Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:22:28]: Lederen for Finanstilsynets seksjon for antihvitvasking sier at de er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, altså at personer blir utsatt for finansiell ekskludering. Nylig omtalte Dagens Næringsliv denne problemstillingen og pekte på at det for bankene er mer lønnsomt å avvise kunder med uavklart identitet enn å gjøre undersøkelser og bakgrunnssjekke dem – kanskje særlig fordi bankene ikke tjener så mye penger på dem som kun er ute etter grunnleggende banktjenester, som konto og debetkort. Uten disse banktjenestene utestenges disse menneskene i stor grad fra samfunnet.

I sitt skriftlige svar skriver statsråden at han forventer at bankene forholder seg til det regelverket som gjelder. Men problemet er at bankene bl.a. på grunn av uklarheter i dag ikke benytter samme praksis. Betyr statsrådens svar at han vil prioritere å følge opp dette og sikre at alle banker tilbyr grunnleggende og digitale banktjenester til folk – også til dem uten avklart identitet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:28]: Det er bra at stortingsrepresentanter, som folkevalgte, løfter den typen problemstillinger og spørsmål. Gjennom at man løfter det, utfordrer jeg mitt embetsverk til å komme med svar, og de undersøker tilstanden, i denne sammenhengen f.eks. i Finanstilsynet, hvordan praksis er, og det gjør at man tenker gjennom om det er noe. Det er ikke alltid det er regeljusteringer eller den typen endringer som trengs, det kan også være bare økt bevissthet rundt det, som gjør at bankene ser om de utnytter handlingsrommet som ligger i regelverket – som jeg svarte representanten på.

Jeg håper det er færrest mulig som møter den typen avgrensingsproblemstillinger, for det er viktig at folk kan leve et så normalt liv som overhodet mulig. Og så må man alltid finne balansen, sånn at vi ikke på den andre siden får misbruk, hvitvasking og kriminalitet, som vi ikke ønsker. Men jeg både tror og håper at Finanstilsynet har en bevissthet rundt dette, og at det spørsmålet som nå har kommet, gjør at man tenker gjennom om det er ting man kan gjøre enda bedre.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:24:35]: Det er just det som er grunnen til at jeg spør. Dette er avgjørende for at folk skal kunne delta i samfunnet på samme måten som alle andre. En enhetlig bankpraksis vil gi folk uten avklart identitet tilgang til bankkonto, som igjen vil styrke folks motivasjon til å gå på jobbjakt.

Så er det sånn at grunnleggende banktjenester også må omfatte digitale tjenester, for uten digitale tjenester får man ikke brukt nettbank, herunder betalt regninger, handlet på nett eller foretatt ordinære nettbaserte banktjenester. Det betyr at folk i 2021 må betale regninger gjennom bankgiro eller i bank, og at det å benytte seg av manuelle tjenester ikke bare er styrete, men også dyrt, og færre og færre tilbyr dette.

Mener statsråden at dette er riktig, eller vil han også sørge for at bankene både forstår og tilbyr borgerne det samme tjenestetilbudet, og at dette må inkludere digitale tjenester?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:34]: Jeg forventer at bankene forholder seg til det regelverket som gjelder for banksektoren, og innenfor det ligger det også muligheter for å ta menneskelige hensyn og få ting på plass.

Det er også slik at vi har konkurranse i bankvesenet i Norge, så hvis man opplever at man har utfordringer i én bank, får man prøve å kontakte en annen bank – det kan være i ulike sammenhenger. Men i bunnen skal regelverket åpne for fleksibilitet. Finanstilsynet er også opptatt av det.

Jeg er glad for at problemstillingen også blir løftet av representanten, som gjør at man gjennom våre svar og denne gjennomgangen også får en økt bevissthet om det kan være ting som kan gjøres på en enda bedre måte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:29:09]: Jeg registrerer at statsråden lener seg veldig på Solberg-regjeringens vurderinger, og det anbefaler jeg at han fortsetter med. Det var god borgerlig politikk som kom fra Solberg-regjeringen.

Finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, som også var saksordfører, uttalte til Byggeindustrien etter avgivelse av saken:

«Det er på høy tid at et slikt vedtak kommer. Dette burde egentlig vært løst tidligere.»

Og videre:

«At man skal betale moms til staten før man har fått et endelig oppgjør, er en urimelig innretning».

Representanten Gjelsvik var kanskje mer utålmodig enn jeg opplever at statsråden er. Det er fullt mulig å innføre ordningen, med forutsetningen at ordningen notifiseres av ESA, men jeg registrerer at statsråden velger å skyve Solberg-regjeringen, EU, ESA og embetsverket foran seg. Kunne det blitt innført under forutsetning av notifisering i ESA?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:15]: Både jeg som finansminister og Stortinget må vedta endringer vi føler oss trygge på at kan bli gjennomført, hvis ikke kan vi sette enkeltbedrifter og enkeltpersoner i en vanskelig situasjon. Det er derfor jeg velger å løfte fram det internasjonale rammeverket vi har gjennom EØS-avtalen, såpass tydelig her. Hvis vi bare gjør det nå, og så viser det seg at det er i strid med de forpliktelsene vi har, skaper vi store utfordringer for alle de bedriftene som har benyttet seg av ordningen i mellomtiden. Det handler om en trygghet og forutsigbarhet for bedrifter og anleggsbransjen.

De som jobber i anleggsbransjen, må vite at vi skal gå en ny runde. Selv om jeg svarer formelt, er konklusjonen nettopp den at vi skal gå en ny runde for å se om dette er mulig å få til, sånn at det blir minst mulig vanskelig for bygge- og anleggsbransjen med hele problemstillingen rundt omtvistede krav. Det er konklusjonen og svaret, at man skal gå en ny runde, prøve på nytt og se om vi kan klare å få det til – noe som ikke skjedde under forrige regjering, som også Fremskrittspartiet var med i.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:31:24]: Jeg registrerer at holdningen til finansministeren har endret seg etter at han kom i posisjon. Han var i valgkampen veldig tydelig på at man må utfordre både EØS og ESA. Det er en helt annen holdning man opplever i dag, hvor man opplever at han kanskje i stor grad er styrt av embetsverket. At dette skulle være konkurransevridende – det er en hel næring man ivaretar med å innføre denne regelen.

Man registrerer også at representanten Gjelsvik, som var saksordfører, påpekte overfor Byggeindustrien at de motforestillingene som hadde kommet fra Finansdepartementet, var grundig imøtegått av komiteens flertall. Man så at saken kunne blitt klarert ut på en veldig enkel måte etter Stortingets behandling. Jeg registrerer at statsråden skyver EU, ESA og embetsverket foran seg og ikke vil innføre dette med en forutsetning om at ordningen notifiseres av ESA.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:33]: Jeg forholder meg til det internasjonale rammeverket som bl.a. Fremskrittspartiet har vært med å stemme for at Norge er bundet av. Senterpartiet stemte mot det rammeverket, Fremskrittspartiet stemte for, så Fremskrittspartiet har jo da ønsket at vi skal ha det rammeverket vi forholder oss til: EØS. Når man er statsråd, må man forholde seg til de vedtakene som f.eks. Fremskrittspartiet har bidratt til, og at vi har en EØS-avtale.

Jeg er opptatt av at vi skal gå en runde til. Selv om jeg ikke tror det vekker ubetinget begeistring at man skal gå en runde til, har jeg lyst til å se på rammeverket, se om det er ting vi kan utfordre, se på handlingsrommet og se på mulighetene. Jobben både for stortingsrepresentanten og for meg som statsråd er hele tiden å se på hvordan vi kan gjøre forbedringer for folk og bedrifter i Norge. Men hvis vi bare vedtar den type ting og ikke har et lovmessig grunnlag for det, kan vi gjøre ting vanskeligere for bedrifter og enkeltpersoner i Norge. Det ønsker ikke jeg, og det tror jeg heller ikke representanten Strifeldt ønsker.

Aleksander Stokkebø (H) [11:36:43]: Jeg er veldig glad for at statsråden understreker at det viktigste er at flere kommer i jobb. Da tenker jeg det er veldig viktig at vi bruker alle gode krefter, som statsråden er inne på, enten det er kommunale offentlige, ideelle eller private som har lyst til å bidra. Grunnen til at jeg stiller spørsmålet om de små tiltaksarrangørene, og om statsråden vil bidra til at de private får bidra – ofte er de små og lokale – er nettopp at vi vet at mange av tiltaksleverandørene er private, og veldig mange av dem som lykkes med å komme i jobb, får nettopp hjelp fra små lokale bedrifter som har lyst til å bidra. Så det er litt synd å høre at statsråden ikke vil være tydeligere på at private òg skal få bidra.

Men så må vi diskutere denne retorikken, for i valgkampen var det veldig mange som brukte hard retorikk mot seriøse private som bidrar til å få folk i jobb. «Velferdsprofitør» ble brukt. Jonas Gahr Støre har vært tydelig på sitt svar der, om hva han synes om det ordet.

Så spørsmålet mitt blir: Er statsråden enig i at «velferdsprofitør» er et uklokt ord, og vil hun ta avstand fra det? Ja eller nei?

Statsråd Hadia Tajik [11:37:58]: Eg er glad for å bli invitert til å diskutera retorikk, for eg ser jo at representanten Stokkebø i denne samanhengen bruker formuleringa at «alle gode krefter» må sleppa til. Eg må innrømma at ofte opplever eg at det er ei formulering som vert brukt som eit slags synonym for at ein ønskjer meir kommersialisering og meir privatisering, og så ønskjer ikkje representanten eller partiet Høgre å seia det rett ut, og ein endar opp med å seia «alle gode krefter».

Når ein då begynner å diskutera og bora i substansen, får av og til representanten eller partiet Høgre det til å høyrast ut som at dei som er skeptiske til at ein stadig legg til rette for auka kommersialisering og privatisering, liksom er imot alle gode krefter. Det er noko eg vil ta veldig tydeleg avstand frå.

Eg har vore tydeleg på at det denne regjeringa no kjem til å gjera, er å sjå nærare på anbodsregimet til Nav, og at samarbeidet med dei ideelle skal fortsetja og utviklast vidare, ikkje minst at det skal styrkjast. Då er det andre aktørar som ikkje treng å rekna med at deira rolle vil verta styrkt.

Aleksander Stokkebø (H) [11:39:05]: Jeg stilte et veldig enkelt og veldig tydelig spørsmål, som statsministeren tidligere har gitt et svar på, og det var om nettopp dette ordet «velferdsprofitør». Det merket jeg meg at statsråden ikke var innom i sitt svar. Det er kanskje ikke så rart, for det er et ord statsråden selv har brukt i valgkampen for å omtale også de seriøse som bidrar til velferden. For Høyre er det viktig å legge fra seg ideologiske skylapper og heller stille spørsmålet som statsråden var inne på i starten av sitt forrige svar, og det er: Hvordan kan man bidra mest for at flere kommer i jobb? Da håper jeg at den nye regjeringen vil legge fra seg ideologi og skylapper og heller tenke på løsninger der også de private lokale små bedriftene kan bidra.

Så jeg vil spørre statsråden igjen, og gjerne ha et konkret og tydelig svar: Mener statsråden at «velferdsprofitør» er et godt ord? (Presidenten klubber.) Og tar hun avstand fra den splittende retorikken?

Statsråd Hadia Tajik [11:40:16]: Eg vil minna representanten om at når han kanskje ikkje får det svaret han ønskte seg, betyr ikkje det at svaret ikkje var tydeleg. Eg ser at representanten ønskjer at regjeringa no skal springa rundt og svartelista ord. Det ser eg ikkje som å vera regjeringas eller mi oppgåve. Oppgåva mi er å bidra til at fleire kjem i arbeid, at dei får brukt evnene og ressursane sine. Det er det eg ønskjer å leggja til rette for. Og når me ser at ein kan ha eit anbodsregime i Nav som ikkje legg til rette for at alle som har føresetnad for å styrkja arbeidet for å få fleire i jobb, får ein reell sjanse til å gjera det, er det behov for å sjå nærmare på anbodsregimet til Nav. Eg oppmodar representanten til å leggja frå seg rolla som eit slags vandrande språkråd og heller vera med på å hjelpa folk i arbeid.

Ane Breivik (V) [11:45:03]: Jeg er glad for at statsråden trekker fram små hybler, for som nevnt, er psykisk helse gjerne knyttet til fysisk helse, trivsel, velvære, levekår og derav også økonomi. I Hurdalsplattformen lover regjeringen at den vil trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3 000 bygde boliger i året. Likevel er det ingen spor av dette i budsjettet. Hvordan planlegger regjeringen å øke takten i utbyggingen av studentboliger?

Statsråd Ola Borten Moe [11:45:44]: Det er i all hovedsak det statsbudsjettet Venstre selv var med på å legge fram, som nå ligger til behandling i Stortinget, så det spørsmålet kunne like gjerne vært stilt tilbake.

La meg likevel si at det første vi er nødt til å gjøre, er å få bygd de boligene det faktisk er bevilget penger til. Ser man på boligproduksjonen som ligger i samskipnadene, er den samlet sett betydelig under det bevilgningsnivået som Stortinget har lagt seg på. Det er prioritet nr. én. Så skal det løftes videre opp til et mål om 3 000 boliger per år.

En viktig del av både studentenes økonomi og velferdstilbud går på et godt botilbud og et godt botilbud som ikke minst er rimelig. Husleie er den største enkeltutgiften norske studenter har.

Ane Breivik (V) [11:46:48]: Sist Senterpartiet satt i regjering, var det flertall blant samtlige av regjeringspartiene for å innføre elleve måneders studiestøtte. Likevel gikk det åtte år uten en reell økning i studenters kjøpekraft, og vi måtte vente til Venstre kom i regjering før studentene endelig fikk et sårt tiltrengt økonomisk løft. Hvorfor skal vi tro på regjeringen denne gangen?

Statsråd Ola Borten Moe [11:47:15]: Vi har tydelige ambisjoner for både utvikling og bygging av studentboliger – studentvelferd i bred forstand. Jeg mener at en egenkapital i samskipnadene på 4,6 mrd. kr gir et betydelig økonomisk handlingsrom også for studentene selv. Dette er penger som de i ytterste konsekvens eier og kontrollerer. I tillegg har vi varslet – og la meg da legge til at vi er glad for – at elleve måneder med studiestøtte er på plass, og at vi kommer til å videreføre dette målrettet gjennom både økt studiestøtte for heltidsstudenter med barn og også bedre tannhelsetilbud for den aldersgruppen som studenter i stort utgjør.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:51:38]: Samskipnadenes egenkapital er jo i stor grad bundet opp i framtidige byggeprosjekter. Jeg tror statsråden og jeg er enige om at det er nødvendig å bygge flere studentboliger. Derfor er det riktig å opprettholde egenkapitalen, sånn at byggeprosjektene kan realiseres, samtidig som vi må styrke velferdstjenestene. Mange av oss har i stor grad tatt hverdagen tilbake, men for mange av studentene våre vil koronapandemien få langvarige ettervirkninger.

Før sommeren kom Kjøs-utvalget med noen anbefalinger om tiltak som kan foretas på både kort og lang sikt. Da er mitt spørsmål til statsråden om det er noen av de anbefalingene han ser for seg å sette i gang på kort eller på lang sikt.

Statsråd Ola Borten Moe [11:52:28]: Det kan godt være, men jeg hadde satt veldig stor pris på om representanten kunne være noe mer konkret på hvilke anbefalinger hun ser for seg at hun eventuelt vil at vi skal sette i gang.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:52:42]: Jeg har stor respekt for at statsråden ikke har satt seg godt inni alle forslagene til utvalget, for det går jo på generelle velferdstilbud, og også på mer spesifikke tiltak. Vi kan komme tilbake til det, jeg ville sette pris på om statsråden kan komme tilbake på et senere tidspunkt.

Da velger jeg å ta et annet oppfølgingsspørsmål. Gitt at statsråden og regjeringen ønsker å styrke det psykiske helsetilbudet og ta vare på studentene våre på en god måte – det ønsket er noe vi alle deler – er det jo pussig at dere begynner med å kutte midlene. Og siden vi deler oppfatningen om viktigheten av å ivareta studentene, hvordan tenker man da å gjøre det? Vil dere styrke kommuneøkonomien eller fylkeskommunenes økonomi, sånn at vi kan ivareta studentene gjennom spesialisthelsetjenesten, elevtjenesten i videregående opplæring og kommunehelsetjenesten?

Statsråd Ola Borten Moe [11:53:49]: Jeg tror vi alle sammen har samme engasjement for samme mål, nemlig et godt tilbud som også skal ivareta studentenes behov for et godt psykisk helsevern.

Så tror jeg vi skal ha ørlite grann is i magen knyttet til behov og omfang, rett og slett i respekt for at de verste utslagene av pandemien nå forhåpentligvis er over, og vi har alle sammen en noe mer normal hverdag enn det vi tidligere har hatt.

Dernest er det viktig å skille mellom det samskipnadene skal gjøre på den ene siden, og det det offentlige helsevesenet skal gjøre på den andre siden. Så hovedretningen for regjeringen og for departementet vil være å kartlegge og ikke minst utvikle tilbudene i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og det ordinære helsetilbudet i Norge. Studentsamskipnadene har en god økonomi, som jeg har redegjort for, både gjennom svært høy egenkapital og store inntekter.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:59:04]: Utfordringen er jo at det skjer nettopp over natten, som statsråden sier at det ikke skal gjøre. Det er allerede innført. Det er ingen nedtrapping, men det er allerede fullt gjennomført. Det skjedde fra 1. november, og det ble vel varslet noen dager i forkant – en uke eller to.

Vi ser konsekvensene allerede. Vi ser at melken til vanlige folk i landet vi er så glad i, blir dyrere. Forbrukerrådet har også vært tydelige i saken, og de sier at de er bekymret for det som nå skjer. De mener at dette svekker konkurransen i markedet. Det hemmer innovasjon, og det øker prisene. Mener statsråden at Forbrukerrådet tar feil?

Statsråd Ola Borten Moe [11:59:40]: Jeg mener det er viktig å forholde seg til de reglene for saksbehandling vi har i staten og i offentlig virksomhet. Det betyr – punkt én – at dette ble varslet tidlig i vinter. Det betyr også at aktørene burde være oppmerksomme på at problemstillingen har eksistert. Punkt to er at denne tilskuddsordningen håndteres etter akkurat det samme regelverket som den borgerlige regjeringen styrte landet etter i åtte år. Det er verken nytt regelverk eller ny praksis, ingen politikk som er endret. Endelig er det sånn, som varslet, at i den grad dette vedtaket blir opprettholdt eller klaget inn, vil det havne på mitt bord, og da vil jeg gå grundig inn i premissene og selvsagt også foreta en forsvarlig saksbehandling.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:00:37]: Nå ville det kanskje vært mer naturlig å ta dette i den helhetlige gjennomgangen neste år, men siden statsråden nevner Rørosmeieriet, som jo ligger i hans fylke, er det litt interessant. Rørosmeieriet sier selv – nå skal jeg ikke prøve meg på dialekten – at de «er avgiftsbelagt til oppover de snøkledde takene på Røros». Og nå økes altså avgiftene. Mener statsråden at det lille Rørosmeieriet har en like effektiv distribusjon som Tine?

Statsråd Ola Borten Moe [12:01:04]: De vurderingene vil jeg gå inn i når jeg eventuelt får saken på mitt bord. Når det er sagt, er Rørosmeieriet en imponerende bedrift, som sammen med resten av matmiljøet på Røros og i fjellregionen har klart noe ganske unikt, nemlig å gjøre et ganske smalt fenomen innenfor norsk matproduksjon ganske stort. De har klart å etablere det over hele landet, få på plass distribusjonskjeder og sørge for verdiskaping og avsetning av produkter, og de har vært veldig, veldig dyktige med produktutvikling. Jeg mener Rørosmeieriet spesielt og matmiljøet i fjellregionen er noe dette landet har all grunn til å være stolt av.

Olve Grotle (H) [12:05:28]: Eg er klar over at det finst andre ordningar for å få unge inn i fiskeria, men noko av det unike med Gamvik-modellen har òg vore at han rekrutterer unge som ikkje kjem frå fiskerifamiliar. Dette har m.a. kome fram i ein artikkel som NRK Finnmark hadde den 12. november i år.

Ser ikkje fiskeri- og havministeren den ekstra verdien som ligg i Gamvik-modellen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:05:56]: Jeg startet mitt svar med å si at jeg synes Gamvik-modellen er god. Hele poenget med ungdomsfiskeordningen, den nasjonale ordningen som vi har hatt gjennom mange år, er nettopp å gi ungdom, også ungdom som ikke er fra en fiskerfamilie, mulighet til å delta i fiske og ha sommerjobb. Gamvik-modellen var ikke utredet. Jeg frykter for at det kan pådras ganske store administrative kostnader rundt ordningen. Det er slik at vi gir kommunene ikke ti ganger så mye som de 2 mill. kr som var foreslått, ikke hundre ganger så mye som var foreslått, men 1 250 ganger så mye penger til disposisjon som det var foreslått i den ordningen.

Jeg er kanskje litt preget av 28 år som folkevalgt i kommunestyret, seks år i fylkesting. Jeg har stor respekt for det lokale folkestyret og at de lokalt folkevalgte er i stand til å forvalte de midlene som de nå får gjennom det statsbudsjettet som vi ser fram til å få vedtatt og rullet ut.

Olve Grotle (H) [12:07:04]: Eg konstaterer at statsråden ikkje vil kome inn på den ekstraverdien det er at Gamvik-ordninga har rekruttert unge som ikkje kjem frå fiskarfamiliar. Men eg har eit siste spørsmål. Ved å vise til dei generelle økonomiske overføringane til kommunane seier statsråden samtidig at desse fiskeriinteresserte 16–17-åringane som vi snakkar om, skal konkurrere om midlar som er tenkte å gå til skular, eldreomsorg og andre basale kommunale tenester. Synest statsråden det er ein rimeleg konkurranse?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:07:38]: Jeg har stor respekt for det lokale folkestyret. Jeg tror at når Gamvik kommune, dersom det framlagte budsjettet til denne regjeringen får oppslutning i Stortinget, får 1,74 mill. kr mer å rutte med – i stedet for 200 000–300 000 kr, som har vært uttellingen på Gamvik-modellen – vil det være et bra opplegg. Vi har mange kommuner i Norge. Det er opp til de enkelte kommunene å finne gode ordninger for det. Gamvik-modellen er god. Jeg kommer ikke her fra talerstolen til å legge meg opp i hvorvidt Gamvik kommune vil videreføre en ordning som åpenbart har vært vellykket, men jeg tror at det å ha en nasjonal ordning, med det byråkratiet som måtte følge av den, ikke er rette veien å gå. 2,5 mrd. kr mer til kommunene vil gi et godt handlingsrom for både Gamvik og andre kommuner til å sørge for at ungdomsfiskeordningen, som jeg ønsker å videreføre, blir utnyttet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:11:54]: Ja, man ser fra tid til annen at det er fiskekjøpere som velger å avslutte som fiskekjøpere. Kanskje setter man noen andre i familien inn som kjøper og velger selv å gå i fiskebåten for å bli registrert som fisker i B-bladet og gi seg selv adgang til å skaffe seg råstofftilgang. Det er det som er det bærende elementet når de gjør det – de sliter med å få råstoff. Så vet man at fisken gjerne svømmer fra bl.a. Lofoten og Vesterålen når vinteren er på hell, og drar til Finnmark. I så måte er mesteparten av fiskeriindustrien i disse områdene sesongbetont. Men også i sesong ser man at man på innsiden av Lofoten sliter med å få råstoff fordi fisken er på utsiden og fiskerne ønsker å reise den korteste veien. Og da ser man at en fiskekjøper kan velge et slikt opplegg der man selv går i båten for å få råstofftilgang. Man skaper et a-lag og et b-lag.

Ser man ikke at dette også kan være med på å skape helårsarbeidsplasser?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:13:00]: Når det gjelder det som representanten tar opp om fiskens vandringsmønster, tror jeg at jeg kan avsløre at regjeringen har ingen aktuelle tiltak på gang for å endre på det.

Vi ønsker en fiskereid flåte, drevet av aktive fiskere. Da må deltakerloven ligge fast. Dersom en fiskekjøper ønsker å investere i et fiskefartøy, kan man gå inn på eiersiden som minoritetseier og eie inntil 49 pst. av fartøyet. Dersom man ønsker en høyere eierandel, må man bli fisker og oppfylle de objektive kriteriene som gjelder for en fisker, i deltakerloven.

Som jeg har forklart, er det en prioritert oppgave for regjeringen at deltakerloven skal ligge fast, og at aktivitetskravet i framtiden også skal være et bærende prinsipp i norsk fiskeripolitikk.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:13:56]: Jeg deler helt og fullt statsrådens synspunkt om at det skal være det bærende elementet, men hovedessensen i dette er å se på mulighetene for ikke å skape et a-lag og et b-lag, for det er, som statsråden også fullt ut er klar over, kostnadskrevende å kjøpe et fiskefartøy i dag, og det er ikke alle fiskekjøpere som er like godt «skjeftet» for å gjøre det. Da skaper man et a-lag og et b-lag. Men undertegnede er mest opptatt av de sesongarbeidsplassene som vi ser vi har, spesielt i vårt eget hjemfylke, som både undertegnede og statsråden kommer fra, Nordland, hvor man sliter med å skape helårsarbeidsplasser, som gjør at ungdommene velger å stå i denne industrien, og som gjør at de kan gå i banken og ta opp et lån for å kjøpe et hus og bli boende i fiskeriavhengige samfunn. De fleste av disse stedene er det sesongarbeidsplasser.

Ser statsråden noen mulighet for at det på et tidspunkt kan bli slik at man må vurdere tiltak som gjør at industrien har råstofftilgang?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:14:55]: Ja. Denne statsråden ser behovet for å bidra til at vi kan skape mer på land i fiskerinæringen, og den fiskeripolitikken som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil legge fram, vil bygge opp under det. Vi har i Hurdalsplattformen varslet et marint verdiskapingsprogram. Det aller viktigste er å få fisken på land og slå ring om den samfunnskontrakten som finnes, som også omfatter de konsesjonspliktige trålerne.

Vi har også varslet at vi vil se på muligheten for at en begrenset andel av den framtidige veksten i havbruksnæringen kan stilles til disposisjon for leie i et begrenset tidsrom til hvitfiskindustri, for å bidra til helårs tilgang på råstoff. Det er et spennende prosjekt, som jeg vil komme tilbake til når vi har jobbet noe mer med det.

Men igjen: Det er viktig for alle parter i fiskerinæringen at vi finner gode løsninger som gjør at samarbeidet mellom flåte og industri er best mulig, og at vi skaper mest mulig på land i kystsamfunnene.

Erlend Wiborg (FrP) [12:18:35]: Jeg kjenner historien veldig godt, og statsråden har helt rett i at mye av utfordringene ligger på svensk side, noe jeg er klar på i mitt spørsmål, også i det jeg hadde i januar og det jeg hadde i månedsskiftet april–mai, som daværende statsråd Hareide besvarte. Svaret fra dagens statsråd er relativt likt svaret fra foregående statsråd, men jeg synes det er veldig bra at statsråden nå varsler at han skal ta kontakt, så man får etablert det, rett og slett for å opprettholde det norske presset. Jeg er også glad for at statsråden selvfølgelig skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Men jeg er ute etter litt mer om hvilke tidsperspektiver statsråden her ser for seg, for noen av oss er som sagt veldig utålmodige i denne saken. Når kan vi forvente at statsråden kommer tilbake til Stortinget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:19:38]: Det er nok vanskelig å gi et presist svar på det. Det er en sak som har gått i mange år, der vi ser at det er behov for politisk kontakt over til våre svenske naboer. Jeg er innstilt på å ta den, men det er vanskelig å stå på Stortingets talerstol og gi en tidslinje for det, i og med at det ikke er bare i mine hender hvor lang tid en slik avklaring kan ta. Men det skal skje uten unødvendige forsinkelser fra statsrådens side. Det er det eneste jeg har mulighet til å forsikre om, og så får vi i tidens fylde se hvordan vi kan lykkes med dette.

