Stortinget - Møte torsdag den 2. desember 2021 *

Dato: 02.12.2021
President: Masud Gharahkhani

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Etter at det hadde ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 2. desember 2021

Finansministerens redegjørelse om statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2022 i Stortingets møte 12. oktober 2021, og finansministerens redegjørelse om endringer av Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 LS (2021–2022) om statsbudsjettet 2022 i Stortingets møte 8. november 2021

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten vil foreslå at disse redegjørelsene vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 2. desember 2021

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022 (Innst. 2 S (2021-2022), jf. Meld. St. 1 (2021-2022), Prop. 1 S (2021-2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 287 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 281–283, fra Tina Bru på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2–140, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 141, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 142 og 280, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 143–276 og 285–287, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 277, 278 og 284, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 279, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Forslag nr. 277 erstatter I i tilrådingen, mens forslag nr. 281 erstatter forslag nr. 1 i innstillingen.

Forslagene nr. 1–276 er inntatt på sidene 70–87 i innstillingen, mens forslagene 277–287 er tilgjengelig i papir og på salappen.

Presidenten vil først la votere over forslagene i innstillingen, deretter de såkalt «løse forslagene», deretter II og III i tilrådingen.

Representanten Hans Andreas Limi har bedt om ordet.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det gjelder behandlingen av forslag nr. 278 og votering. Det er et forslag med i realiteten 59 underpunkter, og Fremskrittspartiet vil gjerne få anledning til å stemme for noen av disse underpunktene. Derfor ber vi om at den voteringen splittes opp, og at man ikke stemmer over forslaget samlet.

Jeg skal raskt nevne hvilke underpunkter vi ønsker å stemme for i forslaget. Det er underpunktene 3, 24, 27, 30, 36–38, 46, 47, 49, 51–53.

Presidenten: Representanten Hans Andreas Limi har anmodet om separat votering på de enkelte punkter i forslag nr. 278, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Etter det presidenten har oppfattet, går forslagsstillerne inn for en samlet votering, og det vil også være presidentens forslag.

Carl I. Hagen (FrP) (fra salen): President! Det er til det som presidenten nå sa.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har bedt om ordet.

Carl I. Hagen (FrP) []: Representanten Hans Andreas Limi fremmet nå i realiteten et forslag om at voteringen over forslag nr. 278, som inneholder 59 separate forslag, blir behandlet på normal måte, altså at dersom noen – én enkelt eller flere representanter – ønsker å stemme for ett av de 59 forslagene som her er redigert til ett forslag, men som er 59 forslag, har det tidligere alltid vært etterkommet. Det har også vært slik, når man fremmer en rekke forslag, at de fleste synes det er hyggelig hvis andre ønsker å stemme for forslagene. Det har meg bekjent aldri vært slik at man har ønsket å tvinge andre representanter til å stemme imot noe man i realiteten er for, for så å henge ut de representantene som har stemt imot noe de har vært for.

Etter at dette dukket opp i går, har jeg sjekket litt i Stortingets forretningsorden med kommentarer, for det er dit vi kan gå for å finne rettledning. Der står det om voteringer på side 158, at sedvane

«vil danne grunnlaget for presidentens forslag til voteringsordning, se nærmere omtale i spesialartikkel om voteringsordningen i Hansen og Mo s. 151 flg.»

Og på side 160 i boken til Guttorm Hansen og Erik Mo, som jeg kan anbefale for dem som ønsker å lære om forretningsordenen, kan vi lese:

«Kanskje det mest vesentlige holdepunkt for opplegget av voteringen er at, så langt det er mulig, skal voteringen legges opp slik at enhver representant får anledning til å stemme etter sin oppfatning, m.a.o. at ingen skal bli bundet i sin stemmegivning. Dette må sies å være hovedregelen for Stortingets voteringsordning i alle år, slik det fremdeles er».

Altså: Ingen skal tvinges til å stemme imot noe man i realiteten er for.

Det blir i den boken også henvist til boken til Bjørn Stordrange, som jeg snakket med i går kveld, og jeg har sett litt på boken. Der står det at representantene i minst mulig grad skal måtte stemme for et alternativ man ikke ønsker. De skal helst ikke bli bundet ved sin stemmegivning eller bli tvunget til å velge mellom pest og kolera. Hvis man f.eks. er imot begge de forslag som foreligger, må voteringen ordnes slik at man ikke behøver å votere for noe bare for å gå imot noe annet. En representant skal da kunne hindre en alternativ votering, der noen ønsker det.

Forutsetningen har alltid vært at Stortinget er enig om voteringsordningen. Her foreligger det altså 59 forslag, men for å spare trykksverte og annet står det «Stortinget ber regjeringen», og så kommer det 59 forslag – istedenfor slik det står i innstillingen. I innstillingen er det tilsvarende mange forslag, men der har man, i stedet for å ramse opp en hel haug av forslag etter «Stortinget ber regjeringen», lagt det opp slik at «Stortinget ber regjeringen» ved hvert forslag.

At man ville spare trykksverte og ikke ha tre sider, men bare to, forstår jeg, men det er 59 forslag. Og da er forslaget fra representanten Hans Andreas Limi at de forslagene som vi ønsker å stemme for, gjerne blir tatt opp som en blokk, og hvis det er andre partier som vil gjøre det samme, må det også respekteres.

Dette har vært en sikker tradisjon omtrent fra begynnelsen av Stortinget, og det vil være trist hvis flertallet nå endrer prinsippet og påtvinger et mindretall å stemme imot noe man er for, utelukkende fordi man tar mange forslag og voterer over dem samlet, istedenfor å respektere den oppdelingen som Hans Andreas Limi har foreslått. Uansett går jeg ut ifra at det blir en votering mellom presidentens forslag og Hans Andreas Limis forslag.

Presidenten: Jeg vil takke representanten Hagen for å gjøre den nye stortingspresidentens første skikkelige votering litt ekstra spennende. (Munterhet i salen.)

Representanten Eigil Knutsen har bedt om ordet.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg har ikke sittet like lenge på Stortinget som representanten Hagen, men måten dette ble løst på – i hvert fall i forrige periode – var at det forslaget vi nå diskuterer, er en pakke av diverse forslag. Hvis en ønsker å signalisere at en støtter noen av dem, tilkjennegir en det fra talerstolen. Da kommer det i referatet at partiet ønsker å støtte forslagene. Dette er en praktisk og grei måte å løse dette på.

Presidenten: Stortinget voterer da over behandlingsmåten vedrørende forslag nr. 278. Det voteres alternativt mellom presidentens forslag om en samlet votering og Hans Andreas Limis forslag om å votere over enkeltpunkter i forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentens forslag og Hans Andreas Limis forslag ble presidentens forslag bifalt med 71 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.32.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 143, 145, 148, 153, 192, 198, 199, 204, 219, 221, 225, 229, 232, 233, 241, 247, 249–251, 253, 265, 272 og 273, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 143 lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

Familie og forbruker

Kultur mv.

Utenriks

12 696 568 000

2

53 800 261 000

3

26 262 633 000

4

48 965 474 000

5

Justis

41 209 007 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

18 209 472 000

7

Arbeid og sosial

525 056 999 000

8

Forsvar

62 713 844 000

9

Næring

11 104 142 000

10

Fiskeri

1 987 339 000

11

Landbruk

24 045 119 000

12

Olje og energi

-87 909 381 000

13

Miljø

20 666 023 000

14

Kontroll og konstitusjon

753 475 000

15

Helse

245 970 604 000

16

Utdanning og forskning

90 160 675 000

17

Transport og kommunikasjon

82 050 071 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

202 175 055 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

4 850 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

46 802 805 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 397 937 150 000

22

Utbytte mv.

-39 097 752 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-5 464 717 000

Forslag nr. 145 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forsøksordningen med fritidskort utvides til en nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år, og at grunnbeløpet vurderes utvidet for aldersgruppen 13–18 år.»

Forslag nr. 148 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn på 0–3 år til å omfatte alle barn under 18 år.»

Forslag nr. 153 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordninger for turnévirksomhet skal belønne miljøvennlige transportformer.»

Forslag nr. 192 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bidraget til å videreføre og videreutvikle innovasjonsprogrammet FutureBuilt som satsing på grønn omstilling i by- og stedsutvikling og byggenæringen, og bidra til at programmet også kan løftes som en nasjonal satsing som omfatter øvrige byregioner, distrikter og landet for øvrig.»

Forslag nr. 198 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med dagpenger til nyutdannede i 26 uker etter modell av ordningen med dagpenger til nylig dimitterte vernepliktige.»

Forslag nr. 199 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med et forslag til hvordan man kan unngå at personer fortsatt ikke er avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger.»

Forslag nr. 204 lyder:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan

  • gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på ytterligere 2 mrd. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien, og at det forbeholdes investeringer som bidrar til å redusere utslippene fra skipsflåten.

  • gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 2 mrd. kroner til fornybarinvesteringer i utviklingsland.»

Forslag nr. 219 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning målrettet for å hjelpe de svakeste gruppene i samfunnet når samfunnet stenges, som flyktninger, tiggere, hjemløse, migrantarbeidere, udokumenterte sexarbeidere og barn i voldelige hjem, som alle er ekstremt utsatte grupper.»

Forslag nr. 221 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en offentlig utredning om menns helse.»

Forslag nr. 225 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere hospice som gir et godt og verdig tilbud til døende.»

Forslag nr. 229 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for og støtte etableringen av seniorkollektiver og lignende nettverk som gir økt livskvalitet, og der beboerne bidrar til å ta vare på hverandre.»

Forslag nr. 232 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for utrulling av nye metoder for behandling av behandlingsresistent depresjon og andre psykiske lidelser etter modell av DPS ved Sykehuset Østfold til alle landets sykehus av tilstrekkelig størrelse.»

Forslag nr. 233 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.»

Forslag nr. 241 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre handlingsplanen for likestilling i barnehagen.»

Forslag nr. 247 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en ordning med kommersialiseringspermisjon for forskningspersonell for å støtte arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater.»

Forslag nr. 249 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere tidligere praksis med at kutt i forskningsbudsjettet dekkes inn ved å omdisponere midler som allerede er avsatt til forskningsprosjekter, og komme tilbake med en plan for å sikre at midlene som avsettes til forskningsprosjekter, tilbakeføres over statsbudsjettet denne stortingsperioden så balansen og den økonomiske forutsigbarheten gjenopprettes.»

Forslag nr. 250 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre differensierte lærlingtilskudd for å øke mulighetene til læreplass for elever med lav teoretisk kompetanse.»

Forslag nr. 251 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og samtidig forlenge perioden internasjonale studenter kan få opphold for å søke arbeid.»

Forslag nr. 253 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med tanke på innføring, en bomavgift på hovedveier mellom landsdeler og ved riksgrensen hvor det også er jernbane, øremerket for utbygging og kapasitetsforbedringer på jernbanen i samme korridor.»

Forslag nr. 265 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det blir mulig for fylkeskommunene å finansiere drift av kollektivtransport med bompenger gjennom byvekstavtalene.»

Forslag nr. 272 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et SPU klimainvesteringsfond hvor skatteinntekter ut over ordinære skatteinntekter, samt avgifter ilagt oljenæringen, overføres til SPU klimainvesteringsfond fremfor dagens SPU. Fondet skal benyttes til klimainvesteringer i utviklingsland.»

Forslag nr. 273 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate direkte overføring fra fondet til FNs grønne fond for klimatiltak i utlandet og andre klimainvesteringsfond etter vedtak i Stortinget.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.33.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 144, 146, 147, 149–152, 154–191, 193–197, 200–203, 205–218, 220, 222–224, 226–228, 230, 231, 234–240, 242–246, 248, 252, 254–264, 266–271 og 274–276, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 144 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om en tredobling på sikt.»

Forslag nr. 146 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en bemanningsnorm i det kommunale barnevernet med en maksgrense på 15 barn per saksbehandler.»

Forslag nr. 147 lyder:

«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet fra 1. juli 2022.»

Forslag nr. 149 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre lovpålagt kulturskole og fastsette en egen forskrift til opplæringsloven for blant annet å regulere krav til faglig nivå, kapasitet og nivå for egenbetaling.»

Forslag nr. 150 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvorvidt fordelingen av kulturmidler mellom regionene er rettferdig, og eventuelt sikre jevnere fordeling av kulturmidler mellom regionene for å sikre alle i landet et mer likeverdig kulturtilbud.»

Forslag nr. 151 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at stipender og garantiinntekter reguleres i tråd med lønnsvekst.»

Forslag nr. 152 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av potensialet for levende kulturhistorie, turisme og naturoppsyn ved at for eksempel Kystverket, Statens naturoppsyn (SNO) og Kulturdepartementet samarbeider om bemanning på enkelte fyr langs norskekysten.»

Forslag nr. 154 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at insentivordningen som skal trekke internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge, videreutvikles slik at den i større grad belønner produksjoner med lavt klima- og miljøavtrykk.»

Forslag nr. 155 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte samtaler med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune for å sikre finansiering av opprusting av bygningene som i dag huser Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, slik at de nasjonale verdiene museet huser, kan ivaretas.»

Forslag nr. 156 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kvinners deltagelse i beslutningsprosesser som en del av bistanden.»

Forslag nr. 157 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre barn og ungdoms deltagelse til et bærende prinsipp i freds-, humanitært og forebyggende arbeid og utarbeide en norsk handlingsplan for sikkerhetsrådsresolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.»

Forslag nr. 158 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge i FNs sikkerhetsråd fremmer tiltak mot drap og forfølgelse av miljøaktivister.»

Forslag nr. 159 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge bruker sitt medlemskap i FNs sikkerhetsråd til å ta initiativ til å klargjøre den juridiske statusen til folk som flykter fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer og ekstremvær, slik at denne gruppen ikke faller utenfor folkerettslig beskyttelse, for eksempel ved at Norge fremmer forslag om at klimaflyktninger innlemmes i den juridiske definisjonen av flyktninger i FNs flyktningkonvensjon.»

Forslag nr. 160 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge til det internasjonale forbudet mot atomvåpen.»

Forslag nr. 161 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i lys av de siste års utvikling gjenoppta en strategi for å fremme samarbeid mellom sivilt samfunn i Norge og Hviterussland, på linje med satsingen frem til 2014.»

Forslag nr. 162 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke andelen av befolkningen som kan få gratis rettshjelp, til 25 pst., i tråd med Rettshjelpsutvalgets anbefalinger.»

Forslag nr. 163 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av de økende saksbehandlingstidene i forliksrådene og forslag til å redusere disse.»

Forslag nr. 164 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av nedgangen i behandling av straffesaker i konfliktrådene, som har pågått siden 2009, og med tiltak for å øke antallet behandlede straffesaker.»

Forslag nr. 165 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av de økende saksbehandlingstidene i asyl- og familieinnvandringssaker, og med forslag til hvordan saksbehandlingstiden kan reduseres.»

Forslag nr. 166 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for klimaflyktninger til Norge etter modell av «Pacific Access Category»-ordningen i New Zealand for personer som fordrives fra sine hjemsteder pga. klimaendringer/naturkatastrofer, men som faller utenfor definisjonen av flyktning iht. flyktningkonvensjonen fra 1951 og protokollen fra 1967.»

Forslag nr. 167 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en egen kvote for klimaflyktninger, med samme mottaks- og inkluderingstilbud som kvoteflyktninger, og promotere slike ordninger internasjonalt.»

Forslag nr. 168 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda for å styrke asylsøkeres rettssikkerhet og tilliten til asylsystemet.»

Forslag nr. 169 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre etterforskning og oppfølging av forsvinningssaker med barn fra asylmottak.»

Forslag nr. 170 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at asylsøkeres fysiske og psykiske helsetilstand kartlegges kort tid etter ankomst.»

Forslag nr. 171 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en erstatningsordning for de som har blitt tvunget til sterilisering som en forutsetning for å endre juridisk kjønn.»

Forslag nr. 172 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år, og som et minimum sikre at disse og unge papirløse får fullføre videregående opplæring som er startet i Norge, også etter fylte 18 år.»

Forslag nr. 173 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve bruk av «begrenset oppholdstillatelse på grunn av tvil om identitet» for barn under 18 år.»

Forslag nr. 174 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge asylsøkeres kompetanse kort tid etter ankomst for å kunne tilby arbeidsrettet opplæring eller jobb så tidlig som mulig og gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.»

Forslag nr. 175 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bedre forholdene på Trandum, blant annet ved å utvide tolketilbudet, innføre uavhengig psykologfaglig kompetanse, sørge for menneskerettslig holdbar behandling av de som bor der, og begrense opphold til maks 72 timer.»

Forslag nr. 176 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til felleseuropeiske løsninger for å sikre tilstrekkelig søk- og redningskapasitet i Middelhavet.»

Forslag nr. 177 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten dekker søkegebyr for familiemedlemmene til barn som har blitt evakuert fra Afghanistan.»

Forslag nr. 178 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiets praksis med utlendingskontroll, for å hindre at den fungerer diskriminerende.»

Forslag nr. 179 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk med kvittering hver gang noen blir stoppet av politiet og tollvesenet, for å avdekke mulige fordomsfulle rasistiske mønstre i pågripelser.»

Forslag nr. 180 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde og styrke barnehus, krisesentre og krisetilbud til ofre for vold i nære relasjoner i alle deler av landet, blant annet gjennom bedre rammevilkår.»

Forslag nr. 181 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en stortingsmelding om rettsstatens tilstand og sårbarheter, og utvikle en strategi med tiltak for å styrke den norske rettsstaten.»

Forslag nr. 182 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre dyrepolitiet til en landsdekkende enhet under Politidirektoratet, ved å utvide dekningen fra dagens situasjon med etablert dyrepoliti i seks av landets tolv politidistrikter til alle tolv.»

Forslag nr. 183 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta ansvar for utviklingen av et felles digitalt aksjonsverktøy som kan benyttes av beredskapsaktørene, og i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2022 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av kostnadene ved å få dette på plass.»

Forslag nr. 184 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige beredskapsetatene sikrer at frivillige organisasjoner inkluderes i beredskapsplaner og deltakelse på felles øvelser med politi, statsforvalter og kommuner, samt sørge for at politiet forpliktes til å koordinere og ivareta samvirket mellom de ulike aktørene mellom hendelsene.»

Forslag nr. 185 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for å sikre at frivillige som deltar i redningsarbeid, får dekket alle kostnader påløpt i sammenheng med redningsarbeidet.»

Forslag nr. 186 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i utgiftsutjevningen og/eller storbytilskuddet slik at disse bedre fanger opp utgiftene ved opphoping av levekårsutgifter.»

Forslag nr. 187 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

Forslag nr. 188 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bomiljøtilskuddet etableres som en separat statlig tilskuddsordning. Ordningen skal være uavhengig av tilskudd til områdesatsinger og utvides til levekårsutsatte områder hvor det ikke pågår områdesatsing. Tilskuddet skal rettes mot sameier, borettslag, organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører.»

Forslag nr. 189 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for kommunene som skal gi gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer i levekårsutsatte områder. Tilskuddet bør særlig rettes mot tiltak for barn og unge.»

Forslag nr. 190 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom kommunale boliger og det åpne markedet og gi kommunene mulighet til å kreve at inntil 30 pst. av boenhetene i nye boligprosjekter avsettes til tredje boligsektor.»

Forslag nr. 191 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendringer som bidrar til å styrke leietakernes rettigheter i boligmarkedet.»

Forslag nr. 193 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av plan- og bygningsloven med sikte på å styrke kvaliteten på utearealene i nye byggeprosjekter.»

Forslag nr. 194 lyder:

«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet.»

Forslag nr. 195 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at flyktningtiltak i Norge ikke skal bli ansett som ODA-midler, da dette blir tatt fra bistandsbudsjettet.»

Forslag nr. 196 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at arbeidstagere som mister jobben, kan få beholde dagpengene under omskolering/videreutdannelse. Ordningen bør innrettes slik at den treffer nedbemannede med behov for ny utdanning, f.eks. ved krav til fartstid i arbeidslivet eller at man har en annen utdanning fra før.»

Forslag nr. 197 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om hvordan nyutdannede kan sikres rett til dagpenger hvis de blir arbeidsledige ved endt utdannelse.»

Forslag nr. 200 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med et forslag om inntektssikring for personer som uforskyldt ikke er avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger.»

Forslag nr. 201 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til hvordan studenter kan gis inntektssikring ved arbeidsledighet, ettersom nesten 7 av 10 studenter nå finansierer sitt livsopphold ved arbeid i tillegg til støtte fra Lånekassen.»

Forslag nr. 202 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre turistskatt for destinasjoner der lokale og regionale destinasjonsselskaper vurderer dette tiltaket som nødvendig.»

Forslag nr. 203 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en overskuddsbasert grunnrentebeskatning for havvind som sikrer at fellesskapet får inntekter fra energiproduksjonen, slik vi i mange år har fått fra oljenæringen.»

