Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Erling Sande (Sp) [14:09:44 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): I denne saka er det samla fleire saker som gjeld veg.
Det gjeld særskilde transporttiltak og transport i byområda og dessutan
regjeringas oppfølging av fire oppmodingsvedtak.
Vegsakene gjeld
E16 og sluttoppgjer for strekninga Øye–Eidsbru, som grunna forseinking
har fått ein kostnadsauke, og orientering om E39 Bjerkeset–Astad,
der fleirtalet i transport- og kommunikasjonskomiteen bad om at
det vert vurdert å nytte midlar på denne strekninga som opphaveleg
var tiltenkt utbetringsstrekningane Hjelset–Bjerkeset og Bergsøya–Øygarden.
Regjeringa varslar at dei legg dette til grunn i det vidare arbeidet.
Saka varslar vidare
ei evaluering av den statlege ferjeavløysingsordninga og orienterer
om ei mogeleg samordning av rabattordningar i to bompengeprosjekt
i Agder.
Departementet
orienterer i saka om kjøp av transporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes
og utfordringane Havila Kystruten AS har hatt med å få skipa sine
seglingsklare på grunn av pandemien. Departementet skriv at dei
ut frå ei totalvurdering ikkje vil krevje reserveskip frå selskapet.
Dei to siste skipa er venta inn i rute høvesvis i tredje og fjerde kvartal
dette året.
Vidare i saka
omtalar departementet tilskot til dei mindre byområda utanfor byvekstavtalane
og bruken av dei. Ein orienterer vidare om bruksfordelane ved elbilar
i byområda.
Proposisjonen
omtalar fire oppmodingsvedtak. Vedtaka omhandlar bompengeregime
for køyretøy som bruker biogass, tiltak knytte til området langs
rv. 4 mellom Sinsen og Grorud, vedtak knytt til tilbakehald av køyretøy
og dispensasjon på medisinsk grunnlag etter førarkortregelverket.
Ein samrøystes
komité sluttar seg til opphevinga av oppmodingsvedtaket som ligg
i innstillinga. Eg legg til grunn at mindretalet gjer greie for
sine enkeltforslag i saka.
Avslutningsvis
vil eg takke gode kollegaer i komiteen for god sakshandsaming, både
i denne og i andre saker i sesjonen.
Liv Kari Eskeland (H) [14:12:12 ] : I ein slik samleproposisjon
er det fleire ting å ta tak i, òg sett i lys av RNB som nett er
gjort kjent. Eg vel å peika på to forhold. Det eine gjeld elbilfordelane,
og det andre gjeld byvekstavtalane.
Regjeringa føreslår
to store endringar i elbilfordelane, utan å sjå desse i samanheng.
I denne proposisjonen seier ein at Statens vegvesen no har fått
i oppdrag å vurdera endringar i elbilfordelane i byområda, med mål
om å auka antalet kollektivreisande. Samtidig er det no einigheit
i RNB om å fjerna momsfritak på elbilar over 500 000 kr.
Me er no bekymra
for at ein føreslår endringar i elbilfordelane stykkevis og delt.
Høgre meiner at me òg må sjå på elbilfordelane, men dette må ein
sjå på i ein heilskap, for me treng framleis insentiv for å få elbilane
med for å nå klimamåla våre. Det er framleis behov for insentiv
for elbilar for å nå målet om at nybilsalet i 2025 berre skal vera
nullutsleppsbilar. Det betyr at me ikkje bør og kan endra elbilfordelane
utan å sjå denne samanhengen. Dette spørsmålet kan ikkje behandlast
berre som ein del av ein bypakke. Det er òg grunnen til at me –
sjølv om me har sympati for Venstres forslag nr. 6, som er lagt
på bordet i salen i dag – ikkje ønskjer å gå inn på det no, men
ta det med oss i det vidare arbeidet.
Det andre forholdet
som er verdt å merkja seg, er at regjeringa no ikkje set av ei einaste
krone ekstra til kollektivprosjekt i byane, men heller vel å bruka
ressursane på å endra vilkåra for bruk av tilskotsmidlane slik at
ein endå større andel av rekninga vert skuva over på bilistane.
