Stortinget - Møte tirsdag den 14. desember 2021

Dato: 14.12.2021
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 4 L (2021–2022), jf. Prop. 1 LS (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:06:23]

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll mv. 2022 – lovsaker (Innst. 4 L (2021–2022), jf. Prop. 1 LS (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (ordfører for sakene): Jeg beklager at stemmen er litt dårlig i dag. Det er kanskje noen som mener jeg har brukt opp stemmen min for i år, men jeg skal prøve å få den til å holde litt til.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og tålmodighet. Jeg vil dog si at det kanskje har vært varierende grad av tålmodighet i komiteen, men like fullt tålmodighet. Jeg vil også takke SV, som har bidratt til flertall for et godt budsjett og et godt skatte- og avgiftsopplegg for neste år.

Ved inngangen til jul i år er det tøffe tider for mange i Norge. Nettopp i slike tøffe tider er det ekstra viktig å ha en omfordelende politikk – en politikk som ser dem som har det mest krevende i samfunnet, ser på hvordan vi kan utforme skatte- og avgiftspolitikken, der vi gir lettelser til dem med lave og middels inntekter, og at de som har rygg til å bære det, kan bidra noe mer. Vi må også ha en politikk for å se hele Norge, for å se de som bor ytterst, livet og situasjonen til de som ikke har medias søkelys på seg hver eneste dag, at vi legger til rette for at de skal få en litt bedre hverdag gjennom de politiske valg vi tar.

Det har vært mange diskusjoner og mange som har snakket om at de ordningene og vedtakene som Stortinget fatter, skal være målrettede. Hva er det som er målrettet? Jo, når man eksempelvis skal ivareta barnefamilier som har en krevende økonomi, er det målrettet å redusere prisen på barnehage og redusere SFO-prisen. Når mange pendlere har store utgifter, og det er krevende i deres hverdag, er det målrettet å redusere skatten for pendlerne. Og mange pendlere innenfor ordinær pendleravstand får flere tusen kroner i skattelette med det opplegget flertallet sikrer nå i dag.

For veldig mange av dem som bor langs kysten, og som i sin hverdag er avhengig av å bruke ferge, har det betydning at fergeprisene ikke går opp igjen, slik høyreregjeringen la inn forslag om i sitt forslag til statsbudsjett, men at fergeprisene skal ytterligere ned. Vi skal i tillegg sørge for – for dem som bor i øysamfunn og småsamfunn rundt om i Norge – å gjøre fergene gradvis gratis. Det har stor betydning for økonomien til dem som bor i de samfunnene, og for deres hverdag.

Og for dem som bor i vår nordligste landsdel, eksempelvis Nord-Troms og Finnmark, styrker man det særskilte fradraget, man styrker fradrag både for sjøfolk, innenfor jordbruk og innenfor fiskeri, man styrker også fagforeningsfradraget ved å doble det over to år. Det har betydning for folks hverdag.

Vi skal gjennom avgiftspolitikken også bidra til å øke noen miljøavgifter. Det ligger også i det opplegget som flertallet har med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Samtidig er det viktig innenfor miljø- og klimapolitikken at man sørger for prinsippet om at forurenser betaler, men samtidig skal man ha prinsippet om at den som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Nettopp derfor bidrar vi bl.a. til å øke CO2-avgiften for petroleumsselskap på sokkelen samtidig som man kompenserer bilistene for økt veibruksavgift.

Vi har en kraftfull reduksjon i elavgiften. Det er målrettet når strømprisene øker, å redusere avgiftene på strøm. I tillegg har vi de seneste dagene fra regjeringens side lagt fram en målrettet strømstøtteordning for husholdninger som i disse dager har store utfordringer.

Og for dem som er bekymret for at det er noen som i dagens situasjon ikke vil spare strøm når man får en viss kompensasjon for strømpriser over 70 øre/kWh, tror jeg de fleste som ikke sparer strøm i en slik situasjon, har så pass høy inntekt og så pass høy formue at de får anledning til å bidra mer til fellesskapet neste år ved flertallets skatte- og avgiftsopplegg.

Det er et godt budsjett for landet det vi har lagt opp til.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder): Det er tolv dager siden vi vedtok rammene for statsbudsjettet 2022 – et budsjett som vil bidra til å redusere forskjellene bl.a. gjennom skattegrepene som tas.

I Arbeiderpartiet gikk vi til valg på at vanlige folk skal få lavere skatt, mens de med mest skal betale mer. I dette budsjettet leverer Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen på dette. Om lag 82 pst. får lik eller lavere skatt neste år sammenliknet med i år. Samtidig må de rikeste betale mer. Vi innfører et nytt trinn på formuesskatten, på formuer over 20 mill. kr, et nytt trinn på inntektsskatten, og aksjerabatten reduseres. Utbytteskatten økes. Det er definitivt en ny kurs i skattepolitikken, som jeg vil takke Senterpartiet og SV for samarbeidet om.

Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til en rekke politiske mål. Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til å finansiere velferdsstaten vår. Velferdsstaten var ikke ferdig utbygd i 1970, i 1990 eller i 2021. Det er fortsatt store, uløste oppgaver innenfor velferdsstaten, som budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV tar fatt på.

Skatte- og avgiftspolitikken skal også bidra til å kutte klimagassutslipp og nå klimamålene, i første omgang for 2030. Vi er ikke i rute, og vi må sikre at klimapolitikken er rettferdig og effektiv. Skatte- og avgiftsopplegget som i høst ble vedtatt for 2022, bidrar til det. Skatte- og avgiftspolitikken skal også bidra til forutsigbarhet for folk og bedrifter. Denne forutsigbarheten er i spill nå. Forutsigbarheten er i spill med en koronapandemi som stadig kommer tilbake med nye mutanter, nye delvis nedstengninger – iallfall svært inngripende tiltak – som rammer enkeltmennesker og enkeltbransjer hardt. Derfor skal skatte- og avgiftspolitikken gi forutsigbarhet for folk med vanlige inntekter og for bedrifter.

Skattepolitikken skal bidra til å jevne ut forskjellene. I Norge har forskjellene økt over tid, og koronapandemien bidrar til å akselerere disse forskjellene. Mange har klart å spare opp penger under pandemien på tidligere lave styringsrenter og lave boutgifter, samtidig som man har beholdt jobben, mens de som har blitt rammet av tiltakene og har mistet jobben eller blitt permittert, ikke har hatt muligheten til å spare opp penger. Politikken spiller en rolle under en sånn krise. I dag har regjeringen lagt fram økonomiske tiltak som bl.a. inneholder utbyttebegrensing i kompensasjonsordningene. Det bidrar til at krisepolitikken ikke øker forskjellene. Det bidrar også til å komme i gang med store velferdsløft under pandemien, fordi en sånn krise illustrerer godt hullene i velferdsstaten. Ikke minst tetter vi hullene i ordningene for arbeidsfolk, og vi skaper trygghet for arbeidsfolk som står i fare for å miste eller har mistet jobben.

Med skatte- og avgiftsopplegget for 2022 legges kursen om. Folk med vanlige inntekter skal betale mindre skatt. Dette gjelder også for fagforeningsmedlemmer. Vi dobler fagforeningsfradraget over to år. Under forrige regjering ble det dyrere å være medlem i en fagforening. Den forrige regjeringen anerkjente attpåtil det uorganiserte arbeidslivet i regjeringsplattformen sin. Nå er det ny regjering, nytt flertall og ny kurs. Vi bruker skattepolitikken for å støtte opp under et organisert arbeidsliv.

Kursomleggingen har også kommet til avgiftspolitikken, der Fremskrittspartiet i regjering økte avgiftene med 6 mrd. kr før de ble satt noe ned på slutten av perioden, da Fremskrittspartiet hadde gått ut av regjering. Nå er det slutt på jojo-politikken. Skal avgifter opp, skal andre avgifter eller inntektsskatten ned.

Neste år skal folk med vanlige og lave inntekter betale mindre skatt enn i dag, og de rikeste kan bidra mer til fellesskapet. Det er fullt mulig å skape et skattesystem som reduserer forskjellene, finansierer velferden, kutter utslipp og skaper forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Helge Orten (H) []: Et bærende prinsipp i skattesystemet vårt er at vi skal betale skatt etter evne. Derfor har vi også en progressiv inntektsbeskatning, der skattesatsen stiger når inntekten stiger. Det sikrer at vi har et skattesystem som har en omfordelende effekt. Skatte- og avgiftssystemet skal finansiere velferden og samtidig stimulere til arbeid og verdiskaping, bidra til å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi og i tillegg bidra til en helt nødvendig grønn omstilling. Derfor har også regjeringa Solberg de siste åtte årene redusert skatter og avgifter med til sammen 38 mrd. kr. Det betyr at en helt vanlig familie har fått om lag 16 000 kr mer å rutte med i løpet av disse årene sammenlignet med skatteopplegget for 2013. Samtidig har selskapsskatten blitt redusert til 22 pst., og det har blitt mer gunstig å investere i norske bedrifter.

