Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet
for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022 (Innst. 2 S (2021–2022),
jf. Meld. St. 1 (2021–2022), Prop. 1 S (2021-2022) og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2021–2022))
Carl I. Hagen (FrP) [23:26:32 ]: Representanten Hans Andreas
Limi fremmet nå i realiteten et forslag om at voteringen over forslag
nr. 278, som inneholder 59 separate forslag, blir behandlet på normal
måte, altså at dersom noen – én enkelt eller flere representanter –
ønsker å stemme for ett av de 59 forslagene som her er redigert
til ett forslag, men som er 59 forslag, har det tidligere alltid
vært etterkommet. Det har også vært slik, når man fremmer en rekke
forslag, at de fleste synes det er hyggelig hvis andre ønsker å
stemme for forslagene. Det har meg bekjent aldri vært slik at man
har ønsket å tvinge andre representanter til å stemme imot noe man
i realiteten er for, for så å henge ut de representantene som har
stemt imot noe de har vært for.
Etter at dette
dukket opp i går, har jeg sjekket litt i Stortingets forretningsorden
med kommentarer, for det er dit vi kan gå for å finne rettledning.
Der står det om voteringer på side 158, at sedvane
«vil danne grunnlaget for presidentens
forslag til voteringsordning, se nærmere omtale i spesialartikkel om
voteringsordningen i Hansen og Mo s. 151 flg.»
Og på side 160
i boken til Guttorm Hansen og Erik Mo, som jeg kan anbefale for
dem som ønsker å lære om forretningsordenen, kan vi lese:
«Kanskje det mest vesentlige holdepunkt
for opplegget av voteringen er at, så langt det er mulig, skal voteringen
legges opp slik at enhver representant får anledning til å stemme
etter sin oppfatning, m.a.o. at ingen skal bli bundet i sin stemmegivning. Dette
må sies å være hovedregelen for Stortingets voteringsordning i alle
år, slik det fremdeles er».
Altså: Ingen
skal tvinges til å stemme imot noe man i realiteten er for.
Det blir i den
boken også henvist til boken til Bjørn Stordrange, som jeg snakket
med i går kveld, og jeg har sett litt på boken. Der står det at
representantene i minst mulig grad skal måtte stemme for et alternativ
man ikke ønsker. De skal helst ikke bli bundet ved sin stemmegivning
eller bli tvunget til å velge mellom pest og kolera. Hvis man f.eks.
er imot begge de forslag som foreligger, må voteringen ordnes slik
at man ikke behøver å votere for noe bare for å gå imot noe annet.
En representant skal da kunne hindre en alternativ votering, der
noen ønsker det.
Forutsetningen
har alltid vært at Stortinget er enig om voteringsordningen. Her
foreligger det altså 59 forslag, men for å spare trykksverte og
annet står det «Stortinget ber regjeringen», og så kommer det 59
forslag – istedenfor slik det står i innstillingen. I innstillingen
er det tilsvarende mange forslag, men der har man, i stedet for
å ramse opp en hel haug av forslag etter «Stortinget ber regjeringen»,
lagt det opp slik at «Stortinget ber regjeringen» ved hvert forslag.
At man ville
spare trykksverte og ikke ha tre sider, men bare to, forstår jeg,
men det er 59 forslag. Og da er forslaget fra representanten Hans
Andreas Limi at de forslagene som vi ønsker å stemme for, gjerne
blir tatt opp som en blokk, og hvis det er andre partier som vil gjøre
det samme, må det også respekteres.
Dette har vært
en sikker tradisjon omtrent fra begynnelsen av Stortinget, og det
vil være trist hvis flertallet nå endrer prinsippet og påtvinger
et mindretall å stemme imot noe man er for, utelukkende fordi man
tar mange forslag og voterer over dem samlet, istedenfor å respektere
den oppdelingen som Hans Andreas Limi har foreslått. Uansett går
jeg ut ifra at det blir en votering mellom presidentens forslag
og Hans Andreas Limis forslag.
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 144, 146, 147, 149–152, 154–191, 193–197,
200–203, 205–218, 220, 222–224, 226–228, 230, 231, 234–240, 242–246,
248, 252, 254–264, 266–271 og 274–276, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 144
lyder:
«Stortinget ber regjeringen trappe
opp engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om en tredobling
på sikt.»
Forslag nr. 146
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre en bemanningsnorm i det kommunale barnevernet med en
maksgrense på 15 barn per saksbehandler.»
Forslag nr. 147
lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre
ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet
fra 1. juli 2022.»
Forslag nr. 149
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
lovpålagt kulturskole og fastsette en egen forskrift til opplæringsloven
for blant annet å regulere krav til faglig nivå, kapasitet og nivå
for egenbetaling.»
Forslag nr. 150
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av hvorvidt fordelingen av kulturmidler
mellom regionene er rettferdig, og eventuelt sikre jevnere fordeling
av kulturmidler mellom regionene for å sikre alle i landet et mer
likeverdig kulturtilbud.»
Forslag nr. 151
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik
at stipender og garantiinntekter reguleres i tråd med lønnsvekst.»
Forslag nr. 152
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av potensialet for levende kulturhistorie,
turisme og naturoppsyn ved at for eksempel Kystverket, Statens naturoppsyn
(SNO) og Kulturdepartementet samarbeider om bemanning på enkelte
fyr langs norskekysten.»
Forslag nr. 154
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at insentivordningen som skal trekke internasjonale film- og serieproduksjoner
til Norge, videreutvikles slik at den i større grad belønner produksjoner
med lavt klima- og miljøavtrykk.»
Forslag nr. 155
lyder:
«Stortinget ber regjeringen starte
samtaler med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune for å
sikre finansiering av opprusting av bygningene som i dag huser Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
i Trondheim, slik at de nasjonale verdiene museet huser, kan ivaretas.»
Forslag nr. 156
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
kvinners deltagelse i beslutningsprosesser som en del av bistanden.»
Forslag nr. 157
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å gjøre barn og ungdoms deltagelse til et bærende prinsipp i freds-, humanitært
og forebyggende arbeid og utarbeide en norsk handlingsplan for sikkerhetsrådsresolusjon
2250 om ungdom, fred og sikkerhet.»
Forslag nr. 158
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Norge i FNs sikkerhetsråd fremmer tiltak mot drap og forfølgelse
av miljøaktivister.»
Forslag nr. 159
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Norge bruker sitt medlemskap i FNs sikkerhetsråd til å ta initiativ
til å klargjøre den juridiske statusen til folk som flykter fra
hjemmene sine på grunn av klimaendringer og ekstremvær, slik at
denne gruppen ikke faller utenfor folkerettslig beskyttelse, for
eksempel ved at Norge fremmer forslag om at klimaflyktninger innlemmes
i den juridiske definisjonen av flyktninger i FNs flyktningkonvensjon.»
Forslag nr. 160
lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilslutte
Norge til det internasjonale forbudet mot atomvåpen.»
Forslag nr. 161
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i lys
av de siste års utvikling gjenoppta en strategi for å fremme samarbeid
mellom sivilt samfunn i Norge og Hviterussland, på linje med satsingen
frem til 2014.»
Forslag nr. 162
lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
andelen av befolkningen som kan få gratis rettshjelp, til 25 pst.,
i tråd med Rettshjelpsutvalgets anbefalinger.»
Forslag nr. 163
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av de økende saksbehandlingstidene i forliksrådene
og forslag til å redusere disse.»
Forslag nr. 164
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av nedgangen i behandling av straffesaker
i konfliktrådene, som har pågått siden 2009, og med tiltak for å
øke antallet behandlede straffesaker.»
Forslag nr. 165
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av de økende saksbehandlingstidene i asyl-
og familieinnvandringssaker, og med forslag til hvordan saksbehandlingstiden
kan reduseres.»
Forslag nr. 166
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning for klimaflyktninger til Norge etter modell av «Pacific
Access Category»-ordningen i New Zealand for personer som fordrives
fra sine hjemsteder pga. klimaendringer/naturkatastrofer, men som
faller utenfor definisjonen av flyktning iht. flyktningkonvensjonen
fra 1951 og protokollen fra 1967.»
Forslag nr. 167
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om en egen kvote for klimaflyktninger, med samme
mottaks- og inkluderingstilbud som kvoteflyktninger, og promotere
slike ordninger internasjonalt.»
Forslag nr. 168
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en topartsprosess i Utlendingsnemnda for å styrke asylsøkeres rettssikkerhet
og tilliten til asylsystemet.»
Forslag nr. 169
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
etterforskning og oppfølging av forsvinningssaker med barn fra asylmottak.»
Forslag nr. 170
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at asylsøkeres fysiske og psykiske helsetilstand kartlegges kort
tid etter ankomst.»
Forslag nr. 171
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en erstatningsordning for de som har blitt tvunget til sterilisering
som en forutsetning for å endre juridisk kjønn.»
Forslag nr. 172
lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve
ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere
mellom 16 og 18 år, og som et minimum sikre at disse og unge papirløse
får fullføre videregående opplæring som er startet i Norge, også
etter fylte 18 år.»
Forslag nr. 173
lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve
bruk av «begrenset oppholdstillatelse på grunn av tvil om identitet»
for barn under 18 år.»
Forslag nr. 174
lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
asylsøkeres kompetanse kort tid etter ankomst for å kunne tilby
arbeidsrettet opplæring eller jobb så tidlig som mulig og gjøre
det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.»
Forslag nr. 175
lyder:
«Stortinget ber regjeringen bedre
forholdene på Trandum, blant annet ved å utvide tolketilbudet, innføre
uavhengig psykologfaglig kompetanse, sørge for menneskerettslig
holdbar behandling av de som bor der, og begrense opphold til maks
72 timer.»
Forslag nr. 176
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til felleseuropeiske løsninger for å sikre tilstrekkelig
søk- og redningskapasitet i Middelhavet.»
Forslag nr. 177
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at staten dekker søkegebyr for familiemedlemmene til barn som har
blitt evakuert fra Afghanistan.»
Forslag nr. 178
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
politiets praksis med utlendingskontroll, for å hindre at den fungerer
diskriminerende.»
Forslag nr. 179
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
det obligatorisk med kvittering hver gang noen blir stoppet av politiet
og tollvesenet, for å avdekke mulige fordomsfulle rasistiske mønstre
i pågripelser.»
Forslag nr. 180
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde
og styrke barnehus, krisesentre og krisetilbud til ofre for vold
i nære relasjoner i alle deler av landet, blant annet gjennom bedre
rammevilkår.»
Forslag nr. 181
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en stortingsmelding om rettsstatens tilstand og sårbarheter,
og utvikle en strategi med tiltak for å styrke den norske rettsstaten.»
Forslag nr. 182
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
dyrepolitiet til en landsdekkende enhet under Politidirektoratet, ved
å utvide dekningen fra dagens situasjon med etablert dyrepoliti
i seks av landets tolv politidistrikter til alle tolv.»
Forslag nr. 183
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
ansvar for utviklingen av et felles digitalt aksjonsverktøy som
kan benyttes av beredskapsaktørene, og i forbindelse med revidert
statsbudsjett for 2022 komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av kostnadene ved å få dette på plass.»
Forslag nr. 184
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at de offentlige beredskapsetatene sikrer at frivillige organisasjoner
inkluderes i beredskapsplaner og deltakelse på felles øvelser med
politi, statsforvalter og kommuner, samt sørge for at politiet forpliktes til
å koordinere og ivareta samvirket mellom de ulike aktørene mellom
hendelsene.»
Forslag nr. 185
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en kompensasjonsordning for å sikre at frivillige som deltar i redningsarbeid,
får dekket alle kostnader påløpt i sammenheng med redningsarbeidet.»
Forslag nr. 186
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
endringer i utgiftsutjevningen og/eller storbytilskuddet slik at disse
bedre fanger opp utgiftene ved opphoping av levekårsutgifter.»
Forslag nr. 187
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning,
for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske
tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder
for byutvikling.»
Forslag nr. 188
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at bomiljøtilskuddet etableres som en separat statlig tilskuddsordning.
Ordningen skal være uavhengig av tilskudd til områdesatsinger og
utvides til levekårsutsatte områder hvor det ikke pågår områdesatsing.
Tilskuddet skal rettes mot sameier, borettslag, organisasjoner og
andre ikke-kommersielle aktører.»
Forslag nr. 189
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en tilskuddsordning for kommunene som skal gi gode og trygge bo-
og oppvekstmiljøer i levekårsutsatte områder. Tilskuddet bør særlig
rettes mot tiltak for barn og unge.»
Forslag nr. 190
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom
kommunale boliger og det åpne markedet og gi kommunene mulighet
til å kreve at inntil 30 pst. av boenhetene i nye boligprosjekter
avsettes til tredje boligsektor.»
Forslag nr. 191
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til lovendringer som bidrar til å styrke leietakernes rettigheter
i boligmarkedet.»
Forslag nr. 193
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av plan- og bygningsloven med sikte på å styrke
kvaliteten på utearealene i nye byggeprosjekter.»
Forslag nr. 194
lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre
ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til
barnevernet.»
Forslag nr. 195
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at flyktningtiltak i Norge ikke skal bli ansett som ODA-midler,
da dette blir tatt fra bistandsbudsjettet.»
Forslag nr. 196
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med et forslag om at arbeidstagere som mister jobben, kan
få beholde dagpengene under omskolering/videreutdannelse. Ordningen
bør innrettes slik at den treffer nedbemannede med behov for ny
utdanning, f.eks. ved krav til fartstid i arbeidslivet eller at man
har en annen utdanning fra før.»
Forslag nr. 197
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med et forslag om hvordan nyutdannede kan sikres rett til
dagpenger hvis de blir arbeidsledige ved endt utdannelse.»
Forslag nr. 200
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
med et forslag om inntektssikring for personer som uforskyldt ikke
er avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger.»
Forslag nr. 201
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med et forslag til hvordan studenter kan gis inntektssikring
ved arbeidsledighet, ettersom nesten 7 av 10 studenter nå finansierer
sitt livsopphold ved arbeid i tillegg til støtte fra Lånekassen.»
Forslag nr. 202
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
turistskatt for destinasjoner der lokale og regionale destinasjonsselskaper
vurderer dette tiltaket som nødvendig.»
Forslag nr. 203
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en overskuddsbasert grunnrentebeskatning for havvind som sikrer
at fellesskapet får inntekter fra energiproduksjonen, slik vi i
mange år har fått fra oljenæringen.»
Forslag nr. 205
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en vurdering av prosjektet Felles kommunal journalløsning opp
mot alternative modeller basert på plattform-/økosystemløsninger,
slik at Stortinget kan fatte beslutninger om den mest egnede veien
fremover for elektronisk pasientjournal.»
Forslag nr. 206
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
bedre samarbeid og utrede løsninger for felles elektronisk journal
mellom spesialist- og primærhelsetjenesten som spesifikt skal inkludere
alternativer basert på plattform-/økosystemløsninger.»
Forslag nr. 207
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en økning av belegget ved norske sykehus til 85 pst. i tråd med OECDs
anbefalinger.»
Forslag nr. 208
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med forslag til hvordan Norge kan øke antallet
faste intensivplasser ved norske sykehus med 100 og antallet overvåkingsplasser
med 300, og samtidig utdanne nok kvalifisert helsepersonell til dette.»
Forslag nr. 209
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
behovet for økt antall rehabiliteringsplasser og -aktiviteter i spesialisthelsetjenesten
og i kommunene og komme tilbake med et forslag om dette. Det skal
også utredes og foreslås en opprustningsplan for rehabilitering,
inkludert utdanning av fagpersonell, slik at mennesker med rehabiliteringsbehov
og -potensial får nødvendig hjelp i tide.»
Forslag nr. 210
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Sykehuset Namsos så raskt som mulig blir et av stedene der
det gjøres tilpasninger til det nye redningshelikopteret.»
Forslag nr. 211
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et forsøksprosjekt der deltakerne får beholde en delvis oppfølging
fra barne- og ungdomspsykiatrien samtidig som de fases over i voksenpsykiatrien.
Målet med prosjektet skal være å innhente erfaringer for på sikt å
innføre en permanent overgangsordning som sikrer en smidigere overgang
mellom de to systemene.»
Forslag nr. 212
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et nasjonalt astma- og allergiprogram etter modell av Finland.»
Forslag nr. 213
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stimulere
til en raskere Livsglede for eldre-sertifisering av alle kommunale
helse- og omsorgsinstitusjoner.»
Forslag nr. 214
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stimulere
til prøveprosjekter for samlokalisering av eldre og studenter i
nye bolig- og omsorgsinstitusjoner, etter modell av Nederland.»
Forslag nr. 215
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en tilskuddsordning for kommuner som sliter med høye kostnader til
vikarbruk pga. stor rotasjon eller ubesatte fastlegestillinger.»
Forslag nr. 216
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til et pårørenderegnskap som oppfølging av pårørendestrategien.
Pårørenderegnskapet skal samordnes med et offentlig utvalg som skal
utrede spørsmål om permisjons- og andre kompensasjonsordninger.»
Forslag nr. 217
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med et forslag om statlig støtte til psykologtjeneste for studenter,
som i dag finansieres gjennom semesteravgift.»
Forslag nr. 218
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
sikkerhetsnettet for personer med psykiske utfordringer i krisetid
og øke tilskuddene til lavterskel hjelpetelefoner og chatforum for
personer med mentale helseutfordringer og psykiske lidelser i alle aldre.»
Forslag nr. 220
lyder:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
hvordan Norge under koronakrisen har sørget for at de mest utsatte
gruppene (som flyktninger, tiggere, hjemløse, migrantarbeidere,
udokumenterte sexarbeidere og barn i voldelige hjem) har fått dekket
vitale behov som mat, et sted å sove, helsehjelp og en trygg hverdag,
og komme tilbake med forslag til beredskapsforbedringer i form av
for eksempel økonomiske støtteordninger og nødløsninger som helsetrygge
oppholdssteder og offentlig matutlevering.»
Forslag nr. 222
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innføring av gratis fastlege frem til fylte 18 år.»
Forslag nr. 223
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
et nasjonalt løft for tidlig innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten
med øremerkede midler og en bemanningsnorm basert på Helsedirektoratets anbefalinger.»
Forslag nr. 224
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
finansieringssystemet ved å minske innslaget av stykkprisfinansiering.»
Forslag nr. 226
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan helsevesenet i samarbeid med samfunnet for øvrig bedre kan
sikre tilstrekkelig omsorg, lindring og hjelp til mennesker med
store lidelser pga. langtkommet alvorlig sykdom.»
Forslag nr. 227
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
gode og individuelt tilpassede tilbud til alvorlig syke og døende barn
og deres pårørende, slik at barna i hovedsak kan være hjemme.»
Forslag nr. 228
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med forslag til hvordan tilbud om hjemmesykehus
for barn kan utvides til hele landet.»
Forslag nr. 230
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
og tilpasse omsorgstilbudene til unge demente. Det må også sikres
at de pårørende får god oppfølging.»
Forslag nr. 231
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
den nasjonale handlingsplanen mot selvmord og følge opp nullvisjonen
i samarbeid med fagmiljø, pårørende og brukerorganisasjoner.»
Forslag nr. 234
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle
og støtte opp om tilbud om medikamentfrie behandlingstilbud for
enkelte pasientgrupper.»
Forslag nr. 235
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en plan for å øke oppmerksomheten omkring psykiske problemer
hos eldre og styrke det psykiatriske helsetilbudet for denne gruppen,
blant annet med flere alderspsykiatriske sentre.»
Forslag nr. 236
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at personer med langvarige psykiske lidelser og/eller rusproblemer
får oppfylt sin rett til en fast pasientansvarlig fagperson som
skal sikre nødvendig sammenheng og omsorg i oppfølgingen.»
Forslag nr. 237
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
brukerrom i de større byene der mennesker som bruker rusmidler,
får treffe kvalifisert helsepersonell og får mulighet for annen
rusbruk enn injisering.»
Forslag nr. 238
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en ordning for utdeling av brukerutstyr og analysetjenester for å
sikre helsen til mennesker som bruker rusmidler.»
Forslag nr. 239
lyder:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
og revidere overdosestrategien og styrke det selvmordsforebyggende
arbeidet i overdosestrategien.»
Forslag nr. 240
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en plan for å sikre trygg overnatting og nok gode oppholdssteder
for rusavhengige i byene.»
Forslag nr. 242
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med særskilte tiltak for å styrke rekrutteringen
av menn til barnehagen, med mål om 25 pst. flere mannlige barnehagelærere
innen 2030.»
Forslag nr. 243
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med forslag til en opptaksordning for barnehagen
med flere opptak etter at barnet har fylt ett år.»
Forslag nr. 244
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med en plan for å sikre alle nyutdannede barnehagelærere
kvalifisert veiledning de to første årene i jobb og deretter sikre
systematisk etter- og videreutdanning.»
Forslag nr. 245
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en veiledende bemanningsnorm i den kommunale barnevernstjenesten.»
Forslag nr. 246
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med en plan for å sikre alle nyutdannede lærere
i grunnskolen rett til kvalifisert veiledning de to første årene
av sin første lærerjobb, der det stilles forpliktende krav til kompetanse
hos veilederne.»
Forslag nr. 248
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake med forslag til innretning av et offentlig fond
som støtter forskningsaktørers finansielle behov i forbindelse med
publisering for Open Access.»
Forslag nr. 252
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
ned Nye Veier AS og stanse videre planlegging av nye motorveier. Midlene
omfordeles til en styrket satsing på bedre vedlikehold av dagens
veinett, økt trafikksikkerhet, jernbane, sjøtransport, kollektiv,
sykkel og gange.»
Forslag nr. 254
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et sentralisert system, for eksempel gjennom Entur, hvor reisende
med tog enkelt kan bestille hele togreisen på tvers av landegrenser
og togoperatører på lik linje med en flyreise.»
Forslag nr. 255
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
bedre korrespondanse mellom togene fra Norge og videre ut i Europa.»
Forslag nr. 256
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
bedre korrespondanse mellom innenlands kollektivtrafikk og togene
fra Norge til utlandet.»
Forslag nr. 257
lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
en satsing på direkte togforbindelse til og fra større byer i Europa.»
Forslag nr. 258
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
høyhastighetsbaner for person- og godstransport mellom Bergen–Oslo,
Trondheim–Oslo og Stavanger–Oslo, inkludert konsepter som bygger
videre på eksisterende traseer og planer for å redusere reisetiden på
disse strekningene.»
Forslag nr. 259
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ overfor svenske myndigheter til en felles utredning av
ny høyhastighetsbane for person- og godstransport mellom Oslo og
Göteborg.»
Forslag nr. 260
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
miljøstøtteordningen til godstogselskapene til en permanent ordning
og vurdere om den bør utvides med en stimuleringsordning for etablering
av nye rutetilbud, etter mønster av sjøfarten.»
Forslag nr. 261
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
effekten på trafikksikkerhet, energibruk og drifts- og vedlikeholdskostnader
ved å sette ned fartsgrensen på motorveier som i dag har fartsgrense
120 km/t, 110 km/t og 100 km/t til henholdsvis 100 km/t og 90 km/t.»
Forslag nr. 262
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forlenge
den statlige kompensasjonsordningen for kollektivtransporten i en
overgangsfase, minimum ut første halvår 2022.»
Forslag nr. 263
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til lovendring som gir kommunene adgang til å pålegge
avgiftsparkering på privat grunn, herunder kjøpesentre og arbeidsplasser.»
Forslag nr. 264
lyder:
«Stortinget ber regjeringen integrere
Flytoget i det ordinære jernbanetilbudet.»
Forslag nr. 266
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
familierabatten på togreiser, som sikrer at barn under 16 år reiser
gratis i følge med voksne.»
Forslag nr. 267
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge fram areal-
og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning
fra 2023.»
Forslag nr. 268
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge fram klimabudsjett
i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2023.»
Forslag nr. 269
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å
bosette seg og bli boende i distriktskommuner.»
Forslag nr. 270
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en utredning av hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en
barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler.»
Forslag nr. 271
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
reglene for utbetaling av sosial støtte slik at utbetalinger fra
klimabelønningsordninger eller andre lignende ordninger for utbetaling
av skatter og avgifter til innbyggere i Norge ikke gir fradrag i
hvor mye man har rett til å få utbetalt av sosiale stønader.»
Forslag nr. 274
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en evaluering av ABE-reformen hvor det vektlegges å vurdere hvorvidt
reformen har svekket tjenestetilbudet.»
Forslag nr. 275
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en reform som sikrer at tvangsmulkt og gebyrer som følge av administrative
feil eller forsinkelser følger et proporsjonalitetsprinsipp og ikke
rammer små virksomheter urimelig hardt.»
Forslag nr. 276
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene kan
innføre en frivillig, lokal turistskatt (kurtax) for å finansiere
fellesgoder.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 44, 49–52, 54, 58–60, 62–64, 66–69,
72, 76, 77, 80, 83 og 84, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 44
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for fullfinansiering av brukerutstyret ved maskinlaboratoriet og konstruksjonslaboratoriet
ved Ocean Space Centre i budsjettene for 2023 og 2024.»
Forslag nr. 49
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan
fases ut i mottakerlandene på sikt.»
Forslag nr. 50
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil
ordningen med «terrorlønn» er avviklet, og inntil undervisningsmateriellet
i skolene er utbedret.»
Forslag nr. 51
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å stille krav om at land som mottar norsk bistand, er konstruktive partnere
i å håndtere utfordringer knyttet til flukt og migrasjon, og herunder
være villige til å etablere asylsentre på sine territorier og bosette
flyktninger.»
Forslag nr. 52
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige forslag for å innføre aktivitetsplikt for alle aldersgrupper
som mottar sosialhjelp.»
Forslag nr. 54
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige forslag til endringer i folketrygdloven for å sikre at
det ved vurdering av om vilkår for uføretrygd er innfridd, ikke
kan legges vekt på annet enn hvorledes den medisinske uførheten
påvirker fremtidige inntektsmuligheter.»
Forslag nr. 58
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å legge etablering og drift av rasteplasser og andre tiltak i forbindelse
med Nasjonale turistveger ut på anbud til private driftere.»
Forslag nr. 59
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at ansvaret for E45 Kløfta overføres til Nye Veier.»
Forslag nr. 60
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en egen utbyggingsdel av Statens vegvesen som skal ha samme rammebetingelser
som veiselskapet Nye Veier.»
Forslag nr. 62
lyder:
«Stortinget ber regjering avvikle
den særnorske standarden med utbygging av 2/3 feltsvei og legge til
grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»
Forslag nr. 63
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn nye veinormaler som er på linje med hva man har i Sverige
og Danmark.»
Forslag nr. 64
lyder:
«Stortinget ber regjeringen omklassifisere
fylkesveier som ble overført i forbindelse med forvaltningsreformen.»
Forslag nr. 66
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
ordningene med både pågående og nye initiativ for byvekstavtaler
og bypakker.»
Forslag nr. 67
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
nye tilskuddsordninger for investeringer i store kollektivprosjekt
og drift av kollektivtrafikk som alternativ. Premisser om nullvekstmålet
og bompenger skal avvikles.»
Forslag nr. 68
lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
utbygging av E6 Oslo øst og starte arbeidet med statlig plan for prosjektet.»
Forslag nr. 69
lyder:
«Stortinget ber regjeringen jobbe
for at bygging av ny Røatunnel på fv. 168 blir forsert, og at alternativet
med lang tunnel legges til grunn.»
Forslag nr. 72
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
ferdigstillelse i 2022 av prosjektet E6 Transfarelv bru.»
Forslag nr. 76
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsere
E134 Dagslett–Linnes når kommunedelplanene er vedtatt.»
Forslag nr. 77
lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere
takstene på riks- og fylkesveiferjer med 50 pst. sammenliknet med
takstnivået 1. januar 2021.»
Forslag nr. 80
lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre
ansvaret for den statlige TT-ordningen til Nav.»
Forslag nr. 83
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
et tak for eiendomsskatteinnkrevingen på 3 000 kroner per enhet inntil
skatten er fjernet i sin helhet.»
Forslag nr. 84
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med oversikt over hvordan koronapandemien
og kulturstreiken har påvirket kulturinstitusjonenes overskudd,
og hva som gjøres med dette.»
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 107–140, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 107
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E18 Tvedestrand–Arendal og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 108
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest og
benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 109
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E39 Rogfast og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 110
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E39 Svegatjørn–Rådal og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 111
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Gardermoen–Kolomoen og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 112
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Hålogalandsbrua og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 113
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Kolomoen–Moelv og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 114
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Korgen–Bolna (Helgeland nord) og
benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 115
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Nord-Trøndelag grense–Korgen (Helgeland
sør) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 116
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Ringebu–Otta (strekningen Frya–Sjoa)
og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 117
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Trondheim–Stjørdal og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 118
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Vindåsliene–Korporalsbrua og benytte
midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 119
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i E6 Øyer–Tretten og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 120
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i Fosenpakken og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 121
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse og benytte
midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 122
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm og
benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 123
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 33 Skardtjernet–Tonsvatnet og Bjørgokrysset–Nedre
Øydgarden og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne
sammenheng.»
Forslag nr. 124
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 546 Austevollsbrua og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 125
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 659 Nordøyvegen og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 126
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 714 Stokkhaugen–Sunde og benytte
midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 127
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 78 Toventunnelen m/tilførselsveger
og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 128
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i fv. 858 Ryaforbindelsen og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 129
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i Kvammapakken og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 130
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i Nordhordlandspakken og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 131
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i Oslopakke 3 og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 132
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 13 Ryfast og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 133
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet
og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 134
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 36 Bø–Seljord og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 135
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 36 Slåttekås–Årnes og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 136
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør
og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 137
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 7 Sokna–Ørgenvika og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 138
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i rv. 7/rv. 13 Hardangerbrua og benytte
midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 139
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i Vegpakke Harstad og benytte midlene
avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Forslag nr. 140
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å avvikle bompengegjelden i Vossapakko og benytte midlene avsatt
i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 3, 4, 10, 21, 22, 32, 36, 40, 46, 55,
61, 65, 70, 74, 75, 78, 79, 81, 82 og 87, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 3
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
flere tiltak som kan bidra til lavere strømkostnader for spesielt husholdninger,
som for eksempel fritak for elavgift og merverdiavgift på strøm
for de første 20 000 kilowattimene. Det bes om at en gjennomgang
av ulike tiltak og konsekvenser settes i gang umiddelbart og legges
frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert statsbudsjett
2022.»
Forslag nr. 4
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
økonomiske konsekvenser for stat og næringsliv av å redusere merverdiavgift
på matvarer fra 15 pst. til 12 pst., men også hvilken effekt dette
vil kunne ha for å motvirke grensehandel. Det bes også om en vurdering
av avgiftsmessig likebehandling av mat og konsekvensene av å også
redusere serveringsmoms til samme nivå.»
Forslag nr. 10
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avslutte
utredningsarbeidet med GPS-basert bompengeinnkreving.»
Forslag nr. 21
lyder:
«Stortinget ber regjeringen beholde
dagens egenandelstak for frikort for helsetjenester på 2 460 kroner.»
Forslag nr. 22
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet
for psykiske syke.»
Forslag nr. 32
lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et utvalg som kan foreta en helhetlig vurdering av satsene og finansieringssystemet
innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene).»
Forslag nr. 36
lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av politiutdanningen med fokus på å øke de praktiske
elementene i utdanningen.»
Forslag nr. 40
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøysegmentene
permanent og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.»
Forslag nr. 46
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en etablering av et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger
i opplag i norske farvann, med formål om reduserte utslipp, å skape
mer aktivitet ved norske verft og å bedre økonomien i den maritime
næringen.»
Forslag nr. 55
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem sak om rv. 19 Moss havn med statlig fullfinansiering.»
Forslag nr. 61
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering
av infrastruktur.»
Forslag nr. 65
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvilke av fylkesveiene som er viktige næringsveier, og som kan omklassifiseres
til riksveier.»
Forslag nr. 70
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
opparbeidet bompengegjeld ved å benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet.»
Forslag nr. 74
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
forsering av utbedring av innseilingen til Borg havn.»
Forslag nr. 75
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
fremdrift i planleggingen av rv. 19 Moss havn og forsere oppstart.»
Forslag nr. 78
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsere
prosjektet med utdyping av innseilingen til Mo i Rana Havn og sikre
snarest mulig oppstart.»
Forslag nr. 79
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsere
prosjektet med utdyping av Ballstad havn og sikre fremdrift så fort
reguleringsplan for havnen er vedtatt.»
Forslag nr. 81
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at midler avsatt under kap. 1320 til fylkesveier øremerkes veiformål.»
Forslag nr. 82
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
etablering av bompengeinnkreving i forbindelse med Bypakke Ålesund
og erstatte udekket finansieringsbehov med statlige midler.»
Forslag nr. 87
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for å gi kommunene nok ressurser til å sørge for et godt
ettervern for barnevernsbarn fram til fylte 25 år.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 12, 13, 15, 19, 23, 25–28, 30, 31, 41,
43, 45, 47, 53, 56, 57, 71, 86, 89, 93 og 94, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 12
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslag
til revidert nasjonalbudsjett for 2022 komme med en vurdering av
behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for
å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»
Forslag nr. 13
lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå
kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor
utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler.»
Forslag nr. 15
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at eldre på sykehjem eller som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen
de har krav på.»
Forslag nr. 19
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2022 legge frem en forpliktende
opptrappingsplan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere,
jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde
forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok
kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»
Forslag nr. 23
lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
Statnett å benytte alternativ to (kabel i grøft) ved fornyelse av forbindelsen
mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, som en del av Nettplan
Oslo.»
Forslag nr. 25
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at tilskuddet til studentboliger også kan brukes til
rehabilitering av gamle boliger.»
Forslag nr. 26
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med de eksisterende mobbeombudene i fylkene om å inkludere de kommunale
mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre
det enklere for flere kommuner å etablere dette.»
Forslag nr. 27
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for utstyrsstipend
for yrkesfag i videregående skole.»
Forslag nr. 28
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å ta initiativ til å knytte studiestøtten til G, som i dag tilsvarer
omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.»
Forslag nr. 30
lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et utvalg som kan se på «Østfoldmodellen» for lærekandidater med
tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL (Arbeidssamvirkenes
Landsforening), og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik
det anbefales i NIFU-rapport 18:2018 (Markussen, Grøgaard og Hjetland
2018).»
Forslag nr. 31
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå
i dialog med kommuner, helseforetak og private sykehus om å etablere
forpliktende samarbeid om tilstrekkelig praksisplasser for sykepleiere
og medisinstudenter under utdanning.»
Forslag nr. 41
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
kondemneringsordningen for norske offshorefartøy i 2022, slik at
overflødige og gamle fartøy kan resirkuleres på en miljøvennlig
måte ved norske verft.»
Forslag nr. 43
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å holde de økonomiske rammene for Norecopa på minst samme nivå som
i 2021 og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett
fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet
for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.»
Forslag nr. 45
lyder:
«Stortinget ber regjeringen likevel
sette av 2 mill. kroner til ny søknadsbasert tilskuddsordning for
kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med
fiske, basert på Gamvik-modellen.»
Forslag nr. 47
lyder:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp merknaden fra et enstemmig storting i forbindelse med behandlingen
av budsjettet for 2021 om ny industriutvikling innen treindustrien,
samt flertallsvedtaket fra revidert nasjonalbudsjett i 2021 der
det ble bevilget 25 mill. kroner til sirkulærøkonomiprosjekt der
rensing av returtre ble spesifikt nevnt. Det er viktig at Stortingets
vilje følges opp av regjeringen, slik at nye industrisatsinger,
slik som Forestias planlagte anlegg for rensing av returtre, får støtten
som er nødvendig for å utvikle ny industri innen sirkulærøkonomi.»
Forslag nr. 53
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige forslag som sikrer at personer som tidligere har fått
innvilget hjelpemidler fra folketrygden ved behov og har rett til
fornyelse, skal få tilsvarende hjelpemiddel som de alt har, om det
ikke er vesentlig mer kostbart.»
Forslag nr. 56
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
fremdrift i intercityutbyggingen på Vestfold- og Dovrebanen i 2022.»
Forslag nr. 57
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det monteres underkjøringshinder på fylkesveistrekninger
som er spesielt ulykkesutsatt for MC.»
Forslag nr. 71
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
bergingsbil til Rennfast i tråd med Stortingets vedtak i budsjettet for
2021. Tjenesten etableres på egnet måte og kjøpes om nødvendig inn
fra privat aktør i bilbergingsmarkedet.»
Forslag nr. 86
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen
for idrett, frivillighet og kultur, slik at den blir regelstyrt
istedenfor rammebevilget.»
Forslag nr. 89
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forenkle
reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere.»
Forslag nr. 93
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at mva.-kompensasjonsordningen rettighetsfestes.»
Forslag nr. 94
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at spillemidler og mva.-kompensasjon for idrettsanlegg
utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent
anleggsregnskap foreligger.»
Rødt og Miljøpartiet
De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Komiteen
hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2022 kan: