Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
André N. Skjelstad (V) [10:13:28 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet.
Justisdepartementet
foreslår å endre utlendingsloven § 84, om opplysningsplikt og unntak
fra taushetsplikt for offentlige organer. Forslaget innebærer at
kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høgskoler, frittstående
skoler, studentsamskipnader og Direktoratet for høyere utdanning
og kompetanse plikter å gi opplysninger til det organet som behandler
en sak etter utlendingsloven, dersom det er nødvendig for opplysning
av saken. Formålet med endringen er å sikre effektivitet og brukervennlighet
samt å legge til rette for automatisering av søknadsbehandlingen
vedrørende oppholdstillatelse i studieøyemed.
Departementet
foreslår også at det i utlendingsloven § 95 lovfestes en adgang
for Kongen til å gi nærmere bestemmelse i forskrift om stønad til
beboere i asylmottak, og det foreslår endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse
i utlendingsloven § 62 annet og femte ledd. Det foreslås å presisere,
i § 62 annet ledd, at familiemedlemmer til utlendinger som har fått
permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig oppholdstillatelse
i medhold av utlendingsloven § 28 eller § 38, er omfattet av botidskravet
på fem år. Det foreslås også en teknisk endring i utlendingsloven
§ 62 femte ledd.
Selv om Venstre
støtter behovet for en effektiv og rettssikker saksbehandling i
saker som omhandler oppholdstillatelser, vil jeg redegjøre kort
for noen tanker. Vi ser bekymringen ved at man ikke trenger et samtykke for
å innhente opplysninger, men det er også en situasjon der man ikke
kan nekte dette, da myndighetene vurderer det som nødvendig for
å få opphold. Det er viktig med gode og strenge vurderinger av nødvendighetskravet
sett opp mot personvernet. Alle bør få muligheten til å bli hørt
i saker som angår deres muligheter for oppholdstillatelse.
Når det gjelder
delen om å tydeliggjøre at familiemedlemmer til utlendinger som
har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig
opphold, også er omfattet av botidskravet på fem år, er det interessant
at begge regjeringspartiene to ganger har stemt mot et sånt forslag.
Det blir spennende å se hva som gjøres i tiden framover.
Mari Holm Lønseth (H) [10:16:05 ] : Ny teknologi gjør det mulig
å automatisere saksbehandlingen i større grad, men skal vi klare
å gjøre det mulig, er vi også avhengig av at regelverket åpner for
at også personopplysninger deles på tvers. Det er også derfor dette
lovforslaget er godt og viktig. Det sikrer at bl.a. kommuner, fylkeskommuner
og universiteter plikter å gi opplysninger til det organet som behandler
en sak etter utlendingsloven, dersom det er nødvendig for opplysningen av
saken når noen søker om opphold i studieøyemed.
Når man gir denne
typen hjemler, er det selvfølgelig også viktig at man vurderer personvernkonsekvensene før
hjemmelen gis. Jeg synes det i proposisjonen er redegjort godt for
hvorfor dette er i tråd med våre personvernregler, bl.a. at det
er i tråd med nødvendighetskravet, og at det ikke innebærer noe
uforholdsmessig inngrep for den enkelte.
Høyre støtter
også at regjeringen skal ha adgang til å fastsette asylstønad i
forskrift. Det er viktig at regjeringen har mulighet til å gjøre
endringer raskt hvis det skulle være behov for det. Nå er vi i en
veldig spesiell situasjon. Det er veldig mange som flykter i hele
verden, og det er veldig mange som flykter fra Ukraina, og som forflytter
seg til hele Europa. Mange av dem som kommer nå, flykter til kjente
nettverk. De drar til sin egen familie, eller de bor privat. Det
vi står foran nå, vil også kreve en formidabel innsats fra kommunene,
driverne av asylmottak og lokalsamfunn. Det er også mange som har sagt
at de vil åpne sine egne hjem. Det kan selvfølgelig også være en
viktig avlastning for mottakskapasiteten, som nå skal bygges opp.
I utgangspunktet
er det sånn at hvis man ikke bor på asylmottak, har man heller ikke
rett på asylstønad. Det er en stønad som skal gå til livsopphold.