Erlend Wiborg (FrP) [12:20:20]: Da ser jeg frem til at statsråden nå før nyttår begynner å etablere denne kontakten, slik at vi får litt fortgang i prosessen. Jeg kan forsikre statsråden om at jeg og Fremskrittspartiet kommer til å være aktive i denne saken, så jeg ser da frem til at statsråden kommer tilbake.

Det jeg også ber statsråden om, er ikke bare å etablere kontakt med svenske myndigheter, men også at man fra norsk side sørger for å få nok faktagrunnlag som kan brukes til å overbevise svenske myndigheter. Det er jo noe politisk uenighet i Sverige knyttet til denne saken, da man har et miljøparti som i stor grad sier nei til utviklingen, men så har man kanskje andre som kan være mer positive. Som sagt, jeg ser frem til at statsråden tar kontakt nå før nyttår, men jeg ber også statsråden bekrefte at man fra norsk side vil fortsette kunnskapsinnhentingen.

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:21:23]: Kystverket har allerede utarbeidet et utredningsprogram, som har vært på en omfattende høring både i Norge og i Sverige. Det er foretatt dybdemålinger i fjorden på begge sider av grensen. Det legger et godt grunnlag for videre arbeid med en fullverdig konsekvensutredning og påfølgende planbehandling i begge land. Kystverket har også hatt omfattende kontakt med lokalt folkevalgte og statlige myndigheter i Sverige. Dette har vært viktig.

Jeg har allerede svart ut at jeg vil jobbe raskt selv. Men det som er helt åpenbart, er at dersom vi får en avklaring på at vi kan få gjennomført en søknadsprosess, vil det utredningsarbeidet og den søknadsprosessen ventelig ta to til tre år, så vi kommer nok over påske før vi kan begynne å se lettere på denne saken. Men kontakt vil bli tatt, og så kommer vi tilbake til Stortinget på en egnet måte når vi har mer oversikt.

Ingjerd Schou (H) [12:26:08]: Det trodde jeg det var, men sånn er det.

Det jeg spurte om, handlet ikke om det svaret som statsråden nå ga, som er tålelig likt det som kom i spontanspørretimen i dag, og hvor det er et opplest mantra og man ikke tar inn over seg det som er realiteten her, med et massivt kutt hvor utdanning ikke prioriteres, ikke er nevnt, og hvor 662 mill. kr kuttes.

Mitt spørsmål var, og jeg gjentar det: Hva har de internasjonale reaksjonene vært på regjeringens kutt?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:26:48]: Jeg har registrert at det har kommet reaksjoner fra GPE. Jeg har selv, og statsministeren, mottatt et brev fra leder i GPE, og jeg vet at stortingsrepresentantene har mottatt reaksjoner fra representanter for GPE. Jeg har ikke mottatt noen reaksjoner som jeg er kjent med, fra øvrige giverland. Det er kanskje ikke så rart, for Norge fortsetter altså å være en betydelig giver til GPE. Jeg vil også understreke at det tidligere fra representant Schou i spontanspørretimen ble påpekt at dette skulle innebære et brudd med forpliktelser. Det stemmer altså ikke. Det er ikke inngått noen skriftlige avtaleforpliktelser med GPE i den størrelsesordenen som er antydet.

Ingjerd Schou (H) [12:27:43]: Det er oppsiktsvekkende at statsråden ikke er kjent med andre reaksjoner, for de er kommet i et antall til representanter i Stortinget, både fra organisasjoner på det afrikanske kontinentet og fra andre organisasjoner som er involvert i og opptatt av utdanning i utviklingsland.

Jo, det er et brudd. Det er brudd på en moralsk del. Man kan henvise til det juridiske, men det er altså brudd på en moralsk forpliktelse som Norge har hatt gjennom skiftende regjeringer gjennom mange år, og det er sånn sett oppsiktsvekkende. Det kuttet regjeringen foreslår, går altså imot et samlet vedtak i Stortinget så sent som i år, i RNB. Både GPE sentralt, andre donorland og partnerland som mottar utdanningshjelp, får altså i løpet av et tidsintervall på få måneder beskjed om at Norge først forplikter seg til viktig utviklingshjelp, for så å trekke seg.

Hvilke signal mener statsråden at Norge med dette sender til våre samarbeidsland og organisasjoner, og påvirker det vår troverdighet?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:28:51]: Dette stemmer med respekt å melde ikke. Den moralske forpliktelsen som Schou henviser til, er muligens en forventning om å videreføre Høyres valgløfter, men vi viderefører Høyres løfte om en dobling av utdanningsstøtte fra 2013. Det skal vi ivareta. Vi viderefører alle avtalefestede forpliktelser. Det stortingsvedtaket Schou viser til, var en fullmakt som ble gitt til å bevilge inntil 3,7 mrd. kr til GPE. Vi benytter oss av anledningen til et substansielt bidrag til GPE, men som fullstendig ligger innenfor vedtaket som ble fattet av Stortinget.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:32:41]: Med andre ord har regjeringen egentlig ikke noen slags myndighet til å kontrollere hvor skattebetalernes penger går. Vi skal ikke detaljstyre, som ministeren sier, og man ser altså ikke sammenhengen i hvordan vi bruker penger, og hvordan palestinske selvstyremyndigheter bruker de pengene vi gir dem. Dem om det.

Det er helt ufattelig at man ikke klarer å forstå at man ikke kan gi penger bl.a. til palestinske selvstyremyndigheter som betaler fanger som har drevet terror og sitter i israelske fengsler. Begrunnelsen er at man ikke kan blande seg inn. Det er helt utrolig at man kan sitte og mene det, og at mediene ikke lager mer blest om dette. Den forrige regjeringen og tydeligvis denne regjeringen aksepterer å betale fangelønn, til tross for at de vet hvilke penger som går dit, og til tross for at det er dine og mine skattepenger som betales til terrorister.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:33:51]: Jeg vil veldig gjerne svare, for oppfølgingsspørsmålet er beviselig feil. Norske skattebetaleres penger går ikke til verken fangelønnsordningen eller til de eiendomskjøpene som representanten sikter til. Det er riktig at norsk posisjon er at i og med at hensikten med den norske bistanden til PA er å underbygge institusjonsbygging og statsbærende institusjoner, er det PAs prerogativ å gjøre sine prioriteringer. Men jeg vil understreke at det er ingen norske midler som går til utgifter som representanten gir et eksempel på i sitt opprinnelige spørsmål, altså kjøp av eiendom i utlandet.

Når det gjelder fangelønnsordningen, har Norge løpende dialog med selvstyremyndighetene om den tematikken. De er godt kjent med våre posisjoner, og vi har fått forsikringer om at norske midler ikke har blitt brukt til dette formålet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:34:53]: Sannheten er at noens penger brukes til dette formålet – om det er fra den lommen eller den lommen, spiller for så vidt ingen rolle. Hvis Norges penger går til ett sted og USAs penger et annet sted, er det totalen som gjør at man kan lønne fanger og terrorister som sitter i fengsel.

Men la oss gå over til UNRWA, som er den eneste flyktningorganisasjon som har sin egen flyktningorganisasjon i FN. Nå er det blitt 5,5 millioner flyktninger – det var 700 000 da de startet. Man er flyktning hele livet. Det finnes ikke noe forsøk på å bosette disse flyktningene. Man øker bevilgningene, og antallet flyktninger øker hvert eneste år. Har regjeringen en idé om hvordan man skal bosette disse flyktningene i naboland, slik at man får fremdrift i palestinske flyktningers situasjon, i stedet for å fordele dette over 70 år, som er det lengste noen har vært flyktninger i dette området?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:36:04]: Spørsmålet om UNRWA går utover det opprinnelige spørsmålet, og det tilligger i tillegg ikke denne statsrådens konstitusjonelle ansvar.

Jeg har avslutningsvis lyst til å understreke at det ikke er i noens interesse at de palestinske selvstyremyndighetene går konkurs. Ikke minst er israelske myndigheter selv tydelige på behovet for et finansielt og institusjonelt levedyktig PA. Det vil Norge være en støttespiller for. Dette ble tydelig signalisert, også fra israelske myndigheters side, i giverlandsmøtet i Oslo i forrige uke.

Hårek Elvenes (H) [12:39:17]: Nå er forsvarsminister Enoksen i den heldige situasjon at han overtar et heimevern i langt bedre forfatning enn regjeringen Solberg gjorde. Regjeringen Solberg har beviselig tilført Heimevernet mye nytt utstyr, Heimevernet øver i langt sterkere grad nå enn det gjorde i den rød-grønne perioden. En HV-soldat med lite eller ingen trening er jo en sivilist i uniform og ikke noe mer.

Spørsmålet er følgende: Når vil de 8 000 nye soldatene i Heimevernets områdestruktur være på plass? Og hvordan skal ministeren sørge for at 45 000 HV-soldater blir like godt utrustet og like godt trent som en områdestruktur på 37 000?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:40:16]: Jeg gjentar: Det er en oppbygging fra dagens totalt 40 000 soldater til 45 000 soldater som er regjeringens ambisjon. Det tallet representanten Elvenes opererer med, er feil.

Det er en uttrykt målsetting og et ønske å styrke Heimevernet. Det har vi gjort allerede i regjeringens forslag til justering av budsjettet for neste år – vi styrker Heimevernet allerede i vårt første budsjettår. Det har vi til hensikt å fortsette med for å ruste opp Heimevernet for at Heimevernet skal kunne gjøre den jobben som regjeringen ønsker at det skal gjøre.

Den situasjonsbeskrivelsen som representanten gir av Heimevernet under den forrige rød-grønne regjeringen, får stå for representanten Elvenes’ regning. Jeg ser det som positivt at også regjeringen Solberg styrket Heimevernet, men etter vår oppfatning ikke nok. Derfor går vi videre i å styrke Heimevernet.

Hårek Elvenes (H) [12:41:20]: Den situasjonsbeskrivelsen som representanten Elvenes gir, er fullt etterprøvbar, og den finner man i Forsvarets årsrapporter. Det var bl.a. år under den rød-grønne perioden da områdestrukturen omtrent ikke øvde. Men det var snøen som falt i fjor.

La oss være enige om at dagens områdestruktur består av 37 000 soldater – derom hersker det ingen tvil, Stortinget har vedtatt det. I 2017 oppga Forsvarsdepartementet at en økning på 7 000 soldater i Heimevernet ville koste omtrent 1 mrd. kr over 20 år. Da hadde man ikke hensyntatt kostnader til nødvendige nye bygg og anlegg og heller ikke kostnader til våpen og utrustning på avdelingsnivå.

Spørsmålet er følgende: Hvordan vil dette beløpet, som antakelig ligger mellom 1 mrd. kr og 2 mrd. kr, finansieres? Skal forsvarsbudsjettet tilføres nye midler, eller skal det tas fra eksisterende aktivitet gjennom omfordelinger?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:42:27]: Det er et interessant regnestykke. Hvis man viderefører vil det, vil det bli 1,5 mrd. kr for 30 år, og sånn kan man selvfølgelig fortsette. Det interessante er at for ett år utgjør det 50 mill. kr, omtrent det samme som regjeringen har styrket Heimevernets budsjett med for neste år. Det har vi funnet plass til innenfor regjeringens nye ramme til budsjett, og det skal regjeringen fortsette med.

Dessuten vil jeg legge til at det altså ikke er snakk om en økning på 8 000, det er snakk om en økning på 5 000, fra 40 000 til 45 000.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:47:15]: Det var et bra svar på en del av de tingene, for det med plast i havet er kjempeviktig. Det er tiltak som er meget håndfast, som det bør være meget liten diskusjon om viktigheten av, og som er målbart. Det er betryggende å høre statsråden si at man satser på det. Samtidig kan man ikke bruke pengene mer enn én gang, så det er en sammenheng mellom de midlene man bruker for å kutte klimagassutslipp, som statsråden sier, hvor man ikke regner med skogen, som man kunne gjort, og ikke i større grad bruker midler til internasjonal plastbekjempelse, eksport av gjenvinningsteknologi og resirkulering, og ikke minst at man hadde plastgjenvinning i Norge – det eksporterer vi til utlandet, som ministeren vet.

Kan statsråden avklare hva som er viktigst? Er det viktigst å nå klimamålene, og så lenge man når dem, er ikke forsøpling så viktig? Eller fokuserer man på begge deler?

Statsråd Espen Barth Eide [12:48:18]: Det spørsmålet er godt, og det er lett å svare på. Vi har fokus på begge deler. Vi må få utslippene ned, og vi må styrke naturens evne til å være natur og binde karbon. Derfor trenger vi også et naturbudsjett. Og vi må få ned forurensningen – all type forurensning, herunder plastforurensning.

Når det gjelder Norges eget bidrag, er ikke det først og fremst knyttet til plastflasker, for der har vi ganske gode systemer for resirkulering. Det gjelder faktisk slitasje fra gummidekk og gummigranulat på fotballbaner. Jeg tror alle som har hatt barn som spiller fotball, vet at når fotballklærne kommer i vaskemaskinen, går det en del mikroplast ut i havet, og det er også en stor utfordring for oss – faktisk en av de viktigste kildene til plastforurensning. Så plast kommer på mange måter. Den plasten vi ser, er problematisk, men den vi ikke ser, er enda mer problematisk, altså mikroplasten. Den går inn i fisken og til slutt inn i oss og er et svært alvorlig problem. Men det problemet betyr ikke at de andre problemene jeg nevner, ikke er viktige. Så vi må ha flere tanker i hodet samtidig.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:49:21]: Igjen – jeg gir honnør der honnør skal gis. Jeg synes det er gode toner og takter å høre fra regjeringen, og det er ikke det ensidige klimafokuset man har hørt. Hvis man kun fokuserer på klima og ikke bryr seg om miljøet, er vi like langt. Det henger sammen.

Men så er spørsmålet igjen, og statsråden har bekreftet det på mitt skriftlige spørsmål tidligere, at hvis vi hadde regnet med skogen, tilsvarende EU med samme måltall og metode for å regne med opptak i skog, hadde vi kun trengt å kutte utslipp utenom skogarealbrukssektoren med 25 pst. Da hadde man hatt vesentlig lavere ambisjonstall, det er riktig, men disse midlene og disse ressursene kunne vært brukt til internasjonale tiltak som hadde monnet – ikke kutte klimagassutslipp tilsvarende én dag av Kinas utslipp, som Norge gjør. Kan statsråden begrunne hvorfor man velger å fokusere på disse kostbare klimatiltakene i stedet for mer kosteffektive miljøtiltak internasjonalt?

Statsråd Espen Barth Eide [12:50:24]: Det gjør jeg med glede. Vi har blitt enig med alle andre land og jobber spesielt nært med alle land som ligner på oss, hvor vi har tilnærmet identiske klimamål. Det er heller ikke slik i EU at hvert enkelt land regner skogen for seg. I så fall ville Sverige og Finland f.eks. omtrent vært ferdig med hele klimaomstillingen. Det mener de selvfølgelig ikke at de er. De har de samme utslippskravene som andre EU-land selv om de har mye skog, slik som oss. Det ville vært veldig galt, mener jeg, om vi nå plutselig skulle brutt med en mangeårig tradisjon for hvordan vi rapporterer på våre utslippskutt.

Jeg har lyst til å understreke, som jeg også nevnte i det skriftlige svaret til representanten Nilsen tidligere, at vi også har satt oss et mål om å øke den naturlige karbonlagringen i skog, myr og natur, slik at vi egentlig har to mål – ett for å få klimagassutslippene ned og ett for å få naturens naturlig binding opp. Poenget er at vi alle sammen til slutt skal ende i netto null, og netto null betyr at vi ikke skal ha flere utslipp enn dem vi fanger opp igjen gjennom naturlige og industrielle prosesser.

Tore Vamraak (H) [12:53:42]: Takk for svaret. Jeg hørte ikke statsråden nevne noen konkrete tjenester som han mener vil bli bedre som følge av oppsplittingen, så jeg vil hjelpe statsråden lite grann på vei og spørre: Hvilke konkrete fylkeskommunale kompetansemiljøer mener statsråden vil bli styrket dersom man splitter opp Troms og Finnmark fylkeskommune?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:54:14]: Det er i grunnen ikke først og fremst jeg som skal vurdere om dagens inndeling eller en eventuell ny inndeling gir den beste rammen for lokal og regional utvikling og utvikling av tjenestetilbudet. Det må det lokale og regionale demokratiet gjøre. Jeg legger til grunn at vi skal ha tillit til lokaldemokratiets vurderinger, at man selv finner fram til den beste måten å organisere seg på i sin egen virksomhet, i samarbeid med andre. Det må faktisk den enkelte fylkeskommune kunne ta stilling til selv.

Tore Vamraak (H) [12:54:53]: Jeg takker for svaret og vil følge opp noe som statsråden sa i sitt første svar, nemlig at man vil vurdere flere oppgaver som kan legges til det regionale nivået. Hvilke oppgaver er det statsråden mener at fylkeskommunen vil bli bedre i stand til å ivareta som følge av at kompetansemiljøene i regionene blir splittet opp til mindre kompetansemiljøer?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:55:25]: Det er riktig at vi i Hurdalsplattformen varsler at vi vil se på hvordan den fylkeskommunale oppgaveporteføljen kan styrkes. Konkret må vi komme tilbake til det, men et eksempel som er nevnt i plattformen, handler om oppgaver som i dag tilligger Statsforvalteren, unntatt det som handler om kontroll og tilsyn og jordvern. Jeg må komme tilbake til hva slags oppgaver det vil være aktuelt å vurdere i denne sammenhengen, og vil også ha dialog med fylkeskommunene om det.

André N. Skjelstad (V) [12:57:58]: I brevet sendt til de fire aktuelle fylkeskommunene er statsråden nøye på at en søknad om deling bør ta for seg konsekvensene en deling vil få for bl.a. samfunnsutviklingen og tjenester til innbyggerne. Med andre ord skal fylket sannsynliggjøre at en deling gir flere og større fordeler enn å beholde regionen. Det er forventet at en peker på klare fordeler ved å dele opp Troms og Finnmark om deling blir en konklusjon av utredningen. Det kan hende statsråden deler mine betraktninger, men jeg er overbevist om at dersom det viser seg at deling av Troms og Finnmark ikke gir klare konklusjoner om at det vil tjene innbyggerne i større grad enn i dag, vil det være åpenbare grunner til at det ikke vil være grunnlag for å tillate en oppdeling av Troms og Finnmark. Jeg håper likevel at statsråden kan gi et betryggende svar når det gjelder deler av mine betraktninger.

Så må jeg også få lov til å si at jeg syns det er litt merkelig at en mangeårig ordfører syns at det er en grei nok sakshandsaming det som har skjedd til nå, med bare å gi signaler.

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:59:00]: Først vil jeg vise til at Troms og Finnmark fylkeskommune også den 14. august 2020 sendte et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet med overskriften Søknad om å dele opp Troms og Finnmark fylkeskommune, og refererte til vedtak i fylkestinget den gangen. Den søknaden ble også referert i departementets Prop. 1 S for 2020–2021, under overskriften Søknad om deling av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Fylkestinget har i flere runder klart gitt uttrykk for at man ønsker en deling. Jeg mener at man med det utgangspunktet har hatt godt grunnlag for å kunne betrakte dette som en søknad. Jeg tenker også at det neppe kan oppfattes som noen dårligere søknad som grunnlag for en beslutning enn den da tvangssammenslåingen skjedde. Det var ikke akkurat etter en søknad heller, det var tvert imot etter et vedtak i Finnmark fylkesting om at man ønsket å bestå som egen fylkeskommune.

André N. Skjelstad (V) [13:00:08]: Jeg blir litt forundret over statsrådens svar med hensyn til inndelingsloven, men la nå det ligge inntil videre.

Dagens elleve større, sterkere og færre regioner har fått ansvar for 49 små og store oppgaver, som en første del av den vedtatte regionreformen i 2017. Til grunn for en minstestørrelse på regionene ligger et innbyggertall på om lag 240 000, for å sikre bred og god kompetanse på alle felt og en økonomi som gir de elleve fylkeskommunene finansielle muskler til å utvikle regionen også med tanke på investeringer i kritisk infrastruktur.

En deling av Troms og Finnmark vil gi Norge to små fylkeskommuner, med henholdsvis 168 000 og 74 000 innbyggere, med en eventuell justering med tanke på kommunene i Finnmark som ønsker å tilhøre nye Troms administrativt og politisk. Hva tenker statsråden er mest realistisk og sannsynlig – at to små fylkeskommuner vil klare oppgavene bedre og holde tjenestetilbudet på samme nivå som i dag, eller det samme med en felles region, ansvar og utvikling i det som er noe av den viktigste geografiske beliggenheten? Det er også interessant med tanke på enkeltfaktorer. Vil statsråden opprettholde generalistprinsippet for Finnmark?

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:01:20]: Regjeringen stoler på at de lokalpolitiske organene, de folkevalgte i Troms og Finnmark, vurderer hvordan de best kan organisere seg for å svare ut de behovene den delen av landet møter – når det gjelder oppgaveløsning, når det gjelder regional utvikling, og når det gjelder å ivareta det demokratiet og den demokratiske arenaen som en fylkeskommune også skal være.

Vi skal komme tilbake til videre utvikling av nye oppgaver, men jeg kan ikke se at det var noe i den overføringen av oppgaver til fylkeskommunene som skjedde under foregående regjering, som tilsa og begrunnet at man måtte ha større fylker eller regioner for å kunne ta imot de oppgavene.

Mudassar Kapur (H) [13:04:46]: Jeg får gi statsråden honnør for at han iallfall delvis valgte å svare på spørsmålet. Det er veldig greit å få en avklaring, når Senterpartiets statsråd nå sier rett ut at man ikke ønsker å videreutvikle kommunereformen. Det betyr at Senterpartiet er mer opptatt av at norgeskartet skal se ut som på 1960-tallet, og at de ikke ser at det handler ikke om å endre Norge. Vi gjør disse tingene fordi Norge endrer seg.

Statsråden skrøt litt av å styrke kommunebudsjettet. Jeg må minne om at det aldri har vært så få kommuner på ROBEK-listen, og ikke flere enn da hans eget parti satt i regjering. Men jeg har lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål: Hvorfor kutter regjeringen når det gjelder utgifter og tilskudd som kommunene kan få i forbindelse med kommunesammenslåinger, dersom grunnholdningen etter eget sigende er positiv?

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:05:45]: Jeg vil bare presisere at det er det som handler om direkte og indirekte tvang knyttet til kommunesammenslåing, og som var sentralt i Solberg-regjeringens kommunereform, som vi ikke ønsker å videreføre. Inndelingsloven sier jo noe om den støtten som eventuelt skal komme hvis noen ønsker å slå seg sammen. Og som jeg sa: Jeg har en grunnleggende positiv holdning hvis man etter kloke, gode lokalpolitiske prosesser kommer fram til at man er best tjent med å slå seg sammen med andre kommuner. Da er det inndelingsloven som sier noe om hva som da skal skje, og det står jo her at ved sammenslåing skal staten gi delvis kompensasjon for eiendomskostnader som er direkte knyttet til de prosessene, og i en overgangsperiode gir staten også kompensasjon for bortfall av rammetilskudd. Da vil en legge det til grunn hvis det skulle komme sånne saker, men en er ikke kjent med det i dag.

Mudassar Kapur (H) [13:06:47]: Vi hører en statsråd som ikke har noen ambisjoner selv for hva man vil med Kommune-Norge. Dette er jo en vente-og-se-holdning: hvis kommunene finner ut av det selv. Selvfølgelig ønsker vi at kommunene skal finne ut av det selv, og selvfølgelig ønsker vi at det skal være gode demokratiske prosesser i lokalsamfunnet. Men vi må jo ha en regjering som ønsker å legge til rette for at vi får opp disse debattene, som ser at det viktigste ikke er hvor rådhuset ligger, men hvor nær tjenestene er, og kvaliteten i de tjenestene.

Men det er helt greit, det er en fair sak å ha en annen holdning enn Høyre i denne saken. Vi mener at det ikke ville være riktig å fortsette med det kartet som vi har hatt i Norge siden 1960-tallet, at det trengtes en reform. Vi har gått fra over 420 kommuner og ned til 356 kommuner, og jeg tror selv statsråden må innrømme at det ikke var en tvangsreform. Den var først og fremst tuftet på frivillighet og innbyggernes og lokalpolitikernes ønske om bedre tjenester.

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:07:49]: Jeg har ambisjoner på vegne av kommunesektoren, men mine ambisjoner er annerledes enn det representanten Kapur framfører, som går på å angripe kommunestrukturen. Jeg har først og fremst ambisjoner for de tjenestene som kommunene og fylkeskommunene skal yte, og det er jo derfor vi har lagt så stor vekt på å styrke kommunene og fylkeskommunenes økonomi, nettopp fordi vi ønsker et bedre tjenestetilbud rundt omkring i hele landet. Jeg er veldig komfortabel med å kunne være en av dem som står i spissen for en slik politikk.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:11:46]: Jeg synes det er litt merkelig at når en spør om en konkret plan, er det eneste en er opptatt av fra regjeringens side, et tidsperspektiv. Ikke en eneste gang nevner statsråden f.eks. det som går på økonomi, og det som handler om velferdstjenestene til innbyggerne, som faktisk er det viktigste.

I brev til fylkeskommunene som er slått sammen, den 12. november, redegjør statsråden for hvordan Troms og Finnmark fylkeskommune skal forholde seg til inndelingsloven, som også statsråden sa, nærmere bestemt knyttet til søknad og utredning om deling av fylket. Utredningen skal bl.a. begrunne hvordan tjenester til innbyggerne i Troms og Finnmark vil bli bedre ved en oppdeling. Men i brev den 28. oktober forhåndsgodkjenner statsråden en oppløsning av Troms og Finnmark fylkeskommune uten å ta hensyn til hvordan tjenestene for innbyggerne skal bli bedre.

Kan statsråden redegjøre for sitt syn på hvilke vedtak det er nødvendig å fatte av Troms og Finnmark fylkesting før en eventuell deling, og om statsråden anser å ha mottatt en slik begrunnet søknad fra fylkeskommunen?

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:12:53]: I det brevet som representanten refererer til, fra 28. oktober, med overskriften «Vedrørende vedtak i Troms og Finnmark fylkesting om å sette i gang deling av Troms og Finnmark fylkeskommune», refererer jeg til det vedtaket som fylkestinget gjorde, og skriver at regjeringen vil

«legge til rette for deling av tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner, som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret».

Jeg skriver videre at:

«Det fremgår av regjeringserklæringen at regjeringen vil sende en sak til Stortinget med forslag om å innvilge den innsendte søknaden (…).»

Og til slutt:

«Regjeringen vil om kort tid gi informasjon om hvordan arbeidet med å dele tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner legges opp.»

Det brevet sendte jeg ut. Og da viser jeg nettopp til søknad om deling og inndelingsloven. Søknaden skal være skriftlig og begrunnet, og den må inneholde forslag til nye kommunegrenser, jf. inndelingsloven § 8, og også inneholde forslag til kommunenavn. Og så er det ikke særlig konkret veiledning i loven om hva en utredning om deling skal inneholde.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:14:00]: I det brevet står det at regjeringen vil foreslå å innvilge søknaden fra Troms og Finnmark fylkeskommune når den kommer til regjeringen, og vil legge det fram for Stortinget. Da har en i realiteten forhåndsgodkjent en søknad som ikke begrunner hvordan velferdstjenestene til innbyggerne skal bli bedre.

Jeg vil også stille et annet spørsmål til statsråden, for 2. november stilte jeg statsråden spørsmål om regjeringen ville godkjenne en eventuell søknad fra Alta om å være en del av Troms fylkeskommune etter en eventuell oppløsning av Troms og Finnmark fylkeskommune. I svaret fra statsråden 9. november sier han at han ikke vil gå inn i Altas situasjon konkret. Det er greit, men statsråden må kunne ha en prinsipiell mening om kommuner selv skal få lov til å bestemme fylkestilhørighet, særlig når det står i Hurdalsplattformen at eventuelle sammenslåinger skal være basert på frivillighet.

Vil regjeringen godkjenne søknader fra kommuner som selv ønsker å være i et annet fylke enn de var i før fylkessammenslåingen, ved en eventuell oppløsning?

Statsråd Bjørn Arild Gram [13:15:04]: Jeg mener at spørsmålet om deling av Troms og Finnmark kontra bytte av fylke for Alta, hvis det blir deling, er to veldig forskjellige ting. Troms og Finnmark fylkesting har jo klart gitt uttrykk for at man ønsker å få gjort om på den tvangssammenslåingen som den forrige regjeringen sto bak.

Når det gjelder Alta, er det en hypotetisk problemstilling. Jeg har ikke mottatt noen søknad fra Alta kommune om bytting av fylke hvis Troms og Finnmark blir delt. Derfor synes jeg ikke det er rett av meg på forhånd å gå inn i det og gi et syn på hva som skal skje med en eventuell søknad som måtte komme. Det vil jeg ta stilling til hvis det skulle komme på mitt bord. Foreløpig har vi ikke mottatt noen sånn søknad.

Liv Kari Eskeland (H) [13:18:06]: Eg takkar for svaret. Men denne ordninga opnar opp for eit utviklingssamarbeid innanfor innovasjon, det er eit betydeleg utviklingpotensial for norsk industri som ligg i eit slikt prosjekt. I dette prosjektet er ein kjend med eit initiativ frå Norsk Hydro mfl. som trekkjer fram bruk av norskprodusert klimavennleg aluminiumsproduksjon. Det gjev kortreist produkt frå produksjon til brukar, og det er eit slikt aspekt.

Er statsråden einig i at Statens vegvesen òg må få høve til å sjå på slike moglegheiter i den vidare planlegginga av prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:18:50]: Jeg går jo ut fra at Statens vegvesen hele tiden vil lete etter muligheter for å få ned kostnader og øke gjennomføringskraften for prosjektet. I den grad det kan bidra til sånn utvikling, er ikke statsråden imot det. Men dette er nok litt for detaljert til at jeg kan svare konkret på det i stortingssalen.

Liv Kari Eskeland (H) [13:19:05]: Regjeringa har bl.a. i Hurdalsplattforma sett seg svært ambisiøse mål for grøn omstilling, men òg for eksportretta verksemd som ikkje er knytt opp mot olje og gass, og det er bra.

Leverandørindustrien leitar etter nye forretningsområde som kan utviklast mot eksportmarknaden. Me ønskjer å behalda lokal tilhøyring til prosjekta med store sysselsetjings-, verdiskapings- og skatteeffektar. Ser statsråden at innovasjon innanfor infrastruktur òg kan verta ein viktig bidragsytar til å nå desse ambisiøse måla ein har sett seg? Og korleis vil han i så fall stimulera til eit slikt spennande initiativ, slik at planane finn vegen frå teiknebrettet til ein realitet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:20:05]: Det er et spennende perspektiv som tas opp av representanten her. Vi har i likhet med det representanten sier, vært opptatt av hvordan vi kan bidra til lokal verdiskaping med de store prosjektene vi har i Norge, særlig på samferdselssektoren, så vi er enige om at vi må legge til rette for det på best mulig måte. Da er jo hvordan man innretter kontrakten, selvfølgelig et viktig virkemiddel i så måte.

Per Vidar Kjølmoen (A) [13:22:32]: I Norge har vi en grunnleggende respekt på tvers av ulike partier. Det kan gå hardt for seg i salen, men vi møtes som gode kollegaer etterpå. En uskreven kontrakt er at man på tross av politiske forskjeller behandler hverandre med en grunnleggende respekt, og at det er visse virkemidler man avholder seg fra i debatten. En del av disse uskrevne reglene er at man heller ikke prøver å undergrave selve faktagrunnlaget som står bak våre politiske prioriteringer, at man kan være rykende uenig i prioriteringene, men at man ikke prøver å så tvil om hvor stor reell økonomisk effekt en kronebevilgning har. I fergesaker ser vi at dette prinsippet dessverre har blitt utfordret, men det er betryggende å høre at samferdselsministeren nå rydder all tvil av veien og slår fast hvilket krafttak Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar for å redusere fergeprisene i hele Norge. Er samferdselsministeren enig i at den grunnleggende respekten i det politiske systemet er viktig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:23:33]: Ja, jeg er selvfølgelig enig i det, at i all politisk kommunikasjon og debatt bør man forholde seg til fakta i størst mulig grad. Jeg er også glad for å kunne si at med det som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget, har vi tatt et vesentlig skritt i retning av å innfri det målet vi har, nemlig at vi skal ha en halvering av ferjetakstene med utgangspunkt i nivået 1. januar 2021 i løpet av fireårsperioden.

Per Vidar Kjølmoen (A) [13:23:59]: Takk for den avklaringen. Da vil jeg på vegne av fergereisende i hele Kyst-Norge takke for den kraftinnsatsen som samferdselsminister Nygård og regjeringen har gjort for å redusere fergetakstene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:24:14]: Jeg kan bare takke for at man får ros på denne talerstolen.

Helge André Njåstad (FrP) [13:28:12]: No svarte ikkje statsråden på spørsmålet mitt, nemleg om det at staten endrar spelereglane og kortar inn på prosjekt, påverkar tilliten kommunane har til staten. Eg tenkjer på at kommunane i framtida kanskje vil vegra seg for å forhalda seg til staten som samtalepart og samarbeidspart. Har ordføraren frå statsråden sin heimkommune eit poeng i at å endra spelereglane frå stat og kommune kan påverka tilliten på sikt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:28:44]: Da er det relevant å stille spørsmålet: Hvem har ansvar for at det ble sånn? Dette er et prosjekt som Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som ønsker. Fremskrittspartiet var regjeringsparti i sju av de siste åtte årene. Dette er et prosjekt som jeg opplever at Fremskrittspartiet eier, og det siste året i den foregående åtteårsperioden sørget Fremskrittspartiet for at Solberg-regjeringen ble sittende og fikk vedtatt sitt statsbudsjett. Jeg mener at Fremskrittspartiet bærer et tungt ansvar her for å opprettholde en avtale med disse kommunene. Jeg synes det er urimelig å forvente at en ny regjering som aldri har hatt dette som sin politikk, skulle finne disse pengene, når heller ikke Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti greide å prioritere det og opprettholde den forpliktelsen som Fremskrittspartiet egentlig har sørget for.

Helge André Njåstad (FrP) [13:29:46]: Statsråden har eit poeng i at det berre er Framstegspartiet som er oppteke av eldreomsorga i desse elleve kommunane, men me har alle eit stort ansvar for at Stortinget og regjeringa kan forhalda seg til kommunar på ein måte som gjer at kommunane har tillit til dei. Det blir heilt feil av ei ny regjering å leggja skulda på Framstegspartiet for at ein sjølv ikkje får dette på plass. Dei elleve kommunane tok kontakt med regjeringa for å finna ei løysing. Dei har brukt sterke ord mot staten, og no vel ein å skulda på Framstegspartiet for at ein ikkje kjem desse kommunane i møte. Kan statsråden bekrefta at desse elleve kommunane får mindre pengar til neste år? Sjølv med 2,5 mrd. kr i påplussing generelt på kommuneramma, vil desse kommunane få ei budsjettkrise, og dette er noko regjeringa gjer med innsikt og vilje. Dei vel å skulda på Framstegspartiet. Det registrerer eg, men dei som verkeleg får rekninga, er dei eldre i desse kommunane, som no vil oppleva at kommunane deira har ei budsjettkrise og er nøydde til å gå i gang med å kutta. Det er det første som skjer på den nye regjeringa si vakt når det gjeld kommuneøkonomien.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:30:50]: Jeg er ikke enig med representanten Njåstad i at det bare er Fremskrittspartiet som er opptatt av eldreomsorgen i disse elleve kommunene. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr til alle kommunene i Norge. Det er det som er rammen for å gi en best mulig eldreomsorg, og her har vi plusset på.

Så skjønner jeg at det blir en krevende situasjon for disse forsøkskommunene, som har blitt med på et forsøk. Vi har gjort det vi kan innenfor vår politikk for å sikre en nedtrapping, og for at man også kan ha fleksibilitet i den ordningen som gjelder, knyttet til det å bruke oppsparte midler ut ett år til. Det er det som ligger i vårt mandat og vår politikk, og det har vi gjennomført.

Så må kanskje Fremskrittspartiet sørge for at deres politikk blir gjennomført, også når de gir støtte til en regjering.

Sandra Bruflot (H) [13:34:56]: Når man fjerner 15 mill. kr, er det et kutt – vi kan kalle det det som det faktisk er. Dette føyer seg inn i rekken av ting som Arbeiderpartiet var for i opposisjon, og som de nå plutselig er imot. Og unnskyld at jeg sier det, men det virker litt som om dere har gått systematisk inn for å fjerne prosjekter som Solberg-regjeringen satset på, nettopp fordi de ble igangsatt av Solberg-regjeringen. Nå kuttes det i bistand og utdanning for jenter, og på vårt område spesielt: Menn i helse, trygghetsboliger for eldre, fontenehus, kontaktfamilieordningen osv.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om hvordan de gikk til verks for å finne steder de ønsket å kutte i statsbudsjettet, for akkurat nå skal jeg innrømme at det ser ganske målrettet ut, og egentlig litt smålig.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:35:48]: Jeg vil ikke betegne det som smålig å styrke sykehusene med 700 mill. kr, og grunnfinansieringen spesielt. I den situasjonen de står i nå, er det sårt tiltrengte midler. Det gjør det også mulig å prioritere psykisk helsevern. Jeg mener det ikke er smålig å styrke psykisk helse-tilbudet til barn og unge med 50 mill. kr. Jeg mener det ikke er smålig å styrke rekrutteringen av spesialsykepleiere med 50 mill. kr. Jeg mener det ikke er smålig å styrke fastlegeordningen med 50 mill. kr i rekrutteringsmidler.

Jeg vil bare gjenta at de fontenehusene som er oppe og virker i dag, vil ikke få kutt. Men den økte satsingen som Solberg-regjeringen la inn, har vi kuttet, det stemmer. Så har vi andre tiltak i en større sum og en større satsing, bl.a. de jeg nevnte, som individuell jobbstøtte, som er veldig viktig.

Sandra Bruflot (H) [13:36:52]: Dette understreker egentlig litt av poenget mitt, for det er selvfølgelig ting denne regjeringen gjør, som er bra – akkurat som jeg vil tro at det også finnes ting den forrige regjeringen gjorde, som den nye regjeringen og den nye helseministeren synes er bra. Og det er jo ikke på grunn av meg det er synd at det er kutt i fontenehus, Menn i helse, kontaktfamilieordning og utdanning for jenter i fattige deler av verden, det er på grunn av de menneskene som jobber med dette. Det er på grunn av ungdommer som får hjelp til arbeidstrening og utdanning, og som har psykiske lidelser, det er synd at det er kutt i fontenehus. Det er på grunn av bl.a. et kjønnsdelt arbeidsmarked det er synd at det er et kutt i Menn i helse.

Jeg mener likevel at det ser ut som om man har gått ganske så målrettet til verks, og jeg synes det er synd fordi det er intensjoner og løsninger som et samlet storting sto bak, og der Arbeiderpartiet nå plutselig har snudd. Fontenehus er et godt eksempel. Selv om dagens fontenehus får stå, har de altså planlagt å opprette nye i mange kommuner som de nå ikke får muligheten til på grunn av den nye regjeringens kutt på 15 mill. kr.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:37:55]: De styrkingene vi har lagt inn på helsebudsjettet i tilleggsbrevet, hvis representanten Bruflot kan gjøre et overslag der, og det tror jeg representanten Bruflot har på repertoaret, er styrkinger som ikke først og fremst er finansiert med mindre kutt. Så har vi gjort noen omprioriteringer, men den profilen som ligger i tilleggsbrevet, mener vi reflekterer en prioritering av det som haster mest nå, nemlig å øke grunnfinansieringen i sykehusene, sånn at de kan prioritere psykisk helsevern opp mot somatikken. Det har jo vært en utfordring i åtte år med Høyre i regjering at man ikke har greid det.

Vi styrker barn og unges psykiske helsetilbud, vi styrker fastlegeordningen, og vi sørger også for å rekrutterer framtidens helsepersonell gjennom en rekrutteringspakke. Det mener vi har vært riktige prioriteringer og det som haster mest.

Guri Melby (V) [13:40:57]: Da vil jeg iallfall understreke at i min tid i regjering ble ikke spørsmål om diplomatisk boikott drøftet. Det er en utvikling her som jeg mener gir grunn til å gjøre en ny vurdering av saken. Det er ingen nyhet at kinesiske myndigheter begår menneskerettighetsbrudd, men f.eks. forsvinningen av tennisstjernen Peng Shuai mener jeg er en sak som gjør at man bør ta en ny diskusjon, ta en ny runde i regjeringen. Nå har offentligheten fått se bilder av Peng i samtale med IOC-lederen. Det er mange som ennå ikke føler seg beroliget – at den kinesiske tennisstjernen faktisk er fri og har mulighet til å gjøre det hun vil. Så spørsmålet mitt er egentlig: Hva skal til for at man i dagens regjering gjør en ny vurdering av situasjonen?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:41:52]: Jeg deler representanten Melbys bekymring. Som jeg sa i mitt innledende svar, er regjeringen og norske myndigheter svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Kina. Dette er også noe som norske myndigheter har tatt opp og tar opp med kineserne i dialogen med kinesiske myndigheter, også i multilaterale fora, som FN. Det kommer vi til å fortsette med.

Så er det, som representanten sier, ikke noe nytt at menneskerettighetssituasjonen i Kina er bekymringsfull. Men det er heller ikke slik at denne regjeringen vurderer situasjonen noe annerledes enn den forrige. Spørsmålet om diplomatisk boikott er altså ikke et virkemiddel som denne regjeringen tror på.

Guri Melby (V) [13:42:45]: Et argument som reelt er knyttet til diplomatisk boikott, er at det vil ha relativt lite effekt hvis Norge er det eneste landet som gjør det. Men nå har USAs president, Joe Biden, løftet at han ser på muligheten for en slik tilnærming fra USAs side og at han ønsker å løfte det internasjonalt. Spørsmålet er om dette er en bredere allianse og om det er flere land som faktisk vurderer en diplomatisk boikott. Vil Norge da fortsatt insistere på å være blant de landene som sender politikere og andre myndighetspersoner til Beijing-OL?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:43:23]: Mitt svar er det samme. På lik linje med forrige regjering, som representanten Melby satt i, har denne regjeringen mer tro på dialog enn på boikott som virkemiddel for endring. Menneskerettighetssituasjonen i Kina er bekymringsfull. Dette følger også Norge opp i vår dialog. Vi anser det ikke som aktuelt med boikott som virkemiddel.

Sveinung Stensland (H) [13:46:41]: Justisministeren kan ikke bekrefte at listen i Politiforum med ordførere som faktisk vil ha tjenestested, vil være styrende. Men samtidig kan vi legge til grunn at de kommunene som i Politiforum i dag sier at de ikke ønsker et nytt polititjenestested, likevel kan få et polititjenestested. Vil justisministeren opprette polititjenestested i kommuner der ordførerne har sagt at en ikke har et ønske om det?

Statsråd Emilie Mehl [13:47:11]: Som jeg sa, kommer vi til å se på nye tjenestesteder der hvor det lokalt er ønske om det, eller der hvor geografiske forhold eller kriminalitetsbildet tilsier det. Det er ting som vil være med i en helhetlig vurdering. Jeg synes det er en interessant artikkel Politiforum har laget, og det er interessant å lese den. Blant annet kommer det i artikkelen fram at flere opplever politiet som mindre synlig etter reformen. Det tenker jeg er signaler det er viktig å ta på alvor. Når det gjelder den konkrete prosessen hvor vi skal opprette nye polititjenestesteder, må vi gjøre det skikkelig og ryddig, og vi kommer også til å få innspill derfra som vil ligge til grunn for den prosessen.

Sveinung Stensland (H) [13:48:07]: Jeg så også der at det var enkelte som mente at politiet var mindre synlig etter politireformen, men det kan tenkes det skyldes at de ikke lenger har et politikontor med et skilt der det står «Politi» eller «Lensmannskontor». Snakker en med politiet, mener de en vil bruke store ressurser på å opprette disse nye polititjenestestedene, og det er ressurser som kunne gått til å ha mer politi aktivt ute i tjeneste.

Jeg lurer på om justisministeren kan være enig med meg i at hvis målet er mer synlig politi blant folk, er det bedre å bruke ressursene på politipersonell ute blant folk enn på kontorer som en selv må oppsøke som innbygger – når politiet så tydelig sier at de heller vil ha mer mannskap enn flere politikontor.

Statsråd Emilie Mehl [13:49:03]: Regjeringen er opptatt av å styrke det lokale politiet i hele landet, styrke politiberedskapen og styre ressursene på en sånn måte at vi får flere politifolk lokalt, at vi får mer synlighet, og at vi får noen flere polititjenestesteder der hvor det er behov for det. Da må vi se på hvor pengene går, og en ting som har økt mye under høyreregjeringen – som nylig gikk av – er f.eks. konsulentbruk. Vi ønsker heller å bruke penger på flere politifolk enn på det. Det er ting som vi vil jobbe med i vårt videre arbeid med budsjett.

Enn så lenge har vi lagt fram en tilleggsproposisjon for Stortinget, hvor vi foreslår å bruke 200 mill. kr mer på politi, som i hovedsak skal gå til mer bemanning og mer synlighet lokalt. Det tenker jeg er et viktig tiltak for å styrke beredskapen og den lokale tilstedeværelsen i hele landet.