Dette synest Høgre er ein dårleg idé. Me meiner vilkåra som vart
lagde til grunn i bompengeforliket i 2019, bør vidareførast, og
at regjeringa må finna rom for å prioritera viktige kollektivprosjekt utan
ytterlegare å belasta bilistane.
Eg tek opp dei
forslaga Høgre er ein del av.
Presidenten: Representanten
Liv Kari Eskeland har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Morten Stordalen (FrP) [14:14:59 ] : La meg bare kommentere
dette kort, for det er flere saker her.
Jeg vil henlede
oppmerksomheten mot de endrede vilkårene for tilskuddsmidlene til
reduksjon av bompenger. I de fire byområdene er det helt klart vanlige
folks tur, det er i hvert fall det jeg kan lese ut fra svaret på
et spørsmål jeg har sendt statsråden. Vi snakker om at bilistene
får en regning på nesten 3,7 mrd. kr dersom man lokalt nyttiggjør
seg av den muligheten som ligger der. Det er ikke overraskende for Fremskrittspartiet
dersom disse byene, som tross alt er styrt av de samme partiene,
i hovedsak synes det er greit å sende regningen til bilistene. Det
er dramatisk. Vi husker alle opprøret som var i disse byområdene,
og at det var så dyrt. Og nå sender man regningen tilbake igjen,
over til bilistene.
La nå det være
sagt: Fremskrittspartiet er helt klart imot dette. Vi innførte en
ordning hvor vi kunne være med og ta ned kostnadene, som var store,
for bilistene i disse byene. Det var derfor vi mobiliserte befolkningen
i fakkeltog rundt i alle disse byene. Dette er tydeligvis svaret
fra regjeringen: Det er vanlige folks tur over hele landet, for
disse byene er stort sett spredt rundt i landet.
En liten forklaring:
Fremskrittspartiet kommer til å stemme for forslag nr. 6. Det er
ikke fordi vi er for bompenger, men vi er faktisk for å holde dem
nede. Primært er vi selvfølgelig imot bompenger, men for å unngå
en økning ønsker vi å støtte forslag nr. 6, fra Venstre.
Mona Fagerås (SV) [14:16:58 ] : I riktig gode gamle dager pleide
jeg å ta hurtigruta fra Stamsund sammen med moren min til Harstad,
til tanter, onkler og søskenbarn og til kyr som skulle ut på sommerbeite.
Vi leide lugar og hadde med matpakke – et rent eventyr for en lofotjente
på 1970-tallet.
Hurtigruta er
ikke hva den en gang var for kystens folk, og det er vel ikke meningen
at alt skal være slik som det en gang var. Men: Jeg mener at hurtigruta,
eller kystruta, er og skal være et viktig tilbud for kystens befolkning,
for reisende og gods, og ikke bare et tilbud til turistene. Men
etter at dette tilbudet ble lagt ut på anbud, har problemene stått
i kø. Staten har spart nærmere 400 mill. kr på at rederiet Havila
har måttet kansellere 10 000 anløp – 10 000 anløp! Samtidig krever
ikke regjeringen at det skal settes inn erstatningsskip, på tross
av at regjeringen i Hurdalsplattformen skriver at de skal sørge for
at kystruta skal ha daglige anløp på 34 anløpssteder.
Jeg mener regjeringen
må vurdere å sette inn alternativer. Det haster med å få på plass
et fullverdig tilbud langs kysten vår. Det får vi ikke flertall
for i dag – det synes jeg er trist, og det er spesielt at regjeringen
ikke følger opp det som står i Hurdalsplattformen.
Det som SV derimot
har fått flertall for nå i revidert, er et gjennomslag for at kollektivsatsingen
i mindre byer uten byvekstavtaler – altså Bodø, Ålesund, Haugesund,
Arendal, Grimstad og Vestfold-byene – fortsatt består trass i regjeringens
forsøk på å kutte i ordningen. Dette er en avgjørende ordning for
å styrke satsingen på kollektivtransport, sykkel og gange i mindre
byområder og er en viktig ordning for å bedre framkommelighet og
byutvikling. I en tid med overhengende klimakrise må vi styrke,
ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange.
