Linda Hofstad Helleland (H) [11:17:40]: Jeg tror ikke vi trenger å bruke så mye tid på bruken av PR-konsulenter, for jeg tror alle de politiske partiene på Stortinget er enige om at det er fint om det reduseres og begrenses. Men det er jo helt nye signaler fra finansministeren i dag når han sier at regjeringen vil leie inn hjelp når man trenger det. Det er noe ganske annet enn det som står i Hurdalsplattformen, for der står det at man skal kutte i konsulentbruken og bygge opp egen kompetanse. Vi snakker om en bransje med over 100 000 ansatte. 60 pst. av dem jobber i Distrikts-Norge, utenfor Oslo, altså. De har hjelmen på.

Hvor mange lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor anslår finansministeren vil bli lagt ned fordi regjeringen vil forhindre statlige etater i å benytte seg av denne spisskompetansen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:18:36]: Vi har ikke sagt at vi skal forhindre offentlig forvaltning eller staten i å bruke spisskompetanse når man trenger det. Men Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at det er klokt å bruke offentlige penger mest mulig effektivt. Vi ønsker f.eks. å prioritere at folk som tjener under 750 000 kr, skal få mindre skatter og avgifter. Ergo må vi se hvordan vi kan bruke offentlige penger mer effektivt, og da er en av de måtene vi ønsker å gå inn i det på, å se på bruken av konsulenttjenester, for det er dyrt. Jeg mener å huske at det ble brukt 12 mrd. kr til konsulenter i staten det siste året som representanten Linda Hofstad Helleland var statsråd. Vi må selvfølgelig se om vi kan spare penger der. Ifølge et offisielt svar fra Jan Tore Sanner, da han var finansminister, brukte staten over 600 mill. kr på organisasjonsrådgivning og PR-rådgivning. Da begynner vi å kutte, og vi kommer allerede i budsjettet i høst til å synliggjøre at vi ønsker å stramme inn på f.eks. kjøp av organisasjonsrådgivning og PR-rådgivning, for vi mener at en skal bruke de pengene på en annen og bedre måte.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:19:38]: Jeg tror det er veldig forvirrende for Stortinget når det er så stor avstand mellom det som står i plattformen, og det som finansministeren står og sier her. Nå sier finansministeren at regjeringen vil bruke tjenester og hjelp når man trenger det, og leie inn når det er behov for det. Og i plattformen står det at man vil kutte i konsulentbruken og bygge opp egen kompetanse i departementene og forvaltningen. Her trengs det en klargjøring.

Kan finansministeren svare på om han har gått bort fra formuleringen i Hurdalsplattformen og løftene som ble gitt til folk gjennom hele valgkampen, om at man skal kutte i bruken av konsulenttjenester? Finansministeren kan gjerne også svare på hva kuttet i konsulenttjenester vil bety for økt byråkratisering og flere offentlig ansatte i statlig sektor.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:20:37]: Jeg sier jo akkurat det som står i Hurdalsplattformen, at vi skal kutte i konsulentbruken. Det er regjeringens mål. Men å kutte i konsulentbruken er ikke det samme som å kutte all konsulentbruk, og det står ikke i Hurdalsplattformen. Men vi peker i tillegg på at det er et område vi virkelig skal kutte på, og det er kjøp av PR-tjenester og organisasjonsrådgivning.

Jeg merker meg at Høyre blir utrolig bekymret for at vi sier at staten skal bruke pengene mer effektivt. Det er egentlig det som er hele formålet med Hurdalsplattformen – hvordan bruke offentlige penger mer effektivt. Vi ønsker å snu f.eks. utviklingen med at staten har begynt å kjøpe mer organisasjonsrådgivning og PR-rådgivning. Vi skal bruke det offentliges penger så effektivt som mulig, f.eks. ved at mange oppdrag løses internt.

At Høyre er bekymret over at vi skal se på hvordan vi kan spare penger på offentlig konsulentbruk, får være Høyres bekymring. Regjeringen ønsker å kutte og spare penger der.

Tina Bru (H) [11:23:15]: Jeg spurte konkret om hvordan dette kuttet i veibruksavgiften faktisk kan gjennomføres. Jeg har veldig forståelse for at regjeringen nå skal levere en tilleggsproposisjon om noen uker, og at vi får vente med å se det ordentlige innholdet til den kommer. Men jeg synes – med all respekt – at det ikke holder, det svaret som finansministeren nå kommer med. Jeg har gjennom valgkampen vært i ganske mange debatter med partileder Trygve Slagsvold Vedum der han har snakket om å binde hele landet sammen, det Norge vi er så glad i. Men nå forventer jeg faktisk mer – jeg forventer noe mer konkret om hva som ligger i det som skal være et av de viktigste tiltakene.

Samtidig sier regjeringen at de skal holde skatte- og avgiftsnivået uendret. Hvis det fremdeles gjelder, betyr det da f.eks. at veibruksavgiften eller andre avgifter skal økes for noen, for at noen andre skal få lavere avgifter – for man må jo kanskje kompensere? Har finansministeren noen tanker om det? Hvem skal få høyere avgifter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:24:13]: Hovedmålsettingen til regjeringen er at for dem som er avhengige av transport, skal ikke kostnadene gå opp. Så må vi gjøre det på en måte som gjør at vi også samtidig får ned norske klimagassutslipp.

Vår kritikk av den forrige regjeringen gikk ut på at den ikke var bevisst nok på hvordan det skapte uheldige fordelingsmessige virkninger når man f.eks. strammet inn pendlerfradrag og gjorde andre typer grep, slik Høyre og Fremskrittspartiet gjorde da de satt i regjering. Derfor, når vi skal legge fram vår tilleggsproposisjon i november, vil vi selvfølgelig se på hvordan vi også i skatte- og avgiftspolitikken kan ta grep for å få ned norske klimagassutslipp, som samtidig ikke gjør hverdagen vanskeligere for dem som er avhengige av bil, dem som er avhengige av ferjen, og dem som er avhengige av å drive næring på steder der man trenger transport.

Det er det som er inngangen til denne regjeringen. Så vil vi komme med ulike tiltak og ulike grep i proposisjonen, når forslaget kommer til Stortinget.

Tina Bru (H) [11:25:15]: Jeg tror egentlig at de aller fleste partiene er enige i at vi er nødt til å se på hvordan vi kan unngå uheldige fordelingsmessige effekter, slik finansministeren snakker om. Men da er spørsmålet: Hvorfor har ikke finansministeren gjort seg litt flere tanker om hvordan man faktisk skal unngå det? Han gjentar det samme som han gjentok i valgkampen, men det er ikke konkret.

Så da kan jeg jo prøve meg på en annen innfallsvinkel, siden jeg ikke får svar. NAF har lansert et kart hvor de viser til hvordan man eventuelt kan ha en slik geografisk differensiering for å skåne dem som bruker bilen mest. Men gitt igjen at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke, som man skriver i plattformen, kan jo det bety at en alenemor i Egersund – som ikke er en av de kommunene NAF peker på – får høyere drivstoffpris, mens en velstående familie i Sokndal, som er en av kommunene som pekes ut som en som kan få lavere pris, får det. Er det rettferdig?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:26:18]: Representanten Tina Bru kommer til å merke, når Senterpartiet og Arbeiderpartiet legger fram sin tilleggsproposisjon, at fordelingsprofilen er vesentlig bedre enn det som forrige regjering la fram. Da glemte man i veldig mange av grepene hvordan det slo ut fordelingsmessig. For dem som er avhengig av transport, og som ikke bor i nærheten av sin egen arbeidsplass, kommer man til å se hvordan man kan gjøre grep for å lette deres hverdag. Så jeg tror ikke egentlig representanten Bru trenger å bekymre seg så mye for den problemstillingen hun løfter fram. Når hun får se de tilleggsproposisjonene som kommer, vil hun se at det er en helt annen politikk, der man faktisk ser hele Norge og har en skatte- og avgiftspolitikk som hjelper dem som er avhengig av transport i hverdagen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:29:23]: Jeg håper finansministeren er bedre til å telle penger enn han er til å telle CO₂-utslipp, for det er faktisk dit vi har kommet i klimadebatten nå. Det går jo ikke an å ramse opp tiltak som høres bra ut. Vi har lagt fram en klimaplan som konkret sier hva hvert tiltak skal føre til av reduserte tonn CO₂-utslipp. Det regnestykket som ligger i Hurdalsplattformen, går ikke opp. Man kan ikke øke målsettingen til 55 pst. kutt samtidig som man svekker flere klimatiltak. For at økning i CO₂-avgiften, som for øvrig er det viktigste virkemidlet vi har for å få til omstilling også i transportsektoren, skal ha en effekt, kan man ikke redusere den for enkelte aktører eller sektorer.

I klimaplanen sier man at dersom man faktisk kompenserer for økning i CO₂-avgift med f.eks. redusert veibruksavgift, vil man kutte tre millioner tonn CO₂ mindre enn om man ikke gjorde det. Da er spørsmålet til statsråden mer konkret: Når regjeringen skal kutte 55 pst. samtidig som man skal redusere drivstoffavgiftene – hvilke konkrete nye tiltak i plattformen dekker det utslippsgapet i tonn?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:22]: Nå står det i Hurdalsplattformen, og regjeringen er helt tydelig på, at vi skal bruke CO₂-avgift. Når vi er så tydelige på at vi skal ha en klar retning for bruken av CO₂-avgiften, må det gjøres på en måte som ikke skaper for mye motstand og usikkerhet om hvordan det slår ut både sosialt og geografisk.

Vi skal ta litt menneskelige hensyn – det er det som står i plattformen – ta hensyn til hvordan Norge er, ta hensyn til ulike næringer, så man ikke gjør grep som rammer veldig skjevt sosialt.

Retningen og kursen er helt klar: CO₂-avgiften skal gradvis trappes opp mot 2030. Så sier vi at vi i tillegg skal gjøre mange andre grep i klimapolitikken, og vi skal ha en tanke om hvordan vi skal skape mer industri, flere arbeidsplasser, mer verdiskaping i Norge. Da må vi gå gjennom de ulike sektorene innenfor transport, landbruk, industri, deg og meg, alle de grepene vi må gjøre i sum. Vi har også varslet at vi i forbindelse med statsbudsjettet årlig ønsker å ha en mer grundig gjennomgang av hvordan vi i tillegg til å oppnå de økonomiske målene kan oppnå de klimapolitiske målene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:31:27]: Problemet til finansministeren er at det ikke er noen nye tiltak i Hurdalsplattformen utover det som allerede lå i klimaplanen. Man må ha det hvis man skal øke målsettingen og også uthule CO₂-avgiften. Da må man faktisk nevne noe helt konkret som kutter utslipp.

Ta transportsektoren: I klimaplanen sier vi at vi skal kutte 50 pst. av utslippene i transportsektoren innen 2030. I Hurdalsplattformen står det bare at utslippene skal ned. Jeg skjønner at man ikke gidder å tallfeste det noe mer, når man samtidig uthuler CO₂-avgiften. Når man uthuler CO₂-avgiften ved f.eks. å redusere drivstoffavgiftene, får man ikke til omstilling i tungtransporten. Til og med hydrogen vil heller ikke bli lønnsomt fordi man ikke har en økt CO₂-avgift.

Da er spørsmålet mitt til finansministeren til slutt: Når så mange sektorer nå skal få unntak fra denne CO₂-avgiften, samtidig som man plutselig skal nå 55 pst. kutt, må jo det bety at andre sektorer skal betale enda mer i CO₂-avgift. Er Slagsvold Vedum villig til å bryte klimamålene, eller er han villig til å øke CO₂-avgiften over 2 000 kr for utvalgte sektorer som kan tåle det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:32]: Vi har varslet en gradvis opptrapping av CO₂-avgiften, det ligger i Hurdalsplattformen, og vi har varslet at det skal gjøres på en måte som gjør at den tar litt menneskelige hensyn. Jeg synes egentlig det er en god ting at man også i klimapolitikken ser hvordan det slår ut for ulike næringer og grupper, og at man ikke sender den største regningen til dem som har det mest krevende.

For eksempel når det gjelder en avgiftsendring som Høyre valgte å gjøre sammen med Fremskrittspartiet da de økte avgiftene på biodrivstoff, har vi varslet i Hurdalsplattformen at det er et av grepene vi ønsker å se på for å gjøre det mer lønnsomt å bruke bio i den norske transportsektoren. Det kan også være et veldig effektivt virkemiddel for mye innenfor tungtransport og anlegg. Da kan vi bruke positive avgiftsvirkemidler og vurdere om man kanskje burde sette noen avgifter ned.

Det er ikke sånn i klimapolitikk at man bare skal ha én tanke i hodet: økte avgifter. Vi har sagt at man skal ha en gradvis opptrapping av CO₂-avgiften, og så ønsker vi å bruke en rekke ulike virkemidler til å skape arbeidsplasser og aktivitet samtidig som vi får norske CO₂-utslipp ned.

Mímir Kristjánsson (R) [11:35:50]: Takk for svaret fra arbeids- og inkluderingsministeren.

Vi i Rødt vil applaudere mange av de initiativene som du her nevner, som er svært gode, og som vi er enige om. Samtidig må vi si at vi er skuffet over at en del av de løftene som kom fra Arbeiderpartiet i opposisjon, nå i alle fall ser ut til å dra betydelig ut i tid. Representanten Trine-Lise Sundnes, f.eks., sa senest i august at et sånt forbud i Oslo-området, altså et straksforbud, «krever kun en forskrift, og det ordner vi så fort vi får inntatt regjeringskontorene». En annen partikollega av statsråden, Arild Grande, sa:

«Vi kan ikke bruke vinter og vår med lange utredninger på dette.»

Og videre:

«Vi har sagt at vi umiddelbart vil forby innleige innanfor bygg i Oslo-området.»

Så det var en utålmodighet her fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen som akkurat nå synes å være litt borte. Mitt spørsmål er vel egentlig: Hva har skjedd, annet enn at Arbeiderpartiet har inntatt departementet?

Henrik Asheim (H) [11:41:32]: La meg, for det er så strengt at man bare får lese spørsmålet først, få gratulere statsråden og ønske henne lykke til i en viktig jobb.

Statsråden sa i sitt svar at den forrige regjeringen gjorde mye galt, under henvisning til det spørsmålet jeg stilte. Nå er vi sikkert uenige om hva som er riktig og galt å gjøre rent politisk, men det må jo tyde på at statsråden mener det var galt å likestille ytelsene på AAP for unge under 25 år med de ytelsene man får i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsstønaden. Jeg kan stille meg fullt og helt bak statsrådens ønske og ønsker også å samarbeide med regjeringen om hvordan vi kan inkludere flere i arbeidslivet og sørge for at flere av dem på AAP avklares til arbeid og ikke bare til uføretrygd, men mitt konkrete spørsmål gjaldt dette tiltaket, altså at man reduserte ytelsen for unge AAP-mottakere. Er det noe statsråden i det minste kan gi et signal på om hun er positiv til å videreføre, eller om hun ønsker å endre på det?

Statsråd Hadia Tajik [11:42:28]: Både eg og regjeringa kan gje veldig tydelege signal om at me kjem til å prioritera sosial rettferd. Det viser Hurdalsplattforma veldig tydeleg.

På fleire område har den førre regjeringa vist at dei ikkje prioriterer kvardagen til heilt alminneleg levde liv rundt om i heile landet, og nokre av dei usosiale kutta som den førre regjeringa har gjennomført fordi dei rett og slett ikkje har prioritert det, handlar f.eks. om at fagorganiserte har opplevd at det har vorte dyrare å vera fagorganisert, at pendlarar opplever at det har vorte dyrare å pendla. Me kjem til å rydda opp i slike forhold. Me kjem òg til å kutta maksprisen i barnehagane. Me har òg føreslått i Hurdalsplattforma å innføra gratis kjernetid i skulefritidsordninga for førsteklassingane. Det er nokre eksempel på sosial rettferd som me kjem til å prioritera. Eg vil minna representanten om at sosial rettferd handlar ikkje berre om enkeltytingar. Det handlar om summen av alt. Og det er summen av alt denne regjeringa kjem til å fokusera på.

Henrik Asheim (H) [11:43:31]: Det var et langt svar på veldig mange andre spørsmål enn det jeg stilte, og jeg forstår det vel slik at når statsråden begynner å snakke om barnehagepriser og andre tiltak, som vi gjerne kan diskutere, er det et tegn på at statsråden i det minste ikke har bestemt seg for om hun ønsker å videreføre denne endringen eller ikke. Så jeg avslutter egentlig med å stille spørsmålet på nytt: Kan vi tolke det slik at statsråden ikke har bestemt seg for å reversere endringen for unge AAP-mottakere?

Statsråd Hadia Tajik [11:43:59]: Eg trur berre eg må minna om at det denne regjeringa har prioritert, nettopp er at folk som er i ein vanskeleg situasjon, skal få det enklare. På dag éin tok me tak i at dei som fall ut av arbeidsavklaringspengeordninga, eller stod i fare for å falla ut av ordninga, skulle få forlenga ordninga fram til nyttår. Det kan òg vera behov for å vurdera andre sider ved arbeidsavklaringspengane, og det vil eg i så fall koma tilbake til.

Det som kjem til å vera viktig for meg, er at unge menneske får fleire mogelegheiter. Og i Hurdalsplattforma skisserer me bl.a. ein betre ungdomsgaranti for dei som er under 30 år. Me skisserer ein aktivitetsreform for unge uføre med ein jobbgaranti i den andre enden, noko som gjer at ein ikkje risikerer å gå ut i ingenting – som dessverre har vore realiteten under Høgre-regjeringa.

Anna Molberg (H) [11:47:23]: Tusen takk for svaret, statsråd.

Det er helt riktig, som statsråden sier, at innføringen at en generell adgang ikke har ført til noen eksplosjon av midlertidige ansettelser i Norge. Vi ligger stabilt på rundt 8 pst. Men istedenfor å innskrenke fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven mener vi at en generell adgang til midlertidige ansettelser gir flere muligheten til å komme inn i arbeidslivet. Det kan være veien til en fast og hel stilling, og det gir også bedrifter muligheten til å ansette folk inntil ett år uten å måtte oppfylle vilkår, slik man måtte tidligere.

Statsråden hevder i VG den 25. oktober:

«Høyreregjeringen har gjennom åtte år gjennomført svekkelser av arbeidsmiljøloven og arbeidstagernes posisjon, blant annet ved å innføre den generelle adgangen til midlertidig ansettelse (…).»

Hvorfor mener statsråden i VG at en generell adgang til midlertidige ansettelser har svekket arbeidsmiljøloven og arbeidstakeres posisjon?

Statsråd Hadia Tajik [11:48:29]: Då dette forslaget vart diskutert i starten av høgreregjeringa sin periode, var det ei samla arbeidstakarside som åtvara mot det. Det var òg fleire aktørar på arbeidsgjevarsida som var tydelege på at dette ikkje var ei ønskt utvikling for arbeidslivet. Så det store spørsmålet er jo ikkje kvifor me meiner at dette svekkjer posisjonen til arbeidstakarane, det store spørsmålet er kvifor høgrepartia og den tidlegare høgreregjeringa trass i at arbeidstakarsida er unison på at det svekkjer posisjonen til arbeidstakarane, og fleire av aktørane òg på arbeidsgjevarsida åtvarar mot det same, ikkje klarte å ta dei tilbakemeldingane inn over seg i det arbeidet dei heldt på med.

Nokon vil jo meine at det er ein fallitt for den førre regjeringa at denne ordninga, denne åtgangen, ikkje vart så mykje brukt som det vart reklamert med at ho kom til å verta. Det me òg ser, er at den graden av bruk som har vore, på ingen måte samsvarar med dei ideologiske programerklæringane frå Høgre om å gje folk som står utanfor arbeidslivet, ein enklare veg inn – tvert imot.

Anna Molberg (H) [11:49:32]: La meg bare understreke at statsråden og jeg er helt enige om at faste stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. Men i valgkampen besøkte jeg et lite bemanningsbyrå i Kongsvinger, mitt valgdistrikt, som heter Aktiv Bemanning. De hjelper industrien i regionen med å skaffe arbeidskraft, og de hjelper folk inn i arbeidslivet. En fleksibel arbeidsmiljølov er faktisk helt avgjørende for bedrifter som dette. Vi har mange lignende eksempler på lokale bemanningsbyråer som bidrar til å få vanlige folk i jobb i hele landet.

Når vi ser konsekvensene av en liberalisering i arbeidsmiljøloven, at det er såpass udramatisk som statsråden også er inne på, hvorfor er det da så viktig for Arbeiderpartiet å risikere å innskrenke mulighetene til å få flere ut i jobb – når de vil stramme skruen til?

Statsråd Hadia Tajik [11:50:24]: Me utset oss ikkje for ein sånn risiko. Den forskinga og den kunnskapen som ein har knytt til bruken av den generelle åtgangen til mellombelse tilsetjingar, tilseier ikkje at det bidreg til at utsette grupper i tilstrekkeleg grad får moglegheita til å få fast tilsetjing gjennom først å vera mellombels tilsett. Det er altfor få som får den moglegheita. Når ein i tillegg likevel har ein generell åtgang til mellombelse tilsetjingar i lovverket, har ein då eit lovverk som ikkje fremjar det grunnleggjande prinsippet om faste tilsetjingar. Det er det denne regjeringa kjem til å prioritera, og det er òg noko av grunnen til at me ønskjer å fjerna den generelle åtgangen til mellombelse tilsetjingar, og gjera det ganske raskt.

Hadde det vore sånn at den åtgangen bidrog til at utsette grupper fekk fleire moglegheiter, hadde ein hatt god og grundig forsking som peikte i den retninga som representanten frå Høgre hevdar, kunne ein ha gjort andre typar vurderingar, men realiteten er at med den kunnskapen som me har på bordet, går det ikkje eingong an å seia at det bidreg til høgare sysselsetjing samla sett.

Olve Grotle (H) [11:55:00]: Eg er nøgd med at statsråden signaliserer at han vil kome tilbake og søkje eit breitt fleirtal, eit breitt samarbeid, for ei ny kvotemelding. Men eg registrerer samtidig at statsråden ikkje her og no kan stadfeste det Cecilie Myrseth slo fast for to månadar sidan, og at det òg vil gå ei tid før ein får svar på dette spørsmålet. Dette er eit spørsmål som opptek mange i næringa. Manglande konkrete avklaringar skaper uvisse og uro i ei næring som treng stabile og føreseielege rammer. Det er uheldig.

Så har eg eitt tilleggsspørsmål: Sjølv om statsråden altså ikkje kan svare konkret på spørsmålet om kvoter, ber eg likevel statsråden avklare følgjande: Er statsråden samd i Cecilie Myrseth sin påstand om at havfiskeflåten og dei større kystreiarlaga for lenge har fått dominere fiskeripolitikken?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:55:57]: I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal sikre en mer rettferdig fordeling av fiskekvoter. Det er det bærende når vi går inn i det arbeidet vi nå skal gjøre.

Så tror jeg kanskje at jeg skal avstå fra å delta i de debattene som har vært tidligere. Jeg understreket i mitt innlegg at vi vil søke dialog med næringen for å sikre legitimitet til de forslagene som vi vil fremme her, og vi vil også søke bred politisk forankring i Stortinget.

Det er også slik at det arbeidet som jeg allerede er i gang med, vil ta noe tid. Jeg vil ha en veldig klar ambisjon om at alle de forslagene som vi legger på bordet i Stortinget, skal være utredet, slik at Stortinget kjenner konsekvensene av dem.

Olve Grotle (H) [11:56:49]: Eg registrerer at statsråden heller ikkje her er samd i det som Arbeidarpartiets fiskeripolitiske talsmann uttalte for berre kort tid sidan.

Ingjerd Schou (H) [12:00:36]: All utviklingspolitikk og bistand er betalt av folk flest – skattepengene våre. Regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å sikre større målbarhet og også resultatstyring av utviklingshjelpen, slik som reduksjon i antall avtaler og etablering av en resultatportal. I Hurdalsplattformen står det ingenting om slike tiltak. Vil utviklingsministeren fortsette arbeidet med å konsentrere norsk bistand, og også gjøre den mer resultatorientert?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:01:17]: Utviklingspolitikken er heldigvis et felt hvor det er relativt stor enighet om retning og ikke minst om målet om størst mulig effekt og resultater gjennom investerte midler. Det vil si at både kvalitetskriterier og mye av retningen innen bistanden vil ligge fast. Regjeringen er tydelig på at vi ønsker å være en forutsigbar partner. Det innebærer også hvilke kvalitetsmekanismer som ligger til grunn. Men evalueringer av skiftende regjeringer har også vist at det er utfordringer ved alle kanaler av bistanden. Det vi vet, er at bruken av multilaterale kanaler, inkludert fond, økte betraktelig under forrige regjering. Derfor er det viktig å gjennomføre den gjennomgangen som forrige regjering selv varslet.

Ingjerd Schou (H) [12:02:19]: I Hurdalsplattformen framheves en rekke områder innen utviklingspolitikken: klima, matsikkerhet, økonomisk ulikhet, kvinners rett til selvbestemmelse osv. Under det med nødhjelp og helse ligger også bekjempelse av smittsomme sykdommer. Dette er meget viktige og sentrale satsingsområder. Det jeg savner, er imidlertid tiltak som fører til varig vekst i utviklingsland. Da tenker jeg på landets egen ressursmobilisering, handel, utdanning, næringsfremme i landene som mottar norsk hjelp, som handler om systemet, ikke enkeltprosjektene, men som gir varige løsninger. Det var det også statsråden var inne på i sitt tidligere svar, nemlig det å se på effektdelen av tiltakene. Hvorfor er ikke disse langsiktige strukturmålsettingene på regjeringens dagsorden?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:03:22]: Hurdalsplattformen til den nye regjeringen slår fast at utviklingspolitikken skal bidra til samfunnsendring. Vi skal kraftsamle innsatsen der hvor vi mener vi kan gjøre en størst forskjell som et relativt lite land, og konsentrere oss om noen områder der vi vet at vi kan skape endring på konkrete bærekraftsmål, som igjen kan skape ringvirkninger på andre områder.

Vi slår også fast at vi ønsker et bevisst valg av partnere og kanaler for bistanden, for det er ingen entydige svar på hva som er mest effektivt.

Nå er det heller ikke sånn at alle gode hensikter nevnes i en regjeringsplattform. Mye av den gode norske bistanden og utviklingspolitikken ligger fast gjennom endrede regjeringer, men vi har varslet en tydelig satsing og målrettet retning gjennom Hurdalsplattformen.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:07:27]: Statsråden besvarer ikke spørsmålet. Det jeg ber om, er en garanti for at norske myndigheter ikke nok en gang henter IS-kvinner til Norge. Dette er personer som helt frivillig forlot vårt land fordi de hater våre verdier og alt vi står for, og som nå sitter der nede sammen med barna sine, som jeg – i likhet med utenriksministeren – er sterkt bekymret for. Men vi ser at de skyver barna foran seg for å prøve å få norske myndigheter til å bistå dem med å komme seg til Norge.

Jeg har merket meg hva utenriksministeren tidligere har sagt, at det er en generell grunnholdning at man ikke henter dem, men ut fra det som er sagt her, er jeg nok enda mer usikker på om det betyr at man allerede er i gang med en operasjon der nede for å bistå noen av dem med å komme seg til Norge. Så nok en gang ber jeg om å få avkreftet eller bekreftet det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:08:31]: Hvis representanten Listhaug hadde lyttet til mitt svar, ville hun hørt at jeg gjentok budskapet om regjeringas grunnholdning i disse spørsmålene. Men det er ikke aktuelt for meg – slik det heller ikke var for den regjeringa som representanten Listhaug selv var en del av – å redegjøre for behandlingen av enkeltsaker, for de er underlagt taushetsplikt.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:08:58]: Jeg hører at man har en grunnholdning. Det er bare det at jeg bekymrer meg over enkeltsakene, og bekymringen har ikke blitt mindre av det utenriksministeren sier. Vi stilte også et spørsmål om dette til statsminister Gahr Støre tidligere, der han også svarte svært unnvikende og uklart.

Den 7. september i år var det en artikkel på nrk.no der man hadde uttalelser fra representanter i Skandinavia for selvstyremyndighetene i disse områdene. De sa de ville ta kontakt med Norge for å få effektuert utvisningsvedtakene når de foreligger. Disse områdene er ikke en anerkjent stat, og dermed har heller ikke Norge noen forpliktelse til å følge opp dette. Men jeg vil gjerne vite om Utenriksdepartementet har hatt kontakt med disse selvstyremyndighetene i denne saken, og om det har kommet noe utvisningsvedtak for personene som oppholder seg der.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:10:03]: Det har, meg bekjent, ikke kommet noen slike henvendelser om utvisning. Dersom representanten Listhaug opplever meg som unnvikende og uklar, vil nok det gjelde i alle enkeltsaker. Representanten Listhaug har vært statsråd selv, og det handler om taushetsplikten. Det er ganske grunnleggende i det norske demokratiet.

Guri Melby (V) [12:14:05]: Utenriksministeren trekker fram Basic Law som viktig, men det er vel ingen tvil om at den loven i praksis har blitt satt til side av Kina, og det er veldig mange europeiske land som har vært tydelig på hvor problematisk det er at den er brutt.

Når det gjelder den konkrete saken knyttet til denne statuen, har den danske skulptøren uttalt at han håper at han kan få anledning til å transportere skulpturen ut av Hongkong. Han har også bedt om støtte fra danske politikere i denne prosessen. Utenriksministeren understreket hvor viktig det var med samarbeid med andre land og samarbeid med våre nordiske naboer. Spørsmålet er om utenriksministeren ønsker å ta noe initiativ, sammen med f.eks. Danmark, og tilby et trygt og varig hjem for skulpturen dersom den blir fjernet fra universitetet i Hongkong.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:14:55]: Jeg har også vært kulturminister. Derfor er jeg grunnleggende opptatt av kunstnerisk frihet og kunstinstitusjonenes frihet til å stille ut det de vil. Det påligger derfor ikke Utenriksdepartementet et ansvar for å formidle noe til norske kunstinstitusjoner – til hva de vil vise fram. Den retten er absolutt i Norge, og det er også viktig å formidle til andre land, bl.a. Kina.

Det som er grunnleggende for meg, er at alle har rett til å uttrykke seg fritt innenfor kunst.

Guri Melby (V) [12:15:39]: Jeg er veldig enig når det gjelder kunstinstitusjonenes frihet. Nå er det vel også andre som sørger for utstilling av kunst, f.eks. i det offentlige rom. Ofte tar kommuner initiativ til det, det er ikke bare de store offentlige institusjonene som gjør det. Jeg vil nok også tro at dersom en institusjon skulle ønske å hente denne statuen til Norge, kan det hende at de har behov for hjelp fra norske myndigheter.

Hvis statsråden ikke ønsker å ta noe initiativ i den retningen, er spørsmålet hvilke andre initiativ hun vil ta for å styrke vilkårene for ytringsfrihet og demokrati i Hongkong, for det er ingen tvil om at fjerning av denne statuen er siste trekk i den kinesiske regjeringens forsøk på å skrive om historien om demokratikampen i Hongkong. Nå hører vi også at Amnesty International må stenge sitt kontor i Hongkong, et kontor jeg selv besøkte da jeg var der i 2019. Sivilsamfunnet i Hongkong forvitrer. Så hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke vilkårene for ytringsfrihet og demokrati i Hongkong?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:16:39]: Det er ikke min hensikt å fortelle statsråden om hvordan Kulturdepartementet styrer kunstpolitikken i Norge, og heller ikke når det gjelder kunst innenfor offentlig rom, har kulturministeren på noen som helst slags måte meninger om hvordan det skal være. Jeg mener det er veldig viktig at vi er ganske grunnleggende prinsipielle på disse spørsmålene, nettopp fordi kunstnerisk frihet er en måte som veldig mange uttrykker seg på i andre land. Derfor ville det være veldig galt av meg å pålegge en kunstinstitusjon i Norge noen som helst slags forventning om hva de bør stille ut. I Norge har vi full kunstnerisk frihet. Det å påvirke kunsten er ikke en del av norsk utenrikspolitikk.

Vi vil på alle måter følge opp det som er den forrige regjeringas syn på Kina, vi vil styrke arbeidet med menneskerettigheter, slik at det vil være gjenkjennelig for representanten Melby.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:21:09]: Det er interessant med historietimer, men jeg er mer opptatt av det som skjer akkurat nå. I den nære fortid har ikke Arbeiderpartiet og Høyre vært uenige om dette. Tvert imot har Arbeiderpartiet vært krystallklar på – her i Stortinget – at forbudstraktaten ikke er i tråd med våre NATO-forpliktelser, at vi verken skal signere eller ratifisere, eller delta som observatør på statspartskonferanser når det har vært diskutert her i Stortinget.

Jeg spurte hvilke reaksjoner som hadde kommet, og utenriksministeren sa de var som forventet. Da er spørsmålet: Hvilke reaksjoner forventet regjeringa på denne, etter min og mange andres oppfatning, uforståelige og ukloke alenegangen i et så viktig spørsmål?

Det er ingen uenighet om målet – en verden uten kjernevåpen – men da går ikke veien via en observatørstatus til en forbudstraktat, som både har svake verifikasjonsmekanismer, og som ikke inkluderer noen av kjernevåpenstatene. Hvorfor har regjeringa valgt alenegang når de allikevel ikke skal verken signere eller ratifisere?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:22:14]: Representantens gjengivelse av den nære historien er noe feil. Hun leverte selv til Stortinget en utredning om atomtraktaten. Og det er helt riktig at jeg ved den anledning sa at det var uaktuelt og ikke i tråd med våre NATO-forpliktelser å undertegne den traktaten. Det står jeg fast ved. Men det sto ingenting i den utredningen om observatørstatus.

Det har vært forventede reaksjoner på vårt ønske om å være observatør. Det har det vært fra atommaktene, og det har det vært fra Høyre i Stortinget. Vi deler nok målet, men det er også slik at måten den forrige regjeringa drev nedrustningspolitikken på, har vært diskutert i denne sal. Og det har vært kritikk av den forrige regjeringa fra flere partier. Jeg er ikke enig med Venstre og Kristelig Folkeparti, som vil undertegne, og som var en del av samme regjering som Søreide, men jeg mener at den forrige regjeringa burde vært mer offensiv, og det har denne regjeringa mål om å være.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:23:15]: Der regjeringa var offensiv, var der det var mulig å få til praktisk nedrustningsarbeid. Det gjaldt spesielt det internasjonale lederskapet vi tok på verifikasjon, der kjernevåpenstatene er med. Vi har også i tida vi satt i regjering, startet et arbeid med irreversibilitet, som er to av fire faktorer som må være til stede for å få til nedrustning.

Det er ikke bare Høyre i Stortinget og atommaktene som har vært kritiske. NATOs generalsekretær har vært sterkt kritisk til det regjeringa nå gjør. Og reaksjonene har åpenbart ikke latt vente på seg.

Utenriksministeren sa at regjeringa støtter fullt ut opp om NATOs strategiske konsept. Kan utenriksministeren da avklare at i forbindelse med fornyelse av NATOs strategiske konsept som skal skje fram mot sommeren neste år, kommer Norge til å støtte at NATO fortsatt skal ha en kjernefysisk avskrekkingsevne så lenge det finnes kjernevåpen i verden?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:24:14]: Denne regjeringa har vært ganske tydelig på at vi støtter NATOs strategiske konsept.

Forrige gang vi satt i regjering, fikk vi inn som en del av vårt mål at NATOs mål skulle være en verden uten atomvåpen. Da fikk vi amerikanerne med oss på det, og det viser at vi har vært en del mer offensiv enn det den forrige regjeringa har vært i disse spørsmålene. Jeg legger merke til at representanten snakker om verifikasjon som noe den forrige regjeringa var aktiv på. Vel, det var vel Gahr Støre som tok initiativ på det området.

Det som er viktig for meg, og som har vært viktig for Arbeiderpartiet siden vi ble med i NATO i 1949, er å stå trygt på NATOs grunn, være lojal som NATO-medlem, men være mer offensiv i nedrustningspolitikken enn det som har vært tradisjonell Høyre-politikk.

Hårek Elvenes (H) [12:28:19]: Det er jo positivt at man i den totalberedskapskommisjonen skal se samfunnets samlede beredskapsressurser i sammenheng, og særlig hvordan man skal klare å utnytte de knappe ressursene best mulig. Da er mitt spørsmål: Hvorfor velger man å svekke spesialstyrkenes kapasitet og antiterrorberedskapen ved å flytte en del av helikoptrene fra Rygge til Bardufoss, på tross av at det eksisterer et entydig faglig råd om at denne ressursen vil bli utnyttet best ved den lokaliseringen som man nå har landet på?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:29:03]: Nå er vi vel over på et litt annet tema, men regjeringen har altså ikke til hensikt å svekke spesialstyrkenes kapasiteter og beredskap.

Men for å holde oss til det som er hovedspørsmålet, det som går på forsvarskommisjonen, er altså hensikten med å opprette to kommisjoner nettopp å se sammenhengen mellom disse områdene og de ulike behov vi har, og de ulike utfordringer vi står overfor.

Hårek Elvenes (H) [12:29:34]: Det er betryggende å høre at man ikke ønsker å svekke spesialstyrkenes operative evne, men det er vel ingenting som skulle tilsi at situasjonen verken hva gjelder teknikere, flygere eller kvaliteten på skrogene er blitt bedre enn da denne beslutningen ble tatt.

Men tilbake til kommisjonene: Det er jo greit med en bred utredning av alle sider ved dette, og jeg forutsetter at dette skal være grunnlag for den nye langtidsplanen som kommer. Det kommer jo et fagmilitært råd fra forsvarssjefen også, vil jeg tro. Hvis disse kommisjonene og det fagmilitære rådet kommer i konflikt med hverandre, at dette trekker i forskjellig retning, hvilke av disse kommisjonene og rådene vil da forsvarsministeren tillegge mest vekt?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:30:23]: La meg for det første understreke at totalberedskapskommisjonen nedsettes av Justisdepartementet, ikke av Forsvarsdepartementet.

Når det gjelder eventuelle konflikter mellom ulike områder, er det jo nettopp det som er regjeringen og Stortingets oppgave, å gjøre politiske prioriteringer mellom ulike områder og ivareta både sikkerhet, som Forsvaret skal ivareta, og en beredskap, som vi skal ha på andre områder av samfunnet, på en best mulig måte. Det er politiske prioriteringer som vi vil komme tilbake til, og som jeg tror vi vil få rikelig anledning til å diskutere i årene som kommer.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:34:20]: Jeg takker for svaret. Vi har jo helt samme utgangspunkt: Det skal aldri lønne seg å bryte loven på noe felt, ei heller på dette, og rett skal være rett.

Slik det nå er, er det en del eierskifter som har skjedd, og ting kan ha oppstått langt tilbake i tid. Enkelte kommuner har en større ryddejobb, hvis man kan kalle det det, enn andre kommuner har. Det kan gå så langt som at kommunene i sin iver etter å rydde opp i gamle forhold faktisk ikke får tid, eller ikke har ressurser nok, til å vedta nye detaljreguleringsplaner og nye utbyggingsplaner.

Jeg er glad for svaret statsråden gir, men siden han nå sier han vil sette i gang et arbeid, lurer jeg på hvordan han ser for seg framdriften på dette arbeidet, og når vi kan vente en melding tilbake.

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:35:15]: Vi deler jo mye av oppfatningen her. Det jeg prøvde å få fram i mitt svar, var nettopp at dagens bestemmelser gir kommunene en fleksibilitet til å tilnærme seg dette på en måte som også kan svare ut de eierne som har vært intetanende når de har kjøpt sine eiendommer. Det vil selvfølgelig avhenge av en konkret vurdering, men som jeg nevnte, er det muligheter til å kunne godkjenne tiltak i ettertid, gi dispensasjoner, endre arealplan, sånn at ikke nødvendigvis alle tiltak eller ulovligheter man oppdager, må gjøres om. Det må kommunene selvsagt vurdere.

Jeg kan ikke nå gi noen konkret tidsfrist for arbeidet, men jeg vil se på veiledningen og takker sånn sett også for at representanten har gjort meg oppmerksom på problemstillingen.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:36:12]: Takk.

Mudassar Kapur (H) [12:39:27]: Bare for å følge opp dette med samspill: Et samspill der vi får muligheten til å benytte kompetansen som finnes i bedrifter, hos sosiale entreprenører eller hos kreative og engasjerte gründere i en oppstartsbedrift, for den saks skyld, er helt avgjørende for den lokale verdiskapingen og gode tjenester til innbyggerne, som jeg regner med at statsråden også er opptatt av. Da vil jeg, som en oppfølging av det statsråden nå har sagt, spørre: Hvorfor mener da regjeringen – dermed også statsråden – at det er mer rett at det offentlige skal gjøre jobben selv, enn at vi fortsatt skal ha et godt samspill mellom offentlig og privat?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:40:08]: Det er et omfattende samspill mellom offentlig sektor og ulike aktører, av både ideell og mer kommersiell karakter. Det er ingen som ønsker at vi ikke skal ha et slikt samspill. Jeg kan f.eks. vise til at det offentlige, både staten og kommunesektoren, er en særdeles stor innkjøper av varer og tjenester i dag – for flere hundre milliarder kroner i året. Et eksempel på at man legger til rette for den typen samspill, er knyttet til det som ligger i leverandørutviklingsprogrammet, hvor man prøver å koble sammen kommunale behov med utvikling av næringslivet. Dette er et initiativ som i sin tid ble tatt av NHO og KS, hvor det statlige virkemiddelapparatet også er med og legger til rette for å finne nye, innovative løsninger.

Mudassar Kapur (H) [12:41:01]: Statsministeren sa nylig at en tillitsreform i offentlig sektor er nødvendig. Og selv om det ikke er mitt hovedspørsmål i dette spørretimespørsmålet, må jeg spørre om det også gjelder tilliten til vanlige folk. La meg illustrere dette med et eksempel: Det står i plattformen at man ønsker å oppheve loven om godkjenningsordningen for fritt brukervalg. Synes statsråden at man viser tillit til vanlige eldre når det blir vanskeligere å velge hvem som skal komme hjem til seg for å hjelpe til med stell og vask? Er det å vise tillit til den enkelte borger og ikke minst også til kommunene, med tanke på hvilke tjenester de kan yte?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:41:53]: Som nevnt jobber regjeringen nå med å konkretisere den videre prosessen knyttet til tillitsreformen, men det er konkret vist til samhandling med brukerorganisasjoner i det arbeidet. Så det er jo et eksempel på at man definitivt tar brukernes ønsker på alvor.

Når det gjelder spørsmålet om fritt brukervalg, vil jeg bare understreke at det er en mulighet som har ligget i loven fra før den siste endringen kom. Men man kan faktisk se på den siste endringen, som vel trådte i kraft i september, som en innsnevring av det kommunale selvstyret, for de nye reglene som kom, la også bestemte føringer for hvordan kommunene skulle gjennomføre et fritt brukervalg, hvilket man hadde større frihet til før den lovendringen.

Trond Helleland (H) [12:45:56]: Det kom litt brått på oss begge, dette. Jeg vil naturligvis gratulere den nye statsråden med jobben, og jeg ser fram til et godt samarbeid.

Jeg hadde også tenkt å sitere det avsnittet som statsråden selv siterte, for der står det mye klokt. Det var bare den siste setningen jeg lurte på, for selv om vi i 2003 skilte Mesta ut fra Statens vegvesen og i 2015 etablerte Nye Veier, har det alltid vært samferdselsministeren som har vært generalforsamling, og som har hatt det overordnede ansvaret. Det er Stortinget som vedtar veiutbyggingene. Det er ikke sånn som det er i noen land, som f.eks. i USA, hvor jeg har kjørt på «toll roads», som er 100 pst. privat finansiert. Det er vel ingen i Norge som har tatt til orde for akkurat det. Så da kan vi trygt slå fast at det skal fortsette som før, og jeg håper også at statsråden vil se nøye på porteføljen som Nye Veier har, og sørge for at de får lov til å drive videre, for det har gitt titalls milliarder i besparelser.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:46:58]: Jeg har i grunnen ikke så mange kommentarer til det Helleland her sier. Vi er enige om hovedinnrammingen av det som her ble sagt.

Trond Helleland (H) [12:47:07]: Takk for det. Da regner jeg med at statsråden sluttet seg til alt jeg sa, også det om Nye Veier, og at vi framover skal få nytte av dette.

Poenget mitt, og Høyres poeng, er at så lenge vi har en offentlig veisektor som er underlagt offentlig og politisk styring og kontroll, er det jo de virkemidlene vi bruker for å få mest mulig ut av pengene, som det står i Hurdalsplattformen, som er avgjørende. Da er det viktig at en sørger for at de modellene som har vist seg å gi effekt, blir tatt i bruk. Nå har også Statens vegvesen fått ta i bruk porteføljestyring i større grad, noe som kan gi en mer effektiv veibygging.

Vi har selv sikkert opplevd ulike veiprosjekter som har gått litt i rykk og napp. E16 til Hønefoss går f.eks. i rykk og napp. Det å få en flyt i dette, sørge for at bilene kommer fram, at varetransporten kommer fram, blir et hovedmål for Høyre de neste fire årene. Jeg håper statsråden slutter seg til det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:48:11]: Vi er opptatt av at vi skal ha en effektiv struktur på hele veiområdet, og at vi skal få mest mulig ut av pengene. Det tror jeg ikke det er noen uenighet om i Stortinget, heller ikke mellom partiene. Det står i vår plattform at vi skal ha en gjennomgang av strukturen på området, og det innbefatter jo at vi vil se på det hele, men det er ingen konkrete ting jeg har lyst til å melde om, f.eks. knyttet til Nye Veier, på nåværende tidspunkt.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:52:06]: Eg takkar for svaret og merka meg vurderingane om at ein skal kutte mykje CO₂ i transportnæringa. Norges Lastebileier-Forbund har lagt fram ei berekning som viser at over Romsdalsfjorden er det i snitt ca. 240 store vogntog per dag, som vil sleppe ut ca. 2 200 kilo CO₂, og på eit år snakkar vi om 770 000–800 000 tonn CO₂. Korleis kan det bidra til at ein får ned CO₂-utsleppa innan transportnæringa?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:52:47]: Som undertegnede sa, er det slik at det er en helhet. Noen prosjekter vil bidra negativt, noen vil bidra positivt. Vi ser på den samlede effekten i transportsektoren i Nasjonal transportplan når vi skal nå/gjennomføre disse målene.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:53:04]: Det som i så måte gjer Møreaksen endå verre når det gjeld miljø og utslepp, er at den vegen skal gå forbi og til dels også gjennom Molde by. Ein veit at store vogntog må gå frå 80 kilometer og kanskje ned til null, det er seks rundkøyringar der, og det vil også medføre auka utslepp. Korleis kan det vere eit godt grunnlag for å kunne kutte CO₂, slik statsråden nemnde?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:53:39]: Jeg vil minne representanten om at det har vært en lang prosess i forkant her, en planprosess som har pågått i alle fall tilbake til 2010. Det er vedtatt reguleringsplan for fjordkryssingene, og det pågår et arbeid med reguleringsplan nord og sør for denne. På strekningen Breivika–Ørskogfjellet er man i ferd med å starte planlegging etter plan- og bygningsloven. Her har man altså lagt ned enormt med tid og ressurser i et prosjekt som nærmer seg oppstart.

Helge André Njåstad (FrP) [12:55:20]: Eg takkar for svaret og tolkar det som at regjeringa ikkje trekkjer tilbake den proposisjonen, og dermed stiller seg bak det regjeringa Solberg la til grunn når det gjaldt trasé. Då spør eg berre tydeleg om det er regjeringa sin politikk at dei står bak den proposisjonen, altså at ein vel den midtre traseen, og at det ikkje skal ta to–tre år med ny planlegging, som Senterpartiet har snakka om. Kan statsråden bekrefta at det Senterpartiet sa i valkampen, ikkje er førande for regjeringa si haldning?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:55:47]: Jeg kan bekrefte at proposisjonen ikke trekkes tilbake, og jeg har full tiltro til at partiene i Stortinget, både de to nevnte regjeringspartiene og for øvrig, kan finne fullgode løsninger på å behandle denne saken.

Helge André Njåstad (FrP) [12:56:03]: Eg takkar igjen for svaret og tolkar det som at regjeringa står bak. Eg reknar med at regjeringspartia i Stortinget då òg står bak det som er regjeringas haldning, at ein har rydda av vegen all usikkerheit om trasé for Hordfast, at både den avgåtte regjeringa, Framstegspartiet og den nye regjeringa er tydelege på at ein skal byggja den midtre traseen, som har vore planlagt lenge, og at ein legg til grunn at debatten om ny trasé er fjerna ein gong for alle.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:56:33]: Jeg har ikke den tilnærmingen at jeg vil foregripe behandlingen i Stortinget, så jeg har tillit til at våre partier i Stortinget finner gode løsninger i denne saken.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:58:45]: Det er, som jeg innledet med, slik at for dem som bor langsetter kysten og dem som reiser som turister, blir det vanskelig å se logikken i form av om det er 100 000 reisende eller færre. Hvis man bor på Vega og har 70 000 kr i reiseutgifter, har man fortsatt 70 000 kr i reiseutgifter om det er flere enn 100 000 passasjerer. Eller for å si det på en annen måte: Hvis man bor på Melbu og pendler til Fiskebøl på jobb, gjør man det med en ferje som bruker 40 minutter, og hvis man skal kjøre omveien, bruker man 2 timer og 20 minutter. Kostnaden er like stor, og det er et av de ferjesambandene som ikke vil få reduksjon på 50 pst., og belastningen for dem som bor der og er pendlere, blir da allikevel vesentlig større enn for andre. Da er rett og slett spørsmålet: Hva ligger bak den logiske tenkningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:59:47]: Vi vil komme tilbake til hvordan vi skal innrette denne ordningen etter en vurdering og utredning i departementet, så jeg har ikke noe grunnlag for å gå nærmere inn på det nå enn det jeg allerede har sagt.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:00:01]: Jeg hører det, og da får vi avvente til tilleggsproposisjonen kommer, slik at vi eventuelt da kan få se den logiske tenkningen bak en slik målrettet innsats.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:00:15]: Nei takk.

Morten Stordalen (FrP) [13:04:09]: La meg først takke for honnøren ministeren gir til Fremskrittspartiets deltakelse i regjeringen med å bygge ut jernbanen, satse skikkelig og bevilge penger til det.

Østfoldbanen skulle egentlig kostet 8,5 mrd. kr under de rød-grønne, så steg det til 12 mrd. kr, deretter til 40 mrd. kr. Samtidig står det i Hurdalsplattformen at «[r]egjeringen mener at utbygging av infrastruktur må gjennomføres på en måte som gir mest mulig igjen for pengene». Det er jeg enig i.

Mener da samferdselsministeren at det gir mest mulig igjen for pengene å bruke 28 mrd. kr ekstra for å komme inn til Fredrikstad?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:04:48]: Som jeg sa, vil vi kunne komme tilbake til hvordan vi skal prioritere de resterende intercitystrekningene når vi rullerer Nasjonal transportplan, men vi vil hele tiden lete etter muligheter for å kunne gjennomføre prosjektet fullt ut.

Morten Stordalen (FrP) [13:05:02]: Da skjønner jeg at det er et lite misforhold i det som står i Hurdalsplattformen, for der står det at man skal forholde seg til 2013-vedtaket, og det var dobbeltspor hele veien i intercitytriangelet.

Historien viste den gang at man bl.a. i Tønsberg bygde dobbeltspor, hvor kun det ene sporet er blitt brukt. Det ene sporet man hilste hjem med, har stått ubrukt i nesten ti år fordi man ikke bevilget penger til det som var helt essensielt, nemlig signalanlegg.

Vil statsråden bekrefte at han nå skal bruke pengene fornuftig og bygge det som trengs for å imøtekomme frekvens og rutetider?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:05:41]: Det viktigste for oss er å få opp et godt togtilbud til alle langs intercitystrekningene. Det er god grunn til å tro at det vil innebære utbygging av dobbeltspor, men vi utelukker ingenting i den prosessen vi er i nå.

Ove Trellevik (H) [13:09:51]: Takk for svaret. Det var ærleg og oppriktig, og det viser at Hurdalsplattforma kanskje ikkje er så sann i sine ord som ho er skriven – at ein faktisk vil bruka landstraum framfor vindkraft for å elektrifisera den norske sokkelen. Dette vil koma til å få store konsekvensar for forsyningstryggleiken på landsida, og spesielt i mitt valdistrikt har me store utfordringar knytt til etablering av ny industri på grunn av kraftmangel.

Spørsmålet mitt er: Korleis vil elektrifiseringa og auka bruk av kraft frå land for å elektrifisera sokkelen kunna påføra og forstyrra forsyningstryggleiken? Og kva vil regjeringa gjera på kort sikt – altså før og innan 2030 – for å sikra at me har tilstrekkeleg straum både til å elektrifisera den norske sokkelen og til å sikra at Vestlandet òg har kraft til å etablera ny industri?

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:10:51]: Jeg takker, selvfølgelig. Jeg var litt kjapp i sted, så jeg har lyst til å si tusen takk for velkomsten til Stortinget.

Det jeg har lyst til å si, er at vi har ambisiøse planer. Jeg har også lyst til å minne om at det kunnskapsgrunnlaget vi nå har om havvind, er ti år gammelt. Det betyr at vi må bygge det opp igjen på nytt og identifisere hvilke områder vi f.eks. kan åpne for havvind. Vi har altså store ambisjoner, og vi går nå igjennom de høringssvarene som vi har fått. Vi skal jobbe effektivt, men vi skal også holde tungen rett i munnen, for dette er et viktig nybrottsarbeid som vi nå går opp.

Jeg setter veldig stor pris på at representanten er opptatt av dette, men jeg har lyst til å be om at disse spørsmålene også blir tatt opp i Høyres gruppemøte, for representanten representerer et parti som har styrt denne politikken i åtte år.

Ove Trellevik (H) [13:11:55]: Eg takkar veldig for svaret.

Me skal følgja godt opp, og eg håpar me kan få eit godt samarbeid på dette fagområdet. Det som bekymra meg, var visjonen om å elektrifisera den norske sokkelen med vindkraft. Det høyrer eg no er ein ambisjon som statsråden faktisk tilbakeviser som ei løysing på kort sikt. Så eg takkar veldig for svaret og ser fram til eit godt samarbeid.

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:12:21]: Jeg har lyst til å si at jeg avviser ikke at vi skal bruke havvind, men det er mange faktorer som avgjør når et vindkraftverk på norsk sokkel vil være ferdig bygget. Vi skal gjøre det vi kan for å legge opp til en forsvarlig og effektiv konsesjonsprosess, og så må utbyggerne også gjøre sin del av jobben. Vi har ambisiøse planer, det er et stort potensial for havvind, men også for hydrogen og fangst og lagring på sokkelen. Også på land er det mulig å intensivere og få mer fornybar kraft, slik at vi kan bygge ny grønn industri på Vestlandet.

Akkurat nå er det ganske prekært at ikke vi har nok overføringskapasitet, bl.a. i vårt fylke, der det er kraft i indre strøk, men ikke i ytre strøk der vi bl.a. trenger å legge ny grønn industri for å nå de målene vi har satt oss.

Men jeg har også lyst til å minne om at konsesjonene for elektrifisering er allerede gitt av den forrige regjeringen.

Sofie Marhaug (R) [13:17:39]: Takk for svaret.

Jeg vil gjerne følge opp det som handler om samfunnsmessige hensyn og forsyningssikkerhet. Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtok å slutte seg til EUs energibyrå ACER i forrige periode, men da stilte Arbeiderpartiets landsstyre flere ufravikelige krav. Det aller første kravet lyder som følger:

«Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene.»

I et annet krav heter det at norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll «over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge».

Tidligere i dag har statsminister Jonas Gahr Støre snakket om perioder med lave magasiner. Vi snakker her om energisikkerheten til Norge, vi snakker om forsyningen i norske magasiner. Hvor går grensen for hva som kan regnes som nasjonal og samfunnsmessig kontroll over at energisikkerheten blir ivaretatt?

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:18:50]: Norske kraftpriser påvirkes av mange forhold, og med vår fornybare kraftforsyning har både temperatur, nedbør og vindforhold betydning. I tillegg påvirkes kraftprisene av situasjonen i landene som vi handler kraft med. Den isolerte virkningen av utenlandsforbindelsene på dagens norske kraftpriser er ganske usikker, men med sterkere tilknytning til Europa påvirkes vi selvfølgelig mer av forholdene som er der. Når det gjelder strømprisene, er det viktig med gode overføringsforbindelser i Norge og økt kraftproduksjon, og med tiltak som rettes mot dem som sliter når strømprisen blir for høy, som f.eks. bostøtte.

I Norge har vi handlet kraft med våre naboland i mange tiår. Først og fremst har det gitt oss muligheter til å balansere vår væravhengige kraftproduksjon, og så har handelen også gitt oss inntekter. Som presidenten er kjent med: Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten, og slik krafthandel gir inntekter til Kommune-Norge.

Sofie Marhaug (R) [13:19:54]: Jeg takker igjen for svaret og vil følge opp med å spørre om disse beskrivelsene også vil bety at man vil avslå NorthConnect-søknaden som i dag er lagt i bero. Tidligere har den nye statsråden svart på skriftlig spørsmål at man skal høste erfaringer fra de nye utenlandskablene. Nå ser vi konsekvensene i Sør-Norge. NVE har allerede sagt at de langsiktige konsekvensene også vil bli ustabile og høyere strømpriser i Sør-Norge som følge av tettere tilknytning til det europeiske strømmarkedet. Har vi høstet nok erfaringer til å si at vi skal avslå NorthConnect, ikke bare legge det ned igjen i skuffen? Og hvordan vil man bremse krafteksporten i framtiden på en måte som ivaretar energisikkerheten til den norske staten?

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:20:58]: Jeg kan forsikre representanten og presidenten om at det ikke skal bygges noen flere utenlandskabler i denne perioden. Jeg mener likevel at det er viktig at vi høster noen erfaringer om hvordan dette virker, for det er mange ulike synspunkter, også i samfunnsdebatten, om hvordan utenlandskablene virker og ikke virker på det norske kraftmarkedet og den norske kraftsituasjonen.

Men jeg har lyst til å understreke, siden tiden er i ferd med å renne ut, at vi ikke har en situasjon i Norge i dag der det går på forsyningssikkerheten løs at vi har handel med andre land knyttet til kraft. Vi har en situasjon i dag der magasinene riktignok er lave, men det er under god kontroll av både Statkraft og alle involverte, slik at vi har en god forsyningssikkerhet i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [13:25:19]: Jeg vil takke statsråden for svaret, men det var veldig generelt. Litt av utfordringen spesielt med denne saken, som jeg hører at statsråden sier hun ikke vil gå inn i, er at dette skjer for andre gang i løpet av kort tid, uten at noen fra kommunen eller de som tydeligvis har et ansvar for å følge opp, reagerer.

Dette er en kommunal bolig, og det betyr at det er en person som har en rekke utfordringer i livet sitt. Dette er en person som blir nektet å komme inn på kjøpesenter og i butikker, som altså ikke får lov å komme inn.

Man opplever det først én gang, og det er naboer som faktisk finner ut av det. Det betyr vel at man burde fulgt opp med tydelige krav til kommunene om at man har et ansvar overfor mennesker som har slike utfordringer som den personen det her gjelder, står midt oppe i.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:26:15]: Det er helt riktig som representanten påpeker: Kommunene har et ansvar. Jeg deler også representanten Hoksruds bekymring for kapasiteten på døgnbehandling. Det er også en av grunnene til at Hurdalsplattformen slår fast at vi vil stoppe nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien. Dette kjenner jo representanten godt til, for Fremskrittspartiet har vært et regjeringsparti i sju av disse åtte årene.

Det har vært en delvis faglig utvikling, men vi sier veldig tydelig i denne regjeringsplattformen at nå setter vi en fot i bakken, og at vi ønsker en opptrappingsplan for hele psykisk helse-feltet, helt fra lavterskeltilbud i kommunene til den tyngste psykiatrien, og for dem som trenger langvarig oppfølging.

Bård Hoksrud (FrP) [13:27:07]: Igjen: Takk for svaret og det statsråden sier, og jeg er veldig glad for at statsråden er tydelig på at her må man gjøre ting. Vi fremmet også et representantforslag i dag som nettopp går på dem som faller litt mellom to stoler, og der man er usikker på hvor man egentlig hører hjemme. Så det synes jeg er veldig bra.

Dette handler egentlig om små grep, det handler om at noen må sørge for å følge opp når det kommer henvendelser til kommunene. Så jeg skulle veldig gjerne utfordret statsråden på om hun kan være litt tydelig på at det er viktig at kommunene også er seg bevisst dette ansvaret, at man faktisk følger opp når man får sånne tilbakemeldinger, og at det er en viss oppfølging når man ser at dette gjentar seg – også for dem som bor i området rundt og opplever dette, og ser den uverdigheten denne personen lever under – for det er helt uverdig å leve sånn.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:28:05]: Det er viktig at kommunene ivaretar sitt sørge-for-ansvar for helse- og omsorgstjenester, og det er viktig for pasientene at det er god koordinering rundt dem som trenger mye hjelp, de som trenger hjelp både fra spesialisthelsetjenesten og fra den kommunen de bor i. Derfor sier også Hurdalsplattformen veldig tydelig at vi skal se på sammenhenger mellom de ulike nivåene i tjenesten for bedre å ivareta pasientforløpet, som man kaller det på fagspråket, sånn at pasienten ikke detter mellom disse berømte stolene. Det vil ha prioritet.

Dette henger også sammen med en stabil og god fastlegeordning. Fastlegen er sentral i pasientenes liv og koordinerer ofte behandling og tilbud mellom nivåene i tjenesten. Det handler også om at kommunene settes godt i stand til å styrke seg med den kompetansen som trengs.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:32:39]: Jeg takker helseministeren for svaret. Det er rett, som hun sier, at det ikke er denne regjeringen som er ansvarlig for dette. De kompensasjonsordningene som er blitt foreslått av forrige regjering, monner ganske lite, for det dekker en veldig liten del av kostnadene. Da vil jeg spørre – det er mulig helseministeren kanskje likevel er tilfreds med dette, med tanke på at hun har vært en uttalt motstander av dette prosjektet tidligere, til tross for at både ansatte, ledelse, pårørende og ikke minst brukerne har vært meget fornøyd, og man har gjort mange verdifulle erfaringer og fått mye lærdom: Ønsker virkelig ministeren å videreføre dette uansvarlige budsjettforslaget som har kommet fra Solberg-regjeringen når det gjelder statlig finansiert omsorg, som vil kunne medføre et dårligere tjenestetilbud og store problemer for de tolv berørte kommunene framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:33:39]: Som jeg sa i det første svaret, vil jeg ikke kunne si så mye om prioriteringene i tilleggsproposisjonen. Den kommer til å bli lagt fram i sin helhet 10. november. Men det er ingen hemmelighet at regjeringspartienes prioritering har vært å styrke alle kommunenes mulighet til å gi gode helse- og omsorgstjenester. Forsøket med statlig finansiert eldreomsorg er jo evaluert, og dessverre har ikke evalueringen gitt oss den retning og den kunnskap man kunne ha ønsket seg da man satte i gang prosjektet. Dette var et prosjekt som regjeringspartiet Fremskrittspartiet veldig tydelig ønsket da det ble startet opp i 2016. For oss er det viktig å ivareta alle kommunene, sikre at de har muskler til å ivareta sitt sørge-for-ansvar for helsetjenesten. Så vil vi møte og snakke med de kommunene som er berørt, og som, som følge av dette avtalebruddet med den forrige regjeringen, får en utfordring neste år.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:34:45]: Jeg representerer Agder. Lillesand kommune med 11 000 innbyggere har nå fått en underdekning på 43 mill. kr, uten forvarsel, uten orientering og informasjon fra tidligere regjering og Helsedepartementet, og de må da finne, lete fram, 43 mill. kr på neste års budsjett. Dette kuttet framkom først i statsbudsjettet som Solberg-regjeringen la fram. I verste fall kan både Lillesand og andre kommuner havne på ROBEK-listen på grunn av at staten som avtalepartner framstår som både upålitelig og uansvarlig med Solberg-regjeringens budsjett.

Vil helseministeren videreføre denne slette praksisen, eller vil staten honorere sine forpliktelser ut 2022 som avtalt, og dermed framstå slik den norske staten skal framstå, som en stabil og troverdig avtalepartner, noe som burde være et minimum for den norske stat?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:35:44]: Jeg tror nok at statsråden og representanten Nilsen fort kan bli enige om at dette er en dårlig opprettholdelse av statens ende av en avtale mellom utvalgte kommuner og staten. Det er den avtroppende regjeringens fulle ansvar. Så sent som i valgkampen i år var det besøk i flere av disse kommunene, og ingen fikk da noen signaler om at dette kom til å bli avsluttet. Det er en utfordring som ikke nåværende regjering kan ta ansvar for. Vi gjør våre vurderinger fram mot en tilleggsproposisjon, hvor vi prioriterer å styrke alle kommunenes mulighet til å gi forsvarlige helsetjenester. Så har vi lagt opp til en dialog med de berørte kommunene for å få nærmere innsikt i de konkrete utfordringene det gir for dem. Utover det har ikke jeg noen tilleggsproposisjon å presentere i dag, så representanten Nilsen får ikke noe mer presise svar enn det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:39:44]: Det er ingen tvil om at den forrige regjeringen satset betydelig på den offentlige helsetjenesten. Det resulterte i at helsekøene gikk ned, og at pasienter også opplevde større valgfrihet fordi man også tok i bruk den ledige kapasiteten som var hos private aktører.

Det er fint med ord fra Hurdalsplattformen, men vi må også vite litt mer om innholdet. I pasientens helsetjeneste er pakkeforløp viktig. Det handler om å se pasientens behov, skape trygghet og vite at vi alltid spør pasienten: Hva er viktig for deg? Jeg ser ikke ordet «pakkeforløp» brukt ett sted i Hurdalsplattformen. Jeg ser at den nye regjeringen snakker om pakkeløsninger for psykisk helse. Kunne helseministeren utdype om man går bort fra pakkeforløptenkning og skal lage pakkeløsninger?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:40:48]: Det at ventetiden på behandling går ned, er veldig bra. Det gjør at man får utnyttet kapasiteten godt, og at man slipper unødig venting når man skal få behandling. Det har vært en utvikling siden 2010.

Jeg hører at representanten Trøen sier det er fint med ord, men jeg opplever at representanten Trøen etterlyser Høyres ord. Jeg håper at representanten Trøen ser på de satsingene og tiltakene som ligger i Hurdalsplattformen. Noe av det som det i hovedsak blir fokusert på, er å bedre pasientforløpet – at de pasientene som har behov for både spesialisthelsetjenester og tjenester i den kommunen de bor i, skal få en bedre og mer helhetlig tjeneste. Høyre har valgt å kalle det pakkeforløp, det å ha standardiserte pasientforløp innenfor ulike behandlinger. Det har Arbeiderpartiet vært imot. Men akkurat for psykisk helsevern kommer vi til å ta en fot i bakken.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:41:54]: Da kan jeg lede ut av denne korte samtalen at den nye regjeringen ikke ønsker å satse videre på pakkeforløp, som vi har gjennomført for en rekke kreftsykdommer, for en rekke andre sykdommer, for muskel- og skjelettlidelser og også innenfor psykisk helsevern. Jeg forsto da statsråden dithen at man går vekk fra pakkeforløpløsningene og skal lage pakkeløsninger. Jeg tror det er veldig vanskelig for pasienter – og kanskje også for ansatte i helse- og omsorgstjenesten – å egentlig forstå hva det er. Pakkeforløpene har jo bidratt til raskere behandling, kortere ventetid og større trygghet for pasientene, og ikke minst det aller viktigste i norsk helsetjeneste: at ressursene finner hverandre raskt, at man avklarer raskt hvor det er pasienten skal til hvilken tid, og hvem det er som har ansvaret. Så jeg ber egentlig statsråden utdype ytterligere om pakkeforløp ikke er en del av helsetjenesten lenger.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:42:56]: Jeg må innrømme at jeg synes det er litt krevende å forstå representanten Trøen, for det jeg sa veldig tydelig i mitt svar, er at standardiserte pasientforløp har Arbeiderpartiet alltid vært for. At man kaller det pakkeforløp, var noe som kom på Høyres vakt.

Min forgjenger overtok en kreftstrategi fra daværende helseminister Jonas Gahr Støre, som pekte retning for standardiserte behandlingsforløp. Så fikk vi pakkeforløpene, og det ligger ingen planer fra nåværende regjering om å endre pakkeforløpene for kreft. Det er diagnosebaserte behandlingsforløp. Det som står i Hurdalsplattformen er at for psykisk helsevern er erfaringene ikke gode. Der tar vi en fot i bakken. Og det å sikre pasientforløpet er faktisk en hovedprioritet i denne regjeringserklæringen, og det går også utover de diagnosespesifikke forløpene, som jeg opplever at representanten Trøen er opptatt av.

Turid Kristensen (H) [13:47:13]: Takk for svaret. Det var oppklarende. Jeg er ikke helt enig i beskrivelsen, men jeg er sikker på at statsråden vil bli en utmerket likestillingsminister.

Kulturministeren har også tidligere kritisert regjeringen Solberg for en rekke saker, f.eks. gaveforsterkningsordningen for kulturfeltet. Som plassering av likestillingsfeltet er heller ikke dette omtalt i Hurdalsplattformen. Dette er en ordning som har vært en suksess siden den ble opprettet i 2014, og en ordning som siden den gang har tilført kulturlivet over 3,2 mrd. kr. Arbeiderpartiet har programfestet å avvikle ordningen. Senterpartiet har uttalt seg kritisk, men har det ikke i sitt program, dvs. at de har fjernet et punkt om en gradvis nedtrapping fra andreutkastet sitt. Hvordan stiller statsråden og regjeringen seg i dag til en videreføring av gaveforsterkningsordningen på kulturfeltet? Vil regjeringen reversere eller beholde denne ordningen?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:48:12]: Jeg hadde gledet meg til at vi skulle ha noen runder på likestilling nå, men vi kan også godt snakke litt om gaveforsterkning. Det er riktig, som representanten sier – Arbeiderpartiet var imot innføringen av gaveforsterkningsordningen, og vi har foreslått den fjernet i våre alternative budsjetter. Det er rett og slett fordi vi mener at det ikke er god bruk av offentlige penger at de skal gå til de institusjonene og de aktørene som gjør én eneste ting, og det er å klare å tiltrekke seg private penger. Vi mener at de offentlige pengene over kulturbudsjettet skal fordeles etter behov og med en mer geografisk og bedre fordelingsprofil enn det gaveforsterkningsordningen gir.

Så kommer det kjedelige svaret på spørsmålet, og det er at de tingene som handler om budsjett, vil Stortinget få svar på når tilleggsproposisjonen kommer.

Turid Kristensen (H) [13:49:05]: Jeg beklager, men jeg sjekket med sekretariatet, og det skulle være innenfor, men jeg skjønner nå at dette var utenfor. Jeg noterer meg det. Jeg registrerer at dette kan vi ikke få et endelig svar på ennå, så jeg skal smøre meg med tålmodighet.

Men som en oppfølging av kulturfinansieringen er jeg glad for at Hurdalsplattformen legger opp til en videreføring av en sterk offentlig satsing på kulturfeltet. Et viktig prinsipp her er jo forholdet mellom kulturlivet og politikere, den såkalte armlengdes avstand. Høyre gikk til valg på å fortsette arbeidet for et fritt kulturliv. Jeg finner ikke noe helt tilsvarende i plattformen, men til nettstedet musikkultur.no uttalte Per Mangset, som er professor emeritus i kulturstudier og seniorforsker ved Telemarksforsking, like etter valget at Arbeiderpartiets kulturministre har hatt en tradisjon for å gripe mer inn i kulturfeltet enn andre kulturministre, f.eks. da kulturminister Giske i 2006 nærmest instruerte Kulturrådet til å gi Jo Strømgrens dansekompani støtte. Vil statsråden i større grad enn sine forgjengere overholde prinsippet eller la kulturlivet selv styre sine valg?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:50:24]: Det vil jeg veldig gjerne. Jeg er glad for spørsmålet.

La det være helt klinkende klart at Hurdalsplattformen sier tydelig og klart at vi ikke bare skal videreføre en sterk offentlig satsing på kultur – nei, vi skal løfte kulturen politisk og økonomisk. Vi skal bygge et nytt kulturløft der kulturens bevilgninger over statsbudsjettet igjen skal komme opp på 1 pst. Det vil bety mye for hele kulturfeltet.

Det er heller ingen tvil om at vi er forsvarere av og kommer til å opprettholde det viktige prinsippet om armlengdes avstand til kulturlivet. Det er slik at kunsten og kulturen skal være fri. Politikernes oppgave er å legge til rette for at flere kan få jobbe med og skape kultur og gode opplevelser for folk over hele landet, uavhengig av hvor vi bor, størrelsen på lommeboka vår eller hvem vi er.

Tage Pettersen (H) [13:53:54]: Nå kunne jeg spurt om fritidskortet, men jeg skal la det ligge siden det ligger under en annen statsråd.

Jeg føler ikke at jeg egentlig fikk svar på det spørsmålet jeg stilte. Det handlet helt konkret om den idrettsstrategien som er lagt fram, som har veldig kortsiktige strakstiltak for å gjenskape aktivitet, mens mange av de gode tiltakene som statsråden her nevnte, er tiltak som tar noe lengre tid å implementere der ute i lag og foreninger. Så jeg har lyst til å gjenta spørsmålet: Hva ser man for seg at man vil gjøre på kort sikt for å unngå at gjenåpningen etter pandemien blir uten veldig mange av dem som eventuelt ikke har kommet tilbake?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:54:39]: Jeg rakk ikke å komme til det i det forrige svaret mitt. Idrettsstrategien er lagt fram, den ligger der, og regjeringen har fordelt penger til et par ulike prosjekter gjennom spillemidlene. Det lar vi gå. Idrettsstrategien ligger der. Vi hadde nok ventet på en helhetlig stortingsmelding om idrett, men det var den forrige regjeringen som valgte å legge fram en strategi.

Så er det ikke slik at den idrettsstrategien og de tiltakene som den forrige regjeringen pekte på der, er tilstrekkelig for å løfte idretten slik vi ønsker å gjøre det. Derfor trekker jeg fram disse tiltakene i Hurdalsplattformen som er viktige for både idrett, kultur og frivillighet, for lag og foreninger over hele landet, og som vil konkret bidra til at flere, spesielt barn og unge, får delta.

Tage Pettersen (H) [13:55:29]: Takk for svaret. Jeg tror også at svaret er begge deler, både strakstiltak og langsiktige tiltak. Jeg håper også at statsråden og regjeringen prioriterer en idrettsmelding, som jo ble til en strategi på grunn av pandemien og veien ut av den.

Kulturministeren har også ved en rekke anledninger trukket fram dette med anlegg som en viktig faktor for å kunne realisere og skape aktivitet, og på idrettstinget for halvannen uke siden sa hun – gledelig, vil jeg si – at «vi skal ta tak i etterslepet for idrettsanlegg». Vi vet at etterslepet på idrettsanlegg er på oppunder 5 mrd. kr, en betydelig sum, men akkurat dette punktet står det ingenting om i Hurdalsplattformen. Så spørsmålet til statsråden er: Hva skal eventuelt prioriteres ned dersom man skal få gjort noe med de fem milliardene i etterslep på anleggsbygging rundt om i det ganske land?

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:56:23]: Representanten har rett i at etterslepet er så stort. Jeg er glad for at representanten Pettersen engasjerer seg i dette nå, en uke etter at han selv satt med ansvaret for dette da hans parti var i regjering, og der de ikke løftet en finger for å gjøre noe med dette etterslepet. Det er stort, men vi har sagt – og det står også i Hurdalsplattformen – at vi skal komme med en plan for hvordan vi kan prioritere anlegg og komme med inngripen og få gjort noe her.

Kari-Anne Jønnes (H) [14:00:28]: Jeg er glad for å høre at statsråden vil beholde en fraværsgrense. Så vil jeg minne om at fraværsgrensen har bidratt til at det totale fraværet i videregående skole har gått ned med 27 pst., og at flere fullfører og består.

Så vil jeg spørre om det statsråden sier, betyr at man vil vurdere å heve terskelen, altså heve prosentandelen. I så fall: Hvordan mener regjeringen at det skal bidra til at flere gjennomfører, som er målet i Hurdalsplattformen?

Statsråd Tonje Brenna [14:01:02]: Jeg tror det som er inngangen til å endre fraværsreglene til det bedre, må handle om at man ikke har så rigide regler som i dag. Dette har vært praktisert ulikt gjennom ulike tider, men det som tidligere var tydeligere enn med dagens regler, var at det var mer anledning for bruk av skjønn.

Målet er at flere elever skal være mer til stede på skolen, at skolen skal være et sted for å lære og utvikle seg. Jeg tror det ville være synd også i det videre å lage fraværsregler som ikke bidrar til ro, som ikke bidrar til at elever og lærere opplever at reglene er rimelige – at de oppleves som rettferdige for eleven.

Jeg tror ikke jeg nå skal forskuttere akkurat hvordan denne løsningen blir, men jeg mener bestemt at det å ha noe mer fleksibilitet og skjønn inn i dette regelverket, er avgjørende både av hensyn til den enkelte elev og fordi denne regjeringen er opptatt av å vise tillit til våre lærere.

Kari-Anne Jønnes (H) [14:02:06]: Statsråden kommer inn på tillitsreformen, og jeg vil da stille et spørsmål: Hvordan vil en innrette bruken av lokalt skjønn på en sånn måte at en ikke unngår å fange opp de elevene som trenger å bli fanget opp? Fraværsgrensen har også bidratt til å åpne en dør for dem som trenger litt ekstra hjelp. En lokal tillitsreform kan vel også utformes på en sånn måte at det lokale skjønnet kommer i veien for at enkeltelever blir fanget opp. Hvordan vil statsråden sørge for at det ikke skjer?

Statsråd Tonje Brenna [14:02:45]: Jeg mener det er bra at vi har en fraværsregel som gir et insentiv til at noe skjer dersom en elev har mye fravær. Det tror jeg må være den linjen vi jobber langsmed i det videre for å få på plass regler som bidrar mer til å skape ro, og som også bidrar til at lærere og elever forstår reglene likt. Det at det finnes en mekanisme som gjør at man må ta grep dersom en elev er mye borte, er en god ting, og det mener jeg vi må ha med oss også i det videre.

Jeg tror at måten vi styrer skolen på, kanskje har vært litt for mye preget av at vi setter enkeltmål og enkeltkrav til beslutning og pålegger skolen det. Jeg mener at tiden er inne for å se mer på at vi politisk kanskje beslutter målet og gir noe mer frihet til den enkelte skole og den enkelte lærer til selv å vurdere hva som skal skje i det enkelte klasserom – hvordan dette skal håndteres. Men detaljene i fraværsreglene vil jeg komme tilbake til i det videre.

Jan Tore Sanner (H) [14:07:34]: Jeg er ikke i tvil om at statsråden mener at grunnleggende ferdigheter er viktig, og jeg kjenner også godt til de nye læreplanene og fagfornyelsen. Men statsråden svarer ikke på spørsmålet om hvorvidt Arbeiderpartiet fortsatt står fast ved at man skal ha en lese-, skrive- og regnegaranti, eller om det er slik at Arbeiderpartiet i regjering har gått bort fra dette. Når man leser gjennom Hurdalsplattformen, står det ingenting der om grunnleggende ferdigheter. Det står derimot at man skal svekke kompetansekravene til lærerne i norsk, engelsk og matte, og man skal redusere omfanget av tester og prøver – det kan jo også handle om kartleggingsprøver og nasjonale prøver, for hva jeg vet. Så spørsmålet er: Er det slik at Arbeiderpartiet i regjering har forlatt garantien om lese-, skrive- og regneferdigheter hos elevene?

Statsråd Tonje Brenna [14:08:37]: Jeg tror representanten Sanner ønsker å fortsette denne diskusjonen lenger enn strengt tatt nødvendig, for det er gjennomgående sånn at det er kunnskap som er det bærende elementet i all politikken som handler om skole- og barnehagefeltet i regjeringsplattformen.

Kjernen i regjeringens utdanningspolitikk er, som det står i plattformen, å «gi elevane gode fagkunnskapar, ferdigheiter og eit breitt grunnlag for vidare utdanning, arbeid og deltaking». De nye læreplanene er et godt utgangspunkt for å få nettopp dette til. Men det er viktig å understreke at læreplanene beskriver intensjonene og retningen for norsk skole. Den store oppgaven er å realisere intensjonene og målene for skolen i praksis. Det vil jeg som kunnskapsminister gjøre på lag med skolen selv.

Jeg tror vi kan lykkes i å komme et steg lenger hvis vi snakker mindre om hvem som utstedte hvilken garanti, og mer om faktisk kunnskap og læring i skolen.

Jan Tore Sanner (H) [14:09:40]: Jeg er helt enig i at de nye læreplanene som jeg hadde gleden av å være med på å jobbe med og fastsette, gir en veldig tydelig retning når det gjelder de grunnleggende ferdighetene – som er nøkkelferdigheter til veldig mange fag. Det handler ikke bare om å lese, skrive og regne: Hvis man kan lese og skrive, er det også nøkkelen til andre fag.

Det som gjør at jeg har behov for å bore i dette, er at det ikke står noe om det i Hurdalsplattformen. Det er nå engang slik at det man mener er viktigst, nedfeller man i en plattform, men jeg får inntrykk av at alt er omtrent like viktig. Jeg tolker da statsråden dit hen at Arbeiderpartiet i regjering ikke står fast på en lese-, skrive- og regnegaranti. Men kan statsråden bekrefte at intensivopplæringen knyttet til lesing, skriving og regning står fast?

Statsråd Tonje Brenna [14:10:42]: At kunnskap og mer kunnskap i skolen i seg selv er et stort og viktig mål for denne regjeringen, er det ikke tvil om. Som representanten Sanner selv understreker, er det fem viktige grunnleggende ferdigheter som ligger til grunn for hele læreplanverket vårt. Jeg tror vel det ville ha vært smått oppsiktsvekkende om jeg som kunnskapsminister skulle ha ment at de fem grunnleggende elementene ikke lenger skulle gjøre seg gjeldende. Selvfølgelig er det kunnskaper og ferdigheter innenfor det å kunne lese, skrive, regne, framføre muntlig gode resonnementer og gjøre seg forstått og kunne ta digitale verktøy i bruk som ligger til grunn også for denne regjeringen.

Det er ikke målene det står på, det er hvordan vi når de målene. Jeg er som kunnskapsminister opptatt av å komme til bunns i hva det er som er til hinder for at våre elever skal lære mer i våre skoler. For mål og ambisjoner er ikke det det har skortet på fra noen regjering i moderne tid – det er gjennomføring og mer faktisk kunnskap det står på.

Erlend Wiborg (FrP) [14:14:32]: Justisministeren refererte mye av lovverket, og 20. oktober i år ble en 20 år gammel gutt skutt på Mortensrud her i Oslo. Politiet har i dag etterlyst to brødre for drapet. Dette er to brødre som er dømte IS-terrorister, for kort tid siden, de ble dømt i 2016, men har allerede nå rukket å begå et nytt drap. Mener statsråden at det ikke utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko at ikke regjeringen er villig til å slå entydig fast at det ikke under noen omstendighet er aktuelt å hente IS-terrorister til Norge?

Statsråd Emilie Mehl [14:15:22]: Jeg kan ikke kommentere de enkelte sakene, og dette er jo også saker som fortsatt er under etterforskning. Men på generelt grunnlag kan jeg si at regjeringen tar vold i Oslo og andre steder i landet på største alvor. Som jeg sa i mitt første svar, er det også en viktig målsetting for oss å jobbe mot ekstremisme og radikalisering i Norge fordi det er miljøer som kan være en mulig trussel og utgjøre en mulig fare for befolkningen. Det er saker som har høy prioritet for oss, og som også politiet følger opp tett.

Erlend Wiborg (FrP) [14:16:01]: Det er et viktig tema å bekjempe all form for ekstremisme i Norge, i høyeste grad. Men det gjør ikke situasjonen veldig mye lettere hvis man med viten og vilje velger å importere personer som har ekstremistiske holdninger, og det er derfor Fremskrittspartiet er så tydelige på at for oss er det uaktuelt å hente IS-terrorister til Norge. Jeg registrerer at regjeringen bare sier at som hovedregel vil de ikke gjøre det, og dermed sier regjeringen implisitt at det kan være flere enkelttilfeller der det er aktuelt. Hvis jeg tar feil, er jeg veldig glad om justisministeren med én gang kan avkrefte at det kan være enkelttilfeller der det er aktuelt for regjeringen å hente hjem IS-terrorister. Men vi ser også at i flere av leirene har det blitt avverget store terrorhandlinger, senest nå i nyere tid, og da er det interessant å høre hvordan statsråden mener det påvirker risikovurderingen hvis man henter tilbake personer fra disse leirene.

Statsråd Emilie Mehl [14:17:01]: Regjeringen forholder seg til de trusselvurderingene som vi får fra våre tjenester. Når det gjelder spørsmålet om å hente kvinnene hjem, vil jeg gjenta det jeg sa først, nemlig at det ligger innenfor utenriksministerens ansvarsområde og må rettes dit.

Sveinung Stensland (H) [14:19:38]: Takk for svaret, som ikke var et svar på det jeg spurte om, men det ble jo redegjort for hvorfor en ikke er i stand til å svare.

Det en kan lure på, er hvorfor en nå har kommet frem til 20 tjenestesteder, når en ikke vet helt hva kriteriene er, og en heller ikke vet hvor de skal være. Hvor kommer tallet 20 fra? Er det sånn å forstå at Senterpartiet syntes det var greit med de over 80 andre som da ikke ble gjenopprettet? Kan vi tolke det dit hen at 20 er et tall som er tatt litt ut av luften, uten noen som helst forutberegninger – at en er blitt enig om 20 fordi det var et fint og rundt tall? Ligger det ikke noe faglig bak dette?

Statsråd Emilie Mehl 14:20:22: Det er en viktig forskjell på denne regjeringen og høyreregjeringen som nylig har gått av, og det er at vi ønsker å se på hvordan vi kan ta grep for å bringe politiet nærmere folk gjennom å etablere tjenestesteder der de har blitt for langt unna, mens den forrige regjeringen heller valgte å legge ned polititjenestesteder.

Jobben vår med å styrke politiet og sikre god beredskap for innbyggerne i hele landet er langsiktig. Nå har Erna Solberg og Høyre styrt i åtte år, og det vil ta tid å snu utviklingen man har hatt hittil. Vi skal sette oss ned og gjøre et grundig arbeid både med målet om å etablere 20 nye tjenestesteder og med andre ting vi ønsker å gjøre i politiet, bl.a. å evaluere konsekvensene av nærpolitireformen.

Sveinung Stensland (H) [14:21:16]: Nevnte reform har jo sørget for at det aldri har vært mer politi i Norge. Vi har nådd målet om to politifolk per tusen innbyggere i Norge. I det hele tatt er det sånn at politiet står sterkere enn noensinne i dette landet.

Jeg noterer at statsråden ikke kan svare på hvorfor en er blitt enige om akkurat 20 nye polititjenestesteder som skal på plass. Jeg kan jo spørre på en annen måte: Er det da sånn at det var greit å fjerne 86 av dem, men ikke de siste 20? Jeg får ikke hele argumentasjonen til å henge sammen. Er det sånn at dette bare er «tenk på et tall», eller har en en klar plan for hvordan en har tenkt å putte disse 20 stedene på plass?

Statsråd Emilie Mehl [14:21:56]: I det langsiktige arbeidet vi skal gjøre, er jeg glad for at vi begynner. Vi skal begynne arbeidet med nye tjenestesteder i 2022, og jeg vil si at det er bra man har en regjering som har et klart mål om faktisk å få på plass nye tjenestesteder. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det.

Vårt mål er på generelt grunnlag å bringe politiet nærmere folk. Vi må lytte til kommuner og politiet lokalt. Fra en del steder i landet har vi fått signaler om at politidekningen er for lav, og at man opplever at beredskapen ikke er god nok. Det er utfordringer vi ønsker å ta på alvor, og som vi kommer til å komme tilbake til i løpet av den jobben vi skal gjøre.

Ingunn Foss (H) [14:25:50]: Takk for svaret. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil:

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Spørsmålet til statsråden er: Betyr det at én domstolleder, alle kommunene eller alle de ansatte må være enige, eller er det nok at bare én kommune eller én ansatt vil ha tilbake den gamle strukturen?

Statsråd Emilie Mehl [14:26:28]: I denne saken skal vi også gjøre et grundig arbeid og ha en god prosess som gjør at vi får innspill fra alle som blir berørt av dette. Men plattformen er ganske tydelig på dette punktet – vi ønsker å gå ut bredt og få innspill fra både kommuner, domstolene og de ansatte. Så er det sikkert også andre som vil ønske å komme med sine innspill. Prosessen i dette er noe som jeg har begynt å jobbe med, og som vi må komme tilbake til når det er klart.

Ingunn Foss (H) [14:27:05]: Det er flere enn meg som lurer på det prinsipielle i dette, og det siste spørsmålet fra meg i denne runden er: Mener justisministeren at organiseringen av den dømmende makt skal være en del av det kommunale selvstyret?

Statsråd Emilie Mehl [14:27:25]: Det er helt klart at domstolenes dømmende makt er uavhengig. Når det gjelder organiseringen, er det et politisk spørsmål, og i denne saken blir det viktig å lytte til alle som har meninger om dette, og det vil vi komme tilbake til.