Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 2022

Dato: 18.05.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [12:13:45]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Frank Edvard Sve til finansministeren, vil bli besvart av kommunal- og distriktsministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Spørsmål 2, fra representanten Bjørnar Moxnes til utenriksministeren, foreslås etter anmodning fra utenriksministeren flyttet og besvart etter spørsmål 16.

Spørsmål 3, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av utviklingsministeren, som er bortreist. Spørsmålet foreslås etter anmodning fra utenriksministeren flyttet og besvart som siste spørsmål.

Spørsmålene 5 og 6, fra henholdsvis representantene Ola Elvestuen og Hårek Elvenes til forsvarsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmålene 10, 11 og 12, fra henholdsvis representantene Tone Wilhelmsen Trøen, Erlend Svardal Bøe og Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 15, fra representanten Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Frank Edvard Sve til finansministeren, besvares av kommunal- og distriktsministeren på vegne av finansministeren.

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Finansministeren viser til at pengebruken må haldast låg på grunn av fare for inflasjon og auka renter. Dette er også grunngjevinga for at regjeringa no varslar stopp og forseinking i større veg- og anleggsprosjekt. Vidare ser vi at finansministeren ikkje vil kompensere transport-, bygg- og anleggsbransjen for dei ekstremt aukande kostnadane innan drivstoff og alt av byggevarer.

Kan statsråden forklare kvifor dette prinsippet ikkje er gjort gjeldande for eit landbruksoppgjer på over 10 mrd. kr?»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Siden jeg var så forutseende og så at det ikke ville bli så mye muntlig spørretime, rappet jeg et svar fra finansministeren.

De økonomiske anslagene i revidert nasjonalbudsjett viser at norsk økonomi for tiden er inne i en høykonjunktur med lav ledighet og sterk vekst i sysselsettingen. Priser og lønninger stiger, og Norges Bank har varslet flere renteøkninger. Det taler for tilbakeholdenhet i finanspolitikken for å unngå at presset i økonomien forsterkes og renten settes opp enda raskere. For mange familier ville enda høyere inflasjon og en enda større renteøkning redusert kjøpekraften. Høy inflasjon og høye renter nå kan øke faren for et større økonomisk tilbakeslag senere.

Samtidig har vi måttet håndtere nødvendige utgifter til tre kriser i vinter, med en ny runde med pandemi og nedstengninger, økte råvarepriser og konsekvenser av Russlands krig i Ukraina. Vi må også håndtere en situasjon hvor matsikkerhet er en reell utfordring. Med økte og helt nødvendige utgifter over statsbudsjettet gjennom våren og den sterke utviklingen i norsk økonomi er det desto viktigere å holde tilbake på pengebruken nå.

I revidert nasjonalbudsjett prioriterer vi det vi mener er viktigst nå, nemlig trygghet rundt forsvar, beredskap, mat, folks helse og folks økonomi. Bruker vi for mye penger over statsbudsjettet nå – også på nye støtteordninger – er risikoen stor for at støtten og mer til vil spises opp av ytterligere renteøkninger.

Utgangspunktet må være at bedrifter som opererer i vanlige markeder, klarer seg uten statlig støtte. I de fleste næringer kan bedriftene i stor grad selv påvirke sine inntekter i markedet. Jordbruksnæringen har ikke samme muligheter som andre næringer til å velte økte kostnader over i markedet, bl.a. på grunn av målprissystemet i jordbruksavtalen. Når vi står overfor høy kostnadsvekst på råvarer, kommer vi ikke utenom at det vil slå inn i jordbruksoppgjøret.

De siste to årene har staten bidratt med mange former for støtteordninger i forbindelse med krisene vi har stått overfor, men selv om dette har vært nødvendig, er denne formen for statsstøtte ikke vanlig, det er heller unntaket.

Roy Steffensen hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: La det vere heilt klart: Det at landbruket får støtte til dei utfordringane som landbruket har, er iallfall underteikna veldig einig i, for det har noko å gjere med å sjå dei utfordringane som har kome på grunn av skyhøge drivstoffprisar. Det er ikkje sånn at landbruket kan stoppe å køyre traktoren, han må køyrast når han skal. Men sånn er det òg i transportnæringa, og sånn er det i bygge- og anleggsbransjen i tillegg. Det er jo ikkje sånn som det vert sagt, at ein kan ta det igjen i marknaden, for problemet no er at det ligg – i det offentlege spesielt – veldig mange langtidskontraktar som mykje av næringa ikkje kjem seg ut av.

Ser ikkje statsråden dei store utfordringane som kan kome med at det vert nedskalering av sysselsette, spesielt i distrikta, der både transportnæringa og bygge- og anleggsbransjen er nokre av dei viktigaste næringane i distrikta?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er jo interessant – og jeg vil også si gledelig – hvis det er sånn at Fremskrittspartiet nå er enig i at det er nødvendig å gi et inntektsløft til landbruket. En skal ikke lenger tilbake enn til behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst, der Fremskrittspartiet altså hadde forslag til bevilgninger som lå 1,5 mrd. kr under det som vi sikret flertall for ved behandlingen av statsbudsjettet.

Dette handler om den store kostnadsøkningen som har vært, men det handler også om å starte jobben med å tette inntektsgap mellom jordbruket og en del andre grupper i samfunnet. Grunnleggende sett handler det om å sikre grunnlaget for matproduksjonen i Norge, i en uforutsigbar tid i Europa, og legge til rette for at vi bruker jordbruksarealer rundt omkring i Norge på en god måte. Derfor har det vært helt nødvendig i den situasjonen som vi nå er i, å foreta et ekstraordinært løft knyttet til jordbruksnæringen. Når det gjelder andre næringer, er vi… (presidenten avbryter).

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når eg høyrer på statsråden, har statsråden gløymt at då vi kom utover hausten i fjor, skjedde den dramatiske endringa i straumprisane – og ikkje minst i dieselprisane, som har gått til himmels – og ein burde ha fått med seg at Framstegspartiet fremja fleire forslag om å kutte ned avgifta på drivstoff og på straum, som hadde hjelpt landbruksnæringa, men òg alle andre bedrifter i dette landet med den utfordringa som er. Regjeringa har valt å støtte landbruksnæringa, men har altså gløymt transport- og anleggsbransjen, som ikkje berre er dobbelt så stor, men kanskje både to og tre gonger så stor som landbruksnæringa.

Så igjen: Kvifor gjev ein den støtta? Kvifor innser ein at ein er nøydd til å dekkje drivstoff- og straumutgiftene som har kome, til landbruksnæringa, men ein gjer det ikkje for resten av næringslivet, og då spesielt transport- og anleggsbransjen? Kvifor gjer ein ikkje det?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jordbruket har noen særegne utfordringer, som jeg allerede var inne på i mitt første svar, som ikke andre næringer har, knyttet til å ha mulighet til å velte en kostnadsøkning over i markedet, bl.a. knyttet til det målprissystemet som en har.

Det er selvsagt slik at vi er opptatt av å se på hvordan utviklingen er innenfor ulike næringer. En av de største utfordringene som både arbeidsfolk og bedrifter rundt omkring i Norge vil kunne møte, er hvis vi ikke får pris- og kostnadsveksten under kontroll. Hvis vi ser på de tallene som Nav la fram i dag, er nettopp knapphet på arbeidskraft, bl.a. innenfor bygg og anlegg, en av de store utfordringene som en peker på. Derfor må vi sørge for å planlegge fornuftig og sørge for – i en situasjon med høykonjunktur – å ta noe av temperaturen ned. Vi er selvsagt opptatt av å følge tett med på hva som er utviklingen i næringen framover, og å komme med eventuelle nye tiltak hvis det skulle være behov for det.

Presidenten: Spørsmål 2 og spørsmål 3 er flyttet og vil bli besvart etter spørsmål 16. Vi går da til spørsmål 4.

Spørsmål 4

Sofie Marhaug (R) []: «I Norge beskytter vi viktige naturområder gjennom vern. Vernet skal bidra til bevaring av både natur, arter og økosystemer. Noen områder vernes strengere, som naturreservater, og det er strenge regler for aktivitet i områdene. Imidlertid kan forvaltningsmyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene, bl.a. dersom hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Hva mener statsråden er vesentlige samfunnsinteresser som kan tilsidesette lovens strenge vern?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker for et både godt og viktig spørsmål om i hvilke situasjoner man kan sette vernetiltak til side.

Jeg vil først slå fast at vern er svært viktig for denne regjeringen. Vi har slått fast i Hurdalsplattformen at både klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og vi jobber med å utvikle både naturbudsjett og naturrisikovurderinger for å få bedre grep om naturens egenverdi. Det er ingen tvil om at den faktoren vil det legges større og større vekt på framover.

Så til spørsmålet: Når er det da at man kan gjøre unntak? Det er i utgangspunktet tre kategorier:

  • Det er der det vurderes slik at det er vesentlig samfunnsinteresse i å gjøre det – det kommer jeg tilbake til.

  • Det er sikkerhetshensyn. Det kan f.eks. være ras- og skredsikring.

  • Det er tiltak som ikke påvirker verneverdiene vesentlig, altså at det har skjedd noe etter vernevedtaket som gjør at en bestemt type begrensede tiltak egentlig ikke utfordrer selve verneverdien.

Men jeg forstår at det ikke er det som er spørsmålet; det handler om der hvor man gjør større inngrep i det som er vernet. Sannheten er at det spørsmålet er en skjønnsmessig vurdering i forhold til verdien av de andre fordelene man oppnår. Det er vanskelig å gi et helt vitenskapelig svar på. Det kan f.eks. være slik at man noen ganger mener at det er riktig å framføre jernbane i et område, selv om det har en viss negativ innvirkning på verneverdiene, fordi man ved å få den jernbanen fritar veldig mye annen transport fra vei. Da må man gjøre et helhetlig regnskap for den samlede effekten av dette.

Det jeg kan forvisse representanten Marhaug om, er at man vil legge stadig mer vekt på at det skal være en ganske høy terskel – eller en svært høy terskel, vil jeg si – for å gjøre den typen unntak. Det vil nok i stadig større grad også være slik som er tilfellet i en pågående sak – som jeg ikke skal gå inn på i detalj, som er til forvaltning nå – hvor det også er snakk om å finne et erstatningsareal, hvor man verner noe i stedet for et tilsvarende økosystem som gjøres tilgjengelig der det har vært vurdert et større inngrep.

Det er et viktig spørsmål. I utgangspunktet er vernet ment for evigheten, det er en del av en samfunnskontrakt både med dem som var til stede da vernet ble gjort – fordi man vernet noe og bygde ut noe annet – og med framtiden. Man skal tenke seg nøye om som stat før man tillater inngrep.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret. Jeg spør fordi det stadig dukker opp saker der vernet må vike – stikk i strid med hva folk flest tenker på som vern, nemlig at det ikke går an å verne bare litt; naturinngrep er uerstattelige. Arealnedbygging er et enormt problem, kanskje ikke først og fremst på grunn av jernbane, som statsråden var inne på, men presset kommer kanskje snarere fra andre hold, som vindkraftutbygging, datasentre og motorveier – for å nevne noe som er spesielt relevant nå. Helt konkret tenker jeg på ett eksempel: Statsforvalteren i Innlandet har gitt Nye Veier AS dispensasjon til å bygge firefelts motorvei i bro gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune. Derfor lurer jeg på om statsråden mener at det å kjøre i en hastighet på 110 km/t er så nødvendig for samfunnet at det er riktig å sette vernet til side og bygge ned vernet natur, slik som nå skal skje i Lågendeltaet på E6 i Lillehammer.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg forsto at representanten ville komme til Lågendeltaet, noe som ikke er unaturlig. Det er en sak som er til behandling nå, hvor det har vært innsigelser, og hvor dette er til vurdering. Det er lurt at jeg ikke sier så mye her akkurat nå, bortsett fra å anerkjenne at det er en kjent problemstilling, og at det i den saken nettopp legges en føring for at man skal finne et erstatningsareal, altså at det blir opp til Nye Veier å finne et annet areal som kan gis den tilstanden som det naturen som bygges ned, mister. Om det er et tilstrekkelig tiltak, er det ulike syn på, det er i hvert fall i prinsippet et forsøk på å innføre et slikt prinsipp om erstatning.

Når vi snakker framover, har jeg lyst til å understreke at samferdselsministeren, som er til stede, og flere fra regjeringssiden har signalisert at vi nettopp ønsker å se på det med litt nye øyne, at det har vært veldig mye bygging av store firefelts motorveier med 110 km/t og for lite hensyn til det tap av naturverdier og også den klimakostnaden det har. Det vil vi se på med friske øyne framover. I nær framtid vil samferdselsministeren kommunisere mer rundt dette.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret. Det er veldig bra hvis man ser på dette på nytt og setter vernet høyere, for naturen er uerstattelig. Man snakker om erstatningsarealer: Det er jo noen økosystemer som ikke kan erstattes på den måten som statsråden antyder. Vi vet også at klimakrisen forsterkes av naturkrisen. Det er en av konklusjonene i FNs siste delrapport: Når vi bygger ned naturen, bygger vi ned naturens egne CO2-lagre.

Det bringer meg videre til et annet eksempel – for jeg synes det er interessant å høre hva miljø- og klimaministeren mener om noen av disse motorveiprosjektene – og det er Hordfast og ferjefri E39. Her har Statens vegvesen selv innrømmet at de ikke har tatt hensyn til klimaeffekten av nedbygging av myr. Denne veien skal altså gå tvers gjennom Reksteren, gjennom urskog. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden kan forsvare en slik nedbygging i et natur- og klimaperspektiv.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det statsråden føler behov for å forsvare og har tenkt å forsvare mange ganger framover, er de vedtak som fattes i denne regjeringens periode. Der kan jeg garantere at det i samråd med den herværende samferdselsministeren kommer til å legges betydelig mer vekt på nettopp disse aspektene, fordi vi faktisk har sagt at vi skal ha et naturregnskap som skal kartlegge den samlede naturkapitalen i Norge, og at vi i større grad i bokstavelig forstand skal sette en pris på natur: Det skal ha en kostnad å bygge ned verdifull natur. Det er helt riktig at myr er verdens beste og billigste karbonfangstanlegg, det koster formodentlig en titusendedel av et industrielt karbonfangstanlegg å la myren forbli myr. Det er en faktor som må tillegges betydelig høyere vekt enn det vi så i utbyggingen den forrige regjeringen sto for. Der har det vært mye tut og kjør – bokstavelig talt. Derfor er det viktig av både naturhensyn og økonomiske hensyn å se på helheten i dette, men med hensyn til å gå inn i enkeltprosjekter, kommer vi tilbake til det i mer egnede former i relativt nær framtid.

Spørsmål 5

Fra representanten Ola Elvestuen til forsvarsministeren:

«I inneværende langtidsplan for forsvarssektoren vedtok Stortinget å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen. I statsbudsjettet for 2022 står det at det pågår flere parallelle utredninger i Forsvaret, og at regjeringen vil komme med et helhetlig forslag til hvordan dette bør ivaretas.

Hva har siden blitt gjort for å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen, og vil statsråden sørge for at en utredning av Haslemoen er med i grunnlaget for vurderingene av hvilke investeringer som skal gjøres på Terningmoen?»

Spørsmål 6

Fra representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren:

«Hvordan vurderer statsråden NATOs nye strategiske konsept, sett i lys av Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring i Ukraina?»

Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 7

Mahmoud Farahmand (H) []: «Riksvei 36 er hovedaksen mellom E18 og E134. Dette er vurdert som en viktig akse for næringslivet og beboerne i Grenlandsregionen og fylket. I Nasjonal transportplan 2022–2033, som ble vedtatt under Solberg-regjeringen, ble strekningen mellom Skjelsvikdalen og Skyggestein prioritert for utbygging. Formannskapet i Porsgrunn har fattet et vedtak som ser ut til å sette en stopper for planarbeidet med riksvei 36 gjennom Grenland, noe som kan medføre at hele prosjektet må utsettes eller avlyses.

Hva er statsrådens vurderinger av denne situasjonen?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Riksvei 36 Skjelsvik–Skyggestein er i Nasjonal transportplan 2022–2033 forutsatt delvis bompengefinansiert med mulig oppstart i slutten av første seksårsperiode. Statens vegvesen har nylig lagt fram sitt forslag til porteføljestyring, hvor dette prosjektet har fått prioritering nr. 19 av i alt 20 store veiprosjekter. Planavklaringen i dette prosjektet har kommet relativt kort, og Statens vegvesen betrakter derfor veiprosjektet som umodent.

For å få sammenhengende og helhetlige løsninger er det viktig at hele strekningen utredes i forbindelse med igangsatt kommunedelplanarbeid. Jeg er også kjent med at formannskapet har fattet et vedtak i Porsgrunn knyttet til høring av Statens vegvesens forslag til planprogram. Så vidt jeg er kjent med, pågår det nå dialog mellom partene for å finne en løsning, og jeg håper selvfølgelig at det fører fram.

Det er helt avgjørende at partene kommer til lokal enighet. Det er en forutsetning for å kunne realisere disse lokale prosjektene at det er tilslutning, for dette er også delvis bompengefinansiering. Det vil ikke være mulig å finansiere en løsning for rv. 36 som Porsgrunn kommune og Skien kommune ikke støtter. Derfor er det viktig at dette kommunedelplanarbeidet som skal igangsettes, sikres et bredt beslutningsgrunnlag.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg ser at statsråden påpeker viktigheten av lokal enighet. Da må jeg nesten spørre: Dersom lokal enighet ikke oppnås i dette tilfellet, er det nærliggende å anta at statsråden eller departementet velger å utsette eller avlyse prosjektet, gitt de signaler som har kommet tidligere i dag, med tanke på budsjett og penger? Jeg vet at dette er ganske krevende spørsmål, for det er jo stort sett bare Arbeiderparti-ordførere i regionen, men jeg må også understreke, slik statsråden gjorde, viktigheten av denne veien for næringslivet, lokalbefolkningen og hele fylket.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det ville være uriktig av meg å gi noen prosjekter forrang eller verne noen i så måte nå, men det er i alle fall sånn at de prosjektene som er inne i en bypakkesammenheng med bompengefinansiering, selvfølgelig har en egen prosess, så det vil jo bli prosessen med bypakken som vil avgjøre det. Selvfølgelig vil vi i statens portefølje måtte prioritere disse prosjektene, men jeg kan ikke nå på stående fot si eksakt når vi kan klare å få til det.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker igjen. Jeg må også stille et annet spørsmål. Statsråden kom meg litt i forkjøpet i sine resonnementer – dette gjelder bypakken. Den nye riksveien er, slik statsråden påpekte, tett knyttet opp mot Bypakke Grenland. Har man vurdert å la prosjektet stå på egne bein?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er ikke kjent med om den typen vurderinger har vært gjort, men jeg kan legge til at jeg er kjent med at man andre steder i landet, ved at det har oppstått problematikk knyttet til å få gjennomført bypakken, har gjennomført strekningsvise prosjekter. Jeg har ingen kunnskap om eller noe å bidra med i så måte knyttet til dette prosjektet per nå.

Spørsmål 8

Anna Molberg (H) []: «I revidert nasjonalbudsjett kutter regjeringen 264 mill. kr til arbeidsmarkedstiltak fordi det forventes vekst i sysselsettingen i år. Kuttet innebærer i praksis 4 700 færre plasser i gjennomsnitt per måned i andre halvdel av 2022. For bare noen måneder siden kom regjeringen med en såkalt jobbpakke der det bl.a. skulle opprettes 1 000 flere tiltaksplasser. Den forrige statsråden begrunnet dette med at det var et enormt behov for slike prioriteringer, og det skulle satses sterkt.

Hvorfor snur regjeringen tvert om nå?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Situasjonen i arbeidsmarkedet er klart bedre enn anslagene som lå til grunn for budsjettet i fjor høst. Derfor foreslår vi å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

I 2021 ble tiltaksbevilgningen økt betraktelig som følge av høy arbeidsledighet under koronapandemien. Regjeringen Solberg foreslo i budsjettet for 2022 reduksjon i tiltaksbevilgningen fra nivået i 2021. Da vår regjering tiltrådte, foreslo vi en økning i bevilgningen tilsvarende 1 000 plasser sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Det var da fortsatt betydelig usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet, bl.a. på grunn av koronasituasjonen.

I 2022 har utviklingen på arbeidsmarkedet vært bedre enn tidligere anslått. Etter at regjeringen fjernet alle forskriftsfestede tiltak mot covid-19 i februar, har ledigheten falt raskt. Ved utgangen av april utgjorde den registrerte arbeidsledigheten 1,9 pst. Vi må helt tilbake til før finanskrisen i 2008 for å finne et tilsvarende lavt nivå.

Utsatte grupper er prioritert i arbeidsmarkedspolitikken. Regjeringen viderefører prioriteringen av unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, herunder fordrevne fra Ukraina.

Vi vil i statsbudsjettet til høsten komme tilbake til hvordan vi kan bedre oppfølgingen av unge som står utenfor arbeidslivet, slik vi også varslet i regjeringsplattformen.

Antall personer som har vært sammenhengende helt ledige i minst seks måneder, er mer enn halvert siden mai 2021, og ved utgangen av april 2022 var langtidsledigheten på samme nivå som i april 2019. Arbeidsledige som har behov for ekstra støtte før de kan komme ut i jobb, kan delta i arbeidsmarkedstiltak. Antallet ledige stillinger er rekordhøyt, og bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft. Med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det flere som kan finne en jobb på egen hånd.

Vi er inne i en høykonjunktur. Arbeidsmarkedspolitikken inngår i den samlede økonomiske politikken, og det er lang historikk for å øke innsatsen i dårlige tider. Skal vi kunne øke innsatsen i dårlige tider, må vi sørge for å redusere innsatsen i gode tider. Slik situasjonen er i arbeidsmarkedet nå, er det etter regjeringens vurdering riktig å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Det er jo helt naturlig at man kutter i bevilgninger i revidert budsjett dersom man ser at det ikke er behov for dem lenger, men spørsmålet her er om det faktisk stemmer når det kommer til arbeidsmarkedstiltak. Vi står i en situasjon, som statsråden var inne på, der norsk næringsliv opplever akutt mangel på arbeidskraft. Nav anslår at det mangler arbeidskraft som tilsvarer mer enn 70 000 personer. Samtidig er det nesten 80 000 unge som står utenfor både jobb og utdanning.

Den forrige arbeids- og inkluderingsministeren varslet i november at regjeringen har planer om å øke antallet tiltaksplasser betydelig i årene framover, og at styrkingen i statsbudsjettet for 2022 «bare er første steg på veien». Hvilke kalkuleringer har regjeringen gjort som tilsier at det er et mindre behov for tiltaksplasser nå?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg nevnte i mitt forrige svar, har vi redusert dette noe nettopp på grunn av at vi er i en høykonjunktur, og at antallet ledige er rekordlavt. Vi har likevel økt i forhold til det som regjeringen Solberg la fram i sitt budsjett, så dette er en justering.

Jeg har lyst til å peke på at det er klart at med så høy etterspørsel etter arbeidskraft som vi har nå, og med så lav ledighet som vi har, har vi også en stor mulighet for å inkludere flere arbeidsledige. Jeg er sikker på at mange arbeidsgivere som trenger folk nå, går en ekstra runde og gir sjansen til søkere som ellers ikke ville nådd opp, og at vi kan ha et godt samarbeid i arbeidslivet, også med arbeidsgivere og Nav, for å gi de riktige kvalifikasjonene.

Spørsmål 9

Tobias Drevland Lund (R) []: Mitt spørsmål er, så enkelt og så vanskelig:

«Vil statsråden foreta seg noe for å hindre nedleggelse av hjelpemiddelsentralen i Telemark?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som representanten Drevland Lund er klar over, har det de siste årene pågått en omfattende utredning og beslutning om å samlokalisere de to hjelpemiddelsentralene i Vestfold og Telemark, som nå har lokaler i Sandefjord og i Skien.

Lokalene i Sandefjord og Skien er ikke egnet for det etaten mener er nødvendig for å tilby brukerne gode tjenester og drive en effektiv hjelpemiddelforvaltning. Sentralene har behov for omfattende verksted-, lager- og oppstillingsareal i tillegg til ordinært kontorareal. Det ble besluttet å finne nye lokaler for en samlokalisert hjelpemiddelsentral når leiekontraktene for begge nåværende lokaler går ut i 2023.

Som jeg svarte representanten Bård Hoksrud 6. april, og representanten Tobias Drevland Lund 29. april i år, på skriftlige spørsmål om dette, er det nå inngått leiekontrakt om et nytt bygg i Larvik-området med innflytting høsten 2023. Beslutningen om dette er, som jeg tidligere har svart representanten, tatt etter en omfattende utrednings- og anskaffelsesprosess, som startet i 2019.

Nav hjelpemidler og tilrettelegging bistår brukere med tilrettelegging og fysiske hjelpemidler. Det er kommunen som i de aller fleste saker kartlegger brukerens behov, og det er et fåtall brukere med hjelpemiddelbehov som trenger å møte til konsultasjon og fysisk utprøving ved en hjelpemiddelsentral.

Brukernes førstelinjetjeneste er kommunen. Har brukeren komplekse behov, håndteres dette som regel av hjelpemiddelsentralens ansatte i samarbeid med kommunens ansatte. Hjelpemiddelsentralen vil ofte i slike saker yte tjenester ute i de kommunene.

Fullmakt til å beslutte organisering og lokalisering av arbeids- og velferdsetaten er lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet etter NAV-loven § 3 annet ledd.

Arbeids- og velferdsetaten er en stor, kompleks og svært desentralisert etat. Derfor la også Stortinget, da NAV-loven ble vedtatt, vekt på at spørsmål om organisering og lokalisering av etatens mange enheter og tjenester må ligge til direktoratet. Det er etaten som har nødvendig faglig kompetanse til å utrede og beslutte hvordan virksomheten kan tilby gode tjenester til brukerne og sørge for god kvalitet og effektiv drift.

Arbeids- og velferdsetaten har besluttet å samlokalisere hjelpemiddelsentralene i Vestfold og Telemark etter en nøye vurdering av ulike hensyn som skal sikre gode tjenester til brukerne og en effektiv forvaltning. Det er nå inngått leiekontrakt som sikrer hensiktsmessige lokaler, og som ivaretar de behov etaten mener er nødvendig for en god hjelpemiddelforvaltning framover. Ansvaret for dette er lagt til arbeids- og velferdsetaten, som har nødvendig kompetanse og faglig innsikt til å utrede og beslutte slike saker.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.

På mandag møtte jeg Åsne Steinstad, som levde et helt vanlig liv fram til hun som 26-åring fikk en akutt hjernebetennelse som forandret alt. Hun overlevde sykdommen, men fikk alvorlige hjerneskader. Åsne bor nå på Tamburlund i Skien og kan verken gå, spise eller snakke. Mor til Åsne kunne fortelle meg om et godt og nært samarbeid med nettopp hjelpemiddelsentralen i Skien, som ligger bare et par kilometer unna. Hun frykter konsekvensene for datteren når planen nå er å legge ned sentralen i Skien og sentralisere den til Larvik. For Åsne og alle de andre telemarkingene som er avhengig av hjelpemiddelsentralen, vil det bety at Telemark som eneste fylke i Norge ikke skal ha en egen hjelpemiddelsentral. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Synes hun dette er greit?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er veldig klar over den gode hjelpen som hjelpemiddelsentraler over hele landet tilbyr brukerne. Jeg er veldig glad for at vi har et så godt utbygd hjelpemiddeltilbud til de brukerne som trenger det, nettopp fordi de da får muligheten til å leve et godt liv.

Så er hjelpemiddelforvaltningen også en kompleks logistikkorganisasjon, der effektive innkjøp, god vareflyt og gjenbruk av hjelpemidler er viktig både for god kvalitet og for effektiv drift. Mye utprøving og tilrettelegging skjer ute i kommunene eller hos bruker, men noen brukere vil også, som nevnt bl.a. her, behøve å besøke sentralen. Da er det jo slik at når dette åpner i 2023, vil noen brukere som allerede kanskje har litt lang vei til Skien, også få ekstra reisevei – det er klart. Det viktige, synes jeg, er at hjelpemiddelsentralene fortsetter å ha en sentral rolle i de sakene som krever spesialisert kompetanse.

Tobias Drevland Lund (R) []: Nå er statsråden nettopp inne på det, at for noen vil dette innebære opp mot 40 minutter ekstra reisevei. La meg minne om at reisende fra øvre Telemark allerede i dag må reise opp mot to og en halv time for å komme seg til hjelpemiddelsentralen.

For å sitere statsrådens partifelle, ordfører i Skien, Hedda Foss Five:

«Med nytt vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting om splitting av fylkeskommunen, så vil den logiske beslutningen da være at denne fusjonen av hjelpemiddelsentralen nå stanses.»

Jeg er helt enig i uttalelsene til ordfører Foss Five. CP-foreningen i Telemark har protestert, Handikapforbundet har protestert, Pensjonistforbundet har protestert, og nærmest et samlet politisk miljø er mot nedleggelsen av sentralen og står bak uttalelsen til ordføreren.

Vil statsråden benytte seg av muligheten hun har som øverste ansvarlig statsråd til å hindre at sentralen legges ned, og sikre en hjelpemiddelsentral for Åsne og resten av Telemarks befolkning også for framtiden?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg tenker at noe av dette inngår også i en litt større debatt, og det handler om faglighet og også muligheten til å ha tillit til de etatene som gjør dette. Arbeids- og velferdsetaten er en stor, kompleks og veldig desentralisert etat. Det er 280 lokale Nav-kontor rundt omkring i landet, og jeg har veldig stor tillit til at de bruker sin faglighet til det beste for brukerne.

NAV-loven § 3 annet ledd sier at etaten skal være til stede der direktoratet selv bestemmer, og det er i proposisjonen til NAV-loven framhevet å gi etaten frihet nettopp til å bestemme organiseringen selv, ut fra det den finner formålstjenlig. Det er ikke blitt brukt en instruksjonsmulighet tidligere i tilsvarende lokaliseringsspørsmål eller organisasjonsendringer i etaten.

Spørsmål 10

Fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen til helse- og omsorgsministeren:

«I revidert nasjonalbudsjett bevilger ikke regjeringen mer midler for å sikre fastlegeordningen. Det er ingen sammenheng mellom helseministerens løfter om fastlegeordningen, før og rett etter valget, og det hun nå prioriterer. Etter at Solberg-regjeringen la frem sitt budsjett høsten 2021, har utfordringene knyttet til fastlegeordningen forverret seg. Dette understrekes av Helsedirektoratets oppfølgingsrapport om handlingsplanen for allmennlegetjenesten i februar 2022.

Hvordan vil statsråden sikre fastlegeordningen uten å styrke den ytterligere i 2022?»

Spørsmål 11

Fra representanten Erlend Svardal Bøe til helse- og omsorgsministeren:

«Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med hvordan vi skal klare å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen avvikle Eldreombudet slik at landets eldre mister sitt viktigste talerør og sin vaktbikkje.

Mener statsråden avviklingen av Eldreombudet styrker eller svekker arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn og ivaretakelsen av eldre sine rettigheter?»

Spørsmål 12

Fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«I Smaalenenes Avis kan man lese at fastlegen i Mysen er forsvunnet. Det betyr at mange pasienter ikke får fornyet resepter eller får den legehjelpen de trenger. Heldigvis er det noen nylig pensjonerte leger som sier de kan jobbe som vikar på dagen for legekontoret til fastlegen er tilbake, men for å få betalt må man ha avtale med Helfo. Ventetiden er lang, og byråkratiet setter en stopper for å tilby rask legehjelp.

Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en «fast track»-ordning, slik at folk får den legehjelpen de har krav på?»

Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 13

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg har gleda av å stille følgjande spørsmål til næringsministeren – som handlar om næringsretta forsking:

«Korleis er tilfanget av søknader av høg kvalitet frå næringslivet om midlar frå ulike statlege ordningar for næringsretta forsking så langt i 2022 samanlikna med tidlegare år, og korleis vil regjeringa legge til rette for å auke statlege bidrag tilpassa ein eventuell auka pågang?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er Forskningsrådet som mottar de aller fleste søknadene om forskningsstøtte fra næringslivet. Innen 9. mars i år hadde Forskningsrådet mottatt 183 søknader om innovasjonsprosjekter fra næringslivet. Sammenlignet med 2021 er det en nedgang på 18 pst., men det er fremdeles høyere enn de tre årene før pandemien.

Det er litt for tidlig å si hvorfor dette endres. Det kan tenkes at det nå er betydelig høyere aktivitet i næringslivet, i bedriftene og i norsk økonomi – at to år med pandemi gjør at en har prioritert og tenkt litt annerledes, og at det nå er fullt fokus på å komme tilbake igjen i ordinær drift. Dette kommer vi til å følge veldig nøye med på, for det er viktig også når det går godt i norsk økonomi – mange bedrifter sliter med å få unna alle oppgavene – at vi fortsatt har langt framme at vi må drive med forskning, utvikling og innovasjon for å styrke konkurransekraften vår over tid. Dette kommer jeg til å følge nøye med på.

Så kan jeg legge til at disse søknadene, 183 stykker fram til 9. mars, nå blir vurdert, både av Forskningsrådet og av ulike paneler som er satt sammen av norske og utenlandske forskere. Det arbeidet er ennå ikke ferdig, og derfor kan vi ikke si noe om kvaliteten på disse søknadene sammenlignet med tidligere år.

I tillegg finansierer SkatteFUNN er stort antall forskningsprosjekter. SkatteFUNN-ordningen, som det er bred enighet om i Stortinget, er en veldig god ordning. Der er fristen 1. september med behandling i inneværende år. Selv om bedriftene kan søke hele året, kommer de fleste søknadene kort tid før fristen. Derfor er antall prosjekter som har kommet inn så langt i år, ingen god indikasjon på det totale antallet vi forventer vil komme i 2022, så det kan jeg dessverre ikke si noe mer om på nåværende tidspunkt.

Til slutt kan jeg forsikre representanten om at forskning i næringslivet er høyt prioritert av denne regjeringen, og vi vil komme tilbake til forslag til bevilgninger til næringsrettet forskning i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar statsråden for svaret. Eg trur vi er einige om at det er gledeleg at det no er eit auka trykk på næringsretta forsking, slik det har vore dei to siste åra.

Dette spørsmålet var førebudd og sendt inn før revidert nasjonalbudsjett kom på torsdag – det kom omtrent samtidig med at spørsmålet vart sendt. Det vi ser der, er at det kjem nokre nye framlegg frå regjeringa som eg ser på som noko urovekkjande. For det første er det føreslått kutt i midlane til næringsretta forsking på både budsjettet til Næringsdepartementet og Landbruksdepartementet. Det er føreslått kutt og utsetjing av eit stort prosjekt som vi veit er viktig for heile forskingsmiljøet i Noreg, Ocean Space Centre, og det er òg varsla ganske dramatiske moglege kutt i Forskingsrådet.

Eg vil gjerne utfordre statsråden: Med det som no kjem av kutt, med også varsel om framtidige kutt i Forskingsrådet, kva kan vi gjere for å unngå at dette får negative konsekvensar for det næringslivet som no er innstilt på auka satsing på forsking, særleg knytt til dei små bedriftene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er viktig at det forskes både i offentlig og i privat sektor. Det har vært høye bevilgninger til forsking, utvikling og innovasjon, og det kommer det til å være også under denne regjeringen. På Nærings- og fiskeridepartementets område bevilges det 2,2 mrd. kr til Forskningsrådet.

Det er riktig at det i RNB er foreslått et mindre kutt på 22,6 mill. kr av et budsjett på 2 200 mill. kr. Det skyldes at regjeringen er opptatt av å begrense oljepengebruken i en tid da det går veldig godt i norsk økonomi. Vi vil ikke bidra til økt press på inflasjon og rente, som vil gå ut over konkurransekraften til norsk næringsliv. Det er en ærlig sak. Men det bevilges mye til forskning.

Når det gjelder Ocean Space Centre, er det ingen tvil om at det prosjektet skal gjennomføres. Det er et meget solid og bra prosjekt som det er bred enighet om at skal bygges, men i en tid da byggekostnader skyter i været, må også statens og fellesskapets midler prioriteres. Derfor har regjeringen sagt at vi trenger noe lenger tid på å realisere dette prosjektet – men at det skal bygges, er det ingen tvil om.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg konstaterer at forsking har blitt ein salderingspost når regjeringa no skal gjere innstrammingar i budsjettet. Det synest eg er uheldig og synd.

Det er sagt at dette skal vere ei regjering for vanlege folk. No har ein funne 10 mrd. kr ekstra til landbruket og kutta i forsking, sjølv om det er dobbelt så mange som jobbar med forsking som med landbruk i dette landet. Forskarar er også vanlege folk, vil i alle fall eg hevde og påstå.

Eg vil til slutt spørje statsråden om kva dette eigentleg betyr for dei ambisjonane som er slått fast i Hurdalsplattforma. Der er det sagt at regjeringa vil leggje fram ein strategi for forsking og utvikling i næringslivet, og at det skal utgjere 2 pst. av BNP innan 2030, at ein skal auke forskingsandelen i departementa, utvide satsinga på framifrå FoU-miljø og etablere nye forskingsmiljø i internasjonal toppklasse knytt til næringsklynger – samtidig som ein no kuttar i forsking.

Står desse ambisjonane fast? Er det eit mål for statsråden å få til denne veksten i åra framover?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ingen tvil om at ambisjonene ligger fast, og at det er et mål å øke bevilgningene til forskning, men de satsingene må vurderes opp mot andre satsinger og det til enhver tid økonomiske handlingsrommet enhver ansvarlig sittende regjering har. Derfor har vi vurdert det sånn vi har vurdert det.

Jeg synes ikke det er grunnlag for å si at en endrer rammevilkårene for forskning vesentlig. Forskningsrådet har årlige bevilgninger på rundt 11 mrd. kr. Økningen i fjor var på nesten 5 pst., dvs. 2 mrd. kr opp, så de beskjedne kuttene som foreslås nå, bør likevel kunne tilsi at en får veldig mye god forskning for de midlene.

Så er det selvfølgelig viktig at midlene brukes bra. Som representanten er kjent med, er det utfordringer i Forskningsrådet knyttet til avsetninger og merforbruk. Det handler ikke om kutt, vi har ikke foreslått kutt der, men dette må ryddes opp i. Det er forskings- og høyere utdanningsministeren i full gang med. Vi må også se på hvordan vi kan mobilisere mer privat forskningsinnsats i næringslivet i årene framover, og der kan vi helt sikkert samarbeide.

Spørsmål 14

Geir Jørgensen (R) []: «Regjeringa har i Hurdalsplattformen gått inn for å øke Norges sjølforsyningsgrad. Økt norsk sjølforsyningsgrad kan i dag best oppnås ved økt planteproduksjon og en overgang fra importavhengig kraftfôr til utmarksbeite og fôr på norske ressurser og areal.

Hvordan vil statsråden gjennom jordbruksoppgjøret stimulere til at vi får opp sjølforsyningsgraden og får produsert mer norsk mat på norske ressurser?»

Statsråd Sandra Borch []: Jordbruksoppgjøret i 2022 landet gledelig nok med en avtale den 16. mai, etter intense, men konstruktive forhandlinger mellom jordbrukets faglag og staten. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordrer produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av matvarer som befolkningen etterspør.

Avtalen som nå er inngått, gir trygghet for at norske bønder får dekket den ekstraordinære kostnadsveksten og får betydelig løftede inntektsmuligheter allerede fra inneværende år. Med det er jordbruksoppgjøret et viktig bidrag for å sikre norsk matforsyning og norsk mat på norske ressurser.

Regjeringen er tydelig på at vi ønsker å drive en politikk som skal bidra til mer norsk matproduksjon og ikke minst også økt selvforsyningsgrad. Vi ønsker et landbruk som er bærekraftig og klimavennlig, og som sikrer god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning. Dette har vi vist gjennom årets jordbruksoppgjør. Et lønnsomt norsk landbruk er et fundament for nasjonal matvareberedskap, og matproduksjonen kan ikke skrus av eller på når behov brått oppstår. Det krever lønnsomhet i næringen over tid, og at vi tar vare på produksjonsgrunnlaget. Da må vi fortsette å utvikle og styrke norsk matproduksjon i hele landet, med de forutsetningene vi har fra sør til nord.

Jordbruksavtalen vi inngikk dagen før grunnlovsdagen, innebærer at kornprisen øker betydelig. Det er viktig for å styrke økonomien i kornproduksjonen, som er vesentlig for den norske selvforsyningen. Videre styrkes produksjonen av sau og ammeku betydelig. Det sikrer at gress- og beiteressurser blir utnyttet til matproduksjon.

Om få dager skal proposisjonen om jordbruksoppgjøret legges fram. Jeg ser fram til Stortingets behandling av det.

Geir Jørgensen (R) []: I Hurdalsplattformen varsler regjeringen en opptrappingsplan for å øke norsk selvforsyning opp til 50 pst. Det er ambisiøse mål som også vi i Rødt deler, men det er en lang vei å gå. I 2021 gikk det med to millioner tonn kraftfôr. Halvparten gikk i drøvtyggere som ku og sau, og resten gikk til svin og kylling. Det er vanskelig å se at årets jordbruksoppgjør i seg selv er med og kan redusere andelen importert kraftfôr, som også er en stor del av de to millioner tonnene, så spørsmålet til statsråden blir: Når kommer opptrappingsplanen som er lovet i Hurdalsplattformen?

Statsråd Sandra Borch []: Noe av det viktigste regjeringen har gjort nå, er å dekke kostnadene som norske matprodusenter har hatt. I tillegg har vi bidratt til at det skal bli lønnsomt å produsere maten vår. Det er viktige overordnede elementer for at vi skal ha matproduksjon i landet.

Så er det helt klart at vi har ambisiøse mål om å øke selvforsyningen. Der vi har et stort potensial, er kanskje særlig innenfor frukt og grønt, og vi har lagt opp til en satsing der i årets jordbruksoppgjør. Vi har også bidratt til å øke tilskuddene til beite, både på innmark og utmark, noe som også er viktige elementer for å få tatt i bruk norske gressressurser i mye større grad enn det som har vært gjort tidligere.

Geir Jørgensen (R) []: Ja, det er forbedringer både på ammeku og på sau og geit i årets jordbruksavtale, men det hjelper lite hvis andelen kraftfôr er like høy. Da nærmer vi oss ikke målene for det som dette spørsmålet handler om, som er selvforsyningsgraden og å få redusert import av kraftfôr. Så jeg må spørre igjen, for jeg fikk ikke svar på mitt forrige spørsmål, som handlet om når opptrappingsplanen for dette som er lovet i Hurdalsplattformen, kommer. Kan statsråden svare på det?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen har varslet at vi skal legge fram en forpliktende opptrappingsplan som handler om tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det handler igjen om lønnsomhet: at de som produserer maten vår, faktisk har den lønnsomheten de fortjener for å produsere den. Det vil vi komme tilbake til når Grytten-utvalget har gjort sin jobb. Det grunnlaget blir framlagt 1. juli i år, og jeg ser fram til at det blir lagt fram.

Men jeg mener at det vi gjør i årets jordbruksoppgjør, er en start på de ambisjonene som regjeringen har, både når det gjelder lønnsomhet for dem som produserer maten, og ikke minst for å stimulere til økt norsk selvforsyning. Da har vi lagt inn grep nå som handler om ulike tilskudd og ikke minst også lagt på satsene på utmarkstilskudd og beitetilskudd. Det er viktige elementer, også for å få utnyttet mer av gress.

Spørsmål 15

Fra representanten Sveinung Stensland til justis- og beredskapsministeren:

«Selv om rusreformen ble nedstemt i 2021, har det skjedd store endringer på feltet. Signaler fra Riksadvokaten og Høyesterett har ført til en usikkerhet i politiet og domstolene om hvordan mindre alvorlige narkotikasaker skal håndteres. I politiet er det usikkerhet om hvordan slike saker skal prioriteres, og i domstolene om hvor grensen mellom rusavhengige og andre brukere skal trekkes.

Mener statsråden at rettstilstanden på området er klar nok, og hvis ikke, hvordan vil statsråden gjøre rettstilstanden klarere?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 16

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Det diskuteres i Europa å frikoble gass- og strømprisene. I tillegg stilles det krav om beredskap og høyere fyllingsgrad av gass.

Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen mener om forslagene om større frikobling av strøm- og gasspriser som diskuteres i Europa, hva tenker regjeringen om at Europa stiller høyere krav til fyllingsgrad og beredskap på gass, og hvordan kan den tankegangen påvirke kravene vi stiller til norsk vannkraft?»

Statsråd Terje Aasland []: Som representanten og undertegnede har diskutert noen ganger, vet vi at situasjonen i energimarkedene nå er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Markedet var i 2021 preget av den økonomiske gjenopphentingen globalt. Nå er særlig situasjonen i europeisk energiforsyning sterkt preget av konsekvensene av Russlands invasjon i Ukraina. Som en del av den pågående energiomstillingen i Europa har mange EU-land faset ut grunnlast i kraftsystemet, redusert egenproduksjon av gass og ikke inngått langsiktige gasskontrakter med mer stabile priser, slik som eksempelvis asiatiske land har gjort. Storbritannia har bygget ned sin gasslagringskapasitet betydelig. Uten importen av LNG og kull ville det europeiske kraftsystemet hatt store utfordringer de siste månedene.

Rekordhøye priser på råvarer som kull og gass, drevet opp av høy etterspørsel globalt, samt de høye prisene på europeiske CO2-kvoter har vært sentrale pådrivere for høye strømpriser, som også har slått ut her hjemme. Usikkerheten i markedene som følge av krigen i Ukraina har i tillegg lagt en risikopremie på alle råvarer.

I EU er det nå til behandling et lovforslag fra Europakommisjonen som bl.a. vil pålegge medlemslandene å fylle opp gasslagrene til minst 80 pst. av kapasiteten innen 1. november 2022 og til 90 pst. for de påfølgende årene. Formålet er å trygge gassforsyningen gjennom den kommende vinteren og moderere og dempe svingningene i gassprisene. Jeg tar dette forslaget til etterretning. Om et slikt påbud om fyllingsnivå best og billigst vil bidra til at lagrene fylles tilstrekkelig opp før vintersesongen, er fremdeles ikke gitt. Generelt er det slik at effektive og velfungerende markeder gir aktørene i det europeiske gassmarkedet en egeninteresse av å fylle opp lagrene til riktig tid og til riktig nivå. Historien har vist oss veldig tydelig at velfungerende markeder har gitt gode resultater, med hensyn til både forsyningssikkerhet og å sikre forbrukerne tilgang på sikker og rimelig energi. Markedsintervensjoner bør derfor holdes på et minimum og være tidsavgrenset.

Lovforslaget i EU er et svar på den spesielle situasjonen som er i Europas gassmarked akkurat nå. Begrunnelsen for dette er ikke nødvendigvis direkte overførbar til situasjonen i det norske kraftmarkedet. Samtidig vil jeg understreke at regjeringen følger situasjonen i kraftmarkedet tett. De usikre tidene i energimarkedene får også konsekvenser for kraftmarkedene. I tillegg har vi usikkerhet om tilsiget og temperaturen i tiden framover. Jeg har derfor bedt NVE om å vurdere kraftsituasjonen inn mot og gjennom neste vinter og om det er behov for spesielle tiltak.

Regjeringen har også igangsatt en bred gjennomgang av kraftsituasjonen i 2021 og 2022 for å vurdere årsakene til situasjonen, risikoen for at lignende situasjoner kan oppstå igjen, tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser for norske forbrukere i årene framover, krav til magasinfylling, osv. Jeg håper gjennomgangen vil bidra til gode og fruktbare debatter i tiden framover, og at vi gjennom det kan ta gjennomtenkte beslutninger.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at vi har diskutert beredskap og fyllingsgrad flere ganger, men vi har også diskutert begrensning av krafteksporten og å få en normalisering av prisene i Norge. Ifølge Reuters ga EUs ledere Portugal og Spania tillatelse sent i mars til å finne mekanismer for å håndtere de skyhøye elektrisitetsprisene hos dem, som nå i stor grad bestemmes av kostbar fossil energi som kull og gass, på tross av at den iberiske halvøya har egne, store mengder med fornybar energi. Den situasjonen minner mistenkelig om Norge. Selve mekanismene, lengden på mekanismene og potensielle begrensninger på krafteksport til resten av Europa forhandles det fremdeles om.

Statsråden bes forklare hvorfor Norge, som ikke er med i EU, ikke er i forhandlinger med med EU om enten å frakoble strømprisene fra gass- og kullprisene, begrensning av krafteksporten eller andre tiltak som vil kunne normalisere norske strømpriser.

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først understreke at regjeringen har et veldig tydelig mål om at tilstrekkelige mengder rimelig energi i fortsettelsen skal være et fortrinn i Norge, og det legger vi til rette for, ikke minst gjennom mer utbygging av fornybar energi. Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg til lands. Vi har kommet med en massiv satsing på havvind. Det er absolutt grunnlag nå for å oppgradere og eventuelt utvide vannkraften vår. I tillegg har vi, for å begrense de negative konsekvensene høy strømpris har for husholdningene, etablert en ordning som reduserer disse.

Jeg tror at den brede gjennomgangen vi har, kan gi svar på en del av de spørsmålene som kommer opp om hvorvidt det er ytterligere tiltak som må gjennomføres, og vi vil også se på løsninger knyttet til om en i større grad må begrense eksporten av vannkraft. Men begrensning av vannkraft handler også om å redusere vår egen fleksibilitet, og sånn sett kan det slå veldig uheldig ut på prisene.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker også for det svaret. Vi er enig i at vi ikke skal gjøre forhastede tiltak, men dette har nå vært en vedvarende høy pris i snart trekvart år. Med dagens fyllingsgrad og eksportregime på kraftutvekslingen ligger jo alt an til at vi vil ha vedvarende høye priser i tiden framover også, spesielt nå når Europa og EU skal fase ut russisk gass.

Statsråden bes avklare hva han tror om strømprisene framover. Vil strømprisene nå til vinteren holde seg høye? Kan vi risikere kraftrasjonering? Vi har vært inne på det spørsmålet tidligere når det gjelder NVE og magasinfyllingsgrad. Er det tatt i betraktning at prisene skal normaliseres, eller har man nå bare avfunnet seg med at priser på 1–4 kr per kWh er den nye normalen?

Statsråd Terje Aasland []: Vårt mål er at det vi har vært vitne til i vinter, ikke skal bli den nye normalen. Derfor har vi også satt i gang en rekke tiltak for å få mer kraft inn i det norske kraftsystemet, og det håper jeg representanten og Fremskrittspartiet også støtter oss i. Det er viktig at vi lykkes med det, for alle regneeksempler viser at jo mer tilstrekkelig kraft vi klarer å skaffe, desto lavere blir prisen. I tillegg er det viktig å satse på enøktiltak, sånn at vi får opp energieffektiviteten. Vi sparer også strøm på det som en prisdempende faktor oppe i det hele.

Jeg tror det er klokt, som også representanten er innom, at vi nå ikke tar forhastede beslutninger og konklusjoner i en svært krevende situasjon, en situasjon som ikke – skal vi si – kjennetegner den normale kraftleveransen i Norge, for vi har i løpet av de siste ti årene, fra 2010 til 2020, hatt Europas laveste strømpriser. Jeg håper at vi kan ha det som et konkurransefortrinn i fortsettelsen også, og da er det viktig at vi tar gjennomtenkte beslutninger etter de utredningene som nå er i gang, også som grunnlag for den gode energidebatten.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 2.

Spørsmål 2

Bjørnar Moxnes (R) []: «I Prop. 90 S (2021–2022) Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid fremgår det at USA kun vil forpliktes til å følge Norges regelverk og folkerettslige forpliktelser i Norge dersom det er forenelig med USAs tjenstlige behov. I innspill til Stortinget påpeker ICJ-Norge at informasjonen om myndighetsoverføring til USA i Prop. 90 S er «mangelfull og noe tilslørende».

Hva er de juridiske vurderingene om suverenitetsavståelsen i avtalen fra Justis- og beredskapsdepartementet og fra Utenriksdepartementets lovavdeling?»

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Spørsmålet om myndighetsoverføring er grundig vurdert av Utenriksdepartementets rettsavdeling i samråd med Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. Deres omforente vurdering, slik den framgår i proposisjonen, er at den samlede myndighetsoverføringen i avtalen ikke går utover det som er å forstå som lite inngripende i henhold til Stortingets og Høyesteretts praksis. Avtalen kan derfor inngås ved Stortingets samtykke etter prosedyren i Grunnloven § 26 annet ledd.

Bjørnar Moxnes (R) []: Avtalen gir amerikanske styrker myndighet til å bruke fysisk makt til beskyttelse av seg selv. I proposisjonen står det at denne overføringen av myndighet til USA er lite inngripende, bl.a. fordi folk ikke kan komme inn i de basene som USA bruker, men kan USA bruke fysisk makt rundt sine fartøyer og sitt personell når de befinner seg utenfor disse omforente områdene eller basene, om du vil?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er ikke riktig, som representanten Moxnes anfører, at USA bare er forpliktet til å følge norsk rett og folkerettslige forpliktelser så lenge dette er forenlig med USAs tjenstlige behov. USA har i forhandlingene tatt til orde for at det etter SDCA, Supplementary Defense Cooperation Agreement, kun gjelder en plikt til å etterleve norsk rett og folkerettslige forpliktelser der det er forenlig med USAs operative, militære behov. Fra norsk side har det blitt helt klart at norske myndigheter vil forholde seg til det som tydelig framgår i avtalens tekst – og dette er viktig – nemlig at alle aktiviteter i henhold til avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske regler og folkerettslige forpliktelser.

Bjørnar Moxnes (R) []: Og da så fremt det er forenlig med USAs tjenstlige behov. Men spørsmålet mitt dreide seg i grunnen om overføring av makt og myndighet til USA på norsk jord, og at dette var såkalt lite inngripende: Kan USA bruke fysisk makt rundt sine fartøyer og sitt personell når de befinner seg utenfor basene eller de omforente områdene, som det kalles?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Avtalen må på dette punktet ses i sammenheng med 70 års tillitsbasert samarbeid, hvor Norge og USA har tradisjon for å enes om adekvate rammer for amerikansk aktivitet i Norge. Den myndighetsoverføringen som SDCA forutsetter, er både saklig og geografisk svært begrenset. Myndighet til å treffe sikkerhetstiltak gjelder innenfor militære deler av omforente områder. Dette er bevoktede områder hvor allmennheten ikke har tilgang. Samlet sett vil myndighetsoverføringen derfor ha en helt begrenset innvirkning på det norske samfunnet og den generelle befolkningen i Norge. I tillegg kommer at den begrensede myndighetsoverføringen som avtalen forutsetter, er nødvendiggjort av grunnleggende norske sikkerhetspolitiske interesser.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 3.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av utviklingsministeren, som er bortreist.

Ingjerd Schou (H) []: Takk til utenriksministeren, som stiller for å besvare spørsmålet: «I revidert nasjonalbudsjett reduserer regjeringen bevilgningene under kap. 160 Helse med samlet over 600 mill. kr, blant annet et kutt i bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) på 118 mill. kr.

Hvordan vurderer statsråden at dette kan påvirke verdenssamfunnets evne til å bekjempe den stadig pågående covid-19-pandemien?»

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: I situasjoner med økte flyktningtilstrømminger har skiftende regjeringer benyttet bistandsbudsjettet til å finansiere flyktningutgifter i Norge. Dette skjedde senest i 2015–2016.

Global helse er til tross for omprioriteringene i revidert en veldig viktig del av regjeringas plattform. Hurdalsplattformen understreker bl.a. at regjeringa skal være en aktiv pådriver for rettferdig globalt samarbeid om pandemihåndtering, helseberedskap og bekjempelse av smittsomme sykdommer.

Regjeringa mener at omdisponeringen i revidert nasjonalbudsjett er nødvendig for å skape tilstrekkelig rom i budsjettet for tiltak relatert til krisen i Ukraina. Norge skal være et godt vertskap for de flyktningene som nå kommer som følge av krigen i Ukraina.

Reduksjonene i kap. 160 rammer imidlertid ikke direkte tiltak mot covid-19. Jeg vil minne om at regjeringa i nysalderingen for 2021-budsjettet la inn en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kr til bekjempelse av covid-19, hvorav 70 mill. kr gikk til Verdens helseorganisasjon som del av Norges bidrag til ACT-A. Dette er penger som gikk på fjorårets budsjett, men som går til innsats mot pandemien i år. Verdens helseorganisasjon mottar også midler over humanitære budsjetter.

Ingjerd Schou (H) []: Situasjonen krever helt klart omprioriteringer. Det samme gjorde Solberg-regjeringen under flyktningkrisen i 2015. Vi måtte også redusere deler av utviklingshjelpen, men skjermet i størst mulig grad innsatsen for utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land. Dette var før pandemien. I dag er situasjonen enda mer dramatisk og skjerming av helseområdet enda viktigere. Som følge av pandemien vil innsats for andre viktige helseområder bli forskjøvet, slik som ikke-smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens. Hvordan mener utenriksministeren at det store kuttet står seg i møtet med disse globale utfordringene?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Den historiefortellingen mangler faktagrunnlag. Det var store kutt på Solberg-regjeringas forslag til budsjett under den forrige flyktningkrisen. Det var forslag på 225 mill. kr i kutt på UNDP, 50 mill. kr i kutt på FNs befolkningsfond, 45 mill. kr i kutt på UNICEF – og også på annet FN-arbeid, bl.a. på UNAIDS. Så det stemmer faktisk ikke, det som representanten nå står her og sier.

Jeg mener at vi har gjort veldig mye i bekjempelse av pandemien, og det kommer ikke til å bli begrenset av dette forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Til sammen har Norge bidratt med 6,5 mrd. kr bare til ACT-A. Utover dette har Norge også bidratt ressursmessig med tiltak som både direkte og indirekte er en del av kampen mot covid-19, bl.a. gjennom Norfund, Verdensbanken og de andre utviklingsbankene, og humanitære penger.

Ingjerd Schou (H) []: Det høres ut som utenriksministeren har lært seg en lekse som jeg nok tror ikke vil stå seg i møte med historien, ved ettersyn.

Helse berører flere viktige felt, slik som kvinners reproduktive helse. Kuttforslaget fra regjeringen kansellerer i praksis økte bidrag til nye satsingsområder. Et av disse satsingsområdene var arbeid for kvinners reproduktive helse og jenters helse. Tidligere har utenriksministeren vært svært kritisk til å nedprioritere dette området. Et mindre kutt på 33 mill. kr til kvinner og likestilling i 2017 ble av utenriksministeren, som da var leder av utenrikskomiteen, omtalt som «det er ikke det engasjementet som det burde være» for disse spørsmålene. Mener hun at regjeringens engasjement nå er som det skal være?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg har ikke lært meg en lekse – jeg har sittet på Stortinget og jobbet med dette feltet i snart ti år nå. Det jeg sier, er basert på hva den forrige regjeringa gjorde, og hva vi nå gjør. Det som er på det rene, er at når det gjelder arbeid med reproduktiv helse, lovte den forrige regjeringa veldig mye som den ikke klarte å gjennomføre. Vi har bidratt til en styrking av disse områdene som jeg er stolt av, etter at den forrige regjeringa la alt ansvaret for dette arbeidet over på den regjeringa som sitter nå. Her har vi tatt igjen for veldig mye av de unnlatelsessyndene som kom forrige gang, da Solberg-regjeringa satt i posisjon.

Presidenten: Sak nr. 2, Ordinær spørretime, er da ferdigbehandlet.