Stortinget - Møte onsdag den 10. november 2021

Dato: 10.11.2021
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:04]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsråd Hadia Tajik, utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsråd Kjersti Toppe vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.

Den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet ble i februar i år enige om å innføre opptjening i offentlig tjenestepensjon fra første krone fra og med 1. januar 2023. Dette er et viktig grep fordi en elementær del av pensjonsreformen er at arbeid skal lønne seg, også når pensjonen beregnes.

Høyre har i utgangspunktet ment at dette var noe partene selv burde ha forhandlet om seg imellom, fordi det nettopp er en stor kostnad for en av partene: arbeidsgiversiden. Likevel så vi at dette var noe partene ikke klarte å finne løsninger på, og dermed gikk de fire ikke-sosialistiske partiene sammen om å innføre dette, men man tok noen ekstra hensyn til arbeidsgiverne, som trenger tid til å tilpasse seg reglene. Derfor sa det daværende stortingsflertallet også at man må vurdere midlertidige, kompenserende tiltak overfor arbeidsgiverne.

I valgkampen stilte LO spørsmål til alle partiene. Et av spørsmålene var om man ville innføre opptjening av tjenestepensjon fra første krone fra 1. januar 2022. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarte ja på dette spørsmålet i undersøkelsen. Mandag kom altså regjeringens tilleggsproposisjon, hvor det varsles at dette kommer på plass senere.

På spørsmål fra pressen om hvorfor det ikke lå i tilleggsproposisjonen, svarte finansminister Slagsvold Vedum at for så store endringer trenger man mer tid. Endringen har en relativt stor kostnad for arbeidsgiverne, men ikke for staten. Altså er ikke dette nødvendigvis noe som det må finnes rom til i budsjettene. Mener statsråden at regjeringspartiene har ført velgerne bak lyset ved å svare ja på LOs spørsmål?

Statsråd Hadia Tajik []: I Hurdalsplattforma er me veldig tydelege på at dette er ei endring som me ønskjer å gjennomføra. Me seier òg tydeleg at dette skal gjennomførast så snart det er praktisk mogleg, og me har sjølvsagt sett nærmare på kor raskt det vil vera mogleg å gjennomføra pensjon frå fyrste krone. Sånn som situasjonen er i dag, ligg det eit lovforslag til behandling om dette spørsmålet i Stortinget, og det er vanskeleg å sjå for seg at det lèt seg gjennomføra raskare enn 1. januar 2023. Når forslaget vert vedteke, vil nok òg bedriftene trenga noko tid på å gjera dei endringane som skal til for at det skal vera klart til gjennomføring i 2023.

Det er ingen tvil om at Arbeidarpartiet heile vegen har vore oppteke av å få gjennomført denne saka. Det har me vore i fleire omgangar i opposisjon. Me har drive fram det nødvendige vedtaket på Stortinget mens me sat i opposisjon, for at det skulle vera mogleg å gjennomføra pensjon frå fyrste krone allereie i 2023. Noko av bakteppet for at dette i det heile skal kunna vera mogleg – det har ikkje vore prioritert av den førre regjeringa – er det påtrykket som Arbeidarpartiet i opposisjon var med på å danna saman med andre parti.

Henrik Asheim (H) []: Det som egentlig var mitt spørsmål til statsråden, var om man opplever at man har ført LO-medlemmene og velgerne bak lyset ved å svare med skråsikkerhet at dette kan innføres fra 1. januar 2022. Grunnen til det er at alle de forbehold som statsråden nå tar fra talerstolen, er de samme forbehold som den tidligere statsministeren og statsrådene i den forrige regjeringen tok, nemlig at det er mer komplisert enn bare å innføre det fra 1. januar 2022. Arbeiderpartiets daværende arbeidspolitiske talskvinne, nå parlamentarisk leder, Rigmor Aasrud uttalte at hun ikke kunne forstå hvorfor man måtte vente til 1. januar 2023.

Mitt spørsmål er egentlig: Har man ført LO-medlemmene bak lyset, og hva er det man har innsett nå, som man ikke forsto i forrige periode?

Statsråd Hadia Tajik []: Det eg framleis ikkje forstår, er kvifor høgreregjeringa ikkje gjennomførte dette mens dei faktisk kunne. Dei sat i regjering i åtte år. Dei kunne gjennomført pensjon frå fyrste krone på eit tidlegare tidspunkt. Det har dei altså valt å ikkje gjera. Det gjer at me i dag er i den situasjonen at det å signalisera, no i november, at me skal gjennomføra denne endringa i januar, er praktisk vanskeleg – òg knytt til at det ligg eit lovforslag på Stortinget som strengt teke må behandlast før me kan ta dei neste skritta. Eg meiner at representanten Asheim må ta ansvar for at me er i ein situasjon der pensjon frå fyrste krone vanskeleg lèt seg gjennomføra før 1. januar 2023.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at de bedriftene som særlig kommer til å få en økt kostnad ved å innføre opptjening fra første krone, er de arbeidsintensive bedriftene, f.eks. varehandel, hotell og servering. Dette er også de bedriftene som har hatt de største utfordringene under pandemien som vi nå har lagt bak oss.

Er statsråden enig med Høyre og den forrige regjeringen i at dette ville være en for stor kostnad for arbeidsgiversiden – allerede fra 1. januar 2022 – med tanke på den økonomiske situasjonen vi er i? Og ser statsråden at det kan være nødvendig med midlertidige, kompenserende tiltak overfor arbeidsgiverne når dette skal innføres?

Statsråd Hadia Tajik []: Det er ei freidig form for ansvarsfråskriving frå ein representant for ei regjering som sat i åtte år og valde ikkje å gjennomføra dette, å leggja det på ei regjering som har sete i 27 dagar. Det har ikkje vore mogleg å gjennomføra dei praktiske endringane som skal til for å innføra pensjon frå fyrste krone allereie i løpet av kort tid. Ansvaret for at dette ikkje er ein realitet i dag, ber representanten Henrik Asheim og andre som sat i høgreregjeringa.

Det som er viktig for oss i dagens regjering, er sjølvsagt å få gjennomført pensjon frå fyrste krone, som er ei rettferdig og god ordning, så raskt det er praktisk mogleg å gjera det – som me òg skriv i Hurdalsplattforma. Når det gjeld kompensasjonsordninga, er det noko me må koma tilbake til.

Presidenten: Henrik Asheim – til oppfølgingsspørsmål.

Henrik Asheim (H) []: Det som er freidig, er vel strengt tatt å love en ting med skråsikkerhet før valget – og valget var altså i september – for så ikke å gjennomføre det i november. Derfor er det altså grunn til å stille spørsmål om – når man først har vært så skråsikker på at man kan innføre det fra 1. januar 2022 – hva som nå har gått opp for de nye regjeringspartiene.

Det som egentlig var mitt konkrete spørsmål, i tillegg til om man da har ført LO-medlemmene bak lyset, er om man er positiv til midlertidige, kompenserende tiltak overfor arbeidsgiverne – siden vi vet at det særlig er de bedriftene som har slitt mest under pandemien, som nå også vil få en ekstra kostnad med denne nye ordningen.

Statsråd Hadia Tajik []: Mellombelse, kompenserande tiltak er noko me må koma tilbake til. Det eg er oppteken av, er at me får gjennomført pensjon frå fyrste krone så raskt som mogleg, noko som òg vert omtalt i Hurdalsplattforma, og som det heile tida har vore viktig for Arbeidarpartiet å få gjennomført, fordi me var pådrivarar for dette i opposisjon i alle dei åtte åra Henrik Asheim og regjeringa han var ein del av, ikkje gjennomførte pensjon frå fyrste krone.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: I de siste årene har det ikke vært spart på lovnader til vanlige folk fra Arbeiderpartiet og statsråden selv. Det har vært brukt sterke ord, og store lovnader er blitt gitt: Vanlige folk skulle ha mer igjen i pengeboka. Sist mandag kom fasiten: Til sommeren vil tusenvis av mennesker som har gått arbeidsledige i 2021, merke det på lommeboka når feriepengene uteblir. Det blir kanskje ikke noe av den planlagte familieferien.

Stortinget vedtok i fjor midlertidig å innføre feriepenger på dagpenger for 2020 og 2021. Arbeiderpartiet støttet forslaget fra Fremskrittspartiet. Statsråden har tidligere gått hardt ut mot dem som har vært motstandere av denne ordningen, og Arbeiderpartiet lovet i sin hundredagersplan at feriepengetillegget skulle bli permanent. Likevel har ikke Arbeiderpartiet funnet én krone til dette i sitt budsjett – ikke engang til å reversere kuttene fra høyreregjeringen. På samme tid har de funnet milliarder til symbolske klimatiltak og annet sløseri. Sannheten er at Arbeiderpartiet og regjeringen velger å sette de arbeidsledige nederst ved bordet med slike prioriteringer.

Med dette budsjettet svikter Arbeiderpartiet dem som har gått arbeidsledige i år, som har fått lovnader om feriepenger, og som har planlagt familieøkonomien deretter. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Hvordan skal vanlige folk kunne stole på det vi vedtar i denne salen, og at det blir noe av det, når politikerne springer raskere fra løftene enn Warholm springer 400 meter?

Statsråd Hadia Tajik []: Endeleg har folk i Noreg fått ei regjering som prioriterer nettopp interessene til vanlege folk. Det viser òg budsjettforslaget for 2022. Mens høgreregjeringa, som Framstegspartiet støtta alle budsjetta til, prioriterte store skattekutt til dei aller rikaste, har me prioritert lommeboka til heilt vanlege folk. Me har bl.a. kutta maksprisen i barnehagane, auka pendlarfrådraget, auka fagforeiningsfrådraget og innretta skattekutta slik at det treffer lommeboka til heilt vanleg levde liv – heller enn til dei som tener pengane sine på å ha mykje pengar frå før av, som Framstegspartiet er ansvarleg for.

Når det gjeld feriepengar på dagpengar, er det noko regjeringa er oppteken av å gjennomføra. Det står i Hurdalsplattforma, og det betyr at det er politikken til regjeringa. Når det gjeld budsjettet for 2022, var me nøydde til å gjera ei heilskapleg økonomisk vurdering. Feriepengar på dagpengar ville i praksis innebera 1,6 mrd. kr, og for å skaffa inndekning for 1,6 mrd. kr kan det heilt sikkert vera parti – som f.eks. Framstegspartiet – som meiner at ein burde bruka oljepengar for å berre dekkja det inn, og at det er ein enkel måte å gjera det på. Men med auka oljepengebruk hadde det òg vore større fare for at renta går opp, og at det treffer lommeboka til vanlege folk ganske hardt. I den heilskaplege økonomiske vurderinga, som handlar om å vera ansvarleg og visa omsyn til vanlege folk sin økonomi, lèt 1,6 mrd. kr seg vanskeleg innpassa. Men det endrar ikkje på det faktumet at denne regjeringa har det i plattforma si og vil gjennomføra det i løpet av stortingsperioden.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Statsråden sier at det er helhetlige økonomiske hensyn som gjør at man ikke har fått det inn i sin tilleggsproposisjon. Men det hjelper lite for dem som har vært ledige i 2021, at Arbeiderpartiet sier at de fortsatt skal kjempe for det. Handling over ord – her svikter Arbeiderpartiet.

Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å prioritere det viktigste først. Regjeringen viser med dette budsjettet hva de mener er viktigst: symbolske klimatiltak. De tar seg råd til store, symbolske klimatiltak, mens egenandelene på medisiner, legebesøk og andre behandlinger øker. Og en av de store lovnadene fra Arbeiderpartiet, feriepenger til arbeidsledige, har blitt bortprioritert.

Folk flest liker å vite hva morgendagen bringer, og derfor blir mitt spørsmål til statsråden: Hvilke andre løftebrudd kan vi vente oss fra Arbeiderpartiet nå som de er i regjering og i posisjon, når man klarte å løse det i opposisjon?

Statsråd Hadia Tajik []: Denne regjeringa har gjeve ein ny kurs for landet, der det er lommeboka til vanlege folk som vert prioritert. Representanten frå Framstegspartiet seier at ein skal gjennomføra det viktigaste fyrst. Vel, det høgreregjeringa, med støtte frå Framstegspartiet, gjorde, var å gjennomføra store skattekutt – i milliardklassa – for dei som har mest pengar frå før av, mens det dagens regjering, med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, no føreslår for 2022, er at pengane skal brukast til å gjera det billegare å pendla, billegare å vera fagorganisert, billegare å ha ungar i barnehagen. Me gjev store beløp òg til Nav for å sikra at dei kan følgja opp brukarane på ein tett måte og ein betre måte enn dei har kunna når Framstegspartiet har gjennomført store kutt i driftsbudsjetta deira kvart einaste år.

Me vil sjølvsagt òg i tida framover prioritera lommeboka til vanlege folk, slik me viser at me gjer i budsjettet for 2022.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg registrerer i media at arbeidsministeren skal til Tyskland for å studere regulering av bemanningsbransjen. I den forbindelse vil jeg starte med å ønske riktig god tur, og jeg ser fram til et godt samarbeid for å avvikle bemanningsbransjen i sin nåværende form.

En viktig del av det å rydde opp i arbeidslivet er å gjøre noe med de skjeve maktforholdene. Hele og faste stillinger er en forutsetning for et organisert arbeidsliv og dermed mer makt til arbeidsfolk, men det er også avgjørende at vi lager et arbeidsliv som folk klarer å stå i med helsa i behold. I dag forlater altfor mange arbeidslivet som ufør og ikke som alderspensjonist. Mange – kvinnfolk særlig – jobber deltid og avspises med små stillinger. Samtidig vet vi at problematikken er sammensatt; det er mange grunner til deltidsarbeid.

Kampen for fast, hel stilling, regulert arbeidstid, men også fritid er en sentral del av vår bevegelses kamp, og sekstimersdagen ble løftet opp kort tid etter at kampen om åttetimersdagen var vunnet. Det er også noe sosialdemokrater har løftet fram i Finland. Det er gjennomført i kommuner i Sverige, og det er en diskusjon i Danmark om bedre fordeling av arbeidstid. Her kan vi gå tilbake til en NOU fra 1987 for å se hvordan seks timers arbeidsdag ble løftet fram som et fullt ut realiserbart veivalg. Jeg lurer på om arbeidsministeren ser at nettopp redusert arbeidstid kan være en av de løsningene som trengs for å få en mer rettferdig fordeling av både helse, arbeid, fritid og inntekt.

Statsråd Hadia Tajik []: Eg deler store delar av analysen til representanten Bergstø, både knytt til behovet for å sikra meir makt til arbeidsfolk over sin eigen arbeidskvardag og ikkje minst at me må leggja til rette for at folk har jobbar å gå til som gjer at dei har ei inntekt å leva av.

Ein av dei tinga som denne regjeringa kjem til å prioritera, er fleire heiltidsprosjekt. Me skriv òg i Hurdalsplattforma at me set av pengar til ein heiltidspott, at me ønskjer å styrkja fortrinnsretten til heiltidsstillingar, og ikkje minst òg innføra eit dokumentasjonskrav knytt til dei som utlyser deltidsstillingar, men der ein kunne dekkja opp behovet gjennom meir bruk av heiltid. Så behovet for å leggja til rette for gode og trygge arbeidsforhold som gjer at ein kan leva eit langt og godt liv i arbeidslivet, er viktig for denne regjeringa.

Når det gjeld seks timars arbeidsdag, vil eg seia at eg ikkje er avvisande til at ein har prøveprosjekt knytte til det, men det er viktig for denne regjeringa at ein innanfor ramma av det som er ein normalarbeidsdag, i mykje større grad opplever at ein har trygge, ordna og seriøse arbeidsforhold.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er glad for at arbeidsministeren er imøtekommende til initiativer knyttet til flere erfaringer rundt sekstimersdagen. I Sverige, der man gjennomførte dette i flere kommuner, erfarte man at kvinner, som jo jobber deltid i de tunge velferdsyrkene, opplevde å komme hjem fra arbeid med overskudd. Det er en sjeldenhet for dem som er vant til å komme hjem med dårlig samvittighet og verkende skuldre.

Vi vet at i deler av arbeidslivet også i Norge er det mer vanlig og normalt å bli ufør av arbeidet enn å bli alderspensjonist. Jeg lurer på om arbeidsministeren ser at også redusert arbeidstid kan gjøre noe med hvor lenge vi varer, og hvor lenge kompetansen holder, og at vi kan gå ut av arbeidslivet som alderspensjonist framfor ufør.

Statsråd Hadia Tajik []: Eg er oppteken av at det skal vera godt å vera i arbeid, at ein opplever at det gjev helse og meirverdi, ikkje at det øydelegg helsa. Så når ein ser at enkelte yrkesgrupper opplever stor belastning knytt til den arbeidssituasjonen dei er i, er det noko eg er oppteken av, og som eg vil vera med på å følgja opp.

Ein del av dei kvinnedominerte yrka opplever òg at grunnbemanninga på arbeidsplassen er for dårleg, fordi det ikkje har vorte sett av nok pengar til det. Det kan handla om at ein har for lite pengar i den enkelte kommunen til å ha ei god nok grunnbemanning, og det kan handla om at ein ikkje har sikra nok pengar på andre måtar. Denne regjeringa har iallfall vore oppteken av at ein har gode nok økonomiske rammer til å sikra ei grunnbemanning som gjer at dei som er på jobben, ikkje opplever at dei må springa helsa av seg for å gjera den jobben dei skal. Det kjem me til å prioritera, saman med auka organisasjonsgrad, og me vil vera opne for å sjå på moglege prøveprosjekt knytte til sekstimarsdagen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Mímir Kristjánsson (R) []: I Franz Kafkas novelle «Forvandlingen» skjer det noe merkelig med Gregor Samsa. Han våkner opp en dag, klarer ikke å snu seg, han ligger på sin panseraktige rygg og spreller hjelpeløst med beina sine. Han er blitt forvandlet.

Etter 13. september har det skjedd noe lignende med Arbeiderpartiet. Partiet synes å være forvandlet. Før valget lovte partiet – og Senterpartiet, som de samarbeider med – å gjeninnføre feriepenger til de arbeidsløse fordi de forsto, klokelig, at det å ta feriepenger fra mennesker som mistet jobben under korona, som kommer tilbake til arbeid og blir nektet ferie, er usosialt og dypt urettferdig.

Denne salen har jo allerede vedtatt, slik representanten fra Fremskrittspartiet også var inne på, at de arbeidsløse skulle ha feriepenger neste år. Men dette har Solberg-regjeringen forsøkt å omgå ved å kutte i feriepenger til arbeidsløse, og Støre-regjeringen gjentar denne omgåelsen. Det er altså tydeligvis ikke mulig for regjeringen å innføre noe det er overveldende flertall for i denne salen, nemlig at de arbeidsløse skal ha feriepenger neste år, slik de fortjener.

Og hvorfor ikke? Jo, problemet – som sagt – er at Arbeiderpartiet er blitt forvandlet. De ligger dessverre som Gregor Samsa på sin panseraktige rygg og spreller hjelpeløst med beina, og hevder at det nå ikke er mulighet eller tid til å skaffe penger til de arbeidsløse. Dette ser ut som et løftebrudd, og det høres ut som et løftebrudd, og det er fordi det er et løftebrudd.

Derfor vil jeg utfordre statsråden, og jeg ber om at statsråden er helt konkret: Hva er det som har hindret Arbeiderpartiet i å gjennomføre det de lovte før valgkampen, nemlig at de arbeidsløse skulle få feriepenger i 2022?

Statsråd Hadia Tajik []: Det kan vera at dei orda eg no skal bruka, er framandord for representanten Kristjánsson, men det handlar om trygg økonomisk styring. Trygg økonomisk styring har gjort at 1,6 mrd. kr knytte til feriepengar på dagpengar vanskeleg lét seg innpassa i eit ansvarleg økonomisk opplegg – eit opplegg som rett nok prioriterer lommebøkene til vanlege folk på ein tydeleg måte på ei rekkje område, både gjennom korleis me sørgjer for at skattekutta kjem vanlege folk til gode, og ved at me reduserer maksprisen i barnehagane, doblar fagforeiningsfrådraget og aukar pendlarfrådraget.

No veit eg at representanten Kristjánsson har eit litt anna syn på oljepengebruk enn det eg sjølv, og det partiet og den regjeringa eg er ein del av, har. Det kan vera at representanten Kristjánsson tek lett på det å bruka 1,6 mrd. kr frå oljefondet for å dekkja opp for feriepengar på dagpengar allereie frå 2022, men det tek altså ikkje eg eller denne regjeringa lett på. Risikoen ville ha vore for stor for at ein får ein renteoppgang som vil treffa akkurat dei same familiane som feriepengar på dagpengar er meint å vera eit gode for.

Men eg kan forsikra både representanten Kristjánsson og absolutt alle andre om at det å innføra feriepengar på dagpengar framleis er noko denne regjeringa vil gjera. Det står i regjeringserklæringa vår, og det vil verta gjennomført i løpet av stortingsperioden.

Mímir Kristjánsson (R) []: Takk for svaret.

Representanten Kristjánsson representerer et parti som har brukt – og vil bruke – akkurat like mye oljepenger som det regjeringen gjør, i sitt alternative budsjett. Men det som ikke er fremmedord for representanten Kristjánsson, men derimot synonymer, er når statsråden snakker om helhetlig inndekning og ansvarlig økonomisk opplegg. Situasjonen er jo at denne regjeringen har valgt å frede 30 mrd. kr av skattekuttene til den foregående regjeringen – det aller meste av det til mennesker med stor inntekt og stor formue. Da er spørsmålet: Hvorfor var det ikke mulig innenfor et økonomisk ansvarlig opplegg å øke skattene for de rike mer, slik at de arbeidsløse kunne få ferie neste år?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg vil minna om at detaljane i skatteopplegget høyrer inn under finansministeren sitt konstitusjonelle ansvarsområde. Men på generelt grunnlag kan eg seia at for denne regjeringa har det vore viktig å ha eit skatteopplegg som sikrar at det er føreseieleg for vanlege levde liv og for bedrifter, men som òg ikkje minst bidreg til auka fordeling, og det er det ingen tvil om at dette skatteopplegget gjer. Det er eit skatteopplegg som sørgjer for at det er dei som har dei høge inntektene og dei store formuane, som betaler meir i skatt, mens vanlege levde liv opplever at dei får skattekutt.

Så må eg berre seia at representanten har rett i at me ikkje har lagt opp til nokon skatterevolusjon, men det har heller ikkje vore politikken til Arbeidarpartiet eller Senterpartiet på dette området. Me er opptekne av å sikra lommeboka til vanlege folk , og gjennom budsjettet for 2022 gjer me det på ein veldig tydeleg måte.

Feriepengar på dagpengar ser eg fram til å koma tilbake til på eit seinare tidspunkt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Mímir Kristjánsson.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg registrerer at regjeringens og statsrådens forutsigbarhet er veldig selektiv. Det er åpenbart viktig at det er forutsigbart for de rike, at man ikke øker skattene mer enn man har lovet dem, men det er åpenbart ikke viktig at det er forutsigbart for de arbeidsløse, at det man har lovet i hundredagersgarantien til Arbeiderpartiet, blir gjennomført. Deres forutsigbarhet er åpenbart ikke avgjørende for regjeringen.

Så ser også jeg med glede fram til at statsråden og regjeringen skal fikse dette på et senere tidspunkt, men spørsmålet er jo: Når har statsråden og regjeringen tenkt å fikse dette, og vil de garantere at det skjer i revidert budsjett allerede neste år, slik at de som har vært arbeidsløse, faktisk får ferie til sommeren?

Statsråd Hadia Tajik []: Tradisjonelt er revidert nasjonalbudsjett ein arena for å revidera budsjettet, ikkje for å koma med nysatsingar. Når representanten her raljerer med omgrepet «forutsigbarhet», må eg minna om at det er denne regjeringa som sikrar at det er føreseieleg for dei som har inntekter under 750 000 kr ved å seia at dei får skattekutta, mens dei som har inntekter over det, må rekna med ei skatteskjerping.

Når det gjeld feriepengar på dagpengar, er det ei viktig sak for Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa. Det står i Hurdalsplattforma, og det betyr at me legg til grunn at det skal gjennomførast. Så må gjennomføringa av det sjølvsagt gjerast i samband med det enkelte budsjettet. Igjen: Hadde det vore mogleg å gjennomføra det innanfor eit ansvarleg opplegg for 2022, med dei rammene som var lagde til grunn, ville me sjølvsagt ha gjort det, men risikoen for renteoppgang knytt til oljepengebruk var såpass stor at me tok han på alvor og skjerma lommeboka til vanlege folk mot den konsekvensen som det ville kunna fått.

Presidenten: Mímir Kristjánsson – til oppfølgingsspørsmål.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg registrerer at statsråden nå svarer at dette heller ikke blir ordnet i neste revidert budsjett, hvilket betyr at de som har vært arbeidsløse i fjor, ikke kommer til å få noe feriepenger den kommende sommeren – eller at mange av dem kommer til å falle ut av feriepengeordningen, i tråd med Solberg-regjeringens kutt og i strid med Stortingets vedtak.

Samtidig er det veldig vanskelig å forstå akkurat konkret hvorfor det var umulig å finne penger til dette, når regjeringen helt åpenbart har vært i stand til å finne penger til mange andre prioriteringer i sitt budsjett. Det er vanskelig å forstå på noen annen måte enn at de arbeidsløse ikke har vært først i prioriteringskøen når regjeringen har begynt å flytte millioner og milliarder på Solberg-regjeringens budsjett.

Spørsmålet til statsråden er: Hva er grunnen til at de arbeidsløse har blitt prioritert ned av regjeringen på denne måten?

Statsråd Hadia Tajik []: Det må jo vera deilig å ha uavgrensa med pengar, og det kan godt tenkjast at det er deilig for representanten Kristjánsson å ikkje ha noko ansvar heller. Han representerer i alle fall eit parti som har sagt at dei ikkje ønskjer ansvar, for dei ønskjer ikkje å vera ein del av ei regjering og ta det ansvaret som det inneber.

Denne regjeringa har vore oppteken av å ha ein tydeleg sosial profil, og ein del av satsinga vår har f.eks. vore at me sørgjer for at dei som går på arbeidsavklaringspengar, har fått forlenging, ikkje berre til nyttår, men mange av dei har fått forlenging heilt fram til 1. juli, sånn at me òg kan jobba med eit regelverk som sikrar at dei som treng tettare oppfølging og betre tid på å få den arbeidsavklaringa som dei treng, faktisk får det. På ei rekkje andre område har me òg vist at me lyftar nettopp den sosiale profilen.

Eg må berre innrømma at representanten Kristjánsson har veldig lite truverd i gjennomføringsevna si når det gjeld feriepengar på dagpengar, når han ikkje viser den ansvarlegheita som skal til for å få på plass eit heilskapleg og ansvarleg budsjett.

Presidenten: Mímir Kristjánsson – til oppfølgingsspørsmål.

Mímir Kristjánsson (R) []: Statsråden har rett i at det er mye som er deilig med å være representanten Kristjánsson, men en ting jeg aldri har hatt, er ubegrenset med penger, og det har heller aldri Rødt hatt. Rødt har derimot foreslått å øke skattene til de rikeste, slik Arbeiderpartiet også foreslo før de gjennomgikk Gregor Samsas forvandling og ble et hjelpeløst dyr som lå og sprellet med beina.

Da er spørsmålet: Hvorfor i alle dager var det ikke mulig for statsråden og regjeringen å hente inn en økning i skattene til landets aller rikeste, slik at de arbeidsløse kunne få det som Arbeiderpartiet hadde lovet dem at de skulle gjennomføre allerede innen 100 dager, dvs. i sitt første budsjett, og det som statsråden nå bekrefter at heller ikke vil komme i det reviderte budsjettet?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg må igjen minna om at når det gjeld skatteopplegget, er det finansministeren sitt konstitusjonelle ansvarsområde. No trekkjer representanten Kristjánsson samanlikninga mellom Raudts alternative budsjett og dei alternative budsjetta som Arbeidarpartiet og Senterpartiet har hatt, men der må eg berre minna om at våre alternative skatteopplegg ikkje har likna på kvarandre. Raudt har hatt ei heilt anna tilnærming til korleis skatteopplegget bør leggjast opp enn det Arbeidarpartiet og Senterpartiet har hatt i opposisjon, og som me no er føreseielege på òg når me er i regjering. Me har ein tydeleg fordelingsprofil på skatteopplegget vårt, og me prioriterer lommeboka til vanlege folk.

Igjen: Eg må berre understreka at feriepengar på dagpengar er ei viktig sak for denne regjeringa, og eg ser fram til å få det gjennomført.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: I Hurdalsplattformen står det at regjeringa vil «styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord og etablere felles møteplasser for å diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer». Dette er en veldig vag formulering, som har både uklart innhold og uklar rekkevidde. Avhengig av hva regjeringa legger i dette, kan formuleringen enten være uproblematisk, eller den kan representere et betydelig linjeskift i norsk sikkerhetspolitikk.

I tråd med de lange linjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk foregår den sikkerhetspolitiske dialogen for Norges del sammen med våre allierte i NATO og med våre nordiske naboer utenfor NATO. Det er helt bevisst ikke lagt opp til sikkerhetspolitisk diskusjon i Arktisk råd, som er en linje sju av de åtte medlemmene av rådet til nå har stått sammen om, og der Russland altså har ønsket seg en annen linje.

Hvilke land og aktører skal inkluderes i denne sikkerhetspolitiske møteplassen og dialogen, og hva skal diskuteres?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Mens de andre statsrådene snakker om at det nå er en helt ny kurs for Norge, har jeg hatt et litt annet budskap, og det er at i utenrikspolitikken og i sikkerhetspolitikken ligger hovedlinjene fast. Det representanten er inne på i sitt spørsmål, representerer heller ikke noen dreining. Det kom også klart fram på mitt møte med utenriksminister Lavrov at vi, til tross for at vi ønsker å øke det bilaterale samarbeidet, har andre sikkerhetspolitiske interesser i nord. Men det som er viktig for meg, er det samarbeidet som har vært mellom forsvarssjefene, for å være forutsigbare, enten det gjelder øvelser eller annen militær aktivitet i nord. Norge skal være forutsigbare, vi skal være til å kjenne igjen, og russerne og andre aktører skal vite hvor de har oss. Det vil også være grunnlaget for den dialogen som vi vil legge opp med vårt største naboland.

Vi ønsker ikke at sikkerhetspolitikk skal være en del av samarbeidet i Arktisk råd. Vi har fått fornyet tro på dette samarbeidet etter presidentskiftet i USA, for nå kan vi legge til rette for en mye mer tydelig diskusjon om miljøutfordringene og klimautfordringene i dette området, og det ser jeg fram til at vi også kan samarbeide med Russland om. Men vi ønsker altså, som forsvarsministeren også sikkert kan redegjøre nærmere for, at vi skal være forutsigbare når vi har øvelser i nord.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg syns nok det er litt oppsiktsvekkende at utenriksministeren ikke kan svare på det som jeg mener var et nokså enkelt spørsmål: Hvilke land skal inkluderes i denne nye sikkerhetspolitiske dialogen, og hva skal diskuteres? Derfor forsøker jeg meg med en litt annen inngang til spørsmålet. Det har jo, på samme måte som de lange linjene som både utenriksministeren og jeg nettopp har snakket om, vært et like grunnleggende prinsipp at Norge ikke konsulterer med noe land om myndighetsutøvelse i noen del av Norge, inkludert Svalbard. Kommer Svalbard til å være en del av dialogen på disse felles møteplassene?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Norsk svalbardpolitikk har ligget fast siden Svalbardtraktaten i 1920, og dette sikrer Norge full suverenitet over denne øygruppa. Det er ingen endringer i norsk svalbardpolitikk fra denne regjeringa. Vi konsulterer ikke med noen land om hvordan vi utfører vår politikk her.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ine Eriksen Søreide.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Den sikkerhetspolitiske linja som jeg omtalte innledningsvis, har tjent norske interesser veldig godt. Det har også gjort det mulig for oss å utvikle en pragmatisk og velfungerende samarbeidsform med Russland på en lang rekke områder der vi har felles interesser – eller som Jens Stoltenberg skriver i «Min historie»:

«Dette har vært mulig ikke på tross av at Norge har vært NATO-medlem, men på grunn av dette medlemskapet. Det er ingen motsetning mellom dialog og styrke. Tvert imot; når du er forutsigbar og trygg på deg selv, skaper du grunnlag for politisk samarbeid. Vår allianse med sterke, vestlige land har gitt oss den tryggheten som gjør at Norge kan diskutere fiskekvoter, energispørsmål og grenselinjer med Russland på like fot.»

Dette synes jeg er et godt sitat, men i likhet med punktet om at Norge skal delta som observatør på statspartskonferansen, har også dette punktet i Hurdalsplattformen skapt noe undring blant allierte. Kan utenriksministeren forklare hvordan våre allierte har blitt konsultert om dette nye initiativet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: I denne salen har det ved en rekke anledninger vært diskutert hvordan vi skal kombinere rollen som NATO-alliert med å være en pådriver for nedrustning, og den tidligere regjeringa fikk en god del kritikk fra stortingsflertallet på dette punktet.

Jeg og den tidligere utenriksministeren er helt enige om én ting: Når det gjelder å slutte seg til forbudstraktaten, vil det vært i strid med våre NATO-forpliktelser. Det fikk derimot ikke den tidligere utenriksministeren gjennomslag for blant sine regjeringskollegaer. Både Venstre og Kristelig Folkeparti ønsket å undertegne avtalen. Jeg mener at våre allierte forstår veldig godt det som er Norges posisjon, og vi har jo hatt en spesiell posisjon med vår atompolitikk i nord. Det er ingen atomvåpen på norsk jord. At vi skal delta som observatør, er en erkjennelse av at denne traktaten eksisterer. Det er mange vi konsulterer med, det er mange vi har ulike møter med, og det gjelder også i denne saken.

Presidenten: Ine Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Nå spurte jeg ikke om reaksjoner på at vi skal delta som observatør på statspartskonferansen, men på dette nye initiativet om den nye sikkerhetspolitiske dialogen i nord. Den nåværende regjeringa har jo sin erfaring med Russland fra før Russland annekterte Krim. Da var samarbeidsklimaet et annet. Siden den russiske annekteringen av Krim har vi sett en klar dreining i retning av en mer selvhevdende utenriks- og forsvarspolitikk fra Russlands side, en betydelig økt militær aktivitet i våre nærområder, utvikling av nye våpensystemer og kapasiteter og en kraftig tilstramming overfor sivilt samfunn.

Jeg forventer at Stortinget blir konsultert før det eventuelt blir invitert til et slikt nytt format, men jeg gjentar da to av mine spørsmål: Hvem skal delta i denne dialogen, og hvordan har våre allierte blitt konsultert?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg har hatt flere møter med ulike allierte, og de har full forståelse for det som er Norges linje her. Vi har en trygg, forutsigbar politikk innenfor NATO. Det er det ingen reaksjoner på fra våre allierte. Tvert imot er det slik at i NATOs reformarbeid fram mot 2020 er det også tatt høyde for at medlemsland kan ha ulike posisjoner i ulike spørsmål. Men det at vi ønsker å intensivere dialogen med Russland, står ikke i motsetning til den forutsigbarheten vi har i sikkerhetspolitikken. Så jeg syns jo denne spørsmålsstillingen som den tidligere utenriksministeren nå kommer med, er noe pussig, for dette er jo områder vi er enige om, og det er i vår felles interesse å ikke så tvil om det som er våre sikkerhetspolitiske prioriteringer.

Presidenten: Ine Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg er helt enig i at det er i vår felles interesse å ikke så tvil om norsk sikkerhetspolitikk, men da forventer jeg i det minste at en utenriksminister fra Arbeiderpartiet, som nettopp har lansert en regjeringsplattform, kan svare på helt enkle spørsmål om et ganske vesentlig punkt i plattformen der man skal introdusere et nytt sikkerhetspolitisk format i nord. Som jeg sier: Potensielt kan det være uproblematisk, men potensielt kan det også representere et betydelig linjeskift.

Jeg har fortsatt ikke fått svar på hvem denne dialogen skal inkludere. Jeg har fortsatt ikke fått svar på på hvilken måte vi har konsultert allierte om dette initiativet. Jeg syns også det er et nokså pussig utsagn fra utenriksministeren å si at det ikke har kommet noen reaksjoner på vår politikk i NATO etter at den nye regjeringa tiltrådte. Snarere tvert imot har både utenriksministeren og forsvarsministeren sagt også utad at det har kommet reaksjoner på enkelte deler av den nye politikken.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg mener jeg har svart ganske godt på spørsmålet om vi skal endre vår sikkerhetspolitikk i nord. Det som er viktig for oss, er de konsultasjonene vi tidlig har hatt mot Russland, for at de skal vite hvor de har oss, og at vi skal være forutsigbare. Vi har et felles ansvar for både å ha en troverdig avskrekking i samarbeid med våre allierte, og også bidra til færre misforståelser og en forutsigbarhet når det gjelder samarbeidet med Russland i nord. Derfor ønsker jeg å styrke den dialogen, men det har også kommet relativt klart fram at det ikke på noen som helst slags måte innebærer at vi svekker det som er avskrekkingen i nord. Det er ikke lagt opp til noen nye formater utover at vi ønsker å styrke dialogen i større grad enn det som var tilfellet for den tidligere regjeringa.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil:

«samarbeide med Kina langs en nordisk og europeisk linje, om felles interesser, og stå opp for norske samfunnsverdier og de internasjonale menneskerettighetene.»

Dette er svært kryptisk og rimelig vanskelig å forstå. Forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale har pågått helt siden 2008, altså i 13 år, men nå går de forhandlingene mot en sluttfase, etter det vi i Fremskrittspartiet har forstått, og det er utenrikspolitikk på høyeste plan. Det blir svært krevende, sannsynligvis den mest krevende avgjørelsen en norsk regjering skal ta, om vi skal drive med disse forhandlingene, og når vi skal konkludere.

Mener utenriksministeren at det er en klok strategi å fortsette forhandlingene, eller bør Norges strategi være å avvente og eventuelt avslutte forhandlingene?

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at man skal forholde seg til hovedspørsmålet, men utenriksministeren kan selvsagt velge å svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg føler i hvert fall behov for å kommentere det representanten sier om Hurdalsplattformen, og at det er kryptisk. Det som er viktig for Norge og vårt forhold til Kina, er at vi også på dette området skal framstå forutsigbare. Når det gjelder spørsmålet om menneskerettigheter, er det viktig at vi tar det opp sammen med våre allierte. Derfor står det veldig klart i Hurdalsplattformen at vi vil samkjøre oss bedre med Norden og ulike europeiske land. Det mener jeg ikke er kryptisk; det mener jeg tvert imot er veldig tydelig. For i disse spørsmålene må vi ha en felles linje. Så jeg vil bare argumentere mot representantens karakteristikk av regjeringas klimapolitikk.

Når det gjelder handelsavtalen med Kina, var det noe Venstres statsråd forhandlet fram i den forrige regjeringa, og som man ikke ble ferdig med. Jeg regner med at nærings- og handelsministeren kan redegjøre nærmere for det til representanten fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg vil først minne om at forholdet til Kina er relatert til det forrige spørsmålet. Det er jo så avgjort et forhold til Kina i nordområdene også, og derfor er forholdet til Kina en del av dette.

Når det gjelder svaret eller ikke svaret fra utenriksministeren, registrerer jeg at hun peker på en annen minister. Jeg mener at dette er utenrikspolitikk mer enn det er næringspolitikk. Da ønsker jeg gjerne å vite fra utenriksministeren om USA er informert om disse forhandlingene, om de går inn i en sluttfase, og om hvilke reaksjoner USA har hatt, ettersom konkurransen mot Kina er blitt stadig mer vanskelig, og man har fått sanksjoner fra USA mot Kina, ikke minst når det gjelder 5G og Huawei. Og er det slik at USA har en vetorett i disse forhandlingene – ikke minst fordi vi sikkerhetspolitisk er helt avhengig av USAs hjelp, både gjennom NATO og bilateralt? Vil utenriksministeren konsultere med USA, og hvilken makt over Norge vil USA ha i eventuelle sluttforhandlinger om en frihandelsavtale?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror jeg må gjøre det klart at når det gjelder norsk handelspolitikk, har ikke USA vetorett. Vi har et veldig godt samarbeid med våre viktigste allierte på ulike områder, men når det gjelder norsk handelspolitikk, skal vi ta vare på det som er norske interesser. Norske selskaper har gjennom de siste årene økt sin handel med Kina, og mange av dem har uttrykt at de ønsker mer forutsigbarhet i disse handelsavtalene, og at de dermed ønsker en framforhandlet frihandelsavtale.

Vi har heller ikke vært enig i en del av de tiltakene som er innført fra amerikansk side. Det er opp til USA hva slags handelspolitikk de vil gjennomføre. Det som er viktig for meg når det gjelder norsk handelspolitikk overfor Kina, er å ta vare på norske interesser, både norsk næringsliv og norske politiske verdier – som menneskerettigheter og arbeidstakerstandarder – som en del av handelsavtalene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Silje Hjemdal (FrP) []: I valgkampen reiste de rød-grønne rundt og snakket om «vanlige folk». Mange løfter ble gitt der ute, og det var ikke måte på hvor mange vanlige folk som skulle få sitt. Mandag denne uken hadde regjeringen sin første store mulighet til å levere. Det viser seg imidlertid at det kanskje ikke alltid er så lett å få øye på hvem som – i regjeringens øyne – er vanlige folk. Da tenker jeg spesielt på en gruppe som står mitt hjerte nær, barn og unge, kanskje spesielt dem som har det krevende, og dem som vokser opp i fattigdom. Derfor har det vært en stor ambisjon for meg som politiker å være en ombudskvinne for disse: forenkle hverdagen og prøve å legge til rette for at flere kan få det godt. Og som barn av en stortingsrepresentant kjenner jeg kanskje et ekstra stort ansvar for å tale deres sak i denne salen.

Forrige gang den rød-grønne regjeringen satset på dette, endte det med et mageplask. I Soria Moria-erklæringen var det en målsetting om å legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Det viste seg å være urealistisk og ble endret i Soria Moria II-erklæringen, hvor man skulle avskaffe fattigdom.

I Hurdalserklæringen står det ikke noe særlig konkret om hvordan den nåværende rød-grønne regjeringen vil bekjempe barnefattigdom. Jeg lurer på om det egentlig finnes noen strategi, for det ble presentert et kunststykke her på mandag med f.eks. å kutte fritidskortet til vanlige barn, det at man kan delta i fritidsaktiviteter. Det ble det prioritert å kutte, mens man heller skulle prioritere f.eks. økte kunstnerstipend og symbolske klimatiltak.

Mitt spørsmål er om statsråden vil prioritere arbeidet for barn og unge i vedvarende lavinntektsfamilier.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det er litt klokt å si hvilken statsråd man stiller spørsmål til.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg beklager det. Det er til barne- og familieministeren.

Statsråd Kjersti Toppe (Sp) []: Først vil eg takka for spørsmålet. Dette er eit enormt viktig tema, eg er glad for representanten sitt engasjement for oppvekstvilkåra til barn og unge. Så er eg ueinig i premissen i spørsmålet. Eg tenkjer at tilleggsproposisjonen som vi fremja på måndag, er eit veldig godt budsjett for barn og unge.

Representanten trekkjer fram fritidskortet: Ja, der vil denne regjeringa avslutta prøveprosjektet når det går ut i juli, og ikkje lova ei nasjonal utrulling av det. Vi føreslår i staden å styrkja ei tilskotsordning for å inkludera barn og unge, og at vi òg utvidar denne slik at kommunar kan søkja om tilskot til bl.a. å dekkja deltakaravgifter, og den tilskotsordninga er, med vår auke, på over ein halv milliard kroner. Det tenkjer eg vil koma godt med ute i kommunane i deira arbeid.

Når det gjeld å kjempa mot fattigdom, er vi i plattforma veldig tydelege på at vi skal redusera fattigdom, og spesielt barnefattigdom. Vi gjer fleire grep i dette budsjettet som kan bidra til det, bl.a. gjer vi barnehage billegare, vi har auka bustøtta, vi varslar òg at vi skal setja ned ein låginntektskommisjon, og vi vil innføra skulemåltid og billegare SFO. Det er mange ting som bidrar til at barnefamiliar kan få større økonomisk handlingsrom. Ikkje minst har vi òg føreslått ei omlegging til ein meir sosial skatte- og avgiftspolitikk.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er små forskjeller i Norge sammenlignet med en rekke andre land, men ulikhetene i Norge skyldes kanskje først og fremst en naiv innvandringspolitikk over flere tiår, noe som dessverre har rammet barna hardt. Derfor mener jeg og Fremskrittspartiet at man må ha bremsene på i innvandringspolitikken og først og fremst integrere dem som er her. Perspektivmeldingen omtaler bl.a. at det har vært en stor økning i barnefattigdom og sosiale forskjeller de siste årene, mer presist omtalt i SSBs rapport fra 29. mars 2021, som viser at 115 000 barn bodde i lavinntektsfamilier. SSB-rapporten beskriver også at det er først og fremst barn med innvandrerbakgrunn som stadig oftere er representert i denne statistikken.

Er statsråden enig i at det viktigste virkemiddelet i kampen mot barnefattigdom er en streng og rettferdig innvandringspolitikk?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er ein barneminister for alle barn i Noreg, uansett om dei bur i innvandrarfamiliar, eller om det er andre barn. Det som Framstegspartiet antyder her, er i alle fall langt frå den linja eg har tenkt å vera tydeleg på og kjempa for. Det er jo slik at barn er barn, og vi skal sikra at norske barn – barn som bur i Noreg – slepp å veksa opp i fattige familiar. Det er ikkje slik at barn er fattige, det er vaksne som er fattige, og det er der vi må endra politikken.

Ja, eg veit at det er mange barn frå innvandrarfamiliar som er i den statistikken. Det er noko vi skal vera klar over, og vi må kanskje setja inn ekstra ordningar der, men eg tar avstand frå den vinklinga som representanten har spørsmålet sitt.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Silje Hjemdal.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg mener nettopp dette er litt av utfordringen, for den statistikken viser faktisk at det er seks av ti barn i den kategorien som har en slik bakgrunn. Det tror jeg man skal være veldig bevisst på for å kunne hjelpe best mulig.

Etter hva jeg har forstått, har Oslo Economics, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, nå gjennomført en analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved marginalisering og utenforskap hos barn og unge. Rapporten er nå lagt fram og viser at lav inntekt, omsorgssvikt, vold, overgrep, funksjonsnedsettelser osv. gir en betydelig økt risiko for å oppleve marginalisering. Dette koster det norske samfunnet store summer, for ikke å snakke om de kostnadene det blir for barn og unge, og det man ikke alltid kan måle i form av kroner og øre.

Jeg lurer da på: Hvordan vil statsråden følge opp denne rapporten, konkret?

Statsråd Kjersti Toppe []: Ja, dette er eit veldig viktig arbeid som vi allereie har starta på, for vi har tydelege mål i Hurdalsplattforma om at vi skal kjempa mot fattigdom blant barnefamiliar, og den rapporten som representanten viser til, er viktig i det arbeidet.

Barn som veks opp i vedvarande fattigdom, har auka risiko for utanforskap og marginalisering. Det er fleire ting som må til for å hindra dette. Representanten var inne på det i sitt første spørsmål, at ein har prøvd i mange år. Under den regjeringa som Framstegspartiet var ein del av eller støtta, har det heller ikkje gått riktig veg.

Eg har nemnt alle tiltaka våre som allereie har kome fram i tilleggsproposisjonen, og så skal vi arbeida vidare med dette. Det er ei veldig viktig sak for meg.

Presidenten: Tage Pettersen – til oppfølgingsspørsmål.

Tage Pettersen (H) []: I 2020 la Solberg-regjeringen fram en samarbeidsstrategi som skal fremme deltakelse og styrke mulighetene for barn i lavinntektsfamilier. Strategien tok for seg tiltak som gir barn like muligheter som sine jevnaldrende til å gjennomføre utdanningsløp, ha gode og trygge boforhold, delta i organiserte fritidsaktiviteter og få bedre tilgang til helsetjenester. Og i budsjettet for 2022 foreslo vi ytterligere 400 mill. kr til tiltak som skal bygge opp under dette.

Den nye regjeringen har – som vi har hørt – allerede avlyst fritidskortet, noe som vil ramme veldig mange, samtidig som de skryter av at de har brukt 50 av de 300 millionene på å styrke en annen ordning. Jeg vil spørre statsråden: Hvilke konkrete punkter i regjeringsplattformen vil statsråden trekke fram som deres målrettede tiltak for å hjelpe barn som vokser opp i familier med vedvarende vanskelig økonomi?

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har fleire ting i tilleggsproposisjonen, som eg nemnde for førre spørsmålsstillar, og at vi styrkjar kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr vil jo sjølvsagt vera positivt for denne gruppa. Det at vi innfører momskompensasjon for frivillige lag og organisasjonar, vil bidra til at frivilligheita i enda større grad kan gi tilbod som òg hjelper denne gruppa. Det at vi gjer barnehage billegare, vil sjølvsagt òg vera ein konkret ting som mange foreldre er glade for. Vi har ei betre bustøtteordning, som er varsla, og vi har òg mål om å gjera SFO billegare og ha eit skulemåltid. Dette er eit arbeid som vi skal koma tilbake til med enda fleire konkrete tiltak for å nå denne målgruppa.

Presidenten: Grunde Almeland – til oppfølgingsspørsmål.

Grunde Almeland (V) []: De fleste barn som vokser opp i fattigdom, bor i storbyene. Tidligere i år understreket Jenssen-utvalget med sin NoU nettopp dette og kom med en rekke forslag til tiltak for hvordan vi kan bøte på situasjonen for nettopp disse barna. For fattigdom må lindres, og senere fattigdom må hindres, fordi det fratar mennesker frihet og muligheter i livet. Og skal vi få til dette, krever det en offensiv satsing på storbyene og på tiltak for de familiene som trenger det mest.

Denne regjeringen svarte ganske raskt med å stemme ned forslaget om å følge opp Jenssen-utvalget og legge utvalgsrapporten i skuffen. Samtidig ser vi i tilleggsproposisjonen at de velger å gi noen hundrelapper billigere barnehager til alle – kontra det som var bl.a. Venstres prioritering, å sørge for at pengene skulle gå til de familiene som trenger det mest.

Har statsråden noen konkrete tiltak for å følge opp barn som bor i storbyer?

Statsråd Kjersti Toppe []: Denne regjeringa har auka områdesatsingane i bl.a. Oslo, Bergen og Trondheim – var det vel – så det er eit konkret løfte som vil kunne verka positivt.

Når det gjeld om det skal vera ordningar for dei som treng det mest, var det faktisk ei av våre vurderingar av det fritidskortet, som òg har vorte kritisert for å ha mykje administrasjon, ei dyr ordning der ein er usikker på korleis ho treffer, for ho går jo til alle. Vår tilskotsordning, som vi vil styrkja, går meir målretta mot dei som har det største behovet. Så ja, vi tenkjer veldig nøye gjennom når ei ordning skal gå ut til alle.

Når det er sagt, er det dei store universelle ordningane, som barnetrygd, vi skal styrkje, for det er viktig for å bekjempa fattigdom blant barnefamiliar.

Presidenten: Grunde Almeland – til oppfølgingsspørsmål.

Grunde Almeland (V) []: Det kom ikke fram noen tydelige signaler om hvilke tiltak som faktisk treffer barna i storbyene.

Men en ting vi er enige om, som er viktig for absolutt alle familier, er foreldrepengeordningen. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre at barn vokser opp i fattigdom, er å sørge for at begge foreldrene er i jobb og har en inntekt. Derfor må vi lage velferdsordninger som stimulerer til arbeid. Venstre har jobbet og fått gjennomslag for en foreldrepengeordning som nå er likestilt, som er god, og som sørger for at man arbeider også for reell økonomisk likestilling og tetter lønnsgapet mellom kjønnene. Lang pappaperm er viktig for å sikre begge foreldrenes tilknytning til barnet og likestilling i hjemmet og i arbeidslivet.

Vil statsråden sørge for at de familiene som har havnet i den omtalte såkalte fedrekvotefellen, også før oktober i år, skal få utbetalingen sin, slik bl.a. Sivilombudet mener er riktig, og hindre at disse familiene kommer i en veldig vanskelig økonomisk situasjon?

Statsråd Kjersti Toppe []: Først til at eg ikkje har kome med nokon konkrete forslag til kva ein gjer for barna i storbyar: Billegare barnehagar er eit veldig konkret og eit stort løfte, og ein kan ikkje seia at det ikkje har betydning.

Når det gjeld saka om fedrekvota, er nok representanten Almeland kjent med at eg har svart på skriftleg spørsmål bl.a. til spørsmålsstillaren. Det er òg kome spørsmål frå kontrollkomiteen. Poenget i den saka er at Venstre har sjølv sete i regjering to gongar når Stortinget har sagt at det var nødvendig å endra lova for å unngå den fedrekvotefella, seinast no i vår. Men eg er kjend med Sivilombodets brev, og eg vurderer dette no opp mot Nav og vil koma tilbake til det.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Mitt spørsmål går til barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Familiepolitikk er viktig. Familien er vårt første og viktigste fellesskap. Her møter vi trygghet, kjærlighet og omsorg. Her utvikler vi oss og får en tilhørighet. Mye av grunnlaget for hvordan vi blir senere i livet, legges i de første årene. Det sies at en god barndom varer livet ut. Dessverre kan vi også se at en vond barndom kan gå i arv.

Familiepolitikk er viktig fordi vi mener at familien er så viktig. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti familiene alltid, men for Senterpartiet synes det til tider å være bare ord, for i regjering har de nærmest abdisert og gitt Arbeiderpartiet vetorett i familiepolitikken. Det synes Kristelig Folkeparti er trist – ikke for Kristelig Folkeparti sin del, men for alle familiene som nå ikke lenger har noen som kjemper for dem i regjeringen. Det burde ikke overraske noen. Hver gang de sitter i regjering, kuttes det dramatisk i kontantstøtten, og de har til og med gått med på å innføre ventestøtte – eller småbarnsstøtte, som jeg vet statsråden så fint kalte det. Med all respekt å melde hjelper det ingen småbarnsfamilier hva vi kaller ordningen, så lenge tilbudet raseres. Arbeidslinjen trumfer alltid familiepolitikken.

Mitt spørsmål er: Hva konkret vil statsråden gjøre som barne- og familieminister for å styrke familiens posisjon, sånn at familiepolitikken ikke først og fremst handler om arbeidslinjen, men om å gi familiene fleksibilitet og valgfrihet til å leve det livet de selv ønsker å leve?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har delt engasjement for ein del tiltak i familiepolitikken, og eg forventa at eg kunne verta utfordra på kontantstøtta, som eg opplever at spørsmålet i hovudsak dreier seg om. Eg vil svara ut på det.

Eg er ein barne- og familieminister som meiner at vi må ta innover oss at kontantstøtta slik ho var, ikkje har fleirtal i denne salen. Eg er opptatt av at vi lagar ei ordning for barnefamiliar som ikkje vert utsett for kritikk i det uendelege, som kan vara over tid, som kan sikra at det vert føreseieleg for barnefamiliane, og som prioriterer familiane med dei yngste barna, der eg meiner at behovet er aller størst for å sikra valfridom. Med vår ordning, som eg håpar kan få støtte i Stortinget, vil ein framleis vidareføra kontantstøtteordninga for dei yngste barna, altså dei mellom 12 månader og 18 månader.

Eg er ueinig i at dette ikkje hjelper nokon småbarnsfamiliar, som det kunne høyrest ut som representanten antyda. Eg trur det vil vera ei veldig viktig ordning for dei som står der med ein eittåring og lurar på om dei kanskje skal utsetja barnehagestart ein månad eller to eller kanskje opp til eit halvt år. Da kan denne småbarnsstøtta eller kontantstøtta vera noko som gjer at nokon fleire familiar får den valfridomen. Saman med at vi gjer barnehagane billegare, meiner eg at dette er med på å auka valfridomen og gjera det meir tilgjengeleg for fleire familiar.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Mener statsråden at dette er forutsigbart for familiene? Den dagen man får barnehageplass, mister man kontantstøtten. Er det forutsigbart for familien? Er det forutsigbart for barnehagen? Er det forutsigbart for arbeidslivet? Hvor lenge skal en småbarnsfamilie – en mor eller en far – søke permisjon? Hvor er forutsigbarheten for alle parter, når man gjør det på denne måten?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er veldig føreseieleg for småbarnsfamiliar, for vi er tydelege på at kontantstøtta for barna som er mellom 12 og 18 månader, står fast. Det er veldig føreseieleg.

Det representanten spør om, er innretninga på det som vert kalla småbarnsstøtte for barn mellom 18 månader og 2 år. Korleis innretninga vert på den, må eg få lov å koma tilbake til, men eg er opptatt av at det skal vera innordna slik at det vert føreseieleg og enkelt å forstå, at det ikkje skal verta veldig masse ulike innretningar og forhold som gjer at det kan verka uføreseieleg. Men det tenkjer eg at vi skal klara å få til og vil koma tilbake igjen til Stortinget med korleis det endeleg vert.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Olaug Vervik Bollestad.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg ser fram til at man kommer tilbake igjen med det.

Statsråden har også sagt flere ganger at maksprisen i barnehagen er redusert, og det er flott. Men det foreslås også ganske mange andre kutt for barnefamiliene. Men det som opprører meg aller mest, er at regjeringen kutter i fritidskortet – fritidskortet som basketguttene kaller for gullkortet, for det gjør at de kan spille basket. Regjeringen har hevdet at kortet er byråkratisk, men realiteten er at regjeringen tar fra dem som trenger det mest. Vi investerer i ungene, regjeringen investerer i organisasjonene. Men en ekstra ball til organisasjonene gir ikke flere muligheter for den enkelte ungdom til å delta i fritidsaktiviteter. Det er fritidskortet som gjør at de kan delta.

Så mitt spørsmål er: Hva vil barne- og familieministeren gjøre for å sikre at ingen barn og unge må stå med lua i hånda og be om å få lov til å være med på fritidsaktiviteter, når fritidskortet blir borte?

Statsråd Kjersti Toppe []: Gode oppvekstvilkår for barn og unge er ei av dei aller viktigaste oppgåvene i samfunnet vårt. Eg skal ikkje bagatellisera forslaget vårt om å redusera barnehageprisane, for under den regjeringa som Kristeleg Folkeparti var med i eller støtta, gjekk barnehageprisen opp med 50 000 kr for eit barnehageløp. Det er ganske mykje pengar for ein barnefamilie.

Når det gjeld fritidskortet, er representanten og eg einige om at det er veldig viktig at alle barn og unge skal få anledning til å delta i ein fritidsaktivitet. Så er vi ueinige i at fritidskortet er den eine løysinga som skal ordna dette. Det er ikkje til å stikke under stol at denne ordninga er dyr. Totalt sett vil det vera ei satsing på 1,7 mrd. kr. Ordninga er òg vorten kritisert for å vera byråkratisk. Så det er vår prioritering.

Presidenten: Olaug Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg skal ha en siste oppfølging når det gjelder fritidskortet. Det var en tanke fra den forrige regjeringen, og Kristelig Folkeparti spesielt, at dette skulle være en universell ordning for de eldste ungene. Nå kutter en dette for de eldste ungene. En øker barnetrygden, med indeksregulering, for null- til seksåringene, en gjør ikke det for de største ungene. Hva tenker statsråden om at en egentlig kutter til de største ungene, som også trenger mange ressurser og penger, og ikke minst deltakelse i organisasjonslivet, for å dannes til gode ungdommer som også skal være en del av vårt samfunn?

Statsråd Kjersti Toppe []: No kom jo representanten inn på det som ikkje har vore tatt opp så ofte. Det er at den førre regjeringa faktisk ikkje prioriterte pris- og lønsstigning i barnetrygda, for å finansiera fritidskortet. Vi vil koma tilbake igjen i neste budsjett når det gjeld barnetrygda. Men det vi såg på, var nettopp om det var riktig å ta frå barnefamiliar éi til velferdsteneste, for å prioritera eit fritidskort, utan at dei eingong har fått til ei følgjeevaluering, som kostar veldig mykje. Vi har styrkt den nye tilskotsordninga for å inkludera barn og unge, slik at òg kommunar kan søkja om tilskot for å dekkja deltakaravgift. Eg trur at det er ei mykje betre ordning, som er meir treffsikker, som er mindre byråkratisk, og som òg treffer dei ungane som har dei største behova.

Presidenten: Olaug Vervik Bollestad – til siste oppfølgingsspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg klarte ikke å holde meg. Jeg skjønner at statsråden sier at det at vi ikke økte barnetrygden, var grunnen til at man ga fritidskortet til alle – sånn at det skulle være en reell økning for de eldste ungene. Vi prioriterte det fordi vi vet at unger er så solidariske at de faktisk sier at de ikke har råd, og så blir de stående utenfor den sosiale sammenhengen.

Jeg er enig i at vi kan ha spesielle potter som familier kan søke fra. Men vi vet også at skammen ved å gjøre det er så stor at det å ha universelle ordninger for dette er viktigst – ikke for Kristelig Folkeparti, ikke for den som sitter og skal fordele det, men for de ungdommene som faktisk vet at de får den aktiviteten de har lyst til å være med på, fordi de får den dekket, uten at noen andre vet at de er under spesielle søknadsregimer.

Statsråd Kjersti Toppe []: Spørsmålet er eigentleg litt uklart. Eg har gått gjennom at vi meiner at vi ikkje kan gå inn for ei nasjonal utrulling av fritidskortordninga. Vi har føreslått å styrkja andre ordningar. Éin ting er tilskotsordninga, men vi styrkjer kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr, og vi innfører full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjonar. Dette vil òg vera med og bidra til at alle barn og unge kan delta i ein fritidsaktivitet. Vi har altså ein annan måte å nå det målet på enn det Kristeleg Folkeparti og den gamle regjeringa meinte var rett.

Presidenten: Turid Kristensen – til oppfølgingsspørsmål.

Turid Kristensen (H) []: I Hurdalsplattformen er overskriften på kapittelet om barn og familier «Gode universelle ordningar for alle familiar». Det står at dette er fordi man vil styrke det universelle velferdstilbudet til barn og unge for å sikre frihet til alle familier og redusere forskjellene i Norge.

Når jeg leser tilleggsproposisjonen, må jeg si at jeg synes regjeringen har en underlig lite prinsipiell holdning til universelle ordninger. Regjeringen foreslår f.eks. å senke barnehageprisen til alle, uavhengig av familiens inntektsnivå, som en universell ordning. Når det gjelder fritidskortet, som ble innført av regjeringen Solberg som en universell ordning, og som har kommet mange til gode, sier regjeringen nå at man vil fjerne ordningen fordi den ikke er målrettet nok. Jeg hørte at statsråden på tidligere spørsmål her i dag heller forsøkte å vise til mer generelle ordninger, som styrking av kommuneøkonomien eller tiltak i andre departementer enn sitt eget.

Hvordan mener statsråden at fjerning av fritidskortet samsvarer med egne målsettinger i Hurdalsplattformen, og hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen fjerner nesten 300 mill. kr og øker med bare 50 mill. kr på andre ordninger – noe som klart vil gå ut over mange barn og unge?

Statsråd Kjersti Toppe []: No er det slik at fritidskortet var eit prøveprosjekt, og prosjektet går ut i juli i år. Da skal det koma ei følgjeevaluering. Det er klart at vi òg skal ta med oss dei positive erfaringane med det – korleis vi kan arbeida for å inkludera barn og unge og sikra fritidsaktiviteter for alle. Men å gå inn for ei utrulling av dette til ei nasjonal ordning på bakgrunn av det vi no veit, meiner vi ikkje var ei rett økonomisk prioritering. Vi meiner det ikkje var ei rett prioritering for å kunna få mest mogleg ut av pengane når det gjeld barn og unge.

Av andre ordningar må eg seia at det å styrkja kommuneøkonomien, når alle. Momskompensasjon for frivillige organisasjonar er òg noko som når breitt ut. Vi skal styrkja dei universelle velferdsordningane, men vi skal ikkje hoppa på alle forslag, spesielt ikkje dei som kom frå den gamle regjeringa.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme, og vi går til den ordinære spørretimen.

Forrige kapittel
Neste kapittel