Presidenten: Stortinget
fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane
Ola Borten Moe, Espen Barth Eide og Ingvild Kjerkol ville møta til munnleg
spørjetime. Stortinget fekk så i går melding frå Statsministerens
kontor om at statsråd Ola Borten Moe likevel ikkje har høve til
å delta i spørjetimen grunna sjukdom.
Statsrådane Espen
Barth Eide og Ingvild Kjerkol er til stades, og me er klare til
å byrja den munnlege spørjetimen.
Me byrjar då med
det fyrste hovudspørsmålet, som er frå representanten Tone Wilhelmsen
Trøen.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:04:06 ] : Mange eldre er ensomme
i alderdommen. Noen føler seg utrygge hjemme fordi huset ikke er
tilrettelagt for en kropp som kanskje ikke er like sprek som før.
Dørkarmen er høy, trappen opp til andre etasje kan være for tung. Mange
savner muligheten til å kunne handle mat selv og å kunne treffe
andre rundt en kaffekopp når helsa svikter og huset man bor i, er
et stykke unna bygdesenteret. Det er nettopp det sosiale fellesskapet
som faller bort når avstanden blir for stor og terskelen for høy. Høyres
svar på disse utfordringene har vært å starte et prosjekt for å
bygge trygghetsboliger som er sentralt plassert i nærheten av butikken,
biblioteket, kafeen og legesenteret, slik at veien blir kort og
trygg, både til naboen for å slå av en prat og til butikken for
å handle melk og brød.
Helt uten en plan
for hvordan eldre skal kunne bo lenger hjemme, har Arbeiderpartiet
og Senterpartiet nå strøket ut hele prosjektet med trygghetsboliger
fra sitt justerte statsbudsjett. I sommer, før hun ble helseminister,
uttalte Ingvild Kjerkol til NRK at ideen om trygghetsboliger var
så god at hun mente de måtte bygges over hele landet, ikke bare
i distriktskommunene. Da vil jeg gjerne spørre statsråd Ingvild
Kjerkol: Hva er det som har endret seg for statsråden de siste par
månedene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:05:50 ] : Det å forberede det
norske samfunnet på en aldrende befolkning er veldig viktig. Uttalelsen
som representanten Trøen viste til, da den forrige regjeringen kom
med en ordning for at distriktskommunene kunne bygge ut trygghetsboliger,
står jeg fortsatt ved. Det er også bakgrunnen for at regjeringen
har trukket ordningen tilbake. Vi ønsker å se dette i sammenheng
med en større satsing – muligheten for alle kommuner til å bygge
ut trygghetsboliger og nye boformer.
I starten på forrige
stortingsperiode gjorde faktisk Stortinget et vedtak om å utrede
nye boformer for eldre. Det beklager jeg at den forrige regjeringen
ikke fulgte opp. Det prosjektet som kom på tampen, hadde veldig mye
godt ved seg, som vi kommer til å ta med i det videre arbeidet.
Men bakgrunnen for at vi ikke ønsker å gå videre med den ordningen,
er at vi ønsker så se det i sammenheng med en større satsing, i
sammenheng med en bo-hjemme-reform, som også handler om de tjenestene
eldre får i hjemmet. Jeg tror at vi trenger å tenke nytt for å utvikle
boformer som gir et trygt og aldersfremmende samfunn, som det heter,
hvor de eldre i størst mulig grad kan bo hjemme og få trygghet gjennom
gode tjenester og bruk av teknologi – hvor også disse sosiale fellesarenaene,
som representanten Trøen peker på, i større grad er til stede i
og rundt boligene. Så dette vil vi komme tilbake til og se på i
en større sammenheng.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:07:40 ] : Helomvendingen fra
statsråden er overraskende, og den er skuffende, og den er veldig
sørgelig for mange eldre som trenger at vi tilrettelegger bedre
for at de kan ha en så aktiv alderdom som mulig. Det å kunne leve
livet mest mulig selvhjulpent og med mulighet for omgang med andre
er viktig i alle faser av livet.
Så vet vi at det
er en stadig økende levealder. Vi vet også at det er særlig distriktskommunene
som får mye av utfordringene med å skape en trygg alderdom for eldre.
Nå hører jeg statsråden sier at man ønsket en større satsing. Jeg
vil bare minne statsråden på at de kommunene som var med i dette
prosjektet – det er altså 209 av landets kommuner som er innenfor
den piloten med trygghetsboliger. Er denne større satsingen noe
annet enn trygghetsboliger?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:08:36 ] : Jeg setter veldig pris
på at representanten siterer meg, og det sitatet sa jo at vi mener
at det å bygge trygghetsboliger, utvikle nye boformer for eldre,
blir veldig viktig framover. Derfor burde vi ha rullet ut tilsvarende
ordninger for alle landets kommuner. Det er ikke noen helomvending. Det
tar vi konsekvensen av, og derfor jobber vi med andre ordninger
som vil komme alle kommunene til gode, og det vil vi komme sterkt
tilbake til.
En pilot i 200
kommuner er jo interessant i seg selv. Hvorfor ikke lage ordninger
som alle landets kommuner kan søke på? Det har vi erfaring med fra
tidligere, hvor Husbanken har vært et effektivt virkemiddel, og det
ønsker vi å se på igjen.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Erlend Svardal Bøe.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:09:43 ] : Det å kunne leve livet
mest mulig selvhjulpent og i fellesskap med andre er viktig i alle
faser av livet. Det er særlig viktig når alderen begynner å sette
sine spor og den vanlige omgangskretsen blir mindre, kanskje fordi
ektefelle og venner faller fra. Da må vi som samfunn stille opp.
Ved å sørge for å tilrettelegge for at eldre kan komme tidlig inn
i tilrettelagte boliger, kan vi forhåpentligvis bidra til at hjelpebehovet
deres utsettes og de kan klare seg selv lenger og dermed trives
bedre i hverdagen.
Statsråden var
inne på distriktene, og mitt spørsmål til statsråden er da: Når
regjeringen nå kutter midler til trygghetsboliger, hva mener statsråden
vil være et godt tilbud for ensomme eldre i distriktene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:10:33 ] : Jeg mener at kommunene
er godt i stand til å vurdere det. Leve hele livet-reformen, som
forrige regjering la fram, påpekte særlig at dette skulle være kommunenes
egen reform. Den inneholdt en katalog med gode eksempler fra ulike norske
kommuner på hvordan man har utviklet gode nærmiljøer, gode bomuligheter
for eldre, hvor man også har den sosiale arenaen ivaretatt. Her
tenker jeg at norske kommuner trenger hjelp fra staten, og det er
et arbeid vi kommer til å sette i gang, med virkemidler som kan
bistå kommunene i å nå disse målene som Leve hele livet-reformen
peker ut, med gode måltidsopplevelser, gode sosiale møtearenaer
– her tror jeg vi må tenke nytt – og også tilskudd og investeringsvirkemidler
for at kommunene kan gjennomføre disse investeringene.
Presidenten: Erlend
Svardal Bøe – til oppfølgingsspørsmål.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:11:36 ] : Jeg er enig med statsråden
i at kommunene nok trenger hjelp fra staten, men det var nettopp
det Solberg-regjeringen ga. Det var lagt inn midler til trygghetsboliger.
Grunnen til at jeg spør statsråden om ensomme eldre i distriktene,
er at det var i distriktene Solberg-regjeringen i første omgang
ville sette i gang med trygghetsboliger, fordi vi vet at det er
mangel på sånne boliger i distriktene, og vi vet at det er i distriktene
andelen eldre vil øke sterkest. For den enkelte vil en tilrettelagt
bolig med felles oppholdsareal bidra til å redusere ensomhet og
å opprettholde kognitive funksjoner gjennom aktivitet. Så i første
omgang skulle dette være rettet mot distriktene. Når det står i
Hurdalsplattformen at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes,
er det i sterk kontrast til at regjeringen kutter de midlene som
vi har lagt inn.
Da er mitt spørsmål
til statsråden: Er ikke statsråden enig i at det er riktig å starte
med trygghetsboliger i distriktene? Og hvor distriktsvennlig mener
statsråden det er å kutte midler til trygghetsboliger i distriktene,
sånn som regjeringen nå gjør?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:12:42 ] : Denne regjeringen har
en distriktspolitikk som setter kommunene i stand til å løse oppgavene.
Derfor har vi i den tilleggsproposisjonen Stortinget nå har til
behandling sammen med statsbudsjettet fra Solberg-regjeringen, økt
kommunenes frie inntekter med 2,5 mrd. kr. Det er viktig. Den forrige
regjeringen var ikke veldig raus med håndsrekninger for at kommunene
skulle kunne investere i framtidige bo- og pleie- og omsorgstilbud
for eldre.
Ta f.eks. andelen
heldøgns pleie- og omsorgsplasser: Den var «all time low» – «pardon
my French», president – i Solberg-regjeringens siste budsjett. Det
at vi nå ser med nye øyne på en ordning for å kunne gi mer fleksible boliger
til eldre, der man kan ta i bruk teknologi, der kommunen får mulighet
til å ha en annen type bemanning enn det man har i heldøgns pleie
og omsorg, tror jeg at distriktene vil være takknemlig for på lengre
sikt. Så ble det ikke det prosjektet Høyre ønsket seg denne gangen,
(presidenten klubber) men kommunene (presidenten klubber igjen)
er satt bedre i stand til å løse oppgavene (presidenten klubber
igjen) etter tilleggsproposisjonen.
Presidenten: Då
er tida ute. Presidenten håpar me kan halda oss innanfor rammene.
Me går til neste
hovudspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:14:05 ] : Hendelsene i Kongsberg og
på Bislett har rystet landet. Politiet etterforsker, men alt tyder
på at det er svikt i psykiatrien. Alvorlig syke mennesker som kan
være en fare både for seg selv og andre, får ikke nødvendig hjelp.
Det koster uskyldige mennesker livet, og jeg tror at mange reagerer
på at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå foreslår smuler i
ekstrabevilgningen til helse og psykiatri, i den situasjonen vi
står i.
Man sender en ekstraregning
på 600 mill. kr til landets syke i form av økning i egenandelene.