Forslag nr. 205 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av prosjektet Felles kommunal journalløsning opp mot alternative modeller basert på plattform-/økosystemløsninger, slik at Stortinget kan fatte beslutninger om den mest egnede veien fremover for elektronisk pasientjournal.»

Forslag nr. 206 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle bedre samarbeid og utrede løsninger for felles elektronisk journal mellom spesialist- og primærhelsetjenesten som spesifikt skal inkludere alternativer basert på plattform-/økosystemløsninger.»

Forslag nr. 207 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av belegget ved norske sykehus til 85 pst. i tråd med OECDs anbefalinger.»

Forslag nr. 208 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til hvordan Norge kan øke antallet faste intensivplasser ved norske sykehus med 100 og antallet overvåkingsplasser med 300, og samtidig utdanne nok kvalifisert helsepersonell til dette.»

Forslag nr. 209 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for økt antall rehabiliteringsplasser og -aktiviteter i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og komme tilbake med et forslag om dette. Det skal også utredes og foreslås en opprustningsplan for rehabilitering, inkludert utdanning av fagpersonell, slik at mennesker med rehabiliteringsbehov og -potensial får nødvendig hjelp i tide.»

Forslag nr. 210 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Sykehuset Namsos så raskt som mulig blir et av stedene der det gjøres tilpasninger til det nye redningshelikopteret.»

Forslag nr. 211 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et forsøksprosjekt der deltakerne får beholde en delvis oppfølging fra barne- og ungdomspsykiatrien samtidig som de fases over i voksenpsykiatrien. Målet med prosjektet skal være å innhente erfaringer for på sikt å innføre en permanent overgangsordning som sikrer en smidigere overgang mellom de to systemene.»

Forslag nr. 212 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt astma- og allergiprogram etter modell av Finland.»

Forslag nr. 213 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til en raskere Livsglede for eldre-sertifisering av alle kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.»

Forslag nr. 214 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til prøveprosjekter for samlokalisering av eldre og studenter i nye bolig- og omsorgsinstitusjoner, etter modell av Nederland.»

Forslag nr. 215 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for kommuner som sliter med høye kostnader til vikarbruk pga. stor rotasjon eller ubesatte fastlegestillinger.»

Forslag nr. 216 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til et pårørenderegnskap som oppfølging av pårørendestrategien. Pårørenderegnskapet skal samordnes med et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål om permisjons- og andre kompensasjonsordninger.»

Forslag nr. 217 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om statlig støtte til psykologtjeneste for studenter, som i dag finansieres gjennom semesteravgift.»

Forslag nr. 218 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke sikkerhetsnettet for personer med psykiske utfordringer i krisetid og øke tilskuddene til lavterskel hjelpetelefoner og chatforum for personer med mentale helseutfordringer og psykiske lidelser i alle aldre.»

Forslag nr. 220 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Norge under koronakrisen har sørget for at de mest utsatte gruppene (som flyktninger, tiggere, hjemløse, migrantarbeidere, udokumenterte sexarbeidere og barn i voldelige hjem) har fått dekket vitale behov som mat, et sted å sove, helsehjelp og en trygg hverdag, og komme tilbake med forslag til beredskapsforbedringer i form av for eksempel økonomiske støtteordninger og nødløsninger som helsetrygge oppholdssteder og offentlig matutlevering.»

Forslag nr. 222 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av gratis fastlege frem til fylte 18 år.»

Forslag nr. 223 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt løft for tidlig innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten med øremerkede midler og en bemanningsnorm basert på Helsedirektoratets anbefalinger.»

Forslag nr. 224 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre finansieringssystemet ved å minske innslaget av stykkprisfinansiering.»

Forslag nr. 226 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan helsevesenet i samarbeid med samfunnet for øvrig bedre kan sikre tilstrekkelig omsorg, lindring og hjelp til mennesker med store lidelser pga. langtkommet alvorlig sykdom.»

Forslag nr. 227 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gode og individuelt tilpassede tilbud til alvorlig syke og døende barn og deres pårørende, slik at barna i hovedsak kan være hjemme.»

Forslag nr. 228 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til hvordan tilbud om hjemmesykehus for barn kan utvides til hele landet.»

Forslag nr. 230 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle og tilpasse omsorgstilbudene til unge demente. Det må også sikres at de pårørende får god oppfølging.»

Forslag nr. 231 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke den nasjonale handlingsplanen mot selvmord og følge opp nullvisjonen i samarbeid med fagmiljø, pårørende og brukerorganisasjoner.»

Forslag nr. 234 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og støtte opp om tilbud om medikamentfrie behandlingstilbud for enkelte pasientgrupper.»

Forslag nr. 235 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å øke oppmerksomheten omkring psykiske problemer hos eldre og styrke det psykiatriske helsetilbudet for denne gruppen, blant annet med flere alderspsykiatriske sentre.»

Forslag nr. 236 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer med langvarige psykiske lidelser og/eller rusproblemer får oppfylt sin rett til en fast pasientansvarlig fagperson som skal sikre nødvendig sammenheng og omsorg i oppfølgingen.»

Forslag nr. 237 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette brukerrom i de større byene der mennesker som bruker rusmidler, får treffe kvalifisert helsepersonell og får mulighet for annen rusbruk enn injisering.»

Forslag nr. 238 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for utdeling av brukerutstyr og analysetjenester for å sikre helsen til mennesker som bruker rusmidler.»

Forslag nr. 239 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere og revidere overdosestrategien og styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i overdosestrategien.»

Forslag nr. 240 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å sikre trygg overnatting og nok gode oppholdssteder for rusavhengige i byene.»

Forslag nr. 242 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med særskilte tiltak for å styrke rekrutteringen av menn til barnehagen, med mål om 25 pst. flere mannlige barnehagelærere innen 2030.»

Forslag nr. 243 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en opptaksordning for barnehagen med flere opptak etter at barnet har fylt ett år.»

Forslag nr. 244 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med en plan for å sikre alle nyutdannede barnehagelærere kvalifisert veiledning de to første årene i jobb og deretter sikre systematisk etter- og videreutdanning.»

Forslag nr. 245 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm i den kommunale barnevernstjenesten.»

Forslag nr. 246 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med en plan for å sikre alle nyutdannede lærere i grunnskolen rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb, der det stilles forpliktende krav til kompetanse hos veilederne.»

Forslag nr. 248 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til innretning av et offentlig fond som støtter forskningsaktørers finansielle behov i forbindelse med publisering for Open Access.»

Forslag nr. 252 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge ned Nye Veier AS og stanse videre planlegging av nye motorveier. Midlene omfordeles til en styrket satsing på bedre vedlikehold av dagens veinett, økt trafikksikkerhet, jernbane, sjøtransport, kollektiv, sykkel og gange.»

Forslag nr. 254 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et sentralisert system, for eksempel gjennom Entur, hvor reisende med tog enkelt kan bestille hele togreisen på tvers av landegrenser og togoperatører på lik linje med en flyreise.»

Forslag nr. 255 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre korrespondanse mellom togene fra Norge og videre ut i Europa.»

Forslag nr. 256 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre korrespondanse mellom innenlands kollektivtrafikk og togene fra Norge til utlandet.»

Forslag nr. 257 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en satsing på direkte togforbindelse til og fra større byer i Europa.»

Forslag nr. 258 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede høyhastighetsbaner for person- og godstransport mellom Bergen–Oslo, Trondheim–Oslo og Stavanger–Oslo, inkludert konsepter som bygger videre på eksisterende traseer og planer for å redusere reisetiden på disse strekningene.»

Forslag nr. 259 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter til en felles utredning av ny høyhastighetsbane for person- og godstransport mellom Oslo og Göteborg.»

Forslag nr. 260 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre miljøstøtteordningen til godstogselskapene til en permanent ordning og vurdere om den bør utvides med en stimuleringsordning for etablering av nye rutetilbud, etter mønster av sjøfarten.»

Forslag nr. 261 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere effekten på trafikksikkerhet, energibruk og drifts- og vedlikeholdskostnader ved å sette ned fartsgrensen på motorveier som i dag har fartsgrense 120 km/t, 110 km/t og 100 km/t til henholdsvis 100 km/t og 90 km/t.»

Forslag nr. 262 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den statlige kompensasjonsordningen for kollektivtransporten i en overgangsfase, minimum ut første halvår 2022.»

Forslag nr. 263 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring som gir kommunene adgang til å pålegge avgiftsparkering på privat grunn, herunder kjøpesentre og arbeidsplasser.»

Forslag nr. 264 lyder:

«Stortinget ber regjeringen integrere Flytoget i det ordinære jernbanetilbudet.»

Forslag nr. 266 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre familierabatten på togreiser, som sikrer at barn under 16 år reiser gratis i følge med voksne.»

Forslag nr. 267 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge fram areal- og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2023.»

Forslag nr. 268 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge fram klimabudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2023.»

Forslag nr. 269 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å bosette seg og bli boende i distriktskommuner.»

Forslag nr. 270 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler.»

Forslag nr. 271 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for utbetaling av sosial støtte slik at utbetalinger fra klimabelønningsordninger eller andre lignende ordninger for utbetaling av skatter og avgifter til innbyggere i Norge ikke gir fradrag i hvor mye man har rett til å få utbetalt av sosiale stønader.»

Forslag nr. 274 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ABE-reformen hvor det vektlegges å vurdere hvorvidt reformen har svekket tjenestetilbudet.»

Forslag nr. 275 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en reform som sikrer at tvangsmulkt og gebyrer som følge av administrative feil eller forsinkelser følger et proporsjonalitetsprinsipp og ikke rammer små virksomheter urimelig hardt.»

Forslag nr. 276 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene kan innføre en frivillig, lokal turistskatt (kurtax) for å finansiere fellesgoder.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.34.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 142, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

11 527 338 000

2

Familie og forbruker

52 575 157 000

3

Kultur mv.

25 781 234 000

4

Utenriks

45 805 091 000

5

Justis

39 598 240 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

15 564 525 000

7

Arbeid og sosial

535 540 378 000

8

Forsvar

62 714 845 000

9

Næring

9 793 082 000

10

Fiskeri

1 367 039 000

11

Landbruk

23 064 269 000

12

Olje og energi

-89 503 981 000

13

Miljø

16 249 163 000

14

Kontroll og konstitusjon

753 475 000

15

Helse

245 497 304 000

16

Utdanning og forskning

87 589 108 000

17

Transport og kommunikasjon

80 093 971 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

212 510 855 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

5 362 521 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

46 809 232 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 365 303 091 000

22

Utbytte mv.

-39 097 752 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

24 292 003 000

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.35.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 141, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

12 547 668 000

2

Familie og forbruker

52 888 251 000

3

Kultur mv.

25 943 020 000

4

Utenriks

46 927 082 000

5

Justis

39 608 957 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

15 128 172 000

7

Arbeid og sosial

530 144 799 000

8

Forsvar

62 654 744 000

9

Næring

9 954 842 000

10

Fiskeri

1 367 539 000

11

Landbruk

21 885 469 000

12

Olje og energi

-89 004 781 000

13

Miljø

16 147 519 000

14

Kontroll og konstitusjon

753 475 000

15

Helse

241 528 304 000

16

Utdanning og forskning

87 330 371 000

17

Transport og kommunikasjon

81 653 971 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

207 981 705 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

4 350 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

46 617 955 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 380 048 391 000

22

Utbytte mv.

-38 597 752 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-2 237 081 000

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.35.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 5–9, 11, 14, 17, 18, 24, 33, 35, 37 og 42, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv.

10 066 639 000

2

Familie og forbruker

51 551 231 000

3

Kultur mv.

22 031 283 000

4

Utenriks

32 957 122 000

5

Justis

40 223 357 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

11 807 593 000

7

Arbeid og sosial

528 476 399 000

8

Forsvar

63 363 844 000

9

Næring

9 982 574 000

10

Fiskeri

1 412 249 000

11

Landbruk

21 225 539 000

12

Olje og energi

-92 221 181 000

13

Miljø

11 476 978 000

14

Kontroll og konstitusjon

753 475 000

15

Helse

248 672 254 000

16

Utdanning og forskning

86 043 902 000

17

Transport og kommunikasjon

87 714 115 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

202 932 855 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

1 850 000 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

46 923 805 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 287 837 127 000

22

Utbytte mv.

-76 431 420 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

22 975 486 000

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre 98-oktans bensin uten innblanding av biodrivstoff (98E0) som sikringskvalitet innen 1. mai 2022.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre kravet til veteranstatus for kjøretøy fra 30 til 20 år i omregistreringsavgiften og trafikkforsikringsavgiften i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest beregne provenyvirkning av å endre forskrift om engangsavgift med en ny hovedregel for definisjon av bobil for beregning av engangsavgift, slik at alle kjøretøy som leveres som bobil fra fabrikk og har typegodkjenning som bobil, skal ha slik avgiftsberegning.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest beregne provenyvirkning av å la pickup-kjøretøy som oppfyller vareomsetningskrav for lasteplan for varebilregistrering, beholde baksete uten å miste varebilstatus.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres til selvkost.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en videre nedtrappingsplan for engangsavgiften, slik at denne avgiften avvikles senest i forbindelse med statsbudsjett for 2025.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate snus uten tobakk.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte ansvaret for Direktoratet for mineralforvaltning til Olje- og energidepartementet.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av finansieringsmodellen for politiet for å vurdere endringer med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at den integrerte påtalemyndigheten i politiet får en egen budsjettpost.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skille ut Politiets beredskapssenter som eget særorgan, hvor også den kongelige livvaktstjeneste er plassert.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi for mineralnæringen, som inkluderer forslag til en strømlinjeformet, forenklet søknadsprosess og en plan for hvordan mineralnæringen skal gjøres mer attraktiv for investorer.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.35.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 44, 49–52, 54, 58–60, 62–64, 66–69, 72, 76, 77, 80, 83 og 84, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fullfinansiering av brukerutstyret ved maskinlaboratoriet og konstruksjonslaboratoriet ved Ocean Space Centre i budsjettene for 2023 og 2024.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases ut i mottakerlandene på sikt.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen med «terrorlønn» er avviklet, og inntil undervisningsmateriellet i skolene er utbedret.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å stille krav om at land som mottar norsk bistand, er konstruktive partnere i å håndtere utfordringer knyttet til flukt og migrasjon, og herunder være villige til å etablere asylsentre på sine territorier og bosette flyktninger.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre aktivitetsplikt for alle aldersgrupper som mottar sosialhjelp.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i folketrygdloven for å sikre at det ved vurdering av om vilkår for uføretrygd er innfridd, ikke kan legges vekt på annet enn hvorledes den medisinske uførheten påvirker fremtidige inntektsmuligheter.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge etablering og drift av rasteplasser og andre tiltak i forbindelse med Nasjonale turistveger ut på anbud til private driftere.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at ansvaret for E45 Kløfta overføres til Nye Veier.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen utbyggingsdel av Statens vegvesen som skal ha samme rammebetingelser som veiselskapet Nye Veier.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjering avvikle den særnorske standarden med utbygging av 2/3 feltsvei og legge til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn nye veinormaler som er på linje med hva man har i Sverige og Danmark.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omklassifisere fylkesveier som ble overført i forbindelse med forvaltningsreformen.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningene med både pågående og nye initiativ for byvekstavtaler og bypakker.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere nye tilskuddsordninger for investeringer i store kollektivprosjekt og drift av kollektivtrafikk som alternativ. Premisser om nullvekstmålet og bompenger skal avvikles.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Oslo øst og starte arbeidet med statlig plan for prosjektet.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at bygging av ny Røatunnel på fv. 168 blir forsert, og at alternativet med lang tunnel legges til grunn.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre ferdigstillelse i 2022 av prosjektet E6 Transfarelv bru.»

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere E134 Dagslett–Linnes når kommunedelplanene er vedtatt.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere takstene på riks- og fylkesveiferjer med 50 pst. sammenliknet med takstnivået 1. januar 2021.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for den statlige TT-ordningen til Nav.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et tak for eiendomsskatteinnkrevingen på 3 000 kroner per enhet inntil skatten er fjernet i sin helhet.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med oversikt over hvordan koronapandemien og kulturstreiken har påvirket kulturinstitusjonenes overskudd, og hva som gjøres med dette.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.36.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 85, 88, 90, 92 og 95–106, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inkludere kommersielle underleverandører innenfor idrett og breddeidrett i kompensasjonsordningen på kulturfeltet.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke beløpsgrensen for hvor mye man kan spare i mindreårige barns navn.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak slik at der hvor staten freder privat eiendom, skal det gis full kompensasjon, også for båndlegging av landbrukseiendom.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å aktivt redusere etterslepet i finansieringen av idrettsanlegg over spillemidlene.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Bergen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Bodø og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Nedre Glomma og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Nord-Jæren og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 99 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bømlopakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 100 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E134 Damåsen–Saggrenda og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Bjørum–Skaret og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Kongsvinger–Slomarka og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 105 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E18 Gulli–Langangen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 106 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E18 Langangen–Dørdal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.36.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 107–140, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 107 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E18 Tvedestrand–Arendal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 108 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 109 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E39 Rogfast og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 110 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E39 Svegatjørn–Rådal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 111 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Gardermoen–Kolomoen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 112 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Hålogalandsbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 113 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Kolomoen–Moelv og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 114 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Korgen–Bolna (Helgeland nord) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 115 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Nord-Trøndelag grense–Korgen (Helgeland sør) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 116 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Ringebu–Otta (strekningen Frya–Sjoa) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 117 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Trondheim–Stjørdal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 118 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Vindåsliene–Korporalsbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 119 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Øyer–Tretten og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 120 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Fosenpakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 121 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 122 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 123 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 33 Skardtjernet–Tonsvatnet og Bjørgokrysset–Nedre Øydgarden og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 124 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 546 Austevollsbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 125 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 659 Nordøyvegen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 126 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 714 Stokkhaugen–Sunde og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 127 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 78 Toventunnelen m/tilførselsveger og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 128 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 858 Ryaforbindelsen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 129 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Kvammapakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 130 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Nordhordlandspakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 131 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Oslopakke 3 og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 132 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 13 Ryfast og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 133 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 134 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 36 Bø–Seljord og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 135 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 36 Slåttekås–Årnes og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 136 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 137 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 7 Sokna–Ørgenvika og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 138 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 7/rv. 13 Hardangerbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 139 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Vegpakke Harstad og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslag nr. 140 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Vossapakko og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.37.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16, 20, 29, 34, 38, 39, 48, 73 og 91, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et kommunalt forsøksprosjekt i løpet av 2022, der eldre som bor hjemme, får bestille mat levert på døren til kostpris.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en rangering med objektive kriterier for hvilke nye skoler og hvilke nye bygg i utdanningssektoren som bør prioriteres.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til forhandlingsrett for Advokatforeningen for fastsettelse av salærsats og stykkprisordning.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å honorere reise- og fraværstid i fri rettshjelpssaker med lik salærsats som arbeidede timer.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovendring som gir begge parter i barnefordelingssak fri rettshjelp dersom en part får fri rettshjelp, med en øvre inntektsbegrensning på 1 500 000 kroner brutto.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding om vilkårene for små og mellomstore bedrifter og foreslå forenklinger som vil gjøre det enklere å starte, drive og investere i småbedrifter.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Agder.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om mva.-fradrag når private har utgifter til nødvendig vedlikehold og rehabilitering av kulturarv.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.37.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3, 4, 10, 21, 22, 32, 36, 40, 46, 55, 61, 65, 70, 74, 75, 78, 79, 81, 82 og 87, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere tiltak som kan bidra til lavere strømkostnader for spesielt husholdninger, som for eksempel fritak for elavgift og merverdiavgift på strøm for de første 20 000 kilowattimene. Det bes om at en gjennomgang av ulike tiltak og konsekvenser settes i gang umiddelbart og legges frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert statsbudsjett 2022.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere økonomiske konsekvenser for stat og næringsliv av å redusere merverdiavgift på matvarer fra 15 pst. til 12 pst., men også hvilken effekt dette vil kunne ha for å motvirke grensehandel. Det bes også om en vurdering av avgiftsmessig likebehandling av mat og konsekvensene av å også redusere serveringsmoms til samme nivå.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte utredningsarbeidet med GPS-basert bompengeinnkreving.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde dagens egenandelstak for frikort for helsetjenester på 2 460 kroner.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for psykiske syke.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan foreta en helhetlig vurdering av satsene og finansieringssystemet innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene).»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av politiutdanningen med fokus på å øke de praktiske elementene i utdanningen.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøysegmentene permanent og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en etablering av et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann, med formål om reduserte utslipp, å skape mer aktivitet ved norske verft og å bedre økonomien i den maritime næringen.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om rv. 19 Moss havn med statlig fullfinansiering.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering av infrastruktur.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke av fylkesveiene som er viktige næringsveier, og som kan omklassifiseres til riksveier.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle opparbeidet bompengegjeld ved å benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre forsering av utbedring av innseilingen til Borg havn.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i planleggingen av rv. 19 Moss havn og forsere oppstart.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere prosjektet med utdyping av innseilingen til Mo i Rana Havn og sikre snarest mulig oppstart.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere prosjektet med utdyping av Ballstad havn og sikre fremdrift så fort reguleringsplan for havnen er vedtatt.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at midler avsatt under kap. 1320 til fylkesveier øremerkes veiformål.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse etablering av bompengeinnkreving i forbindelse med Bypakke Ålesund og erstatte udekket finansieringsbehov med statlige midler.»

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gi kommunene nok ressurser til å sørge for et godt ettervern for barnevernsbarn fram til fylte 25 år.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.38.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12, 13, 15, 19, 23, 25–28, 30, 31, 41, 43, 45, 47, 53, 56, 57, 71, 86, 89, 93 og 94, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at eldre på sykehjem eller som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen de har krav på.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 legge frem en forpliktende opptrappingsplan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Statnett å benytte alternativ to (kabel i grøft) ved fornyelse av forbindelsen mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, som en del av Nettplan Oslo.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tilskuddet til studentboliger også kan brukes til rehabilitering av gamle boliger.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med de eksisterende mobbeombudene i fylkene om å inkludere de kommunale mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre det enklere for flere kommuner å etablere dette.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for utstyrsstipend for yrkesfag i videregående skole.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å knytte studiestøtten til G, som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan se på «Østfoldmodellen» for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening), og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik det anbefales i NIFU-rapport 18:2018 (Markussen, Grøgaard og Hjetland 2018).»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner, helseforetak og private sykehus om å etablere forpliktende samarbeid om tilstrekkelig praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kondemneringsordningen for norske offshorefartøy i 2022, slik at overflødige og gamle fartøy kan resirkuleres på en miljøvennlig måte ved norske verft.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å holde de økonomiske rammene for Norecopa på minst samme nivå som i 2021 og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen likevel sette av 2 mill. kroner til ny søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske, basert på Gamvik-modellen.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp merknaden fra et enstemmig storting i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2021 om ny industriutvikling innen treindustrien, samt flertallsvedtaket fra revidert nasjonalbudsjett i 2021 der det ble bevilget 25 mill. kroner til sirkulærøkonomiprosjekt der rensing av returtre ble spesifikt nevnt. Det er viktig at Stortingets vilje følges opp av regjeringen, slik at nye industrisatsinger, slik som Forestias planlagte anlegg for rensing av returtre, får støtten som er nødvendig for å utvikle ny industri innen sirkulærøkonomi.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer at personer som tidligere har fått innvilget hjelpemidler fra folketrygden ved behov og har rett til fornyelse, skal få tilsvarende hjelpemiddel som de alt har, om det ikke er vesentlig mer kostbart.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i intercityutbyggingen på Vestfold- og Dovrebanen i 2022.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det monteres underkjøringshinder på fylkesveistrekninger som er spesielt ulykkesutsatt for MC.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bergingsbil til Rennfast i tråd med Stortingets vedtak i budsjettet for 2021. Tjenesten etableres på egnet måte og kjøpes om nødvendig inn fra privat aktør i bilbergingsmarkedet.»

Forslag nr. 86 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur, slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forenkle reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at mva.-kompensasjonsordningen rettighetsfestes.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at spillemidler og mva.-kompensasjon for idrettsanlegg utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.38.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 285, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et tak for inntektsføring av grunnrenteskatt fra kraftindustrien. Grunnrenteskatteinntekter utover dette taket forutsettes delt ut igjen til folk bosatt i Norge.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.38.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 286 og 287, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 286 lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte neste års ekstraordinære inntekter fra Statkraft og økte grunnrenteskattinntekter fra kraftindustrien til så betale ut et kontantbeløp tilsvarende 2000 kroner per person. Beløpet forutsettes betalt ut å tidlig som mulig i januar.»

Forslag nr. 287 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et tak for inntekter til staten fra utbytteutbetaling fra Statkraft. Utbytter utover dette taket skal deles ut igjen til folk bosatt i Norge.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.39.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 280, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber om at økte inntekter til staten som følge av høye strømpriser, herunder økt utbytte, økte momsinntekter og andre avgifter knyttet til strøm, bør utbetales direkte til husholdningene som strakstiltak mot de høye strømprisene og eventuelt som strakstiltak for energieffektivisering i husholdningene.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.39.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 279, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utbetale 4 000 kroner i kontantstøtte til alle landets husstander, for å kompensere for de svært høye strømkostnadene. Dette skal også inkludere separate utleieenheter med eget strømmålepunkt. Dette skal utbetales så fort som mulig, og senest innen utgangen av 2021. Forslaget med inndekning innarbeides i nysalderingen for 2021.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.39.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 281, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv. ...

12?432?668?000

2

Familie og forbruker ...

51?538?961?000

3

Kultur mv. ...

25?265?570?000

4

Utenriks ...

46?509?082?000

5

Justis ...

39?123?257?000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig ...

13?737?672?000

7

Arbeid og sosial ...

525?509?199?000

8

Forsvar ...

62?654?744?000

9

Næring ...

9?113?142?000

10

Fiskeri ...

1?357?539?000

11

Landbruk ...

22?520?369?000

12

Olje og energi ...

-89?600?681?000

13

Miljø ...

14?316?119?000

14

Kontroll og konstitusjon ...

753?475?000

15

Helse ...

239?587?904?000

16

Utdanning og forskning ...

86?788?351?000

17

Transport og kommunikasjon ...

81?829?071?000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...

201?355?863?000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter ...

4?246?000?000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv. ...

49?456?955?000

21

Skatter, avgifter og toll ...

-1?334?448?391?000

22

Utbytte mv. ...

-40?892?752?000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

23?154?117?000

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 73 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.40.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 282, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig innføre en målrettet og sosialt innrettet økonomisk støtteordning for norske husholdninger og studenter som kompensasjon for unormalt høye strømpriser, slik at dette kan utbetales så tidlig som mulig i 2022. Ordningen bør målrettes mot de som sliter mest. Dette kan for eksempel oppnås gjennom en avgrensning basert på husholdningsinntekt og et støttebeløp som øker med husholdningens størrelse. Borteboende studenter skal få økt sitt stipend med minimum 1 000 kroner.»

Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.40.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 283, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova i lys av den alvorlige strømsituasjonen stilller til disposisjon minimum 300 millioner kroner til tiltak i husholdninger og for forbrukere, i tråd med styringsavtalen om forvaltningen av midlene fra klima- og energifondet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 23.41.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 277, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

Rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning mv. ...

12 257 222 000

2

Familie og forbruker ...

51 321 908 000

3

Kultur mv. ...

25 517 053 000

4

Utenriks ...

46 007 062 000

5

Justis ...

39 648 457 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig ...

13 880 644 000

7

Arbeid og sosial ...

528 085 949 000

8

Forsvar ...

62 674 894 000

9

Næring ...

9 409 974 000

10

Fiskeri ...

1 311 903 000

11

Landbruk ...

22 796 221 000

12

Olje og energi ...

-89 471 631 000

13

Miljø ...

15 129 099 000

14

Kontroll og konstitusjon ...

753 475 000

15

Helse ...

240 243 704 000

16

Utdanning og forskning ...

86 391 109 000

17

Transport og kommunikasjon ...

81 576 455 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ...

203 084 055 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter ...

4 350 155 000

20

Stortinget, finansadministrasjon mv. ...

46 765 955 000

21

Skatter, avgifter og toll ...

-1 338 275 425 000

22

Utbytte mv. ...

-40 892 752 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

22 565 486 000

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.41.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 278, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen:

  • 1. legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette

  • 2. gi Eksportfinansiering Norge et tydelig klima- og miljømandat, etablere et eget program for eksport av norsk, grønn teknologi og kompetanse og melde tilbake til Stortinget om dette på egnet måte

  • 3. sikre at Investinor fortsetter satsingen på investeringer i presåkornfasen

  • 4. vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, herunder system for differansekontrakter

  • 5. utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023

  • 6. vurdere å overføre ansvaret for arbeidet med enøktiltak med kjent og velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene til Husbanken innen revidert 2022 samt sikre at Enova benytter rammen på 300 millioner kroner til husholdninger som følger av Enova-avtalen, i tillegg til 100 millioner kroner som kommer av enigheten mellom partiene, og i statsbudsjettet for 2023 redegjøre for arbeidet med enøktiltak i husholdningene

  • 7. vurdere ordninger som støtter opp om etablering av lokal energiproduksjon, energieffektivisering og etablering av ladeinfrastruktur i borettslag

  • 8. utrede og legge frem forslag om hvordan man kan likestille GA-kjøretøy som kjører på biogass, med el- og hydrogendrevne biler i bomringene snarest mulig og i løpet av 2022

  • 9. utarbeide forslag om fritak for veibruksavgift for drivstoffblandinger med 100 prosent avansert biodrivstoff og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022

  • 10. utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige anbud, i løpet av 2022

  • 11. utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022

  • 12. utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen

  • 13. i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til elvarebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til elbil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner

  • 14. etablere en nasjonal ordning med miljørabatt for elvarebil ved betaling for bompasseringer

  • 15. utrede muligheten for å endre plan- og bygningsloven for å sikre at kommunene har hjemmel til å kunne stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planbestemmelser

  • 16. utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022

  • 17. utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, herunder egnede virkemidler for å framskynde omstillingen på norsk sokkel. Denne avtalen skal sørge for at CO2-utslippene fra oljeproduksjonen på sokkelen ikke skal overskride et fastsatt utslippstak

  • 18. ikke utlyse en ny ordinær konsesjonsrunde (26. konsesjonsrunde) på norsk sokkel i 2022

  • 19. fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere systematisk på kunnskap som foreligger om alle vesentlige virkninger på klimagassutslipp av forslag som fremmes om investeringer innenfor vei og jernbane

  • 20. oppfylle målet om 10 pst. marint vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marine verneområder

  • 21. sørge for at Statens vegvesen og Nye veier AS ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i vegnormalene for å sikre at tapet av matjord og natur bli så lavt som mulig, samt sørge for at utbyggingskostnader og bompenger holdes nede

  • 22. ta initiativ overfor Statens Vegvesen om å gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensningsbelastningen for beboere langs Riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud

  • 23. frem mot statsbudsjettet for 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i NTP for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorveier

  • 24. sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP

  • 25. legge til rette for realisering av storskala grønn hydrogenproduksjon.

  • 26. gå i dialog med industrien og utrede hvordan norsk ammoniakkproduksjon kan elektrifiseres

  • 27. komme tilbake til Stortinget med en egen sak om levekår i byer innen utgangen av 2022, saken skal blant annet vurdere Jenssen-utvalgets forslag

  • 28. reversere den planlagte endringen om å gjøre tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning i stedet for en navngitt ordning

  • 29. legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel

  • 30. utrede et bunnfradrag i elavgiften slik at det er mulig å skjerme de som har et lavt forbruk fra høye strømpriser

  • 31. om i løpet av 2022 å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt

  • 32. fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet

  • 33. fra og med statsbudsjettet 2023 legge fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi

  • 34. endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi

  • 35. utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp

  • 36. om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales

  • 37. intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt gjennom å aktivt arbeide for effektive multilaterale løsninger i internasjonale fora, og implementere nødvendige løsninger og tiltak i det norske skattesystemet

  • 38. utrede muligheter for ytterligere tiltak mot skattetilpasning, utover OECDs/Inclusive Frameworks konsensusløsning om endringer i fordeling av beskatningsrett og minimumsskatt (to-pilarløsningen)

  • 39. i samarbeid med kommunesektoren utrede endringer i regelverket for eiendomsskatt slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere

  • 40. utrede en modell for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter innen statsbudsjettet for 2023

  • 41. innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer

  • 42. fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester

  • 43. utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester

  • 44. i forskrift og lovforslag innføre meldeplikt til kommunen når eiendomsrett til barnehage i kommunen blir overført til andre enn staten eller den fylkeskommune der eiendommen ligger, og utrede hvordan det kan innføres en forkjøpsrett for kommuner

  • 45. fremme nødvendige forslag for å gjeninnføre kommunenes rett til å føre tilsyn med private barnehager, herunder gi kommunene innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd

  • 46. legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september

  • 47. innrette endringen i bevilgning til bostøtte slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften

  • 48. sikre at blant målene som fremmes for institusjoner som mottar hele sitt tilskudd fra staten, eller gjennom en 70/30-deling, også inkluderes at institusjonene går foran for å sikre et trygt arbeidsliv, med særlig vekt på faste ansettelser og ivaretakelse av opphavsrett

  • 49. legge frem forslag til ny lov om støtte til rettshjelp i løpet av våren 2023, og vurdere ulike tiltak som kan forsterke rettshjelpsordningen for befolkningen, herunder forslagene i NOU 2020:5

  • 50. gjennomgå regelverket for arbeidsavklaringspenger og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet

  • 51. sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, herunder sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling

  • 52. sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak

  • 53. kartlegge hva som er de største utfordringene for praktisk opplæring både i de praktiske og estetiske fagene- og andre fag i skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartleggingen må blant annet vurdere kompetanse, fysiske fasiliteter og utstyrssituasjonen, særlig i de praktiske og estetiske fagene

  • 54. vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.

  • 55. komme tilbake med forslag til varig ordning for ferietillegg for dagpenger med opptjening i 2022

  • 56. gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som blir kontrollert vil la seg registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet kan motta en bekreftelse på kontrollen

  • 57. opprettholde dagens aktivitetskrav i kongekrabbefisket på 200 000 NOK

  • 58. øremerke 2 millioner kroner under kap. 900, post 75 til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske

  • 59. sikre at investeringsmidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 60 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.42.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 284, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med mulige tiltak som kan redusere den økonomiske belastningen for husholdningene på kort sikt og spesielt se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære høye strømpriser.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 59 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.42.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:

II

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan:

  • 1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 100 000 mill. kroner.

  • 2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 100 000 mill. kroner.

  • 3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.

  • 4. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt foreta sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Meld. St. 1 (2021–2022) – Nasjonalbudsjettet 2022 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.