Kari-Anne Jønnes (H) [11:19:02]: Takk for svaret. Jeg er selvfølgelig enig i at utviklingen av norsk fagspråk er viktig, og at bruk av norsk språk er viktig, men jeg ser det som en utfordring dersom statsråden prioriterer språket framfor forskning og forskningsresultater. I Hurdalsplattformen står det at man vil fortsette å utvikle Norges utdannings- og forskningssamarbeid med Europa.

Hvordan ser statsråden for seg å utvikle samarbeidet med Europa og resten av verden dersom fokus på og krav til bruk av språk som ikke krysser våre landegrenser, skal være et hovedsatsingsområde for regjeringen?

Statsråd Ola Borten Moe [11:19:49]: Premisset for problemstillingen er at det er et naturlig motsetningsforhold mellom på den ene siden internasjonalisering av norsk forskning og høyere utdanning, som det er et felles engasjement for i denne salen, og det å ivareta norsk både som et dagligspråk og som et fagspråk for videreutvikling av akademisk språk. Jeg er uenig i det premisset. Jeg mener det er både naturlig, viktig og fullt mulig å gjøre begge deler. Jeg vil til og med mene at det er helt avgjørende at vi klarer å gjøre begge deler.

Et av de viktigste samfunnsoppdragene norsk forskning og høyere utdanning har, er å tilgjengeliggjøre resultatene sine for det norske samfunnet, som tross alt betaler for det som skjer. Da kommer man ikke unna at man trenger å bruke norsk som språk, og at man må videreutvikle fagspråket.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:20:48]: Det er selvfølgelig veldig viktig at det som publiseres, også skal publiseres på norsk. Universitets- og høyskolesektoren har flere oppdrag: forskning, formidling og undervisning. Det er ulike, men veldig viktige oppgaver, alle tre. Det å jobbe i internasjonale nettverk er veldig verdifullt for forskningsmiljøene, for Norge som land og for oss som befolkning. Gjennom sine uttalelser har statsråden vakt litt uro. Da lurer jeg på: Er det slik at statsråden virkelig mener det han så tydelig har signalisert? Og dersom statsråden ønsker å endre styringsprinsippene, vil det ikke da være klokt å behandle det i Stortinget?

Statsråd Ola Borten Moe [11:21:38]: For det første er jeg helt enig i det representanten sier om at det er viktig å løfte både norsk forskning og for så vidt utdanning inn i det internasjonale samfunn. Jeg er selvsagt også helt enig i at det krever at man snakker samme språk. Ofte vil det være engelsk, og det er ingen som har sagt – heller ikke jeg – at man skal slutte å snakke engelsk ved norske utdanningsinstitusjoner eller forskningsinstitusjoner, bare for å ha lagt det helt på plass.

Det er også slik at Stortinget gjennom flere lovarbeid, både universitets- og høyskoleloven og språkloven, har gitt universitets- og høyskolesektoren en helt særskilt oppgave knyttet til å ta vare på og videreutvikle det norske fagspråket. Det vil jeg mene er en helt naturlig oppfølging av det Stortinget allerede har vedtatt.

Jan Tore Sanner (H) [11:26:15]: Statsråden sier nå to ting. På den ene side sier han at det ikke er gitt noen instruks, ikke noe pålegg, og på den annen side sier statsråden at konklusjonen er gitt. Beslutningen i Nord universitets styre var begrunnet i hensynet til kvalitet. Regjeringen er åpenbart mer opptatt av struktur. Ordene om tillitsreform blir fine ord uten innhold når statsråden er så tydelig i sine signaler om mer styring. Dette har skapt bekymring i sektoren, ikke bare ved Nord universitet, men generelt i universitets- og høyskolesektoren, fordi man ser at regjeringen nå varsler en sterkere styring av sektoren.

Er det slik at statsråden mener at struktur er viktigere enn kvalitet, når styret ved Nord universitet har sagt at kvalitet tilsier at strukturen må endres?

Statsråd Ola Borten Moe [11:27:24]: La meg starte med å henvise til Grunnloven § 28, som slår fast at «saker av viktighet» for nasjonen skal besluttes av Kongen i statsråd. Det er også slik at de aller fleste utdanningssteder og -institusjoner i kongeriket er et resultat av aktive politiske vedtak, veldig mange av dem fattet i denne sal. Så det er åpenbart at både sektoren som sådan og geografien knyttet til den har vært og er viktige politiske områder.

Som generell betraktning vil jeg tilføye at det for denne regjeringen er viktig å politisere viktige strukturelle spørsmål. Det skal ikke lenger være slik at dette er et ansvar som man kan skyve ut i direktorater og ytre etater, og så slipper man å ta belastningen ved å ha politiske oppfatninger om det som åpenbart er et helt grunnleggende politisk ansvar.

Jan Tore Sanner (H) [11:28:28]: Det er interessant at statsråden sammenligner et universitet med et direktorat. Vi har en lang tradisjon i Norge for at våre universiteter er viktige institusjoner, viktige samfunnsinstitusjoner som ikke kan styres på samme måte som et direktorat. Det har vært en bekymring også i sektoren for at denne overstyringen, som det i realiteten er, vil innebære at ressurser flyttes bort fra universitets- og høyskolesektorens satsing på kvalitet, og over til struktur. Det ser vi nå i forslaget til budsjett. Det er riktig at det prioriteres 100 mill. kr ekstra til desentralisert utdanning, men de pengene tas fra studentvelferd, de tas fra universitets- og høyskolesektoren og forskningen på andre områder.

Ser statsråden at sektorens bekymring er reell, når man ser at dette kan gå ut over både kvalitet og de prioriteringene som sektoren har gjort av kvalitet og innhold i utdanningene?

Statsråd Ola Borten Moe [11:29:33]: Jeg sammenlignet ikke universitetene med direktorater. Jeg sa at forrige regjering hadde som prosjekt å skyve beslutningsmyndighet bort fra det politiske nivå, altså regjeringen, og utover i direktorat for å slippe å ta ansvar. Det er ikke en retning som denne regjeringen kommer til å bygge opp under og fortsette å gå i.

Det budsjettet som ble lagt fram på mandag, ligner i veldig stor grad det budsjettet som forrige regjering la fram, og bygger på de prioriteringene. Det å tilby god utdanning, etter- og videreutdanning og kompetanseløft for hele landet er etter mitt skjønn et svært viktig tiltak for å klare å utnytte det potensialet nasjonen har for å bygge kunnskapsgrunnlaget vårt videre. Det henger definitivt sammen med å klare å gi et kvalitativt godt tilbud for hele Norge. Dette er bare en fortsettelse av den samme diskusjonen vi bestandig har hatt knyttet til nye utdanningsinstitusjoner, der noen er bekymret for at kaken blir mindre, mens kaken faktisk blir større.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [11:34:39]: Ved Nord universitet i Levanger har den samiske lærerstudenten Ramona sin samiske lærerutdanning. Hun beskriver sitt valg av yrke slik: Manne mov vaajmoegielem bååstede vaaltam juktie mov maanah hillem åadtjoeh dej gielem lieredh jih giele-guedtijinie sjidtedh. Jeg tillater meg å oversette: Jeg tar tilbake hjertespråket mitt, slik at andre barn skal få muligheten til å lære sitt hjertespråk for å bli språkbærere.

Pedagogmangelen er en krise for revitaliseringen av det samiske språket, og jeg tror og håper at statsråden har gjort seg noen flere tanker om dette – vi har hørt noen eksempler på det her – men jeg vil spørre: Vil det komme en lærersatsing fra statsråden for samisk lærerutdanning og samisk barnehagelærerutdanning? Vil statsråden konkretisere hvilke lærersatsinger som vil komme, og hvordan vil satsingen se ut?

Statsråd Ola Borten Moe [11:35:36]: Jeg tror jeg skal starte med å si at jeg er hjertens enig i det som jeg legger til grunn er et felles mål, nemlig tilstrekkelig tilgang på relevant kompetanse for de barna som skal ha samisk språk og samisk kultur gjennom sitt barnehageløp og utdanningsløp. Det er vi nødt til å komme tilbake til – gjerne i samarbeid med alle gode krefter på Stortinget, men også med Samisk høgskole, Sametinget, de ulike fylkeskommunene og berørte kommuner – for å se hvordan vi kan bøte på dette på en god og effektiv måte. Regjeringen er opptatt av å få på plass det.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [11:36:27]: I 2019 kom Riksrevisjonen med en rapport om samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Riksrevisor Per-Kristian Foss kommenterte ved overleveringen av rapporten at det syntes å være liten interesse for opplæring i og på samisk fra daværende regjerings side, siden daværende statsråd Jan Tore Sanner pekte på at mye av det som framkom i rapporten, er skoleeiers ansvar. Riksrevisor Foss viste da til at dette er et så spesielt felt at det burde interessere daværende statsråd mer.

Mener statsråden at kommunene skal stå alene i å møte utfordringene, eller vil statsråden ta grep for å løfte den samiske kompetansekrisen fra å være fragmentert til kommunene til et nasjonalt nivå?

Statsråd Ola Borten Moe [11:37:23]: Jeg kan ikke uttale meg om hvordan tidligere statsråder har prioritert dette feltet, men for min egen del kan jeg si at jeg synes dette er viktig, og det er noe jeg ser fram til å arbeide mer med for å løse felles utfordringer.

Dette er ikke bare et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar og heller ikke bare et ansvar for Samisk høgskole og Sametinget. Det er et felles ansvar vi som samfunn har, og alle gode krefter er nødt til å trekke framover for å få det til. Det er naturlig at vi på nasjonalt nivå har et ansvar for å koordinere og sette mål, men jeg tror ikke at vi når dem uten at vi klarer å samarbeide godt med alle som ønsker å komme i samme retning.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:41:21]: Det betyr, slik jeg tolker utenriksministeren, at det det primært søkes unntak fra, er reglene om anbudsutsetting. Der er fjerde jernbanepakke konstruert på den måten at man fram til 31. desember 2023 kan gi unntak fra anbudsutsetting og direktetildele ruter, og det skal kunne ha en varighet på ti år. Men et slikt unntak for Norge vil også medføre at f.eks. Vy ikke kan konkurrere på europeiske jernbanetilbud eller -pakker.

Spørsmålet er da videre hvor store konsekvenser regjeringa er villig til å ta for å få gjennomført disse unntakene. Potensielt sett kan vi snakke om konsekvenser på dette området, men selvfølgelig også på andre områder av EØS-avtalen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:42:15]: Det blir et svært hypotetisk spørsmål, og i spørsmålet om forhandlinger om handlingsrom er det noe vi vil få klarhet i underveis. Men det er jo den tidligere regjeringa som har satt oss i denne situasjonen. Da den tidligere regjeringa tiltrådte i 2013, var det første den regjeringa gjorde, å trekke oss fra det som var ostetollen, uten flertall i Stortinget – et område man senere måtte trekke seg fra. Det siste denne regjeringa gjorde, til tross for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sendte brev til den tidligere utenriksministeren om at vi ikke var enig i fjerde jernbanepakke, var at den ville tilslutte seg dette etter at valget var avholdt, og det var stort flertall i Stortinget mot fjerde jernbanepakke. Så dette er en krevende situasjon, og vi forsøker å gjøre det beste ut av det og undersøker hva vi kan samles om. Vi er uenig i anbudspolitikken. Vi mener at den ikke er til fordel for norsk jernbanedrift, og vi søker å ta vare på norske bedrifter i den sammenheng.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:43:23]: Den forrige regjeringa gjennomførte et lovlig vedtak i Stortinget om at Norge skulle slutte seg til, og all lovgivning var også klar. Det hadde jo ikke blitt mindre krevende for regjeringa om man skulle ha latt være å slutte seg til i ettertid. Da ville jo mange av de samme utfordringene oppstått, så lenge regjeringa er uenig i deler av fjerde jernbanepakke.

Men mitt spørsmål var ikke hypotetisk, for det er uomtvistet at dersom man f.eks. skal bruke reservasjonsretten eller be om unntak fra deler av et direktiv eller en direktivpakke, må man påregne at den aktuelle delen av EØS-avtalen settes ut av spill. Det er den konsekvensen som vi for så vidt ikke har sett ennå, fordi reservasjonsretten aldri har vært brukt, og vi har heller aldri sett at en regjering har søkt unntak for spesifikke deler av en direktivpakke. Så spørsmålet er rett og slett ikke hypotetisk, det er helt reelt. Hvilke konsekvenser og hvor store konsekvenser er regjeringa villig til å leve med for å få gjennomført disse unntakene for Norge?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:44:22]: Jeg er veldig uenig i representantens analyse her, at dette ikke er et hypotetisk spørsmål. Vi er opptatt av å ta vare på EØS-avtalen, men i motsetning til den forrige regjeringa er vi opptatt av å finne ut hva som er handlingsrommet. Det var den tidligere regjeringa litt for lite opptatt av. Det handler om å ta vare på norske interesser, det handler om at beslutninger om norsk jernbanepolitikk bør ligge i Stortinget, og det er på den måten vi søker å få kunnskap om hva som er det norske handlingsrommet. Og da den tidligere regjeringa valgte, etter at stortingsvalget var avholdt, å gjennomføre fjerde jernbanepakke, var de – etter min mening – med på å sette nasjonalforsamlingen i en vanskelig situasjon. Så vi vil gå videre i en prosess med EU for å se hva som er det norske handlingsrommet i denne sammenheng. Men EØS-avtalen, den ligger fast.

Guri Melby (V) [11:48:59]: Jeg forstår at statsråden kvier seg for å ta det skrittet å fryse EØS-midler til Polen. Det er jo et veldig alvorlig signal å sende. Men når den polske grunnlovsdomstolen gir regjeringen rom til å sette polsk lov før EU-lov, mener jeg likevel at det er på tide å vurdere dette tiltaket. Det at europeisk rett skal ha forrang, er hele garantien for at EU skal forbli en union av demokratier. Dette handler ikke bare om hva som skjer i Polen, det handler også om troverdigheten til EØS-midlene og det signalet det sender til andre mottakerland hvis vi ikke viser helt tydelig at dette er et uakseptabelt prinsipp å leve etter for et medlem av EU.

Hvordan ser statsråden på effekten av å fortsette EØS-utbetalinger til Polen, sett i lys av det signalet det vil sende andre mottakere av EØS-midler?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:49:58]: Jeg tror det er viktig at vi på dette punktet viderefører det som var den tidligere regjeringas politikk. Da EØS-midlene til Ungarn ble stoppet, var ikke det noen generell protest. Det var fordi vi ikke hadde sikret en uavhengig fondsforvalter, som gjorde at vi ikke hadde kontroll på at disse pengene gikk til sivilt samfunn. Det er i en slik sammenheng vi må se disse midlene. Dersom disse midlene ikke blir brukt til det de skal, vil ikke jeg kvie meg for å stanse utbetalinger, men det må være på det grunnlaget vi gjør det, at vi vet at pengene ikke går til det vi har ment at de skal gå til.

Jeg mener den rollen Norge har hatt med hensyn til uavhengig domstol og menneskerettighetsspørsmål – som vi har hatt en veldig klar profil på, og som vi vil fortsette med – er helt uomtvistelig, men jeg syns det er veldig vanskelig å trekke paralleller mellom det som har skjedd i Polen og i Ungarn, fordi vi i hvert fall inntil nå har sett at disse pengene har vært viktig for utviklingen av sivilt samfunn i Polen.

Guri Melby (V) [11:51:01]: Jeg forstår statsråden dithen at statsråden ikke ønsker å stoppe disse utbetalingene så lenge vi vet hva pengene går til, og at de går til det de skal. Betyr det at statsråden ikke mener det er en hensiktsmessig sanksjon – hvis man skal kalle det det – knyttet til det som nå skjer i Polen, det at rettssystemet i praksis bryter sammen? Har statsråden i så fall andre forslag til ting en stat som Norge kan gjøre? Utfordringen her er jo, som jeg sa i mitt forrige spørsmål, ikke bare knyttet til utviklingen i Polen, men også hva slags effekt dette kan ha på andre EU-land.

Spørsmålet mitt er da: Hvis man ikke ønsker å bruke dette virkemiddelet, hvilke virkemidler kan man da bruke?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:51:53]: Dette er et spørsmål som har mange dilemmaer, ikke bare når det gjelder Polen, men også når det gjelder norske bistandsmidler. Skal man fryse all bistand, også til sivilt samfunn, når et land går i feil retning? Det er veldig mange negative effekter ved det. Det som har vært norsk holdning i disse sammenhengene, er at når vi har midler vi skal bruke gjennom sivilt samfunn, så er det til fordel for menneskerettighetene.

Det vi har gjort overfor Ungarn, har vi møtt forståelse for blant andre EU-land. Vi har hatt støtte for en del av de skrittene vi har tatt overfor Ungarn. Det vil også gjelde i vårt forhold til Polen. Det er økende oppmerksomhet fra EU omkring rettsstatsutviklingen i Polen. Vi støtter EUs arbeid med det. Vi er også tydelige i hva vi formidler i kontakt med polske myndigheter. Så må vi til enhver tid vurdere hva som er hensiktsmessig når det gjelder norske midler. Hvis det går til sivilt samfunn, er det en fordel for den demokratiske utviklingen i Polen og andre land vi samarbeider med.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:53:44]: Jeg deler synet til tidligere utenriksminister Eriksen Søreide om at innholdet i palestinske skolebøker har blitt forbedret fra 2017 og til i dag. Georg Eckert-instituttet, som representanten henviser til, har levert en rapport som også viser dette. Det er likevel klart at det fortsatt er eksempler på problematisk innhold i palestinske skolebøker, og vi jobber for ytterligere forbedringer av pensumbøker selv om utviklingen har gått i riktig retning, noe som også understrekes i den rapporten som representanten henviser til. Det at EU, som bestiller av denne rapporten, også har opprettholdt utdanningsstøtten til Palestina, forsterker også dette inntrykket.

Utdanning er en grunnleggende menneskerett og høyt prioritert i norsk utviklingssamarbeid. I Palestina har Norge gjennom flere regjeringer støttet bygging og renovering av skoler og opplæring av lærerstab og lærere. Norge finansierer ikke palestinske skolebøker eller pensumutvikling. De norske midlene til utdanningssektoren kanaliseres gjennom flergivermekanismen, der flere land er med, bl.a. Finland, Irland og Tyskland, og det er også etablert kontrollmekanismer i samarbeid for å sikre at midlene brukes i tråd med det som er formålet.

Regjeringa ønsker å bidra til å heve kvaliteten på utdanning i Palestina. I samme periode som innholdet i de palestinske skolebøkene har blitt bedre, har også sentrale givere til utdanningssektoren, deriblant Norge og EU, hatt god dialog med palestinske myndigheter. Denne dialogen har også fortsatt etter at denne rapporten ble offentliggjort. Ifølge rapporten er det fortsatt innhold i skolebøkene som bør forbedres, men skolebøkene er i hovedsak i tråd med det som er UNESCOs standarder, og dette vises det også til i Europaparlamentets utenrikskomités innstilling til budsjett for 2022. Palestinske utdanningsmyndigheter er også tydelige på at de ønsker å heve kvaliteten på sitt eget pensum. Så er det en del som er fjernet og justert i lærebøkene, men det er altså et betydelig forbedringspotensial.

Utdanningsstøtte er et område som regjeringa har prioritert, for vi mener at det er viktig for at palestinske barn skal få god utdanning, og også få opplæring i menneskerettigheter.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:56:38]: Det er 83 år siden krystallnatten, og dessverre lever jødehat og antisemittisme i beste velgående – dessverre også i palestinske skolebøker. Om det har vært noe forbedring, er det forferdelig langt igjen til man er i mål med dette. Tiendeklassinger blir altså bedt om å tenke og reflektere over i hvilke tilfeller jihad er viktig for frigjøringen av Palestina, og hvordan dette er en individuell forpliktelse for enhver muslim. Niendeklassinger blir opplært til at de som dør som martyrer når de dreper vantro, vil få stor belønning. Femteklassinger blir oppmuntret til jihad og til å ofre livet for å frigjøre Al-Aqsa-moskeen.

Hvordan kan utenriksministeren godta at norske skattepenger går – øremerket – til palestinsk utdanningssektor, som vi vet, til tross for forbedring, fremmer jihad og jødehat?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:57:40]: Jeg er vel ikke uten videre enig i disse kraftige påstandene om at palestinske skoler finansiert av Norge, Tyskland, Storbritannia, og også UNRWA, bidrar til å fremme jødehat. Med tanke på disse eksemplene som det vises til: Vel, nå har vi hatt en rapport som viser at det har vært forbedring på dette området. Jeg tror det er viktig at vi er kritiske, men å stemple et helt palestinsk skolesystem mener jeg heller ikke er hensiktsmessig i denne sammenhengen. Vi tar selvfølgelig skarpt avstand fra ethvert uttrykk for antisemittisme og hatefulle ytringer, og det vil vi også gjøre i det videre. Men en sånn generell stempling av de skolene som Norge er med på å finansiere, er jeg ikke med på.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:58:41]: At man unnskylder sånt som foregår i den palestinske skolen, og prøver å minimere det, får stå for utenriksministerens regning.

Regjeringen har nå varslet ytterligere økt bistand til UNRWA, 50 mill. kr i 2022. 60 pst. av budsjettet går til utdanning av palestinske barn og tenåringer. Det er sånn at det fremdeles pågår jødehat og antisemittisme, og Georg Eckert-instituttet har påpekt at det fremdeles ikke holder UNESCO-standard når man ser på det som går på jøder og Israel. Antisemittisme og glorifisering av vold er ikke kompatibelt med UNESCO-standard, som de selv sier. IMPACT-se har hatt en mer fullstendig analyse, og den viser det samme. Det er langt igjen.

Hvorfor vil regjeringen på toppen av det hele øke støtten til å markedsføre – noe vi vet skjer – jihad, terrorisme, jødehat og antisemittisme i palestinsk skole? For disse pengene bidrar også til det. Hva skal til for å stoppe denne støtten?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:59:50]: Jeg tar skarpt avstand fra representantens generelle karakterisering av palestinske skoler. Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre i kampen for menneskerettigheter, i kampen mot antisemittisme og for toleranse, er å gi barn utdanning. Barn uten kunnskap og utdanning er ikke noe godt virkemiddel i arbeidet for fred og en varig tostatsløsning. Jeg er stolt av at denne regjeringa øker støtten til palestinske selvstyremyndigheter gjennom at UNRWA får økt finansiering. Jeg skal også være vert for giverlandskonferansen for palestinske flyktninger til uka. Det mener jeg er et veldig viktig arbeid. Økonomisk kollaps og mangel på utdanning er ikke noe godt virkemiddel i kampen for toleranse og i kampen mot antisemittisme.

André N. Skjelstad (V) [12:04:19]: I Hurdalsplattformen kan vi lese at regjeringen ønsker at det skal være i alt tre folkevalgte nivå i Norge – som i dag. Vi bør forstå det sånn at regjeringen mener at den beste modellen for å sikre innbyggerne er både et lokalt og et fylkeskommunalt nivå, med gode tjenester og best mulig tilbud. Videre bør vi anta at regjeringen ønsker å legge til rette for at alle fylker er store nok og rustet til å ivareta sine innbyggere, men ikke minst sørge for at man i framtiden kan se på nye og spennende oppgaver. Under kommunalkomiteens budsjetthøring på mandag fikk vi høre om Agders gode erfaringer etter sammenslåingen. Men det bekymrer hvordan en oppløsning av fylkene til mindre enheter vil påvirke oppgavene til fylkene framover. Er det en bekymring som statsråden også deler?

Så kunne det være interessant å spørre, med tanke på et tidligere spørsmål til statsråden, hvor jeg hørte hva han sa angående videregående skoler: Er det sannsynlig, når man mister et større kompetansemiljø som det som er i Troms og Finnmark, at dette vil bedre situasjonen for de videregående skolene?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:05:20]: Jeg kan absolutt bekrefte at regjeringen ønsker å satse på tre forvaltningsnivå, og fylkeskommunene har en viktig rolle i Norge. Det er også en av grunnene til at vi nettopp nå velger å styrke fylkeskommunenes økonomi så tydelig gjennom tilleggsnummeret til statsbudsjettet, hvor de frie inntektene øker med 0,5 mrd. kr på toppen av det som lå i Solberg-regjeringens forslag.

I tillegg henvises det til Hurdalsplattformen her. Det er veldig bra. Der står det at vi ønsker å se nærmere på hvordan vi ytterligere kan styrke fylkeskommunenes ansvar for å løse flere oppgaver. Det mener jeg er fullt mulig å gjøre innenfor den fylkesstrukturen vi har i dag, og den som eventuelt måtte bli etter at vi har oppløst tvangssammenslåtte fylkeskommuner.

André N. Skjelstad (V) [12:06:20]: Det er vel og bra at man øker den fylkeskommunale rammen. Men statsråden svarer for så vidt ikke på hvordan man skal utvikle kompetansen, som igjen gjør at man får en sterkere gjennomføring på det videregående nivået. Vi kjenner potensialet Troms og Finnmark kunne hatt. Regionreformen har svart på en del av utfordringene til fylkeskommunen. Men på grunn av sterk motstand – hvor også Senterpartiet har bidratt sterkt – har fylket Troms og Finnmark knapt kommet i gang etter sammenslåingen. Deler statsråden min bekymring om at den politiske motstanden, spesielt i Finnmark, frarøver det nye fylket muligheten til faktisk å teste ut hva man kunne fått til som en kraftfull region? Er det sånn å forstå nå av de svarene jeg får fra statsråden, at statsråden mener at man skal fravike generalistprinsippet for fylkeskommunene?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:07:22]: Vi må først konstatere at til tross for den beskrivelsen som representanten Skjelstad nå gir, har mange års godt arbeid i Finnmark gitt resultater. At gjennomføringsgraden har økt så tydelig, må være gledelig.

Så vises det til den uroen som har vært i Troms og Finnmark de siste årene knyttet til regionreformen. Vel, det er et resultat av at den foregående regjeringen har valgt å bruke tvang mot lokaldemokratiet – inkludert det jeg vil si er det gamle folkestyrepartiet Venstre, som har stått i spissen for å bruke tvang mot det som har vært folket i Finnmarks ønske om å kunne styre sin egen utvikling. Jeg synes det har vært en veldig betenkelig politikk, og jeg er i hvert fall glad for at den nye regjeringen legger til rette for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner skal kunne løses opp hvis de ønsker det.

Mudassar Kapur (H) [12:11:30]: Takk for svaret. Her var det mye tall og systemer, men veldig lite om mennesker og innhold i hva regjeringen ønsker. La meg forfølge lite grann dette med områdesatsingene. Regjeringen skryter av at de gir 20 mill. kr mer, men jeg er veldig nysgjerrig på hva dette betyr i innhold. Hvordan ønsker regjeringen å benytte midlene for områdesatsing? Områdesatsingen husker jeg veldig godt at et av regjeringspartiene advarte velgerne mot at Høyre i regjering mest sannsynlig ikke ville videreføre. Den ble fornyet og forlenget under Høyre i regjering. Vi vet samtidig at det meldes, f.eks. her i Oslo, at midlene forblir ubrukt. Det kan sikkert stilles like spørsmål om andre områder. Kan statsråden si noe mer konkret om hvordan man skal bruke midlene på områdesatsingene framover?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:12:33]: Ja, det kan jeg si noe om. I Bergen økes bevilgningen med 5 mill. kr til områdesatsing i Loddefjord og Olsvik, til til sammen 17,9 mill. kr. Midlene skal støtte opp under tiltak som oppgradering av nærmiljøanlegg, etablering av sosiale møteplasser og tiltak for at barn og unge ikke skal droppe ut av skolen. I Trondheim har kommunen startet opp arbeidet med to nye områdesatsinger, Lademoen og Tempe/Sorgenfri, som kommunen ønsker et samarbeid med staten om. Regjeringen øker bevilgningen med 5 mill. kr til å støtte opp under den nye satsingen – totalt 8,2 mill. kr. Målet er å skape bedre miljø, boforhold, tjenester og levekår i områder i nært samarbeid med innbyggerne. Når det gjelder Oslo, med 10 mill. kr, er det en økning på 25 pst. av midlene til Groruddalssatsingen. For noen dager siden var jeg og så på det arbeidet som skjer i Groruddalen, og la særlig merke til det arbeidet som skjer knyttet til å bringe ungdommen inn i arbeidslivet – fullføre skole og etter hvert komme inn i arbeidslivet. Det synes jeg var veldig positivt å se.

Mudassar Kapur (H) [12:13:39]: Jeg er enig i en annen ting som statsråden tok opp i sitt første innlegg, og det er at hvis man skal utvikle de store pressområdene hvor befolkningsveksten er høy, må man se på arealutvikling, arbeidsregioner osv. under ett. Men noe av utfordringen i nettopp denne typen regioner er at flere kommuner sitter hver for seg og planlegger i stedet for å trekke sammen. Der ligger det et potensial i å fortsette kommunereformen, i hvert fall legge til rette for at flere kommuner ser det positive i at man i stedet for å sitte på hver sin tue, i større grad kan se på muligheter for å slå seg sammen og levere bedre tjenester sammen, der hvor det er naturlig. På hvilken måte mener statsråden at man i tilleggsnummeret og i regjeringsplattformen – særlig hvis man ser på Senterpartiets politikk – kommer til å legge til rette for den typen ting? Vil statsråden selv ta noen initiativer til at kommunereformen kan fortsette?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:14:42]: Dette er et område hvor det er et tydelig kursskifte fra foregående regjering, der foregående regjering gjennom mange forskjellige grep både aktivt la til rette for kommunesammenslåing og ikke minst brukte tvang mot lokaldemokratiet for å tvangssammenslå kommuner. Det er ikke den nye regjeringens politikk, snarere tvert imot. Vi har tillit til at lokaldemokratiet, det enkelte kommunestyre eller fylkesting, selv kan gjøre avveininger knyttet til sin framtidige selvstendige eksistens. Så er vi enige om at det er behov for å se områder i sammenheng. Hvis vi ser på østlandsområdet og området rundt Oslo, vil det uansett ikke være sånn at en kan se for seg at en kommunereform skal kunne svare ut behovet for at kommuner og fylkeskommuner koordinerer seg i areal- og transportpolitikken.

Erlend Wiborg (FrP) [12:17:18]: Statsrådens parti sitter i fylkesrådet, som nå legger opp til og ivrer for at dette skal finansieres med bompenger. Det var også derfor statsråden senest for noen måneder siden hadde et flott bilde foran den omtalte broen da han uttalte at ny Kjøkøysund bro må regnes som et vedlikeholdsprosjekt, ikke en forbindelse, og da blir det feil å kreve inn bompenger, og at han forventer at det kommer mer penger til fylkesveier og broer fra den nye regjeringen, slik at vi ikke får en utfordring her, og at dette kan løses. Han sa at en ny regjering rett og slett ville fikse dette. Nå er det en ny regjering, og statsråden har nå full mulighet til å følge opp det helt entydige, klare valgløftet. Så jeg må spørre igjen: Når kommer bevilgningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:18:21]: Nå er det slik at vi har sittet i regjering i litt over tre uker, og vi har levert et tilleggsnummer, vi har ikke levert en fullstendig budsjettproposisjon fra vår hånd. Det som står i Hurdalsplattformen, er at vi skal lage en forpliktende plan for vedlikehold av fylkesveier sammen med fylkene.

Erlend Wiborg (FrP) [12:18:35]: Slik jeg tolker statsråden, sier han at pengene kommer fra staten og fra regjeringen – og det er eventuelt veldig gledelig – men at statsråden ikke vil tidfeste eksakt når det kommer. Men jeg håper da at statsråden kan være veldig tydelig her og nå på at jeg har forstått det riktig, for det betyr at fylkeskommunen kan gå videre med å fremskynde også dette arbeidet, og man kan også være tydelig på at bompenger er helt uaktuelt. For situasjonen er ganske akutt, vi så nylig i Fredrikstad Blad at det er fareskilt oppe på broen. Jeg tror heller ikke at det er Senterpartiet som holder igjen, og når det er en ren Arbeiderparti- og Senterparti-regjering, kan man få dette til.

Men jeg ber statsråden klargjøre dette. Er det da snakk om i neste hele statsbudsjett at han har tenkt å bevilge pengene han for to måneder siden lovte skulle komme?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:41]: Jeg sa ganske tydelig at dette er et fylkeskommunalt prosjekt, og det vil være fylkeskommunen som prioriterer sine veiprosjekter. Jeg sa også at vi, i tråd med det jeg sa i valgkampen, har styrket fylkeskommunens økonomi. Og så vil det selvfølgelig alltid være opp til lokale myndigheter hvordan de prioriterer de pengene de får tilført.

Ingjerd Schou (H) [12:22:08]: Dette er en klage og en situasjon som har pågått i alle de årene Rudskogen motorsenter har eksistert. Dette er et nasjonalt motorsportanlegg, og jeg forstår også at det har vært en viss diskusjon om hvilken statsråd som skal svare på dette. Statsråden som nå besvarer på vegne av klima- og miljøministeren, har også en aksje i denne saken, og det har også kommunalstatsråden og statsråden for kultur og idrett. Det er så langt alt i alt fire statsråder som har aksjer i denne saken. Jeg hører at statsråden som svarer, toer sine hender og venter og venter på Statsforvalteren. Men mitt ringe spørsmål handler om statsråden og regjeringen politisk støtter de innstramningene som Statsforvalteren midlertidig har kommet med.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:23:05]: Som jeg sa, er det Statsforvalteren som er forurensningsmyndighet i denne saken, og som måtte vurdere saken etter forurensningsloven. Det er også grunn til å understreke at det ikke er fattet endelig vedtak i denne saken. Så vil det jo kunne være sånn at dersom man ikke blir enig, vil man kunne påklage det, og da vil det gå videre i prosess. Det vil være uriktig av en statsråd å blande seg inn i en sånn pågående prosess.

Ingjerd Schou (H) [12:23:34]: Da håper jeg virkelig at statsråden og regjeringen blander seg inn når Statsforvalteren har sagt sitt, for med denne type kvelertak på et nasjonalt motorsportsenter risikerer både statsråd og regjering å parkere hele det nasjonale motorsportanlegget, for inntjeningsmulighetene ligger jo på disse søndagene, og de ligger også i den måneden som er omtalt som juni. På et eller annet tidspunkt tror også jeg det er nødvendig å sette ned foten og si at hvis man bor i et område med et nasjonalt motorsportsenter, er det som i landet for øvrig når man er på landsbygda: Man må tåle både kumøkk og motorstøy. Det hører med, og man får gjøre sine valg ut fra at man muligens da må flytte fra stedet – hvis man ikke orker å ha et nasjonalt motorsportanlegg i nærheten. Så mitt avsluttende spørsmål er: Når kan vi forvente en beslutning? Sommeren står snart for døren.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:38]: Det har ikke statsråden innsikt i, jeg er kjent med at det er kommet kommentarer tilbake fra motorsportsenteret til Statsforvalteren, og at Statsforvalteren på et tidspunkt vil fatte en avgjørelse i saken. Vi kan jo selvfølgelig avvente den avgjørelsen, og så får vi se hvordan motorsportsenteret innretter seg etter det. Så vil det, litt avhengig av hva man velger, bli en pågående prosess.

Helge André Njåstad (FrP) [12:27:47]: Eg vil takka statsråden for svaret.

Eg kan understreka at denne representanten ønskjer primært ikkje at det skal bli bygd bybane, fordi eg ønskjer ikkje at bilistane gjennom bompengar skal betala, eller at staten skal bruka så mykje pengar på kollektiv som berre treffer nokre få, når ein kunne brukt eit mindre beløp og fått eit betre kollektivtilbod med metrobuss til fleire. Men når Bergen bystyre den 24. november likevel skal ha reguleringsplanmyndighet og velja trasé, er me sjølvsagt opptekne av at det blir gjort på ein god måte lokalt for å skåna verdsarven. Er det noko som også statsråden er engasjert i som samferdselsminister, at ein ikkje byggjer infrastruktur på ein måte som set verdsarv i fare? Er det eit moment som han meiner skal leggjast vekt på i ein reguleringsprosess?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:28:37]: Jeg tenker at det er en sak hvor lokale beslutningsmyndigheter må ta med seg alle perspektiver på veien. Det perspektivet vi har bidratt med, er å svare på hvordan kostnader kan løpe på, og hvordan dette kan håndteres fra departementets og Stortingets side i en sånn prosess.

Helge André Njåstad (FrP) [12:28:55]: No svarte ikkje statsråden på spørsmålet mitt om verdsarvstatus er noko som han vil leggja vekt på. Ein spelar det vidare til det lokale bystyret som er planmyndigheit. Då må ein kunne ta alle moglege omsyn og så venta at staten stiller opp.

Eg synest det er litt spesielt at ein minister frå eit parti som før ein kom i posisjon, gav eit inntrykk av i Bergen at ein snakka om 70 pst. deltaking frå staten, og at det ikkje skulle stå på pengane, no, i posisjon, viser til den avgåtte regjeringa sine retningslinjer og seier det er 50 pst., og kanskje under det, som er linja. Kva er grunnen til at Arbeidarpartiet før valet snakka om inntil 70 pst., mens ein etter valet snakkar om under 50 pst.?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:29:40]: I Hurdalsplattformen framgår det at den nye regjeringen vil tilby kommunene å øke det tilskuddet i 50–50-ordningen til 70 pst. Det er ikke tatt konkret stilling til hvordan vi skal innrette den økningen. Det er noe vi må komme tilbake til.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:33:14]: Jeg registrerer at statsrådens virkelighetsbeskrivelse ikke helt samstemmer med det vi ser i dagens bilde med pressede strømmarkeder, manglende overføringskapasitet og skyhøye strømpriser. Det er bra med vyer, og det er bra man er ambisiøs. Det er enda bedre om det er forankret i virkelighetens verden. I virkelighetens verden ønsker regjeringen å bruke kraft vi ikke har, over linjer vi ikke har, til å gjennomføre kostbare symbolske klimatiltak for at lille Norge skal redde verden. Samtidig rapporteres det fra Vestland, som både representanten og statsråden opprinnelig er fra, at ti kraftkrevende fornybare industriprosjekter står i fare for å kanselleres på grunn av mangel på kraft og robust nok nett. Dette problemet vil bare øke når alt skal elektrifiseres, og da spesielt norsk sokkel, som alene krever all kraft produsert i hele gamle Hordaland fylke, Norges største kraftfylke i 2019.

Mener statsråden det er bedre for klimaet og for sysselsettingen at kraften må prioriteres brukt på elektrifisering av norsk sokkel framfor nye kraftkrevende, grønne industrieventyr, bl.a. i Vestland?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:34:22]: Statsråden er opptatt av at vi skal bygge ut kraftnettet, at vi får en overføringskapasitet som matcher det behovet vi har for kraft i framtiden. Rikelig og fornybar energi har alltid vært et av våre fremste konkurransefortrinn i møte med verden og eksportmarkedene, og det skal det fortsette å være. Vi har en stor prosessindustri på land som er kraftintensiv, og som trenger kraft. Den skal vi også bygge ut videre i framtiden, og vi trenger økt overføringskapasitet for å nå det målet.

Men vi har også en stor industri på sokkelen som vi skal utvikle, og ikke avvikle, for det gir oss store inntekter og sysselsetter mange. Det er også viktig for den energitransformasjonen som foregår, ikke bare i Norge, men i hele Europa, at vi produserer norsk gass til bruk både i Europa og i hydrogenproduksjonen.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:35:23]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt og mente det var greit at man ikke la til rette for fornybar og kraftkrevende industri på Vestlandet framfor kostbare symboltiltak.

Staten håver inn milliarder. Vi håver inn mye mer enn budsjettert i moms på strøm på grunn av de skyhøye strømprisene. Dette hentes direkte fra befolkningens lomme. Fremskrittspartiet foreslo nylig å fjerne moms og elavgift for inneværende budsjettår, men regjeringspartiene stemte imot. Regjeringspartiene mener tydeligvis det er viktig at det står 12 000 mrd. kr og ikke 11 997 mrd. kr på Statens pensjonsfond utland når året er slutt, enn at folk har råd til varmt hus og råd til å kjøpe julegaver.

Slik jeg forstår svarene fra statsråden, er det ikke store planer om å ta ekstra grep i statens regi for raskere statlig finansiert utbygging av bedre nettforbindelser, men at dette skal gjennomføres ved å hente pengene fra befolkningen. Mener virkelig statsråden det er riktig at den norske befolkningen skal tilrettelegge (presidenten klubber) for politisk bestemt elektrifisering av sokkelen?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:36:37]: Det kan være at representanten ikke fikk med seg essensen i svaret mitt. Poenget er at rimelig og rikelig tilgang på kraft skal være vårt konkurransefortrinn for framtiden. Da vil ikke jeg sette opp landbasert viktig industri for å skape nye arbeidsplasser og nye markeder for ny grønn industri, som vi skal leve av i framtiden, mot det som skjer på sokkelen. Vi trenger mer elektrisk kraft både for å elektrifisere og for å produsere og skape ny energi på sokkelen. Det er ikke nødvendigvis en motsetning i dette. Tvert om trenger man overføringskapasitet for å kunne legge til rette for begge deler. Og med all respekt å melde har vi styrt dette departementet i fire uker, og jeg har planer om å styre i fire år – minst – og da skal vi legge på bordet mange konkrete planer. Det underlige er jo at det har skjedd lite på åtte år.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:40:23]: Jeg noterer meg at statsråden ikke svarer på det spørsmålet som både jeg og industrien i Nordland er opptatt av. Vi har en norsk tradisjon for offentlig og privat samarbeid, det å utløse en etterspørsel, slik Solberg-regjeringen gjorde med Vestfjord-fergene. Når vi da har bedrifter som investerer mange milliarder kroner for å dekke denne etterspørselen, må de få vite hvor mye dette helstatlige hydrogenselskapet skal produsere av hydrogen. Og skal det dekke, og selge på, det samme markedet som de private konkurrentene som vi nå ser dukke opp i Nordland?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:41:15]: Jeg bare presiserer at i Hurdalsplattformen – og jeg har sagt det i svaret jeg allerede har gitt – sier vi at vi vil vurdere å opprette et statlig hydrogenselskap. Vi holder på å utrede dette, og vi vil komme tilbake til hvordan dette skal gjøres. I tilleggsproposisjonen foreslår vi altså økte midler for å sette i gang et helhetlig utredningsarbeid for hydrogen, og målet er nettopp å lage den helhetlige tjenestelinjen der vi både produserer og også har et marked. Jeg tror på at det er viktig å ha et sterkt hjemmemarked for at vi skal kunne klare å produsere, slik at vi også kan eksportere og ha en viktig eksportnæring i dette i framtiden.

Jeg vil altså ikke forskuttere hva utredningen faller ned på. Samtidig har jeg lyst til å si at hensikten altså er at regjeringens arbeid bidrar til å bygge opp hydrogen som en energibærer som kan redusere klimagassutslipp og utvikle norsk næringsliv og leverandørindustri.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:42:18]: Da tolker jeg statsråden dit hen at det skal vurderes, men at hvis det blir et helstatlig hydrogenselskap, da skal man faktisk produsere hydrogen. Da vil det være veldig nyttig for næringslivet å vite nøyaktig i hvilken skala og til hvilke markeder, slik at de har klare ting å forholde seg til, også om et slikt helstatlig selskap kan drive med et dundrende underskudd og dumpe priser. Den typen spørsmål er jeg helt sikker på at veldig mange er interessert i å få en avklaring på.

Synes statsråden det er en god norsk tradisjon for denne typen næringspolitikk?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:42:59]: I likhet med representanten har også jeg reist ganske mye rundt i valgkampen. Det var veldig kjekt, fordi vi har vært nedstengt lenge, og veldig mange næringsaktører – også innenfor denne virksomheten – etterlyser mer statlige bidrag, en mer aktiv politikk fra statens side, som ett av de virkemidlene. Vi skal stille krav, men vi skal også stille opp. Så det er blitt etterlyst i denne valgkampen, og vi jobber nå med å finne ut hvordan vi skal gjøre dette.

I Hurdalsplattformen har vi pekt på en rekke mulige virkemidler for å få dette til, og statlige hydrogenselskaper er noe vi kan vurdere, men det er også andre virkemidler som er viktige – f.eks. CO₂-avgiften, offentlige anskaffelser og å stille langsiktig kapital til rådighet er virkemidler vi skal bruke. Skal vi lykkes i utviklingen av hydrogen, må vi ta i bruk alle nødvendige verktøy i hele verktøykassen, og staten og private aktører må jobbe sammen – som også representanten påpeker.

Bård Hoksrud (FrP) [12:47:29]: Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg opplever at det er et helt annet svar enn det hun sto for da hun var i opposisjon for kort tiden siden. Jeg registrerer også at statsråden, da hun var med i helse- og omsorgskomiteen, var med på en flertallsmerknad hvor det sto at man skulle sikre pasienter med type 2-diabetes som bruker insulin, tilgang til kontinuerlig glukosemåler.

Da er det jo interessant om statsråden plutselig har fått et helt annet syn, eller om det er embetsverket som bestemmer hva statsråden skal mene i denne saken. Dette handler om pasienter som ønsker å ta i bruk kontinuerlig glukosemåler. Det ville sørge for at man fikk en mye bedre hverdag ved å ha kontinuerlig glukosemåling, på samme måte som diabetes type 1-pasienter har. Jeg har hørt statsråden flere ganger prate varmt om dette, jeg vet også at statsråden har pratet varmt om kostnadsbildet knyttet til dette, så jeg begynner å lure på om det er embetsverket som har tatt totalt styringen over statsråden, eller om hun mener det hun har ment som opposisjonspolitiker.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:48:34]: Det er ikke riktig, det representanten Hoksrud sier. Jeg sa veldig tydelig i mitt svar at de pasientene som har type 2-diabetes, og som har nytte av CGM-målere, har fått det i den offentlige helsetjenesten, og de bør få det når de har nytte av det.

Det er ikke likhetstegn mellom disse to sykdommene. Jeg skulle egentlig ønsket at diabetes type 1 og diabetes type 2 hadde hett noe helt forskjellig. Det er to ulike sykdommer som behandles ulikt. Det er ikke slik at alle diabetes type 2-pasienter har nytte av en kontinuerlig blodsukkermåler, og da ser jeg heller ikke poenget i at den offentlige helsetjenesten skal gi dem det.

Vi kan ha en lang diskusjon om hvordan vi kom dit at man gjennom de regionale helseforetakene tildelte denne typen gode verktøy for å overvåke egen sykdom. Tidligere gjorde diabetespasientene dette selv med strips og dårligere teknologi.

Bård Hoksrud (FrP) [12:49:43]: Jeg opplever en statsråd i glideflukt bort fra det hun argumenterte for og pratet om som opposisjonspolitiker. Jeg synes det er trist, for vi vet at lavt blodsukker som følge av insulinbehandling fører til store samfunnskostnader og belastning på den enkelte pasient. God kontroll på blodsukkeret er fundamentalt for denne pasientgruppen, og da kunne det vært interessant å utfordre statsråden videre på viktigheten av tilgang på kontinuerlig glukosemåler for pasienter med type 2-diabetes som bruker insulin for å unngå lavt blodsukker og de negative konsekvensene av denne tilstanden.

Statsråden sier at alle som trenger det, og som man mener skal ha det, får det. Men det burde vel også være litt opp til hva pasientene og brukerne tenker og føler om dette. Jeg opplever nok ikke at det er den samme oppfatningen og opplevelsen hos pasienter som ønsker å ta i bruk dette, men som blir nektet det av helsevesenet. Og jeg registrerer som sagt at Kjerkol, etter å ha blitt statsråd, har fått et helt annet syn på denne saken enn hun hadde før. Vi kommer nok ikke til å bli ferdig med dette spørsmålet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:50:52]: Dette er en historiefortelling som ikke har rot i virkeligheten. Det jeg sa i mitt svar, og som jeg gjerne kan gjenta en tredje gang, er at type 2-diabetespasienter som har nytte av kontinuerlig blodsukkermåling, både har fått det av sitt regionale helseforetak og bør få det. Men det er ikke slik at alle type 2-diabetespasienter har nytte av dette verktøyet. Det som var historien for type 1-pasientene, var at man tidligere, da vi ikke hadde denne typen teknologi, hentet ut strips på blå resept på apoteket, og man belastet ikke sykehusenes budsjetter. Da ny teknologi kom inn, gikk den forrige regjeringen en lang sløyfe gjennom Beslutningsforum før denne teknologien ble tilgjengelig for diabetes type 1-pasienter. For å unngå det har jeg satt i gang et arbeid hvor departementet nå ser på finansieringsansvaret mellom folketrygden og de regionale helseforetakene, særlig for medisinsk utstyr og forbruksmateriell.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:55:16]: Her var det veldig mange problembeskrivelser, hvor jeg kan være enig med statsråden. I Hurdalsplattformen er det nevnt ett eneste ord som handler om ernæring; det står kun «god ernæring». Jeg tror at det de pårørende og eldre ikke trenger, er flere problembeskrivelser, når vi vet hva som er problemene, f.eks. tallene fra Helsedirektoratet som viser at halvparten er underernært.

Så er det sånn at kommuneøkonomien har vært veldig god under Solberg-regjeringen, og Solberg-regjeringen hadde en tydelig retning for hva vi ville med ernæring når det kom til eldre. Vi la fram reformen Leve hele livet, vi sørget for kompetansepåfyll for helsepersonell, vi har lagt fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Så jeg har lyst til å utfordre statsråden en gang til på hva som er den konkrete retningen og de konkrete tiltakene, annet enn hva som er problembeskrivelsen, som jeg tror både de pårørende og eldre kjenner veldig godt til.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:56:14]: Kommunene kjenner problembeskrivelsen veldig godt, og det er jo også derfor denne regjeringen har prioritert å styrke dem med 2,5 mrd. kr i tilleggsnummeret. Jeg husker godt da reformen Leve hele livet ble lagt fram. Da sa den daværende eldre- og folkehelseministeren at i denne reformen er det ingen nye bevilgninger og ingen nye paragrafer, og det er jo litt sånn dette også har blitt mottatt.

Når det er snakk om kommunesektorens økonomi, så vet også representanten Svardal Bøe at hans regjering påla kommunene bemanningsutfordringer i både barnehage og skole, som dessverre ikke var fullfinansiert. Det har satt kommunene i en krevende situasjon med tanke på å nå målene sine for en bedre eldreomsorg.

Når det er snakk om ernæring, tror jeg vi kan gjøre mye med å satse på kompetanse, og det gjør denne regjeringen gjennom den statlige innsatsen. Vi ønsker å hjelpe kommunene slik at ernæringen blir god, og at man kan gjøre de riktige vurderingene lokalt.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:57:20]: Når det gjelder Leve hele livet, har en jo sørget for en tilskuddsordning, en har sørget for at en har fått egne koordinatorer, en har flyttet måltidene for eldre, som bl.a. viser at da har medisinbruken gått ned. Så Leve hele livet har bidratt til veldig mye bedre ernæring på sykehjemmene.

Jeg tror også at skal en lykkes med å få mindre underernæring på sykehjem, må en følge opp veldig mange av de satsingene som Solberg-regjeringen satte i gang, bl.a. Leve hele livet. Vi har ikke tid til å begynne det arbeidet på nytt. Det tror jeg ville være fortvilende for de pårørende, og det tror jeg også ville bety en større risiko for at flere eldre blir underernært.

Så kan jeg være enig med statsråden i at vi må ha kommunene med på laget, og det er kommunene som har ansvaret for å levere gode sykehjemstilbud og hjemmetjenester. De fleste kommunene i Norge er jo styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, så mitt siste spørsmål til statsråden er da: Hvordan skal statsråden følge opp sine egne kommuner for å sikre bedre ernæring på sykehjem og i hjemmetjenesten?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:58:21]: Min forgjenger var veldig opptatt av å si at Leve hele livet er kommunenes egen reform. De har ansvaret for dette, og tiltakene som er pekt ut i den stortingsmeldingen som Stortinget den gang behandlet, var hentet fra kommunenes egne initiativ og gode erfaringer. For denne regjeringen er det viktig å hjelpe kommunene med å nå sine egne mål. Hele grunnlaget i Leve hele livet-reformen er jo at de gode løsningene vokser nedenfra. Vi foreslår å styrke dem økonomisk, og vi foreslår også kompetansetiltak slik at man kan treffe bedre på måltidsopplevelsen og det å sikre eldre god ernæring.

Jeg har lyst til å trekke fram den kommunen vi er i, Oslo, som har en veldig god ordning hvor de bruker frivillige ressurser, «spisevenn» for eldre hjemmeboende. Vi vet at den sosiale rammen rundt måltidet gir et godt grunnlag for god ernæring. Flere slike tiltak kommer vi til å hjelpe kommunene til å kunne nå.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:02:41]: Jeg har forståelse for at situasjonen nå er krevende der ute. Statsråden avslutter sitt svar med å nevne vaksiner. Jeg er glad for at statsråden i forrige uke ga signal om at helsepersonell kan få den tredje dosen, men vi har jo en annen meget stor utfordring, og det er at én av ti blant helsepersonell fortsatt er uvaksinert. Det medfører utfordringer i kommunene, for vi kan jo ikke ha det sånn at helsepersonell må være én meter unna pasientene, i hvert fall ikke de som trenger å jobbe pasientnært.

Har statsråden tenkt seg om siden i går, da helsedirektøren ga sin anbefaling om å se på tiltak for uvaksinert personell? Har statsråden noe å dele som kan bidra til at den situasjonen endrer seg?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:03:45]: Nå uttalte nok helsedirektøren seg på bakgrunn av oppdrag han har fått av undertegnede. Det vi har vært opptatt av, er at arbeidsgiverne skal få god orientering, god informasjon og hjelp til å håndtere situasjonen knyttet til uvaksinert personell i tjenesten.

Jeg mener at helsepersonell bør vaksinere seg, men vi har en frivillig linje for hele befolkningen, som jeg oppfatter at også partiet Høyre har stått for. De styrte jo inntil nylig det departementet jeg nå styrer. Men det er viktig at man da omplasserer helsepersonell, og det vil naturlig nok føre til kapasitetsutfordringer i tjenesten. Derfor er det viktig at man bruker det handlingsrommet som er mulig – her er det Arbeidstilsynets bestemmelser som legger begrensninger – sånn at vi skjermer pasientene, men at vi også hindrer fravær blant personellet. Her tror jeg økt testing av helsepersonell også må tas i bruk.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:04:51]: Jeg legger merke til at statsråden fortsatt bruker uttrykket: helsepersonell «bør» vaksinere seg. Det kan være at helseministeren bør være tydeligere, for vi må forvente at helsepersonell som skal jobbe nært pasientene, gjennomfører vaksinering.

Tilbake igjen til det som var innretningen i spørsmålet: Vi vil antakeligvis kunne se et mye større press nå på sykehusene. Både Dagens Medisin og Sykepleien har nylig hatt oppslag som sier at situasjonen er veldig krevende ved UNN. Vil statsråden vurdere å ta i bruk mer ledig kapasitet i det private for å kunne få sikret at pasienter ikke må vente unødvendig lenge på behandling? Vil ikke ventetidene generelt øke mer enn de kunne gjøre hvis man tok i bruk den kapasiteten?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:05:53]: Nå er jo utfordringene ved sykehusene først og fremst knyttet til bemanning, ikke lokaler og kapasitet. Vi har begrenset med helsepersonell, særlig på sengepostene og intensivplassene. Derfor følger vi med på intensivplassene spesielt, og derfor viser vi også retning i det tilleggsbrevet som denne regjeringen har lagt fram. Det er en forsiktig start med en opptrapping med tanke på å rekruttere spesialsykepleiere.

Det er litt fristende å minne representanten Trøen om at den avgåtte regjeringen ikke et eneste år i sin regjeringsperiode nådde sine egne kandidatmål for antallet nye spesialsykepleiere. Det er også grunnen til at det er vanskelig å oppskalere kapasiteten på kort tid. Dette er et langsiktig arbeid. Jeg opplever at både kommunene og sykehusene nå utviser stor fleksibilitet, avlaster hverandre og håndterer en krevende situasjon på en ganske formidabel måte.

Sandra Bruflot (H) [13:10:12]: Takk for foreløpig svar.

Det er en del rusavhengige som også fikk raskere og bedre hjelp gjennom ordningen Fritt behandlingsvalg, rett og slett ved at man tok i bruk mer kapasitet enn det man hadde blant kun de offentlige. Under den forrige regjeringen ble ventetiden blant ruspasienter nær halvert. Mitt spørsmål til statsråden er om hun forventer lengre ventetider igjen, nå som det blir kapasitetsutfordringer og økende smitte, og om hun i den forbindelse vil ta i bruk også private for å få ventetidene ned for denne pasientgruppen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:10:50]: Vi gjør det vi kan for å forhindre presset på helsetjenesten. Det er der vi måler pandemiens belastning nå. Det er fortsatt sånn at vi har samme strategi som foregående regjering: beskytte helse, samfunnet, økonomien – i den rekkefølgen, skulle jeg til å si. Derfor er det viktig at vi ser på helheten i den belastningen de står i nå. Det var også svaret mitt til forrige spørrer. Vi ser ikke isolert på antall covid-innlagte – heldigvis har antall intensivpasienter med covid holdt seg stabilt – vi ser på helheten. Så iverksetter tjenesten sine beredskapsplaner, hvor man har flere tiltak å spille på: tiltak i akuttmottaket, tiltak på sengepost. Det gjelder også for de institusjonene som har ruspasienter på behandlingsopphold. Så her prøver vi alt vi kan å skjerme den ordinære aktiviteten. Det er viktig i den fasen vi er i nå.

Sandra Bruflot (H) [13:11:53]: I den helheten som statsråden snakker om, havnet vi likevel i den situasjonen at helseforetakene skrev ut ruspasienter til stengte tilbud i kommunene. Jeg forstår at man har lyst til å forsøke å skjerme pasienter, og at man ikke ønsker at koronasituasjonen skal gå ut over pasientgrupper, men det er jo likevel det som tidligere har skjedd. Så jeg vil likevel prøve å stille spørsmålet en gang til: Forventer statsråden at det kan bli lengre ventetider på grunn av den situasjonen vi står i nå, med økende smitte?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:12:28]: Jeg er den første til å beklage den situasjonen som veldig mange ruspasienter havnet i i mars 2020, der de ble utskrevet og mistet behandlingstilbudet sitt. Det var jo en annen situasjon enn den vi har i dag. I dag har vi flere godkjente vaksiner, vi har en vaksinert befolkning – vi ønsker selvsagt at vi skal komme over denne magiske 90-prosenten, så vi får enda bedre flokkbeskyttelse – og så har vi mange flere verktøy i verktøykassen for å håndtere press på tjenestene og kapasitetsutfordringer. Så mitt mål er at ventetiden ikke skal øke, ventetiden skal gå ned, og at man tar i bruk alle virkemidlene basert på den kunnskapen og den tryggheten vi har, gjennom vaksiner, men også gjennom de verktøyene som er utviklet gjennom snart to år med pandemi, for å unngå slike til dels fatale situasjoner for pasienter som mister behandlingstilbudet.

Turid Kristensen (H) [13:17:22]: Takk for svaret, og jeg er glad for at statsråden allerede er på ballen i dialog med idretten og bevegelsen.

Som statsråden er inne på, gjelder dette ikke bare toppidretten. Det gjelder heller ikke bare langrenn. Det gjelder bredde, men de som først og fremst er i faresonen, er kanskje de som er oppe og nikker, som har klart å ta steget opp til toppidretten, eller de som satser på idrett som unge elever, og som går på toppidrettsgymnaser.

Vi har hatt doktorgradsprosjekter som har hatt gode resultater, f.eks. på toppidrettsgymnasene, hvor 0 pst. av dem som var med i prosjektene, utviklet spiseforstyrrelser, mot 14 pst. av de andre. Dette har ikke vært tilstrekkelig fulgt opp, ifølge de som har jobbet med denne problemstillingen. Så har skolene noen kostholdsveiledere og andre ting, men hvordan ser statsråden for seg at hun kan samarbeide f.eks. med Kunnskapsdepartementet om å få innført dette bedre i skolene og med klubbene på breddenivå?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:18:30]: Dette er, som representanten peker på, komplekse problemstillinger. Når det er snakk om toppidrett, der folk går fra å ha et sunt forhold til idretten til at det blir sykt, og man blir syk av det, handler det om et prestasjonsjag over tid og at man ikke i støtteapparatet rundt passer godt nok på utøvernes sunne helse.

Når vi snakker om idrett på de lavere nivåene, som representanten tar opp her, kanskje ungdom som ønsker å prestere, så er det jo også slik at de driver med idrett i det som er de mest sårbare årene av oppveksten, tenårene f.eks., da mange – også av helt andre grunner – sliter med eget selvbilde, eget forhold til kropp og mat, ikke minst hvordan de blir fortalt at de egentlig bør se ut og bør være trent. Dette er komplekse problemstillinger. Jeg som idretts- og kulturminister har ansvaret for noe, og vil selvfølgelig ta initiativ overfor mine kollegaer om hvordan vi kan styrke dette arbeidet.

Turid Kristensen (H) [13:19:36]: Jeg er glad statsråden fikk inn det siste etter at lyset slukket, om at hun skal ta initiativ overfor sine kollegaer, for her tror jeg det trengs en tverrfaglig tilnærming, både med Kunnskapsdepartementet og med helseministeren.

Jeg har også lyst til å høre hva statsråden tenker om at dette også er en form for strukturelt problem. Det har også vært oppe i mediene den siste tiden, f.eks. innen langrenn, hvor løypeprofiler er mer tilrettelagt for dem som er små og lette, og at dette er noe som også yngre utsettes for, eller f.eks. i vektklassebaserte idretter som bryting hvor det er færre vektklasser for kvinner. Kunne statsråden tenke seg å ta dette opp mer internasjonalt, å støtte idretten internasjonalt, overfor de internasjonale organisasjonene, statsråden overfor sine politiske kollegaer, eller hvordan tenker statsråden at hun kan være med og bidra til at vi også får bukt med de strukturelle problemene. For det hjelper jo ikke hva vi gjør bare her i lille Norge, selv om vi er en stor skinasjon.

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:20:41]: Jeg er opptatt av å stå opp for en mer likestilt og for en sunnere idrett, og mye av dette henger jo sammen, som representanten også påpeker. De norske særidrettene er tydelige overfor de internasjonale særforbundene når det kommer til urimelige krav til vekt eller til bekledning, som vi også har hatt diskusjoner om det siste halve året. Dette er selvsagt posisjoner og krav jeg støtter, og dette er også diskusjoner jeg har med idrettspresidenten og med forbundet. Det er gode diskusjoner, og det er viktig at jeg som kultur- og idrettsminister viser at jeg står bak idretten i deres kamp for de sunne verdiene som de skal forfekte.

Så er det helt riktig, som representanten sier, at dette dreier seg om strukturelle problemer som er mye bredere enn idretten selv. Det handler om en stor likestillingsutfordring, om det skjønnhetspresset og det presset som veldig mange barn og unge hele tiden møter fra den kommersielle del av mediene om å være tynne og trente osv. Så her må vi jobbe langs mange spor.

Sara Bell (SV) [13:24:59]: Takk for svaret – jeg setter pris på signalene som er gitt.

Representanten er selv mangeårig fagforeningsleder og er spesielt opptatt av arbeidsvilkårene til velferdsstatens arbeidere. Så mitt oppfølgingsspørsmål er da: Når vil statsråden utrede for Stortinget mulige definisjonsformer for ideell virksomhet, slik at det offentlige trygt kan inngå avtaler uten å være underlagt reglene knyttet til anbud og konkurranse?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:25:29]: Takk for godt oppfølgingsspørsmål.

Velferdstjenesteutvalgets rapport foreslo flere tiltak for økt transparens, som eierskap, organisering og økonomi innenfor velferdstjenestene. Utvalget foreslo som sagt bl.a. at det vurderes å opprette en registreringsordning for ideelle organisasjoner, etter modell av den ordningen som eksisterer for frivillige organisasjoner. Hvordan en slik definisjon eventuelt skal utformes, må vi få komme tilbake til etter at denne regjeringen har vurdert spørsmålet nærmere. Vi vil vurdere grundig hvordan vi best mulig kan legge til rette for at ideelle organisasjoner også framover kan være en viktig bidragsyter til det norske samfunnet.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:29:43]: Nå ser vi at mange selskaper som investerer i hydrogen, har gått på børs. Vi ser at det er mange prosjekter rundt omkring i landet der investorer står klar til å gå inn med privat kapital. Det synes Høyre er positivt, og vi er litt bekymret for at et stort statlig eid selskap med uendelig med kapital i ryggen skal virke konkurransevridende i forhold til de andre selskapene.

Næringsministeren har snakket mye om hydrogenselskapet som regjeringen ønsker å etablere. Det håper jeg næringsministeren har fanget opp skaper en del uro i markedet. Det er en del bekymring fra dem som nå står klar til å investere og realisere de prosjektene. Hva er næringsministerens beskjed til disse investorene og selskapene nå?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:30:39]: Beskjeden til alt privat næringsliv er at staten skal være en aktiv medspiller som bidrar til at næringslivet lykkes. Men denne regjeringen er også opptatt av tempo og handlekraft, og at vi ikke risikerer å miste teknologisk forsprang og at store prosjekter bygges i utlandet i stedet for i Norge.

Derfor har ikke denne regjeringen ideologiske skylapper med hensyn til hvilke virkemidler vi bruker. Vi har lyst til å bidra til å akselerere overgangen, bidra til å få opp produksjonen, men også eksporten av blått og grønt hydrogen. Det jobber olje- og energiministeren aktivt med. Og vi vil gjerne invitere næringslivet med på et samarbeid om hvordan vi best kan få til dette.

Jeg vil også understreke til representanten at regjeringen ikke har konkludert i dette spørsmålet. Vi har sittet i regjering i fire uker. Vi er utålmodige, og vi vurderer mange virkemidler. Derfor vil jeg understreke at vi vurderer dette dersom det kan være hensiktsmessig for å akselerere overgangen. Hvordan et slikt selskap eventuelt skal se ut, og hvilke oppgaver et slikt selskap skal ha, må vi komme tilbake til.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:31:41]: Jeg er for så vidt glad for de presiseringene næringsministeren nå kommer med, for næringsministeren har de siste dagene uttalt at et av de fremste eksemplene på et sterkt statlig eierskap nettopp er å etablere et heleid statlig hydrogenselskap. Vi hørte olje- og energiministeren for noen minutter siden stå her i Stortinget og presisere at dette er en tanke på papiret foreløpig – det er høyst usikkert om det blir etablert – og at man nå skal utrede det. Jeg vil vel si det sånn at olje- og energiministeren var litt mindre konkret og også fremstår litt mindre ambisiøs og entusiastisk på vegne av dette hydrogenselskapet som næringsministeren virker å være veldig ivrig etter å etablere. Har regjeringen nå fått kalde føtter etter de sterke signalene og tilbakemeldingene man har fått fra bransjen og andre om etablering av et slikt hydrogenselskap?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:32:43]: Jeg har verken kalde eller varme føtter, men jeg kan si at vi vil gjerne bidra til å få opp tempoet, og da må vi vurdere alle muligheter for å bidra til at det kan skje. De signalene vi har fått etter at vi i Hurdalsplattformen har skrevet at vi vil vurdere dette selskapet, har vært varierte. Men jeg opplever også at flere innenfor hydrogensektoren sier det er spennende å tenke seg en mulighet for et partnerskap og et mer målrettet samarbeid med staten, der et eierskap kan være aktuelt. Vi har statlig deleide selskaper i dag som satser på hydrogen, og vi har andre instrumenter som kan være aktuelle. Staten er fortsatt en stor eier i Equinor, der det blomstrer privat kapital rundt og i selskapet – en fantastisk livskraftig leverandørindustri, som viser at et godt samarbeid mellom private og staten til tider kan være en smart, god investering. I den debatten vil vi holde alle muligheter åpne, men vi akter også å få opp tempoet og komme tilbake så snart vi har noe å melde.

Lene Westgaard-Halle (H) [13:37:50]: Det var oppklarende. Det betyr altså at initiativet fra USA og EU om en styrket global innsats for å redusere verdens utslipp av metan – som statsminister Jonas Gahr Støre ganske smilende deltok i annonseringen av under klimaforhandlingene i Glasgow, sammen med USAs president Joe Biden og en rekke andre statsledere – egentlig koker ned til at vi ikke skal gjøre noen ting. Vi sier at det er kjempeflott at alle andre tar dette initiativet, men det er ingen plan for å gjøre noe som helst i sektoren som slipper ut mest metan i Norge.

Statsråd Sandra Borch [13:38:28]: Jo, Norge skal selvfølgelig bidra, og Norge bidrar også veldig mye når det gjelder fôring – kunnskapsformidling der – og også når det gjelder avl. Dette er et samlet mål på 30 pst. for de 100 landene. Norge er kommet ganske langt på dette området. Jeg vil også framheve den avtalen – jordbruket er faktisk den eneste næringen i Norge som har forpliktet seg til en klimaavtale med staten – som ble gjort under forrige regjering. Den skal vi fylle opp med positive tiltak som er med på å gi jordbruket de virkemidlene det trenger for å få ned sine klimagassutslipp.

Lene Westgaard-Halle (H) [13:39:10]: Det jeg hører nå, er at regjeringen egentlig ikke har tenkt å foreta seg noe som helst utover det den forrige regjeringen gjorde, og det landbruket gjør selv. For landbruket er veldig mye mer offensivt og veldig mye mer på ballen enn det statsråden her gir uttrykk for, når det gjelder både reduksjon av matsvinn, effektivisering av landbruket, bedre kvalitet på gresset som høstes – altså grovfôrkvaliteten – forskning på tilsetningsstoffer i fôr, som det ble gjort en del av under den forrige regjeringen, dyrehelse, avl, biogass og drenering. Alt dette er igangsatt og allerede gjort av bransjen selv. Men regjeringen har da altså ikke tenkt å gjøre noen ting utover dette som allerede gjøres?

Statsråd Sandra Borch [13:39:56]: Denne regjeringen skal selvfølgelig følge opp klimaavtalen med jordbruket. I motsetning til forrige regjering har vi faktisk tenkt å bidra til at jordbruket får de virkemidlene de trenger, de ressursene de trenger for å gjennomføre de klimatiltakene de skal gjennom nå. Det er en kursendring – for å si det sånn – i norsk landbrukspolitikk. Vi har på fire uker levert 1 mrd. kr ekstra til norsk landbruk i forhold til forrige regjering. Det er en kursendring i norsk landbrukspolitikk, og jeg er sikker på at også landbruket kommer til å ta sin del av de utslippskuttene som skal gjøres. Det skjer mye bra i landbruket. Nå er denne regjeringen veldig opptatt av å fylle verktøykassa med verktøy, for det var totalt fraværende ved forrige regjerings arbeid. Man inngikk en avtale uten å gi landbruket noen ressurser til å gjennomføre tiltak. Det har denne regjeringen tenkt å gjøre.

Tage Pettersen (H) [13:43:12]: At Senterpartiet lider av reverseringsmani, er for så vidt ikke noe nytt, men det er jo flere partier i denne regjeringen, og regjeringen bør lytte til fagfolkene. Selv om statsråden har funnet noen sitater fra Barneombudet som hun kan trekke fram, er man tydelig på at å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten for barn, og Barneombudet mener at en reversering vil bidra til dette. Det er en alvorlig tilbakemelding som regjeringen bør ta på ramme alvor. Jeg sliter vel egentlig med å se hvem som bedre skulle kunne ivareta og mene noe om dette enn en tidligere dommer som nå er ombud for å ivareta barnas beste. Spørsmålet blir da igjen: I hvilken grad mener statsråden at andre hensyn kan veie mer enn hensynet til barna i disse sakene?

Statsråd Emilie Mehl [13:44:05]: Regjeringen er svært opptatt av barn og barns rettssikkerhet. Det kommer vi også til å være når vi skal jobbe med å ta tilbake den tidligere strukturen for domstolene. Det handler om å sikre stedlig ledelse og lokal forankring i domstolene der hvor det er et lokalt ønske om det.

Tage Pettersen (H) [13:44:31]: Barneombudet er jo ikke alene om å advare mot denne reverseringen. Både Høyesterett, Juristforbundet – Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen samt landets førstelagmenn og mange sorenskrivere er for dagens organisering av tingrettene, og regjeringens reversering er på mange måter en endring som ingen andre enn regjeringen selv vil ha. Domstolsreformen gir jo gode resultater. Ikke bare styrker den rettssikkerheten, men for å sitere sorenskriveren i Agder tingrett, Robert Versland, er den også norgeshistoriens mest distriktsvennlige reform. Det er noe som Senterpartiet bør lytte til. Ingen lokaler er lukket, ingen ansatte er flyttet på, og ingen dommere eller øvrige medarbeidere har mistet jobbene sine.

Ingen har dårligere tid enn et barn i en vanskelig familiesituasjon. Er statsråden mer opptatt av distriktshensyn enn av barnas rettssikkerhet? Og hvis hun ikke er det: Hvordan kan hun da forsvare reverseringen av reformen i denne sammenhengen?

Statsråd Emilie Mehl [13:45:27]: Jeg er veldig opptatt av barn og barns rettssikkerhet, og det gjelder uavhengig av om barna bor i Oslo, Bergen, Trondheim eller i en av kommunene våre ute i distriktene. Det kommer jeg til å være opptatt av også når vi skal jobbe med å ta tilbake den tidligere strukturen for domstolene.

Vi vil lytte til alle som blir berørt av dette. Vi kommer tilbake til hvordan vi skal gå fram i den videre prosessen, og da vil både domstolene og offentligheten for øvrig få beskjed om hvordan det skal foregå. For oss er det viktig å høre på både kommuner, lokale tillitsvalgte og lokale sorenskrivere i tillegg til de fagmiljøene som nå har uttalt seg. Dette er en sak det er mange meninger i. Det er delte meninger, og det finner man også innenfor et forbund.

Sveinung Stensland (H) [13:48:50]: Flott, og takk for et utfyllende svar. Jeg er glad for at statsråden har vært ute og møtt alle mulige slags folk, og håper at hun også tar med seg det de sier.

Jeg vil igjen bare understreke: Statsråden svarte vel egentlig ikke helt på hvorfor hun sa at en ville ha flere politiposter. Å ha flere politiposter i Oslo var også et tema for Senterpartiet i valgkampen. Men jeg har selv vært i kontakt med politifolk og forbundet, som sier at de heller vil ha politifolk enn politikontorer.

Jeg vil gjerne spørre om noe annet. De 200 mill. kr til politiet kommer godt med, men er en del av de pengene tenkt brukt til å bygge politikontorer rundt omkring i landet, eller skal de gå til politifolk? Hvor stor andel av dette er tiltenkt Oslo for å møte den voldssituasjonen som vi har i Oslo i dag? Kan justis- og beredskapsministeren gjøre rede for hvordan disse 200 mill. kr i tilleggsnummeret skal fordeles?

Statsråd Emilie Mehl [13:49:51]: Vi må komme tilbake til den helt konkrete fordelingen, men utgangspunktet vårt er at dette skal gå til å frigjøre politiressurser, noe som skal vise seg i form av flere politifolk rundt omkring i landet, også i Oslo, der hvor det er behov for mer lokal tilstedeværelse. Der vil jeg f.eks. se på polititjenestesteder som har blitt bygd ned under høyreregjeringen, og se på hvor man har mistet politifolk, og hvor det kan være behov for det, eller hvor kriminalitetsbildet tilsier at man trenger en styrking, slik som vi har sett i Oslo.

Så er det viktig for meg at vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Å si at vi skal ha 20 nye tjenestesteder fordi det har blitt veldig langt til politiet en del steder i landet, står ikke i motsetning til å mene at det er viktig at vi har flere politifolk som kan være ute i hverdagen, snakke med folk og forebygge kriminalitet.

Sveinung Stensland (H) [13:50:51]: Men det som jeg gjennom flere spørsmål har prøvd å få rede på, er hva som er viktigst. Er det politikontorene eller politifolkene? Jeg hører en slags bevegelse fra justisministerens side til at en er enig i at det som faktisk betyr noe, er mer politi ute i gatene. Men justisministeren kan altså ikke forespeile oss hvor stor andel av de 200 mill. kronene som vil gå til bekjempelse av voldskriminalitet i Oslo.

Kan vi forvente oss et svar før budsjettet vedtas, om én måneds tid, eller skal justisministeren bruke hele 2022 til å bestemme seg for hvordan disse pengene skal fordeles?

Statsråd Emilie Mehl [13:51:31]: Vi vil komme tilbake til dette – hvordan pengene skal fordeles – i vår dialog med Politidirektoratet og politidistriktene. Hvis Høyre ønsker å bruke mindre penger på politiet, må de diskutere det i Stortinget. Jeg er veldig glad for at vi har fått prioritert 200 mill. kr mer enn Høyre gjorde, til nettopp å få ansatt flere politifolk. Det kan være aktuelt også å ansette noen i sivile stillinger – vi vet at det i dag sitter politifolk inne på kontorer og løser sivile oppgaver, i mangel på sivile stillinger som kan gjøre det – hvis man gjennom det kan frigjøre politiressurser til å være ute blant folk.

Så dette er en viktig start på et langsiktig arbeid for å vri ressursene i politiet fra byråkrati og i for stor grad sentrale funksjoner og ut til hverdagen til folk – til forebygging, tilstedeværelse, etterforskning, god etterretning og et godt nærpoliti, noe som regjeringen er veldig opptatt av å få til.