Man straffer uføre med kutt i fribeløpet, mens man bruker hundrevis av
millioner kroner på å øke fagforeningsfradraget. Pengene renner
ut til klima og bistand.
Behovene i psykiatrien
er enorme. Jeg besøkte ROS i Bergen, som jobber med spiseforstyrrelser,
og de slår alarm om økningen blant barn og unge. Vi har gjennom veldig
mange år sett en kraftig nedbygging av institusjonsplasser, og erfarne
psykiatere slår alarm om at folk ikke får nødvendig hjelp. Det går
ut over de syke, og det går ut over lokalsamfunn – ja, det går faktisk
ut over sikkerheten til oss alle.
Stortinget vedtok
i vår – med bl.a. Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer, sammen
med Fremskrittspartiet – at vi skal stanse nedbyggingen av institusjonsplasser.
Man skal gjennomgå tilgjengelig kapasitet, og man skal se på behovet
videre. Fremskrittspartiet er tydelig på at vi framover må øremerke
penger til oppbygging av institusjonsplasser.
Er statsråden
enig i at antall institusjonsplasser må økes, og at det er viktigere
å styrke psykiatrien enn å øke fagforeningsfradraget?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:16:06 ] : Jeg er bekymret for
de økte behovene innenfor psykisk helse. Det er også bakgrunnen
for at Hurdalsplattformen har som en av sine hovedsatsinger en opptrappingsplan
på hele psykisk helsefeltet, helt fra lavterskel psykisk helsetilbud
i kommunene til langvarig sammensatt behandling og døgnplasser.
Jeg er også glad
for at Hurdalsplattformen har nettopp det vedtaket representanten
Listhaug viser til, som ett av punktene: at nedbyggingen av antall
døgnplasser slutter på denne regjeringens vakt.
Så vil vi trappe
opp dette, og i det tilleggsproposisjonen som regjeringen har lagt
fram, styrker vi sykehusene med 700 mill. kr, og vi styrker grunnfinansieringen,
noe som gjør at prioriteringen av psykisk helsevern når opp. Den
regjeringen som representanten Listhaug var en del av, også i det
departementet jeg i dag sitter i, greide ikke i ett eneste år mens
de styrte landet, å oppfylle sin egen prioriteringsregel for psykisk
helsevern. Det endrer vi på nå.
Gjennom økt grunnfinansiering
vil alle beredskapsfunksjonene i sykehusene få en sterkere prioritet.
Ikke minst gjelder det psykisk helsevern. Det er også viktig at vi
klarer å forebygge – tidlig – den typen hendelser som representanten
viser til. Når skaden har skjedd, er det for sent – da er det overlatt
til rettsapparatet og politiet å etterforske slike alvorlige hendelser.
Vår ambisjon er å styrke hele feltet, gjennomgående, og det kommer
vi til å prioritere i de kommende budsjettene.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:18:02 ] : Problemet er at disse institusjonsplassene
trengs nå. Derfor må dette skje raskt. Man kan ikke sitte og vente
på utredninger opp og ned og i mente. Det er syke mennesker som
ikke får hjelp.
I 2017 ble regelverket
for bruk av tvang endret. Terskelen for å bruke tvang ble hevet.
I ettertid mener i hvert fall Fremskrittspartiet at dette ikke burde
vært gjort. Det har ført til at mange går rundt i gatene og lever i
samfunnet vårt med store psykiske problemer fordi de er for friske
til å få et tilbud eller ikke ønsker å bli tvangsinnlagt. Reglene
for tvang har stor betydning for samfunnets sikkerhet. Nå er det
på høring et nytt forslag fra tvangslovutvalget, og dette kan gjøre
det enda vanskeligere å bruke tvang.
Vil statsråden
ta initiativ til å skrote forslaget fra tvangslovutvalget og gjøre
det enklere, ikke vanskeligere, å bruke tvang for å hjelpe de sykeste
blant oss – de som kan være en fare for seg selv eller for andre?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:19:09 ] : Først vil jeg si at
vi ikke venter på store utredninger. I tilleggsproposisjonen som
Stortinget har til behandling nå, har vi allerede styrket grunnfinansieringen
i sykehusene og satset på psykisk helsevern i den prioriteringen,
med oppsøkende FACT-team, som kan møte brukerne i hjemmet, og vi
har sagt at nedbyggingen av døgnplasser slutter på vår vakt.
Når det gjelder
de lovprosessene som går, om bruk av tvang i helsetjenesten, har
vi også tenkt å evaluere lovendringen i loven om psykisk helsevern
fra 2017. Det var en lov som ble vedtatt med både Arbeiderpartiets
og Fremskrittspartiets stemmer. Den gangen ønsket Arbeiderpartiet
og Senterpartiet at man skulle følgeevaluere. Det var et forslag
Fremskrittspartiet valgte å ikke gi sin støtte til, men det gjennomfører
vi nå. Vi skal følge opp tvangsbegrensningslovutvalgets arbeid,
og det kommer vi tilbake til. Der gikk høringsfristen ut i forrige
uke.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Sylvi Listhaug.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:20:15 ] : Heller ikke cystisk fibrose-syke
får nødvendig helsehjelp. Ellen Winther på 46 år sitter i Svelgen
i Vestland og er fullstendig knust og fortvilet over at hun har
fått det fjerde avslaget på medisinen Kaftrio – en medisin som har
fantastiske resultater, der legene i Danmark sier de kan se med
det blotte øye at lungekapasiteten øker. Tilstanden til Ellen er
svært alvorlig. Hun har 22 pst. lungekapasitet. Hun kan ikke få
lungetransplantasjon, og hun har lungesykdommen cystisk fibrose
i endestadiet. Det som kan redde Ellen, er rett og slett å få tilgang
til Kaftrio.
Denne medisinen
er nå godkjent i 15 europeiske land. Sist ute var Spania. Likevel
er det sånn at Norge ikke har råd til å bruke denne medisinen, og
det blir avslag på avslag for disse pasientene, som er i en helt
fortvilet situasjon.
Vil statsråden
skjære igjennom og sikre at Ellen får tilgang til medisinen som
kan redde livet hennes, og som legene hennes sier gjør at hun kan
få forsvarlig helsehjelp?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:21:22 ] : Det er viktig at pasienter
med alle typer diagnoser og lidelser får den beste tilgjengelige
hjelpen i Norge. Det har vi et system for, som kombinerer både prioriteringskriterier
vedtatt av Stortinget og det til enhver tid tilgjengelige handlingsrommet
i sykehusenes budsjetter. Systemet for nye metoder er en ordning
som representanten Listhaug og hennes parti har lovfestet. Det er
viktig at pasienter og fagfolk har tillit til dette systemet, og
det skal nå videreutvikles. I morgen kommer det en rapport hvor
hele systemet er evaluert, og den vil gi oss et viktig grunnlag
for en prioriteringsdebatt framover.
Det er alltid
utfordrende når det kommer nye medikamenter som får godkjenning
– om man har mulighet til å ta dem i bruk i Norge. Den veien til
norske pasienter ønsker vi skal være kortest mulig. Men dette er
et system som er lovfestet med Fremskrittspartiets stemmer.
Presidenten: Sylvi
Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:22:28 ] : Fremskrittspartiet vil endre
det nettopp fordi vi ser at det ikke fungerer, mens statsråden skyver
byråkratiet foran seg. I Norge får ikke cystisk fibrose-syke best
tilgjengelige hjelp, for den blir de nektet. Det er 400 cystisk
fibrose-syke i Norge. De har tre valg:
Man
kan kjøpe medisinen selv. En familie gjør det med en datter på 13 år.
De betaler 228 000 kr i måneden.
Man
kan bli helseflyktning, som Christian i Bergen nå vurderer. Han
vurderer å flytte til Danmark. Han ble anbefalt av legen å gjøre
det, for får han en lungebetennelse nå i vinter, så kan han faktisk
dø.
Man
kan leve i fortvilelse, bli sykere eller få transplantert lunger
for dem som kan det. Ellen kan ingen av delene.
Arbeiderpartiet
sier det er vanlige folks tur. Det er definitivt ikke cystisk fibrose-syke
sin tur – og de er nå helt fortvilet. Mener statsråden det er holdbart
at folk tvinges til å bli helseflyktninger eller betale 228 000 kr
i måneden av egen lomme for å få forsvarlig helsehjelp i Norge?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:23:36 ] : Først vil jeg si at
jeg skyver ikke byråkratiet foran meg. Jeg forholder meg til de
lovene Stortinget har vedtatt. Det tror jeg er en god pekepinn for
enhver statsråd.
Systemet for nye
metoder er nå evaluert. I morgen får vi en rapport, og den ønsker
jeg å invitere både representanten Listhaug og andre til å delta
i en offentlig debatt om.
Det er utfordrende
å skulle finansiere nye medikamenter. Jeg mener vi må jobbe sammen
med andre land for å få til best mulig innkjøpsavtaler på vegne
av norske pasienter og også sette noen standarder overfor en industri
som tar seg veldig godt betalt. Alle ønsker vi å hjelpe alvorlig
syke pasienter, men vi må ha et system som sikrer rettferdighet
og prioritet. Det er den eneste måten å drive en solidarisk offentlig
helsetjeneste på. Slik var det også under den forrige regjeringen,
men jeg er veldig glad for at vi nå får en god debatt om systemet
Nye metoder, for det ønsker vi å utvikle.
Presidenten: Seher
Aydar – til oppfølgingsspørsmål.
Seher Aydar (R) [10:24:53 ] : Jeg vil gjerne følge opp spørsmålet
om tilgang til helsetjenester.
Det finnes flere
utgifter i helsetjenesten som ikke er dekket av frikortet. Det kan
være utgifter til bandasjemateriell, bedøvelsesmateriell osv. I
tillegg behandles fortsatt ikke tennene som en del av kroppen. Nå
øker regjeringen egenandelstaket og gjør ingenting med tannhelse.