Det er bakgrunnen for at jeg herved tar opp det løse forslaget som
Høyre fremmer i dag, hvor vi ber regjeringen raskt vurdere hvordan
flyktninger med midlertidig kollektivt opphold som bor utenfor asylmottak,
midlertidig kan sikres stønad til livsopphold. Det er viktig at
en sånn stønad rammes inn på en god måte. Vi må ha kontroll med hvem
som er her, hvor de bor hen, og det må selvfølgelig også avkortes
mot annen inntekt. Vi fremmer det forslaget for å kunne hjelpe kommunene
og mottakene i en krevende situasjon, og også for å klare å gi stønad
til livsopphold til dem som nå kommer.
Presidenten: Representanten
Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [10:18:54 ] : Jeg har vært i permisjon,
så jeg kom inn på slutten av behandlingen av denne saken. Fremskrittspartiet
står bak innstillingen da vi her mener det er viktig med mest mulig
åpenhet og best mulig informasjonsflyt, og at den tilgjengelige informasjonen
som er der, faktisk skal tilgjengeliggjøres, sånn at vi sørger for
at de som får opphold, får det på korrekt grunnlag.
Jeg tok ordet
til forslaget som akkurat ble fremmet fra Høyre. Fremskrittspartiet
har det til vurdering og skal klargjøre senere helt eksakt hva vi
gjør med det. Mye tyder på at vi kommer til å støtte forslaget selv
om det i utgangspunktet ikke er vårt primære syn, for tanken bak
forslaget er veldig god. Det å sørge for at ikke alle nødvendigvis
må bo på asylmottak hvis de har andre alternativer, er en tanke
Fremskrittspartiet støtter, kanskje spesielt i den situasjonen vi
er i nå.
Samtidig er det
verdt å minne om at Fremskrittspartiets primære syn på løsningen
heller vil være arbeids og oppholdstillatelse, og dermed ville behovet
for dette forslaget falle bort. Mye tyder også på – ut fra det regjeringen
varslet i slutten av forrige uke, og som regjeringen skal komme
og redegjøre for i Stortinget nå på torsdag – at det blir kollektiv
beskyttelse, og da kan dette forslaget ha noe for seg. Jeg vil bare
komme med den presiseringen nå.
Grete Wold (SV) [10:20:51 ] : Det er helt avgjørende at vi
har gode systemer som sikrer rettssikkerhet og effektiv saksbehandling
i saker som omhandler oppholdstillatelser. Dette er saker som berører
enkeltmennesker og familier på det aller, aller sterkeste og krever den
største etterrettelighet. SV stiller seg bak tilrådingen i saken.
Men det er alltid
rom for forbedringer i en sak, og her støtter vi MiRA-senterets
og Jussbuss’ refleksjoner rundt hvor viktig det er å ha strenge
vurderinger av nødvendighetskravet. Vi har i en digital og gjennomsiktig verden
fått økt og nødvendig oppmerksomhet på personvern og behovet for
å eie egne personopplysninger. Det må gjelde alle, også mennesker
som beveger seg mellom ulike land. Det må derfor foreligge en streng vurdering
av nødvendighet og av at opplysningene er vurdert å ha betydning
for sakens utfall, før man setter grunnleggende rettigheter som
personvernet til side. Dette bør vektlegges i det videre arbeidet
og i praktiseringen av lovverket.
Det foreligger
et forslag i denne saken som er en konsekvens av tidligere beslutninger,
nemlig endring av regelen om permanent oppholdstillatelse. Man ønsker å
presisere at botidskravet for familiemedlemmer økes fra tre til
fem år. Dette er et omstridt tema og har møtt kritikk fra flere
partier under forhandlingene om statsbudsjettet for 2021, deriblant
regjeringspartiene. Forslaget fikk også kritikk da det ble fremmet
i 2015, og det viser at det nå burde være flertall for et nytt vedtak
her. Regjeringen har en god mulighet til å gjøre noe med dette, så
selv om det ikke er naturlig å ta det i denne saken, forventer vi
at dette ved et nytt forslag kan få en god behandling og kanskje
også et flertall for å endre tilbake til tre år, som etter SVs mening
burde være tilstrekkelig.
I denne saken
nøyer vi oss med noen merknader, og vi håper de leses og legges
til grunn i det videre arbeidet.
Tobias Drevland Lund (R) [10:22:54 ] : Rødt viser til høringsinnspill
fra MiRA-senteret, som mener dette forslaget kan være i strid med
nødvendighetskravet i EU-forordningen, der det kreves at personopplysninger må
være nødvendige og viktige for utfallet av en sak. MiRA-senteret
sikter da særlig til en formulering der departementet, selv om det
påpekes at opplysningene som innhentes, må være adekvate, relevante
og begrenset til det som er nødvendig for formålene, bemerker:
«Nødvendighetskriteriet må imidlertid
ikke forstås så snevert som at det er et vilkår at opplysningene
faktisk får betydning i den enkelte saken eller er avgjørende for
utfallet av en enkeltsak. Det vil ofte være vanskelig å ta stilling
til om en opplysning er nødvendig før den er vurdert.»
MiRA-senteret
mener denne formuleringen er svært problematisk, og at den vage
ordlyden med stor sannsynlighet vil føre til at innhenting av personopplysninger
vil bli normen, også i saker der opplysningene ikke har noen relevans
for utfallet i saken. Det er dette MiRA-senteret også mener er i
strid med nødvendighetskriteriet i EU-forordningen, og de kan ikke
se at den generelle henvisningen til kontrollhensyn og effektivitet
kan brukes som begrunnelse for sterke inngrep i enkeltpersoners
lovbestemte rettigheter, eller at det står i proporsjonalt forhold
til den svekkelsen av personvern og vern om privatlivet som inngrepene
i forslaget innebærer.
Videre viser Rødt
til høringsinnspillet fra Jussbuss i denne saken. Vi deler også
oppfatningen om at det må tas utgangspunkt i samtykke som behandlingsgrunnlag.
Det har kommet
et løst forslag fra Høyre her i dag som Rødt støtter. Vi synes det
er et viktig forslag, og det står vi fullt inne for, men vi kommer
ikke til å stå inne for komiteens tilråding i denne saken her i
dag.
Statsråd Emilie Mehl [10:25:05 ] : Jeg er glad for at et bredt
flertall i komiteen ser ut til å støtte forslaget som gir utlendingsmyndighetene
mulighet til å innhente personopplysninger direkte fra utdanningsinstitusjoner.
For å sikre at forvaltningen legger korrekte og oppdaterte opplysninger
til grunn, mener jeg at utlendingsmyndighetene bør kunne innhente
nødvendige utdanningsopplysninger som utlendingen allerede har gitt fra
seg til andre aktører, uten å gå via søkeren selv. En slik adgang
vil føre til en mer effektiv saksbehandling, og det vil også være
mer brukervennlig for søkeren.
Når det gjelder
bruk av samtykke, følger det av ny personvernforordning at dette
ikke bør brukes som et hjemmelsgrunnlag for innsamling av opplysninger
der det er en klar skjevhet mellom den registrerte og den behandlingsansvarlige.
Dette gjelder særlig når den behandlingsansvarlige er en offentlig
myndighet. En tydelig og begrenset lovhjemmel, som her er foreslått,
vil derfor styrke hjemmelsgrunnlaget. Forslaget er også en forutsetning
for å automatisere saksbehandlingen av studiesaker, noe som vil
bidra til å få ned saksbehandlingstiden.
Det kan ikke være
tvil om at utlendingsmyndighetene gjennom sin saksbehandling ivaretar
viktige samfunnshensyn og utøver oppgaver som er i allmennhetens
interesse. Da er det avgjørende at de har tilgang til alle relevante
og nødvendige opplysninger. Muligheten for effektivisering og bedre
kontroll er viktig, men det er også sentralt at forslaget ivaretar
hensynet til personvern. Dette gjøres ved at innhentingen begrenses
til det som er nødvendig for å behandle bestemte typer utlendingssaker.
Disse opplysningene kan ikke utleveres videre fra utlendingsmyndighetene
til andre uten den registrertes samtykke eller særskilt lovhjemmel.
Behandling av
utlendingssaker byr på krevende og omfattende vurderinger. Det er
viktig å sikre et så bredt og godt beslutningsgrunnlag som mulig
innenfor de rammene som kravet til personvern setter. Jeg mener forslaget
ivaretar begge disse hensynene.
Så registrerer
jeg at det er framsatt et løst forslag i løpet av debatten. Jeg
må få tid til å se nærmere på hva som ligger i det forslaget før
regjeringen kan ta stilling til om det er noe vi kan støtte over
bordet.
Til det som handler
om innkvartering for flyktninger fra Ukraina i private hjem: Det
er en problemstilling som vi allerede er i gang med å se på. Det
er viktig at de økonomiske rammene innrettes sånn at vi får flest
mulig plasser til å ta imot ukrainere – det kan være i mottak, i
private hjem og ute i kommunene – samtidig som vi ikke legger det
opp slik at vi hindrer folk fra å komme ut i arbeid eller annet.
Så vi må se nøye på innretningen i en eventuell ordning. Kommunene
må heller ikke bli sittende igjen med store kostnader som følge
av dette.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [10:28:14 ] : Mitt spørsmål knytter seg
nettopp til det løse forslaget som vi fremmer i salen i dag. Bakgrunnen
for at vi gjør det, er nettopp at vi må være forberedt på at det
kommer veldig mange. Det er først og fremst bra – også hvis man
åpner asylmottak og de får muligheten til å bli registrert og kontrollert
der. Men det er også en situasjon hvor det kan bli nødvendig med
avlastning av mottakskapasiteten hvis det kommer veldig mange på
veldig kort tid, og det kan også være ønskelig for noen kanskje
heller å bli boende med sine kjente og kjære.
For å understreke
innrammingen som Høyre mener også må til: Det må selvfølgelig være
begrenset tid, det må være begrenset til rent livsopphold, og det
må selvfølgelig avkortes mot annen inntekt. Jeg støtter også at man
må se på innretningen, slik at det ikke lønner seg å bli stående
utenfor arbeid.
Hvis jeg forsto
statsråden riktig i hennes innlegg, jobber man også med å se på
noe av dette. Er det korrekt forstått? Er det eventuelt også mulig
i dag å gi en nærmere vurdering av hvordan man stiller seg til forslaget
fra Høyre?
Statsråd Emilie Mehl [10:29:14 ] : Jeg har ikke hatt anledning
til å se på forslaget fra Høyre, så jeg kan ikke ta stilling til
det her og nå. Det ble jo tatt opp under debatten, så hva regjeringspartiene
gjør der, vil regjeringen komme tilbake til. Men jeg setter pris
på at Høyre tar opp problemstillingen.
Det er ingen tvil
om at med den enorme migrasjonskrisen vi står overfor i Europa –
vi ser den i nabolandene nå, og vi ser at flyktningene begynner
å komme til Norge – må vi tenke på hvordan vi kan ta i bruk de ressursene vi
har rundt om i Norge, til å huse folk og sikre at vi ikke får en
opphoping utover det vi har kapasitet til å ta imot. Da er både
mottak, direkte bosetting og bruk av private hjem noe som inngår
i vurderingene av hvordan vi skal løse det.
Mari Holm Lønseth (H) [10:30:15 ] : Takk for svaret. Spørsmålet
er også om økonomiske ordninger for mennesker som eventuelt ikke
bor på asylmottak, er noe regjeringen allerede nå ser på.
Statsråd Emilie Mehl [10:30:27 ] : Ja, det er en del av det
store sakskomplekset som vi nå ser på, som knytter seg til migrasjonen
til Norge fra Ukraina. Vi kommer til å iverksette en ordning med
midlertidig kollektiv beskyttelse raskt. Vi ser på innrammingen
av det. Vi oppskalerer mottakskapasiteten, og vi jobber også mot kommunene
med hvordan man kan ta i bruk ressursene der på en best mulig måte
– både de ressursene som ligger i private hjem, i den grad vi kan
legge til rette for det uten at det går på bekostning av andre hensyn,
og hva kommunene ellers må stille opp med av integrering. Det er
klart at en massiv tilstrømming av folk til Norge vil kreve at vi
jobber veldig bredt. Her skal både kommunene, skolen og helsevesenet
inn – i tillegg til alt det som handler om mottak i førstelinjen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel