Stortinget - Møte torsdag den 7. april 2022

Dato: 07.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 204 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:21:27]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om brev fra Nobelinstituttet, datert 8. september 2021, om Svar på anmodning fra Stortingets presidentskap om informasjon vedrørende driftssituasjonen for Det Norske Nobelinstitutt, og Redegjørelse for driftssituasjonen for Det Norske Nobelinstitutt (Innst. 204 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe.

Vidare vil det ikkje verta gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Denne litt uvanlige saken startet med et brev fra Det Norske Nobelinstitutt til Stortinget som beskrev en økonomisk driftssituasjon for instituttet som var utfordrende. Spørsmålet om økonomisk støtte til Nobelinstituttet er helt åpenbart et komplisert og vanskelig spørsmål for oss. Jeg tror ikke det er noen tvil om at hele det norske folk ser verdien av Nobelinstituttets arbeid og betydningen som prisen har, både for oss og for verden for øvrig, men hvorvidt det skal få politisk, økonomisk støtte, er et helt annet spørsmål.

Jeg har respekt for dem som mener at det må være helt vanntette skott mellom Stortinget og instituttet, også økonomisk. Flertallet i komiteen og i Stortinget ser spørsmålet litt annerledes, i den forstand at man kan si ja til en engangsstøtte, men forutsatt at det da gjøres på en måte som er tillitvekkende, og som beholder og sikrer Nobelinstituttets uavhengighet og integritet hundre prosent. Det tror jeg skal være mulig å få til, men det betyr at Nobelinstituttet har litt arbeid foran seg.

De må sette opp et fond, som vi foreslår i innstillingen. Så lenge det er gjort på en tilfredsstillende måte, åpner flertallet av partiene i denne salen for at det kan bli aktuelt med en engangsstøtte for å sikre en bærekraftig økonomi framover. Dette er en løsning som gjør at man slipper permanente økonomiske bindinger, noe jeg tror ville vært veldig uheldig. Det hadde åpnet opp for at man kunne øke eller redusere støtten ut fra politisk opportunisme, og det ville vært helt uholdbart.

Dette gir oss også mulighet til å rydde opp i noe av den støtten som har vært gitt til Nobelinstituttet. Det gis en årlig bevilgning til bibliotekvirksomheten der. Det kan være at den kan tas vekk og erstattes av denne engangsstøtten, så dette kan også være en mulighet for å rydde opp i noe av det som har vært gjort tidligere. Et viktig premiss for saken er også at Oslo kommune har meldt støtte og interesse for å være med på denne løsningen. Det er veldig gledelig og helt nødvendig for at dette skal kunne komme i mål.

Jeg ser fram til å jobbe videre med saken etter vedtaket i dag – møte aktørene, sette oss sammen og finne en god løsning. Når vi har et system som er tilfredsstillende, på plass, har partiene i denne salen forpliktet seg til å ta neste steg, nemlig å komme med en engangsbevilgning. Det håper og tror jeg skal kunne skje innen rimelig tid.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg først få lov til å ta opp forslag nr. 1, som er omdelt, og som lyder slik:

«Stortinget avviser å gi direkte økonomisk støtte til Nobelinstituttet for å sikre Nobelkomiteens uavhengighet av de politiske myndigheter og henviser til de gode muligheter hos sponsorer som private stiftelser og bedrifter for faste sponsoravtaler.»

Vi skisserer altså her en annen løsning enn det som flertallet i komiteen gjør, og det tror jeg er fornuftig hvis vi skal prøve å sikre den reelle uavhengighet for Nobelkomiteen. Flertallet i denne sal har tidligere vært veldig sterkt opptatt av å sikre denne uavhengigheten – opptatt av at en skarve vararepresentant til Stortinget ikke kunne velges inn i Nobelkomiteen. På en måte synes jeg egentlig at det for undertegnede kanskje var en god løsning, for hadde jeg vært valgt inn da jeg var kandidat til Nobelkomiteen, ville jeg jo ikke stått her i dag. Jeg må tolke det dit hen at stortingsflertallet heller ønsket Carl I. Hagen i Stortinget enn i Nobelkomiteen. Når jeg går igjennom og tenker på dette, er jeg egentlig takknemlig, for nå har jeg jo veldig mye å gjøre på mine eldre dager. Jeg har meningsfylt arbeid og ikke bare møter av og til i Nobelkomiteen, som hadde vært alternativet. Jeg håper selvsagt også at flertallet i denne sal er fornøyd med resultatet fra den votering som var for noen år siden.

Jeg tror at hvis Nobelinstituttet og særlig Nobelkomiteen hadde bedt om og undersøkt muligheter for faste sponsoravtaler – jeg nevner i min særmerknad f.eks. Fritt Ord, som ikke er forespurt, Sparebankstiftelsen, Equinor og andre store bedrifter – ville sannsynligvis ganske mange, når vi ser på alle de sponsorene som nå er på fjernsynsskjermen også for NRK, svært gjerne vært interessert i å yte et fast tilskudd til Nobelinstituttet, for slik å være en stolt sponsor for Nobelkomiteen, som utdeler den internasjonalt kjente fredsprisen. Nobelinstituttet er også blitt ganske stort når hovedarbeidet egentlig er å plukke ut en vinner av fredsprisen. Det burde egentlig vært noe som tre–fire mennesker kunne greid, uten å ha det store instituttet.

Flertallet skriver, synes jeg, en litt merkelig merknad. Den står på side 3 i innstillingen:

«Flertallet er kjent med at Stortinget finansierer annen uavhengig virksomhet, som domstolene, gjennom årlige bevilgninger, uten at det vurderes som problematisk for deres uavhengighet.»

Domstolenes uavhengighet er grunnlovssikret. Det står i Grunnloven. Det er vel ingen som mener at man skal putte inn i Grunnloven at Nobelkomiteen er uavhengig, så at domstolene, som er en del av statens maktapparat, den tredje statsmakt, sammenlignes med Nobelkomiteen, synes jeg er litt merkelig.

Jeg skjønner komiteens leder og saksordfører som sier at dette er et engangsbeløp, men det er et veldig stort engangsbeløp som antydes. I og med at det ennå ikke er foreslått noen bevilgning i denne sammenheng, må det være et stort engangsbeløp for å dekke årlige, faste utgifter for instituttet, som har en appetitt på å vokse, og som har følelsen av at når de nå er sikret økonomisk, istedenfor å prøve å finne noen andre løsninger, vil det enkleste være å gå til staten og be om bevilgning fra skattebetalerne fra velvillige politikere. Der har de altså lykkes. Jeg synes det er litt trist for den uavhengigheten. Etter min oppfatning nytter det ikke å hevde den i tiden som kommer. Den er i realiteten ikke lenger til stede. De er avhengig av staten og storting og regjering.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel