jeg ikke sikker på, for vi bor i et land med ulike soner, ulik krafttilgang og ulik kunnskap om hva som skaper kraft og formidler kraft. Jeg vil ikke utelukke alternativer, men per i dag vil vi stille krav til de selskapene som er, om at de skal veilede og ikke villede.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:14]: Jeg er sikker på det, så da får vi fortsette den diskusjonen.

Over til mat: Vi har sett en prisøkning på mat og drikke på opp mot 11,5 pst. på ett år, og nå står vi sannsynligvis foran en ny økning på et tosifret antall prosentpoeng. Mange, bl.a. forskere på matøkonomi, har åpnet for en diskusjon om hvorvidt prisøkningene har vært eller kan bli uforholdsmessig høye. Vi har i Norge en pristiltakslov som gir regjeringen makt til å gripe inn mot urimelige priser. Skal en kunne bruke den loven, må en ha innsyn i grunnlaget for prissettingen, innsyn i forhandlingene mellom leverandørene og kjedene.

Vil regjeringen nå, i lys av den voldsomme prisøkningen på mat og drikke, ta initiativ til økt åpenhet og mer innsyn i prissettingen og forhandlingene i dagligvaresektoren?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:45:16]: Svaret på det er ja. Vi har satt i gang en lang rekke tiltak, og jeg har også tidligere diskutert med representanten hva vi gjør overfor dagligvarebransjen i bredt – hvordan priskonkurransen skjer, forhold som at man kan nekte etablering av konkurrerende butikker i samme nabolag, og hvordan vi kan sette en stopper for slikt.

Matprisene i Norge har gått opp 11,5 pst., som representanten sa. Det er verdt å merke seg at for Sverige er tallet 18,1 pst. og for Danmark 15,3 pst. Så det er høyt i alle land, og det skyldes internasjonale forhold, ikke bare forhold i Norge. Det er også knyttet til krigen, pandemien og leveringskjeder. Apropos mat: Den store uroen er jo sult for de delene av verden som ikke får mat, og hvor disse problemene blir så store.

Vi må jobbe med å få konkurranse i dette markedet. I februar kommer det nye priser, og vi må se hva utslaget av det er. Vi må følge med på åpenheten, og det kommer landbruksministeren, næringsministeren og resten av regjeringen til å fokusere sterkt på i ukene som kommer.

Audun Lysbakken (SV) [10:46:22]: Det er riktig at prisstigningen har vært noe lavere i Norge enn i en del andre land. Det kan tyde på at også den norske matpolitikken, med et sterkt tollvern og en relativt stor grad av regulering, tjener oss godt nettopp i en krisetid som dette. Jeg er glad for at regjeringen følger opp det som har vært tema mellom SV og regjeringen i Stortinget flere ganger, at de sørger for at vi nå får den åpenheten i dagligvaresektoren som forrige regjering ikke ville sørge for.

Da er mitt neste spørsmål: Hvis vi nå har grunn til å tro at det avdekkes urimelig høye matpriser, er regjeringen villig til å ta pristiltaksloven i bruk og bekrefte at det er et helt reelt virkemiddel vi kan bruke i denne situasjonen i Norge? Jeg tror det er viktig å gi det signalet overfor de mektige dagligvarekjedene nå.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:47:24]: Jeg tror det er viktig at vi har kontakt med både de som produserer maten, de som viderebringer den til markedet, de store kjedene og butikkene der den havner. Her skjer det en prisutvikling som åpenbart ikke kommer han og hun som produserer maten, mest til gode. Det er flere ting vi må se på der.

Hvilke lover vi skal ta i bruk, kan ikke jeg stå og si nå, men jeg kan ikke se at det er grunn til å si at det er noe vi ikke skal ta i bruk i utgangspunktet. Hvis denne loven er anvendelig for å løse problemet der det ligger, skal ikke vi frasi oss muligheten for det. Nå må vi imidlertid ha en ganske tydelig kontakt mellom regjering og de ulike leddene av verdikjeden for å påvise hvor problemet oppstår – om det er ekstra, fordyrende effekter som ikke tjener forbrukeren, og som ikke blir gjenstand for den konkurransen som bør være, og hvilke tiltak som må settes inn på det området.

Signe Bakke Sølberg (MDG) [10:48:27]: Miljøpartiet De Grønne mener det er uklokt å la strømprisen være uavhengig av strømforbruket når vi ser at Statnett varsler om et kraftunderskudd allerede i 2027, som kan føre til rasjonering. Det er det jo ingen som vil ha. Vi ønsker å drive omfordeling gjennom andre støtteordninger, som gir mest til dem som har minst. Vi vet at vi ikke kommer utenom klokere og mer effektiv energibruk for å kunne begrense de mest katastrofale konsekvensene av de klimaendringene min generasjon og de under meg vil oppleve. Smartere energibruk vil også hindre unødvendige naturinngrep.

Stortinget ba i oktober regjeringen om å innføre en rekke sparetiltak for strøm. Regjeringen virker mer opptatt av å dele ut flere oljelisenser enn å følge opp dette. Spørsmålet mitt er: Hvordan skal regjeringen løse kraftunderskuddet vi nå går i møte, uten en storsatsing på strømsparing og effektivisering, og hvordan skal den hjelpe folk med å spare mer strøm?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:49:34]: Jeg synes dette er et godt og viktig spørsmål.

Jeg er helt enig i at vi nå må tenke på energiøkonomisering på nye måter. Jeg sier mer kraft, mer nett, mer enøk. Forbruket her i sørlige deler av Norge gikk ned med 10 TWh i fjoråret, så vi har fått en påminnelse om at dette ikke er et gode man bare kan bruke helt ubegrenset av. Vi har også satt et mål mot 2030 om at vi skal ha forbruket ned. Det målet hadde vi ikke før, nå har vi det: Vi skal ha det ned med 10 TWh. Hvorvidt vi kommer i en rasjoneringssituasjon, er det ulike syn på. Det har kommet tre ulike rapporter nå. Den rapporten NHO nylig la fram, viser et kraftunderskudd med alle planene mot 2030. Statnett viser også at vi kan komme dit, mens NVE mener vi kan ha et kraftoverskudd.

Jeg er helt enig med representanten. Ved å fokusere veldig mye sterkere på energiøkonomisering, bruke Enova, bruke Husbanken, du og jeg i våre egne hjem, men også bedrifter og i nettutbyggingen, har vi et stort potensial for å bruke energien langt mer effektivt.

Sofie Marhaug (R) [10:54:23]: Det som Statnett advarer mot i sitt hyppig refererte brev, og som NVE også advarer mot i sine rapporter, er dårligere effektbalanse. NVE skriver at de landene vi utveksler kraft med, går mot en enda dårligere effektbalanse fram mot 2030 enn det vi selv gjør. Så vi er nødt til å gjøre noe med effektbalansen hvis vi skal sørge for forsyningssikkerheten. Økt vindkraftproduksjon, som er det regjeringen – og for så vidt Høyre – peker på, er jeg ikke sikker på er det Statnett eller NVE egentlig ber om når de ber om økt og bedre effektbalanse.

Jeg lurer på om statsministeren kan gi et anslag for hvor mye kraft han mener vi skal produsere for å få ned prisene innenfor dagens europeiske markedsregime, og så lurer jeg på om statsministeren har helt andre og mer optimistiske anslag for hvordan vi kan produsere mer kraft for å få lavere priser i Norge enn i Tyskland, enn det NVE har.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:55:28]: Det jeg kan slå fast, er at statsministeren har helt andre ambisjoner for å bygge kraft enn det Rødt har. Vi er for å få mer vind fra land. Vi er for havvind. Rødt er mot begge deler. Hvor skal Rødt hente mer kraft fra? Hvordan skal Rødt bygge ut mer nett? Det er verdt å spørre om, men spørsmålet går til meg, så jeg skal svare på det – altså veien med å bygge ut mer kraft. Vindkraften kan bidra til bedre effekt, vi må ha bedre utnyttelse av vannkraftressursene våre – det finnes investeringsmuligheter som bedrer det, så vi kan få enda mer ut av det – og vi må komme i gang med sol.

Situasjonen er at denne regulerbare kapasiteten, vannkraft, er unik. De nye energiformene vi kommer til å få, er uregulerbare. Vi kommer til å ha mye i noen timer av døgnet og noen deler av året, og lite i andre timer av døgnet. Det kommer i stor grad til å være krevende og utfordrende å integrere det på en god måte. Det er morgendagens energiløsning som jeg tror kommer til å gi Europa potensial til et kraftoverskudd, og ikke et underskudd, når vi kommer noen år fram i tid.

Sofie Marhaug (R) [10:56:36]: Jeg gjentar at økt vindkraftutbygging ikke løser problemene med effektbalanse. Men jeg har et annet spørsmål, for i Aftenposten i dag har forfatter Jan Kjærstad skrevet et åpent brev til statsminister Støre. Han stiller flere betimelige spørsmål ved regjeringens språkbruk og politikk, som Rødt langt på vei deler, og jeg vil gi statsministeren anledning til å svare på noen av spørsmålene i det åpne brevet her i spørretimen. I brevet står følgende:

«Vi bor langt mot nord, vi varmer opp husene våre med elektrisitet, og vi bruker elektrisitet til å lage mat. Hvorfor kan ikke da strøm ha en forutsigelig pris som gjenspeiler kostnadene ved å produsere den?»

Som Kjærstad gjentar i innlegget, koster det under 12 øre/KWh å produsere kraft i Norge, ifølge Olje- og energidepartementet selv. «Hvorfor skal den bli gjort om til marked?», spør Jan Kjærstad statsminister Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:57:35]: Jan Kjærstad er en av mine favorittforfattere, og det vil være å undervurdere hans litterære kvaliteter om jeg på ett minutt skal svare på to helsider i Aftenposten til representanten Marhaug. Men Kjærstad skal få to sider med svar, og det har jeg allerede begynt å tenke på.

Spørsmålet er: Hvorfor kan vi ikke da ha en forutsigbar pris? Det grunnleggende svaret på det er at over tid har vi forutsigbare, lave priser, men et væravhengig energisystem har elementer av uforutsigbarhet. Det er dager da vannkraftmagasinene kan renne over av vann, og det er måneder etter tørrår da vi har for lav kapasitet.

Svaret på det er at vi må ha utveksling med andre land. Den forutsigbare prisen, det det koster å produsere, er én dimensjon. Måten vi styrer tusen vannkraftmagasiner på, skjer gjennom at vi bruker markedet og får signaler om hvor det er behov, og hvor det er muligheter for å levere. Da kan prisen være veldig høy i en time og i en annen time være veldig lav. Snittet skal være lavt, stabilt og forutsigbart, og dit skal vi komme.

Sofie Marhaug (R) [10:58:43]: Det statsministeren ikke svarer på, som han må svare på til flere enn Jan Kjærstad, som han må svare på til hele det norske folket, er hvorfor vi betaler europeiske priser på noe som i virkeligheten er veldig billig å produsere i Norge. Vi har, helt riktig, helt unike kvaliteter ved vannkraften vår, som med de flerårsmagasinene vi har, er mye bedre og mer regulerbare enn f.eks. vindkraften. Flere av uttalelsene til regjeringen tyder på at det eneste svaret man egentlig har, er å bygge ut mer ustabil vindkraft. Én ting er at det gir økt behov for bedre effektbalanse, en annen ting er at det ikke hjelper på kort sikt. Som den britiske økonomen Keynes påpekte, er vi alle døde på lang sikt, så vi er nødt til å gjøre noe med prisene her og nå. Derfor lurer jeg på om statsministeren er enig med den britiske økonomen Keynes i at på lang sikt er vi alle døde?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:59:49]: Jeg skal ikke bruke ett minutt på å svare på det. Jeg tror Keynes der har rett, slik han med mye annet hadde rett. Han hadde klare mål for samfunnsstyringen av økonomien og å bruke markedet på en god måte. Det er fortsatt helt unikt å høre på Rødt, som snakker om bekymringen for å ha nok kraft, effektbalanse osv., og så har de ikke én plan for å skaffe mer kraft – ikke én ambisjon om å gjøre det – og sier nei til alle de prosjektene som nå kommer. Men la det ligge.

Poenget er igjen at Norge er avhengig av forholdene i andre land. Vi må søke samarbeid med dem. Vi skal ha lavere priser, og vi har lavere priser over tid enn de andre landene i Europa. De skal være konkurransedyktige, men nå står vi i en krise. Jeg tror vi vil kunne komme ut av den krisen i løpet av et par–tre år, hvor Europa får opp fornybarproduksjonen sin, kommer videre med bedre samarbeid, bedre utveksling, mer kraft, mer nett og mer enøk. Men det å lukke Norge inne og tro at fordi det koster 12 øre å produsere – jeg vet ikke om det er riktig sum – er det det prisen bør ligge på, er ikke veien å gå. Det kommer til å skape rasjoneringsbehov.

Guri Melby (V) [11:05:12]: Hvis skatteøkningen på 46 mrd. kr på én høst er kjennetegnet på stabile rammevilkår, tror jeg mange kan bli bekymret for hva som venter i året som kommer, for blant de viktigste rammevilkårene er jo nettopp skatte- og avgiftssystemet. Rett før jul avleverte skatteutvalget sin rapport, en rapport jeg håper fører til refleksjon hos flere partier, også mitt eget parti, Venstre. Der foreslås det en rekke grep for å sikre et skattesystem som bidrar til nettopp vekst, bedre fordeling og ikke minst også grønn omstilling. På Arbeiderpartiets nettside begrunner man at partiet var med på skatteforliket fra 2016 med at det er viktig å ha et stabilt skattesystem i Norge som ikke stadig snus opp ned. Jeg vil bemerke at stabilitet i skattesystemet ikke har vært det fremste kjennetegnet ved regjeringen i høst.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil regjeringen invitere til et bredt forlik – slik Arbeiderpartiet var med på i 2016 – om skatteutvalgets rapport, for å skape forutsigbarhet for næringsliv og folk om skatte- og avgiftssystemet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:06:17]: Det kan umulig kalles et sjokk at denne regjeringen hentet inn noe av de ekstraordinært høye kraftinntektene fra kraftselskapene, som i hovedsak er offentlig eiet, for bedre fordeling i fellesskapet. Det var på tide at det kom en regjering som sa at en veldig lønnsom – og all ære til dem – havbruksnæring skal bidra med grunnrenteskatt. Det er hovedtyngden av det som er på skatt. Så har vi en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 750 000 kr, som er bedriftenes bidrag til spleiselaget for å møte de store utfordringene vi hadde i fjor. La oss nå kalle det ved det rette navn. Det var nødvendig å gjøre det i den tiden vi var i.

Skatteutvalget har levert en omfattende rapport. Den er sendt på høring. Jeg har ikke tenkt å legge opp til noe mer enn at vi skal lytte til den høringsrunden, ha en oppsummering av et veldig detaljert og omfattende materiale, og så kommer regjeringen tilbake til Stortinget for å se om det er grep man skal gjøre, samlet eller enkeltvis, når vi har sett utfallet av det.

Guri Melby (V) [11:07:17]: Jeg registrerer at statsministeren ikke gir noe svar som vil være en tydelig tilbakemelding til næringslivet om hva som skal skje i 2023, men jeg skal gi statsministeren en sjanse til.

En av de svakest begrunnede og mest overraskende endringene som skjedde i statsbudsjettet i fjor, var nettopp, som statsministeren selv nevnte, økningen i arbeidsgiveravgiften. Den er ikke omfordelende, den griper inn i lønnsdannelsen, og den rammer særlig kompetansebedrifter, som vi vet er viktige for å bygge framtidens grønne næringsliv. Selv LO har gått imot denne økningen. Til tross for at regjeringen har vært tydelig på at den skal være midlertidig og situasjonsbestemt, har regjeringen ikke til nå lovt at den skal fjernes til neste år. Dette mener jeg er nok et eksempel på uforutsigbarhet. Hva er det bedriftene skal planlegge for i sine budsjetter for 2024?

Mitt spørsmål er: Vil statsministeren love at den økte arbeidsgiveravgiften fjernes til neste år, eller allerede ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i vår?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:08:14]: Vi hadde i 2022 ekstraordinære utgifter knyttet til Ukraina-flyktninger, forsvar og strømstøtte, og vi skulle, i motsetning til den regjeringen representanten Melby var en del av, ikke bruke mer oljepenger, for å holde prisveksten nede. Det krevde et stort spleiselag. Regjeringen bidro ved at vi la valgløfter til side. Vi utsatte byggeprosjekter. Det er ikke populært når det gjelder verken vei eller bygg. Offentlig sektor bidrar fordi de må spare inn og effektivisere, for de blir ikke kompensert fullt ut for at det er prisvekst. Jeg har vært helt åpen på det. De sju milliardene fra denne arbeidsgiveravgiften var bedriftenes bidrag til det spleiselaget. Slik fungerer Norge. Det er en fordeling, det er et spleiselag, og på den måten kan vi fordele rettferdig.

Representanten sier at det er uklart hva som skjer i 2023. Kortene er meldt, budsjettet er vedtatt. Bedriftene vet hva de har i 2023. Det vi har gjennomført på skatt når det gjelder omfordeling, står veldig detaljert presentert i Hurdalsplattformen. De som har lest den, har sett hvordan denne regjeringen har en plan, et arbeid for omfordeling, rettferdig fordeling, og det er det vi gjennomfører.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:13:37]: Jeg er enig i mye av det som er gjort. Samtidig skulle vi ha gjort mer av det. Finansdepartementet og SSB sier at vi kan øke barnetrygden enda mer, vi kan gi økt strømstøtte, og vi kan faktisk også øke minstepensjonen uten at det har nevneverdig innflytelse på renter og inflasjon. Det er bra. Men regjeringen reduserer strømstøtten til idrettsanlegg allerede i april. Det hjelper ikke gutten med tomflaskene at regjeringen ser på, for det er nå regningen for medlemskontingenten i fotballaget skal betales.

Mitt spørsmål er: Hvilken plan har regjeringen for å hjelpe alle dem som ikke får effekt av det som til nå er gjort?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:14:32]: Jeg har redegjort for at det for regjeringen er viktig at velferdsstaten er der for alle, og at de som har særlige behov, får en særlig oppfølging. Det mener vi vi har vist måned for måned gjennom et år hvor daglige utgifter har økt, særlig knyttet til strøm, men også mat, ved at vi har fattet vedtak her i Stortinget, i budsjettet, som er de tiltakene vi har som treffer best dem som er mest utsatt.

Vi har fått en diskusjon om arbeidslinjen i Norge. Jeg vil holde fast ved at for meg er arbeidslinjen et uttrykk for at velferdsstaten setter folk i stand til å jobbe, legger til rette for at de kan gjøre det. Det viktigste for at man unngår fattigdom blant barn, er at foreldre unnslipper fattigdom. Derfor er oppmerksomheten om å få folk i jobb og gi dem kvalifisering et veldig viktig tiltak, i tillegg til at de ytelsene som blir gitt til folk med særlige behov, er der og kan svare ut den livssituasjonen de opplever. Det har regjeringen fokus på, og jeg mener vi har levert veldig bredt på det gjennom året.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:15:27]: Regjeringen økte i samarbeidet med SV noe av barnetrygden, men vi vet at barnetrygden er den kanskje beste måten å hjelpe flest unger ut av barnefattigdom på. Vi som fulgte med på nyhetene, så den enslige moren som ikke fikk den hjelpen hun skulle ha fra kommunen, men idrettslaget stilte opp. Regningen vi som samfunn får, blir enda større i framtiden hvis ungene våre nå faller utenfor. Da får vi flere med psykiske utfordringer, og vi får større sosiale forskjeller.

Mitt spørsmål er: Har regjeringen nå noen planer for disse ungene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:16:17]: Jeg er nødt til å minne om at representanten Bollestad var en del av et flertall som gjennom åtte år satt og så på at forskjellene økte i Norge, der de store skattekuttene ble gitt til dem som hadde mest. Det har vi snudd. Nå er skattepolitikken omfordelende og rettferdig. Det er et viktig bidrag for å redusere forskjeller og til å skaffe inntekter til fellesskapet, slik at vi kan stille opp på de ulike delene av samfunnet hvor mennesker møtes, og hvor det ligger til rette for aktivitet.

Barnetrygden har vi vært inne på. Idrettslag skal ha den støtten vi har gjennom breddeidretten i Norge. Toppene vi feirer, er avhengig av at vi har bredde, at vi har frivillighet, at vi har deltakelse. Veldig mye av det er basert nettopp på frie og villige mennesker som stiller opp, hvor det ikke er staten som avgjør det, men forholdene er lagt til rette for at vi har gode idrettslag, og at de har et samspill med kommunen. Da handler det også om kommuneøkonomi og hvem det er som prioriterer i kommunene, for å se idrettslagenes store betydning for aktivitet blant ungdom.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:21:35]: Når man hører statsministeren snakke om sykehusøkonomien, skulle man nesten tro at man lagde budsjettet i et vakuum. Det gjør man jo ikke. Vi har nettopp vedtatt et budsjett for 2023. Alle forhold iberegnet: At det er en krevende situasjon i sykehusene, skyldes en svak sykehusøkonomi. Jeg tenker på alle de ansatte i norsk helsetjeneste som nå står med store utfordringer. Aftenposten har funnet ut at det er 200 pasienter som ligger på korridor, bad eller kontor i norske sykehus. Jeg føler ikke at statsministeren svarer på spørsmålet. Realiteten er at sykehus avvikler anbud. Helse Vest har f.eks. avlyst alle anbud innenfor kirurgi. Mener statsministeren at det øker kapasiteten i den offentlig finansierte helsetjenesten, eller mener han at kapasiteten da minsker?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:22:40]: Det gir ikke mening når representanten sier at regjeringen ikke fulgte med på sykehusøkonomien gjennom 2022, når vi et par uker før nyttår bevilget 2,5 mrd. kr ekstra i salderingen for å hjelpe dem ut av 2022 og inn i 2023. Det faller egentlig på sin egen urimelighet.

Jeg har tillit til at Helse Vest må gjøre de vurderingene av hvordan de best skal kunne løse de oppgavene de har, enten det er innenfor kirurgi eller på andre områder, for å kunne møte pasientbehovene. Vi har ulike helseregioner, og de har det ansvaret og gjør de vurderingene. Jeg har veldig respekt for at sykehusene, som la planer i første halvår, har måttet revidere dem i andre halvår når vi ser utviklingen i prisbildet. Forhåpentligvis kan det ha nådd sin topp og være på vei ned. Det understreker igjen hvor viktig det er for finansministeren, meg og resten av regjeringen å lykkes med å tøyle den pris- og kostnadsveksten. Da er det det som får oppmerksomheten. Det er viktig for næringslivet, det er viktig for offentlig sektor, og det er viktig for sykehusene. Det å si at det er den private delen og den ubrukte kapasiteten som vil løse denne utfordringen, er som sagt feil, og det er gal prioritering.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:23:45]: I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 står det svart på hvitt at man ikke har som mål å redusere ventetidene. Det er et viktig mål for Høyre, og det gjorde vi også i regjering. I sitt alternative budsjett for 2023 foreslo Høyre å styrke spesialisthelsetjenesten med 917 mill. kr, hvorav 300 mill. kr skulle øremerkes til kjøp av kapasitet hos private aktører som har avtale med det offentlige. Dette kan gjøres gjennom å øke antallet anbud og avtaler. Høyres forslag om kjøp av ledig kapasitet vil legge til rette for at flere, uavhengig av lommeboka, får tilgang til raskere helsehjelp. Det er fortsatt svært uklart for meg og for oss hva som egentlig er regjeringens plan nå for å ta igjen det stadig økende etterslepet, og for å sikre at ventetidene ikke øker.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:24:43]: Det er å sikre sykehusøkonomien og å gi et mandat til helseregionene om å planlegge bruken av ressursene på best mulig måte, få ansatt og rekruttert folk, komme seg gjennom denne krevende vinteren og sørge for at kapasiteten blir brukt der behovet er størst.

Representanten Wilhelmsen Trøens svar er at utfordringene vi har med ventetid, løser vi ved å sette penger ut til det såkalt ledige tilbudet blant private. Jeg leser ikke bildet på den måten. Det brukes tjenester fra private og ideelle, men skal vi bruke det på den best mulige måten, må det være et ansvar for å koordinere det et sted, og det må være i fellesskapets sykehus. Det må være de enkelte sykehusene og helseregionene som legger de planene. Der er regjeringens plan en solid helseøkonomi – vi skal følge den måned for måned framover dette året og se om det er behov for å gjøre endringer – og tillit til at de som har dette ansvaret, gjør den rette planleggingen ut fra sin regions behov.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:25:45]: Jeg opplever at statsministeren og regjeringen forsøker å fremstå pragmatiske når det gjelder det å ta i bruk den kapasiteten som ligger der, men realiteten er jo en annen. Vi ser at man avvikler anbud, og vi ser at man ikke er villig til å lene seg på den kapasiteten som ligger der, og som da – fram til man endrer syn og politikk – blir mer tilgjengelig for dem som har penger og helseforsikring, men ikke tilgjengelig for dem som trenger en offentlig finansiert helsehjelp. De trenger hjelp nå, ikke om svært lenge.

Dette er også et spørsmål som handler litt om bærekraften i norsk helsetjeneste i årene framover. Arbeiderpartiet ser ut til å forlate den lange tradisjonen med at man ser at den totale kapasiteten i helsetjenesten handler om et godt offentlig-privat samarbeid.

Tror statsministeren at det på sikt vil være mulig å sikre en bærekraftig helsetjeneste uten å stimulere til og jobbe for et godt offentlig-privat samarbeid?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:26:51]: Det er alltid klokt å arbeide for et godt offentlig-privat samarbeid, men det representanten sier her, avdekker litt av hva dette handler om. Hun sier at man skal lene seg på kapasiteten i det private. Det er jeg uenig i. Vi skal lene oss på at vi har et sterkt offentlig tilbud som bruker kompliserte sykehusressurser på en god måte. Å splitte opp det og ha en direkte finansiering fra Sykehuset Telemark ut til knoppskytinger som skjer rundt omkring i den regionen, med uforutsigbarhet for sykehuset og helsepersonell som tappes, det er å lene seg på noe som ikke er stabilt og godt.

Det kjøpes som sagt tjenester for rundt 17 mrd. kr i dette helsevesenet. Det er ikke Arbeiderpartiet imot. Tvert imot: Der det er gode tilbud, en alternativ tilnærming og alternativ behandling, innen rus, psykiatri, osv., kommer vi til å se en lang rekke av disse tilbudene, og pasientene har valgfrihet til å velge hvor det skal være. Men prioriteringen må være politisk og overordnet, og den må gjøres av dem som har fagmyndighet og kan se helheten. Det er det som skal til for at dette gode, offentlige helsetilbudet vårt skal videreføres.