Regjeringa Solberg satte i sommer ned et skatteutvalg, som bl.a. skal vurdere hvordan skattesystemet skal endres for å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi, og også hvordan det kan legges til rette for et sterkt og mangfoldig eierskap i norsk næringsliv. Samtidig skal fordelingshensyn og hensyn til naturens bærekraft ivaretas.

Vi registrerer at nåværende regjering har gitt et tilleggsmandat som i stor grad illustrerer forskjellen i tilnærming. Utgangspunktet for skatteutvalgets oppdrag er provenynøytralitet, men der Solberg-regjeringa ville ha utredet et alternativ med samlede skattelettelser, vil nåværende regjering heller ha anbefalinger for hvordan skattenivået kan økes. Denne forskjellen er også veldig tydelig i de endringene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har gjort i statsbudsjettet for 2022. Samlede skatter og avgifter er allerede i dette budsjettet foreslått økt med så mye som 9,2 mrd. kr hvis vi regner helårseffekt. Og hvem vet hvor mye de skal opp totalt de neste fire årene.

Skatten på norsk eierskap økes betydelig, noe som gjør det dyrere å investere i norske bedrifter, og som vil bidra til at bedriftene tappes for kapital som ellers kunne vært brukt til investeringer og til å sikre og utvikle nye arbeidsplasser. Det viser at det vi advarte mot før valget, dessverre har blitt en realitet. Kombinasjonen av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er en garanti for økte skatter.

Finansministeren har ved flere anledninger hevdet at to av tre nordmenn får lavere skatt med regjeringas skatteopplegg i tilleggsproposisjonen sammenlignet med regjeringa Solbergs forslag. Det er ikke riktig. Tvert imot får så pass mange som 56 pst. skjerpet eller uendret skatt i det sammenligningstilfellet. I tillegg viser beregninger fra departementet at ikke bare de med de høyeste inntektene, men også de med de laveste inntektene i gjennomsnitt får økt skatt i tilleggsproposisjonen sammenlignet med det som var regjeringa Solbergs opplegg.

Jeg registrerer at finansministeren mener at det ikke er relevant å sammenligne med Solberg-regjeringas forslag. Det er jeg uenig i. Det er det mest fornuftige sammenligningsgrunnlaget for 2022 fordi det er det som er alternativet, og erfaringer tilsier at forhandlinger med Fremskrittspartiet ikke ville ha økt skattetrykket, tvert imot.

Så er det slik at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kutter i foreldrefradraget og velger å ikke innføre jobbfradraget. Det er fradrag som er målrettet mot unge i etableringsfasen og småbarnsforeldre med lave eller middels inntekter. Det er uforståelig at regjeringa ikke vil bruke disse fradragene til å redusere skattene for disse gruppene. I tillegg reduseres maksbeløpet for individuell pensjonssparing fra 40 000 kr til 15 000 kr. Det er en ordning som er ment å stimulere til egen sparing til pensjon, og jeg mener det er svært uheldig at denne ordningen blir kuttet. Tilsvarende fjernes ordninger for kjøp av aksjer i arbeidsgiverbedriften, eller i den bedriften man jobber i. For mange er det motiverende å kunne eie aksjer i den bedriften de jobber i, og på den måten ta del i verdistigningen som et supplement til lønn. Det er åpenbart ikke en verdi som regjeringspartiene og SV deler.

Vi har i høst og vinter opplevd en situasjon med ekstraordinært høye strømpriser, noe som krever ekstraordinære tiltak. Derfor har vi gjort endringer i vårt budsjett der vi bruker ekstra utbytte fra Statkraft og omprioriterer reduksjonen i elavgiften til en mer målrettet ordning for dem som sliter med å betale strømregningen. I tillegg vil vi yte et ekstra stipend til studentene. Dette kommer i tillegg til økningen i bostøtte og skal komme til utbetaling tidlig i 2022.

Regjeringa har omsider lagt fram sitt forslag til hvordan strømkundene kan kompenseres mer målrettet enn med en flat reduksjon i avgiften. Vi er positive til hovedprinsippene i ordningen, men vil vurdere nærmere om det er behov for å gjøre noen justeringer. Det vil vi komme tilbake til.

Med høyreregjering er skattene redusert for alle, og det har blitt mer attraktivt å investere i norske bedrifter. Flere har fått mer å rutte med. Det er bra for den enkelte, det er bra for familien, og det er bra for samfunnet.

Hvis presidenten tillater, helt avslutningsvis, vil jeg ta opp det forslaget Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak.

Presidenten: Da har representanten Helge Orten tatt opp det forslaget han viste til.

Roy Steffensen (FrP) []: Det hørtes ut på stemmen til representanten Gjelsvik som om han var med meg til Tromsø i helgen og sang for å feire Viking, men jeg antar at han ikke var til stede der i helgen.

Representanten Knutsen snakket litt om det som skjedde i morges – pressekonferansen om korona. Jeg tenker at pressekonferansen viste at Fremskrittspartiet i hvert fall ikke skal bidra til å gjøre debatten her lengre enn nødvendig, for det er åpenbart ting som må forbedres i den pakken som ble lagt fram.

Jeg skal bare kort nevne lønnsstøtteordningen; jeg håper at finansministeren kan sørge for å komme seg tilbake til kontoret og fikse den når denne debatten er ferdig. I tillegg må vi se på kompensasjonsordningen for omsetningssvikt. Det viser seg at tiltakene skal vare til langt ut i januar, mens kompensasjonsordningen skal opphøre 31. desember. Det er helt åpenbart at det må fikses. Samtidig har Fremskrittspartiet fremmet to løse forslag i salen i dag som handler om ordningen med utsatt skatt. Vi håper selvfølgelig at vi får tilslutning for å ordne opp i det allerede i dag.

Til det som er selve saken: Fremskrittspartiet foreslår i dag et skatte- og avgiftsopplegg med store kutt, både i skatter og avgifter. Vi viderefører den praksisen vi har hatt de siste åtte årene, med lettelser på totalt 38 mill. kr. Det var mye å gripe tak i nå i høst, både i budsjettet som Solberg-regjeringen la fram, og i tilleggsnummeret som Støre-regjeringen la fram. Fremskrittspartiet har foreslått et opplegg som vil gi lavere skatt til alle. Vi foreslår å redusere formuesskatten ytterligere, vi lar være å innføre avgift på avfallsforbrenning, vi lar være å gjeninnføre flypassasjeravgiften, vi øker ikke CO2-avgiften, vi foreslår kraftige reduksjoner i bensin- og dieselprisen, og vi foreslår kraftige reduksjoner i prisen på typiske grensehandelsvarer.

Senterpartiet forsøkte på Dagsnytt 18 for et par uker siden å framstille budsjetthøsten som at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens framforhandlede budsjett med SV kutter avgifter med 2,3 mrd. kr. Det er galt, og det er en enkel oppgave å dokumentere – det Senterpartiet gjør, er å sammenlikne med det budsjettforslaget som Erna Solberg la fram. Det ble ikke vedtatt, og det blir helt galt å bruke det som sammenlikningsgrunnlag; det er endringer fra dagens situasjon som betyr noe for folk, ikke hva noen andre ønsker at budsjettet skal være i 2022. Det korrekte er å se på avgiftsnivået 31. desember 2021 og 1. januar 2022 – etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vedtatt avgiftsnivået. Det korrekte svaret er at de totale avgiftene vil øke med over 2 mrd. kr med det vedtatte budsjettet. Hvis man også regner inn full effekt på CO2-avgiften for oljenæringen, er det snakk om at 1 760 mill. kr er påløpt der også, så avgiftene økes altså med 2–4 mrd. kr. Da er det rart å høre representanten Knutsen, som legger det fram som at når én avgift går opp, skal en annen ned – som om det er et nullsumspill. Det er det altså ikke. Det er en økning av avgifter, og det er en økning av skatter, som kommer allerede etter åtte uker i regjering.

Partiene foreslår altså avgiftsøkninger på CO2-avgiften med 28 pst. Det innføres flypassasjeravgift, det innføres avgift på avfallsforbrenning, og engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes – noe som vil ramme 20 000 kunder som venter bilen sin nå på nyåret, og som kan få en ekstraregning på inntil 80 000 kr.

Jeg har trodd at partileder Vedum har ment alvor når han har protestert mot nettopp høye drivstoffpriser, flypassasjeravgift og CO2-avgift. Da var det veldig rart å høre representanten Gjelsvik, som nettopp snakket om nødvendigheten av å øke CO2-avgiften for bl.a. petroleumsnæringen.

I Aftenposten 10. august i år kunne vi lese: «Hvis Sp inntar regjeringskontorene skal mange avgifter få seg en overhaling.» Nå kan jeg ikke snakke for alle leserne av Aftenposten, men jeg vil tro de fleste tolket dette som at avgifter skulle ned. I intervjuet tok den nåværende finansministeren også til orde for at det burde komme en avgiftsmelding. Vi i Fremskrittspartiet har ment at det har vært unødvendig fordi det er det vi behandler her i dag. Vi har ment at behovet ikke har vært til stede fordi vi har redusert avgiftene totalt, men nå når vi ser at de øker allerede ved første anledning, er det kanskje behov for en avgiftsmelding likevel.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp de forslag han omtalte i innlegget.

Roy Steffensen (FrP) []: Det vil jeg veldig gjerne.

Presidenten: Da har representanten Roy Steffensen tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Forskjellene i formue og inntekt er altfor høye i Norge, og denne utviklingen har skutt fart de siste årene. Koronakrisen og de økonomiske tiltakene som har vært gjennomført for å bøte på den, har også bidratt til det. I dag tenker jeg det er klokt å minne seg selv på at noen av de tiltakene som har vært vedtatt i denne salen, har bidratt nettopp til at noen av landets aller rikeste har kunnet dra fra, samtidig som krisen også har rammet dramatisk skjevt og gjort at andre har fått langt dårligere råd.

Økningen i forskjeller er også drevet av betydelige skattekutt til landets aller rikeste. Nå har vi i Norge en ulikhet i formue som er på tilsvarende nivå som i Storbritannia, og større enn i land som f.eks. Spania. Nye tall fra SSB viser også at inntektsulikheten er langt større enn tidligere anslått. Det er stor skjult rikdom som ikke har vært inkludert i offisiell statistikk, men som innebærer at landets aller rikeste drar fra resten og får en større og større del av kaken.

Hvis man mener alvor med at man ønsker lav ulikhet i Norge, må man også ta disse tallene på alvor, og det må innebære å være villig til å endre skattesystemet og gjøre det mer omfordelende. Skatt er et av de aller viktigste og mest effektive virkemidlene vi har for å påvirke fordelingen i Norge, og det er ikke mulig å mene at ulikheten skal være lav og argumentere for stadig nye kutt i formuesskatten.

Derfor er jeg glad for at flertallet nå foreslår et mer rettferdig skattesystem. SV skulle gjerne ha gått enda lenger, men i sum er dette radikalt annerledes og langt mer omfordelende enn hva høyreregjeringen har levert de siste årene. Nå skal formuesskatten økes og bli mer progressiv. Dyre boliger skal også skattlegges mer, vi øker skatten på de største inntektene, og utbytteskatten skal opp. Det skulle bare mangle, og vi bruker de økte skatteinntektene fra de største inntektene og formuene til å bygge ut velferden for folk. Samtidig får også folk med vanlige inntekter – det store flertallet – lavere skatt.

Dette er et første skritt. Skattesystemet kommer til å måtte bli enda mer omfordelende i årene som kommer. SV vil gjeninnføre en skatt på stor arv og få på plass en rettferdig boligbeskatning for å få kontroll på boligmarkedet, som er blitt en forskjellsmaskin i Norge.

For at vi skal nå også klimamålene våre, må miljøavgiftene økes, slik at det blir dyrere å forurense. I dette forliket øker vi engangsavgiften på fossile varebiler for å sikre at flere velger å kjøre nullutslippsbil, og vi øker avgiftene på fossilt drivstoff. Samtidig unngår vi en del av de foreslåtte innstrammingene på elbiler. Virkemidlene må fortsatt skjerpes for at vi skal klare å nå 2025-målet som Stortinget har vedtatt.

Men også oljeindustrien må bidra, og jeg er glad for at vi nå øker CO2-avgiften for oljeindustrien like mye som avgiften øker for folk. Framover er vi også nødt til å se på og endre hvordan skattepolitikken i dag favoriserer de fossile investeringene i Norge framfor de grønne.

For å unngå at folk flest blir hardt rammet av avgiftsøkninger, foreslår SV en grønn folkebonus, en ordning hvor de nye inntektene fra økningen i CO2-avgiften betales ut igjen til folk med lave og vanlige inntekter. Pengene går i SVs forslag i sin helhet til alle over 17 år som tjener 500 000 kr eller mindre. Hver person i denne gruppen vil da få en utbetaling på 1 450 kr til neste år.

En sånn modell for kompensasjon skal nå utredes av regjeringen. Det er helt sentralt framover at vi ikke kompenserer videre økninger i miljøavgifter gjennom å redusere andre miljøavgifter. Nå er vi nødt til å få på plass en skatte- og avgiftspolitikk som både reduserer forskjellene i Norge og tar klimakrisen på alvor.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg er blant de heldige som gleder seg til jul. Det er det ikke alle som gjør. Allerede før korona og strømkrise var køene til fattighuset altfor lange og forskjellene i samfunnet vårt rett og slett groteske. Flere og flere unger vokser opp i familier med altfor lav inntekt, samtidig som styrtrike dynastiarvinger troner høyt oppe på listen over Norges rikeste. Den eneste forskjellen mellom dem er hvem som er foreldrene deres, hvilken familie de er født inn i. Noen foreldre må be om julehjelp på finn.no, mens andre ser milliardene hope seg opp. Det høres nesten ut som et kostymedrama fra BBC, men er altså Norge anno 2021. Og selv om det aldri kan bli for mange sesonger med Downton Abbey, gjør klasseforskjeller seg bedre som historisk fiksjon enn som norsk virkelighet.

Forskjellene har økt lenge i Norge, og ny forskning fra SSB viser hvordan reell verdsetting av både inntekt og formue tilsier at ulikhetene er langt større enn vi tidligere har trodd. Spesielt er formuesulikheten stor. En av grunnene til at nettopp formuesulikheten er så stor, er at penger yngler penger og har en tendens til å hope seg opp. Det var kanskje ikke akkurat sånn den franske økonomen Piketty formulerte seg, men for dem som ikke har tenkt å lese hans murstein av en bok, var det altså konklusjonen hans. Avkastning på formue er større enn den økonomiske veksten, og sånn vil store formuer vokse som snøballer inn i evigheten.

For å stoppe denne utviklingen, at noen bruker all snøen til å bygge sin egen snøborg, mens vi andre sitter igjen med ingenting, foreslår Rødt en progressiv formuesskatt og ikke minst en rettferdig skatt på arv. Vårt forslag til skatteopplegg for 2022 ville gjort at færre betalte formuesskatt, men at de som gjør det, betaler mer. Og arveskatten vi foreslår, har høyt bunnfradrag, som ikke treffer hytta eller bestemors bunad, men setter en stopper for at ekstrem rikdom og makt går i arv.

Allerede før koronaen og strømkrisen var forskjellene for store, og jeg er bekymret for at gårsdagens nyheter nok en gang skal sende koronaregningen til arbeidsfolk, at de som blir permittert nå, blir det for tredje og fjerde gang, og at de som blir bedt om å ta i et ekstra tak i velferden, allerede har tatt i gang på gang på gang de siste årene. Koronakrisen har blitt en forskjellskrise. Samtidig som hundretusenvis av arbeidsfolk har mistet inntekt, var det knapt noen krise å spore på skattelistenes øverste topp for koronaåret 2020, da de ble lagt fram i forrige uke. På Kapitals liste over landets rikeste har det aldri vært flere milliardærer enn nå, etter krisen. For dagligvarebransjen er det bokstavelig talt god butikk når vi bytter ut utepils og restaurant med boksøl og Grandiosa.

Det er veldig bra at regjeringen nå innfører begrensninger på overskudd og utbytte for dem som mottar krisestøtte. Det gjør det egentlig bare enda sjukere at den borgerlige regjeringen ukritisk har kastet krisepenger etter bedrifter som ikke trenger det, i snart to år. Men for å få en rettferdig vei ut av koronakrisen må vi sørge for at de som har tjent gode penger, bidrar mer. Den beste måten å gjøre det på, er å øke skatten på selskapenes overskudd.

Hvis koronakrisen hadde rammet for åtte år siden, ville dagligvarebaronene betalt 28 pst. av sitt enorme overskudd til fellesskapet for å dekke dagpenger, helseutgifter og krisepakker til andre selskaper som har gått dårlig, men siden da har skattesatsen blitt kuttet ned til 22 pst. Det gjør at fellesskapet går glipp av over 25 mrd. kr årlig som kunne vært et direkte bidrag fra selskapene som går godt. Rødt foreslår derfor å øke selskapsskatten, på en forutsigbar og skrittvis måte, i første omgang med ett prosentpoeng, til det nivået som både dagens regjeringspartier og høyresiden mente var perfekt da de inngikk skatteforliket for et par år siden, nemlig de hellige 23 prosentpoeng.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: 1991 vil verte ståande som eit viktig år i avgiftspolitikken og i klimapolitikken. Grunnen til det er at i 1991 innførte vi CO2-avgift i Noreg, som eit av dei aller første landa i verda. Det var ei klok avgjerd, for klimautfordringa er jo først og fremst ein marknadssvikt der store negative konsekvensar for andre i form av utslepp av CO2 ikkje vert prisa inn i forretningsmodellane. Å korrigere den svikten er heile poenget med å skattleggje utslepp og heile poenget med forureinar-betaler-prinsippet. Det er effektivt, det er rettferdig, og det har fungert bra.

På same måten som 1991 er eit merkeår i så måte, trur eg også at 2021 vil verte ståande som eit merkeår. Det er fordi dette er det året der vi har vorte einige om at det verkemiddelet, forureinar-betaler-prinsippet, skal verte styrkt kraftig for å nå klimamåla til Noreg og omstille norsk økonomi.

Då den førre regjeringa la fram forslaget om vi skal trappe opp CO2-avgiftene kraftig fram mot 2030 – og det er ikkje veldig lenge sidan, det er knapt eit år – møtte det betydeleg motstand frå fleire. Partiet til finansministeren meinte det var heilt uaktuelt og ikkje kom til å skje. Framstegspartiet var imot og er, så vidt eg skjønar på representanten Steffensen, framleis imot. Det var ei rekkje parti – begge regjeringspartia i dag og i tillegg Sosialistisk Venstreparti – som var mot at enkelte bransjar skulle betale CO2-avgift, f.eks. avfallsforbrenningsbransjen. Men no når vi står her etter at først ei regjering har sett på dette, og så ei ny har gjort det, og budsjett har kome og gått, er det tilnærma full einigheit om at vi skal nå målet om 2 000 kr i karbonpris innan 2030, at opptrappinga skal skje lineært, med 28 pst. auke neste år, og at vi skal tette stadig fleire hòl i det systemet, slik at det treffer breitt og det ikkje skal vere gratis for nokon å sleppe ut klimagassar. Så eg vil seie at det er grunn til å gle seg over det. På tampen av eit krevjande år på mange måtar, også i klimapolitikken, vil dette verte ståande, og det er viktig.

Det skal seiast at det framleis er grunn til å kritisere den profilen som fleirtalspartia til slutt vart einige om, også på det punktet. Blant anna vil vi få mindre utsleppsreduksjonar enn med forslaget frå Solberg-regjeringa fordi ein i vegtrafikken i mindre grad skal la det prinsippet gjelde, og lèt fleire sleppe unna. Men i det store biletet er retninga no rett, og det er bra.

Det som likevel er hovudforskjellen mellom det den borgarlege regjeringa ville ha vedteke og føreslått, og det som vert gjort no, er at ein gløymer den andre sida av det grøne skatteskiftet. For det vi i Venstre og Solberg-regjeringa var tydelege på, er at det skal vere eit skatteskifte. Det skal koste meir å sleppe ut CO2, men så skal det løne seg meir å skape arbeidsplassar, og ein skal senke skattar og avgifter på andre område. Det følgde vi opp i budsjettforslaget vårt, og det var ein viktig del av klimaplanen. Og det er det prinsippet som finansministeren, regjeringa og det raud-grøne fleirtalet no forlèt, fordi dei aukar skatte- og avgiftstrykket med nærmare 10 mrd. kr. Det er krevjande for mange bedrifter. Det betyr at det ikkje er eit grønt skatteskifte, og det vert vanskeligare å få til omstilling. I ei tid der mange bedrifter har det krevjande, for å seie det forsiktig, er altså julegåva frå det raud-grøne fleirtalet at ein aukar formuesskatten, at ein aukar utbytteskatten, at ein reduserer aksjerabatten – kort sagt at det vert meir krevjande å investere i norske arbeidsplassar for norske eigarar. Det er ikkje bra for det grøne skiftet, men det er heller ikkje bra for den generelle næringsutviklinga i Noreg.

Til slutt får eg seie – i lys av den situasjonen vi står i, og den dagen vi har i dag – at no er det mange bedriftseigarar som av heilt andre grunnar er svært bekymra, og det er på grunn av nedstenginga av Noreg som vert gjennomført no. Enkelte næringar vert no for alle praktiske formål stengde ned. Ulike yrkesgrupper får for alle praktiske formål yrkesforbod, og ein er usikker på framtida. Det har kome ein del anslag til svar i dag frå regjeringa, men det er framleis ei rekkje spørsmål som står att, om når ordningane vil verte vedtekne i Stortinget, når dei vil gjelde, og når pengane vil kome ut til dei som treng dei. Dei svara må kome så raskt som mogleg, slik at folk kan gå ei etter måten trygg juletid i møte.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Korona og strømpriser setter sitt preg på Norge, Europa og verden, som en mild forsmak på de utfordringene vi møter etter som natur- og klimakrisen stadig stiger i intensitet.

Vår oppgave som politikere er å ligge i forkant med løsninger for å sikre et stabilt samfunn. Da er det viktig å minne om noen av de bakenforliggende årsakene til den strømkrisen vi i dag er i. En av de største driverne for strømprisen er nettopp at det materielle forbruket økte i koronapandemien ved at vi ikke lenger kunne bruke penger på hverandre og på tjenester, men brukte penger på materielt forbruk i stedet. Det drev produksjonen opp i verdens fabrikker, og med det forbruket av råvarer og fossil energi og dermed energiprisene i tillegg.

Høye strømpriser rammer hardest dem som har minst, og avgifter er vanskeligst å håndtere for dem som har minst. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at svaret på det ikke er å stenge grensene og kutte insentivene til å spare energi – i stedet må vi tenke nytt.

For det første: Norge er ett av landene som faktisk tjener på de høye energiprisene. Eksepsjonelt høye gasspriser fører til at vi kan føre enda større summer over i vår felles pensjonskasse, og samtidig tjener staten også store penger på at du og jeg har store strømregninger. Det er urimelig, og derfor er det positivt at regjeringen har kommet med tiltak for å bøte på situasjonen på kort sikt, men vi må være forberedt på at dette er en situasjon som også vil ramme oss i framtiden. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått en langsiktig ordning hvor det settes et tak på hvor store skatteinntekter og utbytte fra kraftnæringen som staten skal ta inn i statsbudsjettet. Skatter og utbytter over et slikt tak forutsettes delt ut igjen med en lik sum per person bosatt i Norge. Med vårt forslag ville vi i 2022 ha betalt ut nærmere 2 000 kr per person, eller tilsvarende 6 000 kr for en alenemor med to barn.

Prinsippet med klimabelønning er gjennomgående i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett. Framfor at økningen i pris på varer og tjenester som forurenser, skal tas inn som en avgift til staten, mener vi at den bør deles ut igjen for å skape en vinn–vinn-situasjon for både mennesker og miljø. Vi synes det er positivt at regjeringen nå skal utrede slike løsninger, og vi setter stor pris på SVs innsats for å sikre dette.

I vårt alternative budsjett øker vi kostnaden på fossilt drivstoff, men vi foreslår å dele ut igjen inntektene fra disse – deler av det til et fond for næringstransport og deler av det til innbyggerne i Norge. Regjeringens flypassasjeravgift foreslår vi også å dele ut igjen, og tilsvarende er det med forslaget til en flyseteavgift mellom de største byene i Norge og på flyvninger ut av landet: Noe av det settes av til et fond for å sikre utvikling av utslippsfrie fly, og noe deles ut igjen til innbyggerne i Norge. Til sammen foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett å dele ut igjen 4 000 kr per hode, det vil si 16 000 kr til en familie på fire.

Sist, men ikke minst ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot at sittende regjering igjen og igjen har uttalt at vi må bygge den nye grønne næringen på ryggen av dagens oljeindustri. Vi i Miljøpartiet De Grønne tar dem på ordet på dette. Vi ilegger en avgift på all produksjon av olje og gass og bruker inntektene fra dette til å få fart på det grønne skiftet. Utfordringene i årene framover er store, og vi trenger flere bein å stå på. Vi må derfor sikre en kraftig omstillingspakke samtidig med en gradvis nedtrapping av olje- og gassindustrien, framfor å overlate til markedet å kaste oljearbeidere ut i arbeidsløshet hver gang vi har en ny krise.

Miljøpartiet De Grønnes løsning er altså en offensiv satsing på nye grønne næringer, finansiert av en avgift på oljeindustrien.

Og med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i sakene nr. 4 og 5.

Presidenten: Da har representanten Kristoffer Robin Haug tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Norge er et av de landene som har klart seg best gjennom pandemien, både økonomisk og helsemessig. Nå står vi dessverre overfor nok en utfordring i pandemien, med omikron-varianten. I går kom regjeringa med enda strengere smitteverntiltak, noe som vi vet vil bety betydelige kostnader for bedrifter, for kultur og frivillighet og for enkeltpersoner. Da er ikke svaret å gi næringslivet en kraftig skatteøkning, slik regjeringa og SV foreslår i det skatteopplegget som skal vedtas i dag. Selv den sosialdemokratiske regjeringa i Sverige mener at tida ikke er inne for skatteøkninger, for skatteøkningene vil særlig ramme små og mellomstore bedrifter over hele landet. Svaret er heller ikke å øke skatten på arbeid, som de rød-grønne partiene foreslår, for vi vet at det vil svekke verdiskapingen og grunnlaget for velferd.

Parallelt med det ser vi at det er en kraftig økning i strømprisen uten at bedriftene er inkludert i sikringsordninger. Det er også en bråstopp gjennom pandemien. Senere i dag skal vi også vedta pensjon fra første krone, som er en god sak, men regjeringa ønsker å innføre det fra 1. januar uten kompensasjon. Summen av det er en ganske stor ekstraregning for bedriftene, som jeg ber finansministeren være veldig bevisst på, for er det noe vi trenger nå, er det at de kommer seg helskinnet gjennom den tøffe tida, som jeg la merke til at finansministeren også kommenterte i dag tidlig. Summen er ganske mye, og det må en også være bevisst på.

I det budsjettet vi la fram, fikk småbarnsfamiliene en skattelette på 2 000 kr i form av økt foreldrefradrag. Dessverre fjerner regjeringa og SV det. Enda mer skuffet og ikke minst overrasket er jeg over halveringen av skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Grensen for gaver eller fradrag reduseres fra 50 000 kr til 25 000 kr. Flere organisasjoner melder at dette vil føre til en dramatisk reduksjon i gaveinntektene til arbeidet sitt. Senterpartiet hevder at dette kuttet til frivillighet er en del av deres politikk for å utjevne forskjeller. Det er vanskelig å forstå. Det er vanlige folk som er opptatt av skattefradrag for gaver; det betyr svært lite for de aller rikeste. Ikke minst er det sånn at kutt til frivillighetens arbeid normalt vil bety økte, ikke mindre forskjeller i samfunnet.

Alt i alt er jeg ikke i tvil om at det beste skatte- og avgiftsopplegget for neste år er det opplegget som sentrum–høyre-regjeringa foreslo, og som vi står bak i innstillinga. Vi foreslo lavere trinnskatt for dem med lavest inntekt. Det vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Og med vårt skatteopplegg for neste år ville en vanlig familie betalt nesten 16 000 kr mindre i skatt sammenlignet med skattenivået fra 2013, om det hadde blitt videreført.

Sentrum–høyre-regjeringa jobbet også systematisk for å bedre rammene for norsk næringsliv. Vi har ført en ansvarlig økonomisk politikk som ivaretar konkurranseevnen vår. Vi har forenklet rapporteringer og skjemaveldet. Vi har redusert selskapsskatten på bedriftenes overskudd fra 28 pst. i 2013 til 22 pst. nå. Det styrker insentivene til å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig vil vi øke formuesskatten på sekundærbolig. I 2013 fikk man lavere formuesskatt om man investerte i en ekstra leilighet enn om man investerte i en norsk bedrift. Nå er det heldigvis blitt omvendt. Målet er jo at en større del av sparingen skal gå til næringsvirksomhet.

Utslippene har gått ned fem år på rad, og i fjor var det det laveste nivået siden 1993. De skal videre ned. I januar la vi fram en klimaplan som viste hvordan vi skulle senke utslippene, og signaliserte at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser bør trappes opp til rundt 2 000 2020-kroner per tonn i 2030. Dette følger vi opp med et forslag om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 167 kr neste år. Med en sånn økning hvert år framover vil vi nå det skisserte nivået i klimaplanen i 2030.

De rød-grønne svekker dette avgiftsgrepet, som sammen med kvoter er det viktigste virkemidlet i klimapolitikken. De kommer med andre tiltak – og mange er gode – som erstatning for dette, men virkningen av tiltakene er usikre. Dermed er det et stort spørsmålstegn ved om de rød-grønnes klimapolitikk i budsjettet for neste år kutter utslipp i den utstrekning vi trenger for å nå klimamålene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har sittet og fulgt debatten med interesse, og også innlegget til representanten Ropstad, som var nå til slutt. Han var bekymret for økte strømpriser, noe også regjeringen er. Derfor prioriterte vi også det i skatte- og avgiftsopplegget. Da vi la fram skatte- og avgiftsopplegget tidligere i høst, var nettopp reduserte avgifter på strøm et av hovedgrepene i det opplegget, som her ligger. Dessverre ser jeg at både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot skatte- og avgiftsvedtak om at en skal redusere elavgiftene for både bedrifter og privatpersoner med 47 pst. i januar, februar og mars. Den ordningen, å kutte elavgiftene, hjelper bedriftene helt konkret allerede fra januar.

Representanten Ropstad er jo EØS-tilhenger, og hvis han hadde sett på de ulike innrammingene rundt EØS, ville han sett at det hadde vært veldig vanskelig å få den typen direkte tilskudd til bedriftene, for det hadde fort kommet i konflikt med konkurranseregelverket. Så den mest målrettede måten å hjelpe bedriftene på i denne strømkrisen er å bruke avgiftspolitikken. Det har blitt kritisert veldig, ikke minst av Høyre. Det har forundret meg hele veien at Høyre har hatt en så enorm motstand mot å kutte strømavgiftene for både private husholdninger og norske bedrifter, for det er den ordningen som vi vet hjelper bedriftene, men som også hjelper husholdningene. Kritikken fra Høyre har vært at det er ikke målrettet nok, for det hjelper bredden. Men for Senterpartiet er det viktig at avgiftspolitikken også hjelper de næringsdrivende, og vi synes det er helt rimelig at folk som har høye inntekter, også skal oppleve at de har en stat som ser dem, og at vi avhjelper i strømsituasjonen.

I tillegg er det interessant å høre på representanten Rotevatn, som er så opptatt av at de gjorde så mye bra i klimaets navn. For eksempel kuttet Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet systematisk i ordninger for pendlere, med en klimabegrunnelse, som gjorde at det ble dyrere med transport i Norge. Men Norge er som det er, og forskjellen nå når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skaper budsjettforlik sammen, er at vi tar hensyn til at folk faktisk bor ulike steder, og at folk er avhengige av transport. Derfor gjør vi et grep på pendlerfradrag, som gjør at det er lettere for pendlere. Og selvfølgelig: Hvis du har en elbil, kjører du elbil. Kan du kjøre tog, kjører du tog. Har du en eldre bil som du ikke har hatt råd til å skifte, så kjører du den. Venstre brukte en del av sin tid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti på å grønnvaske ting, som man kalte klimatiltak, men som egentlig bare var en måte å dra inn kjøpekraft på.

Og når en ser på skatte- og avgiftsopplegget til regjeringen, hva er det en ser da? Jo, det er at alle som tjener under 750 000 kr, får skattelette. Folk som tjener under 750 000 kr, vil få lavere skatt i 2022 enn de hadde i 2021, akkurat som vi sa i valgkampen skulle være en prioritering. Folk med vanlige og middels inntekter skulle få mindre skatte- og avgiftstrykk hvis det ble regjeringsskifte, og slik blir det.

Så er vi også åpne på at hvis du har høye inntekter, høy formue, må du regne med å betale lite grann mer, for vi ser det som en kvalitet i det norske samfunnet at vi har et land med små forskjeller. Da skal vi bruke ulike ordninger – om det er bostøtte, uføretrygd eller andre ordninger – for å hjelpe, men vi skal også bruke skatte- og avgiftspolitikken for å skape en aktiv omfordeling. Det er det vi nå gjør i dette skatte- og avgiftsopplegget.

Når det gjelder avgifter som rammer de mange, f.eks. på bil, sørger vi for at kostnadene for å bruke en bil ikke vil gå opp neste år sammenlignet med i år, nettopp fordi vi reduserte kostnadene når det gjaldt veibruksavgift, og i tillegg kuttet kostnadene på trafikkforsikringsavgift. Så for en vanlig bilist, en gjennomsnittsbilist, vil ikke kostnadene gå opp, de vil stå stille, men for en som pendler, vil de gå ned.

For vanlige husholdninger, som er avhengige av strøm, vil kostnadene gå ned på grunn av avgiftene, men selvfølgelig måtte vi på grunn av de skyhøye kostnadene også gjøre mer, med den kompensasjonsordningen vi kom med tidligere i uka.

Så har vi prioritert skattekutt inn mot dem som har lavest og middels inntekter ved bl.a. å redusere trygdeavgiften, øke personfradraget, styrke fagforeningsfradraget, styrke pendlerfradraget, sørge for at vi har bedre fradrag for Finnmark og Nord-Troms og ha bedre ordninger for fiskere, sjøfolk og andre typer arbeidsfolk som holder Norge i gang.

Dette er et skatte- og avgiftsopplegg med et bredt skatte- og avgiftsgrunnlag, som er omfordelende, og som sørger for at vi får mindre forskjeller – både geografisk og sosialt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Jeg registrerer at regjeringa og finansministeren allerede i sitt første statsbudsjett, i tilleggsproposisjonen, har økt det samlede skatte- og avgiftstrykket ganske betydelig, med over 9 mrd. kr. Jeg har et enkelt spørsmål, som jeg tror kan være viktig – ikke minst for å se hva slags situasjon vi kan forvente oss framover: Hvor store skatteøkninger kan vi se for oss de neste fire årene når vi allerede nå, i tilleggsproposisjonen, har sett en økning på 9 mrd. kr for at finansministeren og regjeringa skal klare å imøtekomme SV i forhandlingene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: To av tre vil merke at de neste år får lavere skatt enn i år. Det har vært en hovedprioritering for regjeringen å klare å sørge for at den skatte- og avgiftspolitikken vi fører, gir lettelser til det brede lag av folket. Også når det gjelder formuesskatt, vil anslagsvis 32 000–33 000 få lavere formuesskatt neste år enn i år, for også der har vi økt bunnfradraget.

Det som var viktig for regjeringen å prioritere nå i høst, var en del grupper som hadde falt utenfor. For eksempel var noe av det siste vi fikk på plass, det med feriepenger til arbeidsledige. Vi mener det var en riktig prioritering. Vi mener det var en riktig prioritering å sette av penger til brillestøtte til dem som har minst. Vi mener det var en riktig prioritering, som Helge Orten som kommer fra et fergefylke bør være glad for, å starte med å fase inn gratis ferge og få ned kostnadene for transport langs kysten. Vi gjorde mange tiltak som vi mener det var riktig og klokt å finansiere.

Helge Orten (H) []: Det var kanskje ikke helt svar på spørsmålet, men det var heller ikke forventet, så vi får bare bruke 4-gangen. Så ganger man 4 med 9 og får et eller annet estimat.

Jeg vil heller tilbake til finansministerens pressekonferanse i dag tidlig. Vi står i en veldig krevende situasjon med både innstramminger i koronatiltak og nødvendige behov for kompensasjonsordninger og annet. Det er veldig påkrevd, og vi deler helt klart synet på behovet for at vi også nå klarer å komme oss igjennom denne bølgen av pandemien på en best mulig måte, med kompensasjonsordninger som fungerer best mulig for næringslivet, for de ansatte, for kulturen, for frivilligheten, osv. Fremskrittspartiet har allerede i dag levert to forslag som bl.a. går på utsatt innbetaling av skatt og avgift. Når kan vi forvente at proposisjonen knyttet til disse forskjellige tiltakene kommer til Stortinget slik at vi kan behandle det? Vårt utgangspunkt er at vi gjerne vil se dette i sammenheng.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Med visse forbehold, for det blir jobbet gjennom det nå, vil det komme en samleproposisjon til vedtak rett over nyttår. Men jeg må ta visse forbehold om at det kan være noe vi må varsle nå i forkant av nyttår. Det må jeg komme tilbake til så raskt som mulig og på egnet måte. Men hovedbolken kan vi behandle på nyåret og samtidig få det iverksatt.

Så varslet også regjeringen det samme som Orten tok opp, om å gjøre utsettelse av skatter og avgifter enklere. Vi har allerede en ordning som vi kan forbedre, slik at det blir trygghet for at bedrifter som har en likviditetsmessig utfordring, lettere kan få utsettelse. Vi varslet også en gjeninnføring av lånegarantiordningen som vi hadde erfaring med at en del bedrifter hadde glede av i forrige runde – med ganske lave kostnader for fellesskapet, men som kan avhjelpe situasjonen for den enkelte bedrift.

Roy Steffensen (FrP) []: Ladbare hybridbiler er populære fordi man har én type kjøremønster i byene, en annet type kjøremønster hvis man skal til hytteområder som Hafjell, Hemsedal eller Sirdal. Men nå er det en del – mellom 10 000 og 20 000 – som har bestilt hybridbiler og venter på leveranse utpå nyåret. På høringen kunne vi høre at de kan forvente ekstraregninger på mellom 40 000 og 85 000 kr.

Da er spørsmålet mitt: Har det blitt vurdert å innføre dette fra 1. juli, sånn at dette ikke nå kommer 18 dager etter formelt vedtak? Da hadde i hvert fall de 10 000–20 000 sluppet unna denne «Vedum-skatten», som nå blir innført 1. januar.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette var et forslag vi arvet etter Jan Tore Sanner og forrige regjering. Det er alltid en utfordring med disse skjæringspunktene når man innfører nye skatter og avgifter, og at det for enkeltpersoner kan gi enkeltkostnader. Sånn var det også da Siv Jensen var finansminister, at man endret avgiftene fra årsskiftet. Noen ganger kan det gi positive utslag, andre ganger ga det negative utslag.

Mitt og Senterpartiets mål da vi satte oss ned ved forhandlingsbordet, var at kostnader ved å ha en bil ikke skulle gå opp neste år fra det det er i år. Det gjør det ikke. Vi kommer også til å sørge for at de som har behov for å bruke bil i jobb, vil få lavere kostnader enn de har hatt tidligere. De som virkelig er avhengig av bilen, vil oppleve at kostnaden ved bilhold vil bli lavere neste år enn det er i år. Så ser vi at andre sider av budsjettet selvfølgelig har hatt negative utslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Tidligere, i november, la forskere i Statistisk sentralbyrå fram en rapport som synliggjør at ulikhetene når en ser på inntekt, er langt større enn det tidligere offisiell statistikk viser. Det skyldes at noen av landets aller rikeste kan ha tilbakeholdt overskudd i selskapene sine som ikke blir beskattet tilstrekkelig. Som en konsekvens av det kan man slå fast at skattesystemet i Norge ikke er så progressivt som vi liker å tro. Tvert imot er det i realiteten mer progressivt i USA enn i Norge når en ser helt øverst, på toppen av inntektsfordelingen. Så mitt spørsmål er: Vil regjeringen undersøke de tallene som er lagt fram fra SSB? Og er det et mål for regjeringen at skattesystemet i Norge blir reelt progressivt, slik at landets aller rikeste betaler den samme andel av sin inntekt i skatt som folk flest – eller en høyere andel?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er et mål for regjeringen at vi, punkt 1, må sørge for at det er skattedreiende. Vi må alltid klare å se om det er svakheter, om det er forbedringer man skal gjøre, sånn at man fordeler skattebyrden mest mulig rettferdig. Også i det skatteopplegget som blir vedtatt i dag, har vi, sammen med SV, innført litt høyere beskatning for dem som har inntekter over 2 mill. kr, og litt høyere beskatning for dem som har de største formuene.

Så vet jeg ikke om det var akkurat det Kaski spør om, om hun mener at vi skal utvide skattegrunnlaget enda mer. Vi er også opptatt av at bedriftene skal ha handlingsrom, sånn at det er mulig for en bedrift å reinvestere og ha egenkapital til det. Så vi får se på den rapporten, se om det er ting vi kan lære, om det er forbedringer man kan gjøre, som ikke har for store negative kostnader med tanke på at man skal ha et aktivt næringsliv i Norge. Det er derfor det er så bra at vi har et dyktig SSB, som får opp den typen samfunnsdebatter, så man kan se på hvordan man kan gjøre forbedringer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret, og det tror jeg er viktig. Vi er nødt til å utvide forståelsen vår av hvordan ulikhetene i Norge vokser.

Siste delen av spørsmålet mitt handlet om det er et mål for regjeringen at skattesystemet i Norge skal være reelt progressivt. Det er det som er de slående konklusjonene fra de funnene som er gjort nå, at i realiteten er skattesystemet regressivt på toppen av inntektsfordelingen, og det er jo grunnleggende urettferdig at de som vasker kontorene på Aker brygge, betaler en høyere andel av sin inntekt i skatt enn de som drifter virksomheten sin i de kontorene. Er det et mål for regjeringen at vi sikrer et mer progressivt skattesystem også på toppen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: For regjeringen er det et mål at skattesystemet skal være progressivt, eller skatt etter evne, for å si det litt mer folkelig. Det er egentlig hele målet med skatte- og avgiftspolitikken til regjeringen, og det er derfor vi har vært så kritiske til vridningen mot mer koppskatt, som det kalles, med flate avgifter, for det er ikke skatt etter evne. Vi ønsker å sette ned iallfall de avgiftene som rammer det brede lag, f.eks. strømavgifter, som en del har vært uenig i, og at vi omfordeler gjennom skatteseddelen. Spesielt Høyre angriper det: Hvorfor skal man gi goder til alle? Jo, vi mener at det er noe av kvaliteten i velferdssamfunnet vårt at det er goder til alle, men så omfordeler vi gjennom skattesystemet. Derfor må vi jobbe med det hele tiden.

Jeg regner også med at skatteutvalget, som har fått et tilleggsmandat for å se på omfordelingen rent sosialt, men også geografisk, vil se på hvordan vi kan bruke skattesystemet på en enda bedre måte for å nå de målene som jeg opplever at SV også har, at vi skal ha et system med skatt etter evne. Så må vi sørge for at vi ikke har en avgiftspolitikk som gjør at de som har minst, får de største kostnadene.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er fint å høre at finansministeren ønsker skatt etter evne, og da har jeg et godt forslag til et sted å lete. Skattefrie inntekter er heldigvis en sjelden art i norsk fauna. Til og med uføre betaler skatt på inntekten sin. Men for folk som har stor formue, er det alltids en løsning. Ordningen med skjermingsfradaget gir rett til helt skattefritt utbytte, og har en stor nok formue, kan denne skattefrie inntekten bli langt større enn f.eks. årslønnen til en sykepleier. Ja, faktisk er det ingen grense for hvor stor den skattefrie inntekten kan være, siden den regnes som en prosentandel av formuen, så da gjelder det bare å ha stor nok formue. Regjeringen skriver dessverre ingenting om skjermingsfradraget i Hurdalsplattformen, så jeg lurer på om dere virkelig har tenkt å beholde skjermingsfradraget, som gir rett til skattefritt utbytte, og som er en ren gavepakke til de aller rikeste.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi er helt avhengig av privat verdiskaping i et land, i et samfunn. Det synes i hvert fall Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er helt avgjørende viktig. Jeg tror Rødt egentlig mener det litt, og så er jeg litt usikker på om de mener det andre ganger, men uansett hva slags samfunn det er, er privat verdiskaping helt avgjørende. Skjermingsfradraget er jo for næringsvirksomhet, man får et skjermingsfradrag fordi man driver med verdiskaping, man har noen reelle verdier som man også får skjermingsfradrag for. Vi mener at totaliteten i skattesystemet er godt, og så får vi selvfølgelig se på ulike utfordringer med skattesystemet, om det er smutthull, andre ting, som uthuler de brede skattegrunnlagene. Men vi mener at det også er viktig at vi har en næringsbeskatning som stimulerer til mer privat verdiskaping og satsing, og der skjermingsfradraget er en del av det.

Sveinung Rotevatn (V) []: I den førre replikkvekslinga sa finansministeren at privat verdiskaping er heilt avgjerande. Det er godt å høyre.

Ei næring som står for betydeleg privat verdiskaping her i landet, er havbruksnæringa langs heile kysten. Der er det mange som er urolege. Det vert no gjort endringar i skattesystemet som det i og for seg er semje om, m.a. det den førre regjeringa la inn, at ein skal vurdere konsesjonar etter marknadsverdi, også gamle konsesjonar. Det er rett og rimeleg. Men den andre sida av den mynten, iallfall sett frå borgarleg perspektiv, har vore at vi er for å redusere formuesskatten. No gjer finansministeren det motsette. Han aukar verdisetjinga og aukar formuesskatten på toppen av det. Dette gjer at ei rekkje lokalt familieeigde bedrifter no ser at dei vil måtte betale betydeleg meir skatt. Eit eksempel eg kjenner til, er eit lokalt familieeigd selskap, som vil måtte gå frå å betale 2,3 mill. kr til 15,7 mill. kr i skatt. Kva har finansministeren å seie til dei som no er bekymra langs heile kysten for den skattesmellen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når en ser på det som ligger i skatteopplegget, er det helt innenfor det skatteforliket som vi har inngått i Stortinget, som også Venstre i sin tid skrev under på, nemlig at rabatten skulle være på 0,8. Rabatten når det gjelder formuesskatt, er på 0,75 i det skatteopplegget som foreligger nå. Vi er opptatt av å ha et skatte- og avgiftsopplegg som gjør at vi gir de største lettelsene til dem som har under 750 000 kr i inntekt. Så vil det være litt høyere skatt for dem som har høyere inntekter og større formue.

Vi er altså opptatt av å ha en rabatt, som også lå i skatteforliket. Det er også videre varslet at vi skal se på formuesverdisettelse av driftsmidler, for å se om det går an å skjerme visse deler av formuesskatten som er spesielt aktive i driften. Det er et arbeid som regjeringen har varslet, og som vi jobber med nå.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg si at jeg ønsker finansministeren lykke til, og jeg er takknemlig for den jobben som gjøres akkurat nå. Jeg synes det var mye bra som kom i dag tidlig av viktige tiltak for bedriftene. Jeg heier på at man får en avklaring av lønnsstøtte så raskt som mulig, og det vet jeg at finansministeren er bevisst på.

Som jeg sa i mitt innlegg: Den store utfordringen neste år er at vi har en pandemi som spesielt rammer en del av de små og mellomstore bedriftene som har mange ansatte. Mange av dem har også høye strømutgifter, og jeg følger langt på vei resonnementet til finansministeren. Men mitt spørsmål går ut på utgifter til pandemien og ekstra utgifter til strøm; det kan være små hoteller, det kan være fjøs, og det kan være ulike bedrifter som virkelig merker det. I dag er snittprisen mellom 3 og 4 kr på dagtid – enorme utgifter for bedriftene.

Senere skal vi ha en sak om pensjon fra første krone, som er en bra sak som Kristelig Folkeparti har heiet på, men vi har vært opptatt av at det ikke skal være bedriftene alene som skal ta hele regningen. Nå ligger det ingen kompensasjon fra staten, i tillegg til kraftige skatteøkninger.

Er det sånn å forstå at finansministeren ikke tenker å komme med noe støtte til bedriftene knyttet til f.eks. strøm eller pensjon?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når det gjelder strøm, tar vi ett viktig grep for bedriftene i dag: Vi reduserer elavgiften, som bl.a. Kristelig Folkeparti stemmer imot. Det er et målrettet grep som gjør at kostnadene for strøm kommer til å gå ned.

Det er også et faktum at vi har større frihet på de områdene som ikke er bundet av EØS-avtalen når det gjelder støtte til strømtiltak, fordi det fort kan komme i konflikt med det konkurranseregelverket vi er en del av. Så det er ikke noen tvil om at vi har en større frihet overfor husholdninger og landbruk – de delene av norsk virksomhet som ikke er en del av konkurranseregelverket til EU og EØS.

Vi har også vært opptatt av at vi må ta noen grep som når det brede næringslivet. Derfor reduserer vi avgiftene, og de treffer selvfølgelig alle – bl.a. husholdninger, men de treffer også næringslivet. Det vil være et lite bidrag for å få ned kostnadene, og så er det den langsiktige kraftpolitikken som er mest avgjørende.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) []: På en dag som vi startet med å se på regjeringens pressekonferanse om hvilke støtteordninger som nå etableres for å sikre at folk, bedrifter, frivilligheten og andre berørte av pandemien skal komme seg gjennom en krevende tid, gir det mening å diskutere skatter og avgifter. Det er særlig to grunner til at vi i vår sivilisasjon krever inn skatter og avgifter. For det første trenger vi inntekter for å betale for vår felles velferd, slik vi bl.a. ser når regjeringen varsler koronastøtte over et bredt spekter. For det andre skal vi gjennom skatte- og avgiftssystemet bidra til omfordeling, slik at forskjellene i samfunnet ikke blir for store, fordi et samfunn med for store forskjeller kan bli et samfunn med sosial uro, redusert tillit og på sikt mindre stabilitet og mindre trygghet. Derfor er det bra at Stortinget i dag vedtar et skatte- og avgiftsopplegg som bidrar til begge deler. Det blir mer penger til velferd, og det skjer en omfordeling, slik at det blir et mer rettferdig skattesystem som også bidrar til klimatilpasning.

Allerede for 5 000 år siden i oldtidens Egypt ser vi spor av den første ordningen med beskatning. Ikke vet jeg hva datidens hersker brukte pengene på, men jeg er sikker på at han ikke hadde de samme målene som vi har med dagens system. Det viser at ileggelse av skatter kom tidlig i vår siviliserte verden.

Men vi vet godt hva vi som samfunn bruker pengene på. Vi betaler inn skatt og får masse igjen. Derfor sier mange at de betaler sin skatt med glede. Jo mer man tjener, og jo mer man eier, jo mer kan man bidra med til fellesskapet. I 2022 skal vi bruke fellesskapets penger på å bygge ut velferd og gi vanlige folk en trygghet for at samfunnet stiller opp for dem som trenger det. Det budsjettet vi har vedtatt, betyr en ny kurs i velferdspolitikken. Kommuner og fylker får nesten 3 mrd. kr mer i frie inntekter, som går til velferd i byer og bygder – bedre skoler og mer eldreomsorg. Det brukes penger på sykehus, det blir gratis skolefritidsordning for førsteklassinger, og vi starter en tannhelsereform.

Dagens opplegg med skatter og avgifter betyr også en ny kurs i skattepolitikken. Det blir en mer omfordelende inntektsskatt, utbytteskatten økes, formuesskatten økes, og skatteendringene bidrar til mer omfordeling og mer rettferdighet. De som har høye inntekter og store formuer, skal betale mer skatt. Arbeiderpartiet holder løftet sitt fra valgkampen. De som tjener 750 000 kr eller mindre, får lavere inntektsskatt. De fleste i Norge får lavere eller uendret skatt neste år.

Og så er det veldig uvanlige tider. La oss håpe for verden at helsa og økonomien snart er tilbake i en normal hverdag. Det tror jeg vi alle ser fram til.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Med tilleggsnummeret til statsbudsjettet og budsjettforliket med SV har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjort viktige politiske grep for å sikre mindre forskjeller, tjenester nær folk og et sterkt næringsliv i hele Norge. Vi har fått et godt skatte- og avgiftsopplegg for 2022.

Kampen mot de stadig økende forskjellene i samfunnet vårt er en kamp for å bevare den norske samfunnsmodellen. Vi vil derfor sikre at vanlige folk skal jobbe i et trygt arbeidsliv og betale mindre skatt på egen inntekt. Avgifter som rammer folk flest, skal reduseres, og velferdstjenester, som barnehager og SFO, skal bli billigere for alle. Vi er for et progressivt skattesystem, altså skatt etter evne. De som har store formuer og inntekter, skal bidra noe mer til fellesskapet, og lønnsforskjellene i offentlig sektor skal reduseres.

Dette budsjettet viser tydelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om en skattepolitikk som legger opp til en sterkere omfordeling. De med lav inntekt og lave formuer får mindre skatt, mens de som tjener godt, må ta en større del av byrden. Skatten for inntektsgruppene under 750 000 kr reduseres, fagforeningsfradraget og pendlerfradraget økes. Cirka 82 pst. får lavere eller uendret skatt.

Gjennom dette budsjettet blir formuesskatten mer rettferdig ved at personer med høye formuer betaler mer skatt, samtidig som bunnfradraget økes, slik at 32 300 færre får formuesskatt. Senterpartiet er opptatt av å redusere avgiftsnivået generelt, siden avgifter rammer dem som tjener minst, hardest uten å ta hensyn til lønnsnivå eller formue.

Representanten Rotevatn hevder at klimakrisen er en markedssvikt, og at høyere avgifter vil løse miljøutfordringene. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for en klimapolitikk som virker. Alle må bidra, men det må ikke være sånn at prisen for de miljøgrepene som tas, går mest ut over dem som tjener minst, og som bor et sted der de ikke har noe alternativ f.eks. til bilen. Da blir klimapolitikken noe negativt, og det skaper uro og mistillit til klimapolitikken. Temperaturen i de siste ukenes debatt om de høye strømprisene understreker tydelig hvor viktig dette er. For å få til det grønne skiftet og nå klimamålene må vi ha folk med oss, ikke mot oss.

May Britt Lagesen (A) []: La oss slå det fast: Budsjettet for 2022 er sannsynligvis det mest omfordelende budsjettet «ever». La oss også slå fast at skatte- og avgiftspolitikken bidrar til å utjevne forskjeller og brukes som et godt verktøy for å nå klimapolitiske mål.

Det er to vesentlige, store endringer i selve personbeskatningen. Den progressive trinnskatten får et nytt trinn med noe høyere skattesatser på inntekter over 2 mill. kr, og formuesskatten får et nytt trinn med høyere skattesats for dem som har formue på over 20 mill. kr – samtidig som de med inntekter under 750 000 kr får mindre skattebelastninger. Med en tung og målrettet omfordeling mellom dem som har mest, og dem som har minst, tas Norge endelig i en ny retning gjennom skatte- og avgiftspolitikken som denne regjeringen fører.

Allikevel: Inntekter og utgifter må henge sammen, og etter åtte år med høyreregjeringens stadig økende forskjellspolitikk – og nå også ny runde med pandemi og strømkrise – kan det være fristende å bruke for mye penger på en gang.

Jeg vil gjenta at det er svært viktig for Arbeiderpartiet at vi ikke kompromisser med en stabil og klok finanspolitikk, slik at arbeidsplasser og nyskapende vekst i privat sektor trues. Det er viktig at det er en god balanse mellom veksten i private investeringer og offentlig konsum, også i krisetider. Det bidrar til å trygge arbeidsplasser, og det vil styrke velferdstjenestene våre. Denne balansen synes jeg skatte- og avgiftspolitikken har funnet godt ut av, uten at det har gått på bekostning av budsjettimpulsen og ført til en økt inflasjonsfare.

Vi må fortsatt huske at det er folk i arbeid som er vårt gull, ikke oljen.

Helge Orten (H) []: Jeg skal ikke bidra til å forlenge skatte- og avgiftsdebatten, men hvis jeg kan få lov, vil jeg gå litt tilbake til det jeg spurte finansministeren om i replikkordvekslingen, som dreide seg om kompensasjonsordningene og arbeidet med det. I pressekonferansen tidligere i dag ble det presentert en del løsninger. En god del av det er for så vidt en videreføring av ordninger som vi har hatt før, eventuelt med mindre justeringer, og en del er nye ordninger som vi for så vidt også har diskutert, f.eks. lønnsstøtteordning.

Slik sett ble jeg litt i tvil da finansministeren sa at dette kommer i januar, tidlig på nyåret. Så vidt jeg vet, er det slik at den generelle kompensasjonsordningen går ut 31. desember. Skaper dette på noen måte problemer for gjennomføringen av en del av disse kompensasjonsordningene, gitt at dette kommer på nyåret? Det var i grunnen det jeg tenkte at vi kunne ha hatt et enda lengre replikkordskifte om i stad, men jeg tenkte at jeg like godt tar det i et innlegg. Iallfall for oss er det av betydning når dette kommer til Stortinget, at vi får tid nok til å behandle det, og at det også skjer på et tidspunkt som gjør at vi er i stand til å få behandlet det fort nok til at det ikke skapes diskontinuitet eller andre problemer knyttet til ordningene.

Jeg tror nok vi i stor grad er enige om veldig mange av de tiltakene som er aktuelle å gjennomføre, og mange av dem er som sagt gjort tidligere, og slik sett etablerte ordninger. Så spørsmålet her er egentlig om finansministeren kunne ha kommentert litt nærmere om det er deler av dette som kan komme tidligere til Stortinget, så vi kan behandle det nå før jul, eller eventuelt om det er nødvendig at enkelte ting kommer tidligere for å unngå diskontinuitet. Er dette noe han kan utdype litt nærmere?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har helt felles mål om å klare å gjennomføre de ordningene slik at vi avhjelper bedriftene på en trygg og god måte, og at vi gjennomfører det praktiske håndverket som trengs her i Stortinget og fra oss i regjering. Derfor kan jeg igjen berolige representanten fra Høyre med at vår vurdering er at hovedtyngden av de sakene helt trygt kan behandles på nyåret, nettopp fordi det gjelder etterskuddsbetalte ordninger. Det er helt klart også gitt uttrykk for at vi selvfølgelig må ta forbehold om godkjenning fra Stortinget, men jeg vil tro at det skal mye til for at f.eks. forbedring i kompensasjonsordningen eller andre ordninger vil bli stoppet av Stortinget. Jeg har ikke inntrykk av at det er noen her i salen som i utgangspunktet har sagt seg kritisk til omfanget av ordningene. Da er det etter vår vurdering sånn at det kan behandles etter jul, og selvfølgelig må vi ta det forbehold at Stortinget ikke stopper det. Men det er ingen ting som tilsier at Stortinget skal stoppe det.

Jeg tar det lille forbeholdet om at det kan være enkeltelementer som vi må komme raskt tilbake til, men hovedtyngden kan behandles etter jul. Folk vil selvfølgelig være opptatt av om vi har flertall, men akkurat disse ordningene er jeg helt sikker på at en bredde av partiene kommer til å være med og sikre og ikke ønske å spille partipolitisk mynt på den delen av det. Men det kan være enkeltelementer som må innom Stortinget før nyttår – det må jeg ta forbehold om – og da må vi komme raskt tilbake med det, for Stortinget går snart fra hverandre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Sakene nr. 6 og 7 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel