Stortinget - Møte tirsdag den 14. desember 2021

Dato: 14.12.2021
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 47 L (2021–2022), jf. Prop. 3 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [16:59:24]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.) (Innst. 47 L (2021–2022), jf. Prop. 3 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Vasvik (A) [] (ordfører for saken): Noen ganger kan viktig og riktig informasjon være forskjellen mellom liv og død. Det gjelder særlig innenfor helse- og omsorgssektoren, og det gjelder enten man er på sykehus, på sykehjem eller hos fastlegen. Derfor er det så viktig at alle har tilgang på og mulighet til å hente ut oppdatert pasientinformasjon til enhver tid.

For ikke veldig mange år siden foregikk informasjonsflyten via telefaks. Nå har internett overtatt. Dette lovforslaget skal styrke og legge bedre til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren ved å ivareta pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser.

Forslaget gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å pålegge virksomheter å gjøre tilgjengelig og ta i bruk e-resept, nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og Norsk helsenett samtidig som virksomhetene også pålegges å betale for forvaltning og drift av løsningene.

Jeg tror alle ser behovet for sterkere samhandling på e-helseområdet, og at det er vesentlig for pasientsikkerheten at alle relevante aktører tar løsningene i bruk. Jeg vil også påpeke at det er viktig at alle parter lyttes til ved utvikling, slik at drift og bruk blir så relevant som overhodet mulig.

Helse- og omsorgskomiteen har behandlet saken raskt. Det har blitt gjennomført en skriftlig høringsrunde, hvor det kom fem svar. KS mener at forslaget slik det ligger fra departementet, rokker ved kommunenes selvråderett, og at det burde være opp til den enkelte kommune å beslutte når ting skal tas i bruk. I tillegg er de kritiske til pålegget knyttet til betaling. Legeforeningen og Apotekerforeningen mener at dette burde dekkes fullt ut av staten.

Det må også nevnes at det kom flere høringssvar under utarbeidelsen av saken fra departementet, og der tegnet det seg et klart bilde av at pasientorganisasjonene er positive til at disse hjemlene tas i bruk.

Høringene kan oppsummeres i svaret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, som sier:

«Vi opplever alt for ofte at tjenestene på tvers av nivåer og mellom virksomheter mangler nødvendig og kritisk viktig pasientinformasjon for å kunne gi riktig oppfølging og behandling.»

Det er et stort spenn i hvor langt de ulike virksomhetene er kommet med innføring av e-helse. Sykehusene har kommet et stykke på vei. Noen kommuner har kommet langt, sånn som min egen kommune, Larvik, som har tatt i bruk e-resept i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

For å sikre nødvendig fart i innføringen og fastslå prinsippet om at virksomhetene skal betale for bruken, er denne saken viktig, men ikke minst fordi dette vil gi en sikrere pasientbehandling i hele landet, med oppdatert informasjon og reduksjon i antall feilbehandlinger.

Komiteens flertall har med bakgrunn i høringssvarene lagt til grunn at plikten for kommunene til å ta i bruk løsningene ikke kan fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tilgjengeliggjort eller tatt i bruk den enkelte løsning. Komiteens flertall har også fremmet to anmodningsvedtak, som skal sikre at veksten i kostnadene skal behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.

Helt til slutt: På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jeg lagt inn et tilleggsforslag til B I, der vi håper på tilslutning til også å drøfte kostnadsøkningene direkte med KS via konsultasjonsordningen.

Med dette anbefaler jeg komiteflertallets innstilling og tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Truls Vasvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg er glad regjeringen viderefører Solberg-regjeringens arbeid for å øke digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren ved å legge fram denne proposisjonen til Stortinget.

Endringene som foreslås i pasientjournalloven om å få flere kommuner og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten til å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene e-resept, nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, er viktige. Det er viktig for at vi skal komme nærmere å realisere målet om én innbygger, én journal. Det er viktig for at vi skal få fortgang i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Det er viktig for at vi skal få til bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene. Men viktigst er det for at vi skal sikre at pasientene får trygge og gode helse- og omsorgstjenester.

Vi vet at relevante og nødvendige helseopplysninger som følger pasienten gjennom pasientforløpet, kan være avgjørende for at helse- og omsorgstjenesten klarer å yte forsvarlig og riktig helsehjelp til pasienten, bl.a. slik at helsepersonell ikke må foreta helsefaglige vurderinger basert på ufullstendig informasjon, eller at pasienten selv må være bærer av informasjon som er kritisk for deres behandling i en kanskje kritisk situasjon.

OECDs rapport om helse i det 21. århundre viser også at helse- og omsorgstjenesten ligger 10–15 år bak andre sektorer når det gjelder å utnytte potensialet i digitalisering.

Da høringsfristen til lovarbeidet gikk ut i august, hadde det kommet inn 195 høringssvar. De fleste høringssvarene kom fra kommunesektoren, som i stor grad var negativ til lovendringene. Kommunesektoren hadde særlig to bekymringer. Den første bekymringen er at departementet vil få for store fullmakter til å pålegge kommunene en plikt til å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene, og den andre bekymringen er at kommunene mener at departementet ikke skal kunne pålegge virksomheter og kommuner i helse- og omsorgssektoren å betale for drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene.

Jeg kan ha forståelse for bekymringene til kommunesektoren, men dette er ikke svart-hvitt. Det er ikke slik at disse påleggene vil komme over natten, og det tror jeg heller ikke er i departementets interesse. Det vil fortsatt være dialog og samarbeid mellom kommunene og departementet om dette. Men ved å gå inn for lovendringene i pasientjournalloven får departementet flere verktøy til å få fortgang i arbeidet med digitalisering av helse- og omsorgssektoren, og det er et signal om at vi må øke tempoet i digitaliseringen.

Høyre kommer til å støtte lovendringene i pasientjournalloven i sin helhet. Det vil få fortgang i digitaliseringen, og det vil gi departementet flere verktøy. Men vi kommer ikke til å støtte forslagene fra de andre partiene i saken – ikke fordi de ikke er relevante, men fordi flere av disse forholdene er avklart, og fordi vi forutsetter videre dialog og samarbeid mellom departement, kommunesektor og andre aktører om dette.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Som saksordføraren har gjort godt greie for, handlar lovsaka som er til handsaming her i Stortinget i dag, om nye rammer for korleis alle partar innan helse- og omsorgstenestene skal ta i bruk nasjonale e-helseløysingar. Innhaldet og realiteten i saka har vore eit mykje omtala tema. Det har i prosessen vore nokså stor usemje om korleis innretninga og vektinga av ansvar og finansiering skal fordelast.

Gjennom tidlegare satsingar, som Akson, har det òg vist seg at staten har hatt store utfordringar med å styra, leggja til rette og rulla ut fullgode løysingar for alle partane i helse- og omsorgstenesta. Her vil eg òg syna til undersøkinga frå Riksrevisjonen som no er til handsaming i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Det at det no er funne ein politisk formel for å gjera desse lovtilpassingane i Stortinget, handlar for Senterpartiet i stor grad om spissing av fleire element i lovteksten. Blant anna er det eit sterkt fleirtal for å innlemma til siste avsnittet i § 8:

«Forskrift om kommunenes plikt etter andre og tredje ledd kan ikke fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tilgjengeliggjort eller tatt i bruk den enkelte løsningen.»

Dette vil då danna grunnlag for meir føreseielege rammer for kommunane.

Samstundes ligg det òg til behandling i dag eit laust forslag som gjev regjeringa eit tydeleg oppgåve i å drøfta dei årlege endringane for kommunal sektor i konsultasjonsordninga med KS.

Sjølv om Stortinget no legg lovrammer for å forskriftsfesta ansvar og finansiering mellom stat og alle aktørar innan helse- og omsorgstenestene, ligg det store forventningar om betre måloppnåing og ikkje minst eit betre forholdsmessig ansvar mellom utvikling og drift og vedlikehaldskostnadene.

Oppsummert vil e-helseløysingar potensielt gje auka helsetryggleik og saumlaus samhandling på tvers av helsetenestene. Då gler det meg at regjeringa har valt ei offensiv haldning i Hurdalsplattforma med eit tydeleg mål om nettopp dette. Det syner ei regjering som vil vareta kommunesektoren sine behov og prioriteringar i utforming av praktisk politikk.

Bård Hoksrud (FrP) []: Som saksordføreren sa, var det telefaks eller taxitur rundt omkring fra sykehus til sykehus med bilder, men heldigvis begynner det å bli noen år siden. Jeg mener det er utrolig viktig at korrekt informasjon kommer, og at man snakker med hverandre i hele helsetjenesten, at man kan samsnakke, og at det er helhetlige systemer. Det er viktig med nasjonal samordning, som også ligger i denne saken.

Jeg må også for Fremskrittspartiets del, en tilbakemelding som bl.a. Apotekerforeningen har kommet med, gi uttrykk for bekymring for at man blir pålagt av myndighetene å innføre en tjeneste, og så blir man også pålagt å betale for den som privat aktør uten å kunne påvirke kostnadene. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et forslag som ligger i saken, som vi selvfølgelig håper at vi skal kunne få flertall for, selv om det ser litt dårlig ut, for vi er alene om det. Så synes jeg også det var artig å høre på representanten fra Høyre som var veldig enig i at dette var viktig, dette var bra, men allikevel velger å stemme imot deler av det. Jeg synes det er bra at man har en konsultasjonsordning, og at KS sammen med staten, når man har den konsultasjonsordningen, faktisk kan diskutere kostnadene. Det kan ende med at det plutselig blir store kostnadsøkninger, og da er det fornuftig at det er en diskusjon og en dialog rundt det. For Fremskrittspartiet er det viktig at man har stor og tydelig kontroll i forbindelse med kostnader, og det regner jeg med at både statsråden og departementet også kommer til å være opptatt av, for det handler om at vi skal klare å få til dette på en rimeligst mulig måte, men sørger for at korrekt informasjon kommer fram, for det kan faktisk handle om liv og død.

Jeg ønsker å ta opp forslaget til Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Jeg vil starte med å si at det er viktig å få på plass systemer som sikrer tilgangen på korrekt pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten behandles, noe denne lovendringen muliggjør. Vi ser fram til at dette kommer på plass.

Samtidig ønsker vi i SV å uttrykke en bekymring for endringene i pasientjournalloven. Disse endringene kommer til å medføre en forskyvning i maktbalansen mellom stat og kommune, og dette lovforslaget vil med hjemmel i lov kunne pålegge kommuner å ta i bruk og betale for løsninger som ikke gir lokal nytte, enten fordi de ikke er tilpasset kommunale behov, fordi de kun dekker en svært liten del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eller fordi disse ikke er målgruppen for tjenesten. Dette er jo i strid med førende prinsipper i lokaldemokratiet.

Vi i SV mener regjeringen her har forhastet seg, og at de har arvet et forslag fra Solberg-regjeringen, en regjering som ikke var spesielt kjent for å lytte til lokaldemokratiet. Så her har man et eksempel på en regjering som forhaster seg. Jeg er overrasket over at Senterpartiet har valgt å ikke lytte til kommunene i denne saken, og KS peker på at dette vil binde opp kommunale inntekter i lang tid framover.

Samtidig må jeg uttrykke glede over at regjeringspartiene i dag foreslår at KS skal ha et ord med i laget når det gjelder kostnader. Dette vil svare på noen av kommunenes behov for kontroll med kostnader, selv om dette ikke fullt løser utfordringene.

Avslutningsvis ønsker jeg å varsle at vi i SV vil stemme sekundært for dette forslaget.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag i saken?

Marian Hussein (SV) []: Ja.

Presidenten: Representanten Marian Hussein har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Det er enighet om at det er behov for sterkere samhandling på e-helseområdet. Det er viktig for oss i Rødt å lytte til hva KS og Legeforeningen sier her. For i likhet med innspillene som kommer fra KS og Legeforeningen, mener vi at forslaget, som egentlig er fra Solberg-regjeringen, ikke kan vedtas i sin nåværende form, men trenger forbedringer. Derfor foreslår vi at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag om samhandling på e-helseløsninger.

Nasjonale fellesløsninger i helsetjenesten må finansieres av fellesskapet. Både KS og Legeforeningen uttrykker veldig tydelig bekymring for konsekvensene av lovforslaget. Derfor er det bra at det har kommet inn et løst forslag i dag, og flere forslag etter hvert, som forbedrer akkurat dette området, men det løser faktisk ikke hele problemet.

Helsetjenestene er en sektor der enhver pålagt kostnad til en nasjonal leverandør vil gå rett fra bunnlinjen. Det er faktisk helt grunnleggende at staten selv har ansvaret for å finansiere utviklingen og innføringen av nasjonal infrastruktur som staten er eier av. Det må også gjelde nasjonale digitale samhandlingstjenester på helseområdet. Det har vært diskutert flere ganger før, og partier som sitter i regjering nå, har stått ganske tydelig på hva som egentlig burde være saken her.

Det jeg vil påpeke som også er ganske viktig, er at KS ber om at lovforslaget avvises og sendes tilbake til regjeringen, i likhet med det forslaget som Rødt nå fremmer sammen med SV. Begrunnelsen er vide fullmakter og pålegg om bruk som rokker ved kommunenes selvråderett og i verste fall kan gå ut over innbyggernes helsetjenester. Det er alvorlig. Legeforeningen mener at lovforslaget i tillegg ikke løser spørsmålet knyttet til styring av IT-utviklingen i sektoren.

Vi støtter selvfølgelig alle forbedringer og er derfor med på flere forslag nå, og vi kommer til å stemme for det løse forslaget regjeringspartiene har levert i dag. Vi kommer også til å stemme subsidiært for forslag fra regjeringspartiene og flere om § 8 nytt femte ledd. Hvis det er noen forslag vi er en del av som ikke er tatt opp, gjør jeg det, men jeg tror alle er tatt opp.

Presidenten: Takk, alt skal være behørig tatt opp.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den foreslåtte lovendringen handler først og fremst om pasientene. Å sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid og på rett sted, er grunnleggende for tilliten til vår felles helsetjeneste. Helseinformasjonen må følge pasienten, og den må hvile på en felles grunnmur. Samtidig må vi sørge for fleksibilitet og mulighetsrom.

De fire nasjonale fellesløsningene som denne lovendringen tar for seg, mener jeg tar tak i det som er aller viktigst. De er nødvendige for å levere gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne og for å ivareta hensynet til pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser.

Selv om bruken av e-helsetjenester har økt de siste årene, tar det for lang tid å innføre nye løsninger. Dette går ut over kvalitet og pasientsikkerhet. Jeg mener at lovendringene vil bidra til bedre kvalitet og tryggere og mer effektive tjenester.

Vi trenger finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av løsningene. Jeg mener at forslaget om å pålegge betaling for forvaltning og drift gir mulighet til å lage en fleksibel finansieringsmodell som vil stimulere til å ta løsningene i bruk og til å ta ut gevinster i tjenesten.

For å lykkes med å gjennomføre tiltakene må stat og kommune samarbeide tett. Vi skal involvere tjenestene i prioriteringsarbeidet. Det skal skje både politisk og gjennom den nasjonale styringsmodellen for e-helse.

Jeg vil ha tett dialog med KS framover. Blant annet vil jeg drøfte plikten til å bruke nasjonal e-helseløsning før kommunene får pålegg om dette. Jeg støtter også komiteens tilråding om at plikten først innføres når størstedelen av kommunene har tatt denne løsningen i bruk. Det er også viktig og riktig å evaluere prismodellene når vi har fått erfaring med den nye betalingsordningen. Det skal vi ta fatt i og ønsker å gjøre det innen 2024.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Nå har jeg fått pusten litt tilbake etter en liten maratonspurt nede i kjelleren her.

Det som er viktig å få fram, er at det snakkes mye om kommunesektoren her, men hvis en også leser høringssvarene, har f.eks. FFO, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og Helsetilsynet, som er opptatt av pasientsikkerhet, også vært veldig tydelig på viktigheten av disse endringene for nettopp å sørge for mer digitalisering og sørge for at pasientene også får et bedre helse- og omsorgstjenestetilbud. Det jeg har lyst til å spørre statsråden om, er at det er fremmet et forslag i salen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og flere om at en ikke skal gi pålegg om plikt før en vesentlig andel kommuner har tatt i bruk disse løsningene. Da vil jeg gjerne bare spørre statsråden om hva hun anser som en vesentlig andel av kommunene – forutsatt at dette forslaget blir vedtatt i salen i dag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er enig med representanten Svardal Bøe i at de som først og fremst vil nyte godt av disse lovendringene, er pasientene, og det reflekteres også i høringssvarene. Så spør representanten meg om hva «en vesentlig andel» vil si. Det er fire nasjonale, gjennomgående e-helseløsninger som vi nå skal utvikle funksjonalitet på, og da er det viktig at vi får med alle. Min erfaring er at kommunene er flinke til å ta i bruk nye digitale løsninger som de ser nytten av. Nå handler det om å få med alle, det siste halehenget, og det er vi mer enn villig til å ha en dialog med KS om for å finne riktig nivå. Men loven gir her mulighet til å innføre plikt til bruk – og også prinsippet om at de som bruker tjenestene, også betaler for forvaltning og drift av dem.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det var også litt av det som var poenget i mitt innlegg, at det vi gjør i dag, er på en måte ikke å si at nå kommer plikten med en gang, men vi gir departementet et verktøy til å komme med en plikt og et pålegg. Men jeg forutsetter at før departementet og statsråden eventuelt benytter seg av den muligheten, har en dialog med kommunesektoren og andre relevante aktører.

Så står det også ganske klart og tydelig i proposisjonen at investeringene for løsningene er det staten som skal ta, men en ber om at kommunene også bidrar når det gjelder forvaltning og drift. Det står også i proposisjonen at hvis det som gjelder forvaltning og drift, kommer på et veldig høyt nivå, skal en vurdere kompenserende tiltak til de kommunene det gjelder. Da blir mitt andre spørsmål: Kan statsråden si litt mer om hva en tenker om en type kompensasjon hvis en når det taket, og hvilke mekanismer som eventuelt legges til grunn for en sånn kompensasjon til kommunene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er viktig og riktig at den som bruker løsningene, også tar kostnaden med forvaltning og drift. Så kan vi ikke gjøre det til et problem at staten har tatt ansvar for å utvikle nye løsninger. Det er jo den regningen vi må gjøre opp i fellesskap. Jeg tror kommunene er enig med oss i at prinsippet om at bruker betaler for forvaltning og drift, er riktig prinsipp, men jeg forstår også bekymringen for at man drar på seg løpende kostnader. Der må vi finne en felles forståelse hvor staten tar et ansvar for utvikling av nye løsninger, mens man da har avklart at når løsningene er utviklet og tas i bruk, er det de som bruker dem, som også betaler for dem.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Statsråden sa også i sitt innlegg at det er viktig med dialog og samarbeid med kommunesektoren, og det er jeg helt enig i, for det er de som får et pålegg om både å ta i bruk disse løsningene og også å betale for forvaltning og drift av dem. Men jeg er også opptatt av pasientens utgangspunkt – nettopp når jeg nevner FFO og Helsetilsynet og mange andre som også har pasientens utgangspunkt – for det er som sagt pasientene som skal få stor nytte av disse løsningene, ved at en får bedre helse- og omsorgstjenester. Så det jeg lurer på, handler om den videre dialogen og samarbeidet som statsråden var inne på i sitt innlegg: Hvilke andre organisasjoner og aktører vil statsråden føre dialog med? For det er som sagt viktig å lytte til kommunesektoren, men det er også viktig å lytte til pasientene som skal benytte seg av dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi pleier å ivareta brukerperspektivet i alle løsningene vi utvikler. Her handler det om å ha en god dialog med flere organisasjoner. For helseforetakene foregår også det internt i deres organisasjoner, gjennom brukerråd. Det blir løftet fram at kommunene er store brukere her, som da blir påført en plikt til å ta i bruk løsningene og også betale for dem, men det gjelder også helseforetakene, det er det viktig å understreke. Så her har vi mange grenseflater mot brukerorganisasjonene. På hele e-helsefeltet er det viktig at vi hele tiden har det perspektivet med oss når vi utvikler nye løsninger, og det har vi tenkt å ivareta. Jeg kunne ha nevnt brukerråd, jeg kunne ha nevnt andre pasient- og brukerorganisasjoner, de er mange, og vi møter dem jevnlig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se voteringskapittel