Presidenten: Etter
ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Grete Wold (SV) [13:03:38 ] (ordfører for saken): Først takk
til komiteen. Det har vært mange – noen også til dels overlappende
– saker vi har hatt oppe her i dag, så det har vært en oppgave å
holde ting litt i system.
I dette representantforslaget
ber forslagsstillerne om at utlendingsmyndighetene instrueres om
å stanse all retur av mennesker til Afghanistan, og at man forlenger
suspensjonen av utreiseplikten.
Det er ikke slik
at Afghanistan med Taliban ved makten er et trygt sted, og for mange
er det forbundet med direkte livsfare å befinne seg i landet. Mange
har flyktet fra landet og melder om et styre og en utvikling som
på ingen måte samsvarer med grunnleggende menneskerettigheter på
noen som helst måte.
Da man i juli
bestemte seg for å stoppe utreiseplikten til Afghanistan midlertidig,
samtidig som man hentet hjem 800 afghanere, var dette fordi man
vurderte situasjonen som uoversiktlig. Dette var også ordninger som
ble forlenget. Situasjonen er dessverre ytterligere forverret. Selv
om den på mange måter kan ses på som mer oversiktlig, er det på
ingen måte stabile eller sikkerhetsmessig forsvarlige tilstander
i landet. Når Taliban uttaler at alle som returnerer fra Vesten
til Afghanistan, vil bli stilt inn for en shariadomstol, og når
afghanske tolker som vi evakuerte, forteller at deres familier er
på intern flukt med fare for egne liv, gir det oss gode begrunnelser
for på nytt å stoppe opp og stoppe tvangsreturer til dette landet.
Når vår egen organisasjon
NOAS, med god kjennskap til forholdene og mange kontakter i flyktningmiljøet,
mener at man må være ekstremt forsiktig med å sende flyktninger
tilbake til Afghanistan, og når FNs høykommissær for flyktninger
så sent som i fjor anmodet alle land om å stanse returer til landet,
så må vi lytte til dette. Senest i går fikk vi informasjon om at
Taliban strammer ytterligere til for kvinners rettigheter, og protestene
kommer fra mange hold, uten at det synes å påvirke styret i landet.
Vi ser et land i krise, et land på randen av humanitær katastrofe,
og det er ingen grunn til å tro at hjemvendte flyktninger med negative
holdninger til Taliban vil få en trygg tilbakekomst.
SV støtter derfor
representantforslaget, og vi opprettholder det forslaget vi selv
er en del av.
Presidenten: Representanten
Grete Wold har teke opp det forslaget ho refererte til.
Terje Sørvik (A) [13:06:15 ] : I Hurdalsplattformen slår regjeringen
fast at retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er
en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal vise solidaritet
med og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt. Det er viktig
å hegne om asylinstituttet og sørge for at gjeldende regelverk etterleves.
Vi vil på generelt grunnlag bemerke at asylsøkere med endelig avslag
på asylsøknaden har en selvstendig plikt til å reise tilbake til
hjemlandet. Dette er personer som UDI og UNE mener ikke risikerer
forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet,
og som således ikke har krav på beskyttelse fra norske myndigheter.
Det er viktig
å påpeke at departementet ikke var involvert i verken avgjørelsen
om å innføre midlertidig stans i utreiseplikten til Afghanistan
eller avgjørelsen om å oppheve den midlertidige stansen. Dette var
avgjørelser som ble tatt av utlendingsmyndighetene på bakgrunn av
grundige faglige vurderinger av situasjonen i landet.
En instruksjon
fra politisk ledelse til utlendingsmyndighetene, slik forslagsstillerne
foreslår, vil undergrave systemet utlendingsforvaltningen er bygget
på. Det er etter vårt skjønn ikke ønskelig at det utvikler seg en
praksis der det er en politisk vurdering hva som er trygge og utrygge
områder å returnere asylsøkere til. Dette er vurderinger som fortsatt
bør gjøres av utlendingsmyndighetene.
Vi vil videre
bemerke at opphevelsen av den midlertidige stansen i utreiseplikten
til Afghanistan ikke innebærer at UNE mener det er trygt for alle
med tidligere avslag å returnere til Afghanistan, men at det nå
skal foretas individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Norge er
forpliktet til ikke å returnere personer som risikerer forfølgelse
eller andre alvorlige overgrep, herunder at vedkommende står i reell
fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.
Mari Holm Lønseth (H) [13:08:48 ] : I verden er det over 80 millioner
mennesker på flukt. Vi har selvsagt en forpliktelse til å hjelpe
flest mulig av dem som trenger beskyttelse, og det skal vi gjøre
på mange måter. Viktigst er at vi bidrar til å hjelpe i nærområdene,
men det er klart at vi også i Norge skal ta et ansvar ved å gi flyktninger
beskyttelse i Norge.
Men det er veldig
viktig at vi holder fast ved at det ikke er politikere som bestemmer
hvem det er som får beskyttelse, og at politikere generelt ikke
kan bestemme at alle fra f.eks. ett bestemt land skal få beskyttelse.
Vår oppgave er å lage rammene, lover og regler som sikrer vår intensjon
om at de som trenger beskyttelse, skal få det, på en god måte.
Jeg har tillit
til at utlendingsforvaltningen foretar riktige vurderinger i enkeltsaker,
og til at domstolene overprøver vedtak dersom forvaltningen f.eks.
har lagt feil fakta eller rettsanvendelse til grunn. Jeg har også
tillit til at utlendingsforvaltningen og Landinfo gjør gode vurderinger
av tilstanden på bakken i ulike land og regioner, og at de vil gjøre
det på en mye bedre og mer rettferdig måte enn hvis folkevalgte
gjorde det.
Dersom vi får
en økt polarisering av selve asylinstituttet, altså av hvem som
skal få beskyttelse eller ikke, risikerer vi flere ting:
For det første
risikerer vi at det er de som får mest oppmerksomhet, som får mest
beskyttelse. Det mener jeg vil være direkte urettferdig. Uavhengig
av om en sak har fått mye eller lite oppmerksomhet, er det ikke
det som skal avgjøre om man får beskyttelse. Det som skal avgjøre,
er hvilket beskyttelsesbehov man faktisk har.
For det andre
vil systemet kunne bli utrolig uforutsigbart. Det er derfor viktig
at vi holder fast på at det er utlendingsmyndighetene som behandler
enkeltsaker, og som også vurderer om det er et behov for midlertidig returstans.
Jeg registrerer også at det i svarbrevet fra statsråden understrekes
at regjeringen ikke har noe å gjøre med den returstansen som UNE
fattet vedtak om tidligere.
En politisering
av asylinstituttet vil også kunne føre til økt urettferdighet og
inkonsekvens ved at det vil være politikere som avgjør, ikke behovet
til dem som trenger beskyttelse. Jeg vil også understreke det samme
som representanten Terje Sørvik sa, at det innebærer at de som nå
har saker til behandling, får en ny vurdering av saken, ikke at
det nødvendigvis blir retur.
Heidi Greni (Sp) [13:11:44 ] : UDI og UNE besluttet i juli
2021 midlertidig stans i utreiseplikten til Afghanistan på grunn
av usikkerhet om den videre politiske sikkerhetsmessige og humanitære
utviklingen i landet. Den midlertidige stansen ble opphevet fra
1. mars 2022, og saksbehandlingen ble gjenopptatt. Det er fordi
UNE vurderte situasjonen som mindre uforutsigbar enn den har vært
tidligere.
Regjeringen tar
uansett ikke del i utlendingsmyndighetenes beslutning, verken om
midlertidig stans eller om gjenopptaking av saksbehandlingen. En
stor andel av asylsøkerne fra Afghanistan får søknaden sin innvilget,
og for dem er det viktig at saksbehandlingen kommer i gang igjen,
slik at de kan få oppholdstillatelse, bli bosatt i en kommune og
komme i gang med sitt nye liv i Norge.
Asylsøkere med
endelig avslag har en selvstendig plikt til å reise tilbake til
hjemlandet. Dette er personer som UDI og UNE vurderer at ikke risikerer
forfølgelse i hjemlandet. Opphevelse av midlertidig stans betyr
ikke at UNE mener det er trygt for alle med avslag å reise tilbake
til Afghanistan, men at det skal foretas en individuell vurdering
i hver enkelt sak. Norge er forpliktet til å ikke returnere personer
som risikerer forfølgelse eller andre alvorlige overgrep hvis de
blir sendt tilbake til landet.
Stortinget vedtar
lovverket som regulerer norsk asylpolitikk. Det tilligger utlendingsforvaltningen
å vurdere om det er trygt å returnere personer, og at det er i tråd
med våre internasjonale forpliktelser. Senterpartiet mener det er
veldig viktig at denne arbeidsfordelingen fortsetter, og vi ønsker
ikke å politisere disse vurderingene. Norge er tjent med en forutsigbar
innvandringspolitikk, og faglige vurderinger rundt retur, rundt
hva som er trygt osv., må fortsatt gjøres av forvaltningen, ikke
av politikere.
Forslaget om en
instruksjon fra politisk ledelse vil undergrave hele systemet som
utlendingsforvaltningen vår er tuftet på. Faglige vurderinger og
behandling av enkeltsaker bør fortsatt tilligge utlendingsforvaltningen.
Erlend Wiborg (FrP) [13:14:29 ] : I likhet med flere saker
tidligere i dag er det viktig å huske hva vi snakker om. Vi snakker
her om personer som har fått endelig avslag på sin søknad etter
en grundig vurdering. Man har kommet frem til at dette er personer
som ikke har behov for beskyttelse fra det landet de har reist fra.
Dette er også personer som har fått muligheten til å prøve saken
gjennom flere instanser og ankemuligheter, men der norske myndigheter,
etter en grundig vurdering, har kommet frem til at situasjonen i
de landene de reiser fra, ikke gir dem grunnlag for beskyttelse.
Så kan selvfølgelig mye ha skjedd i det landet de kommer fra innen
de skal returneres. Da er det også viktig å huske at det dessverre
er sånn at det store flertallet i verden ikke lever i velfungerende
demokratier der alt er på stell – langt derifra – men det i seg
selv er ikke grunnlag nok for at man ikke kan returneres.
Derfor tror jeg
det er viktig at man sørger for at det er utlendingsforvaltningen
som objektivt foretar vurderinger av om det er trygt å returnere
en person eller ikke, og om det er i tråd med våre nasjonale og
internasjonale forpliktelser. Hvis vi begynner å politisere den
avgjørelsen, vil vi få ganske kompliserte debatter i denne sal.
Om vi skal begynne å diskutere hvert enkelt land, og om noen stortingsrepresentanter
mener det landet er trygt eller ikke trygt, eller om det området
i et land er trygt eller ikke trygt – det er et system som åpenbart
ikke fungerer. Det er derfor vi er avhengig av at vi har en objektiv instans
som utlendingsforvaltningen, som på best mulig beslutningsgrunnlag
foretar disse avveiningene og vurderingene.
Så registrerer
jeg også i løpet av debatten – og det er også flere som skriver
om det i merknadene – at det vises til Afghanistan og ikke minst
Taliban, og det som har skjedd der. Og la det være hevet over enhver
tvil: Taliban er en brutal og skrekkelig islamistisk organisasjon
som fratar kvinner, og stort sett hele befolkningen, helt grunnleggende
rettigheter. Men samtidig som alle er enige om hvor skrekkelig den
organisasjonen er, må jeg si det er spesielt at vi har en regjering
som har tro på at bare man får fløyet Taliban til Norge med privatfly,
så kan vi sette oss ned og overtale dem til å endre holdning og
mening. Vi ser at det selvfølgelig ikke fungerer, og jeg håper også
regjeringen har tatt lærdom av det: at islamister går det ikke an
å prate til fornuft.
Tobias Drevland Lund (R) [13:17:47 ] : I dag er jeg ganske
skuffet, skuffet over at flertallet i denne salen mener det er forsvarlig
av Norge å sende afghanere tilbake til Afghanistan. Det er vel neppe
noen her som vil påstå at Afghanistan er et velfungerende, trygt
land der menneskerettigheter, rettssikkerhet og beskyttelse av kvinner,
minoriteter og sårbare grupper står i fokus – snarere tvert imot.
Likevel mener flertallet i denne salen at man kan hevde at det sikkert
er trygt nok til at Norge kan sende mennesker tilbake dit, etter
individuelle vurderinger. Dette klarer ikke jeg å få til å gå opp.
Siden Taliban-regimet
tok makten i fjor sommer, har situasjonen i landet forverret seg
betydelig. Begrunnelsen for å suspendere utreiseplikten i august
2021 var at den kaotiske situasjonen i det krigsherjede landet gjorde
det uforsvarlig å returnere folk dit, fordi det ikke var trygt.
Hva har i så fall blitt bedre siden august 2021? Har Taliban plutselig
fått en åpenbaring om at menneskerettigheter er viktig? Nei, det
kan man skrive under på at de ikke har. Alle som kommer tilbake,
særlig fra vestlige land, har fått beskjed om at de kommer til å
stilles for en shariadomstol, av Taliban selv.
Og situasjonen
når det gjelder kvinners rettigheter, er fremdeles forferdelig.
Nylig kunne vi lese at flere kvinner nektes å gå på skole. Minoriteter
som hazarafolket lever fremdeles med terror og i frykt for sine
liv. Den generelle sikkerhetssituasjonen, respekten for menneskerettigheter
og ikke minst rettssikkerheten generelt er rett og slett begredelig.
FNs høykommissær
for flyktninger er tydelig og klar i sin tale: ikke tvangsreturner
mennesker til Afghanistan før sikkerheten, rettssikkerheten og menneskerettighetssituasjonen
forbedres nok til at trygge returer kan skje. Men dette er ikke
tilfellet i Afghanistan. UNHCR har ikke endret syn siden 2021, men
det har Norge. Situasjonen i Afghanistan har ikke blitt bedre, den
har snarere blitt verre. Landet står nå i tillegg i en dyp humanitær
krise, på toppen av intern uro og på toppen av et terrorregime styrt
av Taliban.
Vi må ikke glemme
at Norge også har et særlig ansvar her, ettersom vi tross alt har
vært deltagende i krigen i Afghanistan, siden 2001, mot nettopp
Taliban. Det hviler etter Rødts syn et stort ansvar på oss i denne
salen for å beskytte de menneskene som har kommet hit allerede –
på flukt.
Det er vanskelig
for meg ikke å kommentere at enkelte i denne salen, særlig fra Fremskrittspartiet,
i lengre tid har kritisert regjeringen for å invitere representanter for
Taliban på offisielt besøk til Oslo og kritisert beslutningen om
å ha dialog med dem. For meg framstår det da ganske rart at det
Taliban-regimet Fremskrittspartiet mener er så grusomt og forkastelig
at det ikke er verdt å snakke med i det hele tatt, likevel er et
regime vi tør å sende mennesker tilbake til, tilbake i Talibans
klør. Forstå det den som kan. Afghanistan er og forblir ikke et trygt
land, og derfor bør vi ikke returnere mennesker dit.
Med det viser
jeg til det forslaget som Rødt er en del av.
Statsråd Emilie Mehl [13:21:12 ] : Først vil jeg vise til at
det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som avgjør hvorvidt
en asylsøker har rett til beskyttelse i Norge. Det er UDI og UNE
som gjør konkrete vurderinger i hver enkelt sak, i tråd med gjeldende
regelverk og våre internasjonale forpliktelser, som har vært et tema
gjennom flere av de sakene vi har behandlet i dag. Verken jeg eller
Justis- og beredskapsdepartementet er involvert i behandlingen av
enkeltsaker, med mindre det dreier seg om grunnleggende nasjonale
interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Jeg viser også
til at asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden, har
en selvstendig plikt til å reise hjem. Dette er personer som UDI
og UNE har vurdert ikke har krav på beskyttelse fra norske myndigheter.
Utlendingsmyndighetene
kan beslutte å stanse utreiseplikten midlertidig til et land for
personer med endelig avslag på asylsøknaden. Det kan f.eks. være
aktuelt dersom det skjer endringer i sikkerhetssituasjonen i asylsøkernes
hjemland. Formålet vil bl.a. være å bruke tiden på å innhente oppdatert
landinformasjon og følge med på utviklingen i det aktuelle landet.
Dette var også bakgrunnen for at UNE og UDI besluttet å stanse utreiseplikten
til Afghanistan fra juli 2021 til mars 2022.
Regjeringen tar
ikke del i UDI og UNEs beslutninger om å stanse utreiseplikten midlertidig
til et land hvor vi mottar asylsøkere fra. Det er UDI og UNE som
foretar disse faglige vurderingene basert på aktuell landinformasjon.
En eventuell instruks fra regjeringen om å stanse returer til Afghanistan
vil undergrave systemet i utlendingsforvaltningen. Etter utlendingsloven
kan Justis- og beredskapsdepartementet kun instruere om å utsette
iverksettingen av vedtak i påvente av endringer i lov eller forskrift.
Per i dag har jeg ingen planer om slike endringer. Norge er under
enhver omstendighet forpliktet til å ikke returnere personer som
risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep i hjemlandet.
Jeg har tillit
til at UDI og UNE gjør individuelle vurderinger i hver enkelt sak.
For øvrig mener jeg det er positivt at asylsøkere får saken sin
ferdigbehandlet der oppdaterte opplysninger om situasjonen i hjemlandet inngår
som en del av beslutningsgrunnlaget. Det gir mer forutsigbarhet
for den enkelte.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [13:23:53 ] : Det er ingen tvil om at det er
mange forhold som gjør det vanskelig å leve fullverdige liv i Afghanistan,
og etter at Taliban overtok, er det på ingen måte blitt lettere.
Senest i går fikk vi informasjon om at kvinner som jobber som programledere, må
dekke seg til, og at man i realiteten er tilbake igjen i en situasjon
hvor kvinner sitter innelåst.
De som har motarbeidet
Taliban, lagt ut på flukt og så kommet til Norge, har protestert,
og deres liv og helse er som følge av dette også i fare. Hva har
endret seg siden sist, da man valgte å stoppe tvangsreturer, og
er det informasjon statsråden sitter på, som hun kan dele, som faktisk
begrunner at man nå ikke kan fortsette denne suspensjonen?
Statsråd Emilie Mehl [13:24:38 ] : Som jeg redegjorde for i
mitt innlegg, er det utlendingsmyndighetene som eventuelt både innfører
stans i utreiseplikt og opphever den, og det er de som foretar de
vurderingene, så spørsmål om det må da også rettes til dem.
Utover det er
det viktig å påpeke nok en gang at alle som søker om beskyttelse
i Norge, har rett til en individuell behandling. Det at utlendingsmyndighetene
nå mener at utreiseplikten på generelt grunnlag kan oppheves, betyr
ikke at de mener at det er trygt for alle afghanere å være i Afghanistan.
Alle har fortsatt rett på en individuell asylsaksbehandling, og
de som får avslag og må returnere, må også da rette seg etter det.
Grete Wold (SV) [13:25:23 ] : Da må vi sette vår lit til at
myndighetene gjør gode vurderinger, og at hver enkelt blir ivaretatt
på en sikker måte, og håpe at det faktisk er realiteten, selv om
vi får signaler om at det ikke nødvendigvis alltid er slik.
Det er en gruppe
mennesker som vi har valgt å evakuere fra Afghanistan, som har jobbet
for oss i den perioden vi hadde oppgaver i landet, bl.a. de afghanske
tolkene. Flere av disse har fått lov til å komme til Norge med sine
nærmeste familiemedlemmer, men de rapporterer om at de også har
andre familiemedlemmer som Norge ikke tar ansvar for eller bistår
med å få ut og i sikkerhet. De formidler at de nå lever i en særs
krevende situasjon. Vil statsråden på noen måte kunne ta et initiativ
til å samarbeide videre med disse afghanske tolkene, som vi tross
alt har hatt et arbeidsgiveransvar for?
Statsråd Emilie Mehl [13:26:18 ] : Til den første kommentaren
vil jeg bare understreke at det er helt riktig. Vi må sette vår
lit til utlendingsmyndighetene og at de gjør gode vurderinger, og
jeg har tillit til at UDI og UNE gjør det.
Norge har bistått
med evakuering av personell fra Afghanistan, både tolker, militært
personell og knyttet til humanitært grunnlag. Det er ikke aktuelt
å opprette noen videre ordninger utover det vi har gjort, senest
i vår.
Tobias Drevland Lund (R) [13:27:04 ] : Situasjonen i Afghanistan
er svært alvorlig. Menneskerettighetssituasjonen for en rekke grupper,
bl.a. sivilsamfunnsaktører, kvinner og journalister, er vanskelig.
Afghanernes tilgang til sivile og politiske rettigheter er sterkt
begrenset. Rommet for kritiske ytringer har blitt mindre. Det rapporteres
om arrestasjoner, bortføringer og drap. Mønstre over hvem som rammes,
er også uklart. Mange har forlatt landet. Hele det afghanske folket
er rammet av en alvorlig humanitær og økonomisk krise. Befolkningen
har usikker tilgang til mat, og helsevesenet er under sterkt press.
Dette var ikke
mine ord, dette kan man lese i Landinfos nye rapport og oppdatering
om Afghanistan. På tross av dette og på tross av det jeg akkurat
sa: Mener statsråden at Afghanistan er et land det er trygt å returnere
mennesker til?
Statsråd Emilie Mehl [13:27:55 ] : Jeg setter pris på at representanten
trekker fram utfordrende forhold i Afghanistan. Det er også noe
regjeringen er svært opptatt av, og som bl.a. utenriksministeren
jobber mye med, å bedre menneskerettssituasjonen og ta initiativer
for det. Hele verden er opptatt av at vi skal gjøre noe med dette.
Men det denne
saken handler om, er hvordan vi skal behandle asylsøknader fra Afghanistan.
Alle som befinner seg i Norge, har rett til å søke om asyl. Så gjøres
det en individuell vurdering, og de som får avslag basert på de
vurderingene som er gjort av utlendingsmyndighetene, må da altså
returnere. Det er det asylinstituttet vi har, og jeg har tillit
til at utlendingsmyndighetene følger opp det på en god måte.
Tobias Drevland Lund (R) [13:28:47 ] : Jeg har forståelse for
det som blir sagt om individuell vurdering, og noen vil jo også
få opphold, og det er bra. Men med de forhold jeg beskriver, og
som også Landinfo peker på selv, mener statsråden at det fortsatt
er trygt – etter en individuell vurdering – å tvangsreturnere mennesker
til Afghanistan slik situasjonen er nå, hvor vi kan risikere å sende
folk tilbake i døden?
Statsråd Emilie Mehl [13:29:14 ] : Som vi har påpekt gjentatte
ganger, er det utlendingsmyndighetene – Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet
– som vurderer de enkelte søknadene, og som også beslutter eventuelt
å innføre stopp i utreiseplikt hvis situasjonen tilsier det. Jeg
kan ikke gå inn i de vurderingene. Det er riktig at det er delegert
dit, mener jeg, og jeg har full tillit til at de håndterer disse
sakene på en god måte, sånn at vi kan gi beskyttelse til dem som
trenger det, men at vi også returnerer dem som kan vende hjem.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:30:19 ] : Dette er en sak som
på mange måter illustrerer farligheten ved at venstresiden skal
få grep og kontroll over norsk innvandringspolitikk. Det er ille
nok med den naiviteten og den enkle tilnærmingen som sittende regjering
har hva gjelder norsk innvandringspolitikk. Men dersom de ytterliggående
partiene skulle få gjennomslag, vil man som følge av eksempelvis
forslag som dette legge Norge åpent for en massiv innvandring fra
land som Afghanistan.
Vi har erfaring
med det. Det gikk særdeles dårlig i 2015 da man opplevde en massiv
migrasjon til Europa. For Norge var det også en stor problemstilling.
Vi kan ikke utforme norsk innvandringspolitikk på slike premisser
som det Rødt og delvis også SV legger opp til. Det vil være uhåndterbart,
og det vil sette Norge i en svært vanskelig situasjon.
Videre uttrykker
dette på mange måter en mistillit til norsk utlendingsforvaltning,
mistillit til UDI, mistillit til UNE og mistillit til at vi faktisk
håndterer den norske lovgivningen på utlendingsfeltet i henhold
til de vedtak Stortinget har fattet, og den politikken som regjeringen fører.
Det er videre en ganske radikal holdning å innta, for da sier man
at norske myndigheter ikke ivaretar de hensynene man skal gjøre
når man vurderer en asylsøknad. Der håper jeg at partiet Rødt stiller
seg totalt på utsiden av flertallet i denne sal, for vi kan faktisk
ikke praktisere innvandringspolitikk i dette landet dersom det skal
ligge til grunn en slags grunnleggende mistillit til forvaltningen.
Så er det ingen
som er uenig hva gjelder Taliban og det Taliban står for, deres
forferdeligheter, deres avskyelige holdninger og ikke minst på alle
måter den ondskap som de representerer. Da er det litt merkelig
at det samme partiet som i denne sal tar til orde for at vi, på
grunn av Taliban, skal ta imot alle som måtte søke asyl fra Afghanistan,
og gi dem i praksis opphold i Norge, aldri var med på det internasjonale
grepet man gjorde da man grep inn i Afghanistan etter de forferdelige
angrepene i New York på begynnelsen av 2000-tallet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel