Stortinget - Møte torsdag den 16. juni 2022

Dato: 16.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 362 S (2021–2022), jf. Dokument 8:208 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:08:15]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes, Freddy André Øvstegård, Marian Hussein og Andreas Sjalg Unneland om et bedre arbeidsliv for ansatte i varehandelen (Innst. 362 S (2021–2022), jf. Dokument 8:208 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for saken): Takk til komiteens medlemmer for et godt samarbeid i en sak som tar opp et veldig viktig tema for en næring jeg faktisk har jobbet i selv før jeg kom på Stortinget i 2017, nemlig varehandelen.

SV fremmer flere forslag i dokumentet, bl.a. om regulering av søndagsåpne butikker, noe som kan variere ut fra kjedenes konsept eller profil. Det er også et annet forslag om hvem som skal kunne regulere hvem som har lov til å ha søndagsåpent, og det foreslås å flytte det fra statsforvalteren til departementet.

SVs forslag nr. 1 i representantforslaget er nesten likt det som er komiteens tilråding, som ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på lovendringer for natt- og alenearbeid.

I tillegg fremmer Fremskrittspartiet og Høyre et forslag om å la kommunene i stedet for statsforvalteren bestemme om man skal ha søndagsåpent i kommunen eller ikke.

Komiteen er samstemt om partenes betydning, og vi anerkjenner den belastningen arbeid i varehandelen kan medføre, både generelt og knyttet til ubekvem arbeidstid. Der stopper imidlertid komiteens enighet, for i disse forslagene er det åpenbart politikk, og det kommer nok ikke som noen overraskelse at det er uenighet blant partiene i saken.

Så til mine og Fremskrittspartiets standpunkter i saken. Det er mange lavtlønte i varehandelen, men det blir ikke færre om det blir mindre kvelds- og helgearbeid. Fremskrittspartiet vil ikke begrense ansattes mulighet til å ta ekstra arbeid eller butikkers mulighet til å ha åpent. Jeg tror faktisk også at de aller fleste butikker, av dem som kanskje har to, tre eller fem årsverk totalt, klarer å ordne dette på en god måte.

Det er heller ikke sånn at alle vil jobbe fra 8 til 16. Det finnes et mylder av forskjellige tilknytningsformer til arbeidslivet, hvor noen vil jobbe tidlig, andre vil jobbe sent, noen vil jobbe nordsjøturnus, noen vil jobbe natt, osv. Så snakkes det alltid om vern mot natt- og alenearbeid, som om det er noe ingen ønsker, men som man blir påtvunget. Veldig mange ønsker å jobbe natt, og noen ønsker å jobbe alene. Dessverre er det ofte en kabal utav en annen verden å få til å gå opp fordi det er så strenge begrensninger knyttet til det. Det resulterer ofte i at man må jobbe på tidspunkter man egentlig ikke ønsker, på grunn av regelverket og fordi noen byråkrater og politikere i Oslo tror at det er det man vil.

En annen ting er spørsmålet om søndagsåpent, hvor SV og Rødt vil flytte makten fra statsforvalteren i fylkene inn til departementet i Oslo, som ikke har noen forutsetning for å mene noe om forholdene i Finnmark, i Agder eller i Trøndelag. Jeg er enig i at statsforvalteren bør få mindre å gjøre, men jeg vil faktisk at det er politikerne som innbyggerne har stemt på gjennom valg, som skal bestemme det, ikke byråkrater.

Med det tar jeg opp forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Trine Lise Sundnes (A) []: For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre sterke vernebestemmelser for alle arbeidstakere. Vi vil takke SV for å ta initiativet denne gangen. Dette er god arbeidslivspolitikk i Arbeiderpartiets ånd.

Ansatte i varehandelen er kanskje den yrkesgruppen befolkningen treffer oftest av alle arbeidstakere i landet – mange ganger flere ganger om dagen. De er en viktig yrkesgruppe – alle de flotte folkene som sørger for vårt daglige brød, gode råd til middag og kompetansen i landets faghandlere når vi har behov i hus og hjem. Så tusen takk til Tone på Coop-en, Dalwinder på IKEA, Trine på Meny, Charlotte på Lampehuset og alle dere andre som er der for oss når vi trenger det.

Men denne gruppen blir ofte tatt for gitt. Da åpningstidsloven forsvant i 2003, i regi av Bondevik II, ble den regelen som var ment å beskytte ansatte i varehandelen mot nattarbeid på hverdager, borte. Siden den gang har varehandelen hatt et svakere vern mot natt- og helgearbeid enn de fleste andre yrker. Det skjedde altså ingen byttehandel mellom arbeidstider og åpningstider den gangen. Sagt på en annen måte: Det vernet mot nattarbeid ansatte hadde i åpningstidsloven, ble ikke tatt inn i helligdagslovgivningen, ei heller sikret godt nok i arbeidsmiljøloven.

Om vi går tilbake til diskusjonen den gangen, kan vi lese Bondeviks argumentasjon for ikke å gjøre nettopp det – sørge for vern etter kl. 21. Han uttalte at det var ikke nødvendig. Det var jo ingen butikker som hadde åpent til kl. 21 likevel. Nå vet vi alle hvordan det har gått. Butikker i varehandelen er åpne fra kl. 7 om morgenen til kl. 23 om kvelden. Det er sågar døgnåpne utsalgssteder, med de utfordringer det fører med seg for helsen og sikkerheten på nattestid. Historien har vist oss at vi kan ikke avfeie dette, slik Bondevik gjorde.

Det er også betimelig å stille spørsmål om det er fornuftig å disponere arbeidskraften slik i et Norge som skriker etter arbeidskraft. Jeg vil minne om at bare i butikkene jobber det 110 000 mennesker for å bemanne en stadig utglidende åpningstid, for at befolkningen skal kunne handle varer på tider vi normalt sover.

Derfor er Arbeiderpartiet glad for å være en del av et flertall som ber regjeringen om å sette ned et utvalg som skal utrede og legge fram forslag til lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid. Jeg er sikker på at med et mandat om særlig å se på hvorvidt ansatte i varehandelen er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser for kvelds-, helge- og nattarbeid, vil vi komme tilbake med forslag og innspill som vi vil ha stor glede av å diskutere i denne salen.

Henrik Asheim (H) []: Varehandelen er en av våre aller største arbeidsgivere, og jeg tror vi er ganske mange i denne salen som på ulike tider i livet, enten på heltid eller på deltid, har jobbet i f.eks. en butikk. Det er en jobb som er både krevende og slitsom, men også veldig hyggelig.

Veldig mange av dem som jobber i varehandelen, både trives, gjør en kjempegod jobb og yter god service til alle oss kunder hver eneste dag. Men som forrige taler var inne på, har også – heldigvis, tror jeg vi kan si – samfunnet åpnet seg langt mer opp enn på 1980-tallet. Nå er det mulig å handle også etter kl. 17. Det er også mulig å gå i butikken på en lørdag, og det får naturligvis også konsekvenser for dem som jobber innenfor varehandelen.

Derfor er det viktig å presisere noen ting. For det første: Statsråden påpeker i sitt svarbrev til komiteen at det har ikke blitt en økt andel søndags- eller nattarbeid, selv om butikkene er mer åpne. Det kan rett og slett skyldes, som saksordføreren var inne på, at det finnes en hel del mennesker som tar dette som en deltidsjobb eller som trives med å jobbe på litt andre tider. Kanskje er det også derfor de har valgt å jobbe i denne bransjen.

Det andre, som er svært viktig, og som flere høringsinstanser påpekte da vi hadde dette på høring, er at arbeidsmiljøloven gjelder. Den gjelder også for varehandelen, og den er tydelig regulert når det gjelder både helgearbeid og nattarbeid.

Det tredje er at partene selv har et stort ansvar også på dette området. Partene har gode avtaler som gjør at de ansatte ivaretas på en god måte. Dersom arbeidstakersiden ser at det er behov for enda tydeligere regler, har man det samarbeidet og den muligheten til å forhandle – en mulighet som Arbeiderpartiet selv trakk fram som svært viktig innenfor helse- og omsorgssektoren da vi diskuterte bemanning tidligere, nemlig at partene har avtalefrihet.

I 2016 hadde vi et arbeidstidsutvalg som så på også disse problemstillingene. Vi har utredninger, vi har fakta, og vi har parter som snakker godt sammen. Derfor stemmer ikke Høyre for forslagene her. Det handler ikke om at vi ikke er opptatt av at også ansatte i varehandelen skal behandles skikkelig, men vi har både gode avtaler mellom partene og en arbeidsmiljølov.

I denne behandlingen har det også brutt ut en helt ny diskusjon, og det handler om hvem som skal bestemme hvilke butikker som får holde åpent på søndag. I den forbindelse har mitt parti og Fremskrittspartiet valgt å fremme et forslag om å si at dette, altså spørsmålet om hvem som kan være turistkommuner, ikke skal flyttes opp fra statsforvalteren til departementet, men ned til de folkevalgte organene i kommunestyret, der saken skal avgjøres – av dem som kjenner lokalsamfunnet best.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Varehandelen er en svært viktig næring, og det er veldig liten politisk interesse knyttet til den. Derfor er det veldig bra at vi nå har fått denne saken.

I 2019, som jeg har tall fra, var det om lag 390 000 mennesker som var ansatt i bransjen. I 2017 var de totale lønnskostnadene på over 160 mrd. kr. Det er i overveldende grad en kvinnearbeidsplass: 62 pst. er kvinner. Nesten 80 pst. av de ansatte i varehandelen har liten formell utdanning, og det er mye ungdom. De som er under 40 år, utgjør 72 pst. av de ansatte.

Det som saken angår, er ikke bare arbeidsmiljøloven. Det er også åpningstidsloven, som regulerer lovlig åpningstid. Der er det generelle regler om at butikken skal være lukket og stengt fra kl. 21 til kl. 6 om morgenen, samtidig som det er et unntak i § 3 for kiosk og dagligvareutsalg på under 100 m² og for utsalgssteder på områder som, etter vedtak av statsforvalteren, regnes som typiske turiststeder.

Det var åpningstidsloven. Så har vi arbeidsmiljøloven § 4-1, om generelle krav til arbeidsmiljøet. I punkt nr. 3 står det:

«Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.»

Det er lovgrunnlaget, slik jeg har fått det gjennomgått.

Når det gjelder dette området, hvor nærmere 400 000 mennesker er ansatt, er det ikke minst viktig at en også der har et velorganisert arbeidsliv, som er forutsetningen for et trygt familieliv. Det går på de ansattes situasjon. Det er også viktig å ha et klart regelverk når det gjelder arbeidstider og de krav som er for alenearbeid, for å få en rettferdig konkurranse mellom butikkene.

Det er vesentlig at det å arbeide i en butikk skal være et vel ansett yrke, en vel ansett jobb. Fast jobb i en butikk, på heltid eller deltid, må være normen, og vi må gjenreise denne arbeidslivskulturen.

Derfor er det gledelig at vi har fått en enighet om et forslag, som er en sammenføyning av punktene nr. 1 og 2 i representantforslaget fra SV, som altså går på ulike lovverk. Det er også viktig at komiteen støtter partenes rolle i saken.

Helt til slutt, når det gjelder butikker og åpning på søndager: Senterpartiet vil beholde statsforvalterens rolle. Her må det være en balanse mellom det lokale og det sentrale, og der har statsforvalteren en rolle.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Det er veldig gledelig at det er flertall på Stortinget for å bedre arbeidsforholdene til folk i varehandelen.

Regulert arbeidstid sikrer rammene for et godt arbeidsliv og virker direkte inn på helse og familieliv. Vernet mot helge-, natt- og alenearbeid må styrkes og omfatte alle arbeidstakere. Det er nå et stadig press på butikkenes åpningstider, og ansatte i varehandelen er i dag ikke tilstrekkelig omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om nettopp natt-, søndags- og helligdagsarbeid. I tillegg er det utfordringer i varehandelen knyttet til at veldig mange jobber alene. Veldig mange har deltidsarbeid, og vi ønsker en framtid der folk har hele jobber, der fagbrev er mer utbredt, og der man har et bedre vern.

Da åpningstidsloven ble opphevet, ble begrensningene på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager fjernet. Det har selvfølgelig påvirket arbeidstiden til ansatte i varehandelen og gjør det mer krevende å kombinere arbeid i butikk med familieliv.

Arbeidstidsordninger som nattarbeid og lange dager øker risikoen for skader og for slitasje på helse, og derfor er det viktig at man har et godt vern for arbeidsfolk. Nå hører jeg at Fremskrittspartiet og Høyre snakker om at veldig mange nok vil jobbe natt, og at veldig mange nok vil jobbe alene. Jeg tror det er mer et uttrykk for maktforholdene i arbeidslivet, og at man er nødt til å stille opp når jobben krever det. Jeg vil heller lede oppmerksomheten til Handel og Kontors innspill, som sier:

«Den norske arbeidsmiljøstandarden er god for mange, men enkelte bransjer, slik som varehandelen, har fortsatt helsefarlig arbeid, uforsvarlige arbeidstidsordninger og ledelse som ikke ivaretar de ansatte på en god nok måte. Lovverket må styrkes slik at særlig utsatte arbeidstakere i tilstrekkelig grad blir beskyttet mot helsefarlig arbeid. HK oppfordrer til utforming av lover som sørger for at ingen ansatte i butikker og ekspedisjonssteder skal være alene på jobb.»

Det er et veldig tydelig innspill, og derfor er jeg veldig glad for at det blir flertall i dag for å sette ned et utvalg som skal utrede og legge fram forslag til lovendringer for nettopp å styrke ansattes vern mot nattarbeid. Det presiseres at særlig må ansatte i varehandelen sikres tilstrekkelig beskyttelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid, og selvfølgelig skal partene være med i utvalget.

Jeg vil takke for veldig godt samarbeid, som har ledet fram til denne enigheten, som kommer til å være viktig for å trygge arbeidsfolk for framtiden.

Jeg tar opp forslagene som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har kommet godt i gang med storrengjøringen i arbeidslivet. Forslag om heltidsnorm, utvidet fortrinnsrett og forbud mot innleie har vært på høring. Innstramming i reglene om midlertidighet er allerede vedtatt i Stortinget. Målet er arbeid til alle i et tryggere arbeidsliv. Det gjelder selvfølgelig også ansatte i varehandelen, de som arbeider alene, de som arbeider i helgene, og de som arbeider natt.

Forskning viser at nattarbeid og skift- og turnusarbeid er mer belastende og kan medføre økt risiko for skade eller sykdom. Samtidig er det i vårt moderne samfunn ikke mulig å unngå arbeid på dager og til tider der andre har fri. De tallene som er tilgjengelige, viser at det totalt sett er ganske stabilt hvor mange som arbeider natt og helg.

Nattarbeid er i utgangspunktet forbudt. Det må være en grundig vurdering som ligger til grunn for når det likevel skal tillates. Vurderingen må ta hensyn til hvilket behov det er for at arbeidet utføres, altså om det er nødvendig, slik loven krever, og hvilken belastning det er for arbeidstakerne. Det er også viktig å peke på at det er mange tiltak som kan være med på å redusere belastningen og farene ved f.eks. nattarbeid. Det er derfor helt avgjørende at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte er involvert når slikt arbeid skal organiseres.

Flertallet i komiteen innstiller på at regjeringen skal sette ned et utvalg med partene som skal utrede og legge fram forslag til lovendringer for å styrke vernet mot natt- og alenearbeid, særlig for arbeidstakere i varehandelen. Jeg tror det er en fornuftig og god tilnærming til disse utfordringene. Det er viktig at omfanget av og innholdet i nattarbeid, alenearbeid og helgearbeid blir utredet og vurdert før eventuelle endringer i reglene blir diskutert.

Regjeringen vil selvsagt følge anmodningen som en naturlig del av vår offensiv for et bedre og tryggere arbeidsliv i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henrik Asheim (H) []: Statsråden ga både i sitt svarbrev til komiteen og jeg vil si også i sitt innlegg i salen nå uttrykk for at dette er ganske godt regulert og at man gjerne kan få mer informasjon. Men jeg la merke til at statsråden sa at «eventuelle endringer» må komme som et resultat av om man utreder om det faktisk er et problem eller at omfanget har økt. Derfor vil jeg egentlig bare spørre statsråden, og jeg er klar over at statsråden ikke en gang har rukket å sette ned det utvalget, men: Ser statsråden nå noen klare behov for at arbeidsmiljøloven – ettersom dette er en lovgivende forsamling – strammes til for varehandelen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er slik at arbeidsmiljøloven regulerer en rekke forhold. Når det gjelder kvelds-, helge- og nattarbeid, er det ulike begrunnelser for hvordan det reguleres. Nattarbeid er bare tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig, og forbudet mot nattarbeid begrunnes først og fremst i at arbeidstakerne skal vernes mot de helsemessige belastningene det innebærer å arbeide om natten.

Når det gjelder søndagsarbeid, er det en annen begrunnelse der. Det er bl.a. først og fremst begrunnet i arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov, og ikke i hensynet til helse og sikkerhet. Dog er det ikke slik som det ble hevdet før, at man kan jobbe annenhver søndag – utgangspunktet er at arbeidstakeren skal ha fri minst annenhver søndag og helgedag.

Henrik Asheim (H) []: Det som det ble redegjort for nå, er egentlig hvordan dette er regulert og ikke minst hvor strengt det er regulert å be noen jobbe på natten. Det må begrunnes, og det skal også kompenseres skikkelig. Men så sa statsråden at søndag er regulert på en annen måte. Betyr det at statsråden ser for seg å regulere søndagsarbeid på lik linje som nattarbeid?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det var ikke ment slik, jeg sier at det er begrunnet forskjellig.

Når det gjelder nattarbeid, er det forbudt i utgangspunktet og bare lov dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Når det gjelder de arbeidstakerne som vi her snakker om, listet arbeidsmiljøloven av 1977 opp mange tilfeller der det var tillatt med nattarbeid. Og så ble ordlyden forenklet i arbeidet som ble gjort med dagens arbeidsmiljølov. Formuleringen i gjeldende lov viderefører imidlertid de tilfellene hvor nattarbeid var tillatt før 2005, samtidig som samfunnsutviklingen til en viss grad også vil være normgivende for i hvilken grad nattarbeid skal tillates. Det er derfor viktig at vi utreder disse sidene ved det. Kanskje er det slik at samfunnet har forandret seg såpass mye at det er behov for nye endringer.

Henrik Asheim (H) []: Grunnen til at jeg borer litt i det, er rett og slett at dette er en veldig stor arbeidsgiver og en veldig viktig arbeidsplass for veldig mange mennesker i Norge. Derfor tror jeg ganske mange mennesker følger litt med på hva som blir signalene nå av eventuelt nye reguleringer. Så jeg er veldig glad for at man kommer til å vedta å sette ned et partssammensatt utvalg som gjør at partene også vil være representert. Jeg tror rett og slett det er interessant for ganske mange i denne sektoren, all den tid både statsråden og høringssvarene gir uttrykk for at det i hvert fall ikke er behov for store endringer selv om det kan være noe uenighet mellom partene. Ser statsråden for seg å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven, eller bør dette munne ut i en slags enighet mellom partene i nye avtaler?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg tenker at det kommer litt an på hva dette utvalget ender opp med å anbefale når de har sett på det. Jeg mener det kan være noen gode grunner til å se på det, selv om begrunnelsen for nattarbeid og søndagsarbeid er noe forskjellig.

Så er det slik at det ene er mer utbredt enn det andre innenfor denne gruppen. Når det gjelder nattarbeid, er andelen butikkarbeidere som jobber natt, om lag 13 pst., mens det innenfor andre yrkesgrupper som også har den typen arbeid, er mye høyere. Søndagsarbeid er mye mer utbredt. Jeg har ikke lyst til å signalisere hvordan dette skal gjøres, men jeg har lyst til å være tydelig på at målet om et tryggere arbeidsliv selvfølgelig også skal gjelde for ansatte i varehandelen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg hører at statsråden viser til utvalget som skal jobbe med dette, men samtidig sier statsråden igjen her på Stortingets talerstol at regjeringen skal gjøre en storrengjøring i arbeidslivet, som om varehandelen er en skitten bransje som trengs å bli vasket. Jeg tenker at en kan ikke på den ene siden vise til utvalget og så si at det trengs en storrengjøring, for hvis en vet at det trengs en storrengjøring, må det være fordi man vet at det må gjøres endringer, og det betyr at statsråden sannsynligvis har en formening om hvilke endringer som må bli gjort.

Jeg ønsker derfor at statsråden bruker et minutt her i Stortinget og forteller: Hva er det statsråden ønsker av endringer som dette utvalget skal se videre på?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Siden representanten tar opp dette med storrengjøring i arbeidslivet, har jeg lyst til å peke på en av de endringene som allerede har vært ute på høring, og som jeg også tar sikte på å fremme snarlig for Stortinget, nemlig forslaget om en heltidsnorm. Det er også svært viktig for ansatte i denne delen av arbeidslivet og handler om tryggere arbeidsliv for de arbeidstakerne det gjelder. Det er et stort og utbredt problem for ansatte i varehandelen, der de ansatte mister muligheten til f.eks. å ta banklån og kunne forsørge seg selv på en god og trygg måte. Derfor er det et veldig viktig forslag nettopp for å rydde opp også innenfor denne delen av arbeidslivet.

Forslaget fra representantene som har fremmet det, peker på noen av de punktene man mener skal ses på, og jeg legger ikke til grunn at vi skal se på noe annet enn det.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg takker for svaret.

Jeg hadde håpet at statsråden hadde noen refleksjoner rundt lønn, for vi vet at den er lav i varehandelen. Personlig mener jeg det er godt mulig at tillegget for ubekvem arbeidstid er for lavt, og at lønnen er for lav. Ideelt sett skulle det gjenspeilet den arbeidsinnsatsen man gjør. Dessverre gjør det ikke nødvendigvis det i varehandelen.

Derfor ønsker jeg gjerne å utfordre statsråden. Selv om det ikke har vært omtalt i saken, tenker jeg statsråden sikkert kan gjøre seg noen betraktninger rundt det: Hva er statsrådens syn på en eventuell nasjonal minstelønn for å sikre at de ansatte i varehandelen får en ordentlig og anstendig lønn å leve av?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det representanten nå tar opp, har for så vidt ingenting å gjøre med et utvalg som skal se på ansattes vern mot nattarbeid og alenearbeid, slik utvalget er ment å ta opp, og der partene skal være representert.

Når det gjelder lønnsdannelsen i Norge, ivaretar partene det på en svært god måte gjennom forhandlinger om tariffavtaler hvert år. Jeg konstaterer at også denne gangen ble partene enige om det også innenfor dette området, innenfor det som var rammene av tarifforhandlingene i vår.

Så vil jeg minne om at en del av problemstillingen her er at veldig mange, faktisk så mange som to tredjedeler innenfor varehandelen, fortsatt jobber deltid, noe som gjør at inntekten rett og slett ikke er høy nok til at man kan forsørge seg selv.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er glad vi har en statsråd som er så offensiv på storrengjøringen i arbeidslivet, for selv om golvet glinser og er nybonet, kan det være skittent i hjørnene, og det har vi sett veldig mange eksempler på.

Statsråden sa også i sitt innlegg at det å ha fri har en stor verdi, og det har en særlig stor verdi når andre har det, derfor er det viktig å belyse søndagsarbeid. Hovedregelen er at butikker har stengt på søndager, men vi ser stadig mer press på å åpne opp for mer søndagsarbeid. Det er da ungene er hjemme og ikke på skolen og i barnehagen, og andre har fri og muligheten til å være i lag med en. Derfor lurer jeg på om statsråden kan se for seg at også søndagsarbeid kan berøres i deler av det kommende utvalget sitt arbeid.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg mener det er veldig viktig at vi verner om en felles fridag som gir mulighet til både samvær og sosial kontakt med familie og venner. Som sagt her har barnehager og skoler stengt på søndager, og en rekke fritidsaktiviteter er også organisert sånn at det er ansett nødvendig med en felles fridag. Det er også viktig med hvile- og helgedager som skaper en fellesskapsfølelse.

Når det gjelder arbeidet, gjorde jeg rede for at fri på søndag er begrunnet ut fra et annet hensyn, nemlig at man skal ha en felles fridag, men når det gjelder nattarbeid og alenearbeid, er det helse og sikkerhet som er begrunnelsen. Jeg mener at det har to litt ulike sider, selv om jeg mener at det absolutt er viktig å slå ring om søndagen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Lise Sundnes (A) []: Når representanten Asheim trekker fram det betydelige utredningsarbeidet som grunnlag for at han ikke ser noen grunn til å gjøre noen ting her, så ønsker jeg å minne representanten Asheim om – med tanke på Fremskrittspartiet og Høyres eget forslag om hvor beslutningene skal ligge med hensyn til søndagsarbeid – at akkurat det spørsmålet er betydelig utredet i NOU 2017: 17, På ein søndag?, som jeg selv var en del av. Her advares det mot Høyre og Fremskrittspartiets forslag til løsning, all den tid erfaringen fra tidligere har vist at det blir alles kamp mot alle og en kamp over kommunegrensene når det gjelder søndagshandel.

Så vil jeg bare klart slå fast at Arbeiderpartiet ønsker ingen utvidelse av søndagen. Det er for oss også viktig – og en naturlov – at når et utvalgsarbeid skal gjøres, så skal partene være en del av det utredningsarbeidet og delta aktivt.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg tenkte at jeg ikke skulle ta ordet i denne saken, men jeg kjente at jeg ble litt provosert, for det er jo nærmest en stakkarsliggjøring av folk som jobber i varehandelen. Jeg vil kategorisere meg selv som et vandrende eksempel på noen som har jobbet i underkant av 40 år med både nattarbeid, helgearbeid og helligdagsarbeid, og jeg mener selv, til tross for at noen kanskje har en annen mening, at jeg står meg ganske godt. Jeg kan ikke se det på noen annen måte enn at dette må være fullt ut mulig å utrede – og ikke legge en begrensning, nærmest, som siste taler var inne på, på å se på muligheten for å utvide dette.

Det er gjennomført mange undersøkelser om min egen yrkesgruppe, statsloser. Hva er den største belastningen? Det er uregelmessig søvn og kosthold. Det er den største belastningen. For mitt vedkommende er det den uregelmessige søvnen som jeg har fått gjennom 16 år som statslos, det at jeg har måttet passe på når det var mulig for meg, til tross for at jeg hadde vært på nattarbeid, å komme meg til tannlegen, eller til Biltilsynet for å hente et skilt, eller rett og slett på butikken. Det er det som har vært det mest belastende fra mitt ståsted, og ikke det at jeg måtte jobbe om natten, for jeg kunne ta meg inn igjen når jeg hadde fri.

Så jeg synes ikke vi skal stakkarsliggjøre dette. Jeg tror vi står oss godt. Å få en gjennomgang av det synes jeg er på sin plass, men ikke nødvendigvis å skulle legge noen begrensninger på dette nå, om at vi ikke skal se på muligheten for å utvide dette.

Henrik Asheim (H) []: Først vil jeg bekrefte til representanten Olsen at han står seg meget godt, at han holder seg svært godt, selv om han har jobbet mange netter.

Så var det egentlig representanten fra Arbeiderpartiet som trakk opp dette med søndagsarbeid, eller søndagsåpne butikker, som gjorde at jeg tegnet meg, for her er det en ulik oppfatning i komiteen, hvor et mindretall foreslår å flytte ansvaret for å definere en turistkommune fra statsforvalteren til departementet. Jeg unner ikke statsråden å måtte avgjøre det i alle søknader som måtte komme. Ellers er Høyre og Fremskrittspartiets forslag å flytte det fra statsforvalteren – som ikke er valgt av folket, eller tar beslutninger på vegne av folk, men som er en slags forlenget arm av staten – og ned til dem som man stemmer på i kommunen. En kan godt mene at det ikke er bra, at det er statsforvalteren, en slags ansiktsløs byråkrat, som bør ta disse beslutningene, men jeg tror at når man har kjørt rundt i Norge og feriert i Norge og ser hvilke kommuner som har søndagsåpne butikker, og hvilke kommuner som ikke har det, så er det ikke helt intuitivt logisk.

Derfor tror jeg det beste tross alt er at folk man kan stemme på – de folkene som er valgt av befolkningen i den kommunen – er dem som til slutt tar den beslutningen. Det er egentlig mer et prinsipielt standpunkt enn en diskusjon om utredninger, for jeg er helt overbevist om at all makt vi kan flytte fra statsforvalter, eller fra byråkrati, over til de menneskene som er valgt av folket – og som folket også kan bytte ut hvis det ikke er fornøyd – er bra for lokalsamfunnet og for landet.

Kirsti Bergstø (SV) []: Representanten Olsen snakket om stakkarsliggjøring – i hvert fall det jeg oppfattet som stakkarsliggjøring – av arbeidsfolk som jobber i varehandelen eller om natten og alene. Forslaget om å bedre vernet for arbeidsfolk handler ikke om stakkarsliggjøring, men en erkjennelse av at det er felles lovverk som gjør sterk, for vi trenger en vernelov som har som hensikt å demme opp for de skeive maktforholdene i arbeidslivet. Det er nettopp det vi er nødt til å styrke, for det er ikke sånn at vi fritt kan gå rundt og velge vår egen arbeidstid, velge vår egen fritid og ha en sånn frihet i vårt liv.

Hvis vi ser på varehandelen, er det veldig stor grad av deltidsarbeidende der. Det er veldig mange som konstant går med mobilen i hånden og ser om det dukker opp ledige vakter i jobbappen. Vi ser folk som jobber i butikk, som må avlyse turer med besteforeldre eller sosiale begivenheter som bursdager, fordi det dukker opp ledige vakter i jobbappen. Da må man trå til, for ellers vil ikke lønnen rekke til husleie og utgifter. I en sånn situasjon blir det veldig livsfjernt å snakke om stakkarsliggjøring når nettopp hele og faste stillinger, vern gjennom arbeidsmiljølovgivning og ikke minst grunnlag for organisering alltid er det som har gjort arbeidsfolk sterke. Det er jo det som har flyttet fram posisjonene, og som har gjort at vi har fått et av verdens beste arbeidsliv.

Når det gjelder det jeg pekte på i sted, innspillet fra Handel og Kontor, som er den største arbeidstakerorganisasjonen for arbeidsfolk i varehandelen, sier de veldig tydelig at det fortsatt er helsefarlig arbeid, uforsvarlige arbeidstidsordninger og ledelse som ikke ivaretar de ansatte på en god nok måte, og at lovverket må styrkes, sånn at særlig utsatte arbeidsfolk i tilstrekkelig grad blir beskyttet mot helsefarlig arbeid. Det er nettopp det som er å gjøre sterk. Hver og en for seg er vi jo mye mer utsatt enn om vi står i lag – i fagforeninger og med et lovverk i ryggen. Det er det arbeidet jeg er veldig glad for at arbeidsministeren varsler – starten på en sånn jobb for folk i varehandelen. Jeg er veldig glad for at vi får et flertall for å sette i gang i dag.

Presidenten: Representanten Trine Lise Sundnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Lise Sundnes (A) []: Vilkåret for når en kommune kan defineres som turiststed, er det samme uansett hvor i landet man befinner seg. I NOU 2017: 17, På ein søndag? – Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar – ble det avdekket at det var veldig stor forskjell på hvordan fylkesmennene hadde praktisert dette, på oppfordring fra de ulike kommunene. Hvordan det skal løses, er det mulig man kan se på, men det er altså ikke fritt fram for kommunene å ta stilling til hvorvidt det er en turistkommune eller ikke. Hoveddelen av omsetningen skal komme fra turistene, ikke fra innbyggerne.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er ikke noe rart at Høyre og Fremskrittspartiet går inn for at en skal avvikle statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunene sjøl å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen. Det er veldig logisk ut fra Høyres standpunkt, for Høyre og Fremskrittspartiet ønsker jo søndagsåpne butikker. Vi er fullstendig klar over hvilken dynamikk en her setter i vei med.

Senterpartiet ønsker ikke søndagsåpne butikker. Vi ser ikke på det som noe framskritt. Vi ønsker at søndagen skal være en annerledes dag. Det skal være en fridag fra inntektsbringende arbeid for flest mulig. Det er ikke alle som kan gjennomføre det, men det skal være for flest mulig. Det bør kombineres med klart definerte unntak og at åpningstidene er basert på en nasjonal lovgivning. Det er ikke minst viktig for å få mest mulig likeverdig konkurranse mellom næringsdrivende butikkeiere. Dette er jo noe som Høyre vet, men de er fullstendig klar over at markedskreftene fungerer sånn at dersom det blir kommunale vedtak som avgjør åpningstidene, vil vi få flere søndagsåpne butikker. Det vil skape en rekke problemer, det vet vi, eksempelvis fra spørsmålet om utestedenes adgang til å ha alkoholservering på natta. Det er opp til kommunene. Da ser vi nabokommuner som sjølsagt er nødt til å ta hensyn til hva som skjer i ens nærområde.

Det er veldig logisk at vi her har en uenighet. Høyre er fullstendig klar over konsekvensene av sitt forslag. Senterpartiet er helt tydelig på at flest mulig skal ha søndagen som en annerledes dag. Det skal være en fridag fra inntektsbringende arbeid. Vi må ha noen unntak, og de er definert. Der bistår statsforvalteren i å sikre at det blir en rimelig rettferdighet ut fra mest mulig objektive kriterier for hvem som får den adgangen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg synes innlegget til min gode kollega Dagfinn Henrik Olsen satte veldig godt på spissen hvordan noen bruker de ansatte i varehandelen til å fremme sin egen agenda og skyver dem foran seg nesten som en stakkarsliggjøring.

Man sier at man ikke kan velge når man skal jobbe. Nei, man kan ikke det. Det er arbeidsgivers styringsrett. Det finnes likevel lover og regler rundt det. Men saken blir jo ikke bedre av at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som skal bestemme når man skal jobbe. Vi må faktisk ta inn over oss at noen ønsker å jobbe på kveldstid, om natten osv.

Man skal ikke bruke seg selv som eksempel altfor ofte, men før jeg kom på Stortinget, rakk jeg å ha flere jobber hvor jeg hadde nattarbeid, før jeg var 30 år. Jeg jobbet bl.a. innen psykiatrien i kommunen, hvor det var mye nattarbeid og alenearbeid. Det var helt ypperlig; jeg ønsket det. Jeg jobbet som vekter på sykehuset, med mye nattarbeid og alenearbeid. Det var helt ypperlig; jeg ønsket det. Jeg var student i en periode. Det var fantastisk. Da kan man kombinere det mens man har nattarbeid alene, og innrette det til sitt liv på den måten man selv ønsker, og ikke på den måten noen politikere og byråkrater ønsker at man skal ha det.

I tillegg vet vi at det er kvelds- og helgearbeid i butikker. Noen ønsker det, noen ønsker det ikke. Derfor er det reguleringer rundt det.

Så til spørsmålet om søndagsåpent, som også er blitt en del diskutert. Hvorfor er man egentlig så redd for at lokalpolitikerne skal avgjøre det? Da er det jo de personene man stemmer på gjennom valg – altså innbyggerne i kommunen – som avgjør. For man stemmer på de kommunestyrerepresentantene som tar opp den saken man ønsker. Hvis man i kommunen da ønsker at det skal være mulighet for søndagsåpent, stemmer man på de politikerne som vil ha det. Hvis man ikke ønsker det, står man fritt til å stemme på SV, Arbeiderpartiet og Rødt, som sier at de ikke vil ha det.

De representantene kan stå fritt til å stemme imot enhver form for søndagsåpent i den kommunen, men jeg ønsker likevel at det er de i den kommunen som skal avgjøre det, og ikke Stortinget eller statsforvalteren eller departementet. Jeg mener det er lokalpolitikerne selv som vet hvor skoen trykker, og som vet om det er behov for å ha mulighet for søndagsåpent i den kommunen. Det er i hvert fall ikke departementet, byråkrater i Oslo, som skal bestemme om en butikk i Finnmark, Agder eller Trøndelag skal få lov til å ha søndagsåpent eller ikke, eller om det skal være lov å ha søndagsåpent i den kommunen i det hele tatt.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Vi prøver å gjennomføre det før det ringes til votering.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt arbeidserfaringen det ble referert til, skjedde under helsefarlige forhold. Det har jeg ikke forutsetninger for å mene noe om. Det vi vet, er at veldig mange av oss jobber under helsefarlige forhold og gjerne oppsøker det i perioder av livet. I perioder av livet vil folk gjerne jobbe natt hver eneste natt, kveld hver eneste kveld, søndag hver eneste søndag. Men det er ikke et arbeidsliv folk kan stå i over tid, og det er nettopp derfor det ikke kan være hver enkelts individuelle preferanse til enhver tid som skal avgjøre hvordan arbeidslivet er organisert. For det man åpner opp for, blir folk presset inn i.

Vi skal ha et arbeidsliv med vernebestemmelser som fremmer et helsebringende arbeidsliv, og som sørger for at vi kan stå i jobb med helsen i behold, også i alderdommen. Derfor må dette tas gjennom lovveien og ikke gjennom hva hver enkelt av oss ønsker til enhver tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Det ringes da til votering.

Votering, se fredag 17. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel