Presidenten: Etter
ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer
av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tobias Drevland Lund (R) [14:33:00 ] (ordfører for saken):
La meg starte med å takke resten av komiteen for samarbeidet med
behandlingen av denne saken, og komitésekretæren spesifikt.
Vi debatterer
i dag forslag fra SV om helhetlig aldersfastsettelse for enslige
mindreårige asylsøkere, og komiteen merker seg at forslagsstillerne
foreslår at regjeringen skal
«gjennomgå praksis fra enkeltsaker
med aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, herunder undersøke
om praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om informert og
frivillig samtykke er innhentet».
Komiteen registrerer
også at forslagsstillerne ber regjeringen
«iverksette tiltak for å sikre
at aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere kun foretas
i tilfeller der det er tvil om alder, samt at terskelen for når
det er tvil, blir justert, dette for å forhindre at testing blir
foretatt der det ikke er strengt nødvendig, jf. forholdsmessighetsprinsippet».
Komiteen merker
seg også at forslagsstillerne ber om igangsettelse av et forskningsprosjekt
for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser. Komiteen
er kjent med at dette er en debatt som har pågått en god stund.
Så foreligger
det i dag fire mindretallsforslag, med ulike partier bak seg. Ett
forslag er fra SV, Rødt og Venstre, mens tre forslag fremmes av
SV og Rødt.
Komiteens tilråding
er at forslaget ikke skal vedtas, og jeg legger til grunn at de
ulike partiene vil redegjøre mer for sine syn senere i debatten.
Komiteen har
mottatt tre skriftlige innspill ved behandlingen av denne saken.
Så vil jeg ta
for meg Rødts kommentarer til saken som behandles.
Aldersundersøkelser
skal kun benyttes når det er tvil om hvorvidt en person er over
eller under 18 år, og dessverre vet vi at det ikke er slik det praktiseres
i dag. Slik det praktiseres i dag, gjøres aldersvurdering selv når det
ikke er rimelig tvil om alder. På toppen av dette er metodene som
benyttes, som BioAlder, svært tvilsomme, som belyst i innspill under
behandlingen av saken. BioAlder har såpass mange avvik at det som
metode burde skrinlegges en gang for alle, mener Rødt. Rødt støtter
derfor forslaget om en mer helhetlig aldersfastsettelse av mindreårige
asylsøkere.
FNs retningslinjer
om aldersvurderinger framhever at disse skal være helhetlige. Da
må det tas hensyn til både den fysiske og den psykologiske utviklingen
til individet. Vi har ikke tatt i bruk psykososiale aldersundersøkelser
i Norge ennå, men Rødt mener det er på høy tid at vi gjør det. Med
bedre verktøy som undersøker og vurderer alder etter flere indikatorer,
vil også sannsynligheten for å fastsette riktig alder øke.
Barn og unge
mellom 15 og 18 år som ankommer Norge og søker beskyttelse her,
får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige, og barn
under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige. Vi
snakker her om barn som har flyktet fra krig, fra vold og fra terror.
For et barn som f.eks. har vært utsatt for seksuelle overgrep eller
vold fra voksne, vil det være en stor negativ påkjenning plutselig
å havne på mottak sammen med voksne.
Jeg tar opp de
forslagene Rødt er en del av.
Presidenten: Representanten
Tobias Drevland Lund har teke opp dei forslaga han refererte til.
Terje Sørvik (A) [14:36:26 ] : I Hurdalsplattformen slår regjeringen
fast at retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er
en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal vise solidaritet
med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt.
Det er viktig
å hegne om asylinstituttet og sørge for at gjeldende regelverk etterleves.
ID-avklaringsarbeidet er viktig for å sikre at vi vet hvem som til
enhver tid oppholder seg i Norge, og at ikke falske ID-dokumenter
benyttes til å begå kriminelle handlinger i Norge eller tilegne
seg oppholdstillatelse på uriktig grunnlag. I tilfeller med uklar
identitet er det viktig med gode verktøy for å fastslå riktig identitet
og alder.
I denne saken
foreslår forslagsstillerne at regjeringen skal gjennomgå praksis
fra enkeltsaker med aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere,
herunder undersøke om praksis er i tråd med gjeldende regelverk,
og om informert og frivillig samtykke er innhentet.
Vi viser til
statsrådens svarbrev, hvor det bl.a. vises til medisinske aldersundersøkelser
som viktige og nødvendige verktøy for utlendingsforvaltningen i
saker hvor enslige mindreårige asylsøkere ikke har tilstrekkelig
dokumentasjon på identiteten, og det er tvil om søker er over eller
under 18 år. Aldersundersøkelser benyttes kun i saker hvor det ikke
er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over
eller under 18 år. Det understrekes at de medisinske aldersundersøkelsene
ikke alene avgjør saken, men at resultatet er et av flere momenter
i en konkret helhetsvurdering. Vi viser til at dagens metode for
aldersundersøkelser er basert på en grundig kunnskapsoppsummering
av Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus,
hvor denne ble funnet å gi det sikreste aldersestimatet.
Arbeiderpartiet
viser ellers til statsrådens vurdering av de enkelte representantforslagene
og stiller seg bak disse vurderingene.
Mari Holm Lønseth (H) [14:38:52 ] : I mange saker om beskyttelse
kan det være vanskelig å fastslå identitet og også dermed alder.
Mange som kommer til Norge og søker asyl, kommer uten gyldige dokumenter,
og det er viktig at identitet avklares, nettopp for å klare å behandle
en søknad om beskyttelse. Det å klare å fastslå alder er ofte helt
sentralt for å kunne behandle en søknad, da barn vil ha andre rettigheter
og må ivaretas på andre måter enn voksne.
Når det ikke
foreligger noen identitetspapirer, vil det ikke nødvendigvis være
så enkelt å fastslå alder eksakt. I saker der det ikke er mulig
å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under
18 år, kan det gjennomføres en aldersundersøkelse.
Det er veldig
viktig at utlendingsmyndighetene har nødvendige verktøy for å kunne
opplyse saken på en god måte, som også vil være til det beste for
dem som søker beskyttelse i Norge. Høyre har full tillit til at
utlendingsmyndighetene gjennomfører de aldersundersøkelsene i tråd
med det regelverket Stortinget har vedtatt, og støtter derfor ikke
en gjennomgang av praksis for å undersøke om regelverket følges.
Jeg registrerer
at forslagsstillerne tviler på om de metodene som nå brukes for
aldersfastsettelse, er god nok. Det er jeg ikke enig i. Det gjennomføres
en rekke fysiske undersøkelser, og det nasjonale ansvaret for aldersvurderingen
for enslige mindreårige har siden 2016 ligget hos Avdeling for rettsmedisinske
fag ved Oslo universitetssykehus. OUS har hatt en systematisk kartlegging
av grunnlaget for ulike metoder. Det er også viktig å understreke
at en fastsettelse gjennom f.eks. fysiske undersøkelser gir et aldersspenn
og må brukes også sammen med andre opplysninger, i en helhetsvurdering.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at det vil selvfølgelig alltid være bra hvis
man kan utvikle nye og bedre metoder for å kunne ha en mer eksakt
og presis aldersfastsettelse. Det er også noe jeg registrerer av
statsrådens svarbrev at det jobbes med. Avdeling for rettsmedisinske
fag forsker videre på utviklingen av nye metoder, bl.a. DNA-metylering,
som også skal kunne testes ut i løpet av året.
Det er bra at det utvikles
nye og mer presise metoder. Vi har tillit til at det arbeidet gjøres
på en god måte uten at vi vedtar de forslagene som er fremmet her
i dag.
(Innlegg er under arbeid)
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Statsråd Emilie Mehl [15:31:32 ] : Det er viktig for norske
myndigheter å vite hvem de som søker asyl, er. Mange asylsøkere
har ikke id-dokumenter. Det gjelder også mange av dem som er enslige
mindreårige, som heller ikke alltid har kjennskap til sin egen alder.
Det er viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at voksne
ikke feilvurderes som barn, slik at barns rettigheter kan ivaretas.
For å anmode
om en aldersundersøkelse må det foreligge en konkret tvil om personen
er over eller under 18 år. Utlendingsdirektoratets retningslinjer
synliggjør godt praksisen med håndtering av søknader om beskyttelse
fra enslige mindreårige, også med hensyn til aldersvurderingene.
Det framgår bl.a. at søkeren skal informeres om hvordan undersøkelsene
vil gjennomføres, og hva det innebærer å avslå en slik anmodning. Oppfølgingen
av dem som anfører å være enslige mindreårige asylsøkere, er god,
og de får raskt tildelt en representant som skal bistå i søknadsprosessen.
Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet forvalter oppgaven med
aldersvurderinger på en god måte og i henhold til regelverket.
Det finnes i
dag ingen metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar.
Felles for alle ulike metoder er at de bare gir et estimat og ikke
en eksakt kronologisk alder. Et statistisk sannsynlig aldersspenn
gir imidlertid utlendingsforvaltningen en objektiv og faglig begrunnet
vurdering som kan brukes til å gi et aldersestimat sammen med de
øvrige opplysningene i saken.
Avdelingen for
rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus har fagansvaret
for biologisk aldersvurdering. De har forvaltet oppgaven de fikk
i 2016, på en god måte. Det er nedlagt et grundig arbeid i utviklingen
av dagens metode, BioAlder. Det jobbes også aktivt med et forskningsprosjekt
som utvikler en ny metode basert på DNA. Denne metoden vil kunne
gi et enda bedre estimat for kronologisk alder enn det vi har i
dag. Jeg mener derfor at det ikke er behov for å igangsette et nytt forskningsprosjekt
for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
(Innlegg er under arbeid)