Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ine Eriksen Søreide (H) [09:12:48 ] (komiteens leder): Selv
om utviklingen på bakken i Ukraina nå endrer seg stadig til det
verre, er også flere av delforslagene i representantforslagene vi
diskuterer her i dag, naturlig nok innhentet av begivenhetenes gang.
Det er i foruroligende grad en endring til det verre vi ser, og sannsynligheten
er ganske stor for at det også kommer til å bli ytterligere forverringer.
Jeg tror vi alle sliter med å ta innover oss de grufulle bildene
fra Butsja, men vi har i morgentimene i dag også fått høre om tilsvarende situasjoner
i bl.a. Borodjanka, og sannsynligheten er ganske stor for at flere
byer har opplevd akkurat det samme.
Det er også en
internasjonal utvikling i saken. Det er i stadig økende grad sanksjoner
både fra EU og fra USA og andre land, og EU innførte en ny sanksjonspakke
i går mot russisk kull og shipping. USA innførte nye sanksjoner
mot russiske finansinstitusjoner og enkeltpersoner.
Når krigen utvikler
seg som den gjør, er det desto viktigere at Europa og våre allierte
står sammen i vår respons, vår fordømmelse og sanksjonspolitikken.
Det er like viktig at vi fortsetter den sterke støtten til Ukraina både
politisk og økonomisk, og ikke minst at vi fortsetter å donere det
militære materiellet vi har mulighet til å donere, for ukrainerne
trenger muligheten til å forsvare seg.
Ukraina er et
stort land. Nå har ca. 3–4 millioner flyktet ut av landet, mange
flykter i landet, men det er altså fortsatt ca. 37 millioner mennesker
igjen i landet. Da er det også viktig at vi bidrar til å holde landet
i gang, sikrer statens funksjoner, bidrar til at folk kan få lønninger,
kan få helsehjelp, skole osv. Derfor er det viktig at vi parallelt
med den akutte håndteringen også tenker på hvordan vi kan støtte
opp om driften av den ukrainske staten mens krigen pågår.
Det er full enighet
i Stortinget om de tiltakene regjeringa har innført når det gjelder
økt humanitær støtte, donasjon av våpen osv., men det må hele tida
vurderes om man kan gjøre mer, og om man kan gjøre ting raskere.
Jeg opplever at det også er intensjonen bak representantforslagene,
selv om de ble fremmet på et tidspunkt som altså var før invasjonen
av Ukraina. Det er positivt at regjeringa også har økt støtten til
et land som Moldova, som er ekstremt sårbart, med ca. 100 mill. kr.
Som forslagsstillerne
også er inne på i innstillinga, er det sånn at flere av forslagene
vil berøre regjeringas prerogativer i utenrikspolitikken. Jeg opplever
også derfor at forslagsstillerne ikke vil ta opp igjen en del av
forslagene, men mer understreke viktigheten av at regjeringa handler
samlet og raskt og fortsetter å informere Stortinget løpende om
utviklingen.
Det er også positivt
at regjeringa nå vurderer å trappe opp støtten til Georgia gjennom
egne bidrag og samarbeidspakken Substantial NATO-Georgia Package
i nært samarbeid med våre allierte, og at man er positiv til en
eventuell svartehavsstrategi i NATO. Det er viktig at regjeringa
følger opp både vår rolle som alliert, som vi jo har diskutert i
ulike fora i Stortinget flere ganger, og ikke minst den støtten
vi kan gi direkte til Ukraina.
Når vi står sammen
med Ukraina og resten av Europa, er det viktig at vi klarer å holde
den oppmerksomheten også framover. Det er en reell fare for at situasjonen nå
går over i en mer frossen konflikt, og at oppmerksomheten i Europa
og verden om det som skjer og de grusomhetene russiske styrker begår,
kan bli skjøvet til side av andre akutte kriser. Nettopp derfor
er representantforslagene også veldig viktige, selv om mange av
forslagene er innhentet av endringer og realiteter, og selv om de
ikke fremmes i sin nåværende form. Oppmerksomheten om dette og det
at vi diskuterer det i det norske parlamentet, at vi bidrar sammen
med allierte, er noe av det aller viktigste vi kan gjøre nå, i tillegg
til å fortsette den humanitære støtten, den politiske støtten, den
økonomiske støtten, og også fortsette å donere militært materiell
vi kan donere, og som Ukraina sårt trenger i sin kamp for sin frihet,
sin suverenitet og sin selvstendighet.
Åsmund Aukrust (A) [09:17:58 ] : De fleste utenrikspolitiske
debatter om dagen handler selvfølgelig på en eller annen måte om
Russlands ulovlige krig mot Ukraina fordi det er det viktigste som
skjer. I Europa vil det være et før og et etter 24. februar. Vi
ser det i debattene her på Stortinget; nesten uansett tema fra alle
komiteer kommer man innom krigen i Ukraina. Det gjelder ikke minst
vårt arbeid i utenriks- og forsvarskomiteen. Vi så det i debatten
i går, som handlet om nordisk samarbeid, vi så det i debatten om
utenriksredegjørelsen, og vi ser det i alle debatter som handler
om forsvar og beredskap.
Vi følger alle
sammen krigen dag for dag og time for time. Situasjonen forandrer
seg stadig på bakken; det gjør at også politikken må forandre seg.
Det gjør at det å fremme representantforslag er et godt grunnlag
for debatt, men det er ikke et så godt grunnlag for å få til politiske
endringer – rett og slett fordi forslag kan være utdaterte nesten
samme dag som de er fremmet. Vi har de siste to månedene tatt i
bruk virkemidler som jeg tror ingen av oss så for seg at det skulle
være nødvendig å bruke. Alle vi som har kommentert krigen den siste
måneden, har vel opplevd at holdbarheten på uttalelsene våre kanskje
ikke nødvendigvis har vært særlig lang. Helgen 26.–27. februar var
det ingen partier på Stortinget som var tilhenger av å sende våpen.
Den 28. februar støttet alle beslutningen om å gjøre det, med unntak
av SV og Rødt, og i dag er det bare Rødt som fortsatt er motstander
av det.
Men det er ikke
først og fremst vi som forandrer oss; det er det virkeligheten som
gjør. Krigens brutalitet kjenner ingen grenser, derfor må vi hele
tiden se på hva mer vi kan gjøre. Så jeg vil takke regjeringen –
ved statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren, som
har gått i front – for at de klarer å holde både hodet kaldt og
hjertet varmt, at de evner å ta raske og vanskelige beslutninger,
og at de klarer å gjøre det i nært samarbeid med andre land. Dette
er vi avhengige av å møte sammen, og det er nettopp det som er styrken.
Jeg vet at utenriksministeren kommer rett fra en reise til Brussel og
Berlin. Det er veldig viktig at vi fortsetter kontakten med andre
allierte land i NATO, i Europa og i EU, og ikke minst at Norge har
tatt på seg den viktige jobben vi gjør i FNs sikkerhetsråd.
Jeg vil også takke
alle partier på Stortinget, for jeg synes vi har et veldig godt
og tillitsfullt forhold. Det er en styrke for oss at vi ser på denne
krigen med de samme øynene. Vi har respekt for hverandres syn, og
vi deler stort sett både synet på virkeligheten og hva slags virkemidler
vi skal bruke. Det gjør vi når vi møtes i denne salen, vi gjør det
når vi møtes i lukkede rom, og vi gjør det når vi debatterer saken
i mediene. Krigen setter oss på en enorm prøve, og det at vi står
sammen, gjør det lettere for Norge å møte dette. Det må vi fortsette
å gjøre, for det mest krevende ligger foran oss. Ukraina kommer
til å trenge stadig mer støtte, og det skal vi fortsette å gi dem,
både nå og når krigen til slutt tar slutt. Og så skal vi være der
for andre land i regionen som er svært utsatt.
Til slutt: I statsministerens
redegjørelse til Stortinget startet han med et utdrag fra Nordahl
Grieg: «Krig er forakt for liv.» Det ser vi nå hver eneste dag.
Det er virkelig forakt for liv, det vi ser på bildene som slår innover
oss fra Butsja og fra andre steder. De er så ille at det knapt er til
å fatte, men det er det som er virkeligheten. Det fordømmes selvfølgelig
på det sterkeste av oss alle. De ansvarlige må stilles til ansvar,
og ukrainernes heroiske kamp må man fortsette å støtte.
I de neste linjene
i Nordahl Griegs dikt Til ungdommen, som betyr mye for mange i Norge,
sier han: «Krig er forakt for liv, fred er å skape, kast dine krefter
inn, døden skal tape.» I dag sier vi det samme igjen, for freden
vil til slutt vinne, døden skal tape.
Bengt Fasteraune (Sp) [09:22:54 ] : Først vil jeg bare slå
fast at det russiske angrepet på Ukraina er et alvorlig brudd på
folkeretten og har dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina.
Jeg deler representantenes syn om at Norge har både et moralsk ansvar
og en sterk interesse av å bidra til å stoppe den russiske invasjonen og
sikre Ukrainas suverenitet. Det innebærer at Norge både må reagere
overfor Russland og bidra med støtte til Ukraina. Det har regjering
og storting fulgt opp gjennom hele denne perioden på en god måte,
noe som medfører at forslaget, som flere har vært inne på, ikke
er aktuelt slik situasjonen er akkurat nå.
Men likevel: Det
som har skjedd, er at sammen med sine partnere og allierte har Norge
innført en historisk kraftig sanksjonspakke som rammer Russland.
Dette er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunnet har
til rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd. Mange
ser kanskje på det som en selvfølge at man kan få gjort disse tingene
kjapt. Det er det jo ikke, men det har skjedd kjapt, og det har
vært samlet. De som har stått på og jobbet for at man skal få en
effektiv sanksjonspakke, har klart å få det til på en god måte.
I møte med den
svært alvorlige, prekære humanitære situasjonen har Norge også besluttet
å sette av inntil 2 mrd. kr for å avhjelpe den humanitære situasjonen
og hjelpe mennesker på flukt. Regjeringen har besluttet å gi midlertidig
kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger, for det er også
en del av krigen, det er også en del av konsekvensene av krigen,
at vi her i Norge er nødt til å ta imot flyktninger på en god og
verdig måte. Kommunene er satt i beredskap, og de er allerede i
gang med å løse dette oppdraget gjennom dialog med våre ordførere.
Jeg er trygg på at hindringer raskt blir ryddet av veien, for det
er det det egentlig dreier seg om. Når folk er kritiske og sier
fra om noe som skal bli bedre, er det med på å rydde hindringer
av veien.
Vi stiller også
opp for folk på bakken i Ukraina og for den legitime forsvarskampen
i Ukraina. Norge har tidligere vært restriktiv i sin praksis for
eksport av forsvarsmateriell, men Ukraina befinner seg nå i denne
ekstraordinære situasjonen. De særskilte tiltakene vi har iverksatt,
har betydd 4 000 panservernvåpen til Ukraina, et våpensystem som
vi vet fungerer i den situasjonen de er i nå. Regjeringen vurderer
fortløpende videre støtte, inkludert nye donasjoner av forsvarsmateriell
og eventuelt våpen eller midler Ukraina kan anskaffe våpen for. Dette
er fortløpende vurderinger.
Selvfølgelig får
Russlands invasjon også konsekvenser utenfor Ukraina. I lys av Russlands
mobilisering langs grensen mellom Ukraina og Russland og mellom Ukraina
og Hviterussland har NATO økt sin tilstedeværelse i regionen. Her
bidrar også Norge med sitt forsterkede bidrag til Litauen. Denne
helheten er også viktig å ta med seg inn i den neste fasen, som
vi sannsynligvis nå går inn i, hvor russerne reorganiserer seg og
kanskje vil gå til en ny motoffensiv.
Norge har over
tid hatt dialog med Ukraina samt med nærstående allierte land om
styrking av ukrainske cyberkapasiteter, og vi skal fortsette denne
dialogen med Ukraina og med nærstående stater for å se nærmere på
muligheten for å støtte Ukrainas digitale forsvarsevne og motstandsdyktighet.
Dette må også ses opp imot den etterretningsstøtten som Ukraina
får, og som betyr at de kan være presise når de gjennomfører sine motangrep
mot russiske styrker. Dette er en helhet som etter hvert i operasjonen
har kommet på plass.
Det som skjer
rundt oss, krever en detaljert forståelse av en komplisert og krevende
situasjon som endrer seg fra time til time. Situasjonen i Ukraina
er uoversiktlig. Den utvikler seg raskt. Norge er heller ikke alene om
å fatte særskilte tiltak i det vi nå opplever som et paradigmeskifte
i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa.
Norges videre
tiltak må skje i takt med den raskt skiftende utviklingen og i samråd
med våre allierte og partnerland. Det eneste vi vet, er at bildet
de neste dager, uker, måneder og år ikke blir slik vi har forestilt
oss. Det er derfor svært viktig at hele apparatet som nå er satt
i bevegelse, raskt har evnen til å endre kurs dersom det blir behov
for det.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [09:28:11 ] : Disse forslagene
er egentlig å slå inn åpne dører. Man har imidlertid sett at det
er mangel på militært beredskapsmateriell i Norge, og vi kan love
det ene og det andre, men det er en sannhet at disse beredskapslagrene
er så å si tomme – og det må vi innrømme. Det er bakgrunnen for
at Fremskrittspartiet i dag fremmet flere konkrete forslag som sikrer
bedre beredskapsmateriell og mer beredskapsmateriell. I det ene
forslaget sier vi:
«Stortinget ber regjeringen øke
beredskapskapasitet for lagring av nødvendig beredskapsmateriell,
inkludert etablering av beredskapsavtaler med kommersielle aktører.»
Vi sier også i
forslag 10:
«Stortinget ber regjeringen opprette
beredskapslagre for innsatsmateriell.»
Det er fordi at
hvis man ikke har innsatsmateriell, dvs. komponenter og andre ting,
er vi ikke i stand til å føre krig i mer enn noen dager. For å være
i stand til å føre krig i inntil 30 dager – før amerikanerne kan
komme til Norge – koster det 28 mrd. kr. Det håper jeg stortingssalen
merker seg når vi skal behandle forslagene til Fremskrittspartiet,
slik at man ikke på populistisk vis bare avviser dem, men går inn
i substansen.
Når det gjelder
Venstres forslag om å bevilge 1 mrd. kr, er det et tall tatt ut
av luften, rett og slett fordi alle land donerer materiell til Ukraina.
Det er ingen som har bedt om betaling for materiell. Den som gjør
det, ville fått høre det ganske høyt. Det eneste man kan tenke seg,
er at det finnes en samling av kontanter dersom USA, som donerer
det meste, mener de bør kompenseres for dette på et eller annet
økonomisk vis. Men per i dag er det forslaget egentlig bare som
å si: Hvem kan hjelpe mest? Stem på vårt forslag! Og noen kan si
to milliarder, andre fem milliarder. Én milliard er akkurat like dumt
som to.
Så er det en annen
realitet, og det er at det er kø for å skaffe ammunisjon. Man kan
si man skal skaffe ammunisjon for beredskap. I dag er det tre til
fem års kø for å få ammunisjon, f.eks. fra Nammo. Vi har ikke ammunisjon.
De kan ikke produsere ammunisjon. De har kommersielle avtaler som
går over hele Norden. De kan ikke prioritere Norge fremfor Finland
og fremfor Sverige, og derfor trenger man å øke kapasiteten. Da
trenger de å investere. Derfor har vi forslag 8, som sier følgende:
«Stortinget ber regjeringen redusere
ledetiden for NAMMOs produksjon av ammunisjon samt sikre at NAMMO
får den finansielle støtten bedriften trenger for å øke produksjons-
og lagringskapasiteten.»
Det koster 500 mill. kr
for Nammo i investering for å øke kapasiteten, men de er ikke villig
til å gjøre det før de har kunder som er sikre – ikke bare ord.
Dessuten tar det lang tid. Da må regjeringen på banen og bevilge
de pengene som Nammo trenger for å øke mulighetene til å styrke
kapasiteten og produsere mer ammunisjon – ikke bare snakke. Det
er veldig viktig.
Krigen i Ukraina
har også vist at Russland har et relativt svakt forsvar. Jeg tror
det har overrasket mange. Russlands forsvar, som vi alle fryktet
veldig sterkt, har vist at det nå er på retrett. Det viser seg at
de driver med grusom krig istedenfor, for de er ikke i stand til
å gjøre noe annet. Det man kan frykte, er selvsagt at de bruker mer
alvorlige, fryktelige våpen fordi de ikke klarer å vinne en krig
på bakken. Men det viser også noe om motivasjonen for å føre en
krig. Ukrainernes heltekrig for å forsvare eget land vinner over
mange militære styrker med ikke-motiverte, tandre soldater fra Russland.
Det må vi merke oss. Vi må være motiverte hvis vi skal vinne en
krig. Da er det viktig at vi også i Norge klarer å mobilisere hele
samfunnet for noe vi vet er alvorlig, og noe som kan skje en gang
i fremtiden.
Guri Melby (V) [09:32:21 ] : Jeg vil starte med å takke komiteen
og saksordføreren for en rask behandling av våre to representantforslag.
Jeg er glad for at vi kunne bruke disse forslagene som en anledning
til å gi regjeringen et bredt mandat for å støtte Ukraina og de
andre landene i regionen.
Jeg vil også takke
utenriksministeren for hennes åpensinnede og redelige vurdering
av våre forslag. Det er selvsagt regjeringens prerogativ å fatte
beslutninger i den krigen vi står i. Derfor har heller ikke vi fremmet noen
av forslagene i forbindelse med behandlingen i komiteen. Det er
en utpreget styrke ved det norske demokratiet at posisjon og opposisjon
kan føre en konstruktiv og ordnet debatt, selv i krevende utenrikspolitiske debatter
som dette er. Det at utenriksministeren har tatt Stortinget på alvor,
er noe jeg setter stor pris på.
Krigen i Ukraina
er uten tvil grufull, og de dokumenterte tilfellene av krigsforbrytelser
som bl.a. Human Rights Watch har gått ut med, har rystet en hel
verden. Det gjør inntrykk å se ukrainere gå i krigen for å forsvare både
sin egen og – i ytterste konsekvens – vår felles frihet i Europa.
Det er viktig for meg å understreke nok en gang at i denne krigen
er vi alle ukrainere, og vår felles fiende er ikke det russiske
folk, men diktatoren som sitter i Kreml, nemlig Vladimir Putin.
Sammen med representantene
Elvestuen og Høgestøl fremmet jeg et forslag om å trappe opp den
norske støtten til Ukraina, Georgia og Moldova. Dette ble fremmet
en uke før Putin begynte sin angrepskrig i Ukraina. Til tross for
at mye har hendt siden den gang, opplever jeg at samtlige forslag
er minst like relevant nå som da. Det regionale perspektivet og
behovet for en langsiktig støtte til disse tre landene har ikke
avtatt, selv om krigen selvsagt gjør at behovene for å gjenoppbygge
Ukraina er utrolig mye større enn det vi kunne ha sett for oss den 17. februar.
Det andre forslaget
ble fremmet av representantene Elvestuen, Høgestøl, Bjørlo og meg
selv den 1. mars og handler om ekstraordinære støttetiltak for Ukraina
i lys av den pågående angrepskrigen. Forslaget tar opp en rekke
akutte støttetiltak for Ukraina samt forslag til ytterligere sanksjoner
rettet mot Russland. Også her opplever jeg at statsråden med åpent
sinn har vurdert de forslagene som vi har fremmet.
Det er spesielt
to forslag jeg har lyst til å ta fram i dette innlegget. Det ene
er forslaget vårt om å støtte Ukraina med penger for å kjøpe våpen,
og det andre er forslaget om å innføre et havneforbud for russiskkontrollerte fartøy
i Norge. Ingen av disse forslagene er unike for Norge, begge har
røtter i andre europeiske land. Jeg må korrigere representanten
Tybring-Gjedde, som sa at det er ingen som har bedt om penger. Vel,
Ukraina har bedt om penger, den ukrainske ambassadøren har vært
veldig tydelig på at de trenger økonomisk støtte. Det er ingen tvil
om at våpendonasjoner er det mest effektive, men det er også mulig
å nyttiggjøre seg økonomisk støtte.
Kort tid etter
at krigen brøt ut, brukte EU European Peace Facility for å kanalisere
pengestøtte til Ukraina. Den er bl.a. ment å gi ukrainerne mulighet
til selv å kjøpe våpen til å forsvare friheten sin. Norge er ingen
militær supermakt, det er begrenset hva vi kan bidra med av våpenstøtte,
men vi er en betydelig pengemakt, og vi har evnen til å støtte på
den måten.
Det tar tid å
anskaffe våpen. Derfor skulle jeg ønske at regjeringen hadde innfridd
dette forslaget for en stund siden. Men når det er sagt, er jeg
overbevist om at det fortsatt vil bidra til å styrke Ukrainas forsvarsevne. Og
når regjeringens Ukraina-pakke skal til behandling i Stortinget,
vil vi forsøke å søke et bredt flertall for forslaget vårt om en
våpenmilliard til Ukraina, kanalisert enten via European Peace Facility
eller direkte til ukrainske myndigheter.
Min liberale partifelle,
den estiske statsministeren Kaja Kallas, besøkte Norge denne uken.
Hun ba også om at Norge måtte gjøre mer, og hun sa at så lenge krigen fortsetter
og vi får inn de grusomme bildene, har vi ikke gjort nok. Jeg kunne
ikke ha vært mer enig i min liberale kollegas kloke ord.
Det andre forslaget
jeg vil nevne spesifikt, er forslaget om et havneforbud for russiskkontrollerte
fartøy. Da vi foreslo dette den 1. mars, hadde både Storbritannia og
Canada gått inn for lignende løsninger. I går ble det klart at også
EU går inn for et havneforbud. Jeg er skuffet over at regjeringen
ikke på egen kjøl har besluttet å innføre et norsk havneforbud,
men like fullt håper jeg at regjeringen vurderer spørsmålet på nytt
nå når EU har besluttet et slikt forbud. Det er veldig positivt
at vi har støttet opp under de aller, aller fleste av EUs sanksjoner
så langt, og det håper jeg vi fortsetter med.
Vi skal ikke underdrive
de negative konsekvensene av et havneforbud nasjonalt. Denne uken
har jeg reist i Øst-Finnmark, og jeg forstår utfordringen det bringer med
seg for næringslivet, spesielt i nord. Allikevel tror jeg de fleste
vil ha forståelse for behovet for enda sterkere sanksjoner. Det
handler om å gjøre så mye som mulig nå for å unngå at det verst
tenkelige skjer. Vi skylder ukrainerne det forbudet. La oss stenge
norske havner for russiske fartøy.
Bjørnar Moxnes (R) [09:37:46 ] : Samtlige partier på Stortinget
fordømmer Russland på det kraftigste for den folkerettsstridige
angrepskrigen som landet har startet mot Ukraina, og for de krigsforbrytelser
som de er skyldige i. Vi støtter også Ukrainas rett til å kjempe for
selvråderett og fred. I mitt parti vil vi vil alltid forsvare folkeretten
uavhengig av hvem som bryter den, selvsagt også når Russland gjør
det.
I dag diskuterer
vi det som opprinnelig var Venstres forslag til anmodningsvedtak,
som siden har blitt endret til å gi regjeringen bred ryggdekning
for omfattende støttetiltak overfor Ukraina og sterke sanksjoner
mot Russland. Et slikt overordnet mandat kan vi gi regjeringen alle
sammen, ut fra debatten vi har hørt til fram til nå. Det som må
avklares, er hva vi mener er omfattende støtte til Ukraina, og hvilke
sanksjoner mot Russland som vi mener er både sterke og målrettede.
Det siste først:
Skal sanksjoner være målrettet, må vi ha et begrep om hva som er
målet. Her finnes det to konkurrerende oppfatninger. Den ene tar
utgangspunkt i at vi skal prøve å strupe hele den russiske økonomien.
En slik strategi fungerte ikke spesielt godt når det gjaldt verken
Irak eller Iran, og vil trolig ikke fungere spesielt godt nå heller,
for det første fordi ingenting tyder på at Putin sitter mer utrygt
når alminnelige russere får det verre, og for det andre fordi EU
ikke er villig til å røre den virkelig store russiske inntektsstrømmen,
som er olje- og gassektoren, for de er per dags dato avhengige av
den selv.
Den andre strategien
er mer hensiktsmessig. Den handler om å straffe makthaverne bak
krigen, dvs. Putin selv og milliardærene bak ham. Russland egner
seg trolig veldig godt for den typen straffetiltak. Oligarkene har i
årevis plyndret vanlige russere og plassert tyvegodset i velvillige
vestlige land. Her kan vi både kartlegge, fryse og beslaglegge verdiene,
om vi har viljen til det. Rødts ønske er derfor å rette norske straffetiltak
mot Putin og hans krets av oligarker. Det betyr at vi avviser Venstres forslag
om å stenge samtlige norske havner mot samtlige russiske skip, for
det vil først og fremst ramme russiske fiskere, fiskemottak i Finnmark
og verdens siste store torskebestand langt hardere enn det vil ramme
Putin. I stedet foreslår vi en selvstendig norsk sanksjonspolitikk som
lar oss skille mellom hvilke skip vi ønsker inn i norske havner.
Dermed kan vi nekte Putin-vennen Vladimir Lisin å losse over 4 000 tonn
aluminium i Oslo havn, og samtidig la folk-til-folk-samarbeidet
i nord gå som normalt.
Så la jeg merke
til at EU-parlamentet i går ba om at alle havner skal stenges, og
at fiskeriministeren varsler en selvstendig norsk linje, slik Rødt
har bedt om. Det synes jeg er veldig bra. Det bør overføres også
til øvrige deler av sanksjonspolitikken. Det er fint mulig innenfor sanksjonslovens
bestemmelser at norske sanksjoner skal ha bred internasjonal oppslutning.
Dersom man ønsker
utelukkende å følge det som EU vedtar, fremmer vi da et subsidiært
forslag om at Norge skal spille inn navn til EUs sanksjonslister,
og hvis en slik kanal ikke finnes per i dag, som vi har hørt fra
ministeren, håper vi at en slik kanal snarlig kan opprettes.
Til slutt: Rødt
støtter vidtgående humanitær støtte til å avhjelpe nøden i Ukraina
og et stort mottak av dem som fordrives av krigen, akkurat som vi
er for et hardt diplomatisk press på Russland for å avslutte krigen.
Så har vi også bedt om at Norge går i spissen for at Ukrainas gjeld
til både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet slettes.
Det vil styrke Ukrainas økonomiske balanse med 130 mrd. dollar,
dvs. 1 140 ganger mer enn Venstres forslag om 1 mrd. kr.
Jeg håper at Stortinget
og partiene vil vurdere et slikt forslag. Det vil være et viktig
håndslag til Ukraina for å kunne bygge opp igjen landet etter en
ødeleggende krig og komme på fote når krigen en gang tar slutt.
Presidenten: Da
har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte
til.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [09:43:05 ] : Jeg er enig
i komiteens påpekning om at den russiske invasjonen påfører det
ukrainske folket enorme lidelser. Vi er alle rystet over bildene
og beretningene som nå kommer om russiske styrkers overgrep på sivile
i områder som de har trukket seg ut av. Det er viktig at de som
er ansvarlig for krigsforbrytelser, nå stilles til ansvar. Norge
har gjentatte ganger fordømt målrettede angrep på sivile og sivil
infrastruktur, også i FNs sikkerhetsråd.
Norge støtter
Ukrainas legitime rett til selvforsvar. Det er også i Norges sikkerhetspolitiske
interesse. Vår bistand skal bidra til at det ukrainske folket kan
forsvare seg selv. Vi har donert 4 000 panservernvåpen til Ukraina.
Vi har også sendt militært materiell, som hjelmer og beskyttelsesvester.
Vi har også tillatt at det blir eksportert forsvarsmateriell videre
fra land som vi tidligere har eksportert til.
Jeg deltok i går
på NATOs utenriksministermøte i Brussel. Til stede var også min
ukrainske kollega, som jeg ikke hadde sett siden fem dager før invasjonen.
Norge skal fortsette å gi støtte til ham og hans folk. Han kom med
en lang rekke henstillinger om hva slags type hjelp han mener det
er viktig at vi bidrar med, og vi vil komme tilbake med en vurdering
av dette.
På dette NATO-møtet
diskuterte vi også hvordan vi konkret kan øke støtten til andre
partnerland, som Georgia, som har vært nevnt her, Moldova, Bosnia-Hercegovina,
som også føler seg veldig utsatte og sårbare nå.
I forkant av NATO-møtet
var jeg på tirsdag på en støttekonferanse for Moldova i Berlin.
Det er et land som står i en veldig krevende situasjon. Det er et
av Europas fattigste land, og de tar imot enormt mange flyktninger.
Vi har bidratt med hjelp til dem tidligere, og vi skal ta imot flyktninger
derfra. Jeg annonserte også på tirsdag at vi skal bidra med 100 mill. kr.
Halvparten av dette skal gå direkte til myndighetene i landet. Der
går det nå veldig mange barn på skole, og de trenger et sted å bo,
og de trenger helsehjelp. Den moldovske økonomien er veldig hardt
rammet av at de stiller opp for ukrainerne, og når de stiller opp
for sitt nabofolk, skal vi stille opp for dem.
Jeg deler komiteens
flertalls vurdering om at vi, sammen med våre allierte, må tilpasse
oss en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. NATO har etter Russlands
invasjon av Ukraina styrket sin tilstedeværelse i Øst-Europa. Det
har vi gjort for å avskrekke ytterligere aggresjon og for å gjøre
det lettere for våre østlige allierte, som f.eks. Litauen. Regjeringa
vurderer løpende hvordan vi best kan innrette våre militære bidrag.
Russlands angrepskrig
mot Ukraina har også dramatiske konsekvenser for Ukrainas økonomi.
Derfor bruker vi en del millioner kroner til å gi direkte støtte
til Ukraina nå. De har problemer med både å utbetale lønninger til
lærere og de som jobber på sykehusene, og med å utbetale bl.a. pensjoner
og sosialhjelp. Vi handlet ganske raskt etter den illegale invasjonen
av Ukraina. Den 24. februar skjedde det, og tre dager etterpå bestemte
vi oss for å frigjøre 2 mrd. kr til humanitær bistand og umiddelbar
innsats for Ukraina og nabolandene.
De kanalene vi
gir støtte gjennom, er bl.a. den internasjonale Røde Kors-bevegelsen.
Vi har sett i veldig mange land at de stiller opp på en utrolig
måte. Det er også andre organisasjoner som har imponert meg, deriblant
Caritas, Redd Barna, Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp.
I går møtte jeg
i Brussel også de som er ansvarlig for koordineringsjobben innenfor
EU. Der bidrar vi også stort. Koordinering av bidragene er veldig
avgjørende i en slik situasjon som vi nå står i. Vi vurderer løpende
om vi også skal bidra gjennom det som kalles EUs koordineringsmekanisme
for sivil beredskap. Vi har bidratt mye, og vi vurderer hvordan
vi kan bidra mer.
Jeg er nok ikke
enig i at vi skal ha en selvstendig sanksjonspolitikk. Vi skal gjøre
våre egne vurderinger, vi skal tilpasse det norske regelverket,
men jeg mener det er et poeng i seg selv at vi står sammen med våre
allierte i NATO og sammen med EU.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ine Eriksen Søreide (H) [09:48:20 ] : Jeg hadde egentlig dette
spørsmålet til utenriksministeren i går, men da var utenriksministeren
naturlig nok på NATO-møtet, så det var Espen Barth Eide som besvarte
det, men jeg vil likevel ta det opp i denne konteksten. Noe av det
vi nå ser et veldig tydelig bilde av i Ukraina, i de byene som nå
er frigjort, er at den seksuelle og kjønnsbaserte volden, voldtektene,
overgrepene og torturen har satt tydelige merker. Det er ikke bare
en sideeffekt av krig, som man pleide å si før, men det er et våpen som
brukes systematisk i krig for å bryte ned både enkeltmennesker,
familier og hele samfunn.
Jeg er veldig
interessert i å vite hvordan regjeringa tenker rundt hvordan Norge
best kan både støtte ofrene og ikke minst bidra til en etterforskning.
Det er veldig positivt at Erik Møse nå leder MR-rådets etterforskning av
dette, men det kreves også ganske mye for at ofrene skal fortelle.
Flere ukrainere sier nå at de eneste som faktisk kan fortelle noe,
er de som allerede har dødd, for dem kan man undersøke. De andre
tør ikke.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [09:49:29 ] : Jeg er veldig
glad for dette spørsmålet, for dette viser veldig klart at i en
slik krig som vi er i nå, er kvinner ofre for den type angrep, som
de utsettes for gjennom voldtekter, men vi ser også at veldig mange
er sårbare for å bli rekruttert til trafficking og prostitusjon
når de kommer over på den andre sida av grensen. Derfor bidrar vi spesielt
gjennom FNs organisasjon for migrasjon for å hindre at en del blir
rekruttert inn i prostitusjon. Så er det å avdekke voldtekt som
et middel i krig en del av etterforskningen. Jeg kan bare forsikre
om at på det møtet jeg var på i går, ble det tatt opp av veldig
mange. Det er en økning i antall kvinnelige utenriksministre, så
jeg tror det har betydning for hvordan vi nå vektlegger arbeidet
med å etterforske hva som reelt sett har foregått fra de russiske
styrkene inne i Ukraina. Der vil vi ha et særskilt fokus, i samarbeid
med våre allierte.
Guri Melby (V) [09:50:46 ] : Først vil jeg takke statsråden
for innlegget. Så tenkte jeg å spørre litt mer om dette med havneforbud.
Helt siden vi løftet det forslaget, har vi også vært åpne om at
det er et tiltak som åpenbart vil ha en del negative konsekvenser,
og at vi derfor forstår at det er et tiltak som man er nødt til
å vurdere grundig. Jeg kunne tenke meg å høre litt mer om hvilke
vurderinger som har blitt gjort av regjeringen, også mulige utredninger
av eventuelle unntak, for at det ikke skal ramme på en veldig negativ
måte. Så hva har vært vurdert i regjeringen når det gjelder muligheten
for å innføre et forbud mot russiskeide fartøy i norske havner?
Har man vurdert eventuelle unntak, og hvordan vurderer man nå situasjonen
etter at EU har sagt at de skal gjennomføre dette?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [09:51:35 ] : Jeg har jo
tro på at vi innfører felles tiltak og er således ikke uenig med
verken representanten Melby eller representanten Moxnes i synet
på sanksjoner. Jeg mener at det er et poeng i seg selv at vi gjør
det sammen med andre EU-land. Det er klart at vi har deltatt i diskusjonene
om hvordan et slikt forbud da skal utformes. Når vi skal se på dette
fra norsk side, vil vi vurdere å gjøre en del norske tilpasninger.
Det er ikke mitt konstitusjonelle ansvarsområde, så det må vi nesten
komme tilbake til Stortinget med, og det kan vi også informere om
på ulike og egnede måter hvis det er behov for det. Men det vil
være tilpasninger der det er behov for det, fra norsk side.
Bjørnar Moxnes (R) [09:52:40 ] : Takk for innlegg og svar.
Vi forstår også ønsket og behovet for å stå sammen med andre land.
Så er egentlig vårt spørsmål om man i tillegg til det kan lage egne
lister på norsk basis over personer og institusjoner som vi ønsker
å underlegge straffetiltak. Et eksempel på dette er nettopp det
skipet som kom til Oslo havn, som er eid av oligarken Vladimir Lisin,
som er tett på Vladimir Putin, og som fikk losset over 4 000 tonn
aluminium i Oslo havn. Så profittvirksomheten går uforstyrret selv
om han er nær Putin og en viktig person for det regimet.
Hva tenker ministeren
om man i tillegg til det EU vedtar, også kan lage en egen norsk
liste?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [09:53:39 ] : Dette er ikke
første gang at personer blir listeført i Norge. Dette er en måte
å sanksjonere på overfor dem som enten utøver krigsforbrytelser
eller er ansvarlige for handlinger vi ikke støtter. Det er flere
lister som verserer. Det ene er FNs lister, som vi tilslutter oss,
og det andre er EUs lister.
Vi har ingen tradisjon
fra andre konflikter for å innføre egne norske lister. Jeg synes
det er en viktig linje å videreføre, nettopp fordi vi vet at sanksjoner
virker best når vi gjør det sammen. Derfor er det ikke aktuelt for Norge
å innføre en egen politikk i denne situasjonen, for det mest virkningsfulle
er å opptre sammen med andre. Så kan vi selvfølgelig spille inn
hvem vi mener skal være på disse listene, og det kan være aktuelt
for Norge.
Det er viktig
at vi rammer dem som reelt sett er ansvarlige for beslutninger i
denne krigen. Det skal jo ikke ramme representanter for et land
uavhengig av hva de har gjort, eller hvilket ansvar de har. Det
er det som er grunnlaget for listeføring i slike saker. Vi står
sterkest sammen med andre.
Bjørnar Moxnes (R) [09:54:44 ] : Takk for det svaret. Det betyr
vel, hvis jeg hørte riktig, at regjeringen vil fremme norske innspill
til EUs sanksjonslister, hvis jeg skjønte det riktig. I så fall
er det veldig gledelig og i tråd med et av forslagene vi har fremmet
til behandlingen av saken. Om det ikke vedtas egne lister fra norsk
side, kan man i hvert fall påvirke hva som kommer fra EUs side.
Er det riktig
forstått at regjeringen jobber aktivt for å få tilføyd navn på disse
listene som kommer fra EUs side?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [09:55:24 ] : På generelt
grunnlag vil jeg bare si at vi jobber veldig tett med EU i den situasjonen
vi er i. For første gang skal jeg delta på et møte med EUs utenriksministere.
Det er på mandag. Det er første gang på elleve år en norsk utenriksminister
er invitert i en slik sammenheng. Jeg tror de tenker det er hensiktsmessig
å jobbe sammen med Norge, og vi har tilsluttet oss alle sanksjonene
fordi vi står sterkest sammen. Akkurat hvilke personer som skal
på slike lister, må det foregå en konkret vurdering av, slik at
det kan ikke jeg kommentere på stående fot i Stortinget.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [09:56:20 ] : Angrepet på Ukraina fortsetter,
og det er ingenting som tyder på at dette vil avta, selv om russiske
styrker er slått tilbake og har trukket seg tilbake fra områdene
rundt Kyiv. Tvert imot, med en omgruppering og konsentrasjon øst
i Ukraina er det en risiko for at krigen vil bli enda mer brutal
også framover.
Det som er avgjørende,
er at vi fortsetter støtten til Ukraina og gjør det med den nødvendige
tyngde. Noen av disse forslagene ble lagt fram før angrepet på Ukraina og
noen etterpå. Vi har ikke opprettholdt dem nå i stortingssalen.
Det gis en tydelig støtte til det regjeringen har gjort – det er
viktig å få fram – men forslagene innebærer også et ønske om å gå
lenger.
Det Ukraina først
og fremst trenger, er våpen og militært materiell. Det Norge har
bidratt med, er bra, men vi trenger å fortsette den innsatsen, både
med direkte tildelinger og gjennom European Peace Facility, hvis
det er egnet, eller med direkte økonomisk støtte også til ukrainske
myndigheter, som vi har foreslått.
Det er mye som
tyder på at det man også vil trenge, er mer tyngre materiell framover
for å stå imot det russiske angrepet. Det er avgjørende at enden
på dette ikke blir en frosset situasjon der Putin kan selge fram
angrepet som en seier overfor egen befolkning i Russland.
Vi må selvfølgelig
fortsette å gi humanitær støtte. Norge har gitt viktige bidrag og
vil helt sikkert også gjøre det framover. Vi trenger å stoppe penge-
og verdioverføringene til Russland. Det må gjelde langt utover oligarkene.
Sanksjonene må forsterkes. Det er viktig og riktig av EU nå å gå
inn for at russiske skip ikke skal kunne anløpe europeiske havner.
Jeg forventer at Norge vil følge opp det, og mener også at det bør
gjelde landing av fisk i norske havner. Det er også en penge- og
verdioverføring til Russland og til dels russiske oligarker.
Jeg har også en
oppfordring til regjeringen: Vi har mange bedrifter som selv tar
initiativ og går lenger i å avslutte sin handel, sitt engasjement
og sin aktivitet overfor Russland enn det sanksjonene tilsier. Det
bør vi støtte opp under. Det er også et viktig initiativ.
Vi er fortsatt
i starten av det som det er fare for – en lang konflikt – og innsatsen
og støtten må forsterkes.
Ine Eriksen Søreide (H) [09:59:48 ] : Til det siste poenget
fra Ola Elvestuen vil nok jeg si at det er et mildt sagt tveegget
sverd. Det er viktig at når Norge implementerer sanksjoner, skjer
det raskt og med tydelighet, slik at bedrifter vet hva de har å
forholde seg til. Det er ingen som vil være på feil side av sanksjonene,
men det er en utfordring hvis man skal oppfordre til egensanksjonering
i tillegg, for det kan skape uryddighet overfor sanksjonene.
Men grunnen til
at jeg tok ordet, var egentlig bare at jeg ville vise til den betydelige
og samlede støtten det er i Stortinget for bl.a. å donere våpen
til Ukraina. Nå har også SV endret sitt standpunkt, og det synes
jeg er voksent og bra gjort når man ser utviklingen på bakken. Men
da kan jeg heller ikke unndra meg fra å tenke over at Rødt, ved
Bjørnar Moxnes, står på denne talerstolen med stor moralsk patos
og snakker om viktigheten av den varme støtten til Ukraina, viktigheten
av å kunne beskytte seg mot det folkerettsstridige angrepet fra Russland.
Hadde alle partier i denne salen tenkt som Rødt, hadde ikke Ukraina
hatt noe som helst å forsvare seg med.
Rødt er det eneste
partiet her i Stortinget som er imot donasjon av våpen, men det
er de som snakker høyest og med størst moralsk patos om den angrepskrigen
Putin har satt i gang. Det henger ikke sammen, og det er jo for
så vidt en merkevare for øvrige deler av Rødts politikk også.
Bjørnar Moxnes (R) [10:01:38 ] : Som representanten Søreide
veldig godt vet, har samtlige partier i Stortinget i noen titalls
år avstått fra våpenhjelp til land som er i krig. Så har det vært,
iallfall etter vår vurdering, fornuftige argumenter for det synet,
som åpenbart Høyre selv har støttet i alle disse årene – siden 1959,
for å være helt presis.
Noen eksperter
har pekt på faren for å kunne bli en medkrigerstat, andre har pekt
på at det også kan føre til at krigen blir enda større enn den allerede
er. Vi ser også at NATO-land sier nei til flere av ønskene som kommer fra
Ukraina. Man ønsker f.eks. ikke å ha en flyforbudssone eller å risikere
en storkrig på europeisk jord. Så her er det ulike vurderinger,
og det må det være rom for i et demokrati.
Så er det naturligvis
slik at hvis det oppfattes som at Rødt har en moralsk pondus når
det gjelder motstand mot folkerettsstridig krig, kan det skyldes
at Rødt til forskjell fra Høyre ikke har en situasjonsbetinget motstand mot
det, men også sier tydelig fra når våre allierte bryter folkeretten,
invaderer andre land, skaper enorme flyktningstrømmer og mye død
og fordervelse blant sivile. Det er en fordel for Norges troverdighet
i slike diskusjoner at vi er konsistente, at vi er konsekvente,
og at vi slår ring rundt folkeretten og tar avstand fra dem som
tramper på den, som nå er Russland. Det er farlig for Norge hvis
stormakter kan te seg på denne måten, og det er viktig at vi har
en tydelig linje når det gjelder den typen saker.
Så det er veldig
bra hvis nå Høyre varsler en ny linje i utenrikspolitikken hvor
de kommer til å være konsistente og faktisk stå sammen med oss,
også når det eventuelt er allierte land som er ansvarlig for grove
og særdeles alvorlige folkerettsbrudd. Det kan skje, det har skjedd
tidligere, og det er viktig at Norge står tydelig sammen i slike
situasjoner, mener vi.
Ola Elvestuen (V) [10:04:19 ] : Dette må jeg si noen ord til,
for det er ikke ofte jeg sitter i stortingssalen og blir opprørt
over innlegg som kommer. Denne sammenligningen som Rødt kommer med
gang på gang om at det er i stormaktene problemene er, at USA har det
samme som Russland, at dette egentlig er like mye i Afghanistan,
det er like mye i Libya, er en forenkling av situasjonen og et forsøk
på å snakke rundt Rødts ansvar. Det vi snakker om med hensyn til
Ukraina, er et folk som slåss fortvilet for sin frihet, og de slåss
på vegne av dem som står opp for frihet og demokrati i Europa. Det
er grunnlaget. Og Rødt velger å ikke støtte Ukraina i den kampen.
Dere kan komme så mye dere vil og snakke om oligarker vi skal treffe,
og det skal vi gjøre, men de påvirker ikke situasjonen med angrepet
i Russland. Putin trenger motstand. Det gjør vi og får vi til gjennom å
gi våpen til Ukraina. Heldigvis har demokratiske land stått opp
denne gangen og gjør det, og følger ikke Rødts linje. Så må vi gi
humanitær hjelp, og vi må ha sanksjoner som treffer bredt, og som
treffer hardt. Jeg mener også at det er viktig at vi støtter bedrifter
som velger å gå lenger enn det sanksjonene i seg selv tilsier, for
dette er også et moralsk ansvar.
Heldigvis har
regjeringen bred støtte for den støtten vi gir til Ukraina. Vi er
pådrivere for at den skal forsterkes, og den må forsterkes, og Rødt
får sitte der med sine egne meninger der borte. Det har de rett
til innenfor et demokrati, men heldigvis er det ingen som følger
deres linje. Det ville ført til at demokratiet og friheten i Ukraina
ville blitt brutalt slått ned.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bjørnar Moxnes (R) [10:07:05 ] : Det er viktig at vi ikke tillegger
partier feil meninger. Det er ingen i denne salen som har gitt noen
andre enn Putin ansvaret for invasjonen av Ukraina. Det er ingen
tvil om at det ansvaret ene og alene ligger på det russiske regimet.
Ingen interessesfærer kan bortforklare, begrunne eller unnskylde
noe som helst. Dette er ene og alene russernes ansvar, og de må
trekke seg ut av landet snarest mulig og avslutte krigshandlingene
også snarest mulig.
Så er det jo sånn
at vi mener at tapte menneskeliv i afrikanske og asiatiske land
selvsagt er like mye verdt som tapte menneskeliv i europeiske land.
Derfor er det viktig at vi er konsekvente, mener vi, i vår motstand
mot folkerettsstridig okkupasjon eller bombekrig, om det er land
i Europa, Afrika eller Asia (presidenten klubber), og at det er
viktig å slå ring rundt folkeretten uansett hvem (…) (Presidenten
klubber igjen.)
Presidenten: Taletiden
er ute.
Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.
Sakene nr. 3 og
4 vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel