Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
ikkje verta gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:25:13 ] (ordfører for saken):
Prop. 34 L for 2021–2022 fremmer forslag om et midlertidig kapittel
3 A i straffegjennomføringsloven, med regler som kan komme til anvendelse
under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, og som kan bidra
til en forsvarlig straffegjennomføring i en alvorlig smittesituasjon.
Etter forslaget skal reglene gjelde fram til 1. juli 2022. Slike
regler har vi hatt fram til 1. desember i år, men nå er hjemmelen
utløpt.
Komiteen hadde
gjerne sett at situasjonen i dag var endret, slik at det ikke var
behov for slike midlertidige regler. Den siste tids utvikling viser
dessverre det motsatte.
Komiteen viser
til at hjemlene, som tidligere, går ut på at de bare kan anvendes
når det har brutt ut en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter
ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte, og det
på grunn av sykdomsutbruddet er nødvendig med tiltak etter dette
kapittelet.
Komiteen merker
seg at forslaget for øvrig inneholder de samme hovedelementene som
i den nå opphevede loven av 11. juni 2021. Det betyr:
en
bestemmelse om besøk i fengsel
en
bestemmelse om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte for
å forebygge overføring av smitte
en
bestemmelse om straffegjennomføring utenfor fengsel, i hovedsak
med elektronisk kontroll
en
bestemmelse om permisjon og frigang
en
bestemmelse om straffeavbrudd for gjennomføring av straff i samfunnet
Komiteen registrerer
at det nye lovforslaget innholdsmessig avviker fra de reglene som
gjaldt fram til 1. desember 2021 på to punkter; det er § 45 b, om
besøk i fengsel, og det er § 45 c, om utelukkelse fra fellesskap med
andre innsatte.
Komiteen viser
til at forslaget skal bidra til en forsvarlig straffegjennomføring
under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom også etter 1. desember 2021.
De tiltakene som straffegjennomføringsloven kapittel 3A hjemler,
kan være inngripende. Reglene er imidlertid utformet på en måte
som innebærer at de bare skal benyttes når det er nødvendig, og
tiltakene skal langt på vei vurderes i relasjon til den enkelte
domfelte eller innsatte.
Kravene til nødvendighet
og forholdsmessighet er i prinsippet de samme i normaltider og en
konsekvens av at kriminalomsorgen ivaretar mennesker som er fratatt friheten
til å bevege seg fritt.
Som saksordfører
vil jeg igjen få takke alle medlemmene av justiskomiteen for et
godt samarbeid om å få på plass denne midlertidige loven svært raskt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:28:05 ] : Jeg er svak for repriser,
så da er det jo greit å tegne seg enda en gang.
Jeg vil i denne
saken understreke viktigheten av god saksbehandling når det spesielt
handler om tiltak der mennesker lever under frihetsberøvelse. Dette
er veldig inngripende tiltak, noen av de mer inngripende tiltakene
vi faktisk iverksetter for å bøte på den smittesituasjonen vi har
nå. Det er derfor viktig at sakene går gjennom komité og blir skikkelig
behandlet der.
Det forslaget
som ligger på bordet i dag, er bedre enn det forrige regelverket
vi hadde. Det er bra at bemanningsmessige utfordringer i kriminalomsorgen
nå ikke danner grunnlag for nektelse av besøk. I den anledning kan
det være greit å understreke og minne om at kriminalomsorgen har
opplevd år med kutt under den blå regjeringen, at bemanningen har
vært presset i kriminalomsorgen lenge, men at regjeringen og SV
nå styrker kriminalomsorgen etter år med kutt. Dette er også viktig
for at det ikke bare blir målsettinger på papiret, men at kriminalomsorgen
faktisk får de verktøyene for å kunne følge opp påleggene de får
fra oss.
Det er også viktig
at reglene nå tilpasses slik at de som får mindre enn to timers
meningsfylt menneskelig kontakt, skal ha mulighet for kontakt med
familie eller andre ved bruk av fjernkommunikasjon. Det kan ikke underdrives
hvor krevende det vil være å sitte frihetsberøvet, sitte mer isolert
enn det straffen har vært tiltenkt å være – hvor utrolig krevende
det kan være. Derfor er det å avbøte slike utilsiktede konsekvenser
av smittetiltakene viktig. Og derfor er vi glad for det regelverket
som er på bordet i dag, og mener det er viktig at det blir praktisert
på en god måte og med minst mulig inngrep for dem som soner. Så
er det viktig å understreke midlertidigheten i denne loven, at dette
er en lov som nå varer et halvt år. Det er ikke heldig for dem som
opplever inngrepene, men det er nødvendig for å bøte på smittesituasjonen
vi nå står i.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:30:52 ] : Koronakrisen har
virket inn på livet til oss alle, kanskje enda mer for dem som bor
på offentlige institusjoner, herunder i fengsel. Da pandemien traff,
var kriminalomsorgen nødt til å kaste seg rundt og finne smittevernvennlige
løsninger i fengslene, men samtidig ivareta de innsattes psykiske
og fysiske helse. I den forbindelse ble det vedtatt midlertidige
koronaregler om straffegjennomføring. Det er viktig at vi er nøye
på at vi ikke er så adaptive at vi lar midlertidige koronatilpasninger
gli over til å bli normalen, og det er derfor viktig for Venstre
å understreke at disse reglene ikke er varige. Jeg viser også til
merknaden vår.
Dessverre er ikke
pandemien over, og behovet for å videreføre enkelte tiltak er til
stede. Koronatiltakene vi lenge har levd med, har derfor for de
fleste av oss blitt opplevd som veldig inngripende. Desto mer inngripende
må det føles for dem som sitter inne og allerede er fratatt friheten
til å bevege seg fritt. Det er derfor helt avgjørende at de tiltakene
vi nå viderefører, kun benyttes når det er absolutt nødvendig, og
at de – slik komiteens tilråding også sier – skal ses i sammenheng
med den enkelte innsattes situasjon.
Tiltakene må være
forholdsmessige, og det må tas særlig hensyn til innsatte med barn
eller de som er i en særlig sårbar situasjon. For å sikre denne
forholdsmessigheten er det viktig at kriminalomsorgens beslutninger
bygger på brede og eksterne helsefaglige vurderinger. Det er en
forutsetning at vi da viderefører koronabestemmelsene. Kriminalomsorgen
må, som også en rekke av høringsinstansene har understreket, hele
tiden vurdere tiltakene opp mot de helsemessige effektene reglene
har for de innsatte i fengslene.
Inngripende og
isolerende tiltak påvirker alles helse. Det påvirker oss negativt,
og det fører til at vi kan føle på en større avstand til hverandre
og til samfunnet. Sånn er det også for de innsatte i fengslene.
Derfor er det helt avgjørende at vi tar deres rettigheter og helse
på alvor.
Statsråd Emilie Mehl [10:33:14 ] : Jeg vil igjen takke komiteen
for samarbeidet og for at komiteen har snudd seg raskt rundt og
bidratt til at vi kan få behandlet denne saken.
Fengsel innebærer
at mange mennesker bor under samme tak, med begrensede muligheter
til å trekke seg tilbake. Utbruddet av covid-19 har hatt betydelige
konsekvenser for kriminalomsorgen. Innledningsvis under pandemien
la etaten stor vekt på å hindre smitte i fengslene og på å redusere
antall innsatte for å sikre forsvarlige forhold for dem som fortsatt
måtte være der.
Gjennom perioden
med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring
i flere runder – først en forskrift i medhold av koronaloven, deretter
ved lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020 og i juni
2021. Det siste lovvedtaket, fra juni 2021, var tidsbegrenset til
1. desember i år og gjaldt både covid-19 og eventuelle utbrudd av
andre sykdommer som ligner og smitter lett.
Behovet for å
benytte de hjemlene som har ligget i disse særskiltene reglene,
har variert. Tidligere i høst gikk det meste som normalt i kriminalomsorgen,
men nå har situasjonen endret seg, og covid-19 gjør seg som kjent
mer gjeldende igjen.
Når det iverksettes
begrensninger i muligheten for fengselsbesøk, permisjon eller frigang
eller utelukkelse fra fellesskapet med andre innsatte etter disse
reglene, innebærer det en belastning for både innsatte og pårørende.
Samtidig mener Kriminalomsorgsdirektoratet at disse reglene har
vært nødvendige for å klare å håndtere pandemien forsvarlig og innenfor
sikre, rettslige rammer.
Jeg tror vi alle
er enige om at det beste hadde vært om vi kunne klare oss uten disse
reglene, men i dagens situasjon, med mye smitte av covid-19 og fortsatt
usikkerhet om hvordan det vil utvikle seg videre, mener jeg at vi
bør ha sånne regler også en stund framover. Med noen justeringer
har vi derfor foreslått regler tilsvarende straffegjennomføringsloven
kapittel 3 A for tiden fram til 1. juli 2022.
I arbeidet med
saken har jeg vært opptatt av at vi går grundig inn i dette og legger
vekt på at tiltakene skal være så lite inngripende som mulig. Derfor
har vi sett til høringen, og etter innspill under høringen er forslaget om
bestemmelsen om besøk i fengsel snevret noe inn, ved at bemanningsmessige
utfordringer ikke lenger skal gi grunnlag for å nekte besøk etter
disse reglene. Det er også uttalt i proposisjonen at den økte tilgangen
på testing bør få betydning for vurderingen av om kriminalomsorgen
skal nekte besøk på grunn av fare for smitte fra den besøkende.
I tilknytning til bestemmelsen om utelukkelse fra fellesskapet er
det bl.a. uttalt at kriminalomsorgen skal tilrettelegge for bruk
av selvtesting.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:36:41 ] : Som representanten fra
SV og andre her har redegjort for på en god måte, har regjeringen
lagt fram et forslag som i større grad tar hensyn til det menneskerettslige
rundt soningsforholdene til den enkelte innsatte. Dette er klokt,
og det følger godt opp bl.a. Sivilombudsmannens kritikk i høringsrundene
som har vært tidligere.
Så ønsker jeg
også å peke på at vi allerede nå ser at smittevernsituasjonen ved
en del av landets fengsler begynner å bli krevende. Vi får tilbakemeldinger
fra tillitsvalgte som peker på at presset nå øker, og at det er
vanskelig å sørge for at smitten ikke sprer seg i en rekke av våre
fengsler.
Derfor er det
viktig å huske at når vi nå sier at bemanningsmessige forhold ikke
danner grunnlag for å nekte besøk, og vi utvider muligheten for
kontakt med familie – noe som absolutt er vel og bra – har dette
en effekt på bemanningssituasjonen og hverdagene i fengslet. Det
vil utfordre situasjonen ytterligere. Dette kan føre til at andre
regler i lovverket som vi nå vedtar, kommer til å bli brukt hyppigere,
som tidligløslatelse og andre mulige ordninger for å få ned belegget
i fengslene. Tas belegget i fengslene ned, vet vi at da vil soningskøene i
en kort periode øke på utsiden av fengslene. Dette er uheldig, og
dette er noe Stortinget bør følge nøye med på og sørge for at vi
finner gode løsninger for der det er mulig, og at man raskt kommer
tilbake til en hensiktsmessig hverdag idet smittesituasjonen tillater
det.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel