Frank Edvard Sve (FrP) [11:24:16]: No er det slik at det ikkje er mine påstandar. Dette er påstandar frå bl.a. direktøren i NHO Logistikk og Transport, som fryktar konkursras i transportbransjen. LNF seier det same. Det er ein prisvekst på over 11 pst. Det same seier MEF, altså Maskinentreprenørenes Forbund. Dei er veldig bekymra, og det er veldig sannsynleg at det kan verte veldig krevjande for den bransjen framover. Ikkje minst er det, eg har også høyrt det frå Senterpartiets eigne folk, ei krise innanfor landbruket – på alle område, på både straum og drivstoff.

Før valet var Arnstad, Senterpartiets representant, ute og sa at det var heilt uaktuelt å sitje i regjering viss det vart snakk om ein prisauke på over 20 kr per liter for drivstoff. Senterparti-toppar kravde at Vedum sette ned bensin- og dieselavgifta. Det var Per Olaf Lundteigen og Ringsaker-nestleiaren som meinte at finansministeren måtte vere framoverlent. Får vi sjå ein finansminister som er meir framoverlent når det gjeld å kutte drivstoffprisar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:21]: Her er hovedproblemstillingen i spørsmålene, som Sve var innom i starten av sitt spørsmål, konkurser.

Spesielt anleggsbransjen har mange små firmaer rundt omkring i Norge. Det er en veldig viktig bransje, som skaper mange arbeidsplasser og mye aktivitet. Så har man noen store, norske aktører og noen utenlandske.

Når man ser på konkurser totalt, det er alltid skummelt å se på de store tallene, er det i uke 15 hittil i år 851 konkurser for hele det norske næringslivet. Når vi sammenligner det med uke 15 i 2019, før pandemien og de ulike krisene, var tallet på 1 223. Så det er et mye lavere antall konkurser nå enn det var før pandemien, og det er også mye lavere nå enn det var da Fremskrittspartiet hadde finansministeren. Det hjelper ikke den enkelte som går konkurs, så vi må hele tiden følge med på det, men det er viktig at vi er bevisst på tallene, og at det går, for mange, mye bedre. Men vi må selvfølgelig, spesielt for mange av de små aktørene i anleggsbransjen, sørge for at de klarer å komme seg gjennom dette.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:26:25]: Det aller viktigaste no er å vere framoverlent og sjå situasjonen slik han er i dag. Situasjonen er dramatisk for transportnæringa. Dei drivstoffprisane som er no, er skyhøge i forhold til kva dei har hatt før, og dei har kontraktar som er fastbundne.

Berre i mitt fylke, Møre og Romsdal, som er eit stort næringsfylke, eksportfylke og ikkje minst landbruksfylke, får ein masse tilbakemeldingar frå landbruksnæringa, som er kjempeskeptisk. Ein ser også at slaktetala stig enormt. Busengdal Transport, ei av dei største anleggsbedriftene i Møre og Romsdal, var ute og var veldig tydelege på at det verkeleg er fare på ferde her.

Det aller viktigaste no er ikkje å sjå bakover; det er å sjå framover og sjå kva utfordringar landet står i. Eg vil stille spørsmålet igjen: Vil vi kunne sjå ein framoverlent finansminister Vedum som faktisk kuttar drivstoffprisane i ein situasjon der vi håvar inn mange hundre milliardar kroner ekstra, og vi har eit næringsliv i kneståande i heile landet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:24]: Vi må se på hvordan situasjonen er her og nå. Det er veldig viktig når vi skal gjøre ulike tiltak, at vi ser hvordan situasjonen er her og nå.

Det er en veldig spesiell situasjon. Vi har vært gjennom de tre krisene vi har. Det er veldig krevende for mange som står i det, og mange kjenner på stor uro. Men så ser vi at de store tallene viser at det aldri er flere som har gått på jobb enn nå, og forhåpentligvis kan vi om en måned si at det er enda en ny rekord med flere som går på jobb. Det er jo målet. Arbeid er et gode, og lediggang er roten til alt ondt.

Vi ser også, selv med den uroen – jeg kjenner på den usikkerheten selv, for jeg snakker mye med anleggsbransjen og har delvis jobbet i anleggsbransjen selv da jeg var yngre – at antallet konkurser ikke går opp. Det er mye lavere enn det var før 2022. Det er bra at det er det.

Men vi kommer selvfølgelig til å ha løpende og tett kontakt med anleggs- og transportbransjen. Det er en kjempeviktig næring med veldig mange dyktige aktører og mange gründere, som egentlig ikke er de som er mest glad i papirer, men som er glad i å gjøre jobben. Derfor er det viktig at vi hele tiden har tett dialog med dem for å se om man kan gjøre nye tiltak for å sikre videre drift.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:32:23]: Jeg takker for et langt og utfyllende svar, men dessverre svarte ikke statsråden på spørsmålet mitt. Jeg spurte om regjeringen mente at EU-land som har satt en makspris på strøm og kuttet ut drivstoffavgifter, fører en politikk som gir økt forbruk. Det er nemlig slik at de områdene der regjeringen nå har mest rom og mulighet for å påvirke, nemlig strømpriser og drivstoffpriser, er de som har økt mest. Strømmen er rekorddyr, drivstoff likeså, men regjeringen gjør lite for husholdninger og ingenting for næringslivet. Land i EU gjør mange tiltak mot dette, og statsråden bes både om å avklare hvorfor ikke regjeringen tar flere grep for å hjelpe befolkning og næringsliv, og om å besvare spørsmålet om man mener at det er en konsumøkende øvelse hvis man reduserer drivstoffavgiftene og setter makspris på strøm – at man da vil bruke strøm og drivstoff bare fordi man har fått normalisert prisene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:33:22]: Premisset i spørsmålet fra representanten, at vi ikke gjør noe, er feil. Hvis man ser på tiltakene vi har på strøm, beløper det seg til mange og tjue milliarder kroner, der sikringsordningen er den desidert viktigste. Man reduserte også elavgiftene etter at den forrige regjeringen, og ikke minst Fremskrittspartiet – de var på det aller høyeste nivået da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – økte elavgiftene. Summen av tiltak – bostøtte, sosialhjelp, spesielle tiltak for veksthusnæring, sikringsordningen – er på flere og tjue milliarder kroner, så man tar mange og omfattende grep.

Jeg tror mange er avhengig av bil, og mange er selvfølgelig avhengig av å bruke strøm delvis til oppvarming, så det er et slags primærbehov for mange. Derfor er det viktig at vi hele tiden jobber med å holde kostnadene nede. Og så har vi sikringsordningen for strøm, for det er der den desidert største belastningen for privatpersoner er.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:34:23]: Det er helt korrekt, og jeg er enig med ministeren i at strøm er en primær innsatsfaktor og meget viktig for folk. Det er derfor veldig rart. En ting er at vi hadde en høyere elavgift, det er korrekt, men momsen nå med gjennomsnittlige priser i april er høyere enn gjennomsnittlig strømpris har vært de siste ti årene. Med en gjennomsnittspris i april på strøm på 1,77 kr, som den var fram til midten av april, har man en moms på over 45 øre/kWt alene. Dette er noe regjeringen kan gjøre noe med. Dette er noe europeiske land har gjort noe med. Det er uforståelig at man da sitter og tar inn titalls milliarder på strøm, som er en primærvare, en innsatsfaktor som både næringslivet og husholdningene trenger og er avhengig av for å bo og virke i dette landet. Så statsråden bes forklare hvorfor regjeringen ikke reduserer avgifter og moms på strøm i det minste, når prisene er ødeleggende høye, som nå.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:35:21]: Når det gjelder avgiftene på strøm, har vi redusert særavgiftene, spesielt i vintermånedene, med nesten opp mot 50 pst. Selvfølgelig er det med det høye nivået som har vært på prisene, en mindre andel. Men vi har også redusert avgiftene for dem som bor i Midt-Norge, som har hatt lavere strømregninger, for vi mener at vi vil ha lavere avgifter på strøm over tid.

Jeg vil gjenta at når det gjelder strøm, er det enormt mange tiltak, og det har vært helt nødvendig å bruke flere og tjue milliarder kroner på tiltak. De siste anslagene jeg så for i fjor på grunnrenteskatten for kraftverk, var på litt i overkant av 11 mrd. kr – det er de siste anslagene jeg har sett. Derfor blir det feil å si at man ikke har gjort noe, for vi har gjort mye, og det har vært helt nødvendig for å skape trygghet for folk. Med en gang vi så starten på Ukraina-krigen, varslet vi at vi skulle videreføre sikringsordningen, og vi har også vedtatt at vi skal forbedre den i november og desember. Med de tallene det lå an til, var det mulig å fase den ut, men vi endret det med en gang vi så at Ukraina-krisen kom.

Erlend Wiborg (FrP) [11:40:27]: Jeg er fullstendig klar over at landet har vært igjennom en pandemi, at det har vært stengte grenser, og at det har ført til at mye av handelen som tidligere har vært i f.eks. Sverige, har skjedd i Norge. Det er helt naturlig. Det har også gitt oss god og verdifull erfaring, og det viser at Fremskrittspartiet har hatt rett i mange år: Hvis man får redusert grensehandelen, vil det kunne skape flere arbeidsplasser i Norge. Da er det underlig at man har en regjering som ikke ser det og heller argumenterer med at grunnen til at mange nordmenn reiser til Sverige, ikke er høye alkoholavgifter eller skyhøye tobakksavgifter. Det er jo én av hovedgrunnene til at mange nordmenn reiser til Sverige. Derfor er spørsmålet mitt: Hvorfor vil ikke statsråden redusere avgiftene til samme nivå som i Sverige?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:41:34]: Jeg utfordret tidligere finansminister Siv Jensen veldig mange ganger da Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, økte avgiftene på ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukkeravgiften. Vi mente at det var veldig uklokt å ha slike kjempehopp som man hadde da, hvor en av avgiftene økte med over 80 pst. fra ett år til et annet.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært opptatt av ikke å ha den typen «avgiftsstunt», som jeg vil kalle det den forrige regjeringen gjorde. I vårt vedtatte budsjett økte vi ikke alle avgiftene på den typen varer – ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukkervarer. Vi holdt det stabilt. Men det er sant at vi har ulikt syn på tobakk og alkohol. Vi mener at tobakk og alkohol har mange andre negative samfunnsmessige konsekvenser, så kostnadene kan bli for høye hvis man reduserer de avgiftene så mye at det kan ha innvirkning på grensehandelen. Summen av det kan bli negativ.

Erlend Wiborg (FrP) [11:42:35]: Statsråden har helt rett i at han var en smule tydeligere da han var i opposisjon. Nåværende finansminister gjeninnfører f.eks. flypassasjeravgiften fra 1. juli – en avgift som Fremskrittspartiet heldigvis fikk fjernet til slutt.

Jeg bor selv i Østfold og prater med mange vanlige folk, og jeg drar selv til Sverige og handler av og til og prater med mange. En av grunnene til at folk gjør det, er selvfølgelig lommeboken. Da synes jeg det er litt underlig at finansministeren prøver å innbille oss at avgiftene har liten betydning i dette. Nei, det er avgiftene som er en av hovedgrunnene til at prisene er såpass mye høyere i Norge enn i Sverige, og vi har en mulighet til å redusere de avgiftene. Da prøver jeg for tredje gang:

Vil statsråden redusere avgiftene til svensk nivå, slik Fremskrittspartiet ønsker, for å trygge norske arbeidsplasser?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:43:40]: Det var i hovedsak to avgifter Senterpartiet kritiserte da vi var i opposisjon. Det var avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukkeravgiften. Vi syntes det Høyre og Fremskrittspartiet gjorde, var så uansvarlig – de økte avgiftene noe voldsomt i løpet av ett år. Nå er de på et helt annet nivå. Det vi fikk vedtatt i høst, f.eks. når det gjelder mineralvann, f.eks. Pepsi Max, gjør at den avgiften er på et helt annet nivå, ikke-eksisterende. Det gjør at f.eks. konkurransen mellom norske og svenske butikker når det gjelder Pepsi Max og den typen produkter, er mye lettere.

Problemet med alkohol er at vi reelt sett har ulikt syn. Jeg ser at høyere alkoholavgifter i Norge kan bidra til økt grensehandel – det er det ikke noen tvil om. Men jeg ser også at hvis vi reduserer alkoholavgiftene mye, kan det føre til en del andre utfordringer knyttet til økt alkoholforbruk. Der har vi rett og slett ulike vurderinger. Vi mener at det ut ifra samfunnshensyn – folkehelse – er rett ikke å redusere avgiftene så mye som Fremskrittspartiet tar til orde for. (Presidenten klubber.) Det virker som den svenske regjeringen mener det samme.

Fredrik Holm (H) [11:48:22]: Foruten denne vårkonferansen har statsråden nylig besøkt flere afrikanske land, hvor man også har diskutert matsikkerhet og sammenhenger mellom FNs bærekraftsmål nr. 16, om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner – og nettopp matsikkerhet. Det er en beklagelig kjensgjerning at det er flere land i regionen som gjennomgår en demokratisk tilbakegang. Medier som følger utviklingen i Afrika litt tettere enn mange norske, sier f.eks. at 2021 var det året hvor militærkupp returnerte til Afrika. Det har vært kupp i Mali, Guinea, Sudan og Tsjad, og i januar nå i 2022 var det en junta som tok over makten i Burkina Faso. Vil statsråden si at den politiske utviklingen i flere afrikanske land også er en utfordring med tanke på å bekjempe global matusikkerhet?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:49:09]: Den demokratiske utviklingen i svært mange afrikanske land er ytterst bekymringsfull, og den påvirker vår innsats på mange områder, også matsikkerhet. Vi vil i vår kortsiktige humanitære bistand sørge for å bidra til å redde liv, lindre nød på kort sikt, og her vil vi i stor grad benytte oss av globale humanitære aktører som kan manøvrere i krevende politiske settinger, og i enkelte land da unngå å benytte seg av myndighetenes egne strukturer. Men jeg vil understreke at vi i svært mange av våre hovedsamarbeidsland har en god politisk dialog med myndighetene, ikke minst på vår matsikkerhetssatsing.

Fredrik Holm (H) [11:49:59]: Matsikkerhet er på mange måter dagens store overskrift, og jeg er veldig glad for at denne salen er opptatt av matsikkerhet også utover våre egne grenser. Det ble tatt opp flere ganger av statsministeren i hans redegjørelse om utviklingen i Ukraina i går og av flere representanter i debatten i ettertid.

Jeg lurer på om statsråden kunne si noe mer om hvilke tilbakemeldinger hun fikk på sine innlegg og på Norges innsats på dette området i møtene, både med afrikanske ledere og med andre partnere i Verdensbanken.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:50:38]: Ja, jeg vil berømme representanten for å løfte temaet i denne sal. Det er viktigere enn noensinne at verden snakker om global matsikkerhet, og som sagt opplevde jeg at denne tematikken preget absolutt alle møter mellom internasjonale aktører under Verdensbankens vårmøte.

Det er store forventninger til at vestlige land bidrar, ikke bare i den pågående krisen i Ukraina, men også for å avhjelpe de store globale ettervirkningene av krisen i Ukraina. Vi vet at særlig i mange land i Midtøsten og Øst-Afrika er allerede denne krisen i ferd med å akselerere, og verdens øyne må rettes også mot andre kriser som kommer som en konsekvens av den pågående krigen.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:54:41]: Nettopp den organisasjonen som statsråden nevner, residensorganisasjonen SafeMUSE, har henvendt seg til Kulturdepartementet og bedt om å få både økonomisk og praktisk støtte til å være en hub for kunstnere på flukt – så klart i samarbeid med en rekke aktører på kunstområdet i Norge. I henvendelsen peker de på hvordan kunstnere i konflikt ofte blir menneskerettighetsforkjempere, og hvordan det at de ikke bare får trygt opphold, som alle ukrainere skal få i Norge, men også får fortsette sin kunstneriske utøvelse her, kan gi stemme til lokalbefolkningens opplevelse av krigen og samtidig hjelpe flyktningene selv med å bearbeide opplevelsene.

Ser statsråden verdiene i et sånt initiativ, og vil hun følge opp denne henvendelsen? Det lå ingen konkrete bevilgninger til dette i krisepakken regjeringen la fram, men det finnes en ny anledning i revidert budsjett. Vil det følges opp der?

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:55:35]: Nå er det Utenriksdepartementet som til vanlig finansierer SafeMUSE. SafeMUSE er et fantastisk initiativ, en fantastisk organisasjon, som gjør enormt mye nettopp for kunstnere, som – og det har representanten helt rett i – på linje med menneskerettighetsaktivister og journalister er av de mest forfulgte i andre land i verden, og definitivt i regimer som er i krig og konflikt. Det er naturlig nok slik fordi kunstnere og kulturarbeidere driver med ytring, og ytring er for mange provoserende. Men det å ta vare på og sørge for at kunstnere får utøve sin kunst fritt, handler rett og slett om å ta vare på ytringsfriheten og dermed altså demokratiet vårt.

Og ja, jeg har hatt flere møter med SafeMUSE, og sammen ser vi på hvordan vi best kan legge til rette for dette, men jeg kan ikke nå si noe om konkrete bevilgninger.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:56:34]: Det forstår jeg.

Vi vet at som følge av sanksjonene overfor Russland har det ikke bare blitt vanskelig, men tilnærmet umulig å få visum ut av Russland. Samtidig peker både nasjonale myndigheter her i Norge og internasjonale myndigheter på at regimekritikerne innad i Russland kan få avgjørende betydning i konflikten framover.

Kunstnere, musikere og forfattere står i fremste rekke for kritikken mot Putins regime. Ser statsråden viktigheten av å få opprettet ordninger som hjelper folk som bygger opp den kulturelle og folkelige motstanden mot krigen og Putin, ut av Russland, og vil hun ta initiativ til å få dette realisert?

Jeg er klar over at dette ikke nødvendigvis faller inn under statsrådens konstitusjonelle ansvar. Jeg vet ikke hvordan regjeringer fungerer, men jeg vil påstå at f.eks. statsråden har større muligheter til å påvirke hva regjeringen prioriterer enn mange av oss andre. Så spørsmålet blir om statsråden ser det.

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:57:35]: Jeg deler bekymringen knyttet til nettopp de som tør, de som tar mot til seg og står i front og kritiserer regimet nå. I den sammenheng er det som sagt de gruppene vi vet veldig mye om, som ofte må ta den store støyten ved å være forfulgt og leve farlig. Det er journalister, det er kunstnere, det er kulturarbeidere, og det er menneskerettighetsaktivister.

Når det gjelder akkurat hvordan de kan komme seg ut av Russland, må jeg dessverre skuffe representanten med at det spørsmålet må overlates til min kollega justisministeren.

Emma Georgina Lind (V) [12:00:17]: Nå er ikke jeg her for å argumentere for eller mot en gaveforsterkningsordning, men budsjettet for 2023 har akkurat hatt en søknadsfrist. Det vil si at det er ganske mange som nå har måttet forholde seg til 2023 uten å vite hva planen er – man må lage og legge om budsjettet. Spørsmålet er egentlig: Er det noen plan for å erstatte de tilskuddene som flere aktører har gjort seg avhengig av? Kan statsråden si noe om hvordan tippemidlene som tidligere har vært brukt til gaveforsterkningen, er tenkt omdisponert?

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:00:53]: I like mange år som gaveforsterkningsordningen har eksistert, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært tydelige på at vi var imot opprettelsen av ordningen. Vi har også foreslått den avviklet i hvert eneste alternative statsbudsjett i alle disse årene. Vi mener at når vi nå har kommet i regjering og kan realisere vår politikk, altså avvikle ordningen, gjør vi det på en forutsigbar måte for mottakerne når vi i tilleggsproposisjonen som ble behandlet før jul, sier at nå avvikles den, men de som søkte innen utgangen av fjoråret, vil motta gaveforsterkning gjennom tippemidlene for i år, men ikke for 2023. Det er ikke slik at vi kommer til å erstatte de tilskuddene med andre tilskudd, for da kunne vi egentlig bare latt gaveforsterkningsordningen være. De pengene som har gått til gaveforsterkning, skal gå til kulturformål over hele landet.

Emma Georgina Lind (V) [12:01:52]: Et stort poeng med ordningen var å bidra til at kulturlivet ble mer bevisst på nye inntektskilder og partnerskap, og å gi et insentiv til å utvide bl.a. forretningsmodeller og ha flere bein å stå på. Post pandemi er kanskje dette mye viktigere enn noen gang. Så etterlyses det fra sektoren selv, fra både de store og de små, flere insentiver for mer samarbeid med private, også som en del av gjenoppbyggingen og styrkingen etter pandemien.

Er statsråden enig i at nye eller andre insentiv for mer samarbeid, bl.a. fra investeringer, kan være et godt spor å følge opp?

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:02:26]: Ja, jeg er helt enig i at å gjøre ting som sørger for mer samarbeid mellom institusjonen og kulturaktøren og det private, og som kan utløse private penger, er veldig bra. Men så er det slik at gaveforsterkningsordningen hadde ingen insentiver for giverne, det var staten som forsterket de pengene giverne ga til institusjonene. Flere av dem som er de største giverne, bl.a. stiftelsene våre, har sagt at dette ikke påvirker deres giverglede. Slik sett var det et dårlig insentiv.

Vi er for å legge til rette for den typen samarbeid som representanten etterspør. Det er også derfor vi bl.a. nå har fått Norsk publikumsutvikling inn i statsbudsjettet igjen, nettopp fordi den organisasjonen fungerer som en paraply der institusjoner, kulturaktører og det private møtes, og man diskuterer hvordan man kan utvide og utvikle publikumsgrunnlaget sitt. Det er et slikt godt tiltak.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:07:04]: Det er ikke bare pandemien som har aktualisert en større diskusjon om beredskap. Russlands angrepskrig mot Ukraina gjør at vi må vurdere egenberedskapen knyttet til andre typer kriser og risikosituasjoner.

Jeg vil berømme regjeringen for å ha nedsatt en totalberedskapskommisjon som skal se på den samlede beredskapen i Norge. Men mandatet nevner ikke med et ord de særlige behovene til mennesker som er funksjonshindret, eller behovet for at beredskapen må være universelt utformet. Rundt 800 000 nordmenn er funksjonshindret – det være seg bevegelseshemming, nedsatt syn eller hørsel eller psykososiale funksjonsnedsettelser. Antall rullestolbrukere ligger ifølge Navs hjelpemiddelsentral på rundt 50 000. Det er rundt 10 000 blinde i Norge. Så vidt jeg vet, er ikke et eneste tilfluktsrom i Norge universelt utformet. Med tanke på arbeidet med totalberedskapen: Kan ministeren garantere at dette perspektivet vil være dekket i kommisjonens arbeid?

Statsråd Emilie Mehl [12:08:06]: Jeg har tillit til at kommisjonen ser hen til mandatet og også følger opp problemstillinger som de mener er viktige i arbeidet med en totalberedskap. Som jeg sa, er regjeringen opptatt av alle sammen. Å ivareta personer med funksjonsnedsettelse er et felles ansvar, og det er med i veldig mange av de ulike tingene vi gjør på beredskapsområdet. Jeg nevnte noen i mitt første innlegg. Det er veldig mange personer i samfunnet som har andre behov enn de som ikke har funksjonsnedsettelser, og det er viktig at vi ivaretar disse på en best mulig måte.

Representanten var inne på tilfluktsrom. Det er også noe som DSB skal ha en gjennomgang av, for å se på hvordan vi skal innrette framtidens tilfluktsrom. Det vil de også komme tilbake til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:09:04]: Mye av beredskapen er, som sagt, lagt til kommunene. Det betyr at beredskapsplanene varierer, men det finnes fellestrekk for manglene. Vi ser generelt sett at det mangler oversikt over universelt utformede tilfluktsrom. Brannevakueringsrutiner for funksjonshindrede i privatboliger er fraværende eller svært varierende. Ansvaret for tilgang på smittevernutstyr ble i pandemien i stor grad lagt til brukerne av hjemmetjenester, som BPA, selv om dette i perioder ikke var å oppdrive i apotek eller butikker.

Vi i SV kjenner ikke til noen kommuner der de funksjonshindredes organisasjoner har blitt rådspurt i prosessene rundt å lage beredskapsplaner. Vil justisministeren ta initiativ til, i samarbeid med funksjonshindredes organisasjoner, å utarbeide en nasjonal beredskapsmal til bruk i kommunene for å sikre nettopp funksjonshemmedes liv og helse?

Statsråd Emilie Mehl [12:10:00]: Det er et viktig kommunalt ansvar å ivareta beredskapen for alle innbyggere, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Det er bra at DSB har en veileder til kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, som er en viktig del av det beredskapsarbeidet som gjøres der ute. Som jeg sa innledningsvis, er bl.a. oppfølging av særlig sårbare grupper, f.eks. personer med redusert funksjonsevne, noe som er spesielt nevnt der. Men dette er et område der representanten peker på forbedringspunkter som jeg tror vi aldri kommer til å bli helt ferdig med.

Når det gjelder tilfluktsrom, er også den generelle tilgangen på tilfluktsrom lav, og det er derfor regjeringen har satt i gang en vurdering av hvordan dette skal se ut i framtiden.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:15:22]: Takk for svaret. Jeg noterer meg at statsråden ikke ønsker å forholde seg til konklusjonene i rapporten, men jeg vil gi statsråden en ny sjanse.

I mai 2021 la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram rapporten «Net Zero by 2050», og jeg har den her. Der ble det slått fast at det ikke var behov for investeringer i nye fossile energiprosjekter i deres netto null-scenario. På spørsmål fra meg bekreftet også IEAs direktør i fjor at konklusjonen om at det ikke er plass til mer leting etter eller utbygging av olje og gass, gjaldt alle land – også Norge.

Hvilke av forutsetningene for IEAs rapport er statsråden uenig i, ettersom regjeringen fører en klima- og oljepolitikk som er i strid med også denne rapporten?

Statsråd Terje Aasland [12:16:13]: Som jeg sa i mitt første svarinnlegg, er det gjort en rekke ulike studier med litt ulike forutsetninger som en ser til. Men det som er viktig for oss nå, er å kutte klimagassutslippene i tråd med det vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, og å følge opp det som ligger i Hurdalsplattformen: at vi skal kutte klimagassutslippene på norsk sokkel med 50 pst. fram til 2030, og ha netto null i 2050. I tillegg har vi startet med stresstesting av finansiell klimarisiko knyttet til ny petroleumsvirksomhet. Så jeg mener at regjeringen fokuserer godt på dette med klimakonsekvensene, og kommer til å følge opp det også i fortsettelsen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:17:06]: Takk for svaret, og jeg noterer meg at statsråden heller ikke denne gang ønsker å forholde seg til realitetene i rapportene.

Men jeg har lyst til å gi statsråden enda en sjanse, for FNs klimapanel kom 4. april med sin tredje delrapport, og jeg har sammendraget her. I rapporten står det at de beregnede utslippene fra dagens eksisterende fossile infrastruktur er 660 gigatonn CO₂-ekvivalenter. Det er langt høyere enn det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet, som er på 510 gigatonn. FNs generalsekretær – og ikke Miljøpartiet De Grønne, altså – sa at det å investere i ny fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap.

Hvilke av forutsetningene bak FNs klimapanels siste rapport er statsråden uenig i, ettersom regjeringen fører en klima- og oljepolitikk som er stikk i strid med denne tilrådningen?

Statsråd Terje Aasland [12:18:05]: Det er ingen tvil om at klimautfordringene er reelle, og de er veldig nære. Derfor er det viktig at vi gjør mye. Det er viktig at vi får en energiforsyning som er fornybar. Det er viktig at vi klarer å dekarbonisere den delen av energiforsyningen som er fossil. Regjeringen jobber aktivt på alle de frontene, nettopp for at vi skal klare klimaforpliktelsene våre – og i tillegg bidra utover våre forpliktelser i Parisavtalen til å finne løsninger, ikke minst for en dekarbonisert energisektor i Europa.

Slik situasjonen har utviklet seg i løpet av det siste halve året, tror jeg det er få som tenker som så at det nå er naturlig å stoppe all aktivitet på norsk sokkel i fortsettelsen, som følge av det dramatiske som skjer i Ukraina. Men det å gjøre utviklingen basert på de klimaforpliktelsene vi har og de klimamålene som er satt, er særdeles viktig, nettopp for at vi skal kunne klare å løse oppgaven som vi står framfor.

Men regjeringen bidrar på flere felter. Det er viktig å dekarbonisere energisektoren framfor å stoppe ny aktivitet knyttet til petroleumsvirksomheten.

Mudassar Kapur (H) [12:22:14]: Jeg takker for svaret.

I svarbrevet jeg fikk fra daværende kommunal- og distriktsminister Gram, ble det henvist til at det også finnes et lokalt handlingsrom. Samtidig kan man få inntrykk av at politisk ledelse i Oslo først og fremst peker på departementet. Byråd Marcussen i Oslo uttalte også i begynnelsen av mars at hun snart skulle ha et møte med departementet og kommunalministeren. Kan statsråden si noe mer om det møtet har funnet sted? Dersom det har funnet sted, hva har man foreløpig kommet fram til? Og hva ser man som mulig handlingsrom for Oslo kommune?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:23:07]: Det er viktig å understreke at dette er et ansvar som ligger til Oslo kommune. Her har det også vært tvister mellom Oslo kommune og lokale interesser. Det er tvister som må finne sin løsning, og som også har vært brakt inn for rettsapparatet i enkelte situasjoner – eksempelvis dommen fra Borgarting lagmannsrett, som først og fremst gjelder den aktuelle veisaken mellom Bergskogen Eiendom AS og Oslo kommune. Det er mulig at den avgjørelsen også kan få betydning for andre saker dersom dommen blir stående. Men hva slags konsekvenser dommen eventuelt vil få for andre tilsvarende saker, er det foreløpig for tidlig å si noe om.

Oslo kommune har orientert om at de nå jobber med å gjennomgå den dommen konkret, og vi er i dialog med Oslo kommune. Men det er veldig viktig fra departementets side å si at her er det Oslo kommune som må vurdere oppfølging, basert på gjeldende regelverk.

Mudassar Kapur (H) [12:24:13]: Jeg takker for presiseringen, som omhandler hvilket handlingsrom også Oslo kommune har.

Som jeg nevnte i starten, er det sånn at for beboerne som mottar et slikt krav, er situasjonen både vanskelig og økonomisk krevende. Så har jeg forståelse for at arbeid med regelverk tar tid, og det er også riktig å gjøre det på en måte som er kvalitetssikret. Vi vet også at nasjonalt regelverk skal kunne anvendes på en klok og riktig måte av alle landets kommuner, og at man derfor må bruke nødvendig tid. Samtidig er situasjonen som sagt prekær for dem det gjelder.

Kan statsråden si noe mer om mulighetene til eventuelt å sette ekstra fart på arbeidet som er relatert til denne problemstillingen? Kan den gis en annen fart i det arbeidet som må gjøres i departementet, slik at man raskere kan få fram noen konklusjoner på akkurat den delen?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:25:17]: Det er igjen viktig å presisere at når det gjelder pågående saker, må de håndteres etter eksisterende regelverk. Så har vi igangsatt et arbeid i departementet, også basert på erfaringene med eksisterende regelverk, for å se på eventuelle justeringer i det.

Det er viktig at ulike spørsmål blir belyst, for som jeg var inne på i mitt første svar, vil endringer og justeringer i regelverket også ha konsekvenser for hvem som eksempelvis blir pålagt kostnader, og hvordan kostnader skal fordeles. Hvis noen av dem som i dag blir pålagt kostnader, ikke skal dekke dem, hvem andre vil i så fall få de kostnadene?

Her er det ulike spørsmål som er viktig å få belyst på en god måte. Vi fokuserer på saken fra departementets side, jobber aktivt med den, men er veldig opptatt av at den skal belyses på en grundig og ordentlig måte før en eventuelt gjør endringer i regelverket.

Sofie Marhaug (R) [12:29:13]: Senterpartiet viste før valget god forståelse for hvorfor det blir vanskeligere å bo i distriktene. Etter mange år med sentralisering av sykehus og fødetilbud, sentralisering av tingretter, nedlegging av lensmannskontor og postkontor – og mer til – økte de geografiske forskjellene i landet vårt. De nye uttalelsene fra ministeren peker imidlertid – og dessverre – på helt andre problemstillinger, som ligger tettere på den forrige regjeringen og Høyres retorikk og politikk. I går leverte Høyre et forslag som muligens svarer på ministerens bønn i intervjuet i Klassekampen, uten å være god distriktspolitikk av den grunn. De foreslår å fjerne kommunenes ulovlighetsplikt, et slags amnesti for hytteflyktninger og flytebryggeentusiaster. Jeg lurer på om statsråden er enig med Høyre i å lempe på strandsonevernet på denne måten. Er det dette som ligger i hans utspill i media den siste måneden?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:30:18]: Når det gjelder konkrete forslag som er lagt fram i Stortinget, skal jeg ikke kommentere dem her og nå. De vil komme til ordinær behandling etter hvert. Jeg vil bare understreke at regjeringen og jeg ikke konkret har tatt initiativ til lovendringer. Det vi er opptatt av, er at en skal sørge for en differensiert forvaltning – i dette tilfellet en differensiert forvaltning av strandsonen, med økt rom og større muligheter for både næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten, i det som en kaller «sone 3», som er noen av de områdene av landet hvor det ikke bor flest folk, men der en har store arealer. Det er å legge til rette for at Norge er mangfoldig, at Norge er mer enn de mest pressede områdene i Indre Oslofjord og rundt de største byene. Derfor trenger vi en tilpasset politikk og å gi kommunene ansvar.

Sofie Marhaug (R) [12:31:17]: Jeg er glad for at statsråden ikke tar til orde for lovendringer for å gjøre strandsonevernet dårligere. Det er betryggende å høre. Samtidig vil jeg minne om at det finnes dispensasjonsmuligheter også i dag.

I den samme saken i Klassekampen sier statsråden at det er summen – ikke bare av strandsonevern, men også kulturminnevern, myrvern og reguleringer knyttet til flom og rasfare – som gjør det vanskeligere med utvikling i distriktene. Igjen: Jeg synes dette var litt underlige uttalelser fra en Senterparti-politiker, for jeg kjenner Senterpartiet som et parti som er veldig opptatt av kulturminnevern.

Hvilket av disse vernene er det egentlig statsråden anser som uviktige nok til å lempe på? Mener statsråden at svaret på tilflyttingsproblematikken i distriktene f.eks. er å ikke ivareta kulturminnevern like strengt?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:32:19]: De nasjonale målene og det nasjonale lovverket skal ligge fast. De av oss som er oppvokst i distriktene, og som er veldig glad i både naturkvalitetene som er der, miljøet som er der, kulturminner og andre kvaliteter som er der, er veldig opptatt av å ta vare på det for framtiden og forvalte det på en god måte. Men det som er viktig, er at en legger til rette for en differensiert forvaltning, som igjen legger til rette for at en kan se at Norge er mangfoldig, og at det er ulike måter å løse oppdraget på. Men kommunene må definitivt ha et ansvar for å lage gode planer, både for å ivareta naturkvaliteter, miljøkvaliteter og kulturminner og for å legge til rette for at en skal kunne ha vekst og utvikling, boligutvikling og næringsutvikling i kystområder i Norge. Det er det vi legger til rette for.