Når vi vet at
forskjellene øker i samfunnet vårt, at veldig mange mennesker har
dårlig råd – det kan være uføre, minstepensjonister eller alenemødre
som har dårlig råd – mener statsråden at regjeringens grep innenfor
helsepolitikken, både det som gjøres, som f.eks. å øke egenandelstaket,
og det som ikke gjøres, f.eks. med tannhelse, bidrar til at flere
får tilgang til helsetjenestene våre?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:25:41 ] : Denne regjeringen har
lagt fram en tilleggsproposisjon, og det er begrenset hva vi får
endret på i Solberg-regjeringens budsjett. Jeg må si jeg var overrasket
da jeg så Solberg-regjeringen legge fram en så kraftig økning av
egenandelene. I fjor prøvde Solberg-regjeringen seg på det samme.
Det ble kontant slått tilbake av Stortinget. Nå foregår det forhandlinger
om budsjettet her på huset, og jeg sender en hilsen til dem som
forhandler.
Når det gjelder
tannhelse, vil jeg også si til representanten at det er ikke sånn
at vi ikke gjør noen ting. Det ligger også inne en styrking i Hurdalsplattformen.
Denne regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige
tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den mer med andre tjenester.
Vi vil først konsentrere oss om de som har spesielle behov, og så
gå etter alderstrinnene for å utvide den offentlige tjenesten.
Presidenten: Seher
Aydar – til oppfølgingsspørsmål.
Seher Aydar (R) [10:26:44 ] : Jeg vil også sende en hilsen
til dem som forhandler, og håper at de klarer å endre så mye som
mulig på det regjeringen har levert akkurat nå på helse, for å gjøre
det mer tilgjengelig for folk uansett hva slags økonomi de har.
Det er riktig, det statsråden sier om tannhelsereform i Hurdalsplattformen,
men poenget mitt er at det gjøres ingenting i budsjettforslaget.
Det gjøres ingenting – ikke en start, ikke et lite steg, ikke et
hint om at her skal vi prøve å likestille alle helsetjenestene våre,
og her skal vi f.eks. starte med dem som har dårligst råd, eller
dem som har de største utgiftene. Hvorfor gjøres det ingenting?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:27:24 ] : Tilleggsproposisjonen
er en justering av den forrige regjeringens budsjett – dessverre.
Det har ikke vært rom for å gjøre store endringer. Vi har prioritert
psykisk helse og kapasitet i sykehusene, som står i en veldig presset
situasjon som følge av økte innleggelser nå på grunn av både covid-19-sykdom
og andre luftveisinfeksjoner, for at det skal være mulig for dem
både å prioritere psykisk helse og å ta igjen etterslepet av pasientbehandling
fra pandemien. Vi har også prioritert fastlegene. Grunnen til at
vi har gjort en prioritering, er at vi har hatt begrensede muligheter
i en tilleggsproposisjon. Vi har vurdert dette som det viktigste,
det som haster mest, og så har Hurdalsplattformen forpliktende formuleringer
om også å trappe opp innsatsen for mer offentlig tannhelse.
Presidenten: Marian
Hussein – til oppfølgingsspørsmål.
Marian Hussein (SV) [10:28:33 ] : Jeg sitter egentlig litt
sjokkert tilbake over svaret statsråden ga, for det er slik at Støre-regjeringen
har lagt fram det siste tilleggsforslaget, og når statsråden svarer
med å sende en hilsen til dem som forhandler, viser det at statsråden egentlig
ønsker å redusere egenandelstaket fra Solberg-regjeringen. Her er
det et taktisk eller politisk spill som går på bekostning av folk
som har dårlig råd, og dem som i dag sitter og er bekymret for hvor
mye de kan kjøpe for i julegaver, versus det de må spare for å kunne
betale for helseutgifter til neste år. Dette synes jeg egentlig er
ganske alarmerende, for det er snakk om liv og helse for veldig
mange mennesker.
Ja, vi kan være
uenige om politikk, men å bruke egenandelstaket for å tvinge fram
at SV skal forhandle fram det statsråden selv ønsker, synes jeg
er svært sjokkerende å høre på.
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:29:56 ] : Jeg opplever at dette
blir å sette ting litt på hodet, for i denne salen var det verken
i fjor eller i år noe stort flertall for å øke egenandelene for
sykdom, slik jeg har oppfattet det av det partiene så langt har
sagt om sine prioriteringer. Det er det Solberg-regjeringen som
har lagt fram forslag om, stikk i strid med den budsjettavtalen
de gjorde med Fremskrittspartiet i fjor.
Vi har prioritert
– vi driver ikke med politisk spill. Vi har prioritert 700 mill. kr
til styrking av sykehusbudsjettet. Vi har prioritert 100 mill. kr
til fastlegeordningen, noe som haster. Vi har prioritert en rekrutteringspakke for
å utdanne flere spesialsykepleiere, det roper tjenestene våre etter.
Vi har også prioritert lavterskel psykisk helsetilbud til barn og
unge. Politikk er prioriteringer. En tilleggsproposisjon er begrenset,
og vi mener at dette var det som hastet mest nå.
Presidenten: Marian
Hussain – til oppfølgingsspørsmål.
Marian Hussein (SV) [10:31:00 ] : Samtidig viser statsrådens
og regjeringens tilleggsforslag at man ikke prioriterer de uføre
eller dem som har dårlig råd, når man gjør det grepet med både å
ta fra de uføre muligheten til å tjene ekstra penger og samtidig
ikke gjør noe med egenandelstaket. Det virker som denne regjeringen
heller ikke har prioritert å gjøre noe med de økende forskjellene
og gi en hjelpende hånd til de folkene som trenger det mest i samfunnet.
Igjen: Jeg håper
at statsråden i neste års budsjett kommer med et forslag på helseministerens
område som ikke øker forskjellene i samfunnet, og hvor det klassedelte
helsevesenet vårt tar slutt.
Presidenten: Eg
vil minna representanten om at ein skal tala gjennom presidenten.
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:31:56 ] : Jeg tror jeg bare må
gjenta: Tilleggsproposisjonen er en justering av Solberg-regjeringens
budsjett. Jeg er helt enig med representanten – neste års budsjett
blir regjeringen Støres budsjett. Det er en prosess vi allerede
har begynt på. Der skal ikke helsepolitikken bidra til økte forskjeller. Den
skal bidra til det motsatte, at det ikke er hvem man er, eller hvor
man kommer fra, som avgjør hvor lenge man kan leve, og hvor godt
man kan ivareta helsen. Det vil være våre prioriteringer.
Der viser Hurdalsplattformen
retning. Der satser vi på vår felles helsetjeneste. Der vil vi styrke
den psykiske delen av helsetjenesten. Der vil vi sikre at vi har
en fastlegeordning som er stabil og gir god legedekning over hele
landet, og vi vil investere i barn og unge gjennom brede folkehelsetiltak.
Det er en prosess jeg ser fram til. Det er et budsjett jeg vil være
mer stolt av. Det vi har klart å få til i tilleggsproposisjonen,
er prioritering.
Presidenten: Kristoffer
Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:33:09 ] : Statsråden løftet
fram betydningen og viktigheten av å sikre nok sengeplasser innen
psykiatrien og sørge for at disse er på gode behandlingsinstitusjoner.
Det er en meget god vurdering som vi i Miljøpartiet De Grønne støtter fullt
ut. Her ser vi en stor mulighet i dag. Det er mange av landets spesialsykehus
for psykiatrisk lidende som i dag er foreslått nedlagt, over hele
landet. Det vil si at vi risikerer å miste veldig mange meget gode
behandlingsplasser og sengeplasser i psykiatrien, og det vil bli svært
utfordrende å erstatte disse med like gode behandlingsplasser ved
de somatiske sykehusene. Det er ikke godt nok utredet i hvor stor
grad det faktisk vil kunne fungere i praksis, og denne endringen
vil være irreversibel. Man vil aldri kunne få tilbake de spesialiserte
sykehusene.
Mitt spørsmål
er: Ser statsråden her en mulighet for å bevare disse gode behandlingsinstitusjonene
og behandlingsplassene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:34:13 ] : Jeg vet ikke om jeg
helt kjenner igjen beskrivelsen av at det er store planer om å legge
ned mange spesialsykehus. Der i landet det pågår strukturendringer,
kjenner vi til det. Det er her i Oslo, det er i Innlandet – der
står de i startgropen, der er det ikke tatt noen beslutning om hvilken
vei de ønsker å gå ennå – og utover det har vi de sykehusene vi har.
Så er det også sånn at her har vi ideelle aktører, særlig innenfor
psykisk helse og rus, som vi ønsker å utvikle med en annen type
tilknytning til den offentlige helsetjenesten enn vår forgjenger.
På vår vakt vil
ikke nedbygging av døgnplasser fortsette. Vi ønsker en opptrapping
på hele feltet, fra lavterskel psykisk helse i kommunene til de
som trenger langvarig døgnbehandling. Dette vil vi komme tilbake
til, men vi viser retning i tilleggsproposisjonen, hvor vi styrker
grunnfinansieringen i sykehusene, sånn at man kan prioritere psykisk
helsevern.
Presidenten: Me
går til neste hovudspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:35:31 ] : Mitt spørsmål går til klima-
og miljøministeren.
Under innspurten
av det historisk viktige klimatoppmøtet i Glasgow la regjeringen
fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Der klarte de
det kunststykket å svekke en allerede for svak klimapolitikk. Selv
klima- og miljøministeren måtte innrømme at utslippene blir høyere
med Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag til budsjett enn høyreregjeringens
forslag. Det hadde vært fristende å spørre statsråden hvordan i
alle dager klarte dere det, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg kjenner klima-
og miljøministeren som en person som er ivrig etter å komme i gang
med utslippskuttene. Derfor vil jeg gjerne få svar på hva han har
tenkt å gjøre for å rette opp i denne fadesen i starten av regjeringsperioden.
Hva vil klima- og miljøministeren gjøre for å sikre flere tiltak som
raskt kutter utslippene og gjør at vi faktisk forsterker klimapolitikken,
neste år og årene etter det? For ministeren må vel være enig i at
det er et elendig svar på Glasgow-toppmøtet å starte med en svekkelse
av en altfor dårlig klimapolitikk.
Statsråd Espen Barth Eide [10:37:04 ] : Jeg takker representanten
Haltbrekken for et godt og viktig spørsmål. Jeg vil først kort presisere
at utslippskuttene blir betydelig større i 2022 enn de var i 2021,
fordi vi øker CO2 -avgiften
med 28 pst., og det vil ha effekt i store deler av økonomien. Så
er det riktig at sammenliknet med det budsjettet som ble lagt fram,
har vi gjort en justering av veibruksavgiften som demper noe den
effekten CO2 -avgiften har
på bensin og diesel. Vi har vært ærlig på at sånn er det. Hvis man
sammenlikner med det som er framlagt, er det litt svakere. Hvis
man sammenlikner med det som har vært praktisert, er det en betydelig
forbedring.
Det som er helt
sant, er at Norge har en for svak klimapolitikk for å komme i mål
med de målene vi har. Derfor kommer vi til å gå gjennom hver enkelt
sektor for å lete etter alle mulige utslippskutt. Vi skal innføre
et stramt styringsinstrument, som vi kaller klimautslippsbudsjett
eller karbonbudsjett, hvor vi skal sette oss mål for hvor store
utslipp vi kan tillate oss år for år. Det vil være en fallende bane.
I alle framtidige budsjettdisponeringer må vi styre innenfor den
fallende banen av hva vi kan tillate å slippe ut. Det vil bety at
samtlige sektorer i Norge, transport, industri, bygg og anlegg,
fisk, landbruk – enhver samfunnssektor – må finne de kuttene som
er mulig, slik at man holder seg innenfor den rammen. Det vi trenger
nå, er et styringsinstrument som gjør at man ikke bare leter etter
enkeltgrep her og der, men helt systematisk sørger for en strukturell
endring av norsk økonomi, slik at vi mye raskere kommer over i en
økonomi som er fornybar, bærekraftig og sirkulær. Det er ingen tvil
om at der henger vi langt etter, og den bekymringen deler jeg fullt
ut med representanten Haltbrekken.
Lars Haltbrekken (SV) [10:39:06 ] : I Glasgow Climate Pact,
som ble vedtatt på klimatoppmøtet, oppfordres verdens regjeringer
til å avslutte de ineffektive subsidiene til fossil energi. Ineffektive
subsidier er subsidier som ville ha gitt større verdiskaping om
de ble brukt til noe annet enn å stimulere til mer fossil produksjon
eller bruk av fossil energi. Oljeskattepakken som stortingsflertallet
vedtok i fjor høst, er dessverre et glimrende eksempel på en sånn
ineffektiv subsidie. Da er spørsmålet mitt: Vil regjeringen følge
klimaavtalen fra Glasgow og avslutte alle ineffektive fossile subsidier?
Og hvis ikke, hvorfor vil man ikke følge en så viktig avtale?
Statsråd Espen Barth Eide [10:40:01 ] : Vi var faktisk bidragsytere
til at det vedtaket ble fattet. Vi ville til og med gjerne fjernet
ordet «ineffektive», for vi mener at alle fossile subsidier bør
ut. Jeg mener at vi har en plan for det, for da oljeskattepakken
ble vedtatt i fjor, ble den også vedtatt opphevet. Den var jo tidsbegrenset.
Så har jeg lyst til å gi honnør til forrige regjering på et punkt,
og det var at de foreslo en endring i det oljeskatteregimet vi skal
ha etter oljeskattepakken, til et ekte nøytralt system. Det har
vi støttet opp om. Når vi får det på plass, mener jeg at det ikke
er noe grunnlag for å kunne si at vi har verken effektive eller
ineffektive oljesubsidier. Jeg mener at med gjennomføring av den
politikken er vi i rute med det som ble vedtatt i Glasgow. Jeg har
lyst til å nevne at dette også har vært relevant når det gjelder
bistandsbudsjettet og omleggingen av tidligere Olje for utvikling
til Energi for utvikling.
Presidenten: Det
vert gjeve høve til oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.
Lars Haltbrekken (SV) [10:41:03 ] : Statsråden sier at det
er en tidsbegrenset oljeskattepakke. Det er i og for seg riktig,
men den tidsbegrensningen er av en ganske lang karakter. Det er
forventet at det kommer 58 søknader knyttet til nye olje- og gassutbygginger som
en følge av denne oljeskattepakken. Et av de store prosjektene,
Oscar Wisting-feltet langt nord i Barentshavet, som var for ulønnsomt
for Equinor før oljeskattepakken kom, ble gjort kunstig lønnsomt
av oljeskattepakken. Vi står altså i fare for å bruke en ineffektiv subsidie
i ganske mange år framover på olje- og gassutbyggingen. Mitt spørsmål
er fortsatt om regjeringen vil sørge for å følge klimaavtalen fra
Glasgow, sørge for å avslutte de ineffektive subsidiene, sånn at
vi ikke fortsetter med subsidier og fossil energi i mange år framover.
Statsråd Espen Barth Eide [10:42:12 ] : Utløpsdatoen for den
ekstraordinære oljeskattepakken er 2022. Så er det riktig at prosjektene
vil vare lenger enn det – det har representanten Haltbrekken naturligvis
rett i – men ved at den allerede er vedtatt avskaffet idet den ble
vedtatt innført, mener jeg at vi faser ut enhver ordning som kunne
anses som urimelig stimulering. Det vedtaket i Glasgow har jo heller
ikke en dato. Det var ikke presisert fra når, altså må man ha det
som retning på politikken. Det mener jeg blir oppfylt ved at vi
går over til å ha et nøytralt oljeskattesystem etter at den ekstraordinære
oljeskattepakken fra koronatiden blir avviklet.
Presidenten: Frank
Edvard Sve – til oppfølgingsspørsmål.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:43:12 ] : Når Noreg no etter seiande
har sete og sett på at Kina og India på klimatoppmøtet berre får
fortsetje med sine enorme kullkraftverk og sine forureiningar, korleis
vert det då mogleg å kaste vekk miljøvenleg norsk vasskraft på dårlege og
dyre symbolpolitiske tiltak, som elektrifisering av sokkelen faktisk
er? Kan statsråden forklare miljøeffekten av å elektrifisere sokkelen,
sende gassen til Europa, lage straum av han der, for så å sende
straumen tilbake til Noreg?
Statsråd Espen Barth Eide [10:43:50 ] : Det er hevet over tvil
at elektrifisering av sokkelen vil ta ned utslipp, fordi den erstatter
gassprodusert strøm på sokkelen. Det kan ikke diskuteres, mener
jeg, at så lenge man erstatter noe som produseres med gass med noe
som produseres med strøm, så går utslippene ned. Hvis det var slik
at det var ubegrenset med bruk av gass i Europa, ville man kunne
stille spørsmål ved det. Men nå har altså Europa selv bestemt at
man skal stramme til kvotepris, man skal stramme til kvotetilgjengelighet,
og man skal fase ned bruken av naturgass, og i det bildet vil elektrifisering
faktisk bidra. Det er riktig at det er et stort og krevende tiltak,
men at det har klimaeffekt, er det liten tvil om. Det vil bidra
både til å ta ned norske utslipp og til å ta ned globale utslipp,
som i ethvert annet tilfelle hvor man erstatter fossil energiproduksjon
med fornybar.
Presidenten: Frank
Edvard Sve – til oppfølgingsspørsmål.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:44:49 ] : Det som det norske folk
ikkje forstår, er at brent gass er brent gass, og kva for klimaeffekt
ein kan få når ein sender rein norsk vasskraft ut på sokkelen, for
så å sende gassen til Europa, som så blir brent i Europa. Om gassen
vert brent i Europa eller i Noreg, forstår ikkje det norske folk forskjellen
på. Så eg synest ikkje det var noko svar på korleis ein kan få ein
miljøeffekt av å brenne gassen i Europa i staden for å brenne han
i Noreg, og det å erstatte det med norsk rein vasskraft er det iallfall
veldig få som forstår. Så kva er eigentleg miljøeffekten?
Statsråd Espen Barth Eide [10:45:28 ] : Det er vanskelig å
se for seg noe enkelttiltak i Norge som har større miljøeffekt.
Cirka 28. pst. av norske utslipp kommer fra sokkelen, og svært mye
av det vil bli redusert om man elektrifiserer sokkelen. Og så driver
Europa, som for alle praktiske formål er vårt eneste marked for
gass – 98–99 pst. av all gass går til Europa – med sin egen avkarbonisering.
De skal redusere bruken av gass så fort de klarer, men så er sannheten
den at det er ikke mulig å gjøre over natten, det er et langt lerret
å bleke. Man bruker gass både i kraftproduksjon og f.eks. i private hjem,
i industri og i en rekke andre sammenhenger. Så når vi ser de to
tiltakene i sammenheng, altså det Europa gjør med å redusere sin
avhengighet av gass på sikt, og det Norge gjør med å redusere utslippene
i produksjon av både olje og gass, har dette utvilsomt en klimaeffekt.
Og hvis det norske folk ikke skjønner det, får vi bli flinkere til
å forklare det.
Presidenten: Kristoffer
Robin Haug – til neste oppfølgingsspørsmål.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:46:30 ] : Det som er helt sikkert
etter Glasgow-toppmøtet, er at det haster med å sette i gang med
konkrete tiltak. Derfor skal jeg være helt konkret i mitt spørsmål.
Klemetsrudanlegget
er en stor utslippskilde i Oslo med årlig utslipp på over 400 000
tonn CO2 . Ved å fange utslippene
gjennom CCS vil man kunne kutte Oslos CO2 -utslipp med rundt 14 pst.
i året, altså 1,3 millioner tonn i perioden 2021–2030. Regjeringen
har tidligere lovet å støtte prosjektet dersom det fikk ekstern
finansiering, men den 16. november kom avslaget fra EU, og et av Norges
viktigste prosjekt for å kutte utslipp og samtidig bygge nye grønne
næringer står med det i fare.
Med bakgrunn i
avslaget på søknaden til EUs innovasjonsfond spør jeg: Hvordan vil
regjeringen nå sikre finansiering og gjennomføring av CO2 -fangst på forbrenningsanlegget
på Klemetsrud i Oslo?
Statsråd Espen Barth Eide [10:47:24 ] : Jeg deler hundre prosent
representanten Haugs engasjement for Klemetsrudanlegget. Det er
nesten umulig å tenke seg at vi skal nå verdens eller Norges eller
for så vidt hovedstaden Oslos klimamål uten karbonfangst og -lagring, så
det må vi rett og slett lykkes med.
Fram til i går
ventet vi på svaret fra EUs innovasjonsfond. Det er synd at Klemetsrudanlegget
ikke fikk støtte. Det hadde vært nyttig, åpenbart på grunn av pengebidraget,
men også for å knytte det enda tettere opp mot europeiske prosesser.
Nå må vi se på hva vi nå gjør. Jeg har allerede hatt kontakt med
både olje- og energiministeren og andre av mine kolleger i regjeringen
om hva vi nå skal gjøre, og det skal vi komme tilbake til på egnet måte.
Det er ganske store budsjettmessige konsekvenser. Jeg har ikke svaret
på det klart, men jeg kan i hvert fall si at vi er svært bevisst
på at CCS må vi få til, karbonfangst og -lagring, og ikke minst
på avfallshåndtering, for selv i en framtidig sirkulærøkonomi er
det noe som må forbrennes, og det må vi ha karbonfangst på til slutt.
Presidenten: Me
går vidare til neste hovudspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:48:41 ] : Det er klokt av statsråden
å bli stående.
Det har nå vært
klimatoppmøte i Glasgow, og et av de virkelig nye elementene der
er at landene skal komme tilbake allerede til neste år med høyere
ambisjoner, man skal ha forsterkede planer og flere tiltak. Og det gjelder
alle land.
Vi har våre klimamål,
og de er veldig tett knyttet opp til EUs klimamål. Men i regjeringsplattformen
står det egentlig ingenting om hvordan regjeringen stiller seg til
EU, som nå forsterker sine mål gjennom sin Fit for 55 med nye mål
som vil få betydning også for Norge, bl.a. at vi vil få et mål på
ikke-kvotepliktig sektor antakelig opp mot 50 pst. Jeg går ut fra
at også EU nå vil gjennomgå sine mål på nytt for å se om de også
skal forsterke på nytt fram mot neste COP, i Egypt til neste år.
Så mitt spørsmål
er: Vil statsråden garantere at Norge vil slutte seg til hele EUs
pakke for Fit for 55, med deres forsterkning, og vil statsråden
jobbe for at EU forsterker sine mål, og at vi også slutter oss til
dem?
Statsråd Espen Barth Eide [10:50:12 ] : I forbindelse med klimatoppmøtet
hadde jeg flere møter med EUs første visepresident, Frans Timmermans,
som er den overordnede sjefen både for Europas grønne giv, for taksonomien
og for Klar for 55-pakken – eller Fit for 55-pakken – nettopp for
å understreke at vi ønsker å ha et svært tett og godt samarbeid
med dem om det, og at vi egentlig også vil videreutvikle det gode
samarbeidet vi allerede har på klimaavtalen, som den forrige regjeringen
bidro til, og som fikk veldig bred støtte i Stortinget, med vårt
samarbeid om kvotesystemet, vårt samarbeid gjennom EØS, også med
enda en samarbeidsform, som bør gå på det med vekstplanen i EUs
grønne giv. Så vi vil definitivt jobbe tett med EU om dette. Jeg
vil minne om at det nære EU-samarbeidet hjelper oss veldig med å rydde
opp i våre egne kutt, for dette blir også et apparat som vi kan
bruke for å organisere vår egen klimapolitikk. Så svaret på det
er definitivt ja.
Nå mener jeg at
vår plan er blant verdens mest ambisiøse klimakuttplaner. Vi skal
kutte 55 pst. i hele økonomien, altså både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor,
innen 2030. Det er svært vanskelig å se for seg at Norge kan ha
et enda høyere mål enn det, men det målet skal vi altså oppnå både
gjennom tiltak her hjemme og i nært samarbeid med EU.
Jeg vil understreke
at vi har både et mål som vi har meldt inn sammen med EU. og som
skal oppfylles. Det er et solidarisk ansvar som EU, Island og Norge
har for hele sin økonomi, og vi må ta et felles ansvar for å oppnå det.
Så har vi som en del av de mest ambisiøse europeiske landene, f.eks.
Danmark og Sverige, et mål i tillegg til det – en nasjonal målsetting
om 55 pst. i hele økonomien.
Så jeg mener at
vi er godt forberedt både på det som er nå, og på det kommende klimatoppmøtet.
Men svaret er ja.
Ola Elvestuen (V) [10:52:18 ] : Hvis vi går over på de 55 prosentene,
som er de nasjonale målene, må vi kutte mer enn 50 pst. på sokkelen,
industrien fra i fjor med 50–60 pst., 55 pst. innenfor det som er
ikke-kvotepliktig, transport, landbruk og de andre områdene. Med den
ambisjonen, 2,6 mill. tonn hvert år i ni år, må jeg si at jeg er
forundret over budsjettforslaget fra regjeringen, når vi vet at
vi må forsterke innsatsen allerede fra i år og hvert år framover
– for forslaget svekker klimainnsatsen. Det er lett å si at vi skal
kutte 55 pst., men vil statsråden legge fram en plan for å gjøre
det, som forsterker klimaplanen den forrige regjeringen la fram,
og sikre at dette også følges opp?
Statsråd Espen Barth Eide [10:53:24 ] : Svaret på det er ja,
vi vil komme tilbake med en klimaplan som skal vise hvordan vi gjør
dette i praksis, for vi skal gjøre dette gjennom årlig bruk av klimautslippsbudsjett
i hver enkelt sektor, vi må bevisstgjøre alle sektorene på hvordan
man faktisk får til disse kuttene. Og så vil jeg understreke, som
jeg svarte på spørsmålet fra representanten Haltbrekken, at dette
budsjettet allerede vil kutte utslippet en god del mer enn 2021-budsjettet,
som det nå styres etter. Det det ikke gjør, er å kutte mer enn det foreslåtte
budsjettet. Men jeg har lyst til å minne forsamlingen om at i samfulle
åtte år kompenserte den forrige regjeringen også fullt ut med veibruksavgift,
det gjør ikke vi, vi kompenserer bare delvis. Sånn sett er det en
forbedring i forhold til det Norge har levert, men jeg ville være
veldig tydelig på at vi må kutte mer i årene som kommer, og det
skal vi definitivt komme tilbake til.
Presidenten: Ola
Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:54:20 ] : Det den forrige regjeringen
gjorde, var å legge fram en plan, en klimaplan for 2030, altså med
minst 45 pst. utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Det følges
opp i det budsjettet som nå er lagt fram. Og så vet vi, også etter
Glasgow, at vi må forsterke dette ytterligere. Men det er da regjeringens
forslag, det svekker dette målet.
Da blir mitt spørsmål:
Hvorfor setter man i gang enda en ny planleggingsprosess og veldig
mye snakk om klimabudsjett – vi har jo et klimabudsjett også i enighet med
EU, det setter helt tydelige rammer for hvor mye utslipp vi kan
ha hvert år de neste årene – i stedet for å forholde seg til den
klimaplanen som allerede har vært igjennom i Stortinget, og se på
hvordan man skal få forsterket den?
Er det klimaplanen
som ble gjennomført og behandlet i Stortinget, som er utgangspunktet
for det videre arbeidet, det å forsterke den, eller tenker man å
sette i gang igjen med noe helt nytt, med de forsinkelsene det gir?
Statsråd Espen Barth Eide [10:55:25 ] : Det er aldri noe godt
argument å gjøre ting som allerede er gjort, om igjen, så deler
av den klimaplanen er fortsatt relevant, selv når vi vet at vi på
grunn av bl.a. en regnefeil – dessverre – i Miljødirektoratet må
kutte mer. Det vil vi selvfølgelig ta med oss videre. Men jeg minner
om at den gjaldt bare ikke-kvotepliktig sektor. Vi skal nå også ha
kuttplaner for kvotepliktig sektor, det er nytt i Norge, men det
er viktig med hensyn til en aktiv nærings- og industripolitikk for
å løfte fram de næringene som nettopp skal ta oss i inn i tiden
etter oljealderen.
Det vi vil se
nå, er at forskjellen på den regjeringen Elvestuen var en del av,
og den som nå sitter, er en mye mer tydelig aktiv grønn næringspolitikk,
nettopp for å løfte ikke minst industrimulighetene som ligger i
det grønne skiftet, mye mer aktivt. Derfor setter vi oss også ganske
strenge mål i kvotepliktig sektor. De skal altså følges opp med
handling, bl.a. dette veldig viktige grepet klimapartnerskap med
næringslivet, der vi vil sette oss ned med hver enkelt sektor og
se på hvordan den sektoren kan bidra til klimakutt.
Presidenten: Ola
Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:56:30 ] : Foreløpig har vi ikke sett
noe til den tidligere grønnere profilen. Vi skal følge med og se
om statsråden har rett.
Karbonfangst og
-lagring er en sentral del av det som må gjennomføres, både i Norge
for å nå våre mål og ikke minst internasjonalt for å holde den globale
oppvarmingen under 1,5 grader. Jeg lyttet til svaret om Klemetsrud-anlegget,
som ikke fikk den EU-støtten nå i denne runden. De vil sikkert søke
på nytt, det er helt riktig, men vi trenger å gjennomføre dette
prosjektet og det utviklingsprosjektet som det er. Jeg hørte statsråden
si at de ville se på dette på nytt og komme tilbake. Vil statsråden
garantere at vi skal gjennomføre karbonfangst og -lagringsanlegget
på Klemetsrud, uavhengig av om en får EU-støtte eller ikke?
Statsråd Espen Barth Eide [10:57:29 ] : Jeg tror jeg svarte
så tydelig jeg synes jeg kan. Vi mener at karbonfangst på avfallsforbrenning
med Klemetsrud som pilot, men som også er relevant for mange andre
steder i Norge, er helt avgjørende for å nå klimamålene. Avfall er
noe vi alltid kommer til å ha selv i framtidig sirkulær økonomi.
Så snakker vi
om bevilgninger i milliardklassen. Jeg har ikke tenkt å stå her
og konkludere på en problemstilling som oppsto i går fordi EU sa
nei, og vi hadde selvfølgelig håpet at de ville si ja. Men jeg kan
garantere at jeg vil jobbe uten ugrunnet opphold sammen med mine kolleger
for å få gode svar på dette. Problemstillingen er vi dypt og grunnleggende
enige om. Vi er nødt til å ende opp med å få til karbonfangst på
Klemetsrud og en rekke andre avfallsanlegg rundt i landet innen
rimelig tid.
Presidenten: Me
går til neste hovudspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:58:38 ] : La meg først få lov til å
gratulere statsråden med Glasgow-erklæringen og takke ham for innsatsen
på vegne av Norge.
Erklæringen medførte
jo viktige fremskritt, men det vil fortsatt være helt avgjørende
at hvert enkelt land gjør sin del av jobben dersom vi skal lykkes
med å nå klimamålene i 2030 og 2050. Arbeiderpartiet er inne på
dette når partiet på sine nettsider skriver:
«I alle store politiske saker må
vi altså spørre oss: består vi klimatesten?»
Regjeringen har
nå lagt frem sin første store sak for Stortinget gjennom tilleggsproposisjonen.
I forkant av det sa statsråden:
«Når vi har sagt at vi har høyere
klimaambisjoner enn den forrige regjeringen, må vi vise det i tilleggsproposisjonen».
Dette sa han til
Aftenposten 24. oktober i år, men den 8. november innrømmet statsråden
at tilleggsproposisjonen kutter 1,5–2 millioner tonn CO2 mindre frem mot 2030 enn
det Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 gjør.
Hva er grunnen til at statsråden gikk tilbake på sitt løfte i Aftenposten
den 24. oktober og la frem et vesentlig svakere klimabudsjett i
tilleggsproposisjonen enn det Solberg-regjeringen gjorde? Og mener
statsråden at tilleggsproposisjonen består klimatesten?
Statsråd Espen Barth Eide [10:59:52 ] : Når representanten
Astrup viser til 1,5–2 millioner tonn, gjelder jo det hvis man skulle
ha dette opplegget samfulle år fram til 2030. Det skal vi naturligvis
ikke, for her skal klimapolitikken strammes til kraftig år for år.
Som statsråden veldig godt vet, beregner man altså i Finansdepartementet
hva som ville vært virkningen dersom dette gjentas år for år. Men
det har vi ingen planer om, for vi skal definitivt stramme til dette
på en rekke områder.
Så er det sånn
at vi følte at det er viktig å ha med seg folk på klimapolitikken.
Et så stort hopp i bensin- og dieselavgiften så raskt tror jeg ville
skapt ganske mye motstand fra mange. Derfor har vi valgt noen andre
grep, som kompenserer for dette. Bensin- og dieselprisen går nå
opp relativt kraftig, men mindre enn den ville gjort med Solberg-regjeringens
opplegg. Så flytter vi en del penger for å få ut ladestasjoner over
hele landet, for vi tror at det viktigste vi kan gjøre nå, er å
sørge for at folk i både bygd og by raskest mulig kan få anledning
til å gjøre det valget i sitt liv som er å gå over til f.eks. nullutslippstransport.
Så har vi en rekke
andre grep for å sette i gang prosesser som ikke får klimaeffekt
i 2022, men på sikt, i forhold til det som nå gjøres med f.eks.
en mer aktiv grønn næringspolitikk, hvor det altså ligger en god
del penger i budsjettet. Så jeg mener at vi har satt retning for
mer. Men det jeg vil si er vårt viktigste grep, er tiltaket klimapartnerskap
med næringslivet. Det må jo forhandles fram. Det er et karbonbudsjett,
eller klimautslippsbudsjett, for hver enkelt sektor, og det vil
ha effekt i årene som kommer, og ikke i 2022, for det tar litt tid
før dette kommer på plass.
Jeg vil sterkt
understreke at vi har en veldig sterk ambisjon om at klimamålene
skal nås, og at vi skal gjøre det på en måte som både er effektiv
og oppleves som rettferdig.
Nikolai Astrup (H) [11:01:58 ] : Statsråden sa at statsråden
er godt kjent med at det må strammes til år for år. Jeg tror han
mente «representanten», men jeg er glad for at statsråden også er
enig i det.
Når det gjelder
viktigheten av å stramme til år for år, er det helt åpenbart at
det må gjøres, men samtidig vet vi at kutt tidlig er avgjørende
for å nå målene i 2050.
På Arbeiderpartiets
nettside står det:
«Budsjettet for 2021» – dette er
åpenbart skrevet for en stund siden – «spiller en avgjørende rolle for
målbildet i 2050. Det vi kommer raskt i gang med nå vil gjøre det
lettere å nå våre mål i tide»
Da er mitt spørsmål:
Hvis budsjettet for 2021 spilte en avgjørende rolle for å nå klimamålene
i 2050, hvorfor spiller ikke budsjettet i 2022 en like avgjørende
rolle? På hvilken måte er det i tråd med Norges klimamål å foreslå
økte utslipp sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag? Vil
ikke det bare gjøre det vanskeligere å nå klimamålene i 2050 at
statsråden har valgt å gå for høyere utslipp i 2022 enn det Solberg-regjeringen
foreslo?
Statsråd Espen Barth Eide [11:02:59 ] : Jeg vil minne om igjen
at vi går altså for lavere utslipp enn det Solberg-regjeringen leverte
i noe budsjett i åtte år, fordi den regjeringen som tidligere statsråd
Astrup var en del av, faktisk kompenserte fullt ut for veibruksavgiften, noe
vi ikke gjør. Sånn sett har jeg relativt god samvittighet for det.
Det viktigste
grepet vi gjør, er å øke CO2 -avgiften ganske
kraftig, 28 pst, og det har effekt i mye større deler av økonomien
enn bare bensin og diesel. Det mener jeg er et veldig viktig signal,
og med det begynner den opptrappingen til en CO2 -avgift på 2 000 kr, som
Stortinget sluttet seg til da klimaplanen ble behandlet. Så det
er det viktigste signalet om framtiden.
Denne regjeringen
mener at forurenser skal betale, det må bli dyrere å slippe ut,
men så mener vi også at det må bli lettere å la være. Både for folk
flest sin skyld og for klimaet sin skyld må vi tenke på hvordan
vi gjør dette slik at folk kan ta de valgene som gjør at man lever
klimavennlig, uten at det skal gripe unaturlig mye inn i deres hverdagsliv,
utover det som er nødvendig.
Presidenten: Vil
representanten ha ordet, må han be om det.
Nikolai Astrup (H) [11:04:12 ] : Ja, da ber jeg om ordet.
Presidenten: Nicolai
Astrup – til oppfølgingsspørsmål. Vær så god.
Nikolai Astrup (H) [11:04:15 ] : Takk. Jeg er litt rusten på
dette med å stille spørsmål til statsråder, men jeg skal forbedre
meg fremover.
Statsråden har
nevnt flere tiltak som regjeringen ønsker å gjennomføre, og statsminister
Gahr Støre var jo også høy og mørk før tilleggsproposisjonen ble
lagt frem og lovet en ekstra grønn milliard til klima- og miljøtiltak.
Det han ikke sa, var at den grønne milliarden er finansiert med
kutt i andre klima- og miljøtiltak. Og ikke bare det: Hvis vi summerer
det opp, går man netto i minus. Om man holder klimabistanden innenfor,
men også hvis man holder klimabistanden utenom, går det faktisk
betydelig i minus – ved at man kutter 400 mill. kr i Nysnø, 30 mill.
kr i Grønn plattform, 70 mill. kr i Innovasjon Norges miljøteknologiordning,
120 mill. kr til frivillig skogvern, for å nevne noe. Mener statsråden
at dette er i tråd med Arbeiderpartiets politikk, at det vi kommer
raskt i gang med nå, gjør det lettere å komme i mål?
Statsråd Espen Barth Eide [11:05:21 ] : Jeg vil vise til de
kloke ordene som helse- og omsorgsminister Kjerkol sa tidligere
i dag om hva et tilleggsnummer er. Det er altså en justering av
et allerede framlagt budsjett som kom noen uker etter at vi hadde
overtatt. Det Norge trenger, er en strukturert gjennomgang av alle
samfunnssektorer for å få til helt seriøse klimakutt, og det har
vi veldig ambisiøse planer om. Derfor vil vi komme med en oppdatert
klimaplan, og vi vil komme med konkrete tiltak i hver eneste sektor.
Et av de viktigste grepene våre vil være å sette oss ned med alle
relevante samfunnssektorer og tenke hvordan vi – næringslivet og
staten – kan samarbeide om betydelig raskere kutt. Det arbeidet
ber jeg om forståelse for at vi ikke hadde kommet i gang med etter
to uker i regjering, men det står veldig høyt på både næringsministerens,
olje- og energiministerens, samferdselsministerens, fiskeri- og havbruksministerens,
landbruksministerens og alle andre berørte statsråders plan. Så
det skal vi definitivt gjøre. Og så kan vi diskutere hvordan disse
regnestykkene gjøres opp, men at vi skal gjøre mer, skal det i hvert
fall ikke være noen tvil om.
Presidenten: Nikolai
Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:06:25 ] : Er statsråden enig i at det
er villedende markedsføring når statsministeren går ut før tilleggsproposisjonen
legges frem, og sier at her kommer det en frisk milliard til nye
klimatiltak, og som, når man ser tilleggsproposisjonen under ett,
viser seg å være et kutt – og litt avhengig av hvordan man regner
– på kanskje opp mot 750 mill. kr i innenlandske klimatiltak? Mener
statsråden det er riktig markedsføring å si at dette var en økning
i innenlandske klimatiltak? Det regnestykket tilsier jo det stikk
motsatte, at dette er en tydelig svekkelse. Ikke bare når det gjelder veibruksavgiften
på drivstoff, men på en rekke andre områder kuttes det i viktige
tiltak. Mener da statsråden at statsminister Gahr Støres ord om
at det var en frisk grønn milliard, står seg, sett i ettertidens
klare lys?
Statsråd Espen Barth Eide [11:07:21 ] : Jeg mener at de tiltakene
som statsministeren med flere presenterte den dagen, er reelle tiltak
som faktisk finnes. Så er det veldig mange måter å regne dette på
– hva man tar inn som klimatiltak, og hvilke effekter man beregner
av det – som jeg tror det vil være klokt å komme tilbake til i en litt
mer organisert sammenheng. Det som er viktig for klimaet, er for
det første hvilke faktiske kutt man klarer å oppnå nå fram mot 2030,
og det andre er hva vi gjør for å løfte fram de næringene og løsningene
som skal hjelpe oss til å ta oss inn i en fornybar, sirkulær og
bærekraftig framtid. Det er så sammensatt og komplekst at det tror
jeg krever en litt mer grunnleggende gjennomgang. Men jeg mener
at de tiltakene som statsministeren presenterte, de er jo reelle
tiltak som står i budsjettet.
Presidenten: Nikolai
Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:08:16 ] : Det er helt riktig at det
er reelle tiltak som står i budsjettet, men de kuttene man gjør,
er også reelle kutt, som fremgår av den samme tilleggsproposisjonen.
Spørsmålet er egentlig om statsråden erkjenner at man her kutter
mer i klimatiltak – og i andre gode miljøtiltak, i og for seg –
enn det man legger på, altså slik at man netto går i minus. Det
er en tydelig svekkelse av klima- og miljøinnsatsen for 2022 som
regjeringen har valgt å fremme gjennom tilleggsproposisjonen. Da
er spørsmålet: Er dette i tråd med alle de andre fagre ord som statsråden
her kommer med om den innsatsen som skal gjøres, både i 2022 og
senere?
Statsråd Espen Barth Eide [11:08:54 ] : Jeg får da gjenta at
det viktigste klimagrepet tross alt er økningen av CO2 -avgiften med 28 pst. Derfor
må man gjøre en beregning: Hva er klimaeffekten av det grepet? Det
er begynnelsen på en økning over mange år, og det er jo den forrige
regjeringens eget utsagn at dette var det viktigste grepet.
Når det gjelder
f.eks. pilotprosjekter og arbeid for å utvikle nye grønne næringer,
kan man ikke regne det krone for krone. Man må se hvor effektivt
det tiltaket er i forhold til hva slags framtidige klimakutt man
får. Jeg tror at det å regne det slik at én million gir en enhet
klimakutt, blir litt for enkelt. Men vi får se på helheten i dette
når vi får anledning til å legge fram en helhetlig klimaplan og
vise hvordan disse klimabudsjettene, eller karbonbudsjettene, begynner
å virke. Og vi har altså et hovedgrep, som er økende CO2 -avgift, og det ønsker vi
å supplere med en rekke konkrete (presidenten klubber) tiltak til
å endre (presidenten klubber igjen) f.eks. ulike sektorers innsats.
Presidenten: Ein
får prøva å halda seg innanfor tida, og eg vil minna statsråden
om å tala gjennom presidenten.
Nikolai Astrup
– til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:10:10 ] : Det sitter åpenbart langt
inne for statsråden å erkjenne at det er netto kutt i klimatiltak
i Norge i 2022, som en følge av tilleggsproposisjonen som statsråden
har vært med på å legge frem. Så jeg skal gjøre det litt lettere
for statsråden og skifte temaet noe.
Vi vet at vi må
kutte i alle sektorer. Det gjelder også skipsfarten, ikke minst
internasjonalt, som står for betydelige utslipp. Både Norges Rederiforbund
og de internasjonale rederiforbundene mener at en global CO2 -avgift som vedtas innført
gjennom IMO, ville være det mest effektive tiltaket for å bidra
til dette. Mitt spørsmål er derfor: Vil norske myndigheter gi støtte
til dette forslaget når det klimapolitiske rammeverket skal diskuteres
i IMO i neste uke?
Statsråd Espen Barth Eide [11:10:54 ] : I forbindelse med klimatoppmøtet
hadde vi en rekke møter. Jeg hadde en rekke møter med både norsk
og internasjonal skipsfart og med folk fra IMO, og dette er et ekstremt viktig
spørsmål som skal avklares i nær framtid. Jeg har ikke et ferdig
svar på akkurat det spørsmålet, for det har vært litt ulike syn
på hva som var den riktige måten å nærme seg det på, men jeg kan
i hvert fall love representanten at dette står veldig sentralt.
Vi må komme oss i retning av det som norsk skipsnæring selv sier:
at for å ha en nullutslippssektor fra 2050 må man slutte å kontrahere
skip med utslipp fra 2030. Jeg personlig tror at det ville være
lurt å ha en CO2 -avgift
som bidrar til det.
Presidenten: Vi
går vidare til neste hovudspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:12:03 ] : Spørsmålet mitt går til helseministeren.
For Fremskrittspartiet
er det viktig at vi prioriterer de eldre ved å gi dem en trygg,
verdig, god og varm eldreomsorg. I for mange kommuner nedprioriterer
kommunepolitikerne eldreomsorgen. Fremskrittspartiet sier klart
og tydelig nei til lottotilstander i eldreomsorgen og var derfor
veldig glad for at vi fikk gjennomført forsøksprosjektet med statlig
finansiert eldreomsorg. I kommunene Arendal, Askøy, Bjørnafjorden,
Enebakk, Froland, Indre Østfold, Lillesand, Lyngdal, Lødingen, Selbu
og Stjørdal har man altså fått styrket tilbudet til de eldre i kommunen
kraftig, og også til andre pleietrengende.
Det siste Solberg-regjeringen
gjorde, var å legge fram et statsbudsjett der de fjernet forsøksordningen. Det
betyr at flere kommuner, som bl.a. er styrt av Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, taper inntekter på flere titalls millioner kroner.
Ordførerne har slått alarm og har bedt regjeringen beholde ordningen.
Dette har tydeligvis ikke helseministeren lyttet til, for det ligger
ennå ikke inne penger til å videreføre dette bra prosjektet. Det
betyr at disse kommunene må redusere tilbudet de gir i eldreomsorgen
til innbyggerne sine.
Er det ikke flaut
for statsråden at Arbeiderpartiet sørger for at staten blir en useriøs
avtalepartner, og hva er årsaken til at regjeringen ikke vil lytte
til egne ordførere?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:13:21 ] : Det er ikke denne regjeringen
som har inngått avtale med kommunene. De partiene som utgjør regjeringen,
har hatt en annen profil på eldreomsorgen og våre prioriteringer hele
veien. Dette er Fremskrittspartiets prestisjeprosjekt, og jeg mener
egentlig at Fremskrittspartiet har gjort en litt for dårlig jobb
opp mot den regjeringen de har vært en del av i sju år, og støttet
i åtte år, for å sikre denne babyen sin.
At kommunene kommer
i en vanskelig situasjon, har jeg forståelse for, men denne regjeringen
har lagt fram et tilleggsbrev, en justering av Solberg-regjeringens budsjett.
Hvis vi skulle ha funnet de pengene som Solberg-regjeringen fjernet
da de brøt avtalen med disse kommunene, så ville ikke det vært i
tråd med våre prioriteringer. Vi har valgt å styrke alle kommunene,
med 2,5 mrd. kr i tilleggsbrevet. Det er for at alle kommunene skal
være i stand til å gi en forsvarlig og god eldreomsorg, en varm
og individuelt tilpasset eldreomsorg, som representanten sier i
sitt innlegg, og som jeg er helt enig i.
Vi ønsker at det
ikke skal være store forskjeller for eldre i det tilbudet som møter
dem lokalt, men vi mener at kommunene er de beste til nettopp å
gi et tilbud lokalt. For det er forskjeller i om man investerer
i utstrakt dagaktivitet, f.eks. Det er forskjeller i om man har
et stort antall institusjonsplasser, kontra det å ha mer tilrettelagte
boliger og en sterkere hjemmetjeneste. Disse vurderingene gjøres
lokalt, ut fra den befolkningen hver enkelt kommune har. Det vi
i regjeringen kommer til å hjelpe kommunene med, er å sikre dem
nok kompetanse i eldreomsorgen, sikre at heltid blir en standard,
sånn at man får de samme fjesene å forholde seg til når man trenger
hjelp, og at det blir mulig også å investere og bygge ut heldøgns
pleie og omsorg i årene som kommer.
Bård Hoksrud (FrP) [11:15:21 ] : Jeg føler vel litt at vi har
fått en ansvarsfraskrivelsesminister, for det er andre gangen i
dag at statsråden viser til noen andre, til den forrige regjeringen.
Det er nå denne regjeringen som legger fram tilleggsproposisjonen.
Det er altså sånn
at alle solemerker viser at ordningen med statlig finansiert eldreomsorg
fungerer veldig bra i de kommunene som har det, og når ordførere
fra statsrådens eget parti går inn for å beholde ordningen, taler
vel det egentlig ganske godt for seg selv. Når statsråden likevel
ikke tar ordførernes bekymring til følge, viser det at enten er
det mangel på vilje til å prioritere de eldre, eller så er regjeringen
for sta til å ta av de ideologiske skylappene de har foran øynene
sine.
Mener statsråden
at ordførere som mener det er dramatisk å fjerne ordningen med statlig
finansiert eldreomsorg, tar feil?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:16:08 ] : Representanten Hoksrud
prøver å gi meg ansvaret for en politikk som ikke er denne regjeringens
politikk. De to partiene som utgjør Støre-regjeringen, har aldri
gått inn for dette forsøket. Dette er Fremskrittspartiets avtale
med kommunene. Det er Fremskrittspartiet som har skjøttet den dårlig.
Her har Fremskrittspartiet både vært en del av høyreregjeringen
i sju år og støttet den i åtte år. Det var like overraskende for
meg som det sikkert var både for den ordføreren i kommunen jeg bor
i, som er en SIO-kommune – SIO er forkortelse for dette prosjektet
– og for representanten Hoksrud, at Solberg-regjeringen her brøt
en inngått avtale.
Min forgjenger,
helseminister Bent Høie, var så sent som i valgkampen på besøk i
Stjørdal, min hjemkommune, og garanterte for dette prosjektet. Den
prioriteringen vi har gjort i tilleggsbrevet, er å styrke alle kommunenes
evne til å gi forsvarlig eldreomsorg, gjennom en økning på 2,5 mrd. kr
i frie inntekter.
Presidenten: Me
går til neste hovudspørsmål.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:17:36 ] : Mitt spørsmål går
til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Metan er en 28 ganger sterkere
klimagass enn CO2 , og å
kutte metanutslipp vil kunne bremse klimaendringene ganske raskt
på kort sikt. Derfor er det gledelig at regjeringen forpliktet Norge
i Glasgow til et globalt initiativ med 90 andre land, der man skal
redusere metanutslippene med 30 pst. innen 2030. Norge har allerede
redusert våre utslipp av metan med 25 pst. fra 1990 til 2019, særlig
ved kutt i avfallssektoren og i olje- og gassektoren. Det er bra,
men dette nye initiativet handler om 30 pst. kutt fra 2020-nivå.
Det er klart at
flere grep må tas, også i Norge. I dag er det jordbruket som er
den største kilden til utslipp av metan i Norge. Jordbruket har
veldig høye ambisjoner på vegne av f.eks. utvikling av avl og fôr,
som er viktig for å redusere metanutslipp. Samtidig vet vi at det
i klimaavtalen med jordbruket ikke står noe konkret om kutt i metanutslipp.
Siden 1990 har jordbruket kuttet 7 pst. sammenlignet med 25 pst.
ellers.
Siden regjeringen
har forpliktet Norge i dette initiativet, antar jeg at det er mer
enn et PR-stunt, og at man skal følge opp med konkrete tiltak. Mitt
spørsmål er om klima- og miljøministeren kan fortelle hvilke konkrete nye
tiltak og initiativ, kanskje særlig innenfor landbrukssektoren,
som regjeringen har tenkt å ta de neste årene for at vi kan ta vår
del av det kuttet.
Statsråd Espen Barth Eide [11:19:03 ] : Jeg takker representanten
Tybring-Gjedde for hennes engasjement for metankutt. Det er, som
det ble sagt, veldig viktig at vi ser at det er ulike typer klimagasser,
og metan er altså en mye farligere klimagass, men til gjengjeld
kortlivet. Det har den gode nyheten ved seg at hvis man kutter utslippene,
vil man merke effekten på mye kortere sikt og i vår egen levetid.
Det kan faktisk føre til 0,2–0,3 grader mindre oppvarming om man
gjennomfører det som nå ble vedtatt fra svært mange land i Glasgow.
Jeg er veldig stolt av at vi var med på det.
Og ja, vi vil
definitivt se på våre egne metanutslipp. Vi har tydelige formuleringer
om mer bærekraftig fôr i Hurdalsplattformen. Det er også veldig
mye spennende forskning, bl.a. på NMBU på Ås, når det gjelder hvordan man
kan få fram fôrtyper som er mer bærekraftige, men som også reduserer
metanutslippene fra de dyrene som spiser fôret. Og det er også muligheten
for å jobbe med gjødselproduksjon, og også gjødsling, som kan gjøre
at man kan bruke gjødsel mer effektivt og på den måten redusere
metanutslipp også fra kunstgjødsel, som kanskje er de viktigste
kildene i landbruket. Landbruksministeren og jeg har blitt enige
om at vi skal sette oss ned og se nærmere på hvordan vi kan bidra
på dette feltet, slik at vi kan bidra til å redusere metanutslippene også
i Norge.
Så har jeg for
ordens skyld lyst til å understreke at 30 pst. kutt er et globalt
kutt, det er ikke en forpliktelse for hvert enkelt land. Det er
også eksplisitt uttalt, fordi en rekke land har gjort lite, mange
har gjort noe og noen har gjort veldig mye. Vi er blant dem som
har gjort ganske mye allerede, men vi må selvfølgelig bidra til
å kutte metanutslipp der vi kan.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:20:47 ] : Jeg ble litt overrasket
over svaret, for i forrige uke var landbruksministeren, Sandra Borch,
her i spørretimen og svarte på et tilsvarende spørsmål, og da kunne
landbruksministeren understreke at dette globale initiativet ikke
ville endre noen ting for norsk jordbrukspolitikk, men at det var
klimaavtalen med jordbruket som lå fast, og at det eneste Norge
skulle bidra med, egentlig var erfaringsoverføringer til andre land
om hvordan de kunne kutte sine metanutslipp. Slik jeg hører det
nå, er det vel andre toner fra klima- og miljøministeren om hva
man har tenkt å gjøre. Det er jo i så fall en lettelse for oss som
håper at når man står i pressekonferanser i Glasgow, følger man
opp her hjemme.
Men da er mitt
spørsmål til statsråden: Er dette omforent i regjeringen med landbruksministeren?
Og mener statsråden at Norge kanskje bør ha egne mål for kutt i
metanutslipp, dersom vi skal ta vår del av den avtalen vi har blitt
en del av?
Statsråd Espen Barth Eide [11:21:41 ] : Regjeringen er omforent
om Hurdalsplattformen, og der står det at man skal jobbe med fôrproduksjon
og strekke seg mot mer bærekraftig fôrproduksjon. Det vil være sammenfallende
med målene om å redusere metanutslipp, og det er en naturlig utvikling
i landbruket at man f.eks. med mer effektive gjødslingsmetoder kan
få ned utslippene. Mer presisjonsgjødsling, f.eks., er et bidrag
til det. Så det kommer vi til å jobbe med i oppfølgingen av dette,
for hver enkelt sektor skal selvfølgelig bidra til utslippskutt
der man kan, og jeg mener at det er fullt ut forenlig med øvrige
landbrukspolitiske mål, som f.eks. økt selvbergingsgrad, som vi
også står sterkt samlet bak.
Presidenten: Det
vert oppfølgingsspørsmål – Mathilde Tybring Gjedde.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:22:22 ] : Ja, landbruket er
nå i gang med veldig mye som også er oppfølging av klimaavtalen
– å redusere matsvinn, effektivisering, å bedre kvaliteten på gresset
som høstes, utvikling av bærekraftig fôr, og forskning, som også
ministeren er inne på. Men det som overrasket meg, var beskjeden
fra regjeringen etter Glasgow om at det globale initiativet vi var
en del av, ikke kom til å endre vår politikk innenfor landbrukssektoren,
og at det først og fremst var erfaringsoverføring vi skulle bidra
med. Også i Nationen bekreftet klima- og miljøministeren at dette
ikke ville skape nye forventninger eller krav til landbruket.
Da er egentlig,
igjen, mitt spørsmål: Hvilke nye konkrete tiltak utover klimaavtalen
med landbruket, utover de tiltakene som statsråden nå nevner, som
allerede ligger i klimaavtalen, ønsker han å fremme for Stortinget framover
for å kunne følge opp det globale initiativet?
Statsråd Espen Barth Eide [11:23:19 ] : Jeg mener at to ting
er sant samtidig. Det ene er at Norge allerede er i gang med å redusere
metanutslipp på mange områder, og at en del av det som ligger i
Hurdalsplattformen allerede, vil bidra mer til det. Det andre er
at ikke avtalen i seg selv vil endre på de planene, nettopp fordi
de planene allerede er i gang.
Så mener jeg at
vår gjeldende norske politikk, med de føringene som ligger i Hurdalsplattformen,
bidrar til at vi oppfyller vår del av dette. Det jeg sa i Nationen,
som jeg med glede vedstår meg, er at det er ikke en forpliktelse
for hvert enkelt land til å kutte nøyaktig 30 pst. Det har selvfølgelig
å gjøre med at ulike land har helt ulike utgangspunkt for hva de
allerede har kuttet i. Derfor blir erfaringsoverføring veldig viktig.
For en del av de tingene vi har lært oss – som har bidratt til at
vi har kuttet, som representanten riktig sier, opp mot 25 pst. i
metanutslippene – er basert på tiltak som kan overføres og skaleres
til andre land, slik at man kan få store globale metanutslippskutt.
Presidenten: Mathilde
Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:24:21 ] : Da kan jeg følge
opp statsråden litt mer konkret: Dersom det er slik at man nå ønsker
å sette seg ned med landbruksministeren og se på nye tiltak innenfor
landbrukssektoren utover det som ligger i klimaavtalen med jordbruket,
mener statsråden at Norge bør ha egne mål for kutt i metanutslipp?
Det ligger ikke inne i klimaavtalen nå. Ønsker statsråden å gjøre
noe annet innen rødt kjøtt? Hva slags tiltak tenker statsråden på
da? Årsaken til at jeg spør, er at jeg opplever at regjeringen kommer
med f.eks. nye klimamål uten å følge opp konkret med nye klimatiltak.
Nå nevnes også kutt i metanutslipp uten at det følges opp konkret,
verken i målsetting eller i nye tiltak.
Statsråd Espen Barth Eide [11:25:07 ] : Jeg føler at jeg da
er nødt til å gjenta meg selv litt. Det er altså en viktig teknologiutvikling
på gang som også treffer landbruket. Det går både på gjødselproduksjon,
det går på hvordan man gjødsler, og det går på fôr, som vil bidra
til kutt i metanutslipp. Å videreføre det er et bidrag til å redusere metanutslippene
i Norge, sammen med de andre tiltakene, f.eks. i gassproduksjonen,
som allerede i stor grad er gjennomført eller planlagt gjennomført.
Så vi er faktisk i en ganske god bane inn mot 2030, til å ha kuttet metanutslippene
en god del mer, og det mener jeg er forenlig med den avtalen vi
inngikk.
Men selve avtalen
forplikter verden som et kollektiv til å kutte 30 pst. Det er ikke
hvert enkelt land som skal kutte 30 pst. Så vi får heller komme
tilbake til om vi setter oss egne mål. Det har vi for øyeblikket
ikke gjort.
Presidenten: Den
munnlege spørjetimen er omme, og me går over til den ordinære spørjetimen.