Så er vi selvfølgelig
glad for at elbilpolitikken skal bestå, og at vi har fått gjennomslag
for at helt vanlige elbiler skal ha momsfritak helt fram til 2025.
Det er en enorm seier for oss i SV. Nå må regjeringen sikre at det
skal lønne seg å velge elbil, og at også de dyrere elbilene skal
opprettholde konkurransefordelen mot fossilt. Dette er også et viktig
bidrag for å nå klimamålene og kutte de store utslippene fra transportsektoren.
Jeg tar dermed
opp det forslaget SV står bak, og melder at vi kommer til å støtte
Venstres to løse forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun viste til.
Ola Elvestuen (V) [14:20:23 ] : Venstre har lagt fram to forslag,
forslagene nr. 5 og 6, som jeg med dette tar opp.
Det første handler
om rv. 4, Trondheimsveien. Der har vi en bebyggelse som er den mest
støvutsatte vi har i Norge. For Venstre og i disse forslagene ligger
det at arbeidet med å nedskalere den veien må videreføres. Det må
videreføres på en måte som gjør at man også tilrettelegger for at
trikk til Tonsenhagen kan gjennomføres, og det må gjennomføres uten
at det skal være en binding til en framtidig Fossum-diagonal. Fossum-diagonalen
er vi også for, men den er ikke nødvendig for å få til en nedskalering
av Trondheimsveien. – Det er forslag nr. 5.
Så til forslag
nr. 6, som går ut på å gjennomføre ordningen med at nullutslippskjøretøy
bare skal kunne ha 50 pst. parkeringsavgift, og videreføre at bompenger
og ferjetakster også bare er opp til 50 pst. Dette ble vedtatt og
forhandlet av Venstre i budsjettet for 2017. Jeg mener at dette
trenger vi fortsatt. En trenger å ha fordeler for nullutslippskjøretøy,
og for parkering trenger vi faktisk å innføre det. Det er nå gått fem
år, og det er ennå ikke på plass. Det trenger vi å få på plass.
Det er riktig som det ble sagt av andre, at nå blir elbilfordelene
betydelig svekket neste år, uansett hvordan SV har forhandlet i
revidert. Da blir konkurransefordelene mye mindre for en veldig
stor andel av kjøretøyene, og det er i en situasjon hvor vi ikke
når klimamålene våre.
Én ting er målene
vi har. Det andre er forpliktelsene vi har overfor EU. Da vi fikk
tallene for 2021 nå, så vi at vi ikke når den forpliktelsen vi hadde
for 2021 til å redusere ikke-kvotepliktig sektor. Da trenger vi
å se på elbilfordelene, og de må veies opp mot målet om bare salg
av nullutslippskjøretøy i 2025, som ble vedtatt i forbindelse med
energimeldingen tilbake i 2015 – også i forhandlinger med Høyre,
Venstre og Fremskrittspartiet.
Så til to andre
forslag: Det ene er det som gjelder tilskuddsordningen for mindre
byområder. Der mener vi den må videreføres for alle de fem områdene.
Det blir helt feil når regjeringen varsler at de skal bruke 30 mill. kr
i år, men bare skal bruke den inn mot Molde og Ålesund og bare som
et engangstilskudd. Vi støtter da det forslaget, forslag nr. 2 i
saken. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 4, fra SV, om kystruten og
daglige anløp. – Det vil si at Venstre går inn for forslagene nr. 2,
3 og 4 og sine egne forslag, nr. 5 og 6.
Presidenten: Da
har representanten Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:23:42 ] : Prop. 111 S gjelder
noen veisaker, en sak om kystruten Bergen–Kirkenes, noen saker om
transport i byområdene og orientering om oppfølging av fire anmodningsvedtak
på Samferdselsdepartementets område.
Det er et forslag
til vedtak om oppheving av anmodningsvedtak nr. 211 fra 7. desember
2020, og jeg har merket meg at medlemmene i transport- og kommunikasjonskomiteen
i innstillingen er positiv til dette.
Jeg vil særlig
trekke fram et par saker, først kystruten Bergen–Kirkenes. Pandemien
har rammet kystruten hardt, og det er fortsatt ikke regulær drift
på ruten. Russlands invasjon av Ukraina har gjort situasjonen mer
utfordrende, spesielt for Havila Kystruten. Og som det framgår av
proposisjonen, ligger et av deres skip i opplag i Bergen som følge
av at skipets forsikring ble rammet av sanksjonsforskriften. Det
er en situasjon som departmentsfellesskapet jobber med for å forsøke
å finne en løsning på. Jeg og mitt departement er opptatt av å finne
langsiktige, gode løsninger for kystrutetilbudet i tråd med kontraktens
formål og Hurdalsplattformen, og det tilsier 11 skip i drift på
ruten. Samtidig har det vært, og er fortsatt, uvanlige tider. Det
påvirker også kystruten.
Til byområdene:
I to av sakene i proposisjonen orienterer jeg Stortinget om grep
som regjeringen innfører for å bedre situasjonen for kollektivtransporten
etter pandemien. Vi må gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt,
sykle og gå, og samtidig gjøre det mindre attraktivt å velge privatbil
når det ikke er nødvendig å kjøre. Et viktig grep vi gjør, er å
øke fleksibiliteten i tilskuddsordningen som gjelder den tidligere
økningen på 50/50-prosjektene, til 66 pst. Forrige regjering satte
et krav om at halvparten av denne økningen skulle brukes til å redusere
bompenger. Vi åpner nå opp for at tilskuddet kan gå til å bedre
kollektivtilbud.
Vi har også bedt
Statens vegvesen om å vurdere bruksfordelene for elbil i byområdene.
Tidligere i vår fikk vi en anbefaling fra en arbeidsgruppe som har
foreslått tiltak for å få flere reisende tilbake til kollektivtransporten.
Et av virkemidlene som arbeidsgruppen pekte på, var å redusere fordelene ved
bruk av elbil i nærheten av byområdene. Vi har da fulgt opp denne
anbefalingen med et oppdrag om å konkretisere anbefalingene knyttet
til bruksfordeler for elbilene i byene. Når vi får denne tilbakemeldingen
fra Statens vegvesen, vil jeg komme tilbake til Stortinget med saken
på egnet måte.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Liv Kari Eskeland (H) [14:26:50 ] : Me har gjennom dei siste
åra hatt ei vellykka elbilsatsing, noko som er viktig ettersom vegtrafikken
står for store delar av utsleppa våre. Me har òg m.a. eit mål om
at alle selde bilar i 2025 skal vera nullutsleppsbilar, og insentivordninga
for få folk over på dette har vore ein av drivarane. No gjer altså
regjeringa endringar i desse ordningane. Korleis kan statsråden
vera sikker på at me no vil nå klimamåla som me har sett oss, med dei
grepa ein legg opp til her?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:27:29 ] : La meg først si at jeg
er helt enig i at vi skal fortsette det gode arbeidet med å få bare
nullutslippsbiler på veiene våre, og at vi skal stå ved det målet
vi har om at det kun skal selges nullutslipps personbiler i 2025.
Heldigvis har vi en veldig bra utvikling. Nå er 80 pst. av nybilene
som blir solgt, elektriske – og det er veldig bra.
Dette er et sammensatt
bilde. Det regjeringen nå har landet en enighet med SV om, handler
om at vi vil ha denne ordningen med momsfritak opp til 500 000 kr.
Det er fordi elbilmarkedet har utviklet seg. Nå får man gode biler
til under det beløpet, og da mener vi at det er en riktig profil
på det rent sosialt sett at vi gjør det på den måten.
Så er det det
som handler om bruksfordel for elbil i byområdene, og legg merke
til «i byområdene». Vi opplever en overgang fra kollektivtransport
til elbiler. Det er med på å svekke kollektivtilbudet. Derfor vil
vi nå undersøke om det er riktig å gjøre endringer på det, men det
er altså en utredning som vi kommer tilbake til Stortinget med når
vi har fått disse tilbakemeldingene fra Statens vegvesen.
Liv Kari Eskeland (H) [14:28:32 ] : Likevel vil me gjerna spørja
statsråden om han ser at det er fornuftig å føreta ein heilskapleg
gjennomgang av elbilfordelane – sjå dette opp mot klimamåla og få
fagleg gode dokument på det – i staden for å vedta det stykkevis
og delt utan å ha den totale oversikten over kva konsekvensar dette
vil ha for dei overordna måla.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:29:08 ] : Det jo ikke slik at
man ikke utreder dette. Dette er et budsjettspørsmål som det var
en tilbakemelding til Stortinget på i RNB, og så vil det være en
klar oppfølging ut fra det som det blir konkludert med her i denne
sal, som vi vil legge til grunn i arbeidet når det gjelder momsordningen.
Og så har jeg, som sagt, satt i gang en utredning når det gjelder
bruksfordeler i byområder. Da skal vi selvfølgelig ta kunnskapsbaserte
beslutninger, og vi vil selvfølgelig også tillegge det vekt hvis
noen i en eller annen form for dokumenterbarhet kan si at vi ikke
vil nå målene våre for elbiler på bakgrunn av det vi nå gjør. Men
vi er altså ikke kjent med det.
Mona Fagerås (SV) [14:29:59 ] : Det er en tid for nostalgi.
Hurtigruta er en kulturinstitusjon for kystens folk. Men det er
ikke bare nostalgi – det fikk medlemmene fra transport- og kommunikasjonskomiteen
oppleve på en fantastisk tur fra Vardø til Hammerfest i mai. Hurtigruta
skal være et viktig tilbud for kystens befolkning. Staten har nå
spart nærmere 400 mill. kr på at rederiet Havila har måttet kansellere 10 000
anløp. Samtidig krever ikke regjeringen at det skal settes inn erstatningsskip
– til tross for det regjeringen selv har skrevet i Hurdalsplattformen.
Vil ministeren
nå vurdere å sette inn alternativer?
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:30:54 ] : I denne saken er jeg
er helt enig med SV i at vi skal ha et godt og velfungerende kystrutetilbud.
Det er jo, som vi alle vet, gode forklaringsfaktorer for hvorfor
det nå er som det er. Den ene handler om pandemi og at vi ikke har
fått skipene på plass i tide i Norge. Så er det det andre perspektivet
som har kommet nå, med krigen i Ukraina, som gjør at ett av skipene
ligger i havn i Bergen og ikke kan benyttes. Så det er et komplekst
og sammensatt bilde. Men jeg kan forsikre denne salen om at vi fra regjeringshold
gjør det vi kan for å oppnå samfunnsmålet og de kontraktene som
ligger til grunn. Men jeg vil ikke nå gå inn i enkeltheter om hvordan
vi skal håndtere det.
Mona Fagerås (SV) [14:31:39 ] : Jeg skjønner selvfølgelig de
utfordringene som Havila har møtt på, men det jeg ikke skjønner,
er hvorfor regjeringen ikke engang ser etter andre typer tilbud.
Det kan dreie seg om gamle hurtigruteskip eller cruiseskip som er
i opplag på grunn av pandemien. Jeg vil igjen oppfordre ministeren
til å vurdere alternativer, vise handlekraft i denne saken og vise
kystens folk at dette er et viktig tilbud, ikke bare for turistene,
men også for kystens folk, passasjerer og gods langs kysten. Per
nå kan man ikke stole på at hurtigruta kommer, og dermed blir den
ikke brukt som et godsalternativ. Dermed går også mer gods over
på vei, og det er ikke noe som jeg tror at ministeren ønsker.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:32:37 ] : Som det framgår av proposisjonen,
vurderer departementet fortløpende behovet for tiltak for å sikre
tilstrekkelig kapasitet for kystruten. Departementet ba den 2. mai
Havila Kystruten om å undersøke om det finnes erstatningskip i markedet,
og departementet mottok en redegjørelse fra Havila den 31. mai og
vil vurdere dette før sommeren.
Ola Elvestuen (V) [14:33:13 ] : Statsråden og regjeringen er
veldig opptatt av å svekke elbilfordelene av hensyn til kollektivtransporten.
Mitt spørsmål blir ganske enkelt:
Hvorfor går ikke
regjeringen inn for å styrke kollektivtransporten for å få flere
reisende raskere tilbake til kollektivtrafikken?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:33:35 ] : Vi må gjøre flere ting
samtidig. Det ble nylig, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett,
landet at vi skal ha en omstillingspakke på 500 mill. kr til kollektivtransporten.
Så må vi, sammen med kollektivaktørene – dvs. det er jo fylkene,
kommunene og byene selv som må jobbe med prisstrukturer og hvordan
man kan gjøre tilbudet mer attraktivt, enten det er kampanjer eller andre
ting – se på om det er noe vi skal gjøre for å endre hvordan folk
oppfører seg i sine reisevaner. Da er det å se på elbilfordeler,
særlig i de store byene, en del av oppdraget. Det er fordi vi nå
ser at folk sitter i elbilene sine, som også tar plass, som også
sliter vei, og som svekker grunnlaget for kollektivtransporten.
Så vi ønsker å se på en helhet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:34:35 ] : Solberg-regjeringen gjorde
mye for å bygge ut infrastruktur i Tromsø. Bygging av ny E8 gjennom
Ramfjord er godt i gang, etter 30 år med krangel om hvor veien skal
gå. Tromsø har fått en kraftig økning i belønningsordningen for
kollektivtransport. Adkomsten til Breivika havn – som lenge var
Nord-Norges største flaskehals – er ryddet opp i. Bygging av ny
terminal på Tromsø lufthavn, Langnes, er godt i gang. Den første
statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier er opprettet,
og Tromsø har fått muligheten til å få en byvekstavtale med staten.
Det hjelper veldig
lite å klage over åtte år med Solberg-regjeringen når en ny rød-grønn
regjering ikke klarer å matche det Solberg-regjeringen klarte å
få til på samferdselsområdet. Der Solberg-regjeringen hadde høye
ambisjoner, tar en rød-grønn regjering ambisjonene ned. Et av de
beste eksemplene på det er kaoset vi har sett regjeringen har bidratt
til når det gjelder forhandlinger om en byvekstavtale for Tromsø.
Da mandatet for
forhandlinger om en byvekstavtale var klart fra Solberg-regjeringen
i september/oktober, ble det utsatt, sånn at forhandlingene kom
senere i gang. Det ble i april sendt brev fra regjeringen til Tromsø
om at staten ville bidra med mindre i en byvekstavtale til Nord-Norges
største by, men det var full forvirring etterpå om regjeringen egentlig
sto for innholdet i brevet, og om brevet skulle vært sendt i det hele
tatt. I april gikk regjeringen tilbake på at statens bidrag skulle
være tema for forhandlingene om en byvekstavtale. Det synes jeg
er veldig merkelig, for det er det samme som å gå på butikken og
plukke de varene man skal ha, men når man kommer til kassen, vet
man ikke om man har råd til å betale for det. Statens bidrag må
selvsagt være et tema i forhandlingene.
I valgkampen ble
det gitt store lovnader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Arbeiderpartiet
lovet å få en byvekstavtale på plass umiddelbart, men Senterpartiet,
som gikk lengst av alle, skulle gi Tromsø 10 mrd. kr alene i statlige
bidrag. Løftet om gull og grønne skoger har blitt til gråstein og
visne trær. Valgløftene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er
tydeligvis best før valgnatten, for så langt er det levert veldig
lite til Nord-Norges største by, noe Høyre også har bemerket i innstillingen
til denne saken.
Min klare forventning
er at regjeringen får på plass en byvekstavtale for Tromsø, og at
ambisjonene ikke senkes. Om ambisjonene senkes fra regjeringens
side, må enten Tromsø kutte i prosjektene, eller folk må betale
mer i bompenger for å finansiere de samme prosjektene. Det er ikke
i tråd med valgløftene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Folk
og næringsliv i Tromsø trenger bedre infrastruktur, sånn at det
blir enklere og raskere å komme seg fram i Nord-Norges største by.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:37:43 ] : Jeg har behov for å
komme med noen kommentarer til representanten Svardal Bøes innlegg.
Det var faktisk denne regjeringen som la fram et mandat for forhandlinger
om byvekstavtale med Tromsø. Den ideen om at det lå noe klart etter
regjeringen Solberg, er ikke riktig. Det er mulig at Statens vegvesen
hadde laget en skisse eller et utkast, men det var altså ikke noe klart
mandat som lå hos oss da vi tiltrådte.
Vi har satt i
gang den prosessen med ambisjon om at vi skal inngå en byvekstavtale.
Nå vet ikke jeg hvordan representanten Svardal Bøe forhandler, men
i min verden er det sånn at man ikke nødvendigvis presenterer resultatet
på forhånd i en forhandlingsprosess. Det er sånn at vi skal nå noen samfunnsmål,
og at staten har en ambisjon om å nå nullvekstmålene. Det ligger
til grunn i den posisjonen staten inntar. Så forhandler man med
byene om hva slags tiltak og virkemidler man skal bruke for å nå
det målet. Penger er selvfølgelig absolutt en del av det.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:38:56 ] : Jeg klarte heller ikke
å dy meg etter at statsråden kom på talerstolen, for det forelå
et mandat i september/oktober som kunne ha bidratt til å få satt
i gang forhandlingene. Det er litt merkelig, når statsråden er inne
på det statlige bidraget, at da jeg stilte statsråden spørsmål i
november, var svaret fra statsråden ganske klart og tydelig at statens
bidrag skulle være et tema i forhandlingene med Troms om en byvekstavtale.
Så kom en til april, og da går en plutselig tilbake og sier at nå
skal det ikke være tema i forhandlingene om en byvekstavtale med
Tromsø. Det er klart at da handler det om hva slags ambisjonsnivå regjeringen
legger til grunn for de prosjektene, og da må en være tydelig fra
regjeringen når en ikke kan snakke om hva det statlige bidraget
skal være: Er det da slik at Tromsø enten må kutte prosjektene som
ligger i den porteføljen, eller er målet at en skal opprettholde
de samme prosjektene? Men da vil jo svaret være at en må øke bompengene
for folk fordi staten og regjeringen skal bidra med mindre.
Jeg tror at folk
og næringsliv i Tromsø har sett ganske klart og tydelig at regjeringen
vil senke ambisjonene. Det synes jeg er veldig synd, for en trenger
å bygge ut bedre infrastruktur om en skal få mer boligutbygging
og mer næringsvekst i Nord-Norges største by. Så historiefortellingen
til regjeringen om hvordan dette har blitt håndtert siden vi fikk
en ny rød-grønn regjering, henger ikke helt sammen.
Mona Fagerås (SV) [14:40:46 ] : Jeg tenkte jeg skulle roe ned
representanten Svardal Bøe og si at heldigvis har SV forhandlet
med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett, og der er partene
enige om at byvekstavtalen for Tromsø er viktig for å sikre bærekraftig
byutvikling og transportsystemer for framtiden. Partiene viser til
dialogen som regjeringen har med Tromsø kommune om byvekstavtale,
og at dette er en sak som en skal komme tilbake til i statsbudsjettet
for 2023. Så da kan representanten Svardal Bøe ta ferie og reise
opp til Tromsø og bare slappe av og kose seg i Nordens Paris.
Presidenten: Det
er ikke før fredag Stortinget tar ferie, så Svardal Bøe må være
her litt til.
Ola Elvestuen (V) [14:41:58 ] : Jeg tror nok man skal være
mer bekymret for de mindre byområdene og den tilskuddsordningen
som nå legges fram. Det er Bodø og Ålesund, men det er også Haugesund,
Arendal, Grimstad og Vestfoldbyene. Det regjeringen sier i denne
saken, er at disse 30 mill. kr, som nå bare skal legges til Bodø
og Ålesund, er et engangstilskudd. Men dette må jo følges opp over
tid og følges opp i tråd med det som ligger i Nasjonal transportplan.
Så må jeg si at
generelt synes jeg denne regjeringen legger veldig lite trykk på
kollektivtransport. Vi har sett det på Fornebubanen, hvor man nå
endelig har blitt enig lokalt, at man legger heller ikke noe mer
inn fra statens side, og de 500 mill. kr som SV snakker om i revidert
budsjett, er vel mer en omfordeling enn at det er nye penger som
kommer inn.
Samtidig er det
en systematisk svekkelse av elbilfordelene, som det også er i denne
saken, fordi man bare skal betale opptil 50 pst. parkeringsavgift.
Dette ble forhandlet fram tilbake i 2016, og det skulle ikke være
en midlertidig ordning. Det skulle være en permanent ordning, opptil
50 pst., og det samme på bompenger og ferjer, fordi vi skal ha en
omstilling av bilparken. Nullutslippsbilene skal bli en større og
større andel av bilparken, og så må prisingen følge det. Det er
ikke noe overraskende. Det er slik det bør være, fordi det skal
gi en effekt.
Jeg lurer på om
regjeringen har tatt inn over seg hva det egentlig innebærer å nå
målet i 2025 om bare salg av nullutslippsbiler. Vi ligger veldig
godt an, men det har vært fordi det har vært sterk vilje, med et
borgerlig flertall, i mange år. Derfor ligger vi der vi gjør. Men
for å klare det siste stykket av veien må vi, før vi gjør endringer,
vite at vi når målet. Når vi ikke det målet, må det komme andre
tiltak for å få ned utslippene, ikke bare for å nå det målet som
vi har i Norge, men også forpliktelsen vi har i klimaavtalen med
EU.
Ser vi på de tallene
som vi fikk forrige uke for utslippene i 2021, i ikke-kvotepliktig
sektor, når vi ikke den forpliktelsen for 2021 som ligger i avtalen
med EU. Det vil si at det vi ligger over, må vi ha ytterligere tiltak
for å komme under neste år. Vi skylder altså utslipp som vi må ta
igjen i etterkant. Jeg kan ikke se at regjeringen har noen tiltak
– verken i budsjettbehandlingen vi hadde i høst, eller i revidert,
som vi har nå, og heller ikke i enigheten – som trekker oss i riktig
retning og gjør at utslippskuttene kommer raskere i ikke-kvotepliktig sektor.
Det er det vi må ha i årene framover.
Kirsti Leirtrø (A) [14:45:21 ] : Det var representanten Svardal
Bøe som gjorde at jeg tok ordet. Jeg vil ikke tro at det er en eneste
en i Tromsø som vil kjenne seg igjen i den historiefortellingen
som representanten Svardal Bøe kommer med. Det er veldig underlig.
I mange år har
Tromsø vært helt uten utvikling innen infrastruktur mens befolkningen
har vokst. Det er et stort behov for å gjøre endringer, ikke bare
internt i byen og i en byvekstavtale. Også den viktigste innfartsåren,
E8, har stått i stampe, men den blir nå realisert – takket være
dagens regjering.
I tillegg er tilbakemeldingene
både fra Tromsø og fra Troms – og Finnmark, for så vidt – at det
er behov for å utvikle fylkesveiene og hurtigbåttilbudet og å ha
mye mer rassikring. Det er en helhetlig del som er lagt fram nå
i RNB, og alle må være klar over at det første rød-grønne budsjettet kommer
først i 2023.
Presidenten: Representanten
Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:46:51 ] : Til siste taler: Jeg tror
folk i Tromsø kjenner seg mer igjen i en som bor og lever i Tromsø,
enn en som ikke gjør det, med tanke på hva som har vært bygd ut
de siste årene.
Det er en oppriktig
bekymring i Tromsø for byvekstavtale. Det er en oppriktig bekymring
for folk og fra næringslivets side for hvordan denne utviklingen
har vært, og at ambisjonene er blitt senket, slik det sto i det
brevet som ble sendt til Tromsø kommune i april. Og her dreier det
seg om en forutsetning, for da Stortinget i fjor behandlet Prop. 99 S
for 2021–2022, som gjaldt Bypakke Tenk Tromsø, skulle det være første
ledd i å få en byvekstavtale for Tromsø. Akkurat i disse dager settes
det opp bommer i Tromsø, uten at folk vet om staten kommer til å
bidra eller ikke med det som var forutsatt. Da er alternativet at
en enten må kutte i prosjektene, eller at en beholder de samme prosjektene,
og at folk må betale mer bompenger.
Hvis det var slik
at dette ikke var et problem, burde regjeringen ha vært enda tydeligere
på både ambisjoner og tidsperspektiv for en byvekstavtale for Tromsø,
og det opplever jeg at den ikke er.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4
Votering, se torsdag 16. juni