Terje Halleland (FrP) [11:17:33]: Takk for svar. Jeg er litt usikker på om jeg fikk et svar på det spørsmålet. Det er altså slik at for under et år siden mente Senterpartiet at dette var en avgift som var til bekymring, en avgift som ville føre til mer avfall, som ville føre til større eksport av avfall til utlandet. Så jeg har lyst til å spørre statsråden om hva det er med dagens situasjon som har endret dette – og gjenta spørsmålet: Er det slik at Senterpartiet nå har endret mening, eller kommer regjeringen til å jobbe for at denne avfallsforbrenningsavgiften blir avviklet, redusert eller lagt en annen plass i verdikjeden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:18:25]: Siden 2010, da vi avviklet den avfallsavgiften, som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV gjorde da, har verden endret seg. For det som var hovedutfordringen da, og diskusjonen da, var bekymringen for f.eks. norske fjernvarmeanlegg. Ta f.eks. mitt eget nærområde, som har et fjernvarmeanlegg på Trehørningen som varmer opp bl.a. bebyggelsen i Hamar med søppel. Da var en bekymret for at det med forskjellen i avgifter mellom Norge og Sverige var mer lønnsomt å eksportere søppelet til Sverige. Nå er det motsatt, for nå er det høyere totalkostnader på svensk side.

Og så har vi et mål om å kunne utvikle ny klimavennlig teknologi, som karbonfangst og -lagring, og et av de store punktutslippene vi kan ta der, er utslipp nettopp fra avfallssektoren. Hvis vi klarer å ta utslipp der, kan vi ta mindre utslipp på andre områder, der også kostnadene er store for dem som blir berørt av tiltak for å redusere norske klimagassutslipp.

Terje Halleland (FrP) [11:19:27]: Da må jeg bare konstatere at svaret dermed er ja, at Senterpartiet også i denne saken har endret politikk, og at en nå ikke lenger er bekymret for at vi får økt avfall. Og meldingen til næringen er veldig tydelig, at regjeringen kommer ikke til å avvikle avgiften, kommer ikke til å redusere den, og kommer heller ikke til å plassere den en annen plass i verdikjeden.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:19:54]: Det som har vært Senterpartiets poeng hele veien, også i 2010, var at man ikke måtte lage et avgiftssystem som gjorde det mer lønnsomt for f.eks. typiske grenseområder, som Østfold, Hedmark og Trøndelag og mange andre steder, å kjøre avfallet til Sverige og forbrenne det der, for det ville være negativt for miljøet og negativt for verdiskaping i Norge.

Når vi nå skal prøve å få ned norske klimagassutslipp, er vi også opptatt av å se på om vi kan klare å utvikle ny teknologi, f.eks. karbonfangst og -lagring, som gjør at vi kan skape mer arbeidsplasser og også verdier med basis i den faktiske ressursen som avfall er, men at vi da hele tiden skal ha en avgiftspolitikk som gjør at vi ikke eksporterer avfallet ut av Norge. For det er verken god næringspolitikk eller god klimapolitikk å legge opp til en større eksport av avfall.

Morten Stordalen (FrP) [11:23:33]: I november var snittprisen på diesel 16,76 kr, og i dag ligger den på rundt 22 kr. Transportbransjen er definert som en samfunnskritisk bransje. Blant lastebileierne i Norges Lastebileier-Forbund er det mange som er bundet opp i avtaler som gjør at de ikke har noen å viderefakturere for de unormalt høye drivstoffkostnadene. Flere av disse varsler nå at de frykter konkurs om det ikke kommer avgiftslettelser. For mange av transportbedriftene hjelper det ikke økonomisk at regjeringen sier de følger situasjonen nøye. De trenger lettelser snarest. Mitt spørsmål blir derfor: Kan statsråden forsikre at han i denne ekstraordinære situasjonen vil komme med ekstraordinære tiltak ved å kutte avgifter, slik Fremskrittspartiet har foreslått? Dette er for å redde transportbransjen, som også er en viktig del av beredskapen vår.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:24:20]: Spørsmålet til Stordalen viser noe av den store utfordringen vi står overfor akkurat nå, for det er enorme svingninger også med samme avgiftsnivå. For lastebileiere er avgiftene på diesel under 6 kr – ca. 5,50 kr per liter hvis man regner med både den delen som er biodiesel og vanlig diesel – og det har vært svingninger fra 16 kr til 25 kr med samme avgiftslegging. Det har nå skjedd store endringer i løpet av veldig kort tid. Det som kommer til å være viktig for regjeringen, og ikke minst for meg som finansminister, er at vi over tid må gjøre tiltak som sikrer at vi har en transportnæring, og som sikrer at vanlige folk klarer å få bedre kjøpekraft. Spesielt på strøm har vi da også gjort mange grep for å dempe de voldsomme utslagene vi står overfor per dags dato. Det kommer vi også til å jobbe med fram til budsjettet for 2023 og fram mot revidert nasjonalbudsjett, for å se om det er nye tiltak man må gjøre for å hjelpe spesielt utsatte grupper.

Morten Stordalen (FrP) [11:25:26]: Jeg opplever at finansministeren ikke svarer på spørsmålet. Transportbransjen er i krise. Det mange i transportbransjen som er bundet opp i avtaler, sier, er at de nå frykter konkurs – svært nær forestående. Det finnes heller ikke ledig kapasitet av verken sjåfører eller lastebiler ellers i Europa. Mitt spørsmål blir derfor igjen: Kan statsråden forsikre at han i denne ekstraordinære situasjonen vil komme med ekstraordinære tiltak ved å kutte avgifter, slik Fremskrittspartiet har foreslått, for å redde transportbransjen, som er en viktig del av beredskapen vår?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:56]: Stordalen viser til at det er press mange steder for transportbransjen, og at det også er store utfordringer med å rekruttere nok folk. Når det gjelder rekruttering, merker vi det også totalt sett i næringslivet i Norge, at det rett og slett er mangel på arbeidskraft nå. Det er bra for dem som kommer seg inn i arbeidsmarkedet, men det kan være utfordrende for enkeltbedrifter.

Vi kommer som regjering selvfølgelig til å være opptatt av å ha tett dialog også med transportbransjen for å se hvilke grep det er man kan gjøre. Vi har hatt veldig tett kontakt med f.eks. taxinæringen for å se hva slags grep vi kan gjøre der for å skape mer trygghet og mer forutsigbarhet. Vi har overfor taxinæringen varslet at vi skal gjøre avgiftsgrep ganske raskt, for å rette opp noen av de feilene som har skjedd før. Vi kommer til å ha tett dialog med resten av transportbransjen for å se om det er skatte- og avgiftsgrep som gjør at vi kan skape mer trygghet og forutsigbarhet. Akkurat disse månedene er det mye bølger på grunn av krigen i Ukraina. De grepene vi skal gjøre, skal være langsiktige, de skal stå seg og gjøre at vi får en transportbransje i Norge (presidenten klubber) som opplever at de har en regjering som ser dem.

Morten Wold (FrP) [11:29:31]: La meg rette fokuset mot én næring. Bakeri- og konditornæringen rammes knallhardt av strømprisene. Flere bedrifter melder at de kan gå over ende og frykter for framtiden om dagens prisnivå skal legges til grunn som normalen. Om de store konsernene skjermes gjennom langsiktige strømavtaler, gjelder ikke det mange mindre bakeribedrifter utover hele landet. Regjeringen har ikke villet stille opp med tiltak som favner bredt for bedrifter i denne situasjonen.

Lastebilnæringen er allerede nevnt av en tidligere spørsmålsstiller, men den opplever altså store problemer med fra før veldig små marginer når drivstoffprisene øker mer enn 30 pst. på kort tid.

Vi tror jo at statsråden følger med og er oppmerksom på situasjonen, men bør ikke disse bedriftene få mer sikkerhet for rammevilkårene fremover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:26]: Det er noen ekstremutslag nå. Selv om det store bildet er at det går bra, er det alltid skummelt med makrotall.

Det går bra for mange, og det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Noe av det aller hyggeligste er at en del folk som over tid ikke har vært i arbeidsmarkedet, kommer seg inn i arbeidsmarkedet. Vi ser også at en del med innvandrerbakgrunn som har vært utenfor arbeidsmarkedet, kommer seg inn i arbeidsmarkedet. Det er veldig, veldig bra. Men når man snakker om de store tallene, skal man aldri glemme de enkelte bedriftene. Og noe av det som er kjempeviktig, er det Wold løfter opp nå med strøm.

Derfor var det viktig for oss, punkt én, å gjøre varige endringer i avgiftsnivået, som vi gjorde før jul. Det skal altså ikke bare være knyttet til enkeltåret, og det skal være for dem som ikke er i de høyeste prisområdene. Punkt to: Vi jobber med systemendringer, slik at det blir mer trygghet også for bakere og andre for å få bedre avtaler til lavere pris. Det jobber regjeringen med, og det kommer vi tilbake til ganske raskt.

Morten Wold (FrP) [11:31:33]: Da er det egentlig på sin plass å utfordre finansministeren på om han kan være litt mer konkret på hvilke tiltak han vil ta initiativ til overfor de to bransjene jeg nevnte i mitt spørsmål.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:31:49]: For å ta bakeribransjen: Den delen av strømregningen som går til moms, får bakeribransjen tilbake, men det som går direkte til staten på strømregningen, er elavgiftbiten. Derfor var det viktig for meg med en gang jeg ble finansminister, å sette ned elavgiften, for det hjelper for alle. Det var ikke laget som et krisetiltak, det var valgt som en varig endring. Så når strømprisen blir mer normal, vil det avgiftsnivået være lavere, for vi syntes avgiftsnivået hadde blitt altfor høyt under de åtte årene i forkant.

Så jobber vi også med systemendringer, som jeg vil komme raskt tilbake til Stortinget med, og som jeg både tror og håper gjør at næringsutøvere som ønsker mer sikkerhet rundt sine strømordninger, skal kunne få det.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:34:53]: Håp og tro er viktig, men det er ikke alltid nok. Jeg må minne finansministeren om at avgiftene ikke gikk ned ved årsskiftet. Avgiftene på bensin og diesel gikk opp sammenliknet med nivået i 2021.

Vi står i en krevende situasjon, sier finansministeren. Der er vi helt enige. Spørsmålet er hva vi gjør for å avdempe den krevende situasjonen og det som blir effektene for både vanlige folk og ikke minst bedriftene i Norge. Finansministeren har tidligere reagert på drivstoffpriser på rundt 17–18 kr, og det ble i tillegg gitt en garanti om at det ikke var aktuelt for Senterpartiet å sitte i en regjering som økte prisene til 20 kr literen. Nå ser vi at det for lengst er historie, og prisene har gått voldsomt opp.

Jeg vil spørre finansministeren: Har finansministeren tenkt på noen umiddelbare tiltak som kan avhjelpe den dramatiske situasjonen veldig mange der ute nå står i?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:36:00]: Det som er regjeringens helt klare mål, er at en familie som tjener 400 000–600 000 kr, en vanlig norsk familie der kanskje mor og far jobber, skal få et samlet sett lavere skatte- og avgiftstrykk. Det er hele målet. Hvis man tar en familie som bor f.eks. i Stange, der jeg bor, og pendler til Oslo-området, kommer de til å merke i skatteoppgjøret at med det budsjettet vi la fram, får de ca. 9 500 kr mindre i skatt hvis én f.eks. pendler til Oslo. Det er et direkte resultat av det skatteopplegget vi la for i år, sammenliknet med det som var i fjor.

Hvis en i tillegg har en unge i barnehagen og legger inn det vi også har gjort på andre avgiftsendringer, vil en vanlig medianfamilie som bor f.eks. på Hamar og der én er pendler, sitte igjen med ca. 12 500 kr med skatteopplegget vårt. Det er totaliteten av de grepene vi har gjort. Når vi skal komme ut av denne krisen, vil det være én ting vi er opptatt av, og det er at en vanlig familie med vanlige inntekter skal sitte igjen med mer, ikke mindre.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:37:09]: Nå viser vel beregninger at de prisøkningene man opplever på både strøm, drivstoff og ikke minst mat, i tillegg til økende rente, kan medføre ekstrautgifter for en vanlig husholdning på kanskje 50 000–60 000 kr i året, eller sågar mer. Det betyr at de endringene finansministeren refererte til, fort forsvinner fordi situasjonen er en helt annen enn den var i fjor høst, da budsjettet ble vedtatt.

Jeg må vel egentlig konkludere med at finansministeren er enig med Frode Jacobsen fra Arbeiderpartiet i at det er først hvis vi ser drivstoffpriser på 30–40 kr literen at det er grunn til å gjøre noe. Betyr det at finansministeren vil være fornøyd hvis prisen stabiliserer seg på 29 kr literen, eller syns han det er altfor høyt – spesielt når man ser det i sammenheng med det som er uttalt tidligere, i opposisjon?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:38:14]: Her prøver representanten Limi et gammelt triks i boka, å legge konklusjoner i min munn som jeg aldri har sagt, aldri har tenkt, og aldri har drømt om – jeg hadde bråvåknet midt på natten hvis det hadde vært virkeligheten at jeg hadde begynt å tenke slik.

Poenget er at jeg er opptatt av at folk skal kunne få ha det bedre, og veldig mange av oss er avhengig av bil. Derfor er målsettingen til denne regjeringen og meg som finansminister at når en ser det over tid, skal det ikke bli dyrere å ha bil i Norge. Det skal ikke bli dyrere for dem som er avhengig av f.eks. å bruke bilen langt for å pendle. Det skal bli billigere for dem som f.eks. er avhengig av å ta ferje, for der skal vi få ferjeprisene ned, og det skal være gratis på en del av de minste strekningene. Hele målet vårt er at vi nettopp skal avhjelpe hverdagen til folk.

Det er noen ekstremutslag akkurat nå på grunn av krigen i Ukraina. De er ekstreme. Vi skal gjøre noen langsiktige grep hele veien som gjør at kostnadene til folk ikke skal øke, og at de skal sitte igjen med mer penger i sum.

Så er det viktig å minne representanten Limi på at når man ser på f.eks. strøm og drivstoff, som Fremskrittspartiet har tatt opp, er det samlede avgiftsnivået lavere i år enn det var i fjor, da Fremskrittspartiet vedtok det. Men det viktigste er at vi må gjøre hverdagen til folk bedre.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:42:55]: Også her hører jeg at statsråden bruker mye energi på å fortelle at det er situasjonen i Ukraina som utelukkende er årsaken, men det er jo slik at prisene gikk opp også i god tid før Ukraina-krisen.

Jeg sitter i arbeids- og sosialkomiteen og får en del telefoner fra folk som er vanskeligstilt. Nylig fikk jeg en tekstmelding fra en tidligere rusmisbruker som lever på våre statlige livsoppholdsytelser. For ham har denne situasjonen med økte priser medført at han spiser middag fire ganger i uken. Hvilke tiltak vil statsråden bidra med som gjør at han kan spise middag sju dager i uken?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:43:43]: Nå kjenner jo ikke jeg hans konkrete tilfelle. Derfor skal vi også ha et godt sosialt sikkerhetsnett i Norge som fanger opp folk som har ekstra utfordringer, først og fremst gjennom trygdesystemet og eventuelt også gjennom bostøtte eller andre tiltak som skal hjelpe folk som har ekstra utfordringer. Det er kjempeviktig, og det er en del av vårt sosiale sikkerhetsnett.

Derfor var det også viktig for regjeringen å styrke det sosiale sikkerhetsnettet i stort for folk som har hatt utfordringer, f.eks. ved å innføre feriepenger for dem som har vært arbeidsledige. Det var en av de store satsingene vi hadde før jul, som er en ny satsing, og som skaper mer trygghet for dem som har vært ledige. Det samme gjelder pensjon fra første krone, som også er for folk som ofte har en litt løs tilknytning til arbeidslivet i en periode, og som kanskje ikke har fått opparbeidet pensjonsrettigheter. Derfor innførte vi pensjon fra første krone. Og da vi så den ekstraordinære strømprissituasjonen, brukte vi over 1,1 mrd. kr på økt bostøtte nettopp til dem som har aller dårligst råd, for at de skulle sikres, for at de ikke skulle rammes av de økte strømprisene.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:44:47]: Grunnen til at jeg tok opp denne saken, er at for mange som har lite i utgangspunktet og kanskje har noen behovsprøvde ytelser fra staten, er det slik at en skattedemping ikke nødvendigvis vil være det som er utslagsgivende for at de får økt kjøpekraft nå. For dem er det viktigste – som han selv sa – at man faktisk får gjort noe med avgiftene her og nå. Da blir oppfordringen til statsråden: Har han tenkt å gjøre noe med avgiftene før man kommer til neste års statsbudsjett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:45:31]: Nå kjenner ikke jeg vedkommende, men i stort: For folk som har så trang økonomi, vil det å øke bostøtten ofte være noe av det aller viktigste vi gjør, for det er en målrettet, direkte kontantoverføring. Slik hans økonomiske situasjon beskrives, høres han akkurat ut som en som absolutt har rett på bostøtte. Derfor økte vi bostøtten i både januar, februar og mars, og vi økte den også i desember. Det er et mye større beløp enn eventuelle avgiftsjusteringer, og det er i en helt annen skala enn f.eks. en halv krone på drivstoffprisen. Vi satte også ned avgiftene på strøm, men også det blir mye mindre – selv om vi satte ned avgiftene på strøm mye, er det et mye mindre beløp for den enkelte enn f.eks. økt bostøtte. Så det er nok det desidert viktigste, for da er det snakk om ganske vesentlige beløp for dem som får det. Med tanke på avgiftsendringene, som jeg synes er veldig viktig – f.eks. da vi reduserte avgiftene på strøm, mente jeg det var kjempeviktig – er det likevel et mindre beløp for dem som har rett på f.eks. bostøtte.

Himanshu Gulati (FrP) [11:48:40]: Finansministeren har helt rett i at det er mye i omstendighetene som har endret seg, og som vi ikke kunne forutse i høst, men det ble likevel tatt en del politiske beslutninger, deriblant å øke CO₂-avgiften, som i sin tur har økt f.eks. bensin- og drivstoffprisene. Dette var noe som Fremskrittspartiet var imot, men som regjeringen valgte å gjøre. Når man nå ser tilbake på hvordan ting har utviklet seg – vil finansministeren si at han mener at det fortsatt var riktig å øke CO₂-avgiften, som da fikk den konsekvensen det fikk, med økte drivstoffpriser, på toppen av alt det vi ser rundt oss nå?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:49:25]: Hvis man ser på det totale skatte- og avgiftsopplegget til regjeringen jeg er finansminister i, gikk det totale skatte- og avgiftstrykket ned for folk med vanlige og middels inntekter. Det mener jeg var kjempeviktig å gjøre. I tillegg tok vi grep på skatter og avgifter som gjorde at de gikk ned. Hvis man ser på det som blir tatt opp i dag, det totale avgiftstrykket på strøm, drivstoff og det å ha en bil, gikk det også ned sammenliknet med i fjor.

Mitt og regjeringens mål er at en familie hvor mor kanskje tjener 550 000 kr og far tjener 500 000 kr, skal ha mer igjen i lommeboka når denne krisen er over, ikke mindre. Det er turbulent akkurat nå, og enkeltpriser vil kunne svinge opp og ned hele veien, men hele målet – når vi skal se tilbake på denne tiden – er at en vanlig familie med vanlige inntekter skal sitte igjen med mer, ikke mindre.

Himanshu Gulati (FrP) [11:50:19]: Vi deler målet om at vanlige folk – folk flest – skal sitte igjen med mer, men det er ikke noen tvil om at hverdagen for vanlige folk har blitt tøffere, ikke minst for dem med en bil som går på fossilt drivstoff, og kanskje spesielt for dem som bor i distriktene og bruker bilen mye. Bensinprisene vi ser, er ekstremt høye, selv om de riktignok har gått litt ned fra det høyeste nivået.

Men hva er det høyeste nivået finansministeren kan akseptere før han mener at det må settes inn tiltak for f.eks. å sette ned drivstoffavgiftene, slik at folk får et vanligere nivå på bensin- og dieselprisene enn det vi har sett de siste ukene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:51:03]: Når regjeringen skal se på helheten, kommer vi uansett til å sette inn nye tiltak som gjør at vi får ned summen av kostnadene til en gjennomsnittsfamilie. Da er det mange ulike ting man kan gjøre. En av de tingene som har størst betydning for dem som har høye transportkostnader i forbindelse med jobb, er pendlerfradraget. Det har økt veldig kraftig i år, og mange vil merke på skatteoppgjøret at det hjelper.

Vi vil også se på det å ha bil, f.eks. det med trafikkforsikringsavgift. Det er en mer skjult kostnad som ligger i folks forsikringspremie. Det er også andre kostnader for familiene vi kommer til å se på, f.eks. barnehageplass, SFO og andre ting som gjør at folk med vanlige og middels inntekter skal merke at de sitter igjen med mer i lommeboken. Her må vi ser på en bredde av tiltak, for det er hele målet.

Det er spesielt røft nå, for det svinger så mye opp og ned. Med det avgiftsnivået vi har nå, kunne man for noen måneder siden fylle drivstoff for 15–16 kr per liter, i forrige uke kostet det 25–26 kr, denne uken 19 kr, så det varierer veldig. Men summen av tiltak skal gjøre at hverdagen til folk skal bli bedre, ikke vanskeligere, selv om det er krevende uker nå.

Tor André Johnsen (FrP) [11:54:42]: Det er hyggelig at de som tjener ca. 600 000 kr, skal ha fått litt skattelette. Men det hjelper dessverre lite å redusere avgiftene noe om de totale utgiftene som samme familie og samme person har, vesentlig overgår det som blir beskjedne reduksjoner i avgifter. Det er viktig nå i forbindelse med lønnsoppgjøret, som finansministeren selv var inne på. Man må få lavere priser for å kunne dempe lønnsoppgjøret.

Jeg frykter at det fortsatt blir lite handling og mye tom retorikk. Vi så det i hele fjor høst, da det ble snakket om strømpriser. Det kom til slutt til en støtteordning, men den kom veldig sent, og den var altfor dårlig. Alle forslag som Fremskrittspartiet fremmet, ble nedstemt. Jeg lurer på om regjeringen egentlig har lært av historien, og jeg frykter nå at man ikke vil gjøre noe konkret på drivstoffpriser spesielt. Da har jeg et konkret spørsmål: Ønsker finansministeren å redusere veibruksavgiften, fjerne CO₂-avgiften, fjerne mva. på drivstoff – ja eller nei? Og i så fall: Når kan vi forvente det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:55:45]: Når det gjelder strømstøtteordningen, skal Fremskrittspartiet være glad for at de ikke fikk flertall for sine forslag, for de var så mye dårligere enn det som kom i sikringsordningen fra regjeringen. Blant annet når det gjelder de enkelte tusenlappene de ville betale ut, ville det blitt mye mindre støtte per husholdning. Da vi kom med sikringsordningen, støttet Fremskrittspartiet den. Det var jo bra. Men jeg tror de skal være glad for at de ikke fikk gjennomslag for de forslagene de foreslo først, for de hadde et mye mindre omfang og hadde hjulpet mindre.

Men så er det viktig å si når han sier at det er tomme ord: La oss ta en familie fra Hamar, som er et område som Tor André Johnsen og jeg kjenner godt, der én pendler til Oslo. Den familien vil få 9 500 kr mindre i inntektsskatt i år, sammenliknet med det opplegget representanten Johnsen skapte flertall for i fjor. 9 500 kr mindre i inntektsskatt er ganske mye. I min verden er det iallfall ganske mye for en familie med medianinntekt. Hvis familien i tillegg har en unge i barnehagen, vil de få 2 200 kr mindre i barnehagekostnader. Med de avgiftsgrepene vi gjør, får man også mindre i avgifter. Den familien får da ca. 12 700 kr mer på grunn av de skatte- og avgiftsgrepene vi gjorde da vi kom i regjering i fjor høst. Det er en del penger i en vanlig families liv.

Tor André Johnsen (FrP) [11:56:51]: Jeg må korrigere finansministeren, for det er helt feil at de strømforslagene vi foreslo gjentatte ganger, var dårligere enn det regjeringen kom med til slutt. Vi ville fjerne elavgiften, vi ville fjerne mva. på moms, og vi fremmet også forslag om makspris. Det er ingen tvil om at det siste forslaget vi hadde da, om makspris, var bedre enn det som regjeringen kom med.

Men jeg er litt opptatt av at det ikke bare blir prat, for det virker som ministeren i hvert fall har en ambisjon om å se an avgiftsnivået litt over tid. Ministeren prøver å vise til krigen i Ukraina og at det selvfølgelig har ført til høye priser. Det er riktig, men det nytter ikke bare å sitte og vente på at liksom alt skal gå over av seg selv. Det er tross alt nå folk flest trenger handlekraft. Det er nå folk flest trenger en regjering som umiddelbart sørger for å fjerne viktige avgifter – som f.eks. veibruksavgiften på drivstoff eller CO₂-avgift på drivstoff, gjerne også momsen på drivstoff – før arbeidsplasser forsvinner. Vil ministeren gjøre noe med det nå?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:57:58]: Tor André Johnsen er en representant som kjenner russiske forhold veldig godt, og han er godt oppdatert på hva som skjer i Russland og Ukraina. Han vet at det er en sammenheng mellom den konflikten som der skjer, og den enorme uroen som vi nå ser i hele Europa. Så sier han at det bare er prat, men 12 700 kr er ikke bare prat i valgdistriktet som Johnsen og jeg er valgt fra, og for en vanlig familie som bor på Hamar, der én pendler til Oslo – som veldig mange gjør. De er kanskje organisert i fagforening, har en unge i barnehage og får 12 700 kr mindre i skatt. Det er ikke prat – det er handling, og det hjelper i en familieøkonomi.

Så er jeg opptatt av en ting til: At vi ikke skal gjøre grep i økonomien som gjør at renta går for mye opp, for det er også tøft for en familie med mye gjeld. Det ansvaret har jeg også. De skatte- og avgiftsgrepene som regjeringen gjør, skal hjelpe vanlige familier med vanlige inntekter, og det kommer også til å være hele poenget når vi skal legge fram nye budsjetter at det skal hjelpe vanlige familier med vanlig inntekt, og at de skal sitte igjen med mer, ikke mindre.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:02:32]: Det gikk 2 minutter og 20 sekunder før statsråden var i nærheten av å svare noe. Statsråden sa at vi vet at krig og elendighet fører til at Statens pensjonsfond mister verdi, og at nå har vi fått det erfart – men det er faktisk ikke sikkert, det er ikke sikkert. For investeringene for Statens pensjonsfond: Ja, for Russland har det gått ned, men for andre deler av verden har det gått opp. Så det er ikke sikkert at det stemmer. Hvis det stemmer at det har gått ned, hva da hvis det er motsatt – hva vil statsråden gjøre da? Vil han da bruke mer penger? Det er ikke slik det fungerer. Dette må faktisk en byråkrat ha skrevet og statsråden leste det opp. Den byråkraten mener jeg har gjort en ganske slett jobb med å svare på et spørsmål som er umulig å svare på. Hvis man snur på flisa, hvis man sier at det har gått opp, vil det da øke mulighetene for å redusere utgiftene for folk flest? Eller gjelder ikke den motsatte virkningen av det statsråden sier?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:03:37]: Det som er hele poenget, er: Hvis vi tar 2020, da olje- og gassprisen var lav, var det ikke sånn at vi brukte mindre såkalte oljepenger inn i norsk økonomi. Da brukte vi av fondskapitalen. Vi brukte ganske mye mer oljepenger, fordi oljeprisen var lav. Vi brukte det til å sikre inntekten til folk, vi lagde ulike sikringsordninger for bedrifter og gjorde mange tiltak for å holde hjulene i gang da pandemien slo til. Så er det ikke sånn at vi nå, når oljeprisen er høy, bruker mer penger i norsk økonomi av den grunn, men vi vil til enhver tid basere oss på det vi har i fondet, nettopp fordi vi setter de pengene inn i fondet. Det er ikke sånn at vi fra dag til dag justerer pengebruken her i stortingssalen etter fondets verdi eller oljekursen. Det er stabiliserende, og det er denne unike modellen som har tjent Norge veldig godt, at vi har klart å sette av penger. Og så tar vi ut penger etter det vi mener økonomien tåler, sånn at vi ikke får økt rente, økt prispress og økt kostnadsvekst uten at vi får en forbedring i hverdagen til folk. For hele målet med å ta ut penger av oljefondet er å gjøre livet ditt og mitt bedre.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:04:43]: Vi er enige om målet, men poenget er at statsråden har sagt noe helt annet. Spørsmålet er om han kan konkretisere det, og så klarte ikke statsråden å konkretisere det, men kom med et helt annet svar på det som åpenbart var en uttalelse statsråden egentlig angrer på. Jeg er litt lei av dette, at man står i stortingssalen og prøver å forsvare noe som er umulig å forsvare. Det er ingen økonomer som ville forsvart den påstanden. Hvorfor ikke da legge seg flat og si at det var en dårlig uttalelse, eller at det var feil? Det går ikke an for en minister hele tiden å insistere på det som er idiotisk, og insistere på at dette er klokt.

Til tross for jukselappen til statsråden på eksamensoppgaven, skal jeg snu på problemstillingen. Sett at staten tar inn mer penger i skatter og avgifter fra folk flest og alt annet er likt: Mener finansministeren at dette vil skape mer eller mindre press i norsk økonomi?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:05:31]: Her la representanten Tybring-Gjedde et slags premiss om at jeg er uenig i det jeg selv uttalte til Aftenposten tidligere i mars, men det er jeg ikke. Det som jeg uttalte da, var bare et faktum: Fondsverdien hadde gått ned fordi fondet har tapt store beløp på grunn av den økonomiske uroen, og inntektene har på grunn av økte olje- og gasspriser ikke økt så mye som fondsverdien har tapt seg. Ergo har vi, selvfølgelig, sett at fondsverdien taper seg mer enn inntektene har økt.

Så er det heldigvis ikke sånn at man direkte kobler dag til dag-fondsverdien og inntektene fra olje- og gassektoren til hva vi bruker av penger i stortingssalen. Det er hele poenget med handlingsregelen – at representanten Tybring-Gjedde og jeg skal ha frihet til å tilpasse den økonomiske politikken til hvordan virkeligheten er. Det er poenget, og det var det jeg sa i Aftenposten.

Det er ikke sånn at noen har påstått at Norge blir så mye rikere på krigen. Det mener jeg er en helt feil premiss. Alle taper på denne krigen, og vi taper også på kort sikt, også i fondsverdien på Statens pensjonsfond utland.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:07:39]: Det er i så fall et godt utgangspunkt, men da kommer vi jo til den problemstillingen at aksjemarkedet kan svinge. I krisetider detter det som regel, noe som også gir utslag på verdien av oljefondet. Det er vel liten tvil om at energiprisene, som de fremstår nå, er i ferd med å bite seg fast, og at de over et ganske langt perspektiv kommer til å være betydelig høyere enn det som tidligere har vært normalen.

Blir det ikke da svært vanskelig å si at Norge på sikt ikke nødvendigvis blir rikere som følge av disse endringene, da det fremstår ganske klart at energiprisene dessverre kommer til å forbli på et høyt nivå, og at forventningene bør være at aksjemarkedet etter hvert vil normalisere seg og igjen hente inn den verdien man hadde tidligere i 2021?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:08:39]: Det vi skal være litt bevisste på når det gjelder hele den debatten om Norge blir rikere eller fattigere, er at nesten uansett hvilket perspektiv man tar, er den fort litt perspektivløs. Hele Europa blir enormt mye fattigere av den krigen vi nå ser, for den skaper enorme lidelser, menneskelige lidelser, og så må vi klare å orientere båten gjennom dette på et så godt vis som mulig. Men takket være at Norge har den store olje- og gassformuen som vi har, har vi et bedre verktøy til å klare å gjøre at folk i Norge, når denne krisen er over, skal oppleve at de har kommet bedre ut enn inn.

Rent kronemessig er det riktig, som jeg også sa til Tybring-Gjedde, at fondsverdien på oljefondet har tapt seg mer enn det vi har tjent på økte olje- og gasspriser. Hvordan fondsverdien utvikler seg framover, er helt umulig å si, men den har et langsiktig perspektiv. I vinter har vi tapt mer enn vi har vunnet. Men jeg liker ikke det perspektivet, for vi vil alle tape på denne krigen, uansett om vi økonomisk sett på kort sikt, eller på ukevis, skulle tjene eller vinne. Men rent regnskapsmessig har vi tapt også økonomisk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:09:44]: I likhet med finansministeren er jeg helt enig i at det er en forferdelig situasjon vi opplever i Europa. Den russiske invasjonen av Ukraina er en grusom hendelse som har ulidelige menneskelige konsekvenser. Men det er ikke det jeg stiller spørsmål om, for det kan vi være skjønt enige om.

Det som derimot er temaet for det vi diskuterer nå, er hvorvidt vi har rom for å levere på det jeg oppfatter at Senterpartiet lovte i valgkampen. Jeg var selv i mange debatter med nåværende landbruksminister, som lovte velgerne i Troms at diesel- og bensinprisene skulle gå ned. De skulle i hvert fall ikke øke. Da fremstår det ganske merkelig at når vi har økonomiske muskler til å møte det kravet, velger man likevel å ikke gjøre det. Hvorfor skal velgerne i Troms i det hele tatt ha noe som helst tillit til Senterpartiet i fremtiden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:10:46]: Noe av det aller viktigste som enhver regjering har ansvaret for, og som også en tidligere justis- og beredskapsminister burde ha et bevisst forhold til, er folks trygghet. Når vi har vært – og er – midt i en krise, som vi er nå, var den tyngste prioriteringen vi med en gang gjorde, å varsle at vi kommer til å bruke mer penger på forsvar. Vi mener at det var opplagte behov for det, og at en del av de prioriteringene som har vært gjort tidligere, ikke har vært gode nok. Derfor varslet vi at vi skulle øke forsvarsbudsjettet med 3 mrd. kr. Også på sivil beredskap mener vi en del av de prioriteringene som var gjort tidligere, ikke var gode nok. Derfor varslet vi om 500 mill. kr. I tillegg kommer matsikkerhet.

Når de har sett totaliteten av de skatte- og avgiftsgrepene som denne regjeringen har gjort, vil familiene i Troms – hvor det er mange med ganske vanlige og middels inntekter; det er ikke et høyinntektsområde – oppleve at de får et lavere skatte- og avgiftstrykk, og at de sitter igjen med mer i lommeboka. Så vil også Troms og Indre Troms, som er et tungt forsvarsområde, være opptatt av at de nå har en regjering som prioriterer forsvar og beredskap og nasjonal trygghet.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:15:32]: Det er bra at regjeringa nå avklarer at det blir en tilleggsbevilgning. Det har vært litt vanskelig, tror jeg, ikke bare for partiene i Stortinget, men også for de humanitære aktørene, faktisk å få grep om hva som har vært regjeringas politikk. Det har kommet litt ulike signaler. Så da vil jeg bare benytte anledningen til å få en bekreftelse på at dette betyr at de 1,75 mrd. kr som det nå er snakk om, ikke tas fra andre steder i bistandsbudsjettet, men legges på bistandsbudsjettet som en tilleggsbevilgning.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:16:06]: Jeg kan berolige representanten med at dialogen med de humanitære organisasjonene er svært tett og god og løpende, og at de kanalene som vi benytter oss av, har respondert svært raskt på de behovene som de får innrapportert fra bakken. Jeg må bare understreke betydningen av å operere gjennom kanaler og organisasjoner som har mottaksapparat, kontakter og organisasjoner på bakken.

Jeg kan bekrefte – igjen – at 1,75 mrd. kr har regjeringen sagt vil komme som et tillegg til bistandsbudsjettet. Dette vil selvfølgelig måtte håndteres praktisk gjennom de kommende budsjettrundene, og jeg beklager hvis representanten ikke har opplevd at dette var kommunisert klart. Det har iallfall hele tiden vært beslutningen fra regjeringen.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:17:02]: Jeg tror noe av det som bidro til å skape forvirringen, var den beskjeden som gikk ut til Norad om å stoppe alle utbetalinger i to uker, øyensynlig for å gjøre omprioriteringer til dette humanitære budsjettet. Jeg støtter fullt ut regjeringas beslutning om en stor humanitær bevilgning til å hjelpe Ukraina. Høyre har i lang tid – også før krigen brøt ut – etterlyst mer humanitær hjelp til Ukraina, fordi det var en humanitær krise i øst allerede før denne krigen brøt ut, som følge av russisk krigføring i Øst-Ukraina siden 2014. Men det er positivt at dette nå avklares.

Mitt neste spørsmål er knyttet til fordeling av midlene. Jeg er også enig i at det er fornuftig å bruke aktører og kanaler som faktisk har tilgang, i en ekstremt krevende situasjon, og jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til den innsatsen humanitære organisasjoner gjør. Men så mye som 1 mrd. kr skal altså ikke besluttes før etter mai/juni. Det er veldig lenge til. Spørsmålet er om det kan gjøres raskere.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:18:08]: Det stemmer nok ikke at beslutningen om ytterligere fordeling skal tas etter mai. Det beror i så fall på en misforståelse. Disse vurderingene tar vi løpende etter som behovene blir innrapportert. Så langt har vi fordelt omtrent halvparten av midlene, til 250 mill. kr til FNs regionale responsplan, 350 mill. kr til Røde Kors-bevegelsen og 100 mill. kr til materiell via EU. Vi har også utbetalt 144 mill. kr til norske humanitære organisasjoner i deres nødhjelpsarbeid. Og som sagt: Øvrig fordeling av midler foretas fortløpende, og vi er fleksible og responsive på de behovene som vi får innrapportert.

Når det gjelder Norads frys, handler dette om en helt annen sak og har ikke noe med de humanitære midlene å gjøre. Dette handler om å få oversikt over utbetalinger over langsiktig bistand for å sikre at vi har det nødvendige handlingsrom (presidenten klubber) i den krevende tiden vi står overfor.

Rasmus Hansson (MDG) [12:22:50]: Jeg takker for svaret, som ikke inneholder det opplagte, nemlig krav om å få ned dødeligheten i oppdrettsnæringen. Til tross for alle de reglene og planene som fiskeriministeren refererer til, dør det flere fisk i oppdrettsnæringen enn noensinne. Tallene er enorme sammenlignet med alle andre næringer.

Fiskeribladet skriver på lederplass den 11. mars:

«Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap), mener situasjonen er bekymringsfull, men ønsker han en endring, kan han ta politiske grep rundt vilkårene til vekst. Blant annet er det på tide at trafikklysordningen blir utvidet og får flere måleparameter enn bare lusenivå.»

Oppfølgingsspørsmålet er da: Kan statsråden nå bekrefte, her og nå, at krav om mye lavere dødelighet vil bli tatt inn i trafikklyssystemet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:23:53]: For det første er det sånn at vi har krav i dag, og som jeg sa i svaret mitt, gjelder de kravene vi har, også for fisk. Det stilles krav til fiskevelferd gjennom hele oppdrettssyklusen. Regelverket er klart på hvem som har ansvaret for å ivareta god fiskevelferd. Det er det næringen selv som har.

Vi har i Hurdalsplattformen varslet at vi vil vurdere flere indikatorer i trafikklyssystemet. Det er en ganske komplisert jobb, som vi tar på det største alvor. Tidligere har det vært vurdert andre miljøindikatorer, men hittil har man ikke funnet det hensiktsmessig å innføre flere.

Ikke alle miljøpåvirkninger er egnet til å inngå i en handlingsregel for kapasitetsjustering på tillatelsesnivå. Utfordringen er at påvirkningen må være målbar og ha tilstrekkelig nær sammenheng med produksjonsvolumet i det produksjonsområdet som man definerer.

Dette er komplisert – vi jobber med det.

Rasmus Hansson (MDG) [12:24:58]: Takk for et slags svar igjen.

Det er helt oppsiktsvekkende at statsråden ikke kan svare at dødeligheten i oppdrettsnæringen må ned til et målbart nivå, at det må stilles målbare krav på dødelighet. Og det er påfallende å høre at han snakker seg vekk fra det mest elementære målet man kan ha i en næring som bruker dyr, nemlig et krav om maksimal dødelighet – særlig når det gjelder en næring som har ekstrem dødelighet. Hvorfor vil ikke statsråden bekrefte at det skal settes lave krav til maksimal dødelighet i oppdrettsindustrien?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:25:47]: Jeg mener jeg svarte veldig tydelig, og jeg synes faktisk at hvis man skal gjengi hverandre når man står i en diskusjon på Stortingets talerstol, kan minimumskravet være at man gjengir hverandre rett.

Jeg har sagt veldig klart at dødeligheten er for høy, at dødeligheten må ned, og jeg har også begrunnet det. Så sier jeg at vi vurderer flere tiltak. Det ene er at vi har varslet en stortingsmelding om dyrevelferd. Det vil være en aktuell plass å komme med tiltak i. Og jeg har også sagt noe om hvordan vi i Hurdalsplattformen har slått fast at vi ønsker flere indikatorer inn i trafikklyssystemet.

Så håper jeg at også Stortinget og stortingsrepresentantene har respekt for at det er ganske så komplisert med de kravene vi må stille til miljøindikatorer, med basis i hva de skal brukes til. Vi er nå i en rettssak med oppdretterne i produksjonsområde 4, som har saksøkt staten, knyttet til akkurat det som handler om hvorvidt indikatoren og det som ligger rundt den, holder mål.

Dette er et arbeid som vi tar på det største alvor. Dødeligheten må ned, og vi kommer til å levere politikk som svarer på det.

Olve Grotle (H) [12:30:13]: Eg takkar for svar. Eg kunne nok tenkt meg at statsråden var litt meir konkret på akkurat kva tid ein vil gå i gang med å evaluere desse forbetringane og kome med nødvendige tiltak. Bakgrunnen for at eg spør, er at det i fleire lesarinnlegg i Fiskeribladet den siste tida nettopp har blitt etterlyst ei slik framdrift, og det har blitt peika på at Havforskingsinstituttet på nettsidene sine har sagt noko i retning av at dette vil ein sjå på på sikt, eller dei neste åra. Er statsråden einig i at slike omgrep er litt passive?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:30:50]: Jeg sa i mitt svar at evalueringen er i gang. Så tror jeg det er klokt, med tanke på et system som er så grunnleggende for at vi har bærekraft, men også grunnleggende i den forstand at det skal være forutsigbart og håndterbart for alle aktører, også næringsaktørene, at vi gjennomfører en sånn evaluering av denne typen prosesser på en grundig og god måte. Derfor vil svaret i dag fra Stortingets talerstol måtte være såpass tilbakeholdent som det var.

Ingjerd Schou (H) [12:34:50]: I Hurdalsplattformen nevnes helse som et satsingsområde for regjeringens utviklingspolitikk, og det er positivt. Derimot nevnes ikke psykisk helse, og det er bekymringsfullt med tanke på omfanget av psykiske helselidelser globalt. Hvorfor er ikke psykisk helse nevnt som en del av regjeringens satsingsområde?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:35:16]: Psykisk helse er løftet høyt i Hurdalsplattformen, men ikke nødvendigvis under utviklingskapittelet. Det er mange ting som ikke nødvendigvis er spesifisert, men som likevel står sentralt i norsk utviklingspolitikk. Utviklingspolitikk arbeider på et mangfoldig spekter av saker.

Regjeringen har bestemt at vi ønsker å videreføre strategien som ble vedtatt under den forrige regjeringen som heter Bedre helse, bedre liv – Innsats for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i norsk utviklingspolitikk.

Men vi vurderer nå enkelte justeringer i denne strategien, bl.a. i lys av covidpandemien, og ikke minst behovet for å styrke neksus mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling.

Ingjerd Schou (H) [12:36:17]: Det er veldig positivt å høre at man vil videreføre det som lå i Bedre helse osv., som var etablert av Solberg-regjeringen. Det kan også være behov for å gjøre justeringer, for verden forandrer seg med en pandemi. Jeg hører statsråden si at det skal prioriteres, men jeg blir fortsatt ikke helt klok på hvordan. Så jeg utfordrer statsråden på å være mer konkret om hvordan regjeringen vil følge opp dette, og hvordan Stortinget vil bli orientert om regjeringens arbeid for å fremme psykisk helse i utviklingspolitikken.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:36:55]: Som sagt: Gjennom videreføringen av strategien er det en rekke initiativer og kanaler som videreføres når det gjelder fokus på psykisk helse. Men jeg vil nok kanskje understreke at behovet for å integrere psykisk helse i det allmenne arbeidet vi gjør for å bygge helsesystemer i utviklingsland, kanskje er det viktigste. Det å «mainstreame» dette inn i den lokale helseinnsatsen er kanskje det viktigste, og der vet vi at mange utviklingsland står langt tilbake. Dette må, som representanten også nå anerkjenner, ses i lys av covidpandemien.

Hårek Elvenes (H) [12:41:51]: Jeg takker for et interessant og betryggende svar, at leveransen av disse flyene er i rute, og at man antar å få den forventede effekt og kapasitet ut av det som er lagt til grunn. I svaret framkommer det at statsråden vil ta initiativ til at flyene får ekstra kapasitet knyttet til sonar, og da vil det være naturlig å spørre: I lys av utviklingen i Nordflåten – som i dag består av langt færre havgående fartøy enn den gjorde under den kalde krigen, men desto flere små fartøy som kan operere i kystnære farvann, og også amfibiefartøy – vil ministeren ta initiativ til at de nye overvåkningsflyene utstyres med missiler, som de faktisk kan, for å kunne bekjempe denne type fartøy?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:42:48]: I kystnære områder vil det først og fremst være F-35 som vil ha de kapasiteter som vil være anvendelige i dette området. Den neste anskaffelsen på P-8 som står for tur, er torpedoer. P-8 er i utgangspunktet et maritimt fartøy som skal kunne fly langt ut, ha sonar for å detektere ubåter og også kunne drive ubåtbekjempelse hvis det skulle bli nødvendig. Det betyr at torpedoer skal anskaffes så snart som mulig. Og så vil det nok på et eller annet tidspunkt også bli vurdert ytterligere bestykning av P-8. Men det vil jeg ikke kunne gi noe konkret svar på i dag.

Hårek Elvenes (H) [12:43:34]: Som ministeren var inne på, får disse flyene en veldig viktig oppgave i å overvåke våre enorme havområder. Som han sa, utgjør de en god del av det som er vårt bidrag til NATO i nord, men de har også en veldig viktig rolle nasjonalt i å kunne gi oss en god situasjonsforståelse og treffe riktige beslutninger hvis situasjonen skulle kreve det. Dette er fem fly som koster den nette sum av 11 mrd. kr, og det er overmåte viktig å opprettholde kapasiteten til flyene til enhver tid. Spørsmålet er: Vurderer ministeren at disse flyene har tilstrekkelig beskyttelse på Evenes flystasjon?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:44:20]: Jeg tror representanten er vel kjent med at i langtidsplanen ligger det også en forutsetning om at vi skal anskaffe luftvern, for det er noe av den beskyttelsen vi skal gi våre fly. Det er så langt ikke på plass, det er en anskaffelse som skal gjøres i framtiden og innenfor gjeldende langtidsplan. Det luftvernet vi baserer oss på i dag, er et mobilt luftvern, NASAMS-systemet, som er lett å mobilisere når vi trenger det, og som kan mobiliseres og også brukes på Evenes. Det vil være den til enhver tid gjeldende situasjon som avgjør hvor vi skal ha luftvern på plass i forhold til de behov vi måtte ha. Men i planene ligger det at det skal være beskyttelse av disse flyene.

Helge André Njåstad (FrP) [12:46:49]: Det er bra at statsråden seier at ein legg til grunn den planen som ligg. Det skapar sjølvsagt ein del utfordringar når leiaren for Vestland Arbeidarparti sit i kollegiet i regjeringa og har vedteke ein slik resolusjon, og når tonegjevande ordførarar og gamle ordførarar på Facebook seier at endeleg har me fått på plass ein ny politikk som gjer at ein no skal greia ut eit alternativ til den traseen som er vedteken. Difor skapar det ein del usikkerheit. Men då kan altså statsråden slå fast at Vestland Arbeidarparti sin resolusjon ikkje gjer inntrykk på hans ambisjonar om å realisera Hordfast med den midtre, vedtekne traseen, og at den resolusjonen då er eit spel for galleriet. Det er berre ei indremedisinsk sak for Vestland Arbeidarparti, og ikkje noko som regjeringa har tenkt å følgja opp eller gjera endringar basert på.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:47:38]: Representanten er også medlem i et politisk parti, og like lite som fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal har fått representantens parti til å endre standpunkt vedrørende Møreaksen i regjering, er det nødvendigvis sånn at det forandrer vårt standpunkt knyttet til denne saken. Det er helt ordinære partipolitiske prosesser, partidemokrati, og i partidemokrati vil det kunne komme fram ulike beslutninger over tid. Men regjeringen har ikke endret standpunkt på grunn av Vestland Arbeiderpartis årsmøte.

Helge André Njåstad (FrP) [12:48:09]: No er det heller ikkje slik at Framstegspartiet sine fylkesårsmøte har vore sette saman av regjeringsmedlemer. Det gjer jo at dette vedtaket har skapt meir usikkerheit. Men då kan altså statsråden stadfesta at resolusjonen er lesen og forkasta av regjeringa, ein held fast på den same politikken som ein har hatt for dette prosjektet, og at alle dei lokale Arbeidarparti-toppane i Vestland har gjeve inntrykk av at regjeringa sin politikk no kan bli forandra, har berre vore eit spel for galleriet, og at alle som har vore urolege basert på fylkesårsmøtet, no kan slappa av og sjå fram til at ein skal planleggja ein firefelts E39 i midtre trasé mellom Stord og Os.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:48:51]: Jeg oppfatter heller ikke at det vedtaket i Vestland Arbeiderparti er til hinder for å gå videre med den prosessen som allerede er lagt til grunn av Stortinget.

Aleksander Stokkebø (H) [12:52:48]: Takk for svaret. Først må jeg si at jeg gleder meg til å arbeide og samarbeide med statsråden, i komiteen og på Stortinget. Det er veldig bra at vi deler synet på at Nav skal bli mer tilgjengelig også digitalt. Men da er mitt spørsmål: Hvis statsråden mener at Nav skal bli mer tilgjengelig, hvorfor mener regjeringen det er en god idé å kutte 13 mill. kr i satsingen på digital gjeldsrådgivning?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:53:16]: Som jeg sa, er jeg opptatt av at vi legger til rette for at moderniseringen fortsetter med den kvaliteten og gjennomføringsevnen som arbeids- og velferdsetaten har vist de siste årene. Jeg kommer til å følge opp det. Når det gjelder det som representanten spør om, er jeg opptatt av at alle tjenester skal være tilgjengelige på en digital flate også i arbeids- og velferdsetaten. Vi følger opp det arbeidet i regjeringen.

Aleksander Stokkebø (H) [12:53:52]: Det er flott å høre statsråden og regjeringen snakke om at vi deler ambisjonene om mer digital tilgjengelighet, og at en vil videreføre mange av de satsingene som også var på gang på Høyres vakt. Det jeg synes er litt synd, er at en ikke kan fortelle noe mer om de konsekvensene som det kuttet i digital gjeldsrådgivning får. Det er veldig mange der ute som lever i et gjeldskaos som de ikke kommer seg ut av, som trenger vår hjelp, og som fortjener et svar – spesielt nå, når rentene er på vei oppover. Jeg prøver meg igjen: Hvorfor mener regjeringen at det er en god idé å kutte 13 mill. kr i den digitale gjeldsrådgivningen, som skulle hjelpe flere og nå ut til flere? Hvilke konsekvenser får dette for brukerne?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:54:38]: Jeg deler oppfatningen av at gjeldsrådgivning er en helt elementær tjeneste som følges opp bl.a. gjennom velferdsetaten og i kommunene, som også har gjeldsrådgivere i sine korps. Når det gjelder digitaliseringen, som representanten spurte om, er noen av prosjektene nå i en avslutningsfase og er avsluttet, mens prosjekt 3 og prosjekt 4 videreføres. Jeg har ingen grunn til å tro at det skal gå ut over den gjeldsrådgivningen som faktisk skjer. Tvert imot vil jeg mene at det er en viktig oppgave å fortsette med også framover.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:58:58]: Ifølge framskrivinger innen psykisk helsevern forventes det en sterk økning av personer som vil ha behov for hjelp knyttet til spiseforstyrrelser. Vi vet også at dette er en utfordring som har økt under pandemien, og at menneskene som arbeider med dette, sier at de som søker hjelp, blir stadig yngre.

Agderposten har også nylig satt søkelys på at det i min landsdel er en stor økning i antall barn som trenger hjelp. I Agder var det i 2021 hele 87 barn som ble tatt inn til behandling, en nær dobling fra 2015. I planleggingen av et nytt psykiatribygg i Kristiansand er det planlagt ti døgnplasser på ungdomsklinikken, et tiltak som kan være nødvendig når sykdomsforløpet har gått så langt.

Med den kunnskapen vi har, er det stor avstand mellom kapasiteten og behovet. Hvordan vil statsråden sørge for at det er et tilstrekkelig antall behandlingsplasser for barn for å møte behovet konkret innenfor spiseforstyrrelser?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:59:55]: Alle klinikker innen psykisk helsevern for barn og unge og for voksne gir tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser. Alle helseregionene har etablert regionale enheter for behandling av særlig alvorlige spiseforstyrrelser. Fastleger og kommunale helsetjenester har også viktige oppgaver innen behandling, henvisning og oppfølging.

Denne regjeringen har varslet en opptrappingsplan for hele psykisk helse-feltet. Når det planlegges for nye sykehusbygg, har vi også sagt at vi ikke skal fortsette den nedbyggingen av døgnplasser som vi har sett de siste 20 årene. Den stopper på vår vakt. Målet er å øke kapasiteten.

Jeg er veldig glad for at psykisk helsevern har klart å øke sin kapasitet i 2021 og 2022, til tross for en pandemi, for vi ser en økning i antall personer som trenger psykisk helsehjelp.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:00:56]: Gutten i Kristiansand som jeg viste til, ble skrevet ut selv om vekten var lik den han hadde da han tidligere ble vurdert til å være livstruende undervektig. Foreldrene forteller om manglende kommunikasjon mellom ulike tilbud, og at ulike behandlere ikke følger opp planlagte behandlingsplaner og tiltak fra andre institusjoner. Det fortelles også om manglende kompetanse på spiseforstyrrelser i de regionale helsetjenestene.

Nå har Sørlandet sykehus selv tatt initiativ til å gjennomgå et utvalg av tilfeller for å sjekke behandlinger som de blir tilbudt, og de har også opprettet et intensivtilbud for barn med spiseforstyrrelser. Det er veldig bra. Likevel sier ledelse og ansatte i ABUP at de opplever at det er vanskelig å få tak i folk med rett kompetanse for å kunne gi et best mulig tilbud.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse er tilgjengelig for helseforetakene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:01:53]: Det å sikre nok kvalifisert helsepersonell var en av de første sakene denne regjeringen tok tak i. Vi har satt ned en helsepersonellkommisjon som skal gi oss en analyse og tiltak og anbefalinger for hvordan vi kan utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell for det behovet helsetjenesten vår har framover. Dessverre er vi på hælene innenfor en rekke profesjoner. Vi har en mangel på både psykiatere og spesialsykepleiere. Dessverre har ikke den foregående regjeringen nådd sine egne kandidatmål når det gjelder å utdanne denne typen spesialisert personell. Det har vi startet med nå, både over sykehusbudsjettet – det er sykehusene som har ansvaret for å utdanne spesialistene våre, både leger og sykepleiere – og gjennom helsepersonellkommisjonens arbeid, som er strategien på lengre sikt.

Hege Bae Nyholt (R) [13:06:39]: Takk for svaret. Det positive vi kan si om at bevilgningene er tomme allerede, er jo at dette opplagt er en populær ordning som brukes av flere, som statsråden også påpekte. Samtidig peker det tilbake på behovet for å øke bevilgningen, og derfor vil jeg gjerne spørre litt mer om det. Tidligere år har bevilgningen ligget på om lag 100 mill. kr når man slår sammen ordningen og bevilgningen i revidert budsjett. Gitt tiltakets popularitet er det derfor trygt å anta at behovet er enda større enn det er. Fellesorganisasjonen FFO, Unge funksjonshemmede og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner ber om en tilleggsbevilgning på 100 mill. kr i forbindelse med RNB for å sikre ordningen og at den holder året ut. Kan statsråden garantere at hun vil jobbe for et beløp i RNB som møter et slikt behov i tilstrekkelig grad?

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:07:32]: Først har jeg lyst til å si at jeg er godt kjent med kravet fra brukerorganisasjonene, både Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og deres ungdomsorganisasjoner. Som jeg sa i mitt forrige svar, vil vi vurdere dette fram mot revidert nasjonalbudsjett.

Men jeg har også lyst til å si at utgiftene til aktivitetshjelpemidler har vært økende siden ordningen ble innført 1. juli 2014, noe som trolig skyldes at ordningen også er bedre kjent blant målgruppen. Det i seg selv er positivt, men siden denne ordningen er rammestyrt, må arbeids- og velferdsetaten avslå søknader når bevilgningene er brukt opp. De siste fire årene er det blitt stans i bevilgningene i løpet av kalenderåret, og en eventuell endring i bevilgningene vil jeg altså vurdere i forbindelse med den årlige budsjettprosessen, herunder revidert nasjonalbudsjett.

Hege Bae Nyholt (R) [13:08:35]: Takk for svaret. Funksjonsvarierte personer er en heterogen gruppe som alle andre, men selv om det er store variasjoner, vet vi at for gruppen som helhet er det større levekårsutfordringer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det viser seg bl.a. i lav sysselsettingsrate, lavere utdanningsnivå, vanskeligere tilgang på tjenester og mindre deltakelse i samfunnslivet. Kort oppsummert møter denne gruppen på større og mindre barrierer som stenger dem ute fra deltakelse i samfunnslivet på ulike arenaer, inkludert idrett. Det finnes åpenbart ikke en enkel løsning, men aktivitetsmidlene er tiltak som bidrar til å bryte slike barrierer. Ordningen kan imidlertid bli en barriere i seg selv dersom den ikke er forutsigbar og tilgjengelig for alle. Flere interesseorganisasjoner ber om at ordningen blir en del av en overslagsbevilgning i framtiden, som alle andre hjelpemidler. Vil statsråden vurdere en slik ordning?

Statsråd Marte Mjøs Persen [13:09:33]: Jeg deler representantens oppfatning av at denne ordningen er viktig for livskvalitet. Spørreren viste også til evalueringsrapporten som Oslo Economics leverte i juni 2020, og den påpeker bl.a. at ordningen har stor nytteverdi fordi den har positiv innvirkning på brukernes livskvalitet og helse, og at den på denne måten fremmer både folkehelse og likestilling. Det er også grunn til å tro at en av grunnene til at denne ordningen nå ble tom så fort, er at brukerne også søker tidligere enn de gjorde før. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å gjenta det jeg allerede har sagt, at en eventuell endring i bevilgningen – herunder også om det skal være fortsatt rammestyring eller en overslagsbevilgning – vil jeg vurdere i forbindelse med den årlige budsjettprosessen, herunder arbeidet med revidert nasjonalbudsjett.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:14:39]: Då eg sjekka sist, var verdiskapinga her i landet i stor grad langs kysten, og Møre og Romsdal er eitt av dei største eksportfylka. Då dette vart etablert, vart det sagt at den nye eininga skal bidra til eit sterkare samarbeid med næringslivet for størst mogleg verdiskaping for norsk eksport:

«Det er en viktig oppgave for Innovasjon Norge å bidra til å øke og differensiere norsk eksport. Vi er etablert med et sterkt regionkontor i Ålesund, noe som legger til rette for et tett og nært samarbeid med det nye Eksportstrategirådet for å sikre et godt, helhetlig tilbud til næringslivet i hele Norge, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.»

Kva er det som tilseier at det no plutseleg har vorte noko heilt anna, eit halvt år etterpå? Er Innovasjon Noreg berre fullstendig overkøyrt – og dei store næringsbelta der verdiskapinga i Noreg i stor grad faktisk skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:15:35]: Som jeg sa, har vi laget denne nye eksportreformen i nært samarbeid med bedriftene, med næringslivet, med eksisterende virkemiddelapparat og ikke minst basert på alle de innspillene vi har fått.

Jeg forstår ikke helt spørsmålet fra representanten, for som jeg sa vil Ålesund bli en enda viktigere spydspiss i eksportarbeidet vårt framover, ved at vi flytter arbeidsplasser fra Eksportfinansiering over til Ålesund. Vi styrker Innovasjon Norges tilstedeværelse, og vi skaper de arbeidsplassene det er skapt forventninger om, men vi gjør det ikke gjennom å opprette enda en offentlig etat.

Jeg trodde, med all respekt, at Fremskrittspartiet var opptatt av å redusere offentlig byråkrati, og når bedriftene våre forteller oss at vi ikke trenger flere offentlige etater, men at vi trenger bedre virkemidler som raskere tar oss til mål, er det vel det som må være viktig, og ikke at vi får enda en etat, med enda et styre, enda en logo, enda et HR-system og enda et administrasjons- og regnskapssystem som koster penger, i stedet for å bruke pengene på verdiskaping.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:16:37]: Eg er kanskje ein av dei få som har næringsbakgrunn, det er nok ikkje mange i Stortinget som har det, eg har jobba i industri osv. Eg har følgt tett på eit næringscluster på Møre som er av dei aller beste i landet, og vi har jobba tett for å få flytta statlege arbeidsplassar ut til regionane, ut av Oslo. Det oppfattar eg også at Arbeidarpartiet og Senterpartiet har vore tydelege på tidlegare, og når Innovasjon Noreg er så tydelege som dei var då dette vart etablert – det er berre litt over eit halvt år sidan – er det veldig merkeleg at dette plutseleg ikkje er gjeldande politikk for Senterpartiet og Arbeidarpartiet.

Er det verkeleg då sånn at dagens regjering med Senterpartiet og Arbeidarpartiet ikkje ønskjer å flytte ut statlege arbeidsplassar til der marknaden faktisk er, og der næringslivet faktisk er? Eg trur eg kan svare for dei fleste bedriftene i vårt område: Vi ønskjer dei statlege arbeidsplassane ut til der næringslivet faktisk der, og ikkje i Oslo. Er den politikken berre fjerna?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:17:34]: Jeg skal forsøke for tredje gang å svare på det samme spørsmålet. Vi styrker altså eksporttilstedeværelsen i Ålesund, men vi gjør det innenfor eksisterende virkemiddelaktører. Vi oppretter ikke nye offentlige etater, for det er bortkastede penger. Jeg registrerer at eksportreformen til regjeringen, som heter Hele Norge eksporterer, har fått stor oppslutning i næringslivet. NHO heier på dette. LO heier på dette. Jeg tror jeg så at Næringsforeningen i Ålesund syntes dette var en god idé. Innovasjon Norge er med, osv. Tore Ulstein, som er en viktig bidragsyter i dette arbeidet, er med oss videre. Han kan jo virkelig ett og annet om verdiskaping på Mørekysten og i Møre og Romsdal. Dette er en modell som raskere tar oss til målet og bidrar til at de ressursene vi bruker på eksportfremme, skjer som eksportfremme i bedriftene og ikke gjennom å opprette flere offentlige etater.

Så vil jeg – siden jeg har ti sekunder til – si at vi også la fram fem andre ambisiøse tiltak, tiltak som industrien, bl.a. på Vestlandet, har bedt om i en årrekke, som den forrige regjeringen ikke leverte. Nå har vi implementert det på fem måneder.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:22:39]: Eg takkar statsråden for svaret, som hadde mange gode resonnement som vi deler. Noko av utfordringa med svaret opplever eg er at statsråden ikkje gjev svar på kva som er strategien på mellomlang og lang sikt for å skaffe den kompetansen vi treng, for det handlar om utdanning, det handlar om gradvis å omskolere og flytte folk frå bransjar på veg ned, men som ikkje straks er vekk – olje- og gassnæringa kjem til å vere stor i fleire år til.

Eg synest det er interessant å gå litt vidare på kva vi faktisk skal gjere på kort sikt viss vi skal ta på alvor at vi eksempelvis skal byggje ei stor batterinæring og ei stor havvindnæring allereie innan 2030. Då blir arbeidskrafttilgangen dei neste to–fire åra kritisk. Eg har fått tilbakemelding frå veldig mange eg har snakka med i næringslivet, i mange bransjar, om at det å greie å hente inn høgkompetent arbeidskraft frå utlandet, også frå utanfor EØS-området, blir ekstremt viktig, og at det er for vanskeleg i dag. Så eg vil spørje ein gong til: Kva konkret kan vi gjere for å bli meir konkurransedyktige internasjonalt når det gjeld arbeidskrafta vi treng på kort sikt?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:23:43]: Dette berører flere spørsmål. Når det først gjelder batterier, er det for så vidt allerede i gang ved at flere fagskoler har gått sammen og oppretter en batterifagskole, gjennom ulike bransjeprogrammer. Slike bransjeprogrammer heier denne regjeringen på. Jeg er helt sikker på at Venstre også synes det er et godt forslag, og vi vil gjerne støtte flere sånne initiativer framover.

Når det gjelder arbeidsinnvandring og kompetanse, skal Stortinget i neste uke ta stilling til et forslag som representanten kjenner veldig godt. Vårt utgangspunkt er at det er få eller ingen formelle hindringer i dag. Men jeg hører også når jeg reiser rundt, at det kan være enkelte barrierer – kanskje tolkning av regelverk og praksis av regelverk – og da vil jeg si at regjeringen skal være lyttende, vi skal være ydmyke. Vi vil selvfølgelig gjerne diskutere forslag som kan bidra også på kort sikt for å få dette til å bli smidigere. Men om det nå er behov for større regelverksendringer, er vel et annet spørsmål, som jeg er sikker på at vi kommer tilbake til i neste uke.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:24:40]: Eg takkar igjen for svaret.

Dette området er det mogleg å ha ein konstruktiv dialog om, for vi er eigentleg einige om det overordna målet. Eg trur òg det kan vere rett at det kanskje ikkje er så veldig mange formelle hindre, sjølv om det nok er nokre som det kan ryddast opp i. Eg tenkjer hovudproblemet er at det blir stadig sterkare internasjonal konkurranse om arbeidskrafta på ein del av desse områda – innanfor IKT-næringane, innanfor ein del av dei andre nye teknologinæringane – og at andre land begynner å få meir og meir spissa strategiar for å tiltrekkje seg den nøkkelarbeidskrafta, gründerane og investorane. Det ser vi at mange andre europeiske og vestlege land har begynt å få, og kanskje er vi blitt vande til at vi er eit land folk kjem til uansett – fordi vi er verdas rikaste og beste land – og så er vi i ferd med å gløyme kor vanskeleg det no faktisk er å nå fram i konkurransen. Så eg håpar statsråden kan svare at ja, her må vi faktisk ta nye initiativ, ikkje berre ved at lov- og regelverk skal vere på plass, men ved at vi aktivt rekrutterer den nøkkelkompetansen vi treng i dei nye næringane.

Terje Hansen (FrP) [13:30:43]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det var veldig interessant å høre at statsråden har en så offentlig aggressiv tilnærming til det vi står overfor i en utrolig viktig næring. Det gleder meg å høre.

Norske mineraler hadde i 2016 en verdi på ca. 2 500 mrd. kr for det som lå i bakken i Fastlands-Norge. Da er utgangspunktet at i forhold til de undersøkelsene som er gjort, har vi bare undersøkt rundt 50 pst. av landet. Så vi trenger faktisk å putte inn litt penger i det også. Og så har vi sokkelen også. På norsk sokkel har man gjort en vurdering på i hvert fall 1 000 mrd. kr.

Når det er sagt, har det også vært en viss verdistigning fra 2016 og fram til i dag, så verdiene er antakelig mange ganger høyere. Og når man prosesserer dette, vil verdien kanskje være 20 mrd. kr. Spørsmåler er … (Presidenten klubber.)

Statsråd Jan Christian Vestre [13:31:48]: Vi er enige om det siste. Det kom dessverre ikke noe spørsmål. Jeg kan bare si at dette er veldig viktig inn mot europeiske verdikjeder, og vi er i nær dialog med EU og andre europeiske land som også er opptatt av at de skal være mindre avhengig av Kina f.eks., og i større grad skal sikre strategisk autonomi på en del viktige mineraler og ressurser. Der vet vi at Norge har enestående store ressurser, og jeg mener at når vi også kan gjøre det på den norske måten, med sosial bærekraft, miljømessig bærekraft, respekt for naturressurser, respekt for folkeretten og med stabilitet rundt rammevilkårene, skal vi absolutt gripe den muligheten med begge hender.

Men jeg vil også legge til at mineralnæring og bergverksdrift har vært forbundet med en del oppmerksomhet og en del uenighet om miljøkonsekvensene. Derfor er det også veldig viktig at vi får alle partene rundt bordet – også miljøbevegelsen – i dette viktig arbeidet framover.

Terje Hansen (FrP) [13:32:53]: Jeg går rett på problemstillingen. I Finland har man etablert et mineralfond på 5,5 mrd. kr. Det har bidratt til å skape massevis av arbeidsplasser. Er det en modell som statsråden kan tenke seg å være med på basert på kommersiell basis for å dra i gang nye prosjekter?

Samtidig, når det gjelder konsesjonsbehandling, går det i dag 12–15 år for å få en konsesjon igjennom. Kunne man lagt det inn eksempelvis under Olje- og energidepartementet å ta ansvar for hele prosessen, i stedet for å ha fire–fem departementer som styrer gjennomføringen?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:33:34]: Nå vurderer vi ulike virkemidler for å kartlegge både hvilke ressurser vi har i Norge, hvor de ressursene er, og hvor vi på en best mulig og mest mulig bærekraftig måte kan utvinne dem. Vi ser selvfølgelig også da på konsesjonsbehandling, på saksbehandling, hvem som har ansvaret, om noen prosesser eventuelt kan skje parallelt, og selvfølgelig hvordan dette kan skje på en måte som er mest mulig verdiskapende innenfor bærekraftige rammer.

Alle disse spørsmålene håper jeg vi får adressert i arbeidet med ny minerallov. Som sagt er det en offentlig utredning på gang. Den får vi snart svar på. Da håper jeg det kan bidra til en god og opplyst debatt. Det er bra at det er mange som interesserer seg for dette. Så jobber som sagt regjeringen med en mineralstrategi der vi involverer bredt. Vi inviterer til åpen dialog. Alle som har noe å bidra med der, er hjertelig velkommen til å fremme innspill, og vi vil selvfølgelig da vurdere hva det er mulig og ønskelig å gå videre med. Men at vi har store ambisjoner på mineralfeltet, er det ingen tvil om.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:38:38]: Det er akkurat derfor vi tar til orde for å redusere den prisdriveren økte strømpriser og drivstoffpriser er. Det vil redusere risikoen for renteøkning. Det er riktig, som statsråden sier, at strømstøtte er kommet til husholdningene, men ingenting er kommet til næringslivet.

I svar på skriftlig spørsmål og i media har ministeren tatt til orde for at næringslivet må tåle svingninger i markedet. Men det vi opplever nå, er ikke svingninger i markedet. Det er vedvarende skyhøye priser som mest sannsynlig vil vare lenge. Strømpriser som er tre til åtte ganger høyere enn normalpriser over et halvt år, er ikke en kortvarig svingning, det er en krise for noe som har vært bærebjelken i det norske samfunnet i 100 år. I tillegg har vi drivstoffprisene, som øker betraktelig.

Ser ikke ministeren disse utfordringene? Og hvilket næringsliv er det ministeren besøker hvis han ikke får disse signalene fra aktørene i bransjene?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:39:37]: Vi vurderer dette fortløpende. Jeg har tidligere sagt at vi på ingen måte utelukker at det kan bli aktuelt med ytterligere tiltak også overfor næringslivet, men det er viktig at vi også er bevisst på at det er et skille mellom det bedrifter har ansvar for, bl.a. å drive næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og det fellesskapet og skattebetalerne har ansvar for. Bedriftene er vant til at ulike priser går opp og ned. Det gjelder råvarepriser, det gjelder transportpriser, det gjelder renter som beveger seg opp og ned, det gjelder strømpriser. Nå står vi overfor et lønnsoppgjør som vi ikke vet utfallet av. Da er det hele tiden spørsmål om balansegangen mellom det staten eventuelt skal kompensere for, og det staten ikke skal kompensere for.

Det betyr som sagt ikke at vi utelukker å gjøre ytterligere grep. Når det gjelder reduksjonen i elavgift, kommer ca. 1 mrd. kr av den reduksjonen næringslivet til gode. Det kan også komme ytterligere tiltak. Derfor følger vi situasjonen tett sammen med næringslivet og partene i arbeidslivet.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:40:39]: Ministeren bagatelliserer situasjonen. Det vi opplever nå, er ikke en svingning, det er en ekstraordinær krise både innenfor strøm, innenfor drivstoff og innenfor mange andre innsatsfaktorer. Det må regjeringen ta på alvor.

Det var hell i uhell at næringsministeren måtte steppe inn for olje- og energiministeren, for da kan jeg benytte anledningen her i salen til å invitere ministeren til næringskonferanse her på Stortinget neste onsdag. Jeg sendte også mail rundt midnatt – med litt skrivefeil, så det ble to stykker. Klokken 14–16 onsdag i neste uke har vi invitert næringslivsledere, organisasjonsledere, andre stortingsrepresentanter og et næringsliv som har store utfordringer. Da skal vi få fram situasjonen og høre direkte fra næringslivet. Kan statsråden bekrefte at han vil delta neste uke og ta næringslivet på alvor?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:41:31]: Jeg takker for både en og to invitasjoner, og jeg vil også si at det er prisverdig at Fremskrittspartiet og representanten her inviterer næringslivet til seminar. Det er bra, det er fint. Næringspolitikken bør utformes sammen med bedriftene ute i landet, der hvor verdiskapingen faktisk skjer, ikke nødvendigvis på et kontor i Oslo.

Så kan jeg berolige representanten med at jeg også bruker mye tid ute i landet. Jeg har besøkt over 200 bedrifter etter at jeg tiltrådte. Jeg møtte minst fire i går. Det var ingen av dem som tok opp strøm. De var opptatt av mange andre ting.

Men vi er opptatt av strøm, for det er en ekstraordinær situasjon. Det er dramatisk mye høyere priser enn det har vært tidligere. Bedriftene er som sagt vant til at priser går opp og ned. En del har kraftavtaler som er langsiktige, andre har fastprisavtaler. Dette må vi følge veldig nøye med på. Fram til nå har vi ikke vurdert at det er behov for ytterligere ekstraordinære tiltak, men vi utelukker det ikke. Dette er også helt avhengig av hva som skjer de neste ukene og de neste månedene.

Sofie Marhaug (R) [13:44:38]: Ingen partier gikk til valg på storstilt utbygging av vindkraft på land. Tvert imot hadde man, som statsråden har redegjort for, en pause – man ga etter for press fra folket og innførte en timeout på vindkraftkonsesjoner. Jeg tror mange føler seg lurt når Arbeiderpartiet og Høyre bare et halvt år etter valgkampen kappes om å bygge ut og bygge ned raskest mulig. Vindkraft på land har de samme negative konsekvensene som før: Naturen raseres, det skapes knapt arbeidsplasser, og Tax Justice Network har dokumentert hvordan fortjenesten fra norsk vindkraftproduksjon havner i skatteparadis som Luxembourg og Sveits.

Selv ikke på steder hvor kommuner selv har ønsket vindkraftutbygging, har det vært konfliktfritt. Øyfjellet, som det har blitt referert til fra andre politikere i denne salen, har blitt framhevet som et glansbilde, men det har vært en katastrofe for reindriftssamer. Synes statsråden det er demokratisk og ansvarlig å sette i gang utbygging nå?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:45:46]: Der var det mange ting jeg ikke har sagt, og som andre heller ikke har sagt. Det er ingen som kappes om å bygge ut mest mulig vindkraft på land nå. Snarere tvert imot er det stopp i konsesjonsbehandlinger av nye prosjekter. Men vi trenger mer fornybar energi, og jeg antar at Rødt er like opptatt som oss av at vi skal få til det grønne skiftet. Da må vi ha grønne elektroner, og regjeringen er ikke prinsipielt imot vindkraft på land alle steder i landet dersom det gjøres på en forsvarlig og god måte. Som jeg sa, vil vi jobbe sammen med kommunene, ikke mot kommunene. Det som har skjedd tidligere, under tidligere regimer, får andre svare på, men for denne regjeringen vil det at slike prosjekter har lokal forankring og oppslutning, være veldig viktig dersom en skal gå videre med det. Det er det vi nå vurderer, sammen med andre energikilder og energiformer, hvordan vi kan sikre at vi har tilstrekkelig, ren og rimelig fornybar energi til å klare klimamålene, men også til å bygge all den nye, grønne industrien vi alle er så opptatt av.

Sofie Marhaug (R) [13:46:47]: Det er helt riktig at noen kommuner har ønsket å bygge ut vindkraft, men det har ikke vært konfliktfritt. Det er ikke minst Fosen-dommen et veldig godt eksempel på, at naturen og urfolks rettigheter har blitt krenket og tilsidesatt. Så selv om man kan ha oppslutning for noe, er det ikke sikkert at det er riktig å gjøre. Men fortsatt er det stor motstand i kommunene mot utbygging av vindkraft, og når man da sier at man skal intensivere utbyggingen av vindkraft på land, vil man jo måtte presse de kommunene hvis man skal få til en massiv utbygging.

Jeg er enig med statsråden i at klimakrisen er viktig. Den siste delrapporten til FNs klimapanel slår fast at nedbygging av naturen vil forsterke konsekvensene av klimakrisen. Vi vet at vindkraft på land legger beslag på store arealer, inkludert naturens egne CO₂-lagre. Hvordan kan ministeren med viten og vilje forsvare nedbygging av naturen og ramme dette inn som et klimatiltak når vi vet at vindkraft på land også innebærer at konsekvensene av klimakrisen kan bli forsterket?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:48:01]: «Få til en massiv utbygging» – jeg vet ikke hvor representanten har det fra. Jeg tror ikke hun har hørt det fra regjeringspartiene iallfall, det er ingen som har snakket om massiv utbygging. Snarere tvert imot har vi sagt at vi trenger mer fornybar energi, og den energien som bygges, må være bærekraftig. Det må ha oppslutning, det må selvsagt skje innenfor rammene av folkeretten.

Vi har en klimakrise, vi har også en naturkrise, og vi er opptatt av å stoppe nedbyggingen av natur. Men på prinsipielt grunnlag å være imot én energiform, én type måte å produsere dette på, istedenfor å gå inn og vurdere hvert enkelt prosjekt og vurdere om det bør realiseres eller ikke ut fra et helhetssyn der alle disse momentene er med, det mener ikke vi er ansvarlig energipolitikk, og det kommer heller ikke til å være regjeringens energipolitikk. Men representanten kan være helt trygg på at om og når behandlingene kommer i gang igjen, kommer det til å se annerledes ut enn slik det har vært tidligere, rett og slett fordi vi vil ha folk med, ikke mot.

Sigbjørn Framnes (FrP) [13:52:53]: Takk for eit omfattande svar med mykje detaljar. Eg er blitt beden av Monica Fosse, hovudtillitsvald i Fagforbundet i Stord kommune, om å reise følgjande spørsmål: Vil ministeren ta initiativ til ein samtale med dei tillitsvalde for å sjå korleis ein i fellesskap kan løyse dette snarast? Helsefagarbeidarane ser også med undring på kvifor personell i militæret og dei som går på folkehøgskule, får tilleggspoeng, og ikkje dei. Kan ministeren forklare den logikken?

Statsråd Ola Borten Moe [13:53:31]: Jeg kan love at vi til enhver tid har god dialog med fagbevegelser og andre relevante parter i nær sagt det meste av det som foregår, og der det er relevant. Det overordnete bildet er to ting. Det ene er at vi øker antallet sykepleierstudieplasser ganske betydelig – 10 pst. økning fra og med 2022 i forhold til 2021. Det andre er at vi har svært god søkning på disse plassene. Det er heldigvis ikke noe problem å rekruttere sykepleierstudenter i Norge.

Så kommer vi til å trenge flere. Det betyr at vi er nødt til å konsentrere oss om at flere står i yrket. Det gjelder både sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi kommer til å gå inn i arbeidet med det jeg tror jeg vil si er forenkling knyttet til opptaksstruktur og hva det er som skal gis tilleggspoeng. Det arbeidet kommer til å starte i etterkant av den NOU-en som er varslet 1. desember 2022.

Sigbjørn Framnes (FrP) [13:54:33]: I og med at mitt neste oppfølgingsspørsmål blei litt svart ut tidlegare, kva kan ministeren og regjeringa gjere for å få fortgang i dei tilpassingane? Forstod eg ministeren rett viss ein seier at dette med fagleg kompetanse faktisk bør telje ved vidareutdanning? Kva kan ein gjere for å forsere dette, for det hastar jo?

Statsråd Ola Borten Moe [13:55:01]: Det som haster, er å få opp det totale volumet på både helsefagutdanningene og ikke minst sykepleierutdanningene. Når det gjelder sykepleierutdanningene spesifikt, har vi god søkning på studieplassene. Det er 3,7 søkere som er kvalifisert for hver studieplass som er ledig. Vi har ikke problemer med å rekruttere folk til sykepleierutdanningene. Det som er utfordringen vår noen plasser, er å gi gode og fleksible løp for at man kan ta etter- og videreutdanning. Sjangerkravet for å komme inn på sykepleierutdanningen er at man har generell studiekompetanse og karakteren 3 i norsk og matematikk. Det foreligger det ikke noen planer om å gjøre noe med.

Guri Melby (V) [13:59:27]: Jeg er veldig glad for å høre at kunnskapsministeren deler mitt syn om at det vil være en fordel dersom mange sørger for å bruke hele skoleåret og dermed sette standpunktkarakter så sent som mulig. Jeg er glad for å høre at det signalet er sendt, og jeg håper kunnskapsministeren er tydelig overfor hele sektoren på at det er ønskelig, slik at flest mulig faktisk følger det.

Så viser kunnskapsministeren til at det nå er bevilget en del penger til de kommunene som har hatt høyest smittetrykk, og der vi kan anta at flest elever har mistet verdifull læring. Den potten var jo en pott fra vår regjering som den nye regjeringen valgte å kutte i, og etter at regjeringen kuttet i den, ble det gjennomført rødt nivå med undervisning mange steder, dvs. at elevene fikk mindre undervisning over hele landet.

Spørsmålet mitt til kunnskapsministeren er: Har kunnskapsministeren vurdert å utvide potten, og har hun fått noen tilbakemeldinger fra sektoren om at man mener at 216 mill. kr er tilstrekkelig for å greie å gjøre den jobben de nå er satt til?

Statsråd Tonje Brenna [14:00:28]: Sektoren er veldig tydelig overfor undertegnede på at de ønsker ro, tillit og tid til å jobbe sammen med elevene, slik at de skal lære mest mulig og bruke tiden best mulig fram mot sommeren. Det er det samme som regjeringen og jeg som kunnskapsminister har vært opptatt av, nemlig å gi den roen og tilliten til det gode og viktige arbeidet.

Så synes jeg det er litt paradoksalt etter to år med pandemi, hvor veldig mange har skrytt veldig mye av den fantastiske innsatsen som lærerne har nedlagt for alle landets elever, at vi i kjølvannet av det – som en slags premie for den viktige og gode jobben – har en diskusjon om i hvilken grad vi skal detaljstyre det arbeidet som skal gjøres i det videre.

Jeg er helt sikker på at det er et stort engasjement blant norske lærere for å få elevene opp om morgenen og inn på skolen, og at vi skal gjøre det vi kan for at flest mulig lærer best mulig. Og jeg er opptatt av å gi dem tid, ro og tillit til å gjøre nettopp det.

Guri Melby (V) [14:01:31]: Jeg er litt usikker på hvem kunnskapsministeren viser til når hun sier at man skal detaljstyre skolen. Det har i hvert fall ikke vært foreslått verken av meg eller av mitt parti. Det vi har vært opptatt av, er å styrke ressurstilgangen til skolen, slik at de kan få gjort den jobben de er satt til.

Det som har vært viktig med de pengene, som også gjennom hele pandemien har vært bevilget til tapt progresjon, er at de nettopp ikke har vært øremerket til noen spesielle formål; skolen har fått lov til å bruke dem til det de selv syntes var fornuftig. Det viser seg også at de har brukt dem på veldig gode tiltak: på økt lærertetthet, på intensivopplæring og en lang rekke sånne ting. Men da jeg var kunnskapsminister, var tilbakemeldingene veldig tydelige på at det å styrke kommunerammen generelt ikke gjorde at elevene fikk tettere oppfølging i skolen. De pengene nådde ikke fram.

Er det sånn at dagens kunnskapsminister har fått andre signaler, og at skolene nå faktisk får økte ressurser, eller er det et behov for å øremerke penger, slik tilbakemeldingen jeg fikk da jeg var kunnskapsminister, var?

Statsråd Tonje Brenna [14:02:27]: Den viktigste tilbakemeldingen jeg får, er ønsket om ro, tid og tillit til å jobbe sammen, jobbe godt med fag og gi elevene en så normal hverdag som mulig.

Så vil det alltid være et ønske om flere ressurser i skolen. Der tror jeg behovet og ønsket er utømmelig. Det er selvfølgelig også en diskusjon og vurderinger vi gjør i denne regjeringen. Men det veldig tydelige signalet nå er at det ikke er noe ønske om eksplisitte tiltak, forslag eller planer for hvordan dette skal gjøres på en annen måte enn det arbeidet som allerede gjøres i skolen. Der er ønsket ro, tid og tillit til å jobbe godt med fagene og sørge for å få elevene tilbake til en mest mulig normal skolehverdag. Jeg opplever at sektoren er veldig glad for at jeg har vært opptatt av å uttrykke at den tilliten har jeg. Derfor har vi ved avlysning av eksamen sagt: Bruk tiden godt. Men for øvrig må skolene selv vurdere hva den tiden skal brukes på, til beste for både elever og hver enkelts mulighet til å lære.

Anna Molberg (H) [14:06:50]: Jeg takker hjertelig for svaret. Regjeringens ønske om å fase ut tilskudd til mindre aktører har skapt ganske mye uro og forvirring. Det har bl.a. bidratt til at investeringer hos uavhengige aktører har stoppet helt opp, og dette har veldig mye å si for lokale arbeidsplasser flere steder i landet. I mitt hjemfylke ligger Synnøve Finden i Alvdal. Det er en hjørnesteinsbedrift som nå går en usikker framtid i møte på grunn av de politiske signalene som Hurdalsplattformen stadfester. Jeg registrerer at statsråden sier at regjeringen skal evaluere disse konkurransefremmende tiltakene, og at mandatet snart er klart. Da lurer jeg på om statsråden kan si noe om hva dette i praksis betyr. Hvordan skal mindre aktører i Namsos, på Røros, i Alvdal, i Gausdal og på Jæren forholde seg til dette framover, når denne evalueringen pågår?

Statsråd Sandra Borch [14:07:47]: Dette er mye av det evalueringen skal svare på, og hvor jeg ikke skal forhåndskonkludere. Jeg vil igjen minne Høyre om at distribusjonstilskuddet var det faktisk Høyre som på sin vakt gjorde et vedtak om. Nå ligger det en klage i direktoratet, som også kan komme til mitt bord, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere en forvaltningssak som er til behandling per nå.

Så vil jeg bare si at jeg ser fram til at vi nå skal gjøre denne evalueringen og komme med det mandatet – jeg tror det er viktig for meierisektoren.

Anna Molberg (H) [14:08:33]: Det var Landbruksdirektoratet som vedtok å fjerne distribusjonstilskuddet til Q-meieriene i overgangen mellom to regjeringer.

Nå er det sånn at Hurdalsplattformen ikke er til å misforstå på dette området. Det står rett ut at de konkurransefremmende tiltakene skal fases ut uten noen nærmere forklaring. Til syvende og sist vil dette også svekke den norske bonden. Uten konkurranse blir foredlingsleddet mer ineffektivt, innovasjonstakten vil gå ned, og det norske meierimarkedet vil bli svekket for forbrukerne.

Jeg registrerer at statsråden sier at hun er for konkurransefremmende tiltak i meierisektoren, og at det er bra med konkurranse, men på denne bakgrunnen og hvis vi ser i Hurdalsplattformen, er det litt vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan være for nettopp konkurranse. Så spørsmålet blir: Er statsråden egentlig for konkurranse i meierisektoren?

Statsråd Sandra Borch [14:09:29]: Statsråden er veldig for konkurranse i meierisektoren. Statsråden er også veldig for å følge opp det regjeringen har vedtatt i Hurdalsplattformen. Den jobben har vi startet med.

Det er viktig for meg å poengtere at det blir viktig å ta med alle innspill til mandatet i den videre jobben vi skal gjøre, ikke minst i det utredningsarbeidet som skal gjøres. Så er det viktig at utredningen nå gjennomføres av miljøer som kjenner markedet, og kjenner ordningen godt. Samtidig legger jeg vekt på at evalueringen står seg konkurransefaglig – det er viktig å poengtere. Og så vil jeg si at både utredningen og eventuelle endringer i virkemiddelbruken vil bli lagt ut på høring. Jeg legger vekt på en åpen prosess og et godt faglig grunnlag for de vurderingene og beslutningene vi skal gjøre.

Sveinung Stensland (H) [14:13:54]: Jeg takker for svaret, og jeg kan love statsråden at Høyre vil være fleksible med å få et sånt lovforslag raskt igjennom. Men jeg etterspør litt mer konkret når vi kan forvente det, all den tid regjeringen Solberg sendte dette lovforslaget på høring for snart et år siden, og høringsfristen gikk ut for tre måneder siden. Går det an å skissere noe om fremdriften utover snarest mulig, for snarest mulig kan jo bety så mangt på departementsspråk?

Statsråd Emilie Mehl [14:14:30]: Jeg kan dessverre ikke være mer konkret enn det på nåværende tidspunkt.

Sveinung Stensland (H) [14:14:35]: En annen lov statsråden nok kjenner godt, og som vi jobbet mye med da statsråden var i opposisjon, er sikkerhetsloven. Den ble sendt på høring i fjor høst. Det var en lov Senterpartiet var veldig tydelig på at det burde gjøres noe med, og også i Hurdalsplattformen står det om sikkerhetsloven.

Jeg ser ikke at den samme handlekraften er til stede nå som en kanskje var opptatt av i opposisjon, men hvor langt har departementet kommet i arbeidet med å revidere og stramme inn sikkerhetsloven, slik en forventer skal gjøres?

Statsråd Emilie Mehl [14:15:15]: Regjeringen er veldig opptatt av å ivareta norske interesser, og nasjonal sikkerhet er en veldig viktig del av det, særlig når vi ser hvordan trusselbildet har sett ut de siste årene, og hvordan det har utviklet seg med tanke på muligheten for at fremmede stater kan drive etterretning i Norge og ønske å påvirke Norge med både tradisjonelle virkemidler og også nye virkemidler, som økonomiske, noe vi bl.a. hadde et tilfelle av i fjor knyttet til Bergen Engines-saken.

Regjeringen begynte arbeidet med å styrke nasjonal sikkerhet så fort vi kom inn. Vi har bl.a. fått på plass en mekanisme for screening av investeringer, som gjør at vi kan ha bedre kontroll på det enn vi hadde før. Vi jobber også med å følge opp sikkerhetsloven, og vi kommer til Stortinget når